LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Sandsnes og Julebauen Skauerøya Rundsholmen (Rånnsholmen) Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei Meholmen og Helle Store Vedderstøholmen Grønningen, Trefallsholmene og Rabet Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta (område på Furøya) Røynevarden Sandøya Kjøstvedtholmen, Blindleia, juli Forventningsfulle små og store på vei vestover gjennom Blindleia for friluftsliv i skjærgården med spennende naturopplevelser og varierte strandbaserte aktiviteter. Blindleia er en viktig og travel passasje innaskjærs for små og store fritidsbåter. Foto: Karin Guttormsen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for Kart nr. 1:, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder. Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Kart nr. 2 a over t.v.: Smørholmen, FS b over t.h.: Lyngholmen, FS og 2 c t.v.: Skjødøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 4

5 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 41/5 37/12 37/51 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 38/11 FS Privat Kommentarer - Smørholmen, FS eies av staten. Skjødøya, FS og Lyngholmen, FS er sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark. - Alle de tre øyene ligger øst for sentrum. Smørholmen ligger i Kaldvellfjorden, mens Skjødøya og Lyngholmen ligger lengre ut mot havet og nær grensen mot Grimstad. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Smørholmen er en liten og kupert holme med fjell i dagen og en del trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær. Strandsonen er variert med flere nes og lune viker. Topografisk veksler strandsonen mellom bratte skrenter og slakere svaberg. Landskapet på Skjødøya preges av at det er ei større skogkledd øy med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Fjell i dagen preger terrenget i strandsonen som ellers varierer med flere nes og lune viker, bratte skrenter og slakere svaberg. Lyngholmen er ei langstrakt øy og er mindre kupert enn de andre to. Holmen har mange fine nes og viker for båtbasert friluftsliv. Vegetasjonen er lavere med bl.a. mer lyng som gir landskapet et mer åpent preg. Naturtype: Undervannseng Skjødøya vest Verdi: Viktig Det er to strandenglokaliteter mot Skjøtøysund. Den ene er på 14 da mot sørvest og den andre på 25 da mot nordvest. På begge lokalitetene finnes bl.a. grisnestarr, fjæresivaks, kveke, rødsvingel, myrmaure, skjoldbærer, gåsemure og tangmelde (M). Strandenga (N) er noe rikere med knortestarr, grisnestarr og hanekam. Innenfor strandenga fins en eldre frodig naturskog av furu, spredte grantrær og innslag av bjørk og eik. Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon. Undervannseng-, strandeng- og strandsumpvegetasjon (U). Sumpstrand (U9). Verdivurdering: Middels Undersøkt: 26. juni

6 Naturtype: Strandeng og strandsump Skjødøya sørøst Verdi: Viktig Sørøst på Skjødøya er det et område på 10 da som består av en samling fjærepytter med varierende saltinnhold. Her finnes skogmarihånd, duskmyrull, tepperot, tiriltunge og strandnellik. Naturtype: Ålegrassamfunn Lyngholmen vest Verdi: Viktig Det er flere forekomster av vanlig ålegras på vestsiden av Lyngholmen nær land. Det gjelder flekkvise forekomster. Verdi B. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn m2, og enga ligger i et gytebasseng for torsk. Naturtype: Kystlynghei Lyngholmen sør, nordøst og nord Verdi: Lokalt viktig og viktig Lokalitetene, en på 11 da sør på holmen og en på 6 da nord på holmen er lokalt viktige, mens lokaliteten på 23 da i nordøst er viktig. Alle tre har lynghei og litt furu-bjørk vegetasjon. Område C: svært tett forekomst av flekkmarihand, flere hundre blomstrende individer, litt rundskolm og kattefot. Område D: Liten ferskvannsdam med knoppsvanereir. Mye pollsivaks, pors, klourt mm. Område E: Ansamling av ærfuglkull, oppvekstområde. Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon. Strandberg og kystnær, fuglegjødslet vegetasjon (X). Strandberg (X1). Verdivurdering: Middels. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Skjøtøy (Kart 25 M) BN , Skjøtøy (Kart 25 N) BN , Skjøtøya BN , Lyngholmen BN , Lyngholmen BN , Lyngholmen (Kart 30 C) BN , Lyngholmen (Kart 30 D BN , Lyngholmen (Kart 30 E) 6

7 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente funnet Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene. Kun med egen båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Øyene er spesielt egnet til båtutfart for dagstur og overnatting og strandbaserte aktiviteter. Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Smørholmen: Mot vest er det bord/benker, fortøyningsbolter flere steder. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Skjødøya: Spesielt ved nesene/vikene nord på øya er det fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder. Renovasjon (søppel). Toalett. Annet Andre relevante forhold Lyngholmen: Fortøyningsbolter flere steder. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Bruksfrekvensen er høy, middels høy for Smørholmen Østre del av Smørholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. 7

