Meland kommune. Møtebok for Kommunestyret

Transkript

1 Meland kommune Møtebok for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00-20:00 Møtet var styrt av ordførar Nils Marton Aadland. Medlemmene var innkalla i skriv d og møtet var kunngjort i pressa Møtedeltakarar Parti Rolle Nils Marton Aadland H Ordførar Lars Barstad V Varaordførar Elna H Bjørndal H Medlem Erling Rønnestad KRF Medlem Henriette Fennelly FrP Medlem Jorunn Signe Brakstad H Medlem Kåre Skibenes KRF Medlem Atle Håtuft FrP Medlem Leif Johnsen MDG Medlem Magne Rifsgård SP Medlem Marit Samnøy Jøssang KRF Medlem Morten Sakstad SAM Medlem Astrid Anne Fjeldstad SP Medlem Per Kristian Holmetun SP Medlem Ragnar Bratland H Medlem Rolf Hansen AP Medlem Sigmund Larsen FrP Medlem Silje Ingelin Sæterstøl V Medlem Sølvi Norunn Knudsen SP Medlem Tormod Skurtveit AP Medlem Ørjan Kristiansen FrP Medlem Øystein Berland Blom H Medlem Øyvind Oddekalv AP Medlem Åshild Aamli SAM Medlem

2 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Anne Grete Eide Asbjørn Larsen Mabel Johansen AP AP H Per Sæthre Øystein Vikebø Marthe Aadland AP AP H Av 27 medlemmer var 27 til stades ved handsaming av sak Rådmann Ingvild Hjelmtveit, personal- og organisasjonssjef Kari Anne Iversen, helsesjef/kommuneoverlege Tord Moltumyr, rådgjevar pleie og omsorg Helge Kvam, sektorsjef Anny Bastesen. Økonomisjef Per Inge Olsen møtte til sak 18 og 19. I starten av møtet orienterte personal- og organisasjonssjef Kari Anne Iversen om status Saman om ein betre kommune - årsrapport 2013 og handlingsplan 2014 Kommunestyret hadde pause frå kl. 18:25-18: Nils Marton Aadland ordførar Randi Hilland konsulent Lars Barstad varaordførar 2

3 Sakliste Saknr Tittel 14/2014 Godkjenning av innkalling og sakliste 15/2014 Godkjenning av møtebok 16/2014 Referatsaker 17/2014 Årsmelding om arbeidet i Fellesrådet 18/2014 Status investeringar 2014 med budsjettjusteringar 19/2014 VA prosjektet Fløksand - Vikebø - Rapport frå revisjonen 20/2014 Kommunestruktur - vidare prosess 21/2014 Høyringssak - reservasjonsordning for fastlegar 22/2014 Ny samarbeidsavtale i vertskommunesamarbeid om krisesenter jfr kommunelova 28-1 e 23/2014 Søknad om spelemidlar - lokale kulturbygg - modernisering av kjøkken på Framtun 24/2014 Høyring, framlegg til kollektivstrategi for Hordaland 25/2014 Områderegulering Frekhaug sentrum 26/2014 Kunnskapsdokument folkehelse 3

4 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Randi Helene Hilland 14/1086 Saksnr Utvalg Type Dato 14/2014 Kommunestyret PS Godkjenning av innkalling og sakliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. Kommunestyret - 14/2014 KS - behandling: Det ligg føre 2 grunngjevne spørsmål frå Leif Johnsen, MDG, som det vil verta svara i slutten av møtet. KS - vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. 4

5 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Randi Helene Hilland 14/1086 Saksnr Utvalg Type Dato 15/2014 Kommunestyret PS Godkjenning av møtebok frå møte Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte vert godkjent. Kommunestyret - 15/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Møtebok frå møte vert godkjent. 5

6 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Randi Helene Hilland 14/1086 Saksnr Utvalg Type Dato 16/2014 Kommunestyret PS Referatsaker Underliggende saker: Saksnummer Tittel 16/ Møteutskrift frå møte / VS Eiendomskatt 16/ Årsmelding / Kollektivmeldinga / Kontrollrapport 2013 vedkomande skatteoppkrevjfarfunksjonen for Meland kommune 16/ Tilsyn med samfunnstryggleik- og beredskapsarbeidet i Meland kommune og heilskapleg ROS-analyse Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering. Kommunestyret - 16/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Meldingane vert tekne til orientering. 6

7 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Randi Helene Hilland TI - &14, FE /301 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2014 Fellesrådet PS /2014 Kommunestyret PS Årsmelding om arbeidet i Fellesrådet Vedlegg: Årsmelding 2013 Fellesrådet - 04/2014 FER - behandling: FER - vedtak: "Årsmelding om arbeidet i Fellesrådet dat vert godkjent slik den ligg føre. I samsvar med Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 4 og Lov om kommunale og fylkeskommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne 7 vert årsmeldinga lagt fram for kommunestyret." Kommunestyret - 17/2014 KS - behandling: Leiar av Fellesrådet Sigurd Knudsen orienterte. KS - vedtak: Kommunestyret tek årsmelding om arbeidet i Fellesrådet dat til orientering. 7

8 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Per Inge Olsen FE /1199 Saksnr Utvalg Type Dato 26/2014 Formannskapet PS /2014 Kommunestyret PS Status investeringar 2014 med budsjettjusteringar Vedlegg: Detaljert budsjett og regnskap Meland sjukeheim pr Oppsummering investeringar Saksopplysningar: Bakgrunn Vedlagt følgjer rapport over alle investeringar utført i 2013 (tala er førebels så lenge rekneskapen ikkje er revidert) og prognose for 2014 med framlegg til budsjettendringar. Utgongspunktet for å fremje saka er at det er naudsynt å gjere vedtak om budsjettendringar i 2014 på prosjekt som er påbegynt, men ikkje ferdigstilt i Det største av desse er prosjekt nr 370, utviding Meland Sjukeheim, sjå eige vedlegg med oppsummering av rekneskap og prognose pr Rapporten syner at vi i i 2013 har investert for kr 57,5 mill samanlikna med eit budsjett på kr 52,4 mill. Dette inkluderer prosjekt 910 startiån som vert ført i investeringsrekneskapen. I 2014 har vi budsjettert med kr 23,8 mill i investeringar. Av desse er kr 3,3 mill til ordinære driftsmiddel, kr 10,4 mill til vassverk og avlaup, medan vi har kr 10,1 mill til startlån og andre kapitalinvesteringar. Alle investeringar i budsjettet for 2013 vart forutsett å vere netto ekskl. mva. Vi må budsjettere brutto, og det er såleis trong for å korrigere budsjettet for 2014 med å auke investeringsrammene og ta med momsrefusjon som finansiering. Sjukeheimsutbygginga er budsjettert å koste kr 34,02 mill. Vedlagte rapport syner at vi vil halde denne budsjettramma (sjå kolonna kalla Prognose sum). Prosjektet var budsjettert å vere ferdig i 2013, men prognosen viser at kr 11,989 mill vert forskjøve til Vi får kr 12,3 mill i refusjon, mvarefusjonen vert på kr 5,7 mill, vi har budsjettert med kr 1,0 mill i bruk av kapitalfond, og lånebehovet netto vert 15,0 mill, noko lågare enn opprinneleg rekna med. Vurdering Ingen konsekvens for Folkehelse eller Miljø. 8

