TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Transkript

1 TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Ytre Lyngør med Spekholmen Najadens Minne Bukkeholmene Askerøya Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Gjessøya og Funningsholmen Store Bastholmen Persøygard Ringen Furøya og Hestøya Furøya i Tvedestrand med den særegne gamle gårdsbebyggelsen. Riksantikvaren (RA) eier bygningene og de nære arealene rundt tun og hage, mens DN har sikret utmarksarealene og Hestøya som friluftslivsområde. Furøya har et spesielt verneverdig kulturlandskap av kulturhistorisk og botaniskøkologisk interesse. Foto: Karin Guttormsen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Kart nr. 1:. Oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder. Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Ytre Lyngør med Spekholmen (Speken) Kart nr. 2: Ytre Lyngør med Spekholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 4

5 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 81/1, 2, 4, 5, 7, 11, 12, 23, 60, 64, 90, 125 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Tvedestrand v/ Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Tettstedet Lyngør består av i alt fire øyer og med bebyggelse på begge sider av Lyngørsundet som går fra sørvest mot nordøst. Den største øya, Lyngøya ligger på østsiden av sundet med Ytre Lyngør og Spekholmen åpent ut mot Skagerrak. - Spekholmen blir omtalt som Speken i forvaltningssammenheng og blir også benevnt som det i denne rapporten. - Til friluftslivsområdet Ytre Lyngør, FS med Speken, FS hører også flere større og mindre holmer. De utgjør et samlet areal på 278 da som brukes og forvaltes under ett. Områdene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdspark i Speken utgjør den sørligste odden på Ytre Lyngør. En lun, grunn lagune som går inn fra sørvest, skiller nesten Speken fra Ytre Lyngør. - Området er meget populært for båtutfart og for turer på land. Biomangfoldet knyttet til det ytterste svaberg-sprekkelandskapet kan være sårbart for omfattende slitasje /tråkk. Imidlertid synes det å tåle dagens ferdsel. - Lyngør-Stangholmen inngår i friluftslivsområdet. Det blir også kalt «Smellen» på folkemunne. Det er fordi det smeller når lufta presses ut av bølgene når de treffer helleren i havnivå. - Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Rydding og merking av stier på Ytre Lyngør og Speken er aktuelt for kyststi. Jf. kart nr. 3. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Landskapet fremstår på den nordlige delen som kupert - småkupert med lauvtrevegetasjon hovedsakelig i dalsøkkene. Markerte daldrag mot sjøen i nordøst. Langholmen er kupert, lite preget av høyere vegetasjon. Hele Ytre Lyngør har nakne svaberg mot sjøen og lune til dels grunne viker og sund herunder Langholmsundet. Speken består av blankskurte gneis-svaberg nesten helt uten løsmasser, bortsett fra i små sprekker som løper på kryss og tvers. Den indre delen av Spekbukta er meget grunn med skjellsandpreget substrat. Naturtype: Rikt strandberg Speken Verdi: Svært viktig Lokaliteten omfatter Speken og det nærmeste arealet nord for Spekbukta. Den er en av de største og mest velutviklede med 5

6 hensyn til eksponert ytterkyst-natur i Tvedestrandskjærgården. Det er mosaikkpreget strandeng-fuktengfjærepytt-vegetasjon knyttet til sprekkesone-svaberglandskap. Det er registrert en forekomst av den rødlistede dronningstarr med verdisetting** Regional verdi. (A-omr.; Svært viktig). Eksemplarer av ulike trær og busker som gran, furu, trollhegg og bjørk har utviklet en «kuet» vekstform grunnet påvirkning av vær og vind. Over ca. 3-5 m.o.h. forekommer velutviklede mosaikker med kystlynghei (atlantisk lynghei). Bl.a. røsslyng, smyle, sisselrot og småvokst einer dominerer disse partiene. Det er ikke tegn til tilgroing. Lyngheipreget virker stabilt. Enkelte regionalt sjeldne arter som vill-lin finnes også knyttet til fragmenter av skjellsandbanker/ tørrenger. Det er også registrert to busker av rognasal som er sjelden. Knyttet til frodige "sjøsprøytsprekker" er det en meget artsrik flora av karplanter. Arter som kattehale dominerer. Andre arter er "skjærgårdsarten" knortestarr som er sjelden. Den trives svært godt under slike forhold samt grisnestarr, sverdlilje og ryllsiv. I de tørrere sprekkene finnes bl.a. tiriltunge, fuglevikke og smalkjempe. Grunne sprekker og små forsenkninger viser en mosaikkpreget strandeng/tangvoll-vegetasjon. Det vises med til dels frodig, høyvokst vegetasjon preget av urter/høystauder som strandkvann, strandkjeks, åkerdylle, m.fl. Andre partier har et grasdominerende preg med saltsiv, fjæresauløk m.fl. I særlig våte flekker finnes havsivaks. Av sjeldnere arter finnes strandreddik og storvokst saltbendel. Innerst i Spekbukta er det en fint utviklet og sonert strandeng. Innerst er det mjødurt-fukteng, dernest en sone med høyvokst strandkvann og fuglevikke samt lavvokst gåsemurerødsvingel. Ytterst er det en sone av blandet saltsiveng med innslag av nitrofile arter. Det finnes et par flekker med tørrere (sesongfuktig) engvegetasjon med skjellsandpåvirkning. Vegetasjonen på tørre strandberg er relativt fattig og sparsom. Den er av fjærekoll-strandsmelle-strandbalderbrå type eller dominert av svingel- og kveinarter med innslag av stemorsblom, litt strandløk og en del kystbergknapp. Fjærepyttene er velutviklede og varierte med hensyn til størrelse og stabilitet, likeledes når det gjelder grad av uttørking, humus og ferskvannspåvirkning o. a. De har artsrike samfunn med hensyn til plankton, bunndyr, m.v. Det er en rekke fjærepytter/smådammer på odden. Større fjærepytter har vekslende artsinventar, bl.a. med dunkjevle, sverdlilje, ryllsiv eller pollsivaks i kantene. Lavtliggende dammer har sjøsivaks. Små, sjønære fjærepytter er gjerne overgrodd av tarmgrønske eller har kraftige oppblomstringer av grønn- eller blågrønnalger. 6