8 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Smørholmen: Få i gang beiting, sau eller geit Hele holmen er aktuell for beiting bortsett fra neset mot vest hvor det er fortøyning og opphold. Øya er ubebygd, og gjerding er ikke nødvendig Skjødøya: Få i gang beiting, sau eller geit Hele holmen er aktuell for beiting bortsett fra de sjønære arealene mot nord hvor det er fortøyning og opphold. Det må gjerdes rundt fritidsboliger. Totalt ca. 500 meter gjerde Lyngholmen: Toalett fjernes Toalettet er lite brukt, og tanken oversvømmes med sjøvann Total kostnad Fotografier Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Figur: 2. Skjødøya sett fra nord hvor det er attraktivt for båtbasert friluftsliv. Foto: Internett, Redningsselskapets hjemmeside. Figur: 3. Smørholmen sett fra vest og ut Kaldvellfjorden mot havet. T.h. i forgrunnen på bildet sees halvøya og svabergene som er attraktive for båtbasert friluftsliv. Foto: Internett, Redningsselskapets hjemmeside. 8

9 Figur: 4. Smørholmen innerst i Kaldvellfjorden, sett fra øst. Nordøstre del av holmen, høyre del i bildet er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Tettbebyggelsen øst for sentrum sees i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 5. Øyer øst i mot grensen til Grimstad. Her sees bl. a. Lyngholmen sett fra Auesøya i Grimstad. 9

10 DEL 2: Forvaltningsplan : Sandsnes og Julebauen Kart nr. 3: Sandnes, FS og Julebauen. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 10

11 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 33/ /1 47/2 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Sandsnes, FS og Julebauen eies av. De er to teiger som ligger inntil hverandre mot sjøen, Blindleia, men er adskilt av en boligtomt. De drives og brukes under ett. - Sandsnes og Julebauen er lokalt viktige bade- og soleplasser nær sentrum og tettbebyggelse, boligområder vest for sentrum. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Eiendommene utgjør en brem langs sjøen med svabergstrandsone og delvis grasbakke eller fjell i dagen for opphold. Ingen opplysninger funnet om spesielle naturtyper eller artsdata. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen opplysninger funnet Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene Fortrinnsvis til fots eller på sykkel. Det er også atkomst for bil. 11

12 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Sandsnes og Julebauen er populære badeplasser for svømmedyktige. Bading fra fine svaberg. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Stupebrett. Bord/benker flere steder. Bål-/grillplass. Renovasjon (søppel). Toaletter. Parkeringsplasser. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 4 Opprusting av sti Etablering av nytt smijernsrekkverk og mindre reparasjoner på asfaltdekket Nytt toalett Nytt toalett på Julebauen Total kostnad

13 Fotografier Sandsnes og Julebauen Figur: 6. Sandsnes. Område for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet med badeliv og turgåing o.a. Foto: Karin Guttormsen Figur: 7. Sandsnes med Julebauen i bakgrunnen. Områdene henger bruks- og forvaltningsmessig sammen, men er eiendomsmessig adskilt av en boligtomt. Populære områder og godt tilrettelagt for bading med stupebrett, badetrapp o.a., men som også krever tett oppfølging med vedlikehold for å holde god og sikker standard. Foto: Karin Guttormsen 13

14 DEL 2: Forvaltningsplan: : Skauerøya Kart nr. 4. Skauerøya FS Kartutsnittet dekker Hestholmbukta på utsiden, østsiden av Skauerøya. Hestholmen er en del av Skauerøya, og de nærliggende holmene inngår også i Skauerøya friluftslivsområde. Det er på denne delen av Skauerøya at det skal gjennomføres tiltak. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 14

15 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 36/9 36/12 36/13 36/14 36/16 36/1 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 1190 i alt Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Kommentarer - Gnr/bnr 36/9, 12, 13, 14 og 16 eies av staten, mens 36/1 eies av. - Skauerøya ligger rett utenfor, øst for sentrum og vest for hovedinnseilingen til, Sandsgapet. Sjøarealet mellom fastlandet og Skauerøya utgjør starten på «Blindleia» østfra. - Det er spesielt Hestholmen som er ei halvøy av Skauerøya ut mot havet og de nærliggende holmene som er særlig populære for båtutfart og båtturisme om sommeren, Hestholmbukta. - Områdene på innsiden av Skauerøya med den gamle gården brukes til allsidige friluftslivsaktiviteter store deler av året. Våningshuset, «Huset» som er fra ca. 1800, benyttes til bl.a. leirer for psykisk utviklingshemmede barn om sommeren. - Det går turstier rundt og over Skauerøya gjennom gammelt kulturlandskap og blandet lauv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot såvel havet som Blindleia og Sandsgapet. - Selv om en bare kan komme til Skauerøya i egen båt, er det kort strekning innaskjærs over fra sentrum. Båtsesongen er dessuten lang slik at Skauerøya kan kategoriseres som nærområde. - Bygland skogskole har gjennom mange år brukt Skauerøya som praksissted. Skogskolen har også anlagt ei turløype gjennom skogen. Ja Nei Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Skauerøya er ei stor øy på over tusen da med et variert naturog kulturlandskap. Den er meget kupert med markerte fjellrygger som er delt opp av parallelle daler/forsenkninger med retning nordvest-sørøst. Fjellryggene med til dels mager grunn er bratte og med varierende dekke av trevegetasjon, mens det i «dalene» er mer frodig og varierte vegetasjonssamfunn. Det finnes mange større og mindre jettegryter på vestsiden av øya. Tidligere eier Falkenberg som kjøpte eiendommen i 1935, plantet inn sitkagran, edelgran, bøk og lerk på eiendommen. Naturtype: Ålegrassamfunn Hestholmbukta Verdi: Lokal verdi Det er en lokalitet med vanlig ålegras på 6 da nær en av holmene i Hestholmbukta. Det gjelder vanlig ålegras med spredte forekomster av enkeltplanter. Verdi B. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn m2, og enga ligger i et 15

