RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Transkript

1 RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Store Vardøya Risøya Brennholmen, Olavsholmen m.fl. Finnøya Urheia Mindalen Linpon Randvik Saltbuholmen Stangholmen Risør havn med «Risørflekken». Urheia friluftslivsområde ligger på toppen av åsen og innover. «Risørflekken» har gjennom generasjoner vært og er et seilingsmerke og identitetsmerke for Risør. Foto: Karin Guttormsen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Risør for Kart nr. 1:. Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Store Vardøya Kart nr. 2: Store Vardøya, FS med Breibukt, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, viser stitraseer som skal ryddes. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 31/1 31/40 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Gnr 31 bnr 1 eies av, ervervet i Gnr 31 bnr 40 eies av staten, ervervet i FS omfatter også Lille Vardøya, Skipholmen, Skaddene og flere holmer mot sørøst. 4

5 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Store Vardøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen særlig i sør ut mot havet hvor vegetasjonen er sparsom. Største høyde innenfor friluftslivsområdet er 24 m.o.h. Skogen er blandet lauv- og barskog med furu som dominant på høydepartiene. I dypere sprekkedaler er det frodige lauvskogbestand. Gjøhavn er ei lang bukt helt sør på øya med innseiling fra sørøst. Innerst mot nordvest er det meget grunt. Lille Vardøya er svært kupert. Landskapet preges av mer fjell i dagen enn på Store Vardøya, og topografisk er øya brutt opp av dype viker som innerst er meget grunne. Vardøysundet går nord-sør og skiller Store Vardøya i vest og Lille Vardøya og Skipholmen i øst. Innseilingen fra nord skjer via «Perleporten». Naturtype: Rikt strandberg Store Vardøya Verdi: Svært viktig Lokaliteten på 162 da utgjøres av hele den sørlige delen av Store Vardøya inkl. det innerste av Gjøhavn. Halvøya er nesten delt over av en smal sprekkesone. For øvrig består halvøya av blankskurte svaberg med små sprekkesoner, fjærepytter og dammer. Høyeste punkt er 18 m.o.h. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt. Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandberg-vegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle og tiriltunge m. fl. I dypere sprekker og i tilknytning til fjærepytter er det mer fukteng-preget vegetasjon med kattehale, fuglevikke, klourt og åkersvinerot m. fl. Den ytre delen i sørvest er preget av noen større flater av riksump-/rikmyrpreget vegetasjon. Her finnes bl.a. de regionalt sjeldne artene, loppestarr og myrsauløk. Trolig er disse flatene påvirket av sigevann i kontakt med skjellsand. Her forekommer også et par større dammer samt et utpreget fuktig område med en større takrørsump. I tilknytning til dammer/fjærepytter opptrer bl.a. pollsivaks og (små)vasshår. Små fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner. I vestenden av en sprekkedal som deler halvøya, er det en mindre forekomst av strandkål. Over ca. 7-8 m. o.h. på den ytre delen, finnes det mosaikker av kystlynghei med tepper av røsslyng i veksling med nakne svaberg. Dammene og fjærepyttene inneholder trolig artsrike og varierte plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting** Regional verdi (Svært viktig (A-omr.). 5

6 Naturtype: Rikt strandberg Lille Vardøya Verdi: Viktig Lokaliteten på 10 da utgjøres av ei halvøy med flere smale tanger og holmer øst på Lille Vardøya som ligger eksponert mot vær og vind fra Skagerrak. Halvøya består av harde, blankskurte svaberg med små sprekkesoner og fjærepytter. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt. Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandbergvegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle og tiriltunge m. fl. Det er mer fuktengpreget vegetasjon i dypere sprekker eller i tilknytning til fjærepytter med knortestar. Den er regionalt sjelden, men som det finnes mange enkeltforekomster av i den ytre skjærgården i Risør. Ellers finnes kattehale, fuglevikke, kystsivaks, m. fl. Små fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner bl.a. med strandkjeks. På de høyeste nivåene er det fragmenter av røsslyngdominert kystlynghei i veksling med nakne svaberg. På de harde, ellers nakne svabergene er det endel forekomster av kystbergknapp som her er nær sin nordøstgrense. Fjærepyttene inneholder trolig også artsrike plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)). Naturtype: Slåttemark Breibukt Verdi: Viktig Lokaliteten på 2 da omfatter en beskyttet strandeng og tørrbakke/tørreng innerst i Breibukta. Enga ligger på sandige sedimenter, trolig med betydelig innslag av skjellsand. I overkant går enga over i en hagemarkskog. Lokaliteten består av artsrik slåtteeng med elementer av strandeng. Enga har tidligere vært hevdet som slåtteeng. Ved registrering i 2002 opplyses det at slåtten er tatt opp igjen. Lokaliteten har en meget artsrik karplantevegetasjon. Det finnes bl.a. en relativt stor forekomst av rødlistet knollsoleie som ikke tidligere har vært registrert her. Forøvrig forekommer bl.a. sandarve, dunhavre, kvitmaure, småstorkenebb, storblåfjær, maria nøkleblom, kantkonvall og tofrøvikke m. fl. Lokaliteten har et potensiale for beitemarksopp, bl.a. flere rødlistede jordtunger. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (Bomr.)). Lokaliteten er sårbar for tilgroing, og det er viktig at hevden opprettholdes (slått). 6

7 Naturtype: Hagemark Breibukt Verdi: Viktig Lokaliteten som er på 5 da, omfatter en nord-sørgående delvis fuktig forsenkning med løsmasser. Den nordlige delen av lokaliteten ligger innenfor Breibukt hvor den går over i slåtteng som beskrevet over. Jordsmonnet er rikt, trolig skjellsandpåvirket. Lokaliteten er dominert av ask, osp og hassel i forsenkningen og en del lind i bergkantene. Skogen har gjennomgående små dimensjoner. Feltsjiktet er rikt, bl.a. med betydelig innslag av marianøkleblom og liljekonvall. Enga har blitt beitet, og det er foretatt plukkhogst. Trolig har dette tidligere vært en mer åpen hagemarkskog, men det er ingen tegn som tyder på at forsenkningen har vært helt åpen engmark. Lindeskogen langs bergkantene har sannsynligvis vært der svært lenge selv om lindene kan ha vært skjøttet eller hogd. Lokaliteten har et potensiale for rødlistede sopparter knyttet til rik edellauvskog med lind og hassel. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)). Naturtype: Ålegrassamfunn Store Vardøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes flere spredte forekomster av enkeltplanter av vanlig ålegras nær land på nordsiden av Store Vardøya også like vest for innseilingen til «Perleporten». Arter: Leveområde for strandrødtopp er påvist på Store Vardøya på strandeng nord for Gjøhavn. Arten er rødlistet i kategori VUsårbar. Leveområde for vasstelg er påvist på Store Vardøya i myr- våtmark/skog. Den er rødlistet i kategori EN- sterkt truet. Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Breibukt på Vardøya BN , Breibukt S på Vardøya BN , Lille Vardøya Ø BN , Store Vardøya S BN , Østerfjorden BN , ålegras BA , Vardøy BA , Vardøya Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ubekreftet informasjon om en gammel grav. 7

