Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Aust-Agder Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Risør for

Transkript

1 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Risør for Kart nr. 1: Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder i Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

2 DEL 2: Forvaltningsplan : Store Vardøya Kart nr. 2: Store Vardøya, FS med Breibukt, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, viser stitraseer som skal ryddes. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 31/1 31/40 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Gnr 31 bnr 1 eies av, ervervet i Gnr 31bnr 40 eies av staten, ervervet i FS omfatter også Lille Vardøya, Skipholmen, Skaddene og flere holmer mot sørøst. 2

3 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Store Vardøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen særlig i sør ut mot havet hvor vegetasjonen er sparsom. Største høyde innenfor friluftslivsområdet er 24 m.o.h. Skogen er blandet lauv- og barskog med furu dominant på høydepartiene, mens det er frodige lauvskogbestand i dype sprekkedaler. Gjøhavn er ei lang bukt helt sør på øya med innseiling fra sørøst. En stor del av den mot nordvest er meget grunn. Lille Vardøya er svært kupert. Landskapet preges av mer fjell i dagen enn på Store Vardøya og topografisk er øya brutt opp av dype viker som innerst er meget grunne. Vardøysundet går nord-sør og skiller Store Vardøya i vest og Lille Vardøya og Skipholmen i øst. Innseilingen fra nord skjer via «Perleporten». Naturtype: Rikt strandberg Store Vardøya Verdi: Svært viktig Lokaliteten på 162 da utgjøres av hele den sørlige delen av Store Vardøya inkl. det innerste av Gjøhavn. Halvøya er nesten delt på tvers av en smal sprekkesone. For øvrig består halvøya av blankskurte svaberg med små sprekkesoner, fjærepytter og dammer. Høyeste punkt er 18 m.o.h. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt. Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandberg-vegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle, tiriltunge m. fl. I dypere sprekker eller i tilknytning til fjærepytter er det mer fukteng-preget vegetasjon som kattehale, fuglevikke, klourt, åkersvinerot m. fl. Den ytre delen i sørvest er karakterisert av stedvis noe større flater av riksump/rikmyr-preget vegetasjon bl.a. dominert av de regionalt sjeldne artene loppestarr og myrsauløk. Trolig er disse flatene påvirket av sigevann i kontakt med skjellsand. Her forekommer også et par større dammer, samt et utpreget fuktig område med en større takrørsump. I tilknytning til dammer/fjærepytter opptrer bl.a. pollsivaks og (små)vasshår. Små fragmenter av strandeng/tangvoll-vegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner. I vestenden av klove/sprekkedal som deler halvøya forekommer det en mindre bestand av strandkål. Over ca. 7-8 m. o.h. på den ytre delen, finnes det mosaikker av kystlynghei med tepper av røsslyng i veksling med nakne svaberg. De rike sumpflatene har et potensiale for å huse den kravfulle rødlistearten vasstelg som ble funnet på Vardøya i forrige århundre (1900-tallet). Dammene og fjærepyttene inneholder 3

4 trolig artsrike og varierte plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting** Regional verdi (Svært viktig (A-omr.). Naturtype: Rikt strandberg Lille Vardøya Verdi: Viktig Lokaliteten på 10 da utgjøres av ei halvøy med flere smale tanger og holmer som ligger helt øst på Lille Vardøya eksponert mot vær og vind fra Skagerrak. Halvøya består av harde, blankskurte svaberg med små sprekkesoner, og fjærepytter. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt. Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandberg-vegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle, tiriltunge m. fl. Det er mer fukteng-preget vegetasjon i dypere sprekker eller i tilknytning til fjærepytter med knortestar som er regionalt sjelden, men som det finnes mange enkelt-forekomster av i den ytre skjærgården i Risør. Ellers finnes kattehale, fuglevikke, kystsivaks, m. fl. Små fragmenter av strandeng/tangvoll-vegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner bl.a. med strandkjeks. På de høyeste nivåene er det fragmenter av røsslyngdominert kystlynghei i veksling med nakne svaberg. På de harde, ellers nakne svabergene er det endel forekomster av kystbergknapp som her er nær sin nordøst-grense. Fjærepyttene inneholder trolig også artsrike plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)). Naturtype: Slåttemark Breibukt Verdi: Viktig Lokaliteten på 2 da omfatter en beskyttet strandeng og innenforliggende tørrbakke/tørreng innerst i Breibukta. Enga ligger på sandige sedimenter, trolig med betydelig innslag av skjellsand. I overkant går enga over i en hagemarkskog. Lokaliteten består av artsrik slåtteeng med elementer av strandeng. Enga har tidligere vært hevdet som slåtteeng. Ved registrering i 2002 opplyses det at slåtten er tatt opp igjen. Lokaliteten har en meget artsrik karplantevegetasjon, bl.a. med en relativt stor forekomst av den rødlistede knollsoleie som ikke tidligere registrert her. For øvrig forekommer bl.a. sandarve, dunhavre, kvitmaure, småstorkenebb, storblåfjær, maria nøkleblom, kantkonvall, tofrøvikke m. fl. Lokaliteten har et potensiale for beitemarkssopp, bl.a. flere rødlistede jordtunger. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (Bomr.)). Lokaliteten er sårbar overfor tilgroing, og det er viktig at hevden opprettholdes (slått). 4

5 Naturtype: Hagemark Breibukt Verdi: Viktig Lokaliteten er på 5 da og omfatter en nord-sørgående delvis fuktig forsenkning med løsmasser. Den nordlige delen ligger innenfor Breibukt, sikret friluftslivsområde hvor den går over i slåtteng som beskrevet over. Jordsmonnet er rikt, trolig skjellsandpåvirket. Lokaliteten er dominert av ask, osp og hassel i forsenkningen, og en del lind i bergkantene. Skogen har gjennomgående små dimensjoner. Feltsjiktet er rikt, bl.a. med betydelig innslag av marianøkleblom og liljekonvall. Enga har trolig tidligere beitet og plukkhogd. Trolig har dette tidligere vært en mer åpen hagemarkskog, men det er ingen tegn som tyder på at forsenkningen har vært helt åpen engmark. Lindeskogen langs bergkantene har sannsynligvis vært der svært lenge selv om lindene kan ha vært hogd og stelt. Lokaliteten er sårbar overfor omfattende hogst. Lokaliteten har et potensiale for rødlistede sopparter knyttet til rik edelløvskog med lind og hassel. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)). Naturtype: Ålegrassamfunn Store Vardøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes flere spredte forekomster av enkeltplanter av vanlig ålegras nær land på nordsiden av Store Vardøya også like vest for innseilingen til «Perleporten». Arter: Leveområde for strandrødtopp er påvist på Store Vardøya på strandeng nord for Gjøhavn. Arten er rødlistet i kategori VU, sårbar. Leveområde for vasstelg er påvist på Store Vardøya i myr- våtmark/skog. Rødlistet i kategori EN, sterkt truet. Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Breibukt på Vardøya BN , Breibukt S på Vardøya BN , Lille Vardøya Ø BN , Store Vardøya S BN , Østerfjorden BN , ålegras BA , Vardøy BA , Vardøya Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ubekreftet informasjon om en gammel grav. 5