16 gytebasseng for torsk. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Hestholmbukta Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Deler av Skauerøya har et gjennomgående preg av gammelt jordbruks-/kulturlandskap med tidligere dyrkede teiger, beitemark, gamle trær og steingjerder. har ansvar for at skjøtsel utføres. Det har vært drevet gårdsdrift på Skauerøya siden 1647, «Skoverøen gård». Gården med våningshus og uthus eies av. Bygningene og tunområdet driftes imidlertid av Lions Club i som også har ansvar for vedlikehold. Kun med egen båt. Ved spesielle arrangementer, konserter eller turopplegg organiseres transport. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, saltvann. Spesielt er Hestholmbukta svært attraktiv som oppankringsplass for folk som er på kortere turer eller ferierer i båt langs kysten. Arealene ved gården er delvis tilgjengelige for funksjonshemmede. Ilandstigningsbrygga like nord for gården ble bygd på 90-tallet for transport av tømmer, ilandsetting av maskiner o.lign. Denne benyttes til ilandstigning fra større båter, men er ikke beregnet som gjeste-/liggebrygge for allmenn båtutfart. Skauerøya har gjennom mange år vært godt dekket med informasjonstavler, merking av stier og løyper, natursti, bord/benker og fortøyningsbolter. Teltplass. Det er renovasjonsbrygge med søppelcontainere og toaletter i Hestholmbukta. I gjerder for beitedyr er det montert gjerdeklyv eller porter i gjerdet. Tilretteleggingen trenger utskifting og oppdatering over tid. Nå gjelder det i første omgang toalett og informasjonstavler med plakater. 16

17 Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er svært høy spesielt i Hestholmbukta, men også på andre deler av øya. Det gjelder vandringer og telting i det gamle kulturlandskapet og aktiviteter i strandsonen. Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 6 Hestholmbukta: Nytt toalett Dagens toalett begynner å råtne, mistanke om sprekk i eksisterende tank. Hele toalettet byttes ut Hestholmbukta: Flere fortøyningsbolter Forbedrer tilgang til området Skauerøya generelt: Fornye informasjonsplakater Informasjonsplakatene som står ute er falmet og delvis uleselige. To store informasjonsplansjer og ca. 20 mindre plakater må fornyes. Stativer må rehabiliteres Total kostnad

18 Fotografier Skauerøya Figur: 8. Morgenstemning i Hestholmbukta en fin feriedag i juli. Mange også langveisfarende ankrer opp her. Selve Skauerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 9. Skjærgårdstjenesten ved Halvard Olsen og Jan Olav Johnsen i arbeid på renovasjonsbrygga i Hestholmbukta. Fulle søppelcontainere rulles om bord og tomme rulles på land. Søppeltømmingen i skjærgården er i løpet av de senere år forenklet til færre punkter og større beholdere, containere. Det brukes containere på 360 l, 660 l og 1000 l som på brygga her. Selv i Hestholmbukta med meget stort besøk, fungerer det med ett renovasjonspunkt. Foto: Karin Guttormsen 18

19 Figur: 10. Det er tre toaletter rundt Hestholmbukta. Her er ett av dem som nå trenger utskifting. Likeledes trenger denne informasjonstavla og flere andre fornyelse. Foto: Karin Guttormsen Figur: 11. Bål-/grillplass i Hestholmbukta. Skålgrill med løs rist som står montert opp fra bakken, blir mye brukt. Foto: Karin Guttormsen 19

20 Figur: 12. Lun vik med sandstrand på Ytre Kjeholmen ved Hestholmbukta. Det er behov for flere fortøyningsbolter på øyene i Hestholmbukta. Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen Figur: 13. Skauerøya er populær for mange typer aktiviteter for friluftsliv store deler av året. Her strømmer folk til for å gå på tur. Foto: sposten

21 Figur: 14. Bl.a. steingjerder inne på Skauerøya vitner om gammelt kulturlandskap. Kilder opplyser at det har vært gårdsdrift på Skauerøya siden Foto: sposten Figur: 15. Skauerøya gård med våningshuset, «Huset» ligger vestvendt mot Blindleia. Gjennom sommeren holdes det bl.a. leirer for funksjonshemmede barn og unge. Lions Club drifter og vedlikeholder bygningene. T.v. i bildet ilandstigningsbrygga som benyttes av større båter ved f.eks. arrangementer eller knyttet til drift av gården og arealene på øya for øvrig. Foto: Karin Guttormsen 21

22 DEL 2: Forvaltningsplan :Rundsholmen (Rånnsholmen) Kart nr. 5. Rundsholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 22

