Den 11. mai 2010 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for miljø og byutvikling Den 11. mai 2010 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen. Til stede under opprop: Barn- og unges repr.: Godkjente forfall til hele møtet: Johan Jacob Horn (H) Dag Skansen (H) Wencke Hystad (H) Bjørn-Frode Schjelderup (H) Ruth Grung (A) Geir Steinar Dale (A) Per E Stiegler (A) Per Sherling (A) Ellinor-Therese Kreybu (FrP) Idar Nummedal (FrP) Øyvind Garvik (FrP) vara Lillian Blom (SV) Trygve Birkeland (KrF) Alf Helge Greaker (V) vara Haakon Lønning Aarø (Sp) Sverre Høynes Fremskrittspartiet: Eiler Macody Lund - reise Venstre: Sara Henriksen - annet arbeid Habilitetsvurdering: Til sak : Bjørn-Frode Schjelderup inhabil i hht forvaltningslovens 6.andre ledd. Vigdis Monsen møtte. Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Rådgiver: Byråd Lisbeth Iversen Byråd Øistein Christoffersen Kommunaldirektør Edel Eikeseth Direktør Petter Wiberg Seksjonsleder Marit Sørstrøm Ruth Grung (A) Marte Holm 1

2 Sekretær: Nina E. Steimler Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Innmeldte deputasjoner til sakene på sakskartet fra kl i Bergen rådhus, Teatersalen: Til sak , Kommunedelplan Puddefjorden-Damsgårssundet: Muntlig innlegg fra Løvstakksiden Vel v/åsta Årøen. Muntlig innlegg fra BKK Varme v/gunnar Hernborg. Til sak , Reguleringsplan Nesttunbrekka 95: Muntlig innlegg fra Opus Bergen v/atle Sylvarnes. Muntlig innlegg fra Hans-Jan Erstad, Nestunbrekka 89. Til sak , Ytrebygda, Kvitura 75: Muntlig innlegg fra Harald Skaalvik. Til sak , Ytrebygda, Geithusvegen 88B: Muntlig innlegg fra Christian A. Strømsnes. Til sak , Laksevåg, Ramsviksveien: Muntlig innlegg fra Janne Gullaksen. Til sak , Åsane Almåsrinden: Muntlig innlegg fra tiltakshaver Beate Almli Hagland Godkjenning av protokoll fra møte og Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Protokoll fra møte ble godkjent. Protokoll fra møte ble godkjent Saker til gjennomsyn. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet : Byrådsak , Høring - endring i forskrift om Husleietvistutvalg for Oslo og Akershus. Byrådsak , RV 580 Flyplassvegen, sambruksfelt. Byrådsak , Strategier for utvikling av transportsystemet i og rundt det sentrale byområdet - innspill til KVU/KS1 Regionpakke i Bergen. 2

3 Svar fra byrådet. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Saken ble tatt til orientering Muntlige spørsmål. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 37. Fra Per Stiegler (A): "Kommunens praksis i ulovlighetssaker I BA 6.mai kan vi lese om en ulovlig byggesak som kommunen i har godkjent. Eier av Skareveien 76 har ulovlig utvidet boligen fra 190 til 412 m2. Kommunen var på tilsyn og ga stoppordre i des., men ulovlighetene får så å si ingen konsekvenser. I følge rapporten ble ikke ansvarsretten trukket tilbake og foretaket fikk kun en advarsel. Utbygger fikk beskjed om å sende ny søknad. Naboene har klaget og saken kommer dermed til politisk behandling. Spørsmål: Har det noe hensikt å følge opp ulovligheter når de ansvarlige for grove ulovligheter slipper unna med en advarsel? Er dette vanlig praksis? Har byråden utformet en klar instruks på hvordan grove ulovligheter skal følges opp? Har byråden en oversikt over hvor mange som får godkjent ulovligheter etter å ha sendt søknad i etterkant?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse. 38. Fra Lillian Blom (SV): "Bystyret har vedtatt enstemmig å ta inn plan for barnetråkk i sak100/10 Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Vil Byrådet sikre at dette blir et eget kapittel i kommende Arealplan?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse. 39. Fra Trygve Birkeland (KrF): "Trafikksikring v Langaneset og boligfeltet Ådlandsstraumen. (Ytrebygda bydel.) Der Hjellestadvegen passerer boligområdene v Langeneset og Ådlandsstraumen vil man med selvsyn kunne se at det å krysse vegen er litt av en utfordring, selv for voksne. Her er uoversiktlige svinger, bakketopp, innsnevringer, busstopp i vegbanen, inngjerdet fortau og ingen fotgjengeroverganger. Dette fører til at barn som i dag har skoleskyss, ikke kan bruke denne da det blir for risikofylt å krysse denne farlige og svært trafikkbelastede riksvegen. 3

4 Fartsreduserende tiltak og opphøyde gangfelt er etterlengtede løsninger for lokalbefolkningen, frem mot endelig trafikksikring som ennå kan ligge år frem i tid. Spørsmål: Hva kan byrådet gjøre for å sikre gode krysningspunkter for fotgjengere i dette området?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 40. Fra Haakon L. Aarø (Sp): "Vegvedlikehald 2010 Vinteren som ligg bak oss var uvanleg kald og snørik. Dette resulterte i at kommunen måtte bruka monaleg mykje meir pengar på vintervedlikehald enn det som låg i budsjettet. Senterpartiet er ottesame for at dei høge utgiftene i vintermånadane vil gå ut over sommarvedlikehaldet på dei kommuneale vegane. Svaret som byrådet gav til interpellant Torstein Dale underbyggjer dette. Senterpartiet synest at å utsetta naudsynt sommarvedlikehald er ein dårleg strategi som berre genererer endå høgare vedlikehaldsutgifter når arbeidet ein gong må gjerast. Byråden har tidlegare lova å legga fram ei sak som summerer opp kommunen sine aktivitetar i samband med vintervedlikehald, og som gjev oversikt over den økonomiske situasjonen for kommunalt vegvedlikehald. Saka skulle koma i løpet av våren Spørsmål: Kva tid kjem saka som byråden lova, kor mange pengar er det att til sommarvedlikehald i 2010 (samanlikna med i fjor), og korleis prioriterer kommunen dei pengane som er att på vedlikehaldsbudsjettet?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 41. Fra Per Stiegler (A): "Bergen Brannvesen og sivilforsvaret. Vi er blitt kjent med at Sivilforsvaret betaler Bg. Brannvesen ca 1 1/2 millioner for å vedlikeholde materiellmassen. Er regnskapet til Brannvesenet offentlig, slik at Sivilforsvaret kan etterprøve om beløpet går til det de skal?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse. 42. Fra Lillian Blom (SV): "Trolleybussen fikk nylig Naturvernforbundets miljøpris. Vi Byrådet legge frem planer for videreføring av Trolleybusslinjen fra Paradis til Oasen med sikte på oversending til Hordaland Fylkeskommune?" 4