6 Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon På Lille Vardøya og er det mange private hytter. Det er også noen på Skipholmen og et par Store Vardøya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Enkelte plasser egnet for telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg enkelte sandstrender som f.eks. i Breibukt og bukt i nordøst mot «Perleporten». Fiske i saltvann. Turer til fots. Ilandstigningsbrygger, fortøyningsbolter, griller, søppelcontainere og stativer. Toaletter. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Rydde sti fra Perleporten til Gjøhavn Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør Rydde sti fra Perleporten til Østre Breibukt Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør Rydde sti fra Perleporten til Vestre Breibukt Rydding av vegetasjon og merking av stien Risør

7 4 Rydde vegetasjon, bakland i badebukt Rydding for å opprettholde størrelsen på grassletta både for opphold og telting. Risør Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Tynning av vegetasjon ved gammelt jorde og sommerfjøs 100 m inn fra Perleporten. Rydding og merking av sti til utsiktspunkt vest for Breibukt. Fotografier Store Vardøya Figur: 2. Vestre Breibukt nordvest på Store Vardøya. Åpent grasareal sørover, naturtype slåttemark. Fin sandstrand og areal for opphold og telting, ilandstigningsbrygge med søppelcontainer. Toalett i sør nær oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen. 7

8 Figur: 3. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Tilrettelagt bru for atkomst over svabergene inn til sandstranda, jf. figur: 4. Grill er satt ut. Vestre Breibukt ses i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 4. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Sandstrand og langgrunt, ilandstigningsbrygge på østsiden lenger ut i bukta. Fortøyningsbolter og renovasjonsbrygge på vestsiden. Atkomst til stranda skjer over svabergene og tilrettelagt bru, jf. figur: 3. Foto: Karin Guttormsen Figur: 5. Innseilingen til Vardøysundet fra nord skjer gjennom «Perleporten» som er en meget smal passasje mellom Store og Lille Vardøya. Bryggene i bakgrunnen på Store Vardøya er private. Foto: Karin Guttormsen 8

9 Figur: 6. Renovasjonsbrygge på Store Vardøya mot Vardøysundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 7. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukt, grunt vann med sandstrand og stor grasslette, oppholdsareal bakover. Jf. figur: 7. Arealet egner seg for mange strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen Figur: 8. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukta i bakgrunnen, figur: 6 i bakgrunnen. I forgrunnen liten sandstrand og ny friluftsgrill som er satt ut. Rydding i bakkant vil øke oppholdsarealet og åpne for sti innover øya. Området er svært mye besøkt. Foto: Karin Guttormsen 9

10 Figur: 9. Gjøhavn på sør på Store Vardøya er ei lun og beskyttet bukt som er mye benyttet til overnatting. I bunnen av bukta lavtliggende terreng med naturtype, strandeng. Sti skal ryddes hit fra Perleporten. Foto: Karin Guttormsen Figur: 10. Store Vardøya, bergnabb sør for innseilingen til Gjøhavn med naturtype: rikt tørrberg. Foto: Karin Guttormsen Figur: 11. Lille Vardøya sett fra sørvest, nordover fra Vardøysundet. Lille Vardøya er ei sammenhengende øy, men har dype viker mellom høye koller. Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Noen av holmene sør for Vardøysundet ut mot havet. Holmene inngår i friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen 10

11 Figur: 13. Fra Skaddene, øygruppa innbyr til båtutfart og naturopplevelser på gode sommerdager. Foto: Karin Guttormsen 11

12 DEL 2: Forvaltningsplan : Risøya Kart nr. 3: Risøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 12

13 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 32/2 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Omfatter også Dynamittholmen, gnr/bnr 32/5. - Det er særlig områdene vest og nord på øya som har størst interesse for det båtbaserte friluftslivet. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Risøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen med største høyde på 46 m.o.h. Særlig mot sør og øst ut mot havet er vegetasjonen med sparsom med delvis bratte skrenter i sjøen. Skogen er blandet lauv- og barskog og med frodige lauvskogbestand i dype sprekkedaler. Naturtype: Ålegrassamfunn Risøya Verdi: Lokalt viktig Det er flere forekomster av vanlig ålegras rundt Risøya. Mot sørøst er det flekkvise forekomster og i nord på odden av «Lille Danmark» og enkelte videre østover. I nordvest, mellom Gråholmen og Risøya er det en forekomst av tett ålegrasseng med kraftige planter. Naturtype: Større tareskogforekomster Risøya sørøst Verdi: Viktig Det er modellert sannsynlighet for forekomst av stortareskog helt sør-sørøst på Risøya. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Østerfjorden BN , Østerfjorden BN , Østerfjorden BN , Risøya øst BN , Risøya øst BN , Risøya Ingen kjente kulturminner 13

14 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon På Risøya er det en del private hytter særlig på vestsiden, men også enkelte inne på øya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. I vest mot Bommen har Risør Motorbåtforening (RMF) et eldre hus, kiosk og bryggeanlegg. Motorbåtforeningen har ansvaret for vedlikehold av sin tomt og sine anlegg. Atkomst med egen båt. Ferga, «Øysang» kan legge til ved lita brygge på odden i nord ved «Lille Danmark». Funksjonshemmede kan komme i land. Ferga har ikke regelmessig rute dit. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrender som øst og vest på «Lille Danmark» og fra svaberg på odden. Fiske i saltvann. Turer til fots. Gjestebrygger for ilandstigning og overnatting. Fortøyningsbolter, stupebrett/badetrapp. Informasjon. Grillplass. Søppelcontainere og toaletter. Ilandstigningsbrygge for funksjonshemmede, taxibrygge for «Øysang» og gangbru, vei videre østover til oppholdsareal og toalett, jf. under atkomst. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 5 Rydding av vegetasjon rundt oppholdsareal ved «Lille Danmark» og langs bukta mot øst. Etter vi ryddet bukta mot øst er dette blitt en populær bade- /sole-/oppholdsplass. Rydding må gjøres hvert annet Risør

15 år på hele området 6 Rydding av vegetasjon langs kantene og grusing av veien fra brygga hvor «Øysang» legger til ved «Lille Danmark». Veien skal holdes med 2,5 m bredde, tilrettelagt for funksjonshemmede. Risør 2013 (hvert år) /år 7 Øke lengden av brygge som gjestebrygge, «Lille Danmark» øst. Den er fra før tilrettelagt for funksjonshemmede. Forlenge nåværende brygge med 15 m Risør Rydding av vegetasjon langs vestvendt strand ved «Lille Danmark» Risør 2013 (hvert år) /år Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Lage en universelt utformet gangvei til den vestvendte stranda som avsluttes med en platting for å sette barnevogner og rullestoler. Fjerne store stein som ligger på stranda mot øst nær brygga. Fotografier Risøya Figur: 14. Nordvestpynten av Risøya mot Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen 15