7 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Naturtype: Kulturlandskap Ytre Lyngør med Speken Samlet vurdering: Spesielt verneverdig Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Historisk interesse: Svært interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Ikke i bruk Lokaliteten omfatter hele Lyngør inkl. det sikrede friluftslivsområdet på Ytre Lyngør med Speken. Kilde - Naturbase naturtyper: BN Naturbase kulturlandskap: KF , Lyngør Kulturlandskap. Dette er gammelt beiteområde med fine steingjerder som skille mellom eiendommer og utmark/innmark. De åpne arealene er tilgrodd over tid. «Krigsholla» øst på Speken, er ei stor jettegryte som ble brukt som skjul under krigen. Det er også ei minneplate over seilskuta, «Sunniva» som forliste på Sunnivabråttene rett utenfor. Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. Til Lyngør kommer en bare med båt og helst med egen fritidsbåt. Det er ellers fast forbindelse med en lokal rutebåt, eller med taxibåt fra landsiden, Gjeving. Det er også båtforbindelse mellom Holmen og Lyngøya/Lyngørsida i sommersesongen. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Ytre Lyngør med Speken og øyene på yttersiden er populære båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Det er gode forhold for strandbaserte aktiviteter i sjø med bading fra blankskurte svaberg, fine soleplasser og gode fiskemuligheter fra land. Området er stort og variert også for turer til fots. 7

8 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Fortøyningsbolter. Renovasjon er fjernet, og toalettet skal fjernes. Bruksfrekvensen er høy, på Speken svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Fortøyningsbolter. Det er behov for flere fortøyningsbolter både i Spekbukta og Langholmsundet. Antall og type: 20 stk. øyebolter Tvedestrand Rydde vegetasjon for tursti, gjenåpne turstier på Ytre Lyngør. Jf. kart nr. 3. Ca. 1 km. Et par steder er det nødvendig med broer/trapper Tvedestrand Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Mer vegetasjonsrydding, eventuelt beiting på deler av arealet. 8

9 Fotografier Ytre Lyngør og Speksholmen Figur: 2. Innseiling til Speken fra sørøst. Foto: Karin Guttormsen Figur: 3. Speken. Grunn lagune som er fin badeplass. Foto: Karin Guttormsen Figur: 4. Innerst i bukta på Speken. Fine forhold for utflukt med båt og strandbaserte aktiviteter. Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen 9

10 Kart nr. 3: Kyststi, turstier på Ytre Lyngør og Speken som planlegges knyttet til et kyststinettverk. Gul (oransje) markering vil her ligge innenfor sikret friluftslivsområde. Fargen viser høy grad av tilrettelegging med standardheving i form av f.eks. trapper i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør Kyststi Tvedestrand 2012, kartvedlegg Kyststi. Tilrettelegging. 10

11 DEL 2: Forvaltningsplan : Najadens Minne Kart nr. 4: Najadens Minne, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Blå linjer på kartet over viser mulige stitraseer for kyststi. Blå linje t.h. i kartbildet, vil gå i retning utsiktspunkt. Tegnforklaring jf. figur 1. 11

12 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 80/32 FS Erverv? 2 Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Najadens Minne ligger innerst i ei bukt nordøst på Askerøya. - Najadens Minne er en minnelund over Slaget ved Lyngør i 1812 da det dansk-norske krigsskipet «Najaden» ble senket ved Lyngør. - Eiendommen eies av Statsbygg. - To traseer for kyststi har utgangspunkt ved Najadens Minne, hvorav en til utsiktspunkt, jf. kart nr. 4 og 7. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Topografisk er arealet flatt med ei grasslette inn fra stranda som bautaen står på. Sletta er omgitt av blandet trevegetasjon. Sletta holdes som klipt plen. I strandsonen går terrenget over til sandstrand med noe svaberg. Det er langgrunt utover i bukta. På grassletta står bautaen til minne om slaget ved Lyngør i 1812, og de som omkom. Det er ingen bygninger på området. Kun med egen båt. 12

13 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede I friluftslivssammenheng er Najadens Minne en natur- og kulturopplevelse. Det ble i 2012 ferdigstilt ei ilandstigningsbrygge på 16 m langs fjellet mot sør i forbindelse med 200 års markeringen for slaget ved Lyngør. Innerste halvdel av denne er offentlig tilgjengelig for allmenheten, ytterste halvdel er privat. Hele brygga er til allment bruk ved arrangementer. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er liten 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 3 Rydde strand Fjerne noen stein, raking og fjerning av tang Tvedestrand Benker/bord/grillplass Plasseres i bakkant av stranda Tvedestrand Sti ryddes og merkes sørover til utsiktspunkt. Denne vil kunne knyttes sammen med øvrig stinett på Askerøya, mulig kyststi Krever vegetasjonsrydding og merking Tvedestrand Total kostnad