5 Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse. 43. Fra Geir Steinar Dale (A): "Vil regjeringens fjerning av bossavgiften bidra til at byrådet vil satse på fjernvarme i Bergen igjen? Ap registrerte under deputasjonene fra BKK Varme sist torsdag at byrådet ikke lenger hadde ambisjoner om utbygging av fjernvarme langs Damsgård. Dette til tross for at byråden selv har kalt prosjektet i området for Ny energi rundt Damsgårdssundet. Vil regjeringens fjerning av bossavgiften få byrådet til å innta en mer positiv holdning til videre fremtidsrettet satsing på miljøvennlig fjernvarme infrastruktur langs Damsgård?" Representanten Geir Steinar Dale ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse. 44. Fra Ruth Grung (A): "Forsinkelsen av KPA og konsekvenser for å få pilotprosjektet for nullutslippboliger til Bergen. Hva skjer med Bergen sin mulighet for å få lokalisert pilotprosjektet nå når byråden er forsinket med KPA? Bystyret fattet et positivt vedtak i jan i år med en føring om at konsekvensutredningen skulle vurderes i forbindelse med rullering av KPA. Konsekvensutredningen er gjennomført. Har byråden et forslag på alternativ fremgangsmåte slik Bergen kan få pilotprosjektet?" Representanten Ruth Grung ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for skriftlig besvarelse Skriftlige spørsmål. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 33. Fra Ruth Grung (A): "Forsinkelse av kommunens rullering av Kommuneplanens arealdel I sist komitémøte så stilte undertegnede muntlig spørsmål om hvorfor kommuneplanens arealdel var forsinket, I saksutredningen til bystyresak 248/09 står det at "Byrådet har som målsetting å sende nytt planforslag på høring første kvartal 2010, og at forslag til ny arealdel kan legges fram for bystyret i løpet av Byråden svarte at saken var forsinket fordi de avventet svar på Miljøverndepartementet behandling av innsigelsesaker til KPA vedtatt i Jeg har lest igjennom saken på nytt og kan ikke se at byrådet har lagt inn dette som en forutsetning for rullering av planen. I saksutredningen fra byrådet er temaet beskrevet tre steder: "Forsvarsbygg arbeider med en ROS-analyse for Haakonsvern, som vil være ferdig høsten I planprogrammet pekes det på behov for å avklare hensynssoner rundt 5

6 Flesland,Haakonsvern og Knappen, i tråd med ny planlov. Forsvarets innsigelser til gjeldende arealdel er sendt til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Byrådet mener det er nødvendig å utarbeide nye hensynssoner i samarbeid med Forsvarsbygg, basert på blant annet sårbarhetsanalysen for Haakonsvern." "Byrådet vil være en aktiv pådriver for å legge til rette for nok næringsarealer, også i samarbeid med nabokommunene. Ved denne rulleringen vil behovet for næringsarealer og viktige prinsipper for lokalisering av næringsarealer stå sentralt, herunder også mulighet for fortetting av eksisterende næringsområder. Det er viktig at byen har nok tilgang til ulike typer næringsarealer som grunnlag for vekst og verdiskapning i regionen. Det er startet opp reguleringsplan for Kokstad vest (IKL 11), men for Liland (IKL 10) må kommunen avvente Miljøverndepartementets avgjørelse av innsigelsene til gjeldende arealdel." "Konklusjoner fra Miljøverndepartementets (MD) behandling av innsigelsene vil bli innarbeidet i arealdelen så snart de foreligger." Spørsmål: 1. Hvorfor har ikke byrådet informert bystyret at rullering av gjeldende plan var vhengig av å få avklart innsigelsene og samtidig ment at planforslaget skulle sendes på høring 1.kvartal 2010? 2. Dersom byrådet var avhengig av å få innsigelsene avklart, hvorfor har de ikke for lenge siden tatt kontakt med bystyrerepresentanter fra regjeringspartiene og bedt om bistand?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Det er alminnelig kjent at det er en forutsetning for en juridisk bindende plan, at alle innsigelser er sluttbehandlet i Miljøverndepartementet. Bystyret godkjente den 7. desember 2009 planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Som det framgår av byrådets saksutredning i byrådssak 348/09, er det en målsetting å sende nytt planforslag på høring første kvartal 2010, og legge fram ny arealdel for bystyret i løpet av Byrådets målsetting om å legge nytt planforslag fram for bystyret i løpet av 2010, er ikke endret. Byrådet legger til grunn at forslag til ny arealdel kan sendes på høring etter sommerferien eller tidlig høst. Byrådet ser at denne framdriftsplanen kan bli hardt presset dersom departementets avgjørelse ikke foreligger med det aller første. Miljøverndepartementet hadde befaring og møte med Bergen kommune og alle innsigelsesinstansene den 22. september På møtet orienterte byråden om rullering av arealdelen og framdriftsplanen i byrådssak 348/09. På møtet kom det ikke fram opplysninger som kunne tilsi at departementets avgjørelse ville komme så seint at framdriftsplanen ikke kunne følges. Av brev datert 2. februar 2010 fra byrådsleder og byråd for byutvikling, klima og miljø, framgår følgende: Vi viser til befaring og møte den 22. september 2009 vedrørende innsigelser som er fremmet til Kommuneplanens arealdel ( ) for Bergen kommune som ble vedtatt i Bergen bystyre i juni Bergen bystyre har i desember 2009 vedtatt planprogram for neste rullering av 6