16 Figur: 15. Risøya nordøst ved «Lille Danmark». Kombinert brygge for ilandstigning evt. overnatting og renovasjon. Brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen Figur: 16. Risøya nordvest ved «Lille Danmark», brygga hvor ferja, «Øysang» kan legge til. Funksjonshemmede kan komme i land og via tilrettelagt turvei komme videre til bade- og oppholdsarealer. Foto: Karin Guttormsen Figur: 17. Risøya nordvest. Fine vestvendt badestrender med sand og langgrunt. Grasslette som er gjennomgående øst-vest er et populært oppholdsareal, også for funksjonshemmede. Det skal ryddes langs stranda. Foto: Karin Guttormsen 16

17 Figur: 18. Risøya vest. Anlegget til Risør Motorbåtforening. Her er også bryggeplasser for ilandstigning for allmennheten. Foto: Karin Guttormsen 17

18 DEL 2: Forvaltningsplan : Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen Kart nr. 4: Brennholmen, Skipholmen (Verven) og Lyngholmen (FS ) og Olavsholmen og Riholmen (FS ). Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 18

19 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no 32/6 FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal år (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Brennholmen, Verven (Skipholmen), Lyngholmen, Olavsholmen med Enga, Riholmen med flere småholmer utgjør en gruppe holmer nær Risør sentrum, og er derfor satt som nærområde selv om en må i båt for å komme dit. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Alle holmene er småkuperte med mye fjell i dagen. Det er sparsomt med vegetasjon bortsett fra enkelte partier mest med buskvegetasjon. På Brennholmen er det noe mer trevegetasjon. Strandsonen varierer med svaberg eller bratte skrenter i sjøen. Naturtype: Ålegrassamfunn Verven (Skipholmen) Verdi: Lokalt viktig Forekomster av vanlig ålegras nær Verven finnes sørøst på holmen som spredte forekomster av enkeltplanter og mot vest som flekkvise forekomster. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilder Naturbase, naturtyper: BN , Olavsgapet BN , Olavsgapet En stor varde på Skibholmen som også er et sjømerke. Den har en spesiell inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Noen var fremsynte og sikret arealer for allment friluftsliv allerede før 2. verdenskrig. Bygninger Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Ingen 19

20 Adkomst/kom -munikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Naturopplevelser. Fiske i saltvann. Brygger for folk å legge til. Fortøyningsbolter. Olavsholmen, Skallet stupebrygge. Toaletter. Bruksfrekvensen på holmene er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 9 Rydding av vegetasjon spesielt rundt varden på Skibholmen og ellers på Olavsholmen og Lyngholmen I området rundt varden er det grodd opp buskas og til dels høye trær. Firma/Risør Total kostnad

21 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Lage en liten ilandstigningsbrygge for besøkende til øya og varden Fotografier Brennholmen, Verven, Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen Figur: 19. Grunnesund, Brennholmen med ilandstigning- og renovasjonsbrygge t. h. i bildet. Fra brygga er det sti til toalett. Foto: Karin Guttormsen. Figur: 20 over og t.v. Sommeraktivitet i Grunnesund sett fra ilandstigningsbrygga på Brennholmen. Østersfangst, brygga på Brennholmen. Foto: Karin Guttormsen 21

22 Figur: 21. Skipholmen (Verven). Fortøyningsbolter på nordsiden som brukes mye. Risør sentrum i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 22. Varden på Skibholmen med inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Mange av de øyer og holmer som allmennheten nyter godt av i dag som sikrede friluftslivsområder, ble i sin tid ervervet av «Øster Riisøer Arbeiderforening». Det skal ryddes vegetasjon rundt den flotte varden slik at den trer bedre frem og ellers på holmene. Foto: Øystein Frøyna 22

23 DEL 2: Forvaltningsplan : Finnøya Kart nr. 5: Finnøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 18/4 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Risør Seilforening har fra 2004 fornyet leieavtale på bygninger og areal for seilbåthavn for 40 år. - Bryggeanlegget som er anlagt av foreningen og brukes av forening medlemmer/båter har også båtplasser for allmennheten. 23

24 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer fra at det er helt snaut til frodige bestand av blandet lauv- og bartrevegetasjon i forsenkninger. Strandsonen har til dels bratte skrenter på nordsiden med noe svaberg til nydelige glattslipte svaberg på sørsiden. Naturtype: Strandeng og strandsump Hele Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Viktig Lokaliteten er på 138 da. Det mest interessante området utgjøres av små bukter mellom Østre og Vestre Finnøya. Berggrunnen har innslag av mørke, rikere bergarter. Området er vurdert som verdifullt på grunn av forekomst av elementer av artsrike saltsivenger med den rødlistede dverggylden. Den indikerer potensiale også for andre, rødlistede pusleplanter knyttet til strandenger. Videre forekommer den regionalt meget sjeldne strandkarse og hundepersille. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.) Det bør undersøkes nærmere om området bør ha regional verdi. Trusselsfaktorer er ikke kjent og skjøtsel er ikke vurdert. Naturtype: Ålegrassamfunn Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen på Finnøya, særlig på sørsiden av Vestre Finnøy. Ålegraset finnes som spredte enkeltforekomster, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Finnøya Ø f. Barmen BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden BN , Kranfjorden 24

25 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Det er kulturlandskapselementer som steinsatte stier fra brygge og opp til husene, utgravd kanal mellom Østre og Vestre Finnøya med anlagt bru over og det skal være en gammel eplehage med grasbakke. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Bebyggelsen på Finnøya er opprinnelig en gammel gård som i mange år har vært og fremdeles disponeres av Risør Seilforening. Bygningene er reparert og tilpasset foreningens behov. Det er anlagt et større bryggeanlegg som også omfatter et visst antall båtplasser som allmennheten kan disponere. Seilforeningen har selv ansvar for å drifte og vedlikeholde bygninger og bryggeanlegg og det nærmeste arealet rundt. Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrand, Østerstrand eller fra svaberg. Fiske i saltvann. Turer til fots, fin utsikt over sjøen, kort vei over fra Risør sentrum. Flere gjeste-/liggebrygger og ilandstigningsplasser ved seilsenterets bryggeanlegg. Fortøyningsbolter. Grill-/bålplass. Informasjon. Søppelstativer. Toaletter. Benker bl.a. ved utsiktspunkt på Østre Finnøy. Bruksfrekvensen er høy. Området er ikke spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, men det er mulig for rullestolbrukere å komme i land. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 10 Informasjon på seilforeningens bryggeanlegg Behov for bedre informasjon om allmennhetens tilgang for ilandstigning og overnatting. Risør /Risør Seilforening