14 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Hele ilandstigningsbrygga bør være offentlig tilgjengelig for allmennheten. Det vil bli større behov når sti opp til utsiktspunktet blir gjennomført og knyttet til turveisystemet (kyststi) sørover på Askerøya. Fotografier Najadens Minne Figur: 5. Bauta innerst i bukta, reist til minne om slaget ved Lyngør i 1812 da fregatten, Najaden i den dansk-norske marinen ble senket. Dronning Sonja har lagt ned blomster ved sitt besøk noen dager før dette bildet ble tatt. Trasé for kyststi er mulig sørover forbi bautaen, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen 14

15 Figur: 6. Bukta utenfor er grunn med skjellsand på stranda. Den nye brygga langs fjellet til høyre i bildet. Berget til venstre er privat. Foto: Karin Guttormsen Figur: 7. Stranda skal ryddes, og det skal settes ut bord og benker samt en grill. Planlagt sti til utsiktspunkt tar ut til venstre i bildet, østover. Foto: Karin Guttormsen 15

16 DEL 2: Forvaltningsplan : Bukkeholmene Kart nr. 5: Bukkeholmene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Askerøya i forgrunnen i kartbildet med eksisterende renovasjonsbrygge og toalett. Tegnforklaring jf. figur 1. 16

17 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 80/8 FS Erverv Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Bukkeholmene ligger skjermet for havet på innsiden av Askerøya, mot nord. - Bukkeholmene er en av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. - Bukkeholmene ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Bukkeholmene er en langstrakt holme med tre smale eid som nesten deler øya i fire deler. Det er antagelig derfor at navnet brukes i flertallsform. Holmen er kupert med noe blandet vegetasjon. Nakne svaberg i strandsonen, bukt med sandbunn, flere små sandstrender, grasbakke. Lunt sund mot Askerøya, Selviksund. Ingen kjente kulturminner. Ingen bygninger på området. Kun med egen båt. 17

18 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, noe telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender. Fisking. En av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Det er tett med båter ved Bukkeholmene hele sommersesongen. Fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Kombinert gjeste- /ligge- og renovasjonsbrygge mot Håkonsund, nordøst. Renovasjonsbrygge og toalett på Askerøya rett over Selviksund. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 6 Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Selviksund. Lengde 40 m. Trebrygge som vil gjøre et ellers utilgjengelig område tilgjengelig. Pris etter tidligere erfaringer settes til kr. 7500,- pr. løpemeter. Tvedestrand Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Håkonsund, nordøst. Lengde 40 m. Trebrygge. Båter ligger her i dag, men på grunn av det bratte fjellet er det nesten umulig å komme i land. Tvedestrand Total kostnad

19 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydding av vegetasjon og etablering av tursti 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 1 Klipping av grasbakke 2 x i året Tvedestrand 2 Rydding av to små sandstrender 1 x i året Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 3 Beising av toalett Hvert 5. år Tvedestrand Merknad Sum årlig kostnad: Fotografier Bukkeholmene Figur: 8 og 9. Bukkeholmene mot Håkonsund, nordvest. Eksisterende brygge er en kombinert gjeste-/liggeog renovasjonsbrygge. Badeplass i lita vik og fra svabergene. Når ny gjeste-/liggebrygge blir anlagt mot Håkonsund, jf. figur 10, blir dagens brygge også en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjon for Bukkeholmene blir da kun på eksisterende renovasjonsbrygge på Askerøya vis á vis, jf. figur 11. Foto: Karin Guttormsen 19

20 Figur: 10. Bukkeholmene mot Håkonsund. Langs fjellet anlegges ny gjeste-/liggebrygge på ca. 40 meter. Askerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur:11. Renovasjonsbrygge på Askerøya via á vis Bukkeholmene Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Små sandstrender mot Selviksund. Grasslette i eidet er egnet teltplass. Toalettet er skjult bak bjørketreet midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen 20

21 Figur: 13. Bukkeholmene mot Selviksund. Ny gjeste-/liggebrygge anlegges fra kløft og hitover i bildet, ca. 40 meter. Bukkeholmene er det mest besøkte friluftslivsområdet i Tvedestrandskjærgården. Det er stort behov for økt fortøyningskapasitet og bedre ilandstigningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen 21

22 DEL 2: Forvaltningsplan : Askerøya Kart nr. 6 a: Askerøya, FS Grønne felt viser arealer som inngår i skjærgårdsparken ved servituttavtaler. Vedr. tiltak - stier jf. kart nr. 6 b og 7. Kart nr. 6 b. Askerøya. Kartet viser turvei- /turstitraseer, røde linjer. Disse følger delvis den gamle skoleveien. Veien vedlikeholdes av lokal velforening. For en mulig kyststi må enkelte deler gås opp på nytt, f.eks. forbi Vakil. Jf. kart nr. 7. Tegnforklaring jf. figur 1. 22

23 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/2, 11, 13, 14, 15, 38, 39, 40, 96 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Tvedestrand v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 80/1, 5, 7, 10, 12, 29, 40, 51, 52, 53, 64, 94, 102, 116,117, 121,135, 152,177, 184,192, 218,219, 220 Privat Kommentarer - Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya Østre (Østergården) og Askerøya Vestre (Vestergården). Jf. punkt om kulturminner. - Store deler av Askerøya utenom de bebygde arealene, ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Askerøya byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av stier på langs av Askerøya inkl. den gamle skoleveien er aktuelt i et kyststinett. Jf. kart nr