7 kommuneplanens arealdel, i tillegg til at forberedende arbeider med kommunedelplan for området mellom Birkeland og Aadland har startet opp. Bergen kommune arbeider også med reguleringsplan for bybanen gjennom dette området og videre fram til flyplassen. Områdene B31 Blomsterdalen og IKL10 Liland ligger innenfor planområdet til kommunedelplanen, og begge områdene ligger nær den planlagte traseen for bybanen. Områdene B 31 og IKL 10 er strategisk viktige områder for Bergens byutvikling, og Bergen kommune ville sette stor pris på om departementets beslutning i innsigelsessaken knyttet til forrige arealplan avklares så snart som mulig. Byrådsleder og byrådets nestleder deltar gjerne på møte i departementet om saken. Bystyret behandlet den 25. januar 2010 sak om etablering av pilotprosjekt for nullutslippsboliger på gnr 112, bnr 1 i Ytrebygda. Dette området ligger nær inntil de områdene som er omfattet av innsigelse til arealdelen, og utfallet i innsigelsessakene vil også få betydning for hvordan pilotprosjektet skal håndteres i kommuneplanen. Utfallet i innsigelsessakene vil kunne få store konsekvenser for framtidig byutvikling i denne delen av byen. Byrådet ser det som helt uaktuelt å legge fram en ny arealdel før disse strategisk viktige spørsmålene er avklart. Å videreføre mange uavklarte arealspørsmål inn i en ny planprosess, vil skape en svært uoversiktlig situasjon. 34. Fra Ruth Grung (A): "Vedrørende finansiering av bybanefesten Til tross for at Hordaland fylkeskommune har overtatt ansvaret for Bergensprogrammet, planlegger Bergen kommune ifølge Bergens Tidende en storstilt bybanefest den 22. juni i forbindelse med åpningen av banen. Festen er anslått til å koste cirka to millioner kroner. Vi reagerer på at kommunen ønsker å bruke så mye penger på en fest. Festen finansieres av bompengeinnkreving, på bekostning av gode varige tiltak som for eksempel et forbedret kollektivtrafikktilbud eller nye sykkelstier. Bergen kommune har de siste årene bygget opp en stor informasjonsavdeling som burde være i stand til å tilrettelegge for et slikt flott arrangement for byen og regionen. Dersom anslagene om to millioner kroner stemmer, må bergensbilistene passere bompengeringen inntil ganger før festregningen er betalt (basert på maks rabatt ved passering). Bergens Tidende avslører også nok et eksempel på anbudsrot i kommunen ved å gi oppdraget til Unison AS uten en tilstrekkelig anbudsrunde. Spørsmål til byråden: 1. Synes byråden at det er riktig at Bergen kommune finansierer en fest for et prosjekt som Hordaland fylkeskommune har ansvar for? 2. Hvor mye penger vil den planlagte bybanefesten koste? 3. Synes byråden at det er riktig å bruke så mye penger på markering av bybaneåpningen? 4. Hva blir gjort for at kommunen i fremtiden skal få bedre rutiner for å følge forskriftene om offentlige anskaffelser?" 7

8 Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Det er alminnelig praksis at det avsettes penger til åpningsmarkering av større bygg eller anlegg. I dette tilfelle markeres fullføring av 1. byggetrinn av Bybanen som Bergen kommune har vær byggherre for. Det er første bybaneprosjekt her i landet som med dette skal åpnes. I tillegg er dette det største enkeltprosjekt Bergen kommune noen gang har hatt ansvar for å bygge. Utbyggingen er gjennomført iht. fastsatt fremdrift og kostnad, og i den forbindelse er det naturlig å markere åpningen for byens innbyggere samt inviterte gjester - inkludert kongehuset. Det legges opp til et meget nøkternt arrangement hvor den estimerte kostnad er på ca 2,2 mill kr. Sett i forhold til prosjektets totale kostnadsramme, vurderer byråden det som akseptabelt. Når det gjelder innkjøpsprosessen for gjennomføring av åpningsarrangement ønsker byråden å presisere at det er gjennomført tilbudskonkurranse. Det er ikke slik at leverandøren er valgt uten konkurranse. Det er mottatt klage, og Bergen kommune har så langt grunngitt sitt synspunkt på valgt fremgangsmåte og kommentert klagers merknader. Dersom saken skulle avdekke at kommunen bør gjennomgå sine anskaffelsesrutiner, legger byråden til grunn at det blir fulgt opp på adekvat måte. 35. Fra Geir Steinar Dale (A): "Ang. husleieøkning i kommunale boliger Det har den siste tiden kommet frem, blant annet i media, kraftige reaksjoner på Bergen kommune sin økning av husleien i kommunale boliger. Argumentasjonen er at de kommunale leilighetene skal ha en leiesats som tilsvarer gjengs leie, som er vedtatt i bystyret. For noen, i følge media, har denne leieøkningen tilsvart opp i mot 50 % av tidligere leiesats. Denne husleieendringen har ikke vært til behandling eller til orientering i komiteen. Undertegnede tok opp dette temaet ved byrådens gjennomgangen av årsmeldingen og ble lovet utfyllende svar. Spørsmål: 1. Kan byråden gi en gjennomgang av fakta og prosess i forbindelse med BBBs husleieøkning, med særlig fokus på følgende: Hvor mange husstander (i prosent av BBBs boligmasse) har fått husleieøkning så langt i år? Hvilke målsetning ligger bak økningen i leien, sett i lys av at gjengs leie lenge har vært det styrende prinsippet bak leiesatsene i BBB? Dreier dette seg om en vridning i retning markedsleie? Hvilke kriterier baserer BBB seg på når de fastsetter leiesatser? Når det rapporteres at enkelte leietakere har fått en leieøkning opp i mot 50 %, er dette et resultat av at boligene tidligere ikke har hatt gjengs leie? 8