26 11 Benker på Finnøypynten Risør /Risør Seilforening Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Rydde og merke stier så hele øya blir tilgjengelig for. Dette er påbegynt på privat initiativ og styrt av RK Fotografier Finnøya Figur: 23. Finnøya fra nordøst med bebyggelsen som disponeres av Risør Seilforening. Bryggeanlegg til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 24. Finnøya, bryggeanlegg som består av flere brygger som er plassert rundt en poll. Her kan også allmennheten legge til på en del plasser. I dag er det på hele Finnøya 150 m brygger for allmennheten med plass til 50 båter. Foto: Karin Guttormsen 26

27 Figur: 25. Lune plasser med ilandstigningsbrygger er anlagt langs Finnøysundet på nordsiden av Vestre Finnøya. Her planlegges det to nye brygger på til sammen 30 m, d.v.s. plass til 10 båter. Det er foretatt en del rydding av vegetasjon på øya. Laholmen til venstre i bildet. Seilbåter i bakgrunnen ligger ved seilforeningens brygge. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Vestre pynten av Vestre Finnøya. Fine svaberg for bading og andre aktiviteter. Fortøyningsbolter dels fra gammel tid. Foto: Karin Guttormsen 27

28 Figur: 27, 28 og 29 viser sørsiden av Finnøya fra vest mot øst. Fine svaberg for bading, opphold og andre aktiviteter og naturopplevelser. Folk legger ofte til på nordsiden og går over på sørsiden. Bildet i midten, viser bebyggelsen, seilforeningen sett fra sørsiden. Kanalen går inn mot husene fra høyre i bildet. Vegetasjonen varierer fra enkelte bestand med lauv- og bartrær til lyng og gras og store partier med fjell i dagen. Nederst Østre Finnøya med utsikt over Østerfjorden og mot Risør sentrum, Krana. Foto: Karin Guttormsen 28

29 DEL 2: Forvaltningsplan : Urheia Kart nr. 6: Urheia, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 16/9, 10, 13, 968 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år FS Erverv Avtale Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 248 Stat Risør v/ Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Urheia er tidligere forsvarsverk og har mange rester av installasjoner fra 2. verdenskrig. Området er frigitt i flere etapper, og i 2012 ble det helt frigitt og tilbakelevert til. - Forsvaret ved Skifte Eiendom har utført rydding og sikring av området for publikums bruk. - Urheia ligger rett opp fra Risør sentrum. Den kjente «Risørflekken» passeres på vei opp. - Urheia er det mest sentrumsnære friluftslivsområdet i Risør. 29

30 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Urheia er en skogkledd høy ås, ca. 90 m.o.h. som Risør by ligger rundt. Det er bolig- og ervervsbebyggelse opp i liene fra sjøen, men flaten på toppen er ubebygd bortsett fra kystfortanlegget. Topografisk er det bratt opp til Urheia fra alle kanter. Vegetasjonen er hovedsakelig barskog, mest furu. Artsdata Barbulibassenget Lokaliteten er yngleområde for småsalamander med vekting 4. I1996 ble og mer enn fem salamanderunger observert i den nesten uttørkede dammen. Lokaliteten ligger like ved en opparbeidet sti i et område som er tilrettelagt for turbruk. Lokaliteten er fra før registrert på viltkart for Risør som salamanderlokalitet. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilde Naturbase artsdata BA , Ved Barbelid basseng Urheia kystfort ble påbegynt våren Det var en av 279 andre lignende befestninger langs norskekysten for å senke allierte skip. I området er det mange bunkere, løpegraver, kanonstillinger o.a. Risørflekken som er sjømerke fra seilskutetiden, ligger like under bratthenget på Urheia. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Tidligere bygninger og installasjoner knyttet til kystfortet. Etter 2012 er det som har ansvaret for disse. Til fots, sykkel og bil med parkering i utkantene. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Kultur- og naturopplevelse i forbindelse med storslått utsikt og historien til ettertanke. Turveiene er godt egnet for trim og trening. 30

31 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Omfattende turvei-/ stisystem med tilkomst fra flere retninger. Utsiktsplasser med benker. Tilrettelagt badeplass med sandstrand for barn i Barbulibassenget. Toalett. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 12 Flere parkeringsplasser, bl.a. muligheter i Buvikbakken. Rydding og oppgradering av eksisterende p-plasser Risør Utbedre stier, lette tilkomst for funksjonshemmede. Tilgjengelighet noe begrenset på grunn av topografi. Risør Rydding og sammenlenking av tidligere stier. Risør Rydde vegetasjon rundt Lindeknuten som er høyeste topp. Benk på Lindeknuten. Risør Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Benker - infotavler 31

32 Fotografier Urheia Figur: 30. Bunker fra 2. verdenskrig på Urheia. Herfra er det flott utsikt over store deler av Risørskjærgården. Urheia ble frigitt fra Forsvaret og overlevert til, ryddet og sikret sommeren Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Overganger med bruer og rekkverk over løpegraver o.a. er fint tilrettelagt og gjør området og installasjonene oversiktlige og lettere tilgjengelig. Foto: Karin Guttormsen 32

33 Figur: 32. Det er bratt opp til Urheia fra alle kanter, og området er stort. En benk er god å finne ved turveien. Foto: Karin Guttormsen Figur: 33. Tilrettelagt badeplass ved Barbulibassenget som er populær for store og små. Det er parkeringsplass like ved. Foto: Karin Guttormsen Figur: 34 og 35. Flere turveier fører opp til Urheia fra flere kanter av byen. Noen gamle veier har vært stengt for allmenheten i tiden da området var militært. Urheia er nå mye mer tilgjengelig for tur og trim i nærmiljøet. Foto: Karin Guttormsen 33

34 DEL 2: Forvaltningsplan : Mindalen Kart nr. 7: Mindalen, FS Røde symboler står for nye eller endrede tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1. 34

35 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 18/6 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Bruksmessig til friluftsliv er Mindalen er først og fremst et lokalt badeområde, ca. 3 km utenfor Risør sentrum ved Sundet på Barmen. - Ei lang trebrygge langs bratt fjell, er et attraktivt tilbud til soling og bading for svømmedyktige. I tillegg er det ei lita sandstrand. - Området for bading ligger like ved kjørevei. Det er ikke noe bakland for opphold utenom trebrygga. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Mindalen utgjør en smal kyststripe langs veien på Barmen nær Risør sentrum. Arealet på utsiden av veien er en liten sandstrand og en bratt fjellside, steilt i sjøen. På innsiden av veien er det flatt terreng med parkeringsplass. Naturtype: Ålegrassamfunn Mindalen Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst med vanlig ålegras like ved småbåthavna i Mindalen. Lokaliteten har tette ålegressenger med kraftige planter. Kilde Naturbase naturtype: BN , Sørfjorden Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente på friluftslivsområdet Bygninger Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Ingen på friluftslivsområdet 35