8 Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon På Lille Vardøya er det mange private hytter. Det er også noen på Skipholmen og et par på Store Vardøya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Enkelte plasser er egnet for telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender som f.eks. i Breibukt og bukt nordvest i Vardøysundet. Fiske i saltvann. Turer til fots. Ilandstigningsbrygger, fortøyningsbolter, griller, søppelcontainere og stativer. Toaletter. Bruksfrekvensen er svært høy. Øygruppa Skaddene nordøst for Lille Vardøya, holmer sørøst for Lille Vardøya og holmer sør for Store Vardøya er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider og -regler. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Rydde sti fra Perleporten til Gjøhavn Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør Rydde sti fra Perleporten til Østre Breibukt Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør

9 3 Rydde sti fra Perleporten til Vestre Breibukt Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør Rydde vegetasjon, bakland i badebukt, jf. figur 7. Rydding for å opprettholde størrelsen på grassletta både for opphold og telting Risør Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Tynning av vegetasjon ved gammelt jorde og sommerfjøs 100 m inn fra Perleporten. Rydding og merking av sti til utsiktspunkt vest for Breibukt. Fotografier Store Vardøya Figur: 2. Vestre Breibukt nordvest på Store Vardøya. Åpent grasareal sørover, naturtype slåttemark. Fin sandstrand og areal for opphold og telting, ilandstigningsbrygge med søppelcontainer. Toalett i sør nær oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen. 9

10 Figur: 3. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Tilrettelagt bru for atkomst over svabergene inn til sandstranda, jf. figur: 4. Grill er satt ut. Vestre Breibukt ses i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 4. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Sandstrand og langgrunt, ilandstigningsbrygge på østsiden lenger ut i bukta. Fortøyningsbolter og renovasjonsbrygge på vestsiden. Atkomst til stranda skjer over svabergene og tilrettelagt bru, jf. figur: 3. Foto: Karin Guttormsen Figur: 5. Innseilingen til Vardøysundet fra nord skjer gjennom «Perleporten» som er en meget smal passasje mellom Store og Lille Vardøya. Bryggene i bakgrunnen på Store Vardøya er private. Foto: Karin Guttormsen 10

11 Figur: 6. Renovasjonsbrygge på Store Vardøya mot Vardøysundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 7. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukt, grunt vann med sandstrand og stor grasslette, oppholdsareal bakover. Arealet egner seg for mange typer strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen Figur: 8. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukta i bakgrunnen, jf. figur: 7. I forgrunnen liten sandstrand og ny «Friluftsgrill» som er satt ut. Rydding i bakkant vil øke oppholdsarealet og åpne for sti innover øya. Området er svært mye besøkt. Foto: Karin Guttormsen 11

12 Figur: 9. Gjøhavn sør på Store Vardøya er ei lun og beskyttet bukt som er mye benyttet av båtturister til overnatting. I bunnen av bukta, bakover i bildet er det lavtliggende terreng med naturtype, strandeng. Sti skal ryddes fra Perleporten og hit. Foto: Karin Guttormsen Figur: 10. Store Vardøya, bergnabb sør for innseilingen til Gjøhavn med naturtype: rikt tørrberg. Foto: Karin Guttormsen Figur: 11. Lille Vardøya sett fra sørvest, nordover fra Vardøysundet. Lille Vardøya er ei øy med dype viker mellom høye koller som gir inntrykk av at den består av flere øyer. Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Noen av holmene sør for Vardøysundet ut mot havet. Holmene inngår i friluftslivsområdet. Her er det åpent for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen 12

13 Figur: 13. Skaddene, øygruppa øst for Lille Vardøya. Området innbyr til båtutfart og naturopplevelser på gode sommerdager. Her er det åpent for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen 13

14 DEL 2: Forvaltningsplan : Risøya Kart nr. 3: Risøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Rødt symbol med «tre» vest på Lille Danmark indikerer rydding av et større område også øst for odden. Toalettet er under flytting til nytt sted som vist. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 14

15 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 32/2 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Friluftslivsområdet Risøya omfatter også Dynamittholmen, gnr/bnr 32/5, en mindre holme vest for Risøya. - Det er særlig områdene vest og nord på Risøya som har størst interesse for friluftsliv, det båtbaserte friluftslivet. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Risøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen og med største høyde på 46 m.o.h. Særlig mot sør og øst ut mot havet er vegetasjonen sparsom med delvis bratte skrenter i sjøen. Skogen er blandet lauv- og barskog med frodige lauvskogbestand i dype sprekkedaler. Naturtype: Ålegrassamfunn Risøya Verdi: Lokalt viktig Det er flere forekomster av vanlig ålegras rundt Risøya. Det er flekkvise forekomster mot sørøst, i nord ved odden og «Lille Danmark» og enkelte steder i øst. I nordvest, mellom Gråholmen og Risøya er det en forekomst av tett ålegrasseng med kraftige planter. Naturtype: Større tareskogforekomster Risøya sørøst Verdi: Viktig Det er modellert en sannsynlighet for forekomst av stortareskog helt sør-sørøst på Risøya. Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Østerfjorden BN , Østerfjorden BN , Østerfjorden BN , Risøya øst BN , Risøya øst BN , Risøya 15

16 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen informasjon om kulturminner funnet På Risøya er det en del private hytter særlig på vestsiden, men også enkelte inne på øya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. I vest mot Bommen har Risør Motorbåtforening (RMF) et eldre hus, kiosk og bryggeanlegg. Motorbåtforeningen har ansvaret for vedlikehold av bygg, tomt og sine anlegg. Atkomst med egen båt. Ferga, «Øysang» kan legge til ved ei lita brygge på odden i nord ved «Lille Danmark». Funksjonshemmede kan komme i land. Ferga har ikke regelmessig rute dit. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrender øst og vest på «Lille Danmark» og fra svaberg på odden. Fiske i saltvann. Turer til fots. Gjestebrygger for ilandstigning og overnatting. Fortøyningsbolter, stupebrett/badetrapp. Informasjon. Grillplass. Søppelcontainere og toaletter. Ilandstigningsbrygge for funksjonshemmede, taxibrygge for «Øysang» og gangbru og tilpasset turvei videre østover til oppholdsareal og toalett, jf. under atkomst. Bruksfrekvensen er svært høy. Holmer øst og sør for Risøya som inngår i friluftslivsområdet, er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. 16

17 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 5 Rydding av vegetasjon rundt oppholdsareal ved «Lille Danmark» og langs bukta mot øst. Etter at bukta mot øst ble ryddet tidligere, er dette blitt en populær bade-/sole- /oppholdsplass. Rydding må gjøres hvert annet år på hele området. Risør Rydding av vegetasjon langs kantene og grusing av veien fra brygga hvor «Øysang» legger til ved «Lille Danmark». Veien skal holdes med 2,5 m bredde, tilrettelagt for funksjonshemmede. Risør 2013 (hvert år) /år Øke lengden av brygga som gjestebrygge, «Lille Danmark» øst. Den er fra før tilrettelagt for funksjonshemmede. Nåværende brygge forlenges med 15 m Risør Rydding av vegetasjon langs vestvendt strand ved «Lille Danmark» Jf. figur 17. Risør 2013 (hvert år) /år Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en universelt utformet gangvei til den vestvendte stranda som avsluttes med en platting med plass for barnevogner og rullestoler. Fjerne store stein som ligger på stranda mot øst nær brygga. 17

18 Fotografier Risøya Figur: 14. Nordvestpynten av Risøya mot Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen Figur: 15. Risøya nordøst ved «Lille Danmark». Kombinert brygge for ilandstigning og evt. overnatting og renovasjon. Brygga skal forlenges. Jf. tiltak nr. 7. Foto: Karin Guttormsen Figur: 16. Risøya nordvest ved «Lille Danmark», brygga hvor ferja, «Øysang» kan legge til. Funksjonshemmede kan komme i land og via tilrettelagt turvei komme videre til bade- og oppholdsarealer. Jf. tiltak nr. 6. Foto: Karin Guttormsen 18