23 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 11/28 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Rundsholmen (Rånnsholmen) ligger like utenfor Justøya, vest for sentrum. - Rundsholmen ligger ut mot havet i øst. På sør og sørøst kan det være værhardt, mens det ellers på holmen, spesielt mot vest er lunere og populært for bl.a. padlere. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Rundsholmen er en småkupert holme med fjell i dagen og noe trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær. En del av dette er bestand av sitkagran som nå utgjør et gjengroingsproblem. Topografisk preges holmen av høye koller og flatere gjennomgående forsenkninger/daldrag. I de lavere partiene er landskapet mer åpent og innbyr til strandhogg og opphold. Strandsonen veksler mellom skrenter og slakere svaberg og grasbakker. Det er to fine sandstrender med grunt vann utenfor. Naturtype: Undervannseng Rundsholmen nord-sør Verdi: Svært viktig Lokaliteten på 19 da strekker seg tvers over holmen og følger hovedsakelig en gjennomgående lavereliggende forsenkning, nord-sør. Arealet betegnes som blomstereng/tørt jorde. Det er mye knoppurt, gjeldkarve, rødsvingel, tiriltunge, engnellik og sandstarr samt kraftige busker med steinnype. I strandkanten var det i 1997 en liten forekomst av den rødlistede arten, dverggylden nær en bålplass i et område med svært kortvokst eng og mye tråkk. Der vokste det ellers noe grisnestarr og på noe frodigere partier mjødurt, kattehale, strandkvann og skjoldbærer. Vegetasjonskartleggingsenhet: Ikke tresatt vegetasjon på fastmark. Verdivurdering: Høy Undersøkt: 24. juli Kilder Naturbase naturtyper: BN , Rånsholmen (Kart 20H) 23

24 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente funnet. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det er et privat båthus innenfor friluftslivsområdet. Bruk og økonomisk ansvar for dette tilligger privat eier. Kun med egen båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Rundsholmen er attraktiv for båtutfart, padlere og telting. Fortøyningsbolter, bord/benker. Bål-grillplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Bruksfrekvensen er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 9 Få i gang beiting, sau. Hele holmen er aktuell for beiting. Gjerding påregnes. Gjerding mot fritidseiendom og sjønære arealer med tilrettelegging, totalt ca. 200m Hogst av sitkagran, bestandet fjernes. Utplantet sitkagran hører ikke hjemme i kystlandskapet Total kostnad

25 Fotografier Rundsholmen Figur: 16. Flyfoto av Rundsholmen. Fine sandstrender og svaberg for bading og soling og andre strandbaserte aktiviteter. En privat hytte inngår ikke i friluftslivsområdet, men båthuset ligger innenfor. Det er grunt (vassedybde) på innsiden mot Justøya. Midt på holmen står bestandet med sitkagran som skal felles. 25

26 Figur: 17. Rundsholmen en tidlig morgen i ferien. Fin plass for landligge med telt og jolle. I bakgrunnen ses det private båthuset og konturen av bestandet med sitkagran. Foto: Karin Guttormsen Figur: 18. Skjærgårdstjenesten v/jan Olav Johnsen i sving med renovasjon på Rundsholmen. På denne holmen holder det med vanlige søppeldunker. Den nedfellbare lemmen på skjærgårdstjenestebåten passer i nivå med terrenget for å kunne trille dunkene om bord. Foto: Karin Guttormsen 26

27 DEL 2: Forvaltningsplan: : Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei Kart nr. 6: Gitkilholmen, FS ned til høyre i kartbildet, Mortensholmen midt i kartbildet og Irshei og Kilehei, FS til venstre i kartbildet. Røde symboler står for nye eller endrede tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 27

28 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 6/11 8/2 FS-nummer naturbase.no FS Ikke i Naturbase Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 5 44 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/skjærgårds -tjenesten Nærområde? Ja Nei 13/4 FS Privat Kommentarer - Gitkilholmen, FS og Irshei og Kilehei, FS er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark. Mortensholmen, gnr/bnr 8/2 eies av. Mortensholmen er ikke registrert i Naturbase. - Irshei og Kilehei ligger på fastlandet og vender mot Blindleia. Irshei danner et større nes/odde, mens Kilehei består av to nes/halvøyer. Mortensholmen og Gitkilholmen ligger til Blindheia. Alle de tre områdene ligger lunt til i Blindleia, vest for Justøya. Mortensholmen er en av de mest besøkte naturhavnene i området. Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Gitkilholmen er en mindre holme med variert topografi, fjell i dagen og en del trevegetasjon, vesentlig småvokst furu. Strandsonen består av mer eller mindre slake svaberg. Lun beliggenhet i Gitkilen (Geitkilen) som er ei stor bukt på Justøya, nordvest. Mortensholmen fremstår i fjordlandskapet som en høy og bratt holme med steile skrenter i sjøen. Imidlertid er det også strekninger med slakere svaberg mot sjøen. Holmen preges av mye fjell i dagen og en del bartrevegetasjon inne på holmen, særlig furu. Partier som er åpnet opp ved hogst, viser god tilvekst av gras. Landskapsinntrykket av Irshei og Kilehei fra Blindleia, domineres av skogbevokste til dels høyereliggende arealer, barskog. Svartorskog på høy bonitet. Strandsonen har flere østvendte nes med svaberg og lune viker med strandareal. Det er ikke funnet informasjon om fysiske kulturminner på områdene, men kun opplysninger om navn. Mortensholmen skal ha fått navn etter los Morten Thorkildsen Kragsøya, som i 1830-årene hadde Subbernes gård på Justøya. På Mortensholmen er det rester etter gammel beitemark. 28