24 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Askerøya er ei stor skogkledd øy med blandet trevegetasjon, barskog og varmekjære lauvtreslag og stor artsvariasjon. Øya er kupert med høydedrag, hovedsakelig med retning sørvest - nordøst. Berggrunnen består hovedsakelig av amfibolitt. Strandsonen preges av bratt fjell og partier med nakne svaberg. Det er strekninger med viker og lunere bukter både på innsiden og utsiden ut mot havet. Naturtype: Rik edellauvskog Hamdal vest/jordene sør Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Sørøst for Østergården, ca. midt på Askerøya, er det et areal på 9 da kalt «Jordene» med rik edellauvskog. Arealet har mosaikkpreg med gamle, grøftede fuktenger som nå har storvokst granskog. På små amfibolittrygger er det lauvskog/ hagemarkskog med ask, lønn, osp, eik og et par lindetrær. Skogen har varierende dimensjoner, men er ikke gammel. Det er også svartorsumpskog/svartorstrandskog og litt lågurteikospeskog. Undervegetasjonen viser et rikt feltsjikt på de grunne amfibolittryggene med lågurter og blåveis, blåveisskog. Den rødlistede soppen, åreskjermsopp er registrert her. Lokaliteten kan ha flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper. Mellom Hovik og Vakil er det en bergkant med flere gamle, grove eiker og med forekomst av skogsvingel på utvasket, steinete mark. Kibbevik- Askerøya Vestre Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På Kibbevik, sørvest på Askerøya er det et areal på 9 da med rik edellauvskog. Arealet har berggrunn av amfibolitt, bergknauser og sumpmark med gamle engstykker. Lokaliteten representerer en kantskog mot tidligere kulturmark, engstykker. Den antas å ha hatt et visst preg av hagemark etter tidligere beitepåvirkning og plukkhogst. Samtidig indikerer den rikelige forekomsten av lind på et typisk habitat på oppsprukket amfibolitt, at dette er et opprinnelig skogbestand med svært lang historie. På amfibolittbergene langs forsenkningen er det velutviklet blåveis-lindeskog, særlig lengst i vest med flere gamle lindetrær/grove lindesokler. Det er også én gammel, grov, tredelt lind i nord hvor lindene står i skråning på nokså fattig rullesteinsmark. Ellers består lindene mest av små dimensjoner. Enkelte steder bærer de preg av selvfrøing, noe som er meget sjelden, evt. planting. Det er også en del ask, noe hassel og en alm. De gamle engstykkene er tilplantet med granskog. Undervegetasjon på enkelte nivåer og ved foten av benkene, er det usedvanlig frodige bedd med blåveis, blåveisskog. Det finnes en del fagerklokke, stedvis noe eføy. 24

25 Den rødlistede soppen, gulnende begersopp er registrert. Det finnes trolig flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper, antagelig forekommer 5-7 rødlistede arter her. De grove lindetrærne kan huse sjeldne/rødlistede insektarter. Lokaliteten er det rikeste elementet av edellauvskog som er registrert i Askerøya-Sandøyaområdet. Naturtype: Artsrik veikant Kloppedalen Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Lokaliteten ligger på Askerøya, sørvest for Østergården og utgjør den gamle kjerreveien mellom Østergården og den gamle skolen ved Myrbukta, ( Skolevei østre ). Lokaliteten har en urterik vegetasjon knyttet til karakter av kalkfuruskog, almeskog og svartorsumpskog. Langs veien er det forekomst av flere sjeldne karplanter. Det er potensiale for sjeldnere insekt-, sopp- og lavarter knyttet til skjellsand samt gamle, grove edellauvtrær. Dette er imidlertid ikke nærmere undersøkt iflg. registrering fra Den rødlistede kalkskogsarten, fagerbolle og begersopp er registrert på skjellsandgrus i veikanten. Intakte gamle veier med rik veikantvegetasjon er sjeldne. Skjellsandsubstratet gjør denne veistrekningen ytterligere spesiell. Området er et av meget få i skjærgården med velutviklet almebestand. Av mange arter som forekommer, nevnes spesielt den sjeldne arten slakkstarr. På amfibolittberg og skråninger finnes rikt med blåveis, fiol, gaukesyre og frodige tuer av fingerstarr i almepartiet. Veien fra sumpområdet til skolen er preget av kalkfuruskogsliknende vegetasjon. Det er ellers fattig furuskog omkring. Takket være at det er lagt skjellsand som dekke på veien, er det rikt med urter med mye villin, lågurter som teiebær, fiol, svevearter, liljekonvall, blåknapp, rødknapp og bergrørkvein. Dessuten er det stedvis en del bergmynte, blodstorkenebb m.v. I sidemurene er det ofte mye svartburkne. Det skal være funnet breiflangre. Det kan være ønskelig fortsatt å tilføre noe skjellsand på veien, på de rikeste partiene. En viss parkmessig skjøtsel langs veien er ønskelig med fristilling av gamle grove trær særlig alm og svartor. Foryngelse av alm må tas vare på. Læger inkl. grove, døde greiner bør ikke fjernes. Naturtype: Strandeng og strandsump Hovik øst Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På sørsiden av Askerøya, østsiden av Hovikbukta er det et lavt svabergområde på 14 da som stikker ut i sjøen som en tange. Berggrunnen består av ganske rik amfibolitt. I nord-sør retning deles tangen nærmest i to av en uregelmessig grunn poll med skjellsand. Lokaliteten har verdi for biomangfoldet på grunn av forekomster av varierte og relativt rike strandengstrandberg-mosaikker av ytterkyst-type. Den er artsrik med flere sjeldnere arter som blåstarr og grisnestarr. Et variert utvalg av dammer kan huse artsrike biosamfunn av vannlevende arter. 25