19 Figur: 17. Risøya nordvest. Fine vestvendt badestrender med sand og langgrunt. Grassletta som er gjennomgående øst-vest er et populært oppholdsareal, også for funksjonshemmede. Det skal ryddes langs stranda. Jf. tiltak nr. 8. Foto: Karin Guttormsen Figur: 18. Risøya vest. Anlegget til Risør Motorbåtforening. Her er det også tilgang på fortøyningsplasser for allmennheten for folk på tur. Foto: Karin Guttormsen 19

20 DEL 2: Forvaltningsplan : Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen Kart nr. 4: Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, FS og Olavsholmen og Riholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «tre» omfatter også rydding på Skibholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 20

21 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no 32/6 FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal år (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Brennholmen, Verven (Skipholmen), Lyngholmen, Olavsholmen med Enga og Riholmen med flere småholmer utgjør en gruppe holmer i Risørskjærgården øst for byen. Holmene ligger nær Risør sentrum og er å betrakte som nærområder selv om en må i båt for å komme dit ut. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Alle holmene er småkuperte med mye fjell i dagen. Det er sparsomt med vegetasjon bortsett fra enkelte partier med buskvegetasjon. På Brennholmen er det noe mer trevegetasjon. Strandsonen varierer med svaberg og bratte skrenter i sjøen. Naturtype: Ålegrassamfunn Verven (Skipholmen) Verdi: Lokalt viktig Forekomster av vanlig ålegras nær Verven finnes sørøst ved holmen som spredte forekomster av enkeltplanter og mot vest som flekkvise forekomster. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Olavsgapet BN , Olavsgapet Det står en stor varde på Skibholmen som også er et sjømerke. Den har en spesiell inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Noen var fremsynte og sikret arealer for allment friluftsliv allerede før 2. verdenskrig. Bygninger Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Ingen 21

22 Adkomst/kom -munikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Naturopplevelser. Fisking. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Brygger for folk å legge til. Fortøyningsbolter. Det er stupebrygge på Olavsholmen, Skallet. Toaletter. Bruksfrekvensen på holmene er høy. Innenfor friluftslivsområdet er det på en holme åpent for allmenn sjøfugljakt etter gjeldende jakttider. Holmen ligger imidlertid utenfor kartbildet for kart nr Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 9 Rydding av vegetasjon spesielt rundt varden på Skibholmen og ellers på Olavsholmen og Lyngholmen I området rundt varden er det grodd opp buskas og til dels høye trær. Firma/Risør Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en liten ilandstigningsbrygge for besøkende til øya og varden. 22

23 Fotografier Brennholmen, Verven, Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen Figur: 19. Grunnesund, Brennholmen med ilandstignings- og renovasjonsbrygge t. h. i bildet. Fra brygga er det sti til toalett. Foto: Karin Guttormsen Figur: 20 over og t.v. Sommeraktiviteter i Grunnesund sett fra ilandstigningsbrygga på Brennholmen. Østersfangst, brygga på Brennholmen. Foto: Karin Guttormsen 23

24 Figur: 21. Skipholmen (Verven). Fortøyningsbolter på nordsiden som blir mye benyttet. Risør sentrum i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 22. Varden på Skibholmen med inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Mange av de øyer og holmer som allmennheten nyter godt av i dag som sikrede friluftslivsområder i, ble i sin tid ervervet av «Øster Riisøer Arbeiderforening». Det skal ryddes vegetasjon rundt den flotte varden slik at den trer bedre frem. Foto: Øystein Frøyna 24

25 DEL 2: Forvaltningsplan : Finnøya Kart nr. 5: Finnøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler for brygger på kartet over, indikerer behov for informasjon om allmennhetens tilgang til å kunne fortøye ved seilforeningens bryggeanlegg. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 18/4 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Risør Seilforening har fra 2004 fått fornyet leieavtalen for 40 år for bygninger og areal for seilbåthavn. - Bryggeanlegget som er anlagt av foreningen og brukes av foreningens medlemmer/båter, har også fortøyningsplasser for allmennheten. 25

26 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer fra at det er helt snaut til frodige bestand av blandet lauv- og bartrevegetasjon i forsenkninger. Strandsonen har til dels bratte skrenter på nordsiden med noe svaberg. På sørsiden er det områder med glattslipte svaberg. Naturtype: Strandeng og strandsump Hele Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Viktig Lokaliteten er på 138 da. Det mest interessante området utgjøres av små bukter mellom Østre og Vestre Finnøya. Berggrunnen har innslag av mørke, rikere bergarter. Området er vurdert som verdifullt på grunn av forekomst av artsrike saltsivenger med bl.a. dverggylden som er rødlistet. Den indikerer potensiale også for andre, rødlistede pusleplanter knyttet til strandenger. Videre forekommer de regionalt meget sjeldne artene, strandkarse og hundepersille. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.) Det bør undersøkes nærmere om området bør ha regional verdi. Trusselsfaktorer er ikke kjent, og skjøtsel er ikke vurdert iflg. informasjon i Naturbase. Naturtype: Ålegrassamfunn Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen på Finnøya, særlig på sørsiden av Vestre Finnøya. Ålegraset finnes som spredte enkeltforekomster, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Finnøya Ø f. Barmen BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden 26

27 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Det er kulturlandskapselementer som steinsatte stier fra brygge og opp til husene jf. bygninger, en utgravd kanal mellom Østre og Vestre Finnøya med anlagt bru over, og det skal være en gammel eplehage. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Bebyggelsen på Finnøya er opprinnelig en gammel gård som i mange år har vært og fremdeles disponeres av Risør Seilforening. Bygningene er reparert og tilpasset foreningens behov. Det er anlagt et større bryggeanlegg som også omfatter et visst antall båtplasser som allmennheten kan disponere. Seilforeningen har selv ansvar for å drifte og vedlikeholde bygninger og bryggeanlegget og det nærmeste arealet rundt. Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrand, Østerstrand eller fra svaberg. Fisking. Turer til fots, fin utsikt over sjøen, kort vei over fra Risør sentrum. Flere gjeste-/liggebrygger og ilandstigningsplasser ved seilsenterets bryggeanlegg. Fortøyningsbolter. Grill-/bålplass. Informasjon. Søppelstativer. Toaletter. Bl.a. er benker plassert ved utsiktspunkt på Østre Finnøya. Bruksfrekvensen er høy. Området er ikke spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, men det er mulig for rullestolbrukere å komme i land. 27

28 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 10 Informasjon på seilforeningens bryggeanlegg Behov for bedre informasjon til publikum om allmennhetens tilgang ved brygga for ilandstigning og overnatting. Risør /Risør Seilforening Benker på Finnøypynten Flere settes ut. Risør /Risør Seilforening Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydde og merke stier så hele øya blir tilgjengelig. Dette er påbegynt på privat initiativ og styrt av. Fotografier Finnøya Figur: 23. Finnøya fra nordøst med bebyggelsen som disponeres av Risør Seilforening. Bryggeanlegget til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen 28