36 Adkomst/kom -munikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Til fots, sykkel, bil og båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Mindalen er et område for bading og strandbaserte aktiviteter. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Badebrygge langs bratt fjell, stupebrett og badetrapp. Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett. Bruksfrekvensen er middels. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 16 Badebrygga langs fjellet er fra 1980-tallet og trenger fornyelse Brygga bærer preg av elde. Fundamentene er bra, men toppdekket (230M2) bør skiftes i løpet av få år Firma Total kostnad

37 Fotografier Mindalen Figur: 36. Mindalen med båthavn, stupebrett og badetrapp. Anlegget ligger like ved bilvei og parkeringsplass. Foto: Karin Guttormsen Figur: 37. I Mindalen er det en liten sandstrand med grunne ellers badebrygge langs bratt fjell og dypere vann. Foto: Karin Guttormsen 37

38 Figur: 38. Mindalen. Badebrygga videre innover mot Sundet. Badebrygga som er fra 1980-tallet, vil trenge utskifting i løpet av perioden, Foto: Karin Guttormsen 38

39 DEL 2: Forvaltningsplan : Linpon Kart nr. 8: Linpon, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 43/21 FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Linpon er ei lita øy i Sørfjorden helt sørvest ved Barmen. Den ligger lengst vest i forlengelse av flere andre øyer nær land. 39

40 Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Linpon er den ytterste delen av en tange sørvest for Barmen nær land, ikke langt fra Svenes. Den er skilt fra den landfaste delen av tangen med et smalt sund. Topografisk er Linpon en lav skogkledd fjellrygg med trevegetasjon hovedsakelig av furu. Strandsonen har svaberg og en liten sandstrand med grasbakke som bakland/oppholdsareal. Naturtype: ålegrassamfunn Linpon Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen på Linpon. Ålegraset finnes som spredte forekomster av enkeltplanter, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden BN , Sørfjorden Ingen kjente innenfor friluftslivsområdet Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen innenfor friluftslivsområdet Kun med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Fiske i sjø. Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede To brygger på sørsiden, en for gjester og en for renovasjon, merket på kartet med symbol for søppelstativ. Fortøyningsbolter. Toalett. 40

41 Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er liten. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 17 Ny gjeste- /liggebrygge på nordspissen. Eksisterende trebrygge skal fornyes og forlenges til 15 m. Risør /Firma Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Oppgradere stier og toalett 41

42 Fotografier Linpon Figur: 39. Linpon. Eksisterende gjeste-/liggebrygge på nordspissen som skal fornyes og forlenges. Foto: Karin Guttormsen Figur: 40. Linpon, terreng og vegetasjon, inntrykk fra nordsiden/innsiden. Oppankret flytebrygge i bakgrunnen er i midlertidig opplag. Foto: Karin Guttormsen Figur: 41. Linpon, odden mot nord med liten sandstrand og fint oppholdsareal på grasbakke og svaberg. Fint bakland for telting. Foto: Karin Guttormsen 42

43 Figur: 42. Linpon, renovasjonsbrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen Figur: 43. Linpon, gjeste-/liggebrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen 43

44 DEL 2: Forvaltningsplan : Randvik Kart nr. 9: Randvik, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, står for eksisterende stier som skal merkes. Disse vil inngå i en mulig kyststi, jf. kart nr. 10. Tegnforklaring jf. figur: 1. 44

45 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 15/25, 27, 28, 32 15/1 FS-nummer naturbase.no FS ikke registrert i Naturbase Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Risør v/ Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - FS i Naturbasen er benevnt som Randvik 2. Det omfatter kun den vestre delen som ble sikret i Den østre delen som også eies av (gnr/bnr 15/1) og sikret til friluftslivsområde, utgjør den største delen av Randvik friluftslivsområde. - I forvaltningsplanen er både vestre og østre del omtalt under ett og benevnt som Randvik. Det samlede arealet er på 727 da. - Det er sammenhengende tursti fra Randvik parkeringsplassen til Flisvika på ca. 1,3 km og derfra til Risør sentrum. - Randviktangen er vernet som naturreservat (skog). Det inngår i Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat vernet i Naturbase verneområder, VV Store deler av området er lett tilgjengelig, og badestrand mot øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming. - Turstisystemet fra boligområdene på Viddefjell til Randvik og videre østover langs sjøen mot Flisvika vil inngå i en mulig kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Arealet for Randvik friluftslivsområde er særpreget ved den lavtliggende forsenkningen som topografisk deler området i to. Den er et eide med sand der en på et tidligere stadium i landhevningen etter siste istid, var et smalt sund. Randviktangen ligger på utsiden mot havet. Terrenget der er småkupert, hovedsakelig med fjell i dagen. På innsiden av forsenkningen skrår terrenget oppover mot boligfeltene på Viddefjell. Avgrensningen av friluftsområdet nordover følger stort sett grensen mot boligfeltene. Naturreservat: Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat Verneformål: Bevare en kystfuruskog på Sørlandet. Randviktangen er ei eksponert halvøy i åpen skjærgård med eik-innblandet furuskog av blåmosetype på tørre og fattige partier som ikke er for grunnlendte. Feltsjiktet domineres av røsslyng samt krekling og tyttebær. Mye einstape. Busksjiktet er ofte velutviklet med tette einerkratt og endel eik og osp. En av de få kystfuruskoger som er registrert på Sørlandet. 45

46 Arter: Leveområde for hjortetrøst er påvist i området knyttet til vannkant/skog. Den er rødlistet i kategori NT nær truet. Det er også påvist leveområde for huldrenøkkel som er rødlistet i kategori CR kritisk truet og leveområde for vårvikke knyttet til tørreng. Vårvikke er rødlistet i kategori EN sterkt truet. Naturtype: Ålegrassamfunn Randvik Verdi: Lokalt viktig Det finnes flekkvise forekomster av vanlig ålegras nær land i bukta mot vest og nær land på sørsiden av buk nordøst med tette ålegressenger med kraftige planter. Kilder - Naturbase verneområder: VV , Randvik-Store Furuøya-Leikerøya Naturbase artsdata: BA , Randvik BA , Randvik BA , Randvik Naturbase naturtyper: BN , Randvika BN , Randvika BN , Randvika Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse I Randvik var det opprinnelig to gårder. I dag er ett av bolighusene bevart. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er en bygning i østre Randvik som benyttes av barnehage. har ansvar for bygning og anlegg. Til fots, sykkel, bil og båt. Det er parkeringsplass sentralt i området ved ende av kjørevei. 46