29 Informasjon fra internett tyder på at navnet Gitkilholmen kommer av Geitkilholmen, sannsynligvis knyttet til geitehold og formen på holmen som er kileformet. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene. Kun med egen båt til Gitkilholmen og Mortensholmen. Til fastlandsområdene Irshei og Kilehei er det adkomst både fra sjøen og over land. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking i saltvann. Irshei og Kilehei er områder som også er aktuelle for turgåing knyttet til arealene innenfor. Irshei og Kilehei: Fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder. Renovasjon (søppel). Mortensholmen: Fortøyningsbolter og renovasjon (søppel) flere steder. Bål/grillplass. Gitkilholmen: Fortøyningsbolter rundt hele holmen og renovasjon (søppel) flere steder. Bål/grillplasser. Toalett. Bruksfrekvensen for Irshei og Kilehei er lav, mens den for Mortensholmen og Gitkilholmen er høy. 29

30 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 11 Gitkilholmen: Tynne vegetasjon, fjerne buskas Vanlig vegetasjonspleie Mortensholmen: Gjeste-/liggebrygge sørøst for å få større fortøyningskapasitet Restaurering av gammel steinbrygge og ny trebrygge inn mot leia Mortensholmen: Rydde vegetasjon for å åpne opp for mer telting Eldre beiteområder åpnes opp, og skogen tynnes ut for å gi mer lys og bedre plass for telting Irshei og Kilehei: Hogst Eldre jorde i Irsdalen åpnes opp slik at det kan etableres teltplasser Total kostnad Fotografier Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei Figur: 19. Gitkilholmen er en mye brukt oppankringsplass for båtutfart. Gitkilholmen ligger lunt innerst i Geitkilen, en sidefjord av Blindleia. Mortensholmen i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen 30

31 Figur: 20. Strandsonen på Gitkilholmen preges av svaberg som er fine for bading og soling og andre friluftsaktiviteter. Planlagt tynning av vegetasjon, buskas vil åpne opp for større bruk av holmen, ikke bare randsonen langs sjøen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 21. Mortensholmen. Visse strekninger av strandsonen rundt Mortensholmen er bratte. Oppankring ved Mortensholmen får god anbefaling gjennom bl.a. nettsider for båtturisme. Den ligger beskyttet for vær og vind, og det er god dybde. Foto: Karin Guttormsen 31

32 Figur: 22 og 23. Andre deler av strandsonen rundt Mortensholmen er innbydende for strandhogg og strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen Figur: 24. Mortensholmen sørøst. Hogst ble foretatt for 2 år siden. Denne skal videreføres slik at eldre beiteområder åpnes opp. Skogen skal tynnes ut for å gi mer lys og bedre plass for telting. Samme flytebrygge og terrengtrasé som sist, kan benyttes. Foto: Karin Guttormsen 32

33 Figur: 25. Flyfoto over Irshei og Kilehei. Friluftslivsområdet omfatter de ytre delene av de tre markerte tangene av fastlandet som stikker ut i Blindleia, forgrunnen i bildet. Irshei t.v. i bildet. Kilen er den lille fjorden som skiller Irshei fra den neste, litt mindre tangen. Kilehei t.h. i bildet. En del av Kilehei med sjønære arealer inngår i friluftslivsområdet. Helt nederst t.v. i bildet sees gangbrua som forbinder Irshei med Grisøya. 33

34 DEL 2: Forvaltningsplan : Meholmen og Helle Kart nr. 7 a: Meholmen, FS t.v. og 7 b: Helle, FS t.h. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 34

35 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/ 22, 23, / 252 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 57 3 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Meholmen, FS omfatter gnr/bnr 103/ 22,23,24 og ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Helle, FS som har gnr/bnr 103/252, eies av staten. - Meholmen ligger øst for Ågerøya, mellom Ågerøya og Hellersøya/Ullerøya. - Helle ligger på Ågerøya, nordvest mot Blindleia. Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Meholmen er en langstrakt holme med mye i fjell i dagen og en del blandet bar- og lauvtrevegetasjon, særlig furu. Holmen ligger rett inn fra havet, og vegetasjonen er preget av vær og vindpåvirkning. Strandsonen består av mer eller mindre slake svaberg og sandstrand. Helle består av ei grunn bukt mot Blindleia helt nordvest på Ågerøya og overfor Flesilandet på fastlandet. Baklandet består av fjell i dagen og et parti med relativt tett skog, blandet barog lauvtre. Strandsonen består av svaberg og strandareal. Ingen kjente opplysninger funnet om Meholmen. Ingen kjente opplysninger funnet om arealet Helle, selv om Ågerøya i sin helhet har en omfattende natur- og kulturhistorie som gammel uthavn fra seilskutetiden. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene. Kun med egen båt. 35

36 Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Meholmen er en attraktiv holme for båtutfart for dagstur og overnatting med strandbaserte aktiviteter. Helle er attraktiv for bading og utgangspunkt for turer innover Ågerøya. Meholmen: Fortøyningsbolter flere steder på nordsiden. Renovasjon (søppel). Toalett. Bruksfrekvensen for Meholmen er svært høy i sommersesongen, for Helle er den lav. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 15 Meholmen: Ny renovasjonsbrygge Mindre bryggekonstruksjon anlegges for å ha et sted å sette renovasjonsdunker. Dette letter også tilgangen fra sjøen Meholmen: Flytte toalett Ikke tilgjengelig for drift og vedlikehold med nåværende båt Helle: Rydde vegetasjon og stubbefjerning Området er gjengrodd, delvis med større trær. Det må hogges noe, og stubbefjerner vil bli benyttet på området. r Total kostnad