26 Det finnes en ganske stor, humøs dam med dominans av hvit nøkkerose og bl.a. enkelte pollsivaks. Dammen kan nesten ikke sees fra bukta på grunn av kratt av trollhegg og eik på innsiden. På den ytre halvdelen av tangen, er det bare små fragmenter av strandeng. Ellers er tangen dominert av lynghei med einerkratt og fukthei samt noe furu. Selv om området er attraktivt og mye brukt som båtutfartsted om sommeren, er strandenger og strandberg lite påvirket. Kibbevik Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). I Kibbevik sør på Askerøya, er det to store strandenger på skjellsand, en på hver side av bukta med et samlet areal på 17 da. Lokaliteten har en artsrik strandeng-skjellsand-tørreng vegetasjon med mange sjeldne, kravfulle arter. Den representerer den eneste store, intakte strandenglokaliteten på Askerøya. Strandenga i nordøst har åpen sandstrand ytterst, så litt saltsiv, dernest storvokst strandkvann-åkerdylle-kveke-eng som innerst går over i mjødurteng. Innerst er den noe preget av gjengroing. Den grenser innerst mot et gammelt fuktengstykke som er tilplantet med gran. Strandenga i vest har fin, artsrik fukteng-tørreng (skjellsandeng) som i partier er helt dominert av gjeldkarve, rikelig med stormaure, gulskolm m.fl. Det finnes også et fint parti med blodstorkenebb -harekløver-prikkperikum-eng på svaberg. Det er viktig at det regelmessig foretas tradisjonell slått av strandengene for å unngå aggressivt ospeoppslag. Registreringen er fra Hvorvidt det fremdeles slås i 2012, er uvisst. I Kibbevik er det også registrert sjeldne arter som muserumpe, duskstarr og knortestarr. De større arealene med slåtteeng, annen fukteng og rik krattskog antas å huse en del sjeldne, rødlistede insektarter, muligens også sjeldne beitemarksopper. Naturtype: Ålegrassamfunn Hovik sørvest Verdi: Lokalt viktig I den ytre delen av Hovik på sørvestsiden av tangen, er det registrert større ålegrasenger som er viktige, artsrike bløtbunnssamfunn. Det er tette ålegrasenger med kraftige planter. Det finnes også flekkvise forekomster av vanlig ålegras i Myrbukta, sørøst for Skolebukta som er lokalt viktige. Kilder - Naturbase naturtyper: BN Hamdal v/jordene S BN Kibbevik Askerøya Vestre BN Kloppedalen (Askerøya) BN , Hovik NØ (Askerøya) BN Kibbevik på Askerøya BN Askerøya Ytre BN Askerøya Ytre BN Myrbukta BN Myrbukta 26

27 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya østre (Østergården) i Askerøybukta ca. midt på øya og Askerøya vestre (Vestergården) helt vest på øya. Askerøya hadde i sin tid egen skole. Den lå ved Skolebukta, ca. midt mellom Østergården og Vestergården. Østre og vestre skolevei er i dag viktige turveier på øya. Områdene med den gamle bebyggelsen bl.a. inngår ikke i sikret friluftslivsområde, men den gamle skoleveien ligger i hovedsak innenfor sikret område. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Både av navn som «Jordene» og registreringer av biomangfold tyder på at arealer er kulturpåvirket. Det har vært dyrket og beitet, og det har vært foretatt plukkhogst på arealer som i dag er mer eller mindre gjengrodd. Registreringer viser at partier har preg av hagemarkskog mot tidligere kulturmark. Det er ingen bygninger som forvaltningen for friluftsliv har ansvar for. Kun med egen båt. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Det er spesielt på utsiden mot sør at det er spesielle steder som er attraktive. På innsiden er det vanskeligere å legge til. Privat bebyggelse legger beslag på egnede steder. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender. Fisking. Turer til fots. Renovasjonsbrygge og toalett på nordsiden mot Selviksund. Informasjon i Vakil. I Hovik finnes det informasjon, fortøyningsbolter og to toaletter. Jf. kart nr. 5. Bruksfrekvensen er høy i juli. 27

28 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 8 Rydde og merke stier langs hele øya for å gjøre den mer tilgjengelig. Stien må merkes gjennom hyttefeltet i Vakil. Tiltaket vil åpne opp for turvarianter og inngå i mulig kyststi fra Najadens Minne i nordøst til Østgården (Askerøybukta) og skoleveien til Vestgården, (Askerøy vestre) i sørvest. Jf. kart nr. 7. Nødvendig med trapper og klopper Tvedestrand Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Gjennomføring av kyststiprosjektet som Friluftsrådet Sør har utredet mulighetene for på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Med hensyn til Askerøya vil de gamle ferdselsveiene/ -stiene inkludert de gamle skoleveiene, gi grunnlag for å merke en rundløype. Kyststien vil gå langs naturtyper som artsrik veikant, rik edellauvskog, strandenger og strandsump. I den videre planleggingen av kyststi, må en se på mulighetene for å bedre ilandstigningsforholdene. 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) 4 Beising av toaletter, 2 stk. kr pr. stk. Hyppighet Årlig kostnad Hvert 5. år Sum årlig kostnad: Ansvar Merknad 28