9 Konklusjon I vedlegg med totaloppsummeringa for 2013 og 2014 er det i kollonna 2014 ny Budsj.endr. gjeve framlegg til å auke investeringsramma til driftsrelaterte investeringar med kr ,-. Auke i investeringsbudsjettet til vassverk og avlaup er kr ,-. Sum auke er kr ,-. Dette er finansiert med auke i momsrefusjon med kr ,-, auke i lånemidlar med kr ,-, tilskot med kr ,- (fordeling mellom 2013 og 2014 av tilskot til utbygging av sjukeheimen), og til slutt bruk av kapitalfond med kr ,-. Dette kan oppsummerast i tabellen under: Framlegg til vedtak: Investeringsbudsjettet for 2014 vert auka med til saman kr ,- fordelt på prosjekt og finansiert som spesifisert i tabellen over (berre prosjekt med endring er teke med). Formannskapet - 26/2014 FS - behandling: FS - vedtak: Investeringsbudsjettet for 2014 vert auka med til saman kr ,- fordelt på prosjekt og finansiert som spesifisert i tabellen over (berre prosjekt med endring er teke med). 9

10 Kommunestyret - 18/2014 KS - behandling: Økonomisjef Per Inge Olsen orienterte og svarte på spørsmål. KS - vedtak: Investeringsbudsjettet for 2014 vert auka med til saman kr ,- fordelt på prosjekt og finansiert som spesifisert i tabellen over (berre prosjekt med endring er teke med). 10

11 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FA - M21 14/670 Saksnr Utvalg Type Dato 19/2014 Kommunestyret PS VA prosjektet Fløksand - Vikebø - Rapport frå revisjonen Vedlegg: Nordhordland Revisjon - Gjennomgang av VA prosjektet Fløksand - Vikebø Kontrollutvalet - framlegg til vedtak: Kommunestyret sluttar seg til konklusjonane og tilrådingane i rapporten. Kommunestyret ber om at rådmann følgjer opp tilrådingane. Kommunestyret - 19/2014 KS - behandling: Rådmann Ingvild Hjelmtveit orienterte. KS - vedtak: Kommunestyret sluttar seg til konklusjonane og tilrådingane i rapporten. Kommunestyret ber om at rådmann følgjer opp tilrådingane. 11

12 Det ligg føre protokolltilførsel frå Meland FrP, v/gruppeleiar Sigmund Larsen og Venstre v/lars Barstad og Silje Ingelin Sæterstøl. 1. I lys av alvorlighetsgraden i sak 19/2014 hvor administrasjonen ikke har fulgt gjeldene retningslinjer for den "økonomiske situasjonen for drift og investeringer" Ref: Kommunelova 47 nr. 2 som slår fast at; "Skjer det endringer i løpet at budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal (rådmannen) gi melding til kommunestyret". Dvs; Rådmanen har ikke lagt frem en sak om tilleggsløyvinger og dermed har rådmannen gått ut over sine fullmakter. 2. Prosjektgrunnlaget for bestlutningen i kommunestyret har vært misvisende eller villedende. 3. Løypemedlinger har ikke vært tilfredsstillende. Ved lignende gjentagelse vil FrP oppfordre Meland kommune sin administrative ledelse og prosjektledelse til å vurdere sine stillinger. 12

13 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE /1135 Saksnr Utvalg Type Dato 27/2014 Formannskapet PS /2014 Kommunestyret PS Kommunestruktur - vidare prosess Saksopplysningar: Bakgrunn Hausten 2010 gjorde kommunane (Fedje har kopla seg på etterpå) vedtak om at ein ynskjer å delta i felles utgreiing om framtidig kommunestruktur i Nordhordlandsregionen og oppmodar Regionrådet til å stå for prosessen med utgreiinga. Bakgrunnen for dette var at behovet for interkommunalt samarbeid auka på fleire område, t.d. innanfor helse ved Samhandlingsreforma. Generelt auka behov for samarbeid gjorde at spørsmålet om endring i kommunestruktur igjen vart eit aktuelt spørsmål. Regionrådet har følgt opp dette i møte der ein ber om at det vert søkt om midlar til prosjektet slik at ein kan drive det vidare. Det er no utarbeida to rapportar av Telemarkforsking som gir eit grunnlag for om ein ynskjer å delta i vidare utgreiing om eventuell kommunesamanslåing. Utgreingar som er gjort så langt Rapport 1- Nye samhandlingsreformer og strukturendringar i Nordhordland Denne rapporten vart lagt fram i juni 2013.Rapporten ser på dei regionale utviklingstrekka kva gjeld befolkningsutvikling historisk og framskrive, reiseavstandar og næringsutvikling. Den ser også litt på endringar i kommunale oppgåver dei siste åra, der samhandlingsreforma står sentralt. Det er vurdert tre ulike alternativ til kommunestruktur. Fortsette som i dag med 9 sjølvstendige kommunar og ha ulike samarbeidstiltak. Samanslåing av alle dei 9 kommunane Samanslåing av to eller fleire kommunar Rapporten seier at alle desse alternativa kan veljast. Dersom ein ønskjer å fortsette som i dag så må samarbeidet mellom kommunane få ei meir einsarta styring. Dette for å sikra at den politiske og demokratiske dimensjonen vert betre ivaretatt. Full samanslåing av alle kommunane vil vera det som gir mest robuste fagmiljø på fleire tenesteområde. Dersom ein går for eit slikt alternativ, vert det rådd til at ein må ha desentraliserte løysingar. Til slutt i utgreiinga ligg det forslag til vidare prosess om kommunestruktur i Nordhordland. Regionrådet slutta seg til tilrådinga i rapporten og bestilte ein rapport fase 2 i arbeidet med kommunestruktur i Nordhordland. Denne rapporten vart lagt fram i desember