9 2. Har byråden og BBB en plan for håndtering av tilfeller hvor leieboliger ikke har økonomi til å håndtere husleieøkningen? Er det så langt mottatt denne typen henvendelser? 3. Kan byråden si noe om leiesatsnivået for BBB-boliger fordelt på bydel og type bolig? 4. Opererte BBB med et tak for hvor mye leiesatsen kunne økes med for å unngå urimelige utslag?" Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. Svar: Det vises til spørsmål fra representanten Geir Steinar Dale (A) vedrørende husleieøkning i kommunale boliger er oversendt for besvarelse. Bystyret vedtok i sak 40/00 at leie for kommunale boliger skal fastsettes i samsvar med prinsippet om gjengs leie i husleieloven. I hovedsak medfører husleielovens prinsipp om regulering i forhold til gjengs leie at husleien som fastsettes vil følge markedsutviklingen, men i perioder med prisstigning vil gjengs leie ligge noe lavere enn den ordinære markedsleien. Gjengs leie ble innført samtidig med at den kommunale bostøtteordningen ble utvidet til å gjelde samtlige kommunale boliger. Dette sikrer at den enkelte betaler en egenandel av husleien som fastsettes i forhold til inntekt. Egenandelen for husleie i de kommunale boliger varierer fra kr. 0,- og opp til full leiebetaling. Målet med leiesystemet er at alle skal betale en egenandel/husleie som står i forhold til inntekt. Ordningen sikrer samtidig at personer som ikke er i målgruppen for kommunal bolig ikke vil ha en økonomisk motivasjon for å holde på boligen. Ordningen bidrar altså til å sikre en gjennomføring av politiske prioriteringer mht. hvem som skal ha tilbud om kommunal bolig. Korrekt leienivå sikrer også at Husbankens bostøtteordning (statlig bostøtte) i størst mulig grad får virkning. For 2009 sikret ordningen med gjengs leie og kommunal bostøtte et statlig tilskudd til Bergen kommunes leietakere på ca. kr. 55 mill. gjennom Husbankens bostøtte. Ordningen med gjengs leie medfører at alle leieforhold som har løpt i 3 år får en tilpassing i forhold til utviklingen i leiemarkedet. I perioder hvor husleienivået stiger vil dette medføre en økning som ligger noe under utviklingen i markedet. Om markedsleien synker vil det etter hvert medføre en tilsvarende reduksjon. BBB leier ut ca boliger. Hvert år skifter ca leietaker og nye leieforhold får fastsatt gjengs leie ved oppstart av leieforholdet. Leieforhold som har løpt i 3 år eller mer skal reguleres i forhold til gjengs leie. Antallet leieforhold som reguleres i løpet av et år vil ligge mellom ca I 2010 er det så langt sendt ut varsel om tilpassing til gjengs leie til 359 leietakere. Fastsettelse av gjengs leie for BBBs boliger skjer ved innhenting av takster fra uavhengige offentlige godkjente takstmenn. Det er samme metode som har vært benyttet siden ordningen ble innført i Et mindre antall saker har vært prøvd for rettslig takstnemnd og ut i fra erfaringene er det grunn til å tro at leienivået i dag er i samsvar med bystyrets vedtak om gjengs leie. De mest omfattende oppjusteringer av husleier etter bystyrets vedtak i sak 40/00 skjedde i perioden frem til Etter dette har de fleste leiene hatt et nivå opp i mot gjengs leie. 9

10 Leieforhold som har en leie i samsvar med nivået for gjengs leie, vil i henhold til husleielovens bestemmelser årlig bli regulert i forhold til endringen i konsumprisindeks. Ettersom BBBs justering til gjengs leie alltid er basert på innhentede takster, kan det i område med få kommunale boliger være enkelte boliger som ikke faller innenfor de gjennomførte takster på tidspunktet det kan reguleres til gjengs leie. At leien da ikke blir regulert til riktig nivå på aktuelt tidspunkt, kan medføre at neste justering blir mer omfattende. Dette er ikke ønskelig, men det vil uansett være leietaker som har den økonomiske gevinsten i slike tilfeller. Leietakere som mottar bostøtte vil ikke få endret sin egenbetaling når husleien stiger. For disse vil kommunal og statlig bostøtte dekke hele økningen. Det vil altså kun være de leietakerne som ikke kvalifiserer til bostøtte som selv må betale en høyere leie. Av BBBs leietakere mottar ca leietakere bostøtte og vil således ikke få en økonomisk merbelastning som følge av at gjengs leie stiger. Det er den kommunale bostøtteordningen som sikrer at alle skal ha råd til å bo i de kommunale boligene. BBB oppfordrer alle leietakere til å få vurdert sin rett til bostøtte. Bostøtten sikrer at egenandelen blir fastsatt i samsvar med den enkeltes betalingsevne. BBB mottar løpende et mindre antall henvendelser hvor leietaker ønsker å få vurdert om leien er riktig fastsatt. Det har ikke vært noen økning i slike henvendelser i Samtlige slike henvendelsene er besvart og det foreligger ingen klagesaker hvor leietaker har bedt om at det blir oppnevnt takstnemnd for å få vurdert gjengs leie. Det ordinære leienivået vil variere fra bydel til bydel og i forhold til den aktuelle boligs størrelse og standard. Gjennom prinsippet med gjengs leie sikres det at Bergen kommunes boliger har en leie som på samme måte varierer ut i fra de forskjeller som foreligger for andre utleieboliger. Erfaringsmessig er det størst utfordring å følge prisutviklingen i sentrumsnære områder, da det er i disse områdene prisveksten ofte er størst. Når justering til gjengs leie kun kan gjennomføres hvert tredje år, vil leiene for den enkelte kommunale bolig noen ganger bli liggende noe etter den generelle prisutvikling. Bystyret har vedtatt at justering skal skje i forhold til lovfestede regler for leieregulering. Dersom en husleie har vært langt under riktig nivå over tid vil dette medføre at endringen kan bli omfattende. Det vil likevel være riktig å gjennomføre endringen for å sikre et likhetsprinsipp i forhold til øvrige leietakere, og for å hindre at lav leie gir motivasjon til å holde på en kommunal bolig. Bostøttesystemet vil uansett sikre at leietakere som ut i fra en vurdering av økonomiske forutsetninger har behov for bistand til å dekke husleie / husleieøkning, vil få den hjelp de har krav på. 36. Fra Per Sherling (A): "Angående praksis for tildeling av startlån En sosial boligpolitikk er en viktig del av dagens velferdsstat og skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Husbanken har med sine låne- og støtteordninger, vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen, og startlån er et viktig redskap for at flere unge førstegangsetablerere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Regjeringen har oppfordret kommuner til å føre en mindre restriktiv praksis ved tildeling av startlån, og oppfordrer til å gi startlån til flere. 10