29 Figur: 24. Finnøya, bryggeanlegg som består av flere brygger som er plassert rundt en poll. Her kan også allmennheten legge til på en del plasser. I dag er det på hele Finnøya 150 m brygger for allmennheten med plass til 50 båter. Foto: Karin Guttormsen Figur: 25. Lune plasser med ilandstigningsbrygger er anlagt langs Finnøysundet på nordsiden av Vestre Finnøya. Her planlegges det to nye brygger på til sammen 30 m, d.v.s. plass til 10 båter. Det er foretatt en del rydding av vegetasjon på øya. Laholmen til venstre i bildet. Seilbåtene i bakgrunnen ligger ved seilforeningens brygge. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Vestre pynt av Vestre Finnøya. Fine svaberg for bading og andre aktiviteter. Fortøyningsbolter fra gammel tid eksisterer også. Foto: Karin Guttormsen 29

30 Figur: 27, 28 og 29 viser sørsiden av Finnøya fra vest mot øst. Fine svaberg for bading, opphold og andre aktiviteter og naturopplevelser. Folk legger ofte til på nordsiden og går over på sørsiden. Bildet i midten, viser bebyggelsen, seilforeningen sett fra sørsiden. Kanalen går inn mot husene fra høyre i bildet. Vegetasjonen varierer fra enkelte bestand med lauv- og bartrær til lyng og gras og store partier med fjell i dagen. Bildet nederst, Østre Finnøya med utsikt over Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen 30

31 DEL 2: Forvaltningsplan : Urheia Kart nr. 6: Urheia, FS Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «hammer» på kartet over indikerer terrenginngrep i form av utbedring av stier, ryddding og sammenlenking av stier og rydding av vegetasjon rundt Lindeknuten. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 31

32 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 16/9, 10, 13, 968 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år FS Erverv Avtale Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 248 Stat Risør v/ Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Urheia er en høy, bratt ås i Risør sentrum som gir byen sitt topografiske særpreg. - Urheia ligger rett opp fra Risør sentrum. Den kjente «Risørflekken» passeres på vei opp. Urheia er det mest sentrumsnære friluftslivsområdet i Risør. - Urheia er ubebygd med hensyn til boliger og andre sivile formål. Det er et tidligere militæranlegg, fort med mange rester av installasjoner fra 2. verdenskrig. Området er frigitt fra forsvaret i flere etapper. I 2012 ble det helt frigitt og tilbakelevert til. - Forsvaret ved Skifte Eiendom har utført rydding og sikring av området for publikums bruk. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Urheia er en skogkledd høy ås, ca. 90 m.o.h. som Risør by ligger rundt. Det er bolig- og ervervsbebyggelse opp i liene fra sjøen, men flaten på toppen er ubebygd bortsett fra resten av kystfortanlegget. Topografisk er det bratt opp til Urheia fra alle kanter. Vegetasjonen er hovedsakelig barskog, mest furu. Artsdata Barbulibassenget Lokaliteten er yngleområde for småsalamander med vekting 4. I 1996 ble mer enn fem salamanderunger observert i den nesten uttørkede dammen. Lokaliteten ligger like ved en opparbeidet sti i et område som er tilrettelagt for turbruk. Lokaliteten er fra før registrert på viltkart for som salamanderlokalitet. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilde Naturbase artsdata BA , Ved Barbelid basseng Urheia kystfort ble påbegynt våren Det var en av 279 andre lignende befestninger langs norskekysten som ble anlagt for å senke allierte skip. I området er det mange bunkere, løpegraver, kanonstillinger o.a. Risørflekken som er et sjømerke fra seilskutetiden, ligger like under bratthenget av Urheia. 32

33 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Tidligere bygninger og installasjoner knyttet til kystfortet. Etter 2012 er det som har ansvaret for disse. Til fots, sykkel og bil med parkering i utkantene. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Kultur- og naturopplevelse i forbindelse med storslått utsikt og krigshistorien til ettertanke. Turveiene er godt egnet for trim og trening. Omfattende turvei-/ stisystem med tilkomst fra flere retninger. Utsiktsplasser med benker. Tilrettelagt badeplass med sandstrand for barn ved Barbulibassenget. Toalett. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 12 Flere parkeringsplasser, bl.a. muligheter i Buvikbakken. Rydding og oppgradering av eksisterende parkeringsplasser. Risør Utbedre stier, lette tilkomst for funksjonshemmede. Tilgjengelighet noe begrenset på grunn av topografi. Risør Rydding og sammenlenking av tidligere stier. Risør

34 15 Rydde vegetasjon rundt Lindeknuten som er høyeste topp. Benk på Lindeknuten. Risør Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Benker og informasjonstavler Fotografier Urheia Figur: 30. Bunker fra 2. verdenskrig på Urheia. Herfra er det flott utsikt over store deler av Risørskjærgården. Urheia ble frigitt fra Forsvaret og overlevert til, ryddet og sikret sommeren Foto: Karin Guttormsen 34

35 Figur: 31. Overganger med bruer og rekkverk over løpegraver o.a. er fint tilrettelagt og sikret. Det gjør området og installasjonene oversiktlige og lettere tilgjengelige. Foto: Karin Guttormsen Figur: 32. Det er bratt opp til Urheia fra alle kanter, og området er stort. En benk er god å finne ved turveien. Foto: Karin Guttormsen Figur: 33. Tilrettelagt badeplass ved Barbulibassenget som er populær for store og små. Det er parkeringsplass like ved. Foto: Karin Guttormsen 35

36 Figur: 34 og 35. Flere turveier fører opp til Urheia fra flere kanter av byen. Noen gamle veier har vært stengt for allmenheten i tiden da området var militært. Urheia er nå mye mer tilgjengelig for tur og trim i nærmiljøet. Foto: Karin Guttormsen 36

37 DEL 2: Forvaltningsplan : Mindalen Kart nr. 7: Mindalen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1. 37

38 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 18/6 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Mindalen ligger ca. 3 km utenfor Risør sentrum ved Sundet på Barmen. Det er først og fremst et lokalt badeområde. - Ei lang trebrygge langs et bratt fjell er et attraktivt tilbud til soling og bading for svømmedyktige. I tillegg er det ei lita sandstrand. - Området for bading ligger like ved vei og parkeringsplass. Det er ikke noe bakland for opphold utenom trebrygga. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Beskrivelse Landskap Mindalen utgjør ei smal kyststripe langs veien på Barmen nær Risør sentrum. Strandsonen på utsiden av veien er en bratt fjellvegg steilt i sjøen og ei lita sandstrand. På innsiden av veien er det flatt terreng med parkeringsplass. Naturtype: Ålegrassamfunn Mindalen Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst med vanlig ålegras like ved småbåthavna i Mindalen. Lokaliteten har tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilde Naturbase naturtype: BN , Sørfjorden Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente på friluftslivsområdet Bygninger Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Ingen på friluftslivsområdet 38

39 Adkomst/kom -munikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Til fots, sykkel, bil og båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Mindalen er et område for badeaktiviteter. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Badebrygge langs bratt fjellvegg, stupebrett og badetrapp. Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett. Bruksfrekvensen er middels, stor på gode sommerdager. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 16 Badebrygga langs fjellet er fra 1980-tallet og trenger fornyelse. Brygga bærer preg av elde. Fundamentene er bra, men toppdekket (230 m2) bør skiftes i løpet av få år Firma Total kostnad

40 Fotografier Mindalen Figur: 36. Mindalen med stupebrett og badetrapp. Anlegget ligger like ved bilvei og parkeringsplass. Foto: Karin Guttormsen Figur: 37. I Mindalen er det ei lita sandstrand med grunne. Utenfor badebrygga langs fjellet er det dypere vann med fine forhold for svømmedyktige. Foto: Karin Guttormsen 40

41 Figur: 38. Mindalen. Badebrygga videre innover mot Sundet. Badebrygga som er fra 1980-tallet, vil trenge utskifting i løpet av perioden, Foto: Karin Guttormsen 41