29 Fotografier Askerøya Kart nr. 7: Mulig trasé for kyststi på Askerøya fra Najadens Minne i nordøst til Askerøya vestre, Vestergården i sørvest. Mellom Vestergården og Østergården vil stien følge den gamle skoleveien. Fra Østergården til Vakil vil den i hovedsak følge eksisterende stier, mens den nordøstlige delen må tilrettelegges til dels som ny sti (rød linje). Kartet viser også eksisterende «Natursti» på Nautholmene som også planlegges å inngå i et kyststisystem. Tegnforklaring: - Blå farge betyr lav grad av tilrettelegging, kun skilting og merking. - Grønn farge betyr middels grad av tilrettelegging, rydding av skog/kratt i tillegg til skilting og merking. - Rød farge betyr svært høy grad av tilrettelegging, bygging av f.eks. broer i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør. Kart til rapport, Kyststi Tvedestrand

30 Figur: 14. Askerøya sett fra utsiden, Hovik. Bildet gir et inntrykk av landskapet og strandsonen mot Nautholmsund og havet, mot Skagerrak. Foto: Karin Guttormsen Figur: 15. Utsiden av Askerøya sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen 30

31 DEL 2: Forvaltningsplan : Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Kart nr. 8: Nautholmene, FS og Askerøy Gåsholmer, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 31

32 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 80/2, 79, 138, 139, 140, 141 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Tvedestrand v/ Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei 80/7 FS Kommentarer - Nautholmene og Askerøy Gåsholmer utgjør en øygruppe like sørøst for Askerøya. - Nautholmene og Askerøy Gåsholmer ble sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i Nautholmene og Askerøy Gåsholmer er ett av de mest brukte friluftslivsområdene i Tvedestrandskjærgården. - Naturstien på Nautholmene planlegges å inngå i mulig kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Nautholmene karakteriseres som en langstrakt, småkupert holme, hovedsakelig med fjell i dagen og en del trevegetasjon på visse partier. Nautholmene er egentlig ei øy, men flere lave og smale eid gjør at den oppfattes som flere øyer. Form og topografi skaper forhold for lune, grunne viker og sund. Askerøy Gåsholmer er ei gruppe småkuperte holmer med fjell i dagen og lune viker og sund. Det er ubetydelig med høyere vegetasjon. Slake svaberg i strandsonen. Naturtype: Ålegrassamfunn Askerøy Gåsholmer Verdi: Lokalt viktig Det finnes to lokaliteter av vanlig ålegras nordvest for den vestre øya av Askerøy Gåsholmer. Den ene har spredte forekomster av enkeltplanter, og den andre har flekkvise forekomster. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn Kilder - Naturbase naturtyper: BN Askerøya Ytre BN Askerøya Ytre Som navnet indikerer, har Nautholmen tidligere vært beiteområde. Kyrne ble ledet svømmende over fra Askerøya. Helt sørvest finnes tre godt bevarte murer etter 32

33 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold sommerfjøs. Det er et sjømerke på midtre holme, Gåsholmen. Ingen Kun med egen båt. Sykling Klatring Fiske Telting Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Fisking. Turer til fots. Ett av de tre mest brukte områdene i Tvedestrandsskjærgården. Nautholmene: Bål- og grillplasser og fortøyningsbolter. Ny gjeste- /liggebrygge. Ny renovasjonsbrygge med søppelstativer. Fire toaletter. Natursti på 3 km med 12 plakater med informasjon om natur og fisk, blir mye brukt. Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter, søppelstativer, ny renovasjonsbrygge. Nå ett toalett, et annet er fjernet. Bruksfrekvensen er svært høy på Nautholmene, høy på Askerøy Gåsholmer. 33

34 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 9 Nautholmene: Gjeste-/liggebrygge 40 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Nautholmene: Grillplasser 11 Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter 2 stk. à kr Tvedestrand 10 stk. à kr. 500 Tvedestrand Total kostnad Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) 5 Beising av toaletter 5 stk. à kr Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Hvert 5. år Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad Fotografier Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Figur: 16. Nautholmene sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen 34

35 Figur: 17. Nautholmene med en av postene på «Naturstien». Foto: Karin Guttormsen Figur: 18. Fra Nautholmsund. Askerøy Gåsholmer t.v., Nautholmene t.h. Det er et smalt sund i mellom. Foto: Karin Guttormsen Figur: 19. Askerøy Gåsholmer mot sør, ut mot havet. Enkel og naturvennlig tilrettelegging med toalett. Foto: Karin Guttormsen 35

36 DEL 2: Forvaltningsplan : Gjessøya og Funningsholmen Kart nr. 9: Gjessøya, FS og Funningsholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 36