14 Rapport 2 Nordhordland kommunestruktur (TF rapport 331) I denne rapporten er tre utviklingsbanar for Nordhordland vurdert: Fortsette som i dag som sjølvstendige kommunar og utstrakt interkommunalt samarbeid Tradisjonell kommunesamanslåing der to eller tre kommunar slår seg saman Full samanslåing av alle (dei fleste) kommunane til ein regionkommune Desse tre alternativa er vurdert opp i mot følgjande kriterium: Økonomi Dei første 15 åra etter ein kommunesamanslåing vil gje lita endring i frie inntekter, medan ein deretter vil få mindre inntekter enn kommunane kvar for seg. Ein større kommune kan verta meir effektiv og dersom det vert realisert kan det gje netto innsparing. Regjeringa har elles signalisert at det vil koma endringar i inntektssystemet som gjer det meir fordelaktig å slå seg saman. Tenesteproduksjon Når ein skal sjå på organiseringa av tenestene i ein større kommune, må det vurderast ulike alternativ der behovet for sentralisering og desentralisering vert vurdert opp i mot kvarandre. Dei fagområda som i dag er små kan bli større og meir robuste, og i større grad møta framtida si behov for kompetanse. Lokaldemokrati Dersom ein vel samanslåing, må det sjåast på kva som kan gjerast for å vitalisere lokaldemokratiet, som storleik på kommunestyre, utvalstruktur osb. Satsar ein på utvikling av det interkommunale samarbeidet må det også sjåast på korleis det demokratiske perspektivet kan ivaretakast betre. Samfunnsutvikling Ein kommunesamanslåing kan føra til at regionen vert oppfatta som meir slagkraftig og meir tydeleg utad. Dersom nye oppgåver skal løysast av kommunane, vil ein større kommune sannsynleg vera betre i stand til å ta i mot dei, og ein vil sannsynlegvis heller ikkje få overført oppgåver frå stat og fylkeskommunane utan at kommunane er store og robuste. Ei utfordring i ein større kommune vil vera at veksten i regionen er svært ulik, frå stagnasjon til område med vekst i «Norgestoppen». Det vil difor bli ei stor oppgåve å få til vekst i heile regionen. Samstundes vil eit tydeleg regionsenter kunne trekka til seg oppgåver og arbeidsplassar som vil koma heile regionen til gode. Eit regionalt Helsehus vil vera eit riktig og viktig steg. Me viser til rapporten og tilrådingar om vidare prosess. Signal frå sentralt hald Signala frå den nye regjeringa er at dei ønskjer ei endring i dagens kommunestruktur som i hovudsak vart bestemt for 50 år sida, og som baserer seg på politiske diskusjonar frå 1950-talet. Arbeidsoppgåvene til kommunane har endra seg betrakteleg og det har vore gjennomført store og omfattande reformer. Vidare har samferdsle og kommunikasjonar endra seg dramatisk og me har i dag ein digital teknologi som legg store føringar for tenester og kommunikasjon. Regjeringa har nyleg sett ned eit ekspertutval som skal koma med sin første rapport 24. mars. Vidare forventar ein å få meir tydelege signal på kva regjeringa ønskjer seg og kva verkemidlar som vil bli brukt i kommuneproposisjonen i mai. Vegen vidare Det var i utgangspunktet tenkt to løp vidare som kommunane kunne velje mellom: Utgreiingsløpet samanslåing av alle ni kommunane eller ulike konstellasjonar mellom to eller fleire kommunar Samarbeidsløpet fortsette med den struktur ein har i dag og utvikla samarbeidet, men dette vil ikkje bli utgreidd vidare før ein ser resultata av utgreiingsløpet. 14

15 Ut frå dei styringssignala som så langt har kome frå sentralt politisk hald, meiner Telemarksforsking at det er rimeleg å tru at samarbeidsrelasjonsløpet er mindre relevant no enn tidlegare. Når kommunane no skal velja kva dei vil gjera vidare i prosessen, meiner dei difor at kommunane bør velja å gå vidare med utgreiingsløpet. Grunngjevinga for dette er at ein då er i tråd med det som ser ut til å bli dei sentralt gitte føringane for kommunereforma. I tillegg vil deltaking i utgreiingsløpet òg vera det alternativet som gjev mest kunnskap om dei moglege alternativa framover. Dei meiner difor at det tidlegare omtala «samarbeidsrelasjonsløpet» bør utgå i den vidare prosessen. Nordhordland Utviklingsselskap IKS sluttar seg til dette, og me rår kommunane til å velja utgreiingsløpet. Også dei kommunane som er usikre på om dei ønskjer kommunesamanslåing, bør velja dette løpet. Når desse vurderingane skal gjerast, må det vurderast kva me veit i dag og korleis ein trur framtida vil bli. Valet som skal gjerast er langsiktig og den kommunestrukturen me har i dag har vore i 50 år. Dei kommunane som vel å bli med i utgreiingsløpet vil få saka til ny handsaming (fase 2.2) der dei vil få valet om å vera med vidare eller hoppa av prosessen. Dersom kommunen ser på kommunesamanslåing som uaktuelt, eller der det eventuelt ikkje er aktuelt med samanslåing med andre kommunar i denne regionen, bør dei seia nei til vidare prosess. Evt. framtidig samarbeid, må eventuelt vurderast nærare når resultatet av endeleg samanslåingsprosess er ferdig. Finansiering Det vil bli søkt om eksterne midlar til den vidare utgreiinga. Me trur at ved å vera i forkant og tidleg ute med kommunestrukturprosessen, så vil det vera mogeleg å henta inn ekstern finansiering. Fram til no er arbeidet gjort utan å belasta kommunane med ekstra kostnadar. 15

16 Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek rapportane «Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland» og «Nordhordland - kommunestruktur 2015 (Avgjerdsgrunnlag for val av vidare prosess - fase 2.1)» frå Telemarksforsking til orientering. Meland kommune ønskjer å vera med i den vidare prosessen med utgreiing av samanslåing (samanslåingsløpet). Prosessen vil bli tilpassa statlege signal som måtte koma i tida framover. Formannskapet - 27/2014 FS - behandling: Notat frå KS - Kommunereform/kommunestruktur vart delt ut i møtet. Avrøysting: Framlegg til vedtak fekk 5 røyster for (2H, KrF, FrP, AP), 2 røyster mot, (SP, SAM), og er såleis vedteke. FS vedtak (mot 2 røyster): Kommunestyret tek rapportane «Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland» og «Nordhordland - kommunestruktur 2015 (Avgjerdsgrunnlag for val av vidare prosess - fase 2.1)» frå Telemarksforsking til orientering. Meland kommune ønskjer å vera med i den vidare prosessen med utgreiing av samanslåing (samanslåingsløpet). Prosessen vil bli tilpassa statlege signal som måtte koma i tida framover. Kommunestyret - 20/2014 KS - behandling: Avrøysting: Formannskapet sitt framlegg til vedtak fekk 20 røyster for, (H, AP, FrP, KrF, V), 7 røyster mot, (SP, SAM, MDG), og er såleis vedteke. KS vedtak (mot 7 røyster): Kommunestyret tek rapportane «Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland» og «Nordhordland - kommunestruktur 2015 (Avgjerdsgrunnlag for val av vidare prosess - fase 2.1)» frå Telemarksforsking til orientering. Meland kommune ønskjer å vera med i den vidare prosessen med utgreiing av samanslåing (samanslåingsløpet). Prosessen vil bli tilpassa statlege signal som måtte koma i tida framover. 16

17 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Tord Moltumyr FA - G21, TI - &13 14/1136 Saksnr Utvalg Type Dato 17/2014 Utval for levekår PS /2014 Kommunestyret PS Høyringssak - reservasjonsordning for fastlegar Vedlegg: Høyring - Reservasjonsordning for fastlegar Vedlegg - Høyringsnotat Saksopplysningar: Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høyring framlegg om endringar i helse- og omsorgstenestelova og pasient- og brukerrettighetslova om reservasjonsmulighet for fastlegar. Ingen legar i Meland har reservert seg mot dei oppgåver som er omfatta av framlegget til lovendring. Vurdering Administrasjonen har ikkje utarbeidd framlegg til høyringsuttale i saka. Administrasjonen legg saka fram til politisk handsaming utan framlegg til vedtak. Utval for levekår - 17/2014 ULK - behandling: Framlegg til vedtak i møtet frå AP: "Utval for levekår går ikkje inn for reservasjonsrett for fastleger." 17