11 Et viktig element i Startlånsordningen er at det er kommunene selv som bestemmer hvordan ordningen praktiseres lokalt. De lokale variasjonene er store, både med tanke på omfang og regelverk. Til tross for dette er det ikke lett å for vanlige nettbrukere å finne frem til de retningslinjer som er spesifikke for Bergen kommune ved tildeling av startlån. I Bergen er vi kontaktet av en søker til startlån som har fått avslag på sin søknad på bakgrunn av at hun er student. I retningslinjene som er beskrevet i notat med saksnummer er ikke studenter nevnt med et ord, og det er dermed vanskelig å se at det å være student i seg selv skal være grunn til avslag. Spørsmål til byråden: Hvorfor er ikke Bergen kommunes spesifikke retningslinjer for tildeling av startlån tydeligere for brukerne via kommunens nettsider? 1. Hvorfor får studenter avslag på startlån av Bergen kommune når det ikke er en faktor som er nevnt i retningslinjene? 2. Vil byrådet vurdere en mindre restriktiv praksis ved tildeling av lån slik at flere unge førstegangsetablerere skal kunne skaffe seg en rimelig bolig?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Startlånet, målgrupper og rammebetingelser Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at husstander med boligetetableringsproblemer skal kunne etablere seg i nøkterne og gode boliger. Ordningen er primært for første gangs boligetablering, men etter endringer i Husbankens regelverk benyttes nå også ordningen i økende grad til reetablering ved familieoppløsninger og refinansiering i tunge gjeldssituasjoner for å hindre tvangssalg. I Bergen benyttes ordningen både som fullfinansiering og samfinansiering sammen med eksterne banker. I tillegg kan det gis tilskudd til husstander med særlige behov og varig svak økonomi. Føringene for tildeling av startlån er regulert gjennom Husbankens regelverk, forvaltningsloven, kommunenes egne tildelingskriterier og Finansavtaleloven. Som det framgår av retningslinjene er målgruppe nær sagt alle husstander som har "etableringsproblemer". Det fremgår ikke at studenter som gruppe ikke er i målgruppen for startlånet. Studenter er i prinsippet en gruppe som ytes tjenester fra Studentsamskipnaden. På boligsiden vet en selvfølgelig at dekningsgraden for studentboliger er lav og at studenter i stor grad ønsker å bosette seg i de delene av byen som ikke har studentboliger. Dvs at denne gruppen lar seg betjene av det private utleieboligmarkedet. Studenter er også en gruppe som bare i svært liten grad er i en livsfase hvor varig boligetablering er relevant. Den samme innretningen har Husbankens bostøtte: Studenter (personer som har rett til å søke studielån i Lånekassen) har ikke rettigheter til bostøtte, verken som leietaker eller eier av egen bolig. I en del år har boligprisutviklingen vært slik at det i mange tilfelle har vært økonomisk fordelaktig å eie bolig for så å selge med fortjeneste etter endt studietid og mange studenter med økonomi til det, eller økonomisk assistanse fra familie, har profittert på dette. Å benytte Startlånsordningen for å redusere studentenes kostnader gjennom de, 11

12 tross alt midlertidige studieårene, virker noe på siden av hva ordningen er ment for og vil i tillegg slå skjevt ut da kun studenter med ekstra økonomiske ressurser vil kunne benytte ordningen slik. Når Boligetaten behandler lånesøknader er det husstandens langsiktige situasjon som vurderes. Det må kunne dokumenteres en varig betjeningsevne som er god nok til å betjene de utgiftene et boligkjøp vil påføre husstanden, i tillegge til allerede eksisterende forpliktelser og standardiserte livsoppholdssatser. (Det kan legges til at Bergen kommunes livsoppholdssatser er betydelig lavere enn hva andre finansinstitusjoner benytter seg av nettopp for å åpne for flere kjøp gjennom ordningen.) Studielån og stipend er inntekter av absolutt midlertidig karakter, er ikke store nok og heller ikke varige nok til å danne grunnlag for låneopptak. Det må her også vises til Finansavtaleloven, særlig kap 3 og 4 som legger klare føringer på grundigheten i vurderingen av søknadene, informasjonsplikten og frarådningsplikten som også påhviler kommunen som långiver. Dette er primært for å hindre at husstander kommer i en økonomisk situasjon som ikke kan håndteres over tid og ikke et system for å minimere tap hos långiver. I forhold til evt. tilskuddsutmåling er det også slik at husstandens lave inntektsgrunnlag som studenter oftest er av midlertidig karakter, slik at husstanden ikke kan kategoriseres som varig vanskeligstilt. Det må presiseres at i vår praksis er studentstatus i seg selv ikke diskvalifiserende ift startlånsopptak. I saker der en husstand består av 2 personer vil vi kunne vurdere å utmåle lån dersom den ene er i arbeid og den andre er student. I tillegg gjøres unntak der det er en viktig boligsosial begrunnelse, eksempelvis husstander med barn, eller sykdom/funksjonshemming. I disse tilfellene vil husstanden også som regel ha statlig bostøtterettigheter. I tråd med ovenstående mener Byrådet at startlånet ikke skal benyttes som generelt virkemiddel for studenters boligbehov. En "mindre restriktiv praksis" på generelt grunnlag vil innebære at det gis lån til husstander med for svak økonomi. Dette er, av hensyn til låntakerne, ikke ønskelig. 37. Fra Per Stiegler (A): "Angående strakstiltak for syklister i Bergen sentrum Vi viser til Byrådssak 103/10 der byrådet varsler en egen sak om strakstiltak for syklister i Bergen sentrum: «Når det gjelder tiltak som kan realiseres i 2010, vil byrådet så snart som praktisk mulig legge fram en egen sak om strakstiltak i sentrum.» Arbeiderpartiet i Bergen er notorisk utålmodig på vegne av byens syklister. Det er ikke lett å sykle trygt og lovlig gjennom sentrum i dag, og mange potensielle syklister velger nok mer forurensende transportmidler enn sykkel på grunn av denne utryggheten. Vi ønsker derfor en pakke med nødvendige strakstiltak velkommen så raskt som mulig. Spørsmål: Når vil den varslede planen om strakstiltak i sentrum legges frem? 1. Hvor lang tid regner byråden at reguleringsarbeidet for planen vil ta? 12