42 DEL 2: Forvaltningsplan : Linpon Kart nr. 8: Linpon, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 43/21 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Linpon er en holme i Sørfjorden helt sørvest ved Barmen. Den ligger lengst vest i forlengelse av flere andre øyer nær land. 42

43 Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Linpon er en holme i forlengelsen av en tange sørvest for Barmen nær land, ikke langt fra Svenes. Den er skilt fra den landfaste delen av tangen med et smalt sund. Linpon fremstår som en lav skogkledd fjellrygg, hovedsakelig med furu. Strandsonen har svaberg og ei lita sandstrand med grasbakke som bakland/oppholdsareal. Naturtype: ålegrassamfunn Linpon Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen ved Linpon. Ålegraset finnes som spredte forekomster av enkeltplanter, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden Ingen kjente innenfor friluftslivsområdet Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen innenfor friluftslivsområdet Kun med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Fisking. 43

44 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold To brygger på sørsiden, en for gjester og en for renovasjon. Symbol for søppelstativ på kartet står for renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter. Toalett. Bruksfrekvensen er liten. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 17 Ny gjeste- /liggebrygge på nordvestspissen. Eksisterende trebrygge skal fornyes og forlenges til 15 m. Risør /Firma Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Oppgradere stier og toalett 44

45 Fotografier Linpon Figur: 39. Linpon. Eksisterende gjeste-/liggebrygge på nordvestspissen som skal fornyes og forlenges. Foto: Karin Guttormsen Figur: 40. Linpon, terreng og vegetasjon, inntrykk fra nordsiden/innsiden. Oppankret flytebrygge i bakgrunnen er i midlertidig opplag. Foto: Karin Guttormsen Figur: 41. Linpon, odden mot vest med lita sandstrand og fint oppholdsareal på grasbakke og svaberg. Fint bakland for telting. Foto: Karin Guttormsen 45

46 Figur: 42. Linpon, renovasjonsbrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen Figur: 43. Linpon, gjeste-/liggebrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen 46

47 DEL 2: Forvaltningsplan : Randvik Kart nr. 9: Randvik, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, står for eksisterende stier som skal merkes. Disse vil inngå i en mulig kyststi, jf. kart nr. 10. Tegnforklaring jf. figur: 1. 47

48 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 15/25, 27, 28, 32 15/1 FS-nummer naturbase.no FS ikke registrert i Naturbase Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Risør v/ Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - FS i Naturbasen er benevnt som Randvik 2. Det omfatter kun den vestre delen som ble sikret i Den østre delen som også eies av (gnr/bnr 15/1) og er sikret som friluftslivsområde, utgjør den største delen av Randvik friluftslivsområde. - I forvaltningsplanen er både vestre og østre del omtalt under ett og benevnt som Randvik. Det samlede arealet er på 727 da. - Randviktangen er vernet som naturreservat (skog). Området er en del av Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat, vernet i Jf. Naturbase verneområder, VV Store deler av området er lett tilgjengelig, og badestrand mot øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming. - Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststi i Risør er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Randvik med Randviktangen byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av eksisterende stier fra boligområdene på Viddefjell til Randvik og videre østover langs sjøen mot Flisvika og Risør by, vil inngå i en mulig kyststi. Også stier vestover fra Randvik er aktuelle i kyststisammenheng. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Arealet for Randvik friluftslivsområde er særpreget ved den lavtliggende forsenkningen som topografisk deler området i to, øst-vest. Den er et eide med sand der det på et tidligere stadium i landhevningen etter siste istid, må ha vært et smalt sund. Randviktangen ligger på utsiden mot havet. Terrenget der er småkupert, hovedsakelig med fjell i dagen. På innsiden av forsenkningen skrår terrenget oppover mot boligfeltene på Viddefjell. Avgrensningen av friluftsområdet nordover følger stort sett grensen mot boligområdene. Naturreservat: Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat Verneformålet er å bevare en kystfuruskog på Sørlandet. Randviktangen er ei eksponert halvøy i åpen skjærgård med eik-innblandet furuskog av blåmosetype på tørre og fattige partier som ikke er for grunnlendte. Feltsjiktet domineres av røsslyng samt krekling og tyttebær. Mye einstape. Busksjiktet er ofte velutviklet med tette einerkratt og endel eik og osp. Dette er en av de få kystfuruskoger som er registrert på 48

49 Sørlandet. Arter: Leveområde for hjortetrøst er påvist i område knyttet til vannkant/skog. Den er rødlistet i kategori NT nær truet. Det er også påvist leveområde for huldrenøkkel som er rødlistet i kategori CR kritisk truet og leveområde for vårvikke knyttet til tørreng. Vårvikke er rødlistet i kategori EN sterkt truet. Naturtype: Ålegrassamfunn Randvik Verdi: Lokalt viktig Det finnes flekkvise forekomster av vanlig ålegras nær land i bukta mot vest og nær land på sørsiden av bukta mot øst. Det er også en forekomst i nordøst med tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder - Naturbase verneområder: VV , Randvik-Store Furuøya-Leikerøya Naturbase artsdata: BA , Randvik BA , Randvik BA , Randvik Naturbase naturtyper: BN , Randvika BN , Randvika BN , Randvika Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse I Randvik var det opprinnelig to gårder. I dag er ett av våningshusene bevart. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er en bygning (tidligere våningshus) i Østre Randvik som benyttes av barnehage. har ansvar for bygning og anlegg. Til fots, sykkel, bil og båt. Det er parkeringsplass sentralt i området ved enden av kjøreveien. 49

50 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting I buktene både i Vestre og Østre Randvik er det fine sandstrender, skjellsand og langgrunt. Området egner seg meget godt for bading og strandbaserte aktiviteter. Arealet mellom buktene, forsenkningen omtalt under landskap, danner ei slette som innbyr til mange former for lek og rekreasjon. Området brukes mye av barnehage og skoler og til annen organisert aktivitet, friluftsliv. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det er mange oppgåtte stier på Randviktangen for rundturer. Det er naturlig sti med noe tilrettelegging i småkupert terreng østover mot Flisvika og derfra til Risør sentrum. Ilandstigningsbrygge, bord/benker, søppelstativer. Toalett. Informasjonstavler, noen stier er merket, parkeringsplass. Randvik øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming når det gjelder toalett, nedsenkbar badeflåte som ligger fortøyd, dybde 1-1,5 m og tilrettelagt atkomsthelt frem. Bruksfrekvensen er svært høy hele året. 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 18 Informasjonstavle med universell utforming. Informasjonstavle med digital lyd. Risør Merking av rundløype på Randviktangen og sti østover langs sjøen. Merkene er firkantede påler av tre med gul stripe i innfrest spor. Risør Total kostnad

51 Fotografier Randvik Figur: 44. Bildet viser et utsnitt av Randviktangen mot sørøst. Hele Randviktangen inngår i Randvik-Store Furøya- Leikerøya naturreservat. Bildet er hentet fra Naturbase verneområder, VV Figur: 45. Randviktangen sett fra sjøen. Det er tilrettelagt en tursti, rundløype på Randviktangen som henger sammen med sti langs sjøen mot Flisvika og Risør sentrum. Denne skal merkes og vil inngå som del av en mulig kyststi, jf. kart nr