37 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 93/1, 4, 5, 10, 11, 14 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal år (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Tvedestrand v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 93/4 FS Privat Kommentarer - Gjessøya og Funningsholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Så å si hele Gjessøya er sikret friluftslivsområde med unntak av arealer rundt gårdsbebyggelsen, «Gården» i nordvest, rundt bebygde eiendommer i sør og inne på øya. - Stier på Gjessøya kan bli vurdert i en kyststisammenheng på sikt. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Gjessøya er ei stor, skogkledd øy med blandet trevegetasjon. Den er kupert, og strandsonen består hovedsakelig av bratte fjellskrenter til sjøen. Mot øst inn fra Gjessøyskjær og Pipholmene er det imidlertid ei bukt med fin sandstrand. Holmer i nord som Lestrandholmen, Pannekaka og Slåttholmen med andre småholmer, er mindre kupert og lettere tilgjengelig fra sjøen. Mellom Slåttholmen og selve Gjessøya er det et smalt og grunt sund. Holmene ligger beskyttet og synes å ha rikere jordsmonn enn vanlig for slike småholmer. Berggrunnen tilhører migmatittformasjonen, trolig med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Funningsholmen som ligger nær Gjessøya i sør og fremstår med svaberg som er mindre kupert og lettere tilgjengelig spesielt fra nordsiden som ligger mer beskyttet. Naturtype: Rik edellauvskog Gjessøya sørøst Verdi:* Regional verdi (B-omr.; Viktig). På sørøstsiden av Gjessøya i en bratt skråning er det en usedvanlig rik edellauvskogsflora. Lokaliteten har delvis preg av steinur/blokkmark, og berggrunnen er antagelig rik, oppsprukket amfibolitt. Det dreier seg om en linde- (eike) dominert edellauvskog med en meget rik undervegetasjon. Kravfulle edellauvskogsplanter er registrert i steinura som myske, tannrot, svarterteknapp, skogflatbelg, lundhengeaks, lundgrønnaks og eføy. Lokaliteten er en av de rikeste i skjærgården med hensyn til sjeldnere, kravfulle edellauvskogsarter. Den bør også kunne huse sjeldne 37

38 /rødlistede sopparter. Naturtype: Kantkratt Holmer nord for Gjessøya Verdi: ** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten som er på i alt 93 da, omfatter holmene nord for Gjessøya med Lestrandholmen, Slåttholmen og andre holmer. Den er ikke nærmere kartlagt, men iflg. Naturbase skal tidligere registreringer beskrive rike tørrbakker-furubakker med velutviklet tørreng-blodstorkenebb-eng. Området utmerker seg med forekomst av den rødlistede orkideen, søstermarihand. Denne forekomsten er den desidert største og mest livskraftige av de fire forekomstene i n. Dette området er sammen med et område i Kragerø det eneste skjærgårdsområdet der denne arten forekommer. Arten har ellers et kjerneområde i indre Telemark. I 1978 ble det registrert 100-vis av blomstrende eksemplarer på holmene, særlig i de vestvendte hellingene. I 1982 angis kjerneområdet å være i bratt sørskråning med tørrengvegetasjon på Lestrandholmen med et angitt antall blomstrende individer på Det er også registrert andre sjeldne og kravfulle tørrbakke-arter på lokaliteten som dunhavre, bakkemynte, hjertegras og vårrublom. De blomsterrike blodstorkenebbengene har trolig også et høyt potensiale for sjeldne insekter, særlig sommerfugler. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon langs sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya. Engene/kantkrattene kan være sårbare for slitasje/tråkk, men noe tråkk kan være gunstig for å motvirke tilgroing. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Furutrær på holmene kan med fordel fjernes. Hvis rosekratt og annen krattvegetasjon ekspanderer, bør disse holdes i sjakk. Naturtype: Bløtbunnsområde i strandsonen Sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya samt Eidbukta Verdi: Viktig Lokaliteten er på 3 da og framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Det er også en lokalitet på 3 da med samme verdi i Eidbukta, nord på Gjessøya. Lokaliteten er framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Analysene er foretatt av Flødevigen, Havforskningsinstituttet. Naturtype: Ålegrassamfunn Gjessøya, bukt inn fra Gjessøyskjær Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet med spredte forekomster av vanlig ålegras som enkeltplanter på nordsiden av bukta med sandstrand, Gjessøya øst. Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Gjessøya SØ BN , Gjesøya NV-Slåttholmen 38

39 BN , Lyngørfjorden 98 BN , Lyngørfjorden 96 BN , Bastesundet Fisken og havet nr Biologiske verdier i sjø i v/flødevigen, Havforskningsinstituttet. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Det var tidligere flere gårdsbruk på Gjessøya hvorav noen midt inne på øya. I dag er flere ute av drift. Kulturlandskapet på Gjessøya består bl.a. av gamle driftsveier og ferdselsstier mellom brukene og til slåttemarker o.a. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Ingen bygninger innenfor sikret friluftslivsområde, verken på Gjessøya eller Funningsholmen. Kun med egen båt både til Gjessøya og Funningsholmen. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Spesielt Funningsholmen og holmer nord for Gjessøya samt sandstranden mot øst, er populære utfartsområder med båt for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading, svaberg og sandstrand i bukt mot Gjessøyskjær. Turer til fots. Fisking. Fortøyningsbolter på Gjessøya nord. På Funningsholmen er det fortøyningsbolter, renovasjon/søppeldunker og toalett. Bruksfrekvensen for Funningsholmen er høy, mens den for Gjessøya er liten totalt sett. 39

40 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 12 Gjessøya. Rydde vegetasjon i bakkant av sandstrand øst. En del store trær samt kratt må fjernes for å få etablert grasslette i bakkant av sandstranda. Trevirke må fraktes bort Tvedestrand Gjessøya. Gjeste- /liggebrygge langs fjell på nordsiden av bukt med sandstrand, øst. 30 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Gjessøya. Rydde og merke stier fra sjøen og innover til indre deler av øya, gamle driftsveier og ferdselsstier. Vedlikehold av sandstrand. Stort sett vegetasjonsrydding, samt et par klopper. Tvedestrand Funningsholmen. Gjeste-/liggebrygge på nordsiden. Ca. 20 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Total kostnad Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 6 Rydding av sandstrand Tvedestrand 7 Rydding av sandstrand 2 x hvert år Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad 40