18 Avrøysting: Framlegget fekk 1 røyst for (AP) og 8 røyster mot (2 Krf, 2 H, 1 Frp, 2 Sp, 1 SAM), og fall. Framlegg til vedtak i møtet frå H, Frp, Krf og Sp: Meland kommune vil visa til følgjande: 1. Pasienters rettigheiter utifrå norsk lov skal ivaretas av alle deler av helsetjenesten. Samvittighetsaspektet for helsepersonell i spørsmål knytta til etiske refleksjoner om liv og død må likevel anerkjennast, og så langt som mulig takast hensyn til. 2. Avgjerd om ein eventuell reservasjonsrett må hjemlast i lov eller forskrift, og ikkje overlatast til kommunane. Avrøysting: Punkt 1 fekk 7 røyster for (2 Krf, 2 H, 1 Frp, 2 Sp) og 2 røyster mot (Ap, SAM), og vart såleis vedteke. Punkt 2 vart samrøystes vedteke. ULK - vedtak: Meland kommune vil visa til følgjande: 1. Pasienters rettigheiter utifrå norsk lov skal ivaretas av alle deler av helsetjenesten. Samvittighetsaspektet for helsepersonell i spørsmål knytta til etiske refleksjoner om liv og død må likevel anerkjennast, og så langt som mulig takast hensyn til. 2. Avgjerd om ein eventuell reservasjonsrett må hjemlast i lov eller forskrift, og ikkje overlatast til kommunane. 18

19 Kommunestyret - 21/2014 KS - behandling: Framlegg til vedtak frå AP, SAM, MDG: Pasientrettane utifrå norsk lov skal ivaretakast av alle delar av helsetenesta. Meland kommune kan såleis ikkje støtte endringar i helse- og omsorgstenestelova og i pasient- og brukarrettighetslova. Avrøysting: Framlegget frå Arbeiderpartiet, Samarbeidslista og Miljøpartiet Dei Grøne fekk 18 røyster for, (AP, SAM, MDG, SP, FrP, V), 9 røyster mot, og er såleis vedteke. Framlegget frå Utval for levekår fekk 9 røyster for, (H, KrF), 18 røyster mot, og fall. KS vedtak (mot 9 røyster): Pasientrettane utifrå norsk lov skal ivaretakast av alle delar av helsetenesta. Meland kommune kan såleis ikkje støtte endringar i helse- og omsorgstenestelova og i pasient- og brukarrettighetslova. Protokolltilførselen frå KrF v/gruppeleiar Marit Jøssang : "Pasientar sine rettar ut frå norsk lov skal ivaretakast av alle deler av helsetenesta. Samvitsaspektet for helsepersonell i spørsmål knytt til etiske refleksjonar om liv og død, må likevel anerkjennast, og så langt som mogleg takast omsyn til. Det er allment anerkjent at helsepersonell kan reservera seg mot å delta i avbortinngrep. Ein tilsvarande moglegheit bør også finnast for fastlegar i spørsmålet om å henvisa til abortinngrep og i andre spørsmål som handlar om liv og død. Ein slik reservasjonsmoglegheit bør hjemlast i lov eller føresegn, og ikkje avgjerast i den enkelte kommune." 19

20 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Helge Kvam FA - H43, TI - &01 14/1270 Saksnr Utvalg Type Dato 19/2014 Utval for levekår PS /2014 Kommunestyret PS Ny samarbeidsavtale i vertskommunesamarbeid om krisesenter jfr kommunelova 28-1 e Vedlegg: Ny samarbeidsavtale i vertskommunesamarbeid om krisesenter til behandling i samarbeidskommunane, kommunelova 28-1 e KS sak Samarbeidsavtale om krisesentertilbod for kommunar i Hordaland Saksopplysningar: Bakgrunn Rådmann viser til kommunestyret sak 116/10 om etablering av samarbeidsavtale mellom Bergen kommune (vertskommune) og kommunar i Hordaland vedkomande krisesentertilbod. Ein viser og til gjeldande lovkrav jamfør Lov om kommunale krisesentertilbod. Bergen kommune har fatta vedtak om å etablere ny og oppdatert samarbeidsavtale jamfør vedlegg. Nemnde samarbeidsavtale frå 2011 er i hovudsak justert grunna at fleire kommunar i Hordaland sluttar seg til avtalen. Føresetnadane for at Meland kommune slutta seg til samarbeidsavtalen frå 2011 er ikkje endra. Vurdering Rådmann vurderer at det er føremålstenleg at Meland kommune vidarefører samarbeidsavtale om krisesentertilbod slik den ligg føre. Kommunen delegerer dei oppgåver og mynde som er naudsynt for at Bergen kommune skal kunne ta på seg ansvar som vertskommune. Meland kommune har uavhengig samarbeidsavtale ansvar etter Lov om kommunale krisesentertilbod. Dette gjeld mellom anna å sikre vurdering av naudsynte supplerande lokale tiltak. Folkehelse - Ingen merknad Miljø - Ingen merknad 20

21 Økonomi Meland kommune vidarefører økonomisk ansvar jamfør samarbeidsavtale frå 2011, og ny avtale punkt e) fastset økonomisk oppgjer for perioden frametter. Meland kommune sitt ansvar for 2013 var kr ,-, og det er budsjett for 2014 med kr ,-. Konklusjon Meland kommune sluttar seg til samarbeidsavtale om krisesentertilbod slik den ligg føre. Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner at Meland kommune v/rådmann held fram administrativt vertskommunesamarbeid i samsvar med «Samarbeidsavtale, kommuneloven 28-1 a og 28-1 b jamfør 28-1 e, mellom Bergen kommune som vertskommune og samarbeidskommuner, om krisesentertilbud i henhold til lov av 19. juni 2009 nr 44 om kommunale krisesentertilbud.» Utval for levekår - 19/2014 ULK - behandling: ULK - vedtak: Kommunestyret godkjenner at Meland kommune v/rådmann held fram administrativt vertskommunesamarbeid i samsvar med «Samarbeidsavtale, kommuneloven 28-1 a og 28-1 b jamfør 28-1 e, mellom Bergen kommune som vertskommune og samarbeidskommuner, om krisesentertilbud i henhold til lov av 19. juni 2009 nr 44 om kommunale krisesentertilbud. Kommunestyret - 22/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Kommunestyret godkjenner at Meland kommune v/rådmann held fram administrativt vertskommunesamarbeid i samsvar med «Samarbeidsavtale, kommuneloven 28-1 a og 28-1 b jamfør 28-1 e, mellom Bergen kommune som vertskommune og samarbeidskommuner, om krisesentertilbud i henhold til lov av 19. juni 2009 nr 44 om kommunale krisesentertilbud.» 21