13 2. Når regner byråden med at tiltakene vil være ferdig gjennomført? 3. Viser til Bystyrevedtak Sykkelstrategien pkt 5. "Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt." Når regner byråden med å legge frem en sak om et helhetlig sykkelnett for sentrum?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Svar: Sykkelgruppen i Bergensprogrammet har i vår vært engasjert i arbeidet med sykkeltiltak i sentrum. Det meldes at enkelte strakstiltak for sykkel skal fremgå av handlingsplanen som legges frem til sommeren. For sentrum sin del vil det likevel være behov for en ytterligere gjennomgang utover høsten for å få frem et sykkelnett i sentrum. Strakstiltak er per definisjon tiltak som ikke krever regulering, og som kan gjennomføres raskt. I sentrum vil nærmest alle tiltak være basert på omdisponering av eksisterende veggrunn, slik at det vil være begrenset behov for reguleringsplaner her. Tiltak, både i sentrum og for øvrig, gjennomføres så snart det foreligger enighet om tiltakene, og tilstrekkelig prosjekteringsgrunnlag, samt at det er økonomisk dekning for gjennomføringen Laksevåg, gnr 137, bnr. 5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer Forslag til reguleringsplan, 2. gangs behandling. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert , med følgende endringer/presiseringer: A. Bygg A (det nordligste bygget) tas inn igjen i planen. Bygg A gis maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel kote 32. Maks gesimshøyde lav del er kote 25,5. B. Bygg B: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 32. Maks gesimshøyde for lav bygningsdel er kote 29. C. Bygg C: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 35. Maks gesimshøyde for lav del er kote 29 som før. D. Antall boenheter skal ikke overstige 119. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være

14 F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. G. B1 gis maksimalt BYA på 76%, B2 gis en maksimal BYA på 82 %, B3 gis en maksimal BYA på 73 %, H. Øvrige punkter i reguleringsbestemmelsene justeres ved at byggeområde B1 tas inn igjen. (gjelder punktene 2.1, 2.2, 2.3, 5.4, og hele pkt 6.) 2.0 Før planforslaget behandles i bystyret, skal spørsmålet om innsigelse fra fylkesmannen være avklart." Merknader med flertall Johan J. Horn fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "BEBY ser at Fylkesmannen har gitt innsigelse på reguleringsplanen som var til høring. BEBY har oppfattet at planen da inneholdt 157 boenheter og 100 båtplasser. Etter høringsforslaget har prosjektet blir redusert slik: - Antall enheter redusert fra 157 enheter til Ytterste bygg A er redusert i høyde. - Bygg C, fjernet en fløy og redusert grunnflate. - Innerste bygg E er redusert i høyde. - Antall båtplasser er redusert til 55 båter, og flyttet lenger inn i bukten. - Den ytre bølgebryteren er redusert betydelig i omfang. - Forbedret promenaden for offentligheten langs sjøkanten. - Regulert inn friluftsområde inne i bukta, med sone for bevaring av kulturhistoriske verdier. - Badestranden innerst i viken er sikret for allmennheten. - Hele bygningsrekken er trukket noe tilbake fra sjøen. - Bearbeidet utsikts/fiskeplass for allmennheten på Lakseneset. - Uteområdene er bearbeidet i kvalitet og størrelse. Bystyret er positiv til å revitalisere dette området og endre det fra et sperret nærings/tankanlegg til et oppryddet boligområde med god tilgang for allmennheten. Komiteen ser at det vil koste betydelige ressurser for å kunne få til denne revitaliseringen. Komiteen har derfor lagt vekt på at utbygger skal ha mulighet til å realisere prosjektet og derfor akseptert større byggehøyder og en noe høyere utnyttelse, også på bakgrunn av at byggene sett fra sjøen bør kunne gli godt inn i landskapet mot den høye fjellsiden bak byggene." Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen er positiv til prosjektet. Bergen har en målsetting om å bygge 1500 nye boenheter per år, det er økt etterspørsel etter leiligheter og spesielt langs sjøfronten. Prosjektet vil også bidra til å fjerne miljøgifter og gjøre området tilgjengelig for allmennheten." 14

15 Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen ber byrådet ta initiativ overfor fylkeskommunen med ønske om at kollektivtilbudet blir tilpasset det nye boområdet." Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Det offentlige arealet langs sjøfronten skal utformes slik at det tydelig fremgår at dette er et område tilgjengelig for alle og at det bør monteres badestiger." Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen ber om at det tydelig fremgår av bestemmelsene at båtplassene kun skal være for de som bor i Breivik Brygge og at det ikke er anledning til å leie eller selge til andre." Merknader med mindretall Haakon L. Aarø fremsatte p åvegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Senterpartiet og SV meiner at utbygginga ikkje er i trå med miljømåla som er nedfelt i klimaplan for Hordaland, som vart samrøystes vedteken i Bergen bystyre i april Den lange avstanden til skule, barnehage og sørvistilbod aukar transportarbeidet, og nører soleis opp under ei miljøfientleg arealutvikling." Haakon L. Aarø fremsatte p åvegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Senterpartiet og SV er kritiske til ei så massiv utbygging i strandsona, både med tanke på grannelaget og på grunn av fjernverknadane av utbygginga." Alf Helge Greaker fremsatt på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Det må etableres en permanent bussholdeplass etter utbedring av veg, og i dialog med SKYSS få hyppige avganger." Komiteens behandling : Bjørn-Frode Schjelderup (H) har bedt om å få vurdert sin habilitet i saken. Bakgrunnen for forespørselen er at han er ansatt som utbyggingssjef i Vestbo. Planforslaget fremmes på oppdrag fra Vestbo og Emblem Eiendom. Schjelderup har ikke vært involvert i plansaken, men vil ved en eventuell ubygging bli engasjert. Han mener selv at han bør kjennes inhabil i saken. Komiteen fant han inhabil til å delta behandlingen av saken. Vigdis Monsen (H) møtte. Johan J. Horn (H), Per Stiegler (A), Lillian Blom (SV), Alf Helge Greaker (V), Haakon L. Aarø (Sp) og Vigdis Monsen (H). 15