41 Fotografier Gjessøya og Funningsholmen Figur: 20. Gjessøya vest sett fra Gjessøysundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 21. Gården nordvest på Gjessøya. Arealene rundt gården inngår ikke i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 22 og 23. Gjessøya nord. Slåttholmen nær Gjessøya. Fortøyningsbolter er satt ut på gode og solrike fortøyningsplasser. Grunne laguner på innsiden. Foto: Karin Guttormsen 41

42 Figur: 24. Holmer nord for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 25. Gjessøyskjær øst for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Gjessøya. Sandstrand i bukt på østsiden av øya, innenfor Gjessøyskjær og Pipholmene. Rydding av vegetasjon i bakkant og anlegg av gjeste-/liggebrygge langs land på nordsiden, t. h. i bildet er aktuelle tiltak. Stranda i bakgrunnen må ryddes og vedlikeholdes. Foto: Karin Guttormsen 42

43 Figur: 27. Funningsholmen, østre odde. Foto: Karin Guttormsen Figur: 28. Funningsholmen nord med populære oppholdsplasser. Renovasjonspunkt ca. midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 29. Funningsholmen. Skjærgårdstjenestens båt kan legge til rett inntil svaberget. Lastelemmen passer rett på terrenghøyden. Brygge er ikke nødvendig her for renovasjon. Asbjørn Aanonsen, om bord. Foto: Karin Guttormsen 43

44 DEL 2: Forvaltningsplan : Store Bastholmen Kart nr. 10: Store Bastholmen FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 44

45 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/10, 45, 46, 47 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift FS Erverv Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Store Bastholmen ligger like øst for Gjessøya. Gjessøyskjær og Pipholmene ligger mellom Gjessøya og Store Bastholmen. - Store Bastholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i Det er den sørlige delen av Store Bastholmen som inngår i sikret friluftslivsområde. Den nordlige delen er bebygd med hytter. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Store Bastholmen er ei skogkledd øy med blandet trevegetasjon. I sør er det ei beskyttet grasslette med frodig edellauvskog, antagelig et tidligere jorde eller beite, gammelt kulturlandskap. Jf. figur Strandsonen mot Bastholmsundet og Pipholmene i vest består av svaberg, men mot øst er det mer bratte fjellskrenter. Bastholmsundet er smalt og har stor båttrafikk. Det er derfor noe vanskelig å legge til med båt ved Store Bastholmen for overnatting. Ved grassletta inne på øya er det ei stor rydningsrøys. Det kan tyde på at arealet tidligere har vært ryddet og evt. slått. Det skal være en ruin av ei utløe der. Det er ingen bygninger på Store Bastholmen innenfor sikret friluftslivsområde. Kun med egen båt. 45

46 Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Båtferdsel i Bastholmsundet gir støy og vanskelige fortøyningsforhold. Området kan bli mer interessant for padlere. Grassletta kan bli fin for telting dersom rydding foretas på nytt. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Fisking. Toalett, enkel bålplass. Sykling Klatring Fiske Telting Bruksfrekvensen er liten, men området har større potensiale. Ved bedre tilrettelegging ved rydding og utsetting av flere fortøyningsbolter på sørøstsiden, forventes besøket å øke. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 16 Betydelig vegetasjonsrydding for å få åpnet grassletta for opphold og telting. Betydelig antall store trær som må fjernes etter hogst. Stubbebehandling av lauvtrær etter hogst. Tvedestrand v/innleid hjelp Bord/benker på grasslette. 18 Fortøyningsbolter i sørøst. 2 stk. Tvedestrand 8 stk. à kr. 500 Tvedestrand Total kostnad

47 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 8 Slått av grasslette 2 x i året Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 9 Beising av toalett à kr Hvert 5. år Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad Fotografier Store Bastholmen Figur: 30. Store Bastholmen i bakgrunnen. Pipholmene med fyrlykt i forgrunnen. Bastholmsundet går mellom Store Bastholmen og Pipholmene. Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Store Bastholmen mot Bastholmsundet. Lettest fortøyning og ilandstigning bakenfor seilingsmerket. Foto: Karin Guttormsen 47

48 Figur: 32. Gammelt kulturlandskap på Store Bastholmen med rydningsrøys tilgrodd med kaprifol. Foto: Karin Guttormsen Figur: 33. Store Bastholmen, furuer som gror på for god mark, får mye kvist og uvante vekstformer. Her også voksested for andre arter som f.eks. eføy. Figur: 34. Store Bastholmen, kraftig oppslag av rotskudd av bl.a. lind etter tidligere rydding på grassletta. På god mark må rydding gjentas med visse mellomrom. Foto: Karin Guttormsen Figur: 35. Bruksfrekvensen på Store Bastholmen er i dag liten. Med rydding av grassletta som første tiltak, kan stedet gjøres mer attraktivt igjen. Bord/benker vil bli satt ut etterhvert. Foto: Karin Guttormsen 48

49 Figur: 36. Toalettet på Store Bastholmen har stått i flere år. Det er fullt brukbart, men trenger noe opprusting innvendig. Foto: Karin Guttormsen Figur: 37. Store Bastholmen. Arealet for rydding av vegetasjon gjelder selve grassletta og «korridorer» ut mot sjøen som på begge sider av denne kollen mot Bastholmsundet. Foto: Karin Guttormsen 49