22 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Eirik Bouwer Utne 14/582 Saksnr Utvalg Type Dato 16/2014 Utval for levekår PS /2014 Kommunestyret PS Søknad om spelemidlar - lokale kulturbygg - modernisering av kjøkken på Framtun Vedlegg: Revidert finaniseringsplan rehabilitering kjøkken Framtun Vedlegg 2 Detaljert Prosjektbudsjett Vedlegg 4a Driftsplan ULF 2014_14 Vedlegg 1c Perspektivtegning-25_4 Vedlegg 1b Perspektivtegning-24_3 Vedlegg 1a Plantegning - kjøkken Spelemiddelsøknad Saksopplysningar: Bakgrunn Ungdomslaget Framsteg ønsker å rehabilitere kjøkkenet på Framtun, anleggsnr Dei har søkt om spelemidlar til kulturbygg med kvittering datert Totalkostnaden er kr og ein kan søke om inntil 1/3 i spelemidlar. Frist for endeleg innsending til Hordaland fylkeskommune er Vurdering Framtun er eit svært viktig kulturbygg og forsamlingshus nord på Holsnøy. Bygget blir blant anna brukt til ungdoms- og fritidsklubb, lokalkino, konsertar, markeringar og utleige. Bygget er frå 1935, men hadde ikkje eit kjøkken før rundt Sidan har kjøkkenet blitt heldt ved like med mindre utskiftingar og innstallering av ventilasjon. Framtun er eit sentralt samlings- og kulturhus i Rossland/Vikebø-området og har ein svært viktig funksjon i lokalmiljøet. For å kunne fortsette å vere aktuelt for bruk og utleige er det behov for eit nytt og moderne utstyrt kjøkken tilpassa dei krava ein har i dag og i framtida. Laget vil òg bruke kjøkkenet til matlagingskurs for barn og unge. Økonomien i UL Framsteg er god, men det er naudsynt med eit moderne kjøkken for å kunne oppretthalde utleigen og bruken av Framtun. Drifta av huset er avhengig av utleige. Tiltaket skal finansierast slik: Totalkostnad kr Spelemidlar kr , dugnad kr , kommunale kulturmidlar frå 2013 kr , egenkapital kr

23 Konklusjon Rehabilitering av kjøkkenet på Framtun vil styrka bygget som kultur- og samlingshus. Ungdomslaget Framsteg vil òg stå betre rusta for framtida, som den viktige sosiale og kulturelle aktøren laget er nord i Meland kommune. Søknaden får prioritet 1 på ordninga for spelemidlar til lokale kulturbygg. Framlegg til vedtak: «Ungdomslaget Framsteg sin spelemiddelsøknad om kr /3 av totalkostnad på kr til spelemidlar til lokale kulturbygg blir godkjend. Søknaden får prioritet 1 på ordninga for spelemidlar til lokale kulturbygg» Utval for levekår - 16/2014 ULK - behandling: ULK - vedtak: Ungdomslaget Framsteg sin spelemiddelsøknad om kr /3 av totalkostnad på kr til spelemidlar til lokale kulturbygg blir godkjend. Søknaden får prioritet 1 på ordninga for spelemidlar til lokale kulturbygg. Kommunestyret - 23/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Ungdomslaget Framsteg sin spelemiddelsøknad om kr /3 av totalkostnad på kr til spelemidlar til lokale kulturbygg blir godkjend. Søknaden får prioritet 1 på ordninga for spelemidlar til lokale kulturbygg. 23

24 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anny Bastesen FA - N02, TI - &30 14/744 Saksnr Utvalg Type Dato 30/2014 Utval for drift og utvikling PS /2014 Kommunestyret PS Høyring, framlegg til kollektivstrategi for Hordaland Vedlegg: Kollektivstrategi for Hordaland - høyring Kollektivstategi for Hordaland - høyringsutkast Saksopplysningar: Bakgrunn Samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har sendt «Kollektivstrategi for Hordaland» ut på høyring, med høyringsfrist Strategidokumentet er utarbeidd av Skyss. Kollektivtsrategien skal ikkje vere ein plan etter plan- og bygningslova, men ein strategi definert av fylkeskommunen. Denne skal leggje grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar og vere styringsdokument for Skyss sitt arbeid med utvikling av kollektivtilbodet i fylket. Eige handlingsprogram vil bli kopla mot budsjettprosessar. Strategien legg til grunn: Det nasjonale målet om at veksten i persontrafikken skal takast med miljøvenlege transportformer. Kollektivtransporten må ta den vesentlege delen av trafikkveksten (NTP og Klimaforliket) Det regionale målet om nullvekst i privatbilismen for Bergensområdet, der Meland er inkludert (Regional Transportplan for Hordaland ) Folketalet i Hordaland vil auke med meir enn 20 % til 2030 og passere innbyggjarar Halvparten av innbyggjarane vil bu i Bergen kommune, medan 70 % vil bu i Bergensregionen (Bergen inkludert) Vurdering Dersom kollektivtilbodet verkeleg skal kunne handtere den kraftige auken i behovet for persontransport som prognosene tilseier, må ambisjonane vere store. Kollektivstrategien for Hordaland inneheld derfor ambisiøse mål, som kommunane bør kunne slutte seg til. 24

25 Når det kjem til verkemidla, synes kollektivtstrategien for Hordaland å vere nært knytt til folkeveksten i Bergen kommune og tilhøyrande auka marknad for kollektivtrafikken. Det bør vere fullt mogeleg å oppnå nullvekst i personbiltrafikken innafor Bergen kommune. Dersom ein tek av seg Bergen kommune-brillene og ser nærare på målet om nullvekst i personbiltrafikken i Bergensregionen, må biltrafikken i Bergens sentrale område reduserast, slik rådmannen ser det; nullvekstvisjonen er ikkje nok. Bergensregionen dekkjer kommunar som har ein stor del spreidd busetnad, med eit kollektivtilbod som ikkje er i nærleiken av å dekkje nødvendig persontransport. Store grupper av busette i Bergensregionen har ikkje noko anna val enn å nytte privatbil for å dra på arbeid eller oppsøke normale samfunnsfunksjonar og tenester. Skyss er tydeleg på at det er eit mål å styrke kollektivtilbodet der det er flest reisande. Dersom «dei reisande» omfattar personbiltrafikk i tillegg til kollektivtrafikk, altså potensialet for auka kollektivtrafikk, bør strategien få tilslutning. Rådmannen meiner ei slik styrking må bety at ein del kollektivruter blir kraftig oppgradert for å flytte dei reisande frå personbil til båt eller buss. Det er ikkje nok å legge økonomiske restriksjonar på bilbruken når alternativet (kollektivtilbodet) ikkje er tenleg. Kollektivtilbodet for Nordhordland er ikkje godt nok i dag; å reise kollektivt er relativt uinteressant utanom rushtidene på kvardagane. Kollektivtilbodet dekkjer ikkje ein gong transportbehovet for reisande frå tettstadene eller regionsentra i Bergensregionen. For Nordhordland sin del er effekten av kollektivtilbodet redusert over fleire år på grunn av ineffektive rutestrukturar og rutetraséar, også frå dei tettbygde og sentrale områda i regionen. Direkte båtrute mellom Knarvik, Frekhaug og Bergen sentrum har retta opp mykje, men tilbodet er avgrensa til bestemte tider på dagen. Skyss omtaler denne problematikken gjennom å peike på behovet for å utvikle regionstamlinjer i Bergensområdet, definert til å gå mellom Bergen sentrum og Kleppestø, Straume, Arna, Os og Frekhaug/ Knarvik. Skyss meiner å kunne forsvare eit kapasitetssterkt tilbod og god framkomst, men vil ikkje kunne forsvare same frekvens som bystamlinjene i Bergen. Etter rådmannen sitt syn er dette feil konklusjon, basert på frykt for manglande økonomisk oppfølging. Skal kollektivstrategien verkeleg ta opp i seg den utviklinga som foregår i regionsentra nær Bergen, må det leggjast opp til ein mykje høgare standard på kollektivtilbodet langs dei såkalla regionstamlinjene også. Elles er det ikkje mogeleg å oppnå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det ser elles ut til at regionstamlinjene skal følgje hovudkorridorane, ikkje som no bli henvist til å nytte kronglete lokalvegar i bydelane med uakseptabel tidsbruk på vegen mot sentrum. Det er i så fall eit positivt trekk. Skyss vil ha restriktive tiltak for biltrafikken, for å betre trafikkavviklinga for kollektivtrafikken. Då er det igjen viktig å legge til rette for eit fullgodt transportalternativ. Den økonomiske veksten på Vestlandet vil i all hovudsak foregå i korridoren Bergen Stavanger, avhengig av m.a. transportsituasjonen generelt og tilgang på arbeidskraft og kapital. Her må Hordaland fylkeskommune / Skyss tenkje tilrettelegging, i staden for å snu problematikken; det er ikkje utbyggingsmønsteret som skal byggje opp under kollektivtrafikken, men kollektivtrafikken som skal byggje opp under utbyggingsmønsteret. Kollektivstrategien må ta inn over seg dei regionale planane for miljøvenleg, samordna areal- og transportplanlegging og næringsutvikling, til liks med dei enkelte kommunane sine kommuneplanar. 25