47 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting I buktene både vestre og østre Randvik er det fine sandstrender og langgrunt, skjellsand. Området egner seg meget bra for bading og strandbaserte aktiviteter. Arealet mellom buktene er ei slette som innbyr til mange former for lek og rekreasjon. Det brukes mye av barnehage og skoler. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det er mange oppgåtte stier på Randviktangen for rundturer. Det er naturlig sti med noe tilrettelegging i småkupert terreng østover mot Flisvika og derfra til Risør sentrum. Ilandstigningsbrygge, bord/benker, søppelstativer. Toalett. Informasjonstavler, noen stier er merket, parkeringsplass. Randvik øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming når det gjelder toalett, nedsenkbar badeflåte som ligger fortøyd, dybde 1-1,5 m og tilgjengelighet for å komme til stedet. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 18 Informasjonstavle med universell utforming Audiovisuell informasjonstavle. Risør Merking av rundløype på Randviktangen og sti langs sjøen mot Flisvika/Risør sentrum Merkene er firkantede påler av tre med gul stripe i innfrest spor. Risør Total kostnad

48 Fotografier Randvik Figur: 44. Bildet viser et utsnitt av Randviktangen mot sørøst. Hele Randviktangen inngår Randvik-Store Furøya- Leikerøya naturreservat. Bildet er hentet fra Naturbase verneområder, VV Figur: 45. Randviktangen sett fra sjøen. Det er tilrettelagt en tursti, rundløype på Randviktangen som henger sammen med sti langs sjøen mot Flisvika og Risør sentrum. Denne skal merkes og vil inngå som del av en mulig kyststi, jf. kart nr

49 Figur: 46. Randvik øst. Sandstrand og langgrunt. Variert tilrettelegging også for funksjonshemmede. Murte natursteinsbrygger på begge sider av bukta (krabbebrygge). Randvik ligger nær store boligfelter og blir mye brukt hele året. Foto: Øystein Frøyna. Figur 47: Fra Utsiktspunkt på stien mellom. Randvik og Flisvika. Foto: Wikipedia. Mortens tursider. 49

50 Figur: 48. Randvik vest. Sandstrand og stort bakland til opphold og lek. Randviktangen t. h. i bildet. Foto: Øystein Frøyna 50

51 Kart nr. 10: Kyststi, tursti gjennom Randvik som planlegges å inngå i en kyststirute. Blå markering viser lav grad av til rettelegging, kun skilting og merking. Blå markering betyr også svært høy opplevelsesverdi knyttet til bl.a. sjø, badeplasser og utsiktpunkter. Kilde: Friluftsrådet Sør Kyststi Risør 2012, kartvedlegg Kyststi. Tilrettelegging. DEL 2: Forvaltningsplan : Saltbuholmen 51

52 Kart nr. 11: Saltbuholmen, FS Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1. 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 5/163, 164 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift FS Erverv Stat Risør v/ Avtale Skjærgårdstjenesten Kommune/ frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Saltbuholmen er en mindre holme midt i Sandnesfjorden, sør i Risør. forklaring beskrivelse 52

53 Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Holmen er topografisk kupert med mye fjell i dagen. Strandsonen veksler med bratte skrenter og utflatende svaberg. Ei lavtliggende grasslette går tvers over holmen. Vegetasjonen varierer med blandet lauv- og bartrær og annen buskvegetasjon. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente. Navnet kan tyde på at her har det stått ei bu for oppbevaring av salt i tidligere tider. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen Kun med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Saltbuholmen er et utfartsmål med båt for dagstur og overnatting. Det egner seg for strandbaserte aktiviteter med bading og opphold samt telting. Fortøyningsbolter, stupebrett/badetrapp, toalett. Bruksfrekvensen er middels høy 53

54 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 20 Rydding av vegetasjon ved badeplassoppholdsareal/bakland. Dette utføres av skjærgårdstjenesten og driftsavd i vekstperioden Risør Hvert år /år 21 Lage ny ilandstignings brygge og renovasjonsbrygge Bygges i samarbeid med velforening og RK Risør og firma Total kostnad Fotografier Saltbuholmen Figur: 49. Saltbuholmen sett fra vest. Den fremstår som et fjell midt i Sandnesfjorden, men har fine svaberg for båt- og badeliv. Foto: Karin Guttormsen Figur: 50. Saltbuholmen sett fra sør. Terrenget er kupert inne på holmen med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer med blandet lauv- og bartrær og annen buskvegetasjon. Foto: Karin Guttormsen 54

55 Figur: 51. Saltbuholmen med en tverrgående forsenkning med grasbakke, her sett fra sør. Dette er et populært utfartsmål. Foto: Karin Guttormsen Figur: 52. Saltbuholmen med en tverrgående forsenkning med grasbakke, her sett fra nord. Her er ei lita sandstrand, stupebrett fra svaberg. Grasbakken er fin for opphold og telting, men det må ryddes vegetasjon. Foto: Karin Guttormsen 55

56 DEL 2: Forvaltningsplan : Stangholmen Kart nr. 12: Stangholmen fyr, FS Kart til reguleringsplan for Stangholmen. Prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.) Tiltakshaver: 56

57 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 32/3 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Risør v/skjærgårds tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Stangholmen fyr er et innseilingsfyr og ligger ved hovedinnseilingen til Risør fra øst. - Stangholmen fyrstasjon ble opprettet i 1855 og var bemannet frem til 1952 og erstattet av en fyrlykt. - Stangholmen fyr eies av Kystverket - Stangholmen fyr består av to holmer, selve Stangholmen med fyrstasjonen og Vestre Stangholmen som er ubebygd. - har vedtatt en egen plan for å tilrettelegge for «bysti» på Stangholmen. Planleggingen er et samarbeid mellom Risør og Aust-Agder fylkes. Tiltak som skal gjennomføres med basis i denne, er tatt med i forvaltningsplanen her. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen, spesielt på utsiden mot havet og Vestre Stangholmen med glatteskurte svaberg. Vegetasjonen varierer fra at det er helt snaut til buskvegetasjon med einer og lyng. En del lauvoppslag særlig osp på vestsiden nær fyrstasjonen. Naturtype: ålegrassamfunn Stangholmen vest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert forekomster av vanlig ålegras vest og nordvest utenfor Stangholmen. Ålegraset forekommer som flekkvise forekomster. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Stangholmen BN , Stangholmen Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober Navnet Stangholmen forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke der ute, en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viste rett vei. Rundt fyrstasjonen er det kulturlandskapselementer som steingjerder og annet fra den tiden fyret hadde bosetting og husdyr. 57