52 Figur: 46. Randvik øst. Sandstrand og langgrunt. Variert tilrettelegging også for funksjonshemmede. Murte natursteinsbrygger på begge sider av bukta (krabbebrygge). Randvik ligger nær store boligfelt og blir mye brukt hele året. Foto: Øystein Frøyna. Figur 47: Fra Utsiktspunkt på stien mellom Randvik og Flisvika. Foto: Wikipedia. Mortens tursider. 52

53 Figur: 48. Randvik vest. Sandstrand og stort bakland til opphold og lek. Randviktangen t.h. i bildet. Foto: Øystein Frøyna Kart nr. 10: Kyststi, tursti gjennom Randvik som planlegges å inngå i en kyststirute. 53

54 Tegnforklaring: Blå markering betyr lav grad av til rettelegging, kun skilting og merking. Blå markering betyr også at traseen har svært høy opplevelsesverdi knyttet til bl.a. sjø, badeplasser og utsiktpunkter. Kilde: Friluftsrådet Sør Kyststi Risør 2012, kartvedlegg Kyststi. Tilrettelegging. DEL 2: Forvaltningsplan : Saltbuholmen Kart nr. 11: Saltbuholmen, FS Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1. 54

55 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 5/163, 164 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Saltbuholmen er en mindre holme midt i Sandnesfjorden, sør i Risør. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Saltbuholmen er kupert med mye fjell i dagen. Strandsonen veksler mellom bratte skrenter og utflatende svaberg. Ei lavtliggende grasslette går tvers over holmen. Vegetasjonen varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente. Navnet kan tyde på at her har det stått ei bu for oppbevaring av salt i tidligere tider. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen Kun med egen båt 55

56 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Saltbuholmen er et utfartsmål med båt for dagstur og overnatting. Den egner seg for strandbaserte aktiviteter med bading og opphold samt telting på sletta. Fisking. Fortøyningsbolter, stupebrett og badetrapp. Toalett. Bruksfrekvensen er middels høy 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 20 Rydding av vegetasjon ved badeplassoppholdsareal/bakland. Dette utføres av skjærgårdstjenesten og driftsavdelingen i vekstperioden. Risør Hvert år /år 21 Lage ny ilandstigningsog renovasjonsbrygge. Bygges i samarbeid med velforening og Risør. Risør og firma Total kostnad Fotografier Saltbuholmen 56

57 Figur: 49. Saltbuholmen sett fra vest. Den fremstår som et fjell midt i Sandnesfjorden, men har partier med fine svaberg for båt- og badeliv. Foto: Karin Guttormsen Figur: 50. Saltbuholmen sett fra sør. Terrenget er kupert inne på holmen med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon. Foto: Karin Guttormsen 57

58 Figur: 51. Saltbuholmen med en tverrgående forsenkning med grasbakke, sett fra sør. Dette er et populært utfartsmål. Det er behov for ilandstignings- og renovasjonsbrygge, jf. tiltak nr. 21. Foto: Karin Guttormsen Figur: 52. Saltbuholmen med det lavereliggende grasarealet, her sett fra nord. Her er ei lita sandstrand og stupebrett fra svaberg. Grasbakken er fin for opphold og telting, men det må ryddes vegetasjon, jf. tiltak nr. 20. Foto: Karin Guttormsen DEL 2: Forvaltningsplan : Stangholmen 58

59 Kart nr. 12: Stangholmen fyr, FS Kart til reguleringsplan for Stangholmen. Prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.) Tiltakshaver: 59

60 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 32/3 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/skjærgårds tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Stangholmen fyr som friluftslivsområde består av to holmer, selve Stangholmen med fyrstasjonen og Vestre Stangholmen som er ubebygd og mye mindre i areal. Arealene eies av Kystverket. - Stangholmen fyr er et innseilingsfyr som ligger ved hovedinnseilingen til Risør fra øst. Stangholmen fyrstasjon ble opprettet i Fyret er nå automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av som leier dem ut til restaurantvirksomhet. - har vedtatt en egen plan for å tilrettelegge for en «bysti» på Stangholmen. Planleggingen er et samarbeid mellom Risør og Aust-Agder fylkes. Tiltak som skal gjennomføres med basis i denne, er tatt med i forvaltningsplanen her. Naturgrunnlag Forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Beskrivelse Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen, spesielt på utsiden mot havet og Vestre Stangholmen med glattskurte svaberg. Vegetasjonen varierer fra helt snaut til buskvegetasjon med einer og lyng. En del lauvoppslag særlig av osp på innsiden nær fyrstasjonen viser tendens til gjengroing. Naturtype: ålegrassamfunn Stangholmen vest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert forekomster av vanlig ålegras vest og nordvest utenfor Stangholmen. Ålegraset forekommer som flekkvise forekomster. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Stangholmen BN , Stangholmen Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober 1855 og var bemannet frem til 1952 og ble så erstattet av ei fyrlykt. Navnet forteller at det i gammel tid skal ha stått et sjømerke der ute i form av ei stang med en arm på toppen som viste rett vei. Rundt fyrstasjonen er det kulturlandskapselementer som steingjerder og annet fra den tiden fyret var bebodd, og det 60

61 ble holdt husdyr. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Stangholmen fyr er automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av. Kommunen leier dem ut til restaurantvirksomhet. Restauranten er åpen i sommersesongen. Det er i senere år bygd en scene for ulike typer konserter og teater. Det er Risør som står ansvarlig for denne. Andre bygninger er tidligere lagerbygg for Kystverket som nå er overtatt av n. Med egen båt. I sommersesongen går det skyssbåt fra Risør sentrum flere ganger daglig. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Bading og strandbaserte aktiviteter, båtutfart, turer til fots, fisking. Natur- og kulturopplevelser. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Brygge, fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Bord/benker. Bruksfrekvensen er spesielt stor i sommersesongen på grunn av restaurant- og konsertvirksomhet, og at det går skyssbåt fra sentrum. 61

62 Kort beskrivelse med kostnader og gjennomføring av prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.), ref. Sveinung Jørundland pr Stangholmen har en spesiell posisjon blant øyene i Risør skjærgård. Båtforbindelsen, det gamle fyret, restaurantene og den nye konsertarenaen knytter øya tettere til byens liv og kultur enn øvrig skjærgård. Likevel synes den 86 daa store øya å ha et enda større potensiale som rekreasjonsområde enn det som er utnyttet i dag. Foreløpig mulighetsstudie viser at Stangholmen bør kunne utvikles ytterligere til en by-øy eller friluftspark, godt tilrettelagt for alle byens/ns innbyggere og besøkende/gjester og med en velutstyrt gjestehavn både for lokale brukere så vel som for tilreisende/gjester (båtturister m.fl.) Økt tilgjengelighet til øya er viktig: Dette løses ved etablering av steinmolo som gir lun og forutsigbar hamn. Tilrettelegging for utvidet ferjetrafikk. Gjestehavn for opphold og overnatting. Utvidet tilbud ut over dagens innslag på Stangholmen (fyr, restaurant, konsertarena) foreslås innpasset følgende tilbud som alle vil være tilgjengelige også for rullestolbrukere: Toalett, dusj m.m. avløp til offentlig nett Strandsti (tredekke) med benke- og hvileplasser som åpner større del av øya for alle Badestrand Leke- og aktivitetsareal i gammel hage Utsiktspunkter mot havet Lehus I tillegg vil en ved enkel skilting og anlegg av små broer, samt skjærbrygger gjøre øya vesentlig lettere tilgjengelig enn i dag. Stangholmen vil ved tilrettelegging som skissert kunne bli det byen har manglet, en enestående og annerledes bypark med store muligheter for kultur- og friluftsaktiviteter. Tiltaket vil i tillegg til lokal interesse ha stor regional interesse og til en viss grad også nasjonal interesse. Det legges opp til at tiltaket kan gjennomføres over en 3 års periode med oppstart i 2012/13. Et anslagsvis kostnadsestimat er antydet i størrelse til ca. 15,0 mill. kr. Til 1. etappe har DN for 2012 gitt kr ,-. Aust-Agder fylkes har for 2012 gitt kr ,-. Kommunens andel/bevilgning er kr. 3,1 mill kr. Stangholmen friluftspark kostnader. Totale kostnader hele tiltaket - jfr. kostnadsoverslag inkl. mva kr ,- Finansiering 1. etappe (2012/13): kr ,- DN tiltak i friluftsområder post 31 kr ,- Aust-Agder fylkes friluftsmidler kr ,- Tiltaket gjennomføres over en treårsperiode årene 2012/13, 2013/14 og 2014/15 62