37 Fotografier Meholmen og Helle Figur: 26. Meholmen. Populært sted for oppankring, lunt for overnatting og strandbaserte aktiviteter. Landskapet domineres av fjell i dagen og lite vegetasjon, typisk for ytterskjærgården. Foto: Karin Guttormsen Figur: 27. Meholmen. Eksisterende toalett står uhensiktsmessig plassert og skal flyttes. Foto: Karin Guttormsen 37

38 Figur: 28. Meholmen. Her må noe gjøres! Det er behov for en renovasjonsbrygge. Den anlegges på et annet sted, og søppeldunkene flyttes dit. Jf. tiltak nr. 15 og 16. Foto: Karin Guttormsen Figur: 29. Flyfoto av Helle, Ågerøya nordvest. Friluftslivsområdet omfatter den søndre delen av den grunne bukta midt i bildet og neset/svabergene nederst på bildet med sjønært bakland. Vegetasjon i de frodigere dalsøkkene trekker ut i strandsonen. Rydding av vegetasjon må foretas. 38

39 DEL 2: Forvaltningsplan : Store Vedderstøholmen Kart nr. 8. Store Vedderstøholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 39

40 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 102/ 10 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Store Vedderstøholmen, FS ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Friluftslivsområdet omfatter også Lille Vedderstøholmen. - Store Vedderstøholmen ligger relativt langt inn fra havet, innenfor Blindleia mot Vallesverdfjorden. Både Store og Lille Vedderstøholmen ligger lunt til og brukes mye til oppankring av båter. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Store Vedderstøholmen er en langstrakt holme som lengst mot nordvest består av et nærmest klippeformet fjell. Topografisk går det over i et lavt eid og videre østover som et kupert skogkledd terreng. På sørsiden er det flere lune viker og en liten sandstrand i en av dem. Ingen kjente opplysninger funnet Det er ingen bygninger på holmen Kun med egen båt 40

41 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Store Vedderstøholmen er attraktiv for båtutfart og mye brukt for overnatting, båtturister. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Tilrettelegging på nordvestsiden. Bord/benker. Fortøyningsbolter flere steder. Bål-/grillplasser. Renovasjon (søppel). Toalett. Bruksfrekvensen er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 18 Ny renovasjonsbrygge Mindre bryggekonstruksjon anlegges for å ha et sted å sette renovasjonsdunker. Dette letter også tilgangen fra sjøen Flere fortøyningsbolter Det etableres noen flere fortøyningsbolter for å bedre tilgjengeligheten til området Total kostnad

42 Fotografier Store Vedderstøholmen Figur: 30. Store Veddestøholmen sett fra nordøst. Topografisk har holmen et markert fjellparti i nordvest med steile skrenter i sjøen, t.h. i bildet. Båter fortøyd på sørvestsiden skimtes gjennom det lave eidet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Det er flere fine og lune steder med svaberg for å legge til med båt på nordvest- og sørvestsiden av Store Vedderstøholmen. Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen 42

43 Figur: 32 øverst og 33 nederst viser renovasjonspunktet på Store Vedderstøholmen. En renovasjonsbrygge vil være hensiktsmessig både for de som skal legges fra seg søppel og Skjærgårdstjenesten som skal tømme dunkene. Foto: Karin Guttormsen 43

44 DEL 2: Forvaltningsplan : Trøe Kart nr. 9. Trøe (Nesset), FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 44

45 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 54/52 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Trøe ligger på fastlandet på Vestre Vallesverd innerst i Steindalsfjorden, vest i. - Området med strandsone, saltvann ligger mellom to tidligere traseer av «E18». Den eldste traseen som går langs sjøen, har i dag ikke gjennomgangstrafikk. - Det er neset på utsiden av veien med strandsone som blir mest brukt. Området brukes mye som rasteplass for bilturister og ellers av lokalbefolkningen som badeplass. - Trøe blir også benevnt Nesset. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Trøe har gammelt kulturlandskap og blandet lauvtrevegetasjon som har vært hogd, skjøttet gjennom tidene, en del eik. På utsiden av den gamle veien er det sandstrand og svaberg for bading og opphold. Ingen kjente opplysninger funnet Ingen innenfor friluftslivsområdet Med bil. Lokalt også til fots eller på sykkel. Det er direkte avkjørsel fra tidligere E 18, nå Rv. 420 i krysset for avkjøring til Høvåg, Rv

46 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Området brukes mye av bilturister for rasting og ellers av lokalbefolkningen som badeplass. Bord/benker, parkeringsplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Området er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede uten at det er direkte tilrettelagt ut fra standard for universell utforming. Standarden for funksjonshemmede vil heves ved anlegg av en ny HC parkeringsplass nær strandarealet. Bruksfrekvensen er lav. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 20 Flytte toalett Toalettet ligger for langt borte fra strandområdet og er derfor lite i bruk Etablering av HCparkering Området har gode adkomstmuligheter fra vei, men mangler tilrettelagt parkeringsplass for funksjonshemmede nær selve strandområdet. Dette etableres i løpet av perioden Total kostnad