58 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Stangholmen fyr er automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av som leier dem ut til restaurantvirksomhet. Restauranten er åpen i sommersesongen. Det er i senere år bygd en scene for ulike typer konserter og teater. Det er som står ansvarlig for denne. Andre bygninger er tidligere lagerbygg for Kystverket som nå er overtatt av n. Med egen båt. I sommersesongen går det skyssbåt fra Risør havn mange ganger om dagen. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Bading og strandbaserte aktiviteter, båtutfart i saltvann, turer til fots, fiske i saltvann. Naturopplevelser. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Brygge, fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Bord/benker. Bruksfrekvensen er spesielt stor i sommersesongen på grunn av restaurant og konsertbesøk og at det går ofte og regelmessig skyssbåt fra sentrum. Kort beskrivelse med kostnader og gjennomføring av prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.), Sveinung Jørundland Stangholmen har en spesiell posisjon blant øyene i Risør skjærgård. Båtforbindelsen, det gamle fyret, restaurantane og den nye konsertarenaen knytter øya tettere til byens liv og kultur enn øvrig skjærgård. Likevel synes den 86 daa store øya å ha et enda større potensiale som rekrasjonsområde enn det som er utnyttet i dag. Foreløpig mulighetsstudie viser at Stangholmen bør kunne utvikles ytterligere til en by-øy eller friluftspark, godt tilrettelagt for alle byens/ns innbyggere og besøkende/gjester og med en velutstyrt gjestehavn både for lokale brukere så vel som for tilreisende/gjester (båtturister m.fl.) 58

59 Økt tilgjengelighet til øya er viktig: Dette løses ved etablering av steinmolo som gir lun og forutsigbar hamn. Tilrettelegging for utvidet ferjetrafikk. Gjestehavn for opphold og overnatting. Utvidet tilbud ut over dagens innslag på Stangholmen (fyr, restaurant, konsertarena) foreslås innpasset følgende tilbud som alle vil være tilgjengelige også for rullestolbrukere: Toalett, dusj,mm avløp til offentlig nett Strandsti (tredekke) som åpner større del av øya for alle med benke- og hvileplasser. Badestrand Leke- og aktivitetsareal i gammel hage Utsiktspunkter mot havet Lehus I tillegg vil en ved enkel skilting og anlegg av små broer, samt skjærbrygger gjøre øya vesentlig lettere tilgjengelig enn i dag. Stangholmen vil ved tilrettelegging som skissert kunne bli det byen har manglet, en enestående og annerledes bypark med store muligheter for kultur og friluftsaktiviteter. Tiltaket vil i tillegg til lokal interesse ha stor regional interesse og til en viss grad også nasjonal interesse. Det legges opp til at tiltaket kan gjennomføres over en 3 års periode med oppstart i 2012/13. Et anslagsvis kostnadsestimat er antydet i størrelse ca. 15,0 mill. kr. Til 1. etappe har DN for 2012 gitt kr ,-. Aust-Agder fylkes har for 2012 gitt kr ,-. Kommunens andel/bevilgning er kr. 3,1 mill kr. Stangholmen friluftspark kostnader. Totale kostnader hele tiltaket - jfr. kostnadsoverslag inkl. mva kr ,- Finansiering 1. etappe (2012/13): kr ,- DN tiltak i friluftsområder post 31 kr ,- Aust-Agder fylkes friluftsmidler kr ,- Tiltaket gjennomføres over en treårsperiode årene 2012/13, 2013/14 og 2014/15 År 2012/13, 1. etappe kostnad inkl. mva kr. 3.1 mill. Finansiering: kr. 2,0 mill. kr. DN og Aust-Agder fylkes,tiltak friluftsområder kr.1,188 mill. kr. Følgende tiltak gjennomføres: Servicebygg (toaletter (HC/WC), dusjer, vask m.m.) renseanlegg (lokalt på øya) År 2013/14, 2. etappe kostnad inkl. mva kr 5,5 mill. Finansiering: kr.? DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr.?,- Følgende tiltak inngår: steinmolo båthavn 59

60 År 2014/15, 3. etappe kostnad inkl. mva kr. 6,4 mill Finansiering: kr.?,-. DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr.?,- Følgende tiltak inngår: Gangvei Badebrygge, bølgebryter Skjærbrygger Gangbruer Opprustning lehusbadestrand Hage, plen Benker m.m. Skilting, info Belysning Beskrivelse - Innledning har lansert ideen om å utvikle Stangholmen til friluftspark, eller en byøy. Stangholmen har i mange år hatt en særstilling blant øyene i Risørs skjærgård, med nærhet til byen, restauranttilbud, konsertarena mm. Et viktig mål med foreliggende plan er å gjøre Risør mer attraktiv for beboere, innflyttere og turister. Stangholmen med fyret som siste skanse ut mot havet og som bynært friluftsområde illustrerer Risørs særegne karakter og beliggenhet på flott vis. Ved å legge til rette for lettere tilgang til og bruk av Stangholmen vil innbyggere og besøkende i enda større grad få mulighet til å oppleve en av Risørs viktigste kvaliteter og identitetsbærere. 2. Sammendrag ønsker å utvikle Stangholmen til en sentrumsnær friluftspark. Prosjektet innebærer en betydelig forbedring av tilbud på øya, med vekt på universell utforming. Dette omfatter toaletter og servicebygg, gangveier som muliggjør å gå turer inn på den i dag noe vanskelig tilgjengelige øya, badestrand som øya alltid har manglet, samt en tryggere og utvidet havn. Eksisterende restaurantdrift og konsertvirksomheten skal videreføres. Bystyret har i 2010 besluttet igangsetting av arbeid med en reguleringsplan for øya. Statlige/regionale myndigheter som fylkesmannen, fylkesn og kystverket har alle fremført positive signaler til planarbeidet ved varsling av oppstart. Bystyret har som første byggetrinn 2012/13 vedtatt å bevilge 2,0 mill. kr. til igangsetting av nytt servicebygg med lokalt renseanlegg, som skal stå ferdig til sommeren Direktoratet for naturforvaltning og fylkesn har foreløpig gitt tilsagn til bidrag med ca 1,188 mill. kr. Reguleringsplan for Stangholmen, som er under utarbeidelse, legger opp til utvikling av et særdeles attraktivt tilbud som vil styrke Risør som reiselivsdestinasjon. Etter vedtak vil reguleringsplanen danne rammer for videre detaljplanlegging av de enkelte delområdene, og sikre at en helhetlig utvikling kan skje trinnvis. 3. Bakgrunn Risør bystyre har tidligere (sak 77/10) besluttet at det skal igangsettes reguleringsplanarbeid for Stangholmen, og vedtok planprogram for arbeidet. I møte vedtok bystyret å bygge nytt, universelt utformet service-/toalettanlegg og lokalt renseanlegg på Stangholmen. Stangholmen har i mange år vært et populært utfartsområde i Risørs skjærgård, med fyret og gamle fyrbygninger som i mange år har vært drevet som sommerrestaurant. I 2008 ble det oppført scenebygg og ny brygge som har utvidet tilbudet betydelig, blant annet som en særegen ramme for en årlig friluftskonsert som del av Risør Kammermusikkfestival. Tilgjengeligheten til øya er imidlertid relativt dårlig, med liten havn som er sterkt utsatt for tung sjø, og mangel på stier utenfor restaurantområdet. Det er ikke bademuligheter for de minste. Det er også behov for HC- toaletter og servicebygg med vaskeri. 60