63 År 2012/13, 1. etappe kostnad inkl. mva kr. 3.1 mill. Finansiering: kr. 2,0 mill. kr. DN og Aust-Agder fylkes, tiltak friluftsområder kr.1,188 mill. Følgende tiltak gjennomføres: Servicebygg (toaletter (HC/WC), dusjer, vask m.m.) Renseanlegg (lokalt på øya) År 2013/14, 2. etappe kostnad inkl. mva kr. 5,5 mill. Finansiering: kr.? DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr.?,- Følgende tiltak inngår: Steinmolo Båthavn År 2014/15, 3. etappe kostnad inkl. mva kr. 6,4 mill. Finansiering: kr.?,-. DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr.?,- Følgende tiltak inngår: Gangvei Badebrygge, bølgebryter Skjærbrygger Gangbruer Opprustning lehusbadestrand Hage, plen Benker m.m. Skilting, info Belysning Beskrivelse - Innledning har lansert ideen om å utvikle Stangholmen til friluftspark, eller en byøy. Stangholmen har i mange år hatt en særstilling blant øyene i Risørs skjærgård, med nærhet til byen, restauranttilbud, konsertarena m.m. Et viktig mål med foreliggende plan er å gjøre Risør mer attraktiv for beboere, innflyttere og turister. Stangholmen med fyret som siste skanse ut mot havet og som bynært friluftsområde, illustrerer Risørs særegne karakter og beliggenhet på flott vis. Ved å legge til rette for lettere tilgang til og bruk av Stangholmen, vil innbyggere og besøkende i enda større grad få mulighet til å oppleve en av Risørs viktigste kvaliteter og identitetsbærere. 2. Sammendrag ønsker å utvikle Stangholmen til en sentrumsnær friluftspark. Prosjektet innebærer en betydelig forbedring av tilbud på øya, med vekt på universell utforming. Dette omfatter toaletter og servicebygg, gangveier som muliggjør å gå turer inn på den i dag noe vanskelig tilgjengelige øya, badestrand som øya alltid har manglet, samt en tryggere og utvidet havn. Eksisterende restaurantdrift og konsertvirksomheten skal videreføres. Bystyret har i 2010 besluttet igangsetting av arbeid med en reguleringsplan for øya. Statlige/regionale myndigheter som fylkesmannen, fylkesn og kystverket har alle fremført positive signaler til planarbeidet ved varsling av oppstart. Bystyret har som første byggetrinn 2012/13 vedtatt å bevilge 2,0 mill. kr. til igangsetting av nytt servicebygg med lokalt renseanlegg, som skal stå ferdig til sommeren Direktoratet for naturforvaltning og fylkesn har foreløpig gitt tilsagn til bidrag med ca. 1,188 mill. kr. 63

64 Reguleringsplan for Stangholmen som er under utarbeidelse, legger opp til utvikling av et særdeles attraktivt tilbud som vil styrke Risør som reiselivsdestinasjon. Etter vedtak vil reguleringsplanen danne rammer for videre detaljplanlegging av de enkelte delområdene, og sikre at en helhetlig utvikling kan skje trinnvis. 3. Bakgrunn Risør bystyre har tidligere (sak 77/10) besluttet at det skal igangsettes reguleringsplanarbeid for Stangholmen og vedtok planprogram for arbeidet. I møte vedtok bystyret å bygge nytt, universelt utformet service-/toalettanlegg og lokalt renseanlegg på Stangholmen. Stangholmen har i mange år vært et populært utfartsområde i Risørs skjærgård med fyret og gamle fyrbygninger som i mange år har vært drevet som sommerrestaurant. I 2008 ble det oppført scenebygg og ny brygge som har utvidet tilbudet betydelig, blant annet som en særegen ramme for en årlig friluftskonsert som del av Risør Kammermusikkfestival. Tilgjengeligheten til øya er imidlertid relativt dårlig, med liten havn som er sterkt utsatt for tung sjø og mangel på stier utenfor restaurantområdet. Det er ikke bademuligheter for de minste. Det er også behov for HC- toaletter og servicebygg med vaskeri. Intensjonen med planarbeidet er å bedre tilgjengeligheten fra bykjernen samt legge til rette for mangfoldig bruk av øya for alle. Dette oppnås bl.a. ved ny molo/bølgebryter som vil være avgjørende for å skape en skjermet og trygg havn for småbåter, taxibåter og Øysangferga, samt anlegg av universelt utformede stier og serviceanlegg/dusj/toaletter for alle. Videre omfatter planen forslag til utvidelse av eksisterende gjestehavn. Eksisterende fyrbebyggelse med restaurant og scene skal fortsatt utgjøre tyngdepunktet på stedet, og det skal legges til rette for at hele Stangholmen for øvrig bevares som friluftsområde. Tilgjengelighet for alle, universell utforming, skal vektlegges tungt i planarbeidet. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Areal og beliggenhet Planområdet omfatter gnr. 32 bnr. 3, Stangholmen som er ca. 86 da stor og ligger ved søndre innseiling til Risør, en kilometer fra Risør sentrum. Nord på øya ligger den gamle og bevaringsverdige fyrbebyggelsen, som består av det tidligere fyret som er sammenbygd med dagens restaurant, et gammelt uthus og en gammel sjøbod. Et lite nytt fyr som er i drift, er oppført tett ved det gamle fyret. I senere tid er det bygget et hus med terrasse som rommer en pub. I 2008 ble ny større brygge og et scenebygg satt opp. 250 m syd for fyrbebyggelsen ligger kystverkets stakebod som i dag ikke er i bruk. 4.2 Kulturmiljø, historikk og verneinteresser Stangholmens bygningsmiljø kan i dag sees som to grupperinger: Den hvitmalte fyrbebyggelsen som ble plassert på de høyeste svabergene og den hovedsakelig rødmalte sjøbodbebyggelsen som ligger nede ved sjøkanten og som senere har fått tilførsel av scenebygg. Stakeboden lengre syd kommer i tillegg, men kan sees som del av sjøbodbebyggelsen. Fyret ble første gang tent 27. oktober Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke, et dagmerke, en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. I mørke netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. I 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. I mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnaust, båtopptak og brygge. Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til "Bunkeren" nær fyrbygningen, i dag restaurantens uteservering, er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokterfamiliene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs. Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen i kortere eller lengre tid. Det gamle fyret ble lagt ned i (Wikipedia). Den gamle fyrbebyggelsen og sjøboden danner et verdifullt historisk miljø. Fyret er imidlertid ikke omtalt i SEFRAK-registret. Det er ikke registrert kulturminner i sjøen der nyanlegg er tenkt plassert. 64