26 Når det gjeld område utanfor kommunesentrum, har Meland kommune, til liks med dei fleste kommunane i Hordaland, område med mindre tett busetnad men med kort avstand til sentrum. Såkalla «bestillingsreiser» synes ikkje å vere eit tenleg tilbod her. Dersom Skyss ikkje vil utvikle tilbodet i mindre tettbygde men sentrale område, må det satsast stort på innfartsparkeringsanlegg i kollektivknutepunkt (buss eller båt) dersom personbiltrafikken inn til sentrum skal reduserast. Dette er ikkje særleg problematisert i strategien. Andre tema: Folkehelse: Betre kollektivtilbod vil kunne betre luftkvaliteten og ha positiv verknad for folkehelsa. Miljø: Betre kollektivtilbod vil kunne redusere dei samla negative verknadene av trafikk. Økonomi: Betre kollektivtilbod vil krevje vesentleg større økonomisk innsats av sentrale ressursar men påverker ikkje kommuneøkonomien. Konklusjon Rådmannen meiner at det er positivt å utvikle ein kollektivstrategi for Hordland. Strategien burde likevel vore løfta opp på eit meir overordna nivå i høve til samordna areal- og transportplanlegging og dei samla miljøutfordringane, med mindre fokus på føresetnadene for drift av foretaket Skyss. Ein framtidsretta kollektivstrategi må vektleggje kollektivtilbodet som eit fullgodt alternativ til personbiltrafikk også i dei såkalla regionstamlinjene, og ha eit mykje sterkare fokus på tidsbruk og frekvens heile døgnet, sommar som vinter, enn kva Skyss signaliserer. Område for regionstamlinjer må ha eit visst omfang, og burde i større grad gå på tvers i regionen; det er store arbeidsplassar og næringsområde utanom Bergen sentrum. Val av buss, bane eller båt må vere sidestilte og samkjørte alternativ til bilbruk. Strategien er prega av manglande tillit til at innbyggjarane vil velje kollektivtransport dersom tilbodet blir godt nok, derfor blir det heller ikkje satsa på å få tilbodet godt nok. Det er peika på mogelege restriksjonar og «straff» dersom personbiltrafikken ikkje går ned. Det er elles positivt at drosjenæringa er trekt inn i drøftingane. Framlegg til vedtak: Meland kommune er positiv til at det blir utvikla ein kollektivstrategi for Hordaland. Kommunen ber likevel om at tilliten til kollektivtilbodet blir heva og at kollektivtransport i sterkare grad får status som det beste alternativet. Val av buss, tog, bane eller båt må bli sidestilte og samkjørte alternativ til bilbruk. Dersom framlegget til kollektivstrategi blir sluttbehandla i si noverande form bør det snarast startast eit arbeid med ein kollektivstrategi som i sterkare grad fangar opp både miljøutfordringane og strukturane som gjev underlag for den sterke veksten i regionen. 26

27 Utval for drift og utvikling - 30/2014 UDU - behandling: UDU - vedtak: Meland kommune er positiv til at det blir utvikla ein kollektivstrategi for Hordaland. Kommunen ber likevel om at tilliten til kollektivtilbodet blir heva og at kollektivtransport i sterkare grad får status som det beste alternativet. Val av buss, tog, bane eller båt må bli sidestilte og samkjørte alternativ til bilbruk. Dersom framlegget til kollektivstrategi blir sluttbehandla i si noverande form bør det snarast startast eit arbeid med ein kollektivstrategi som i sterkare grad fangar opp både miljøutfordringane og strukturane som gjev underlag for den sterke veksten i regionen Kommunestyret - 24/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Meland kommune er positiv til at det blir utvikla ein kollektivstrategi for Hordaland. Kommunen ber likevel om at tilliten til kollektivtilbodet blir heva og at kollektivtransport i sterkare grad får status som det beste alternativet. Val av buss, tog, bane eller båt må bli sidestilte og samkjørte alternativ til bilbruk. Dersom framlegget til kollektivstrategi blir sluttbehandla i si noverande form bør det snarast startast eit arbeid med ein kollektivstrategi som i sterkare grad fangar opp både miljøutfordringane og strukturane som gjev underlag for den sterke veksten i regionen. 27

28 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FA - L12 14/1181 Saksnr Utvalg Type Dato 29/2014 Formannskapet PS /2014 Kommunestyret PS Områderegulering Frekhaug sentrum Vedlegg: Merknad til områderegulering for Frekhaug sentrum - Nytt offentleg ettersyn Merknad til områderegulering for Frekhaug sentrum - nytt offentleg ettersyn Merknad til områderegulering for Frekhaug Sentrum - nytt offentleg ettersyn Uttale til nytt offentleg ettersyn av områderegulering for Frekhaug sentrum i Meland kommune Føresegner_ reguleringsplan Frekhaug sentrum Saksopplysningar: Bakgrunn Arbeidet med områdeplan har vore gjennom ein omfattande prosess, med fleire høyringsrundar. Det har vore utfordringar i høve til plassering av kollektivterminal og andre tema i høve til infrastruktur. Etter vedtak i FS 32/13 med høyringsfrist 18 juni 2013, kom det igjen motsegn frå Statens vegvesen. Fylkesmannen i Hordland kalla inn til eit fellesmøte med ulike regionale instansar, for å drøfte det vidare arbeidet med planen og unngå fleire forseinkingar og mottsegn. Planen har etter dette vore omarbeida i høve til plassering av kollektivterminal. Områdeplan for Frekhaug sentrum har vore ute på nytt offentleg ettersyn med høyringsfrist Vurdering Meland kommune har i det reviderte planframlegget endra på enkelte grep i høve til infrastruktur. I tråd med kommunen sine intensjonar om å få ein framtidsretta, god og realistisk plan. Det har kome inn få merknader til dette planframlegget. Uttale til planframlegget: Frå offentlege instansar: Statens vegvesen datert Statens vegvesen har tidlegare hatt mottsegn til planframlegga. Til dette framlegget har dei følgjande 28