16 Johan J. Horn (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende fellesforslag: "KMBY innstiller til bystyret å fatte 1. I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert , med følgende endringer/presiseringer: A. Bygg A (det nordligste bygget) tas inn igjen i planen. Bygg A gis maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel kote 32. Maks gesimshøyde lav del er kote 25,5. B. Bygg B: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 32. Maks gesimshøyde for lav bygningsdel er kote 29. C. Bygg C: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 35. Maks gesimshøyde for lav del er kote 29 som før. D. Antall boenheter skal ikke overstige 119. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være 55. F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. G. B1 gis maksimalt BYA på 76%, B2 gis en maksimal BYA på 82 %, B3 gis en maksimal BYA på 73 %, I. Øvrige punkter i reguleringsbestemmelsene justeres ved at byggeområde B1 tas inn igjen. (gjelder punktene 2.1, 2.2, 2.3, 5.4, og hele pkt 6.) 2.0 Før planforslaget behandles i bystyret, skal spørsmålet om innsigelse fra fylkesmannen være avklart." Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende alternative forslag: "I medhald av plan- og byggningslova 27-2 jfr same lov 34-2, avviser ein det private forslaget til reguleringsplan: Laksevåg, gnr 137, bnr 5, 19, 28 Breivik brygge, plannr " Votering: Haakon L. Aarøs alternative forslag fikk 2 stemmer (SV+Sp). 16

17 Innstillingen fikk 1 stemme (V). Fellesforslaget fra H, FrP og KrF fremsatt av Johan J. Horn (H) ble tiltrådt med 12 stemmer (H+A+FrP+KrF). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Saken utsettes for felles befaring. Komiteens behandling : Bjørn-Frode Schjelderup (H) har bedt om å få vurdert sin habilitet i saken. Bakgrunnen for forespørselen er at han er ansatt som utbyggingssjef i Vestbo. Planforslaget fremmes på oppdrag fra Vestbo og Emblem Eiendom. Schjelderup har ikke vært involvert i plansaken, men vil ved en eventuell ubygging bli engasjert. Han mener selv at han bør kjennes inhabil i saken. Komiteen fant han inhabil til å delta behandlingen av saken. Lise W. Strømmen (H) møtte. Dag Skansen (H), Per Stiegler (A), Tor Woldseth (FrP), Trygve Birkeland (KrF) og Haakon L. Aarø (Sp). Dag Skansen (H) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes for felles befaring." Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte 1 I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2, avvises privat forslag til reguleringsplan: Laksevåg, gnr. 137, bnr. 5, 19, 28, Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert Planforslaget godkjennes under forutsetning av at plankartet endres på følgende punkt: A. Det nordligste bygget, bygg A tas ut av planen og området reguleres til felles uteoppholdsareal. B. Bygg B, høy del reduseres med en etasje, til maks gesimshøyde på 29, lav del reduseres med 2 etasjer til maks gesimshøyde på 23. C. Høyeste del av bygg C reduseres med en etasje til maks gesimshøyde på 32. D. Antall boenheter skal ikke overstige 80. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være 55. F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. 17

18 3.0 Før planforslaget behandles i bystyret, skal spørsmålet om innsigelse fra fylkesmannen være avklart Bergenhus og Årstad bydeler. Kommunedelplan Puddefjorden - Damsgårdssundet. Plannummer gangs behandling. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven av 1985, 20-5, vedtas følgende forslag til kommunedelplan: 1. Kommunedelplan Puddefjorden. Plannummer , vist på plankart sist datert Tilhørende reguleringsbestemmelser datert Merknad med flertall Ellinor-Therese Kreybu fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H og KrF "Bystyret mener det bør tas høyde for fremtidige løsninger for å legge trafikkavviklingen under bakken, og tenker da spesielt på lang tunnel under Danmarksplass og en eventuell tilkobling til Arnatunnel. Bystyret ønsker at kommunedelplanen skal revideres/eller åpne for å legge trafikken under bakken." Merknad med mindretall Alf Helge Greaker fremsatt på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sp: "Tilkoblingsplikt for fjernvarme skal være hovedregel, men at det må kunne gis dispensasjon fra dette hvis bygg er tiltenkt å være energinøytralt, passivhus eller andre bygg som ikke krever oppvarming." Komiteens behandling: Barn- og unges repr. Sverre Høynes, Bjørn-Frode Schjelderup (H), Ruth Grung (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Alf Helge Greaker (V), Haakon L. Aarø (Sp), Johan J. Horn (H), Geir Steinar Dale (A) og Dag Skansen (H). Ruth Grung (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Saken returneres byrådet for videre bearbeiding. Komiteen ber om at følgende tema innarbeides i kommunedelplanen. 1. Det fremlegges en oppdatert trafikkanalyse og konsekvensene av den innarbeides i planen. 18

19 2. Viser til bystyrevedtak om helhetlig sykkelnett: "Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden " Komiteen ber om at et overordnet sykkelnett innarbeides i planen. 3. Komiteen ber om at det utarbeides en helhetlig strategi for å fjerne parkering fra gategrunn og at mulige beboerparkeringsanlegg drøftes. 4. Komiteen ber om at det innarbeides tilstrekkelig med tomter til barnehage og at barn og unges muligheter for lek og fysisk utfoldelse beskrives som et eget tema, samt trygge skoleveier. 5. Komiteen ber om at strategi for fjernvarme og bossug blir drøftet og innarbeidet samt plassering av returpunkt." Alf Helge Greaker (V) fremsatte følgende endringsforslag: "Nytt forslag til 7.3 Boligsammensetning, to strekpunkter : - Minimum 30% av nye boliger skal være på min 40m2 BRA. - Minimum 30% av nye boliger skal være på min 70 m2 BRA" Lillian Blom (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Planen sendes tilbake med krav om følgende forbedringer: 1. Oppdatert uavhengig analyse av luftkvaliteten i området etter de nye erfaringene fra sist vinter. 2. Nytt forslag til støytiltak etter mål fra bybanens tiltak i Inndalsveien der det er lagt til grunn støygrense 35 db innendørs. 3. Forbedret forslag for å åpne opp området fra Nygårdsparken til sjø - en blå/grønn akse. 4. Barn- og unges medvirkning i planarbeidet. 5. Areal til barnehageformål settes av i plan. 6. Befaring av planområde spesielt med tanke på å se fjern- og nærvirkning av den massive fasaden mot sør ved Høyteknologisenteret." Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende primære forslag: "Planen vert sendt attende til fagetaten for vidare bearbeiding. Det skal leggast spesielt vekt på born og unge sine oppvekstvilkår, både med tanke på støy, forureining." Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende sekundære forslag: "I medhald av plan- og byggningslova av , avviser ein følgjande forslaget til kommunedelplan: 19