65 4.4 Landskap, natur og friluftsliv Stangholmen ligger ytterst mot havet, rett utenfor indre havn. Ut mot havet i nord, øst og syd er det store nakne svaberg. Inne på øya er det et vegetasjonsdekket parti med lyng, einer og hovedsakelig lav furuskog. I lune kløfter vokser varmekjær vegetasjon. I sydvest finnes rester av en gammel hage, gjengrodd, som ligger skjermet av svaberg. Øya har et par lune viker i syd, men ellers er kystlinja utsatt for tung sjø. Stangholmens terreng er kupert. Bratte kløfter utgjør definitive stengsler for fotturer og mulighet til å komme ut til de flotte områdene lengst ut mot havet. Mange mennesker benytter imidlertid tilgjengelige svaberg rundt på øya for bading, soling og fiske. 4.5 Naturmiljø Det er ikke registrert nøkkelbiotoper eller rødlistearter inne på øya. Det er registrert ålegrassamfunn på øyas nordvestre side, inn mot indre led. Forekomsten anses som lokalt viktig, men er ikke knyttet opp mot viktige gytefelt i umiddelbar nærhet. Det er for øvrig registrert tang- og tareskog langs øyas syd- og østside. 4.7 Tilgjengelighet Stangholmen ligger ytterst mot havet og er lett tilgjengelig for lystbåttrafikk langs kysten. Fra ca. 15.juni til 15. august går det daglig liten rutebåt, Agnes, som tar ca. 10 passasjerer, hver halve time fra Risør sentrum til Stangholmen. Øisangfergen kan legge til brygga dersom sjøforholdene tillater. Den benyttes ved større konserter o.l. Småbåter kan fortøye ved en gjestebrygge som tar ca. 30 båter. Gjestehavnen er imidlertid tidvis utsatt for kraftig sjø. Dagens gjestebrygge er en gammel flytebrygge som er i dårlig forfatning. Øya er generelt vanskelig å forsere for dem som er dårlig til beins. Dette medfører at publikum gjerne begrenser seg til nærområdet rundt restaurantene, selv om øya har flotte friluftsområder så vel mot indre led som ut mot havet. 4.8 Teknisk infrastruktur Restaurantene og fyret har strømtilførsel i sjøkabel fra sentrum. Vanntilførsel skjer i vannledning fra sentrum (liten dim.). Kommunen ønsker å etablere lokalt renseanlegg på øya. Dette ansees som økonomisk gunstig i forhold til å pumpe til land. 4.9 Barns interesser Pr. i dag har barn og ungdom mindre interesser i Stangholmen. Dette har sammenheng med begrenset tilgjengelighet samt at øya ikke har sandstrender for barn. Potensialet for barn og ungdomsaktiviteter på Stangholmen er imidlertid stor Universell utforming Bryggeanlegget og det nye sceneanlegget er tilrettelagt med god atkomst for rullestoler og barnevogner. Restaurantarealene og toalettene er imidlertid ikke universelt utformet. Øya og strandsonen er kupert og vanskelig tilgjengelig. 5. Eiendomsstatus Stangholmen eies av Kystverket, gnr. 32 bnr. 3. eier bygningene i restaurantområdet. Stakebua i sørvest eies av Kystverket. Kystverket har meddelt n at de ser det hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av eiendomsforholdet. 65

66 2. Behov for tiltak i planperioden Nr. Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 22 Etappe 2: Steinmolo og båthavn Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over Ansvar: Risør Etappe 3: -Gangvei -Badebrygge, bølgebryter -Skjærbrygger -Gangbruer -Opprustning lehusbadestrand -Hage, plen -Benker m.m. -Skilting, info -Belysning Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over Ansvar: Risør Total kostnad Fotografier Stangholmen fyr Kart nr. 13. Situasjonsplan for utvikling av Stangholmen friluftspark. Foreløpig plan av fra firma Østengen og Bergo AS/Sverre Krefting ark. 66

67 Figur: 53. Stangholmen med Stangholmen fyr t.v. i bildet med restaurant og sceneanlegg. Rød bu midt på bildet er stakebua som fortsatt tilhører Kystverket, men som er under overtagelse av. Vestre Stangholmen t.h. i bildet er en egen holme. Den fremstår her som en forlengelse av Stangholmen mot sør, mot høyre i bildet. I forgrunnen fyrlykta på Bjørnskjær. Foto: ref. Sveinung Jørundland. Figur: 54. Stangholmen fyr med restaurant og sceneanlegg. Foto: Sveinung Jørundland Figur: 55. På yttersiden av Stangholmen er det fri utsikt mot leia og havet. Svabergene er helt snaue. Terrenget innbyr til særegne naturopplevelser. Foto: Karin Guttormsen 67

68 Figur: 56. Kattehale i blomstring i fjellsprekk på Stangholmen. Foto: Karin Guttormsen Figur 57. Enkelte partier på innsiden av Stangholmen nær fyrstasjonen viser tegn til ganske massiv gjengroing av kratt med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Rydding er ikke blant tiltakene nå, men situasjonen bør følges opp med tiltak slik at ikke andre lyskrevende vegetasjonstyper skygges ut. Foto: Karin Guttormsen 68

69 DEL 3: Oppsummering 1. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Område (navn) Tiltak nr. Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad Risøya 7 Øke lengden av brygga som gjestebrygge, «Lille Danmark» øst. Risøya 8 Rydding av vegetasjon langs vestvendt strand ved «Lille Danmark» Risøya 6 Rydding av vegetasjon og grusing av veien fra brygga hvor «Øysang» legger til ved «Lille Danmark» Saltbuholmen 21 Lage ny ilandstigningsog renovasjonsbrygge Risør /firma Risør Risør Risør Urheia 12 Flere parkeringsplasser Risør 5 Stangholmen 22 Etappe 2: Steinmolo og båthavn Stangholmen 23 Etappe 3: Div. tilretteleggingstiltak, jf. beskrivelse over. Randvik 19 Merking av rundløype på Randviktangen og sti langs sjøen mot Flisvika/Risør sentrum Urheia 14 Rydding og sammenlenking av tidligere stier Saltbuholmen 20 Rydding av vegetasjon ved badeplassoppholdsareal/bakland Risør /firma Risør /firma Risør /firma Risør Risør /velforening

70 Urheia 13 Utbedre stier, lette tilkomst for funksjonshemmede Linpon 17 Ny gjeste-/liggebrygge på nordvestspissen Risør /firma Risør /firma Store Vardøya 1 Rydde sti fra Perleporten til Gjøhavn Risør 13 Store Vardøya 2 Rydde sti fra Perleporten til Østre Breibukt Risør 14 Store Vardøya 3 Rydde sti fra Perleporten til Vestre Breibukt Risør 15 Store Vardøya 4 Rydde vegetasjon, bakland i badebukt Risør 16 Risøya 5 Rydding av vegetasjon rundt oppholdsareal ved «Lille Danmark» og langs bukta mot øst Urheia 15 Rydde vegetasjon rundt Lindeknuten og plassere benk der Risør Risør /firma Olavsholmen og Lyngholmen 9 Skibholmen, Olavsholmen og Lyngholmen, Rydding av vegetasjon Risør /firma 19 Finnøya 10 Informasjon på seilforeningens bryggeanlegg Mindalen 16 Fornye badebrygga langs fjellet Finnøya 11 Benker på Finnøypynten Randvik 18 Informasjonstavle med universell utforming Total kostnad i planperiode: Risør /Risør Seilforening Risør /firma Risør Risør

71 71