29 merknader, men ikkje motsegn: Plankart: Statens vegvesen rår til at byggegrensa langs FV 564, vert 30 meter også i den sørlegaste del av planen, når det gjeld nybygg i områda merka BK og BF2 i plankartet. Anna veggrunn langs gang og sykkelveg: Statens vegvesen har tidlegare stilt krav om 1.5 meter veggrunn på begge sider av gang og sykkelveg merka GS1. Dei peiker på at dette ikkje er på plass frå rundkjøringa og nordover. Statens vegvesen rår til at GS1 i plankartet vert regulert til sykkelveg med fortau, ikkje gang/ sykkelveg som i dag. Gangbru: Statens vegvesen rår til at gangveg/ bru, vert vist som gangveg i plankartet. Busshaldeplass: Busshaldeplassen skal vere tilpassa krav universell utforming. Føresegner: Her peiker Statens vegvesen på at det bør i føresegnene presiserast kva gangbru som omfatta rekkefølgjekrava. Administrasjon si vurdering Når det gjeld byggjegrense langs veg vert merknaden delvis teke til følgje. Byggegrensa er i dag sett til 30 meter ved nybygg i område merka BK, den og vert sett til 30 meter også i området merka BF 2 i plankartet. Når det gjeld merknaden i høve til formålet «anna veggrunn langs gang og sykkelveg» GSI ynskjer ikkje kommunen å avsetje dette som eige formål mot nord ved rundkjøringa, då dette arealet ligg i ei byggjeforbudsone. Detaljar kring vedlikehald av gang og sykkelvegen, vert avklart i reguleringsplan for området. Merknaden til planframlegget når det gjeld gangsbru i plankartet vert teke til følgje. 29

30 Busshaldeplass: Krav til universell utforming er ivareteke i planframlegget. Føresegner: Her peiker statens vegvesen på at det bør i føresegnene presiserast kva gangbru som er omfatta av rekkefølgjekrava. I formannskapssak 118/3 påpeika administrasjonen at det ikkje er ynskjeleg å leie gang og sykkeltrafikk inn på Sagstadvegen. Gangbrua nær Bustølvegen er den mest trafikksikre. For å unngå fleire mottsegn og ytterlegare forseinkingar, rår ein likevel til å knyte rekkjefølgjekrav opp mot gangbru ved rundkjøring. Saka må løysast i detaljregulering av området. Uttale frå private partar: Frekhaug Senterforening datert Frekhaug senterforening er glad for at det no vert ei områderegulering for Frekhaug sentrum, slik at det vert ein meir planstyrt utvikling av sentrum. Dei har ein merknad til planen i høve framtida til dei sjølvstendig næringsdrivande. Dette gjeld til tilkomst til sentrumsområdet merka kombinert formål parkering/ torg. Dei peiker på at område er avgrensa til ein tilkomst, og at det er utfordrande å kjøre mellom parkeringsplassane. Dei meier dette trafikkbilete vil skape utfordringar for både kjørande og gåande. Dei peiker på at planen bør opne for større fleksibilitet høve til inn og utkjøring. Dei kjem med framlegg om å markere ei inn- og utkjøring til parkeringsplassen, frå vegen som vender ut mot busslomma, merka KV 2 i plankartet. B. Hagen eiendomselskap datert Hagen eiendomselskap ser og utfordringar med parkeringssituasjonen og trafikale løysningar i sentrumskjerna og ynskjer ein ny utkjørsel ved busslomma. Bjørn Hagen AS Dei slutter seg til Frekhaug senterforening sitt framlegg. Det er viktig for dei som driv handel at bilistar og gåande har ein sikker tilkomst både ut og inn av sentrumsområdet. Administrasjon si vurdering Det skal utarbeidast detaljregulering på delområda i plankartet. Då vil detaljer kring utforming av anlegget bli løyst. 30

31 Framlegg til vedtak: Meland kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova sin 12-12,framlegg til områdeplan for Frekhaug sentrum, med planid og følgjande plandokument: Plankart datert Reguleringsføresegner Formannskapet - 29/2014 FS - behandling: FS - vedtak: Meland kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova sin 12-12,framlegg til områdeplan for Frekhaug sentrum, med planid og følgjande plandokument: Plankart datert Reguleringsføresegner Kommunestyret - 25/2014 KS - behandling: KS - vedtak: Meland kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova sin 12-12,framlegg til områdeplan for Frekhaug sentrum, med planid og følgjande plandokument: Plankart datert Reguleringsføresegner

32 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Tord Moltumyr FA - F03 14/1352 Saksnr Utvalg Type Dato 20/2014 Utval for levekår PS /2014 Kommunestyret PS Kunnskapsdokument folkehelse Vedlegg: Kunnskapsdokument V endelig Saksopplysningar: Etter folkehelselova frå 2012 skal alle kommunar utarbeide skriftleg oversyn over helsetilstanden i befolkninga og faktorar som kan virke inn på denne. Det er no utarbeidd eit kunnskapsdokument der det vert lagt fram statistikk og analyser henta frå både statlege og lokale kjelder. Utgangspunktet for kunnskapsdokumentet skal vere befolkningsperspektivet. Dette som eit tillegg til mange typar analysar som ofte ser mest på kommuneorganisasjonen og økonomi. I kunnskapsdokumentet er det ikkje lagt opp til tiltak. Desse vil kome i andre prosessar, herunder arbeidet med virksomhetsplanar, handlingsplanar, økonomiplan og budsjett. Formålet med kunnskapsdokumentet er å gje politikarane og administrasjonen eit samla oversyn over kjente forhold som påverker folk si helse. Dette som eit grunnlag for å betre fatte gode beslutningar. For meir informasjon om saka vert vist til sjølve dokumentet. Spesielt vert vist til innleiinga, samt samandraget på side Framlegging av kunnskapsdokumentet vil i seg sjølv ikkje ha konsekvensar for folkehelse, miljø eller økonomi. Kommuneoverlegen vil orientere i møtet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret tar kunnskapsdokument folkehelse til vitande. 32