47 Fotografi Trøe (Nesset) Figur: 34. Skråfoto av Trøe (Nesset). Friluftslivsområdet ligger mellom to tidligere traseer for «E 18». Friluftslivsinteressene er først og fremst knyttet til nesene/svabergene og vikene i forgrunnen t.v. i bildet. En del av den lille holmen helt t.v. i bildet, inngår også i friluftslivsområdet. Det er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede. Anlegg av en ny HC parkeringsplass vil heve standarden på området, og det vil sannsynlig bli enda mer brukt. Neset, svabergene t.h. i bildet ligger utenfor det sikrede friluftslivsområdet. 47

48 DEL 2: Forvaltningsplan : Grønningen, Trefallsholmene og Rabet Kart nr. 10. Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 48

49 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/ 12, 30 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Grønningen, Trefallsholmene og Rabet utgjør en gruppe øyer og holmer som ligger åpent mot havet sørøst for Ågerøya. Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Landskapet for øygruppen Grønningen, Trefallsholmene og Rabet preges av småkupert terreng med fjell i dagen og sparsomt med vegetasjon. Strandsonen består av slake svaberg og grunne bukter, sund Naturtype: Større tareskogforekomster Grønningen øst Verdi: Viktig Øst for Grønningen er det en lokalitet på 38 da med tareskog bestående av kun stortare. Stedskvaliteten er god. Området er imidlertid ikke undersøkt i felt, men modellert med sannsynlighet for stortareskog med begrunnelse: Tareskogforekomst i Skagerrak mellom og kvadrat (meter). Naturtype: Ålegrassamfunn Trefallsholmene Verdi: Viktig Mellom to av de tre «Trefallsholmene» sør for Grønningen finnes en forekomst på 1 da med vanlig ålegras. Den er kategorisert som flekkvise forekomster. Verdi C. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn m2, og enga ligger i samme fjord/sidefjord < 1km fra gytebasseng. Kilde Naturbase naturtyper: BN , Grønningen BN , Grønningen Det står ei fyrlykt på den sørligste holmen. 49

50 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Det er ingen bygninger på holmene. Kun med egen båt. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Det er fine forhold for båtutfart og godt egnet for bading og fisking. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Fortøyningsbolter i bukta på selve Grønningen som har en tilnærmet hesteskoform med innseiling fra sørvest. Grill- /bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Bruksfrekvensen er middels høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 22 Grønningen: Flytte toalett Eksisterende toalett er ikke tilgjengelig for drift og vedlikehold med dagens skjærgårdstjenestebåt Total kostnad

51 Fotografier Grønningen, Trefallsholmene og Rabet Figur: 35. Grønningen t.v. i bildet, Trefallsholmene og Rabet med fyrlykt på en av holmene, sett fra sundet mellom Ågerøya og Furøya. Holmene ligger værutsatt til. Foto: Karin Guttormsen Figur: 36. Flyfoto over Grønningen. Ågerøya med den historiske uthavna, Ågerøyhavn i bakgrunnen. Toalettet på Grønningen står innerst i den grunne bukta i eidet mot nord, bak t.h. i bildet. Stedet ble valgt fordi det var et avskjermet sted. Det har imidlertid vist seg å være svært upraktisk plassert med hensyn til drift og vedlikehold og må flyttes. 51

52 DEL 2: Forvaltningsplan : Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta (område på Furøya) Kart nr. 11. Hummerviga, FS midt i kartbildet, Øygholmen, FS t.h. og Østre Krossbukta (område på Furøya) FS , øverst t.v. Røde symboler står for nye tiltak. Foruten de oppgitte tiltakene nedenfor, skal det settes i gang beiting på Øygholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 52

53 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/3, / 180 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 103/ 230 FS Privat Kommentarer - Hummerviga FS , Øygholmen, FS og Østre Krossbukta (område på Furøya), FS er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark fra Nilen heter sundet mellom Furøya med Østre Krossbukta og Kalvøya (Hummerviga). - FS som i Naturbase er gitt betegnelsen, «Område på Furøya» er lite stedsangivende og er egnet til å forveksles med andre områder. er av den oppfatning at navnet: Østre Krossbukta er mer presist geografisk og kan ikke misforstås eller forveksles med andre områder. I denne forvaltningsplanen brukes i det videre navnet Østre Krossbukta. Navnet bør endres i Naturbase til Østre Krossbukta. - Hummerviga består av den nordlige delen av Kalvøya med Grønnviga og Hummerviga. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Østre Krossbukta. Friluftslivsområdet ligger innerst i Østre Krossbukta og består av grasbakke/strandeng og naturbeitemark som går over i mer kupert terreng lenger inn. Østre Krossbukta er ei lun bukt på Furøya som vender mot Blindleia. Landskapet i strandsonen i Hummervigaområdet preges av nes og lune viker med svaberg, fjell i dagen. Innenfor strandsonen er terrenget småkupert og skogkledd med blandet bar- og lauvskog, mye varmekjære lauvtreslag innover på Kalvøya. Øygholmen ligger øst for Hummerviga og ligger mer eksponert mot åpent hav. Landskapet preges av fjell i dagen, en del trevegetasjon. Mot nord og vest er strandsonen variert med små viker og slake svaberg, enkelte sandstrender. Mot øst, havet består strandsonen mer av bratte skrenter. Naturtype: Naturbeitemark Strandsone og bakland i Østre Krossbukta Verdi: Svært viktig En del av friluftslivsområdet inngår i lokaliteten på 119 da av naturtypen naturbeitemark. Den karakteriseres av 53