20 Kommunedelplan Puddefjorden. Plannummer , vist på plankart sist datert " Votering: Ruth Grungs alternative forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms alternative forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs primære forslag fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs sekundære forslag fikk 2 stemmer (SV+Sp). Alf Helge Greakers endringsforslag fikk 2 stemmer (V+Sp). Innstillingen ble tiltrådt med 8 stemmer (H+FrP+KrF). Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Årstad, gnr 18 bnr 4, Fredlundveien 17 m.fl. Klage over avslag på søknad om fradeling av 1 tilleggsparsell. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Fagetatens vedtak datert oppheves. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealbruk (LNF), jfr. kommuneplanens pkt. 26, jfr. plbl. 7, l. ledd. Klagen tas til følge. Komiteens behandling: Lillian Blom (SV). Lillian Blom (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Fagetatens vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge." Votering: Lillian Bloms alternative forslag fikk 2 stemmer (SV+Sp). Innstillingen ble tiltrådt med 13 stemmer (H+A+FrP+KrF+V). 20

21 Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Fana, gnr. 42, bnr. 819, 844 m. fl. Nesttunbrekka 95, 97, plannummer , forslag til reguleringsplan, 2. gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: "I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1, jf. ny plan og bygningslov 34-2 vedtas følgende forslag til reguleringsplan: 1) a) Fana, gnr. 42, bnr. 819, 844, Nesttunbrekka 95,97, Plannummer , vist på plankart sist datert Planbestemmelsene godkjennes med følgende endringer i forhold til forslagsstillers forslag: a) 1.6.1: Det skal etableres maks 16 parkeringsplasser for bil og minst 7 parkeringsplasser for sykkel pr m2 kontorlokaler b) Det skal etableres maks 15 parkeringsplasser for bil og minst 2 parkeringsplasser for sykkel pr m2 industri/verksted og lagerlokaler. c) 4.1.3: Tekniske installasjoner kan tillates inntil 2 meter over maksimal takhøyde. Installasjonene skal være tilbaketrukket fra gesimsen og dekke maks 15% av takflaten. Dersom det etableres solcellepaneler, solfangere, varmepumper eller andre miljøvennlige løsninger, kan det tillates at mer enn 15% av takflaten dekkes. 3. Reguleringsbestemmelsene må revideres i samsvar med forannevnte." Merknad med flertall Johan J. Horn fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Dette er en større utbygging som dobler areal og tredobler antall arbeidsplasser. Det er således rimelig at antall parkeringsplasser får en økning i forhold til dagens antall. Samtidig vil nær forestående utbygging av Bybanen trinn 2 fra Nesttun til Lagunen gi kraftig forbedrete kollektivtrafikk-muligheter for disse arbeidsplassene i Nesttunbrekka 95. Fremsatt endringsforslag i Kmby beregnes å gi 276 parkeringsplasser, noe som er en del mer enn Byrådets innstilling om uendret antall parkeringsplasser og klart mindre enn tiltakshavers ønske." Merknad med mindretall Haakon L. Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og V: "Parkbeltet på austsida av planområdet bør utvidast." Komiteens behandling: 21

22 Johan J. Horn (H), Per Stiegler (A), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Alf Helge Greaker (V), Haakon L. Aarø (Sp) og Ruth Grung (A). Johan J. Horn (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende alternative fellesforslag: 1. "I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1, jf. ny plan og bygningslov 34-2 vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Fana, gnr. 42, bnr. 819, 844, Nesttunbrekka 95,97, Plannummer , vist på plankart sist datert Planbestemmelsene godkjennes med følgende endringer i forhold til forslagsstillers forslag: a) 1.6.1: Det skal etableres maks 16 parkeringsplasser for bil og minst 7 parkeringsplasser for sykkel pr m2 kontorlokaler b) Det skal etableres maks 15 parkeringsplasser for bil og minst 2 parkeringsplasser for sykkel pr m2 industri/verksted og lagerlokaler. c) 4.1.3: Tekniske installasjoner kan tillates inntil 2 meter over maksimal takhøyde. Installasjonene skal være tilbaketrukket fra gesimsen og dekke maks 15% av takflaten. Dersom det etableres solcellepaneler, solfangere, varmepumper eller andre miljøvennlige løsninger, kan det tillates at mer enn 15% av takflaten dekkes. 3. Reguleringsbestemmelsene må revideres i samsvar med forannevnte." Alf Helge Greaker (V) fremsatte følgende endringsforslag: "Pkt 2a endres til: 1.6.1:"Det skal etableres maks 16 parkeringsplasser for bil og minst 12 parkeringsplasser for sykkel pr 1000 m2 kontorlokale. Pkt 2b endres til: Det skal etableres maks 15 parkeringsplasser for bil og minst 12 parkeringsplasser for sykkel pr 1000 m2 industri/verksted og lagerlokale. Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende alternative forslag til pkt. 2a og b: a)"det skal etableres maks12 parkeringsplassar for bil og minst 10 parkeringsplassar for sykkel. b)det skal etableres maks 10 parkeringsplasser for bil og minst 10 parkeringsplasser for sykkel pr m2 industri/verksted og lagerlokaler. Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: "1. Minst 50% av sykkelplassane skal lokaliserast innandørs 2. Overflateparkering skal vera avgrensa til korttidsparkering og utrykkingskjørety." Votering: Haakon L. Aarø (Sp) alternative forslag fikk 2 stemmer (SV+Sp). Alf Helge Greakers endringsforslag fikk 1 stemme (V). 22