33 Utval for levekår - 20/2014 ULK - behandling: ULK - vedtak: Kommunestyret tar kunnskapsdokument folkehelse til vitande. Kommunestyret - 26/2014 KS - behandling: Kommuneoverlege Tord Moltumyr orienterte og svarte på spørsmål. Framlegg til vedtak frå Per Kristian Holmetun, SP: Kommunestyret berømmer arbeidet som er nedlagt og tar kunnskapsdokument folkehelse til vitande. Avrøysting: Framlegget frå Per Kristian Holmetun vart samrøystes vedteke. KS - vedtak: Kommunestyret berømmer arbeidet som er nedlagt og tar kunnskapsdokument folkehelse til vitande. Ikkje vedlagte saksdokument: Doknr Type Dato Tittel på saksdokumentet Doknr Type Dato Tittel på journalpost Vedlagte saksdokument: Kunnskapsdokument V endelig

34 Til Ordførar Nils Marton Aadland. Frekhaug Grunngjeve spørsmål. Det er eit beklageleg faktum at elvemuslingen er nesten borte frå Mjåtveitelva. Det er også eit faktum at Meland Kommune har vedteke vernetiltak mot ytterlegare forureining av elva. Det er også eit gledeleg faktum at frivillege i «Mjåtveitelvens forening» har gjort ein omfattande dugnad, både med registreringsarbeid for å kartleggje moglege restar av musling, men også ein stor innsats for å reinske opp og klargjere elva slik at ein ny muslingbestand kan prøvast utsett. I dette frivillige miljøarbeidet har dei også involvert skuleelevar, og fått fagleg og noko økonomisk hjelp frå kommune og fylket. Det er også innleia ei samarbeid mellom Meland Kommune, Mjåtveitelvens venner og Mjåtveit Næringspark for å verne elva mot ny forureining og dermed kunna reetablera elva som framtidig habitat for elevmusling. MDG har på denne bakgrunn følgjande spørsmål: 1. Kartlegging av utslepp. Kor langt har Meland Kommune kome i å kartleggje alle utslepp til elva? 2. Dokumentasjon på fjerning av spesialavfall. Kva dokumentasjon frå utbyggingsverksemda Vassbakk & Stol har kommunen motteke på at handteringa av spesialavfall/miljøgifter er utført forskriftsmessig? 3. Kva miljøkrav er sett for Vassbakk & Stol si asfaltattvinning i Mjåtveit Næringspark? 4. Korleis følgjer Meland Kommune opp at vassprøvar av fangdammar og akvatisk rensepark vert tekne, og at desse tiltaka fungerer som føresett? Med helsing Representanten Leif J ohnsen Miljøpartiet Dei Grøne i Meland 34

35 Svar på grunngjeve spørsmål frå representanten Leif Johnsen (MPG) angåande Mjåtveitelva Spørsmål 1: Eg kjenner ikkje til at det er etablert eit prosjekt for å kartlegge alle utslepp til elva, eller at det fins anlegg som har fått utslepp til Mjåtveitelva, men: Dei offentlege avlaupsanlegga i Frekhaug Mjåtveit Dale området skal vere tette og er utan avrenning til vassdraget. For landbruksdrifta sin del er det generelt lite avrenning i form av silosaft eller gjødsel. Ved spreiing av gjødsel følgjer bøndene dei reglane som gjeld for dette. Resipientundersøkinga som vart utført i 2012 viser at tilstanden heller er blitt betre enn dårlegare sidan førre undersøking, i Særleg den øvre delen av vassdraget er betra. Spørsmål 2: Kommunen kjenner ikkje til at Vassbakk & Stol handterer spesialavfall / miljøgifter i Mjåtveit Næringspark. Påstanden må utdjupast. Spørsmål 3: Gjenvinning av asfalt er ein relativt normal aktivitet. Produktet blir m.a. nytta som toppdekke til skogsvegar/landbruksvegar. Kommunen har tidlegare kontakta SFT (no: Klif) med spørsmål om praksisen. Spørsmål 4: Bruk av fangdammar er relativt nytt i Meland og det er få referanseanlegg som kan gje svar på korleis dei skal konstruerast for å gje best resultat. Anlegget fungerer i utgangspunktet bra, men ved store variasjonar i vassmengder og nedbørsintensitet er det avdekka at anlegget må utbetrast for å takle store volum. Elles vil eg streke under at det er veldig flott at mange aktørar, både offentlege og private, arbeider for å sikre ei rein og god elv med eit godt miljø. Mjåtveitelva er ei perle, og må takast vare på. Det er også viktig å sikra at flest mogleg kan bruke dette flotte naturområdet til friluftsliv og rekreasjon. I den samanheng kan eg kan eg opplysa at eg vil ta initiativ til eit kontaktmøte der alle relevante partar som Mjåtveitelvas venner,vellag, grunneigarar og offentlege aktørar, kjem saman for å drøfte status og vidare arbeid for å sikra ei rein og god elv, som også gir rom for naturopplevingar. Frekhaug Nils Marton Aadland Ordførar 07-April

36 Til Ordførar Nils Marton Aadland, Frekhaug 3. april Grunngitt spørsmål. RE: Ladepunkt for el-bil i Meland Første kvartal i 2014 såg ei auke på 20 nye el-bilar i Meland og talet el-bilar i kommunen pr. dato er 58 stk. Denne kraftige auken følgjer utviklinga i landet elles. Truleg vil denne auken halde fram utover året og kanskje verte sterkare. Då vil talet passere l00 el-bilar i kommunen før utgangen av året. Pr. dato har Meland berre eitt ladepunkt for el-bil. I slutten av mars lyste Hordaland Fylkeskommune ut tilskot til etablering av nye ladestasjoner på opptil kr ,- per ladestolpe/ladeboks med to uttak av type 2 mode 3 som kommunar og burettslag/bustadsameige vil etablere i Hordaland. Forutan kommunesentra, er skular, barnehagar og idrettsplassar naturlege stader for ladepunkt. Fylkeskommunen har også laga ein normalplan for etablering av ladepunkt i heile Hordaland. På denne planen er Meland registrert med det nåverande ladepunktet på Frekhaug og 2-4 nye på Rossland. I følgje den skisserte utviklinga over kan ein lett sjå at berre eitt ladepunkt på Frekhaug alt for lite. I desse dagar vart det også kunngjort ein avtale mellom KIWI og Nissan om etablering av 75 universalladepunkt for el-bilar ved KIWI butikkar over heile landet. Fordeling avheng av styrken i lokalt engasjement. Miljøpartiet i Meland ser denne utviklinga som gledeleg, men og heilt naudsynt. No gjeld det for Meland kommune bokstaveleg å «ikkje stå utan straum» i det som er i ferd med å skje, men vera i forkant for å få etablert tilfredstillande tal ladepunkt til den raskt veksande el-bilparken i kommunen. Kva planar og tiltak har Meland kommune for å møta denne gledelege utviklinga? Ser ordføraren at Meland kommune skal kunna nytta seg av dei nyleg utlyste fylkeskommunale stønadane til ladestolpe/ladeboks for å auka ladekapasiteten på Frekhaug utover det eine punktet som finst? Ser ordføraren for seg at kommunen på nokon måte kan bidra til at KIWI Frekhaug kan få etablert eit av dei 75 ladepunkta? Helsing Leif Johnsen, MDG Meland. 36