61 Intensjonen med planarbeidet er å bedre tilgjengeligheten fra bykjernen, samt legge til rette for mangfoldig bruk av øya for alle. Dette oppnås bl.a. ved ny molo/bølgebryter, som vil være avgjørende for å skape en skjermet og trygg havn for småbåter, taxibåter og Øysangferga, samt anlegging av universelt utformede stier og serviceanlegg/dusj/toaletter for alle. Videre omfatter planen forslag til utvidelse av eksisterende gjestehavn. Eksisterende fyrbebyggelse med restaurant og scene skal fortsatt utgjøre tyngdepunktet på stedet, og det skal legges til rette for at hele Stangholmen for øvrig bevares som friluftsområde. Tilgjengelighet for alle, universell utforming, skal vektlegges tungt i planarbeidet. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Areal og beliggenhet Planområdet omfatter gnr. 32 bnr. 3, Stangholmen, som er ca. 86 da stor og ligger ved søndre innseiling til Risør, en kilometer fra Risør sentrum. Nord på øya ligger den gamle og bevaringsverdige fyrbebyggelsen, som består av det tidligere fyret som er sammenbygd med dagens restaurant, et gammelt uthus og en gammel sjøbod. Et lite nytt fyr som er i drift er oppført tett ved det gamle fyret. I senere tid er det bygget et hus med terrasse som rommer en pub. I 2008 ble ny større brygge og et scenebygg satt opp. 250 m syd for fyrbebyggelsen ligger kystverkets stakebod som i dag ikke er i bruk. 4.2 Kulturmiljø, historikk og verneinteresser Stangholmens bygningsmiljø kan i dag sees som to grupperinger: Den hvitmalte fyrbebyggelsen som ble plassert på de høyeste svabergene, og den hovedsakelig rødmalte sjøbodbebyggelsen, som ligger nede ved sjøkanten, og som senere har fått tilførsel av scenebygg. Stakeboden lengre syd kommer i tillegg, men kan sees som del av sjøbodbebyggelsen. Fyret ble første gang tent 27. oktober Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke, et dagmerke, en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. I mørke netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. I 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr Stangholmen. I mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnaust, båtopptak og brygge. Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til "Bunkeren" nær fyrbygningen, i dag restaurantens uteservering, er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokterfamiliene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs. Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen i kortere eller lengre tid. Det gamle fyret ble lagt ned i (Wikipedia) Den gamle fyrbebyggelsen og sjøboden danner et verdifullt historisk miljø. Fyret er imidlertid ikke omtalt i SEFRAK-registret. Det er ikke registrert kulturminner i sjøen der nyanlegg er tenkt plassert. 4.4 Landskap, natur og friluftsliv Stangholmen ligger ytterst mot havet, rett utenfor indre havn. Ut mot havet i nord, øst og syd er det store nakne svaberg. Inne på øya er det et vegetasjonsdekket parti med lyng, einer og hovedsakelig lav furuskog. I lune kløfter vokser varmekjær vegetasjon. I sydvest finnes rester av en gammel hage, gjengrodd, som ligger skjermet av svaberg. Øya har et par lune viker i syd, men ellers er kystlinja utsatt for tung sjø. Stangholmens terreng er kupert. Bratte kløfter utgjør definitive stengsler for fotturer og mulighet til å komme ut til de flotte områdene lengst ut mot havet. Mange mennesker benytter imidlertid tilgjengelige svaberg rundt på øya for bading, soling og fiske. 4.5 Naturmiljø Det er ikke registrert nøkkelbiotoper eller rødlistearter inne på øya. Det er registrert ålegrassamfunn på øyas nordvestre side, inn mot indre led. Forekomsten anses som lokalt viktig, men er ikke knyttet opp mot viktige gytefelt i umiddelbar nærhet. Det er for øvrig registrert tang- og tareskog langs øyas syd- og østside. 61

62 4.7 Tilgjengelighet Stangholmen ligger ytterst mot havet og er lett tilgjengelig for lystbåttrafikk langs kysten. Fra ca. 15.juni til 15. august går det daglig liten rutebåt, Agnes, som tar ca. 10 passasjerer, hver halve time fra Risør sentrum til Stangholmen. Øisangfergen kan legge til brygga dersom sjøforholdene tillater, og benyttes ved større konserter o.l. Småbåter kan fortøye ved en gjestebrygge, som tar ca. 30 båter. Gjestehavnen er imidlertid tidvis utsatt for kraftig sjø. Dagens gjestebrygge er en gammel flytebrygge som er i dårlig forfatning. Øya er generelt vanskelig å forsere for dem som er dårlig til beins. Dette medfører at publikum gjerne begrenser seg til nærområdet rundt restaurantene, selv om øya har flotte friluftsområder så vel mot indre led som ut mot havet. 4.8 Teknisk infrastruktur Restaurantene og fyret har strømtilførsel i sjøkabel fra sentrum. Vanntilførsel skjer i vannledning fra sentrum (liten dim.). Kommunen ønsker å etablere lokalt renseanlegg på øya. Dette ansees som økonomisk gunstig i forhold til å pumpe til land. 4.9 Barns interesser Pr. i dag har barn og ungdom mindre interesser i Stangholmen. Dette har sammenheng med begrenset tilgjengelighet, samt at øya ikke har sandstrender for barn. Potensialet for barn og ungdomsaktiviteter på Stangholmen er imidlertid stor Universell utforming Bryggeanlegget og det nye sceneanlegget er tilrettelagt med god atkomst for rullestoler og barnevogner. Restaurantarealene og toalettene er imidlertid ikke universelt utformet. Øya og strandsonen er kupert og vanskelig tilgjengelig. 5. Eiendomsstatus Stangholmen eies av Kystverket, gnr. 32 bnr. 3. eier bygningene i restaurantområdet. Stakebua i sørvest eies av Kystverket. Kystverket har meddelt n at de ser det hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av eiendomsforholdet. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 22 Etappe 2: Steinmolo og båthavn Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over Ansvar: Risør Etappe 3: -Gangvei -Badebrygge, bølgebryter -Skjærbrygger -Gangbruer -Opprustning lehusbadestrand -Hage, plen -Benker m.m. -Skilting, info -Belysning Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over Ansvar: Risør Total kostnad

63 Fotografier Stangholmen fyr Kart nr. 13. Situasjonsplan for utvikling av Stangholmen friluftspark. Foreløpig plan av fra firma Østengen og Bergo AS/Sverre Krefting ark. Figur: 53. Stangholmen med Stangholmen fyr t.v. i bildet med restaurant og sceneanlegg. Rød bu midt i bildet er bygning som tidligere har tilhørt Kystverket, nå overtatt av. Vestre Stangholmen t.h. i bildet som er en egen holme, fremstår her som en forlengelse av Stangholmen. I forgrunnen fyrlykta på Bjørnskjær. Foto: Sveinung Jørundland. 63

64 Figur: 54. Stangholmen fyr med restaurant og sceneanlegg. Foto: Sveinung Jørundland 64