54 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede blomsterenger med kantvegetasjon (skog) som på tre ulike steder munner ut i strandenger. Omgitt av steingjerder og rydningsrøyser. Tidligere beitelandskap. Deler av jordene er i ferd med å gro igjen. Eik, ask og osp er dominante treslag. Rikt fugleliv; troster og sangere. Kilde Naturbase naturtyper: BN , Furøya Ingen kjente opplysninger funnet Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene. Kun med egen båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Områdene er best egnet og mest brukt til båtutfart for dagstur og overnatting og strandbaserte aktiviteter både av lokalbefolkningen og båtturister. Østre Krossbukta: Ingen spesielle. Hummerviga: Mellom Hummerviga og Grønnviga er det fortøyningsbolter mange steder. Bord/benker, grill- /bålplasser. Renovasjon (søppel). Toalett. Øygholmen: Mot vest er det fortøyningsbolter flere steder, bord/benker, grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er høy for Østre Krossbukta og svært høy for Hummerviga og Øygholmen. 54

55 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 23 Hummerviga: Flere fortøyningsbolter Etableres for å bedre tilgjengeligheten Øygholmen: Få i gang beiting, sau Tilrettelegging for beiting Østre Krossbukta: Hogst/tynning/stubberydding Tilrettelegging for dagopphold og telting Total kostnad Fotografier Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta Figur: 37. Tidlig morgen ved Hummerviga. Friluftslivsområdet ligger nær åpent hav, men likevel skjermet for oppankring. Området benyttes mye både av lokalbefolkningen og langveisfarende båtturister. Svabergene innbyr til bading og soling og andre strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen 55

56 Figur: 38. Hummerviga Grønnviga. Det er varierte muligheter for å legge til med båt og utøve friluftsliv. Bl.a. er det stier og interessante turmuligheter innover Kalvøya, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 39. Renovasjon med containere à 660 l er nødvendig i Hummerviga med stort besøk i sommersesongen. Renovasjonsbrygga er tilpasset i størrelse og høyde for et «roll on roll off» system. Foto: Karin Guttormsen 56

57 Figur: 40. Landskapet nordøst på Kalvøya, vis à vis Øygholmen. Arealet ligger utenfor det sikrede friluftslivsområdet, men det henger sammen med det og byr på spennende naturopplevelser for turgåere. Foto: Karin Guttormsen Figur: 41. Øygholmen sørvest vis à vis Kalvøya. Selv om strandsonen preges av fjell i dagen, er arealene inne på holmen under langsom tilgroing. Beiting er et effektivt virkemiddel for å holde tilgroingen tilbake, og det er beitegrunnlag også på holmene. Foto: Karin Guttormsen 57

58 Figur: 42. Krossen sett fra Blindleia. Friluftslivsområdet, Østre Krossbukta ligger innerst i fjorden i bakgrunnen. Geografisk danner flere bukter en korsform, derav navnet Krossen. Østre Krossbukta er derfor et logisk navn på friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 43. Krossen. Situasjon fra Blindleia med brygge og venteplass for «Øya». Dette stedet ligger utenfor friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen 58

59 Figur: 44. Flyfoto av Krossen og Østre Krossbukta, den grunne bukta t.h. i bildet. Avgrensningen av friluftslivsområdet fremgår av kart nr

60 DEL 2: Forvaltningsplan : Røynevarden Kart nr. 12. Røynevarden, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 60

61 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 96/2 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Røynevarden ligger i Høvåg og er en av fem kystmeldehytter i Aust- Agder. Røynevarden er den enste i. - Kystmeldehytta med nære arealer ble overtatt av DN fra Forsvaret i Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Røynevarden ligger på toppen av Røynevardsåsen med fri utsikt over havet og mot øst og vest. Åsen er skogkledd med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. I tidligere tider da optisk telegraf var i bruk, skulle vegetasjonen rundt kystmeldehyttene holdes nede slik at en kunne se fra den ene hytta, telegrafen til den neste både østover og vestover. I dag er det ikke rutine for det, og arealet må ryddes fra tid til annen. Det er viktig å beholde den samme utsikten, men nå er den knyttet til naturopplevelse for friluftslivet. Artsdata I Røynevardsåsen nær kystmeldehytta er det påvist leveområde for strandrødtopp som er rødlistet i kategori VU, sårbar. Kilde Naturbase artsdata: BA , Krossen Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kystmeldehyttene er viktige kulturminner fra den tiden optisk telegraf var i bruk. Optisk telegraf er den form for telekommunikasjon en brukte før den elektriske telegrafen ble tatt i bruk. Meldinger ble overført med signaler som flagg, semaforer o.a. Optisk telegraf var i bruk til ca Alle kystmeldehyttene er bygget etter samme planløsning og form og er innredet for utkikk og vakttjeneste. Når kystmeldehytta på Røynevarden ble bygd, er det ikke funnet opplysninger om. 61