ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Vestre Kvaknes og Jonsvika Kalvøysund festning Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Frisøya (Friisøya) Tromlingene Spornes Hove Gjessøya Merdø Stølsvika Vragvika og Flaket Ærøya Aspholmen og Store Bryllupsholmen Natvig-Svenskehaven Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i Arendals skjærgård ikke bare for skip, men også for fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots. Foto: Karin Guttormsen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for Kart nr. 1:, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder. Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Vestre Kvaknes og Jonsvika Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 4

5 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 70/ / 158 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 64 7 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under ett. - Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i Arendal. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turstien til Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og nord, inn fra sjøen. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket. Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne svabergområdene. 5

6 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Turer til fots. Fisking. Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet og merket. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 1 Rydde og merke sti Arendal fra parkeringsplass i Gjerdalen og ut til selve friluftslivsområdene Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad

7 Fotografier Vestre Kvaknes og Jonsvika Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. Foto: Karin Guttormsen 7

8 DEL 2: Forvaltningsplan : Kalvøysund festning Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 8

9 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 69/111 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget på Flostaøya i Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, skulle dekke det østre innløpet til Arendal. Det var et av de største festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av rundt 50 bygninger og bunkere. - Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske forsvaret i en periode før overtok arealene fra Forsvarsdepartementet i Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turvei til Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er det en del blandet lauv- og barskog. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene som stod der, hadde en rekkevidde på m. Bunkere, løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger. En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på langtidsavtale. eier bygningen og dekker vedlikeholdsutgiftene. Det er et trappeanlegg ned til sjøen. Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet. 9

10 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold En tur til Kalvøysund festning gir interessante kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere. Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er middels høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Gjennom- Kostnad Ansvar føres år 2 Fornye trapper til Arendal sjøen 3 Fornye informasjonstavle Arendal og plakat 4 Etterse og evt. bedre Arendal sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Total kostnad Fotografier Kalvøysund festning Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet. Foto: Karin Guttormsen 10

11 Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no. Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no 11

12 DEL 2: Forvaltningsplan : Korshavnstykket midtre (Korshavn) og Måkeholmene Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS og Måkeholmene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 12

13 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 68/ 142, /65 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år? 1977 Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS er et relativt lite nes mot sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. Halvøya får derved en korslignende form. - «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya hvor DN og eier en rekke teiger til dels om hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen og Korshavnstykket. - «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger sør, hører til øygruppen. - Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn. Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate. Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den nordre. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente for Korshavn. Det står et sjømerke, en varde på Støyda. 13

14 Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene. Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til Korshavn over land. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for dagsbesøk og overnatting, også telting. På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold for bading. Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er det fortøyningsbolter. Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for Måkeholmene er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 5 Korshavn: Eksisterende toalett fornyes, byttes ut 6 Korshavn: Brygge med trapp fornyes, byttes ut Brygga forlenges fra 5m til 15 m Ansvar Arendal Arendal Gjennom- Kostnad føres år Korshavn: Grill Arendal Måkeholmene: Steinene ligger på rad i sundet, Arendal Sprenge bort tre større steiner og et undervannsskjær i det smale sundet. ca. 1,5 m under havnivå. De hindrer publikum i å kunne utnytte de naturlige plassene for ilandstigning fullt ut. Total kostnad

15 Fotografier Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen 15

16 Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen Figur: 10. En god prat over rekka som her i Korshavn, gir anledning til gjensidig informasjon både til publikum og til Skjærgårdstjenesten, her ved Helge Johannessen, Skjærgårdstjenesten i Arendal. Foto: Karin Guttormsen 16

17 Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen 17

18 DEL 2: Forvaltningsplan : Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS og Furuholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 18

19 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 55/2, 3, 4, 9, 10, 12 55/1, 5, 8, 12, 20 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Buøya ligger øst i, nær Eydehavn. - Det meste av Buøya (FS ) eies av staten, den søndre delen eies av. Furuholmen (FS ) og Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og. - Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten. Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av. - I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. - Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7 km lang i luftlinje. - Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen i strandsonen, mens ns øvrige driftsapparat tar seg av renovasjonen over land. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest som en lagune. Naturtype: Ålegrassamfunn Buøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya 19

20 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til tallet. Arendal smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på Buøya. Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke adgang til øya som også den gang hadde flotte rekreasjonsområder. I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter og kulturlandskap med hage- og parkelementer. Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for vedlikehold er regulert i avtalene. Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Lek, rekreasjon Telting Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på østog vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. legger til rette for «Månedens tur» som en oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i ns folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var Buøya turmålet. Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen). En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke tilrettelagt etter standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er høy. 20

21 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 9 Buøya Furuholmen: Fjerne toalettet 10 Buøya Furuholmen: Fornye renovasjonsbrygga 11 Buøya: Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen Ansvar Arendal Arendal Arendal Gjennom- Kostnad føres år Buøya: Ny gjeste- /liggebrygge på vestsiden 13 Buøya: Eksisterende gjeste-/liggebrygge sør på østsiden, rives Arendal Arendal Total kostnad Fotografier Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto:, «Månedens tur» juli og august

22 Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. Figur: Foto: Karin Guttormsen Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen 22

23 Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen, her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra Skjærgårdstjenesten, Arendal i arbeid med å skifte sekker i søppelstativene. Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger etterhvert også fornyelse. Figur: 18. Gjestebrygge /renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen 23

24 DEL 2: Forvaltningsplan : Frisøya (Friisøya) Kart nr. 6: Frisøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 24

25 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 54/1 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Frisøya, FS ligger i Tromøysund ved munningen av Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om friluftslivsområdet er ei øy. - Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012). - har utarbeidet en opparbeidelsesplan for Frisøya, vedtatt i Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et ledd i gjennomføringen av denne planen. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp). Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen. Naturtype: Kantkratt Frisøya Verdi: Viktig Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet. Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebbeng slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene. Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl. nært sjøareal iflg. kart. Naturtype: Ålegrassamfunn Frisøya sør Verdi: Viktig Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da, den andre er oppgitt til 0 da. 25

26 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Frisøya nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse, flekkvise forekomster. Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Frisøya BN , Frisøya BN , Frisøya Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det har også vært et skipsverft på øya ( ) og i en periode også et gjestgiveri ( ). Bygningene er brent, men det er rester i terrenget etter virksomhetene. Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Øya byr på et interessant turterreng med varierende landskapsinntrykk og rester etter tidligere næringsvirksomhet. Fortøyningsbolter. Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av vegetasjon. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Gjennom- Kostnad Ansvar føres år 14 Rydding av Ryddingen vil omfatte både Arendal vegetasjon trær og busker Total kostnad

27 Fotografier Frisøya Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen 27

28 DEL 2: Forvaltningsplan : Tromlingene Kart nr. 7: Tromlingene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 28

29 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde? Bnr naturbase.no form år (da) og drift 219/1, FS Erverv Stat Arendal 2, 3, 4, Ja 6, 7, 8, Avtale v/skjærgårdstjenesten. Nei Kommune/ 9, 12, frilusftsråd 14,16, Verneforskrift: 18,19, Fylkesmannen Privat 20,22, i Aust-Agder. 24,27, Oppsyn: SNO 31,33, 38 Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og vestre del. - Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdsparken i Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene naturreservat (nr). - Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». - Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. Tromlingene brukes aktivt til sauebeite. - Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og beiting. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av 29

30 strandenger og gruntvannsområder. Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør dem egnet for bading. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Poller Tromlingene Verdi: Svært viktig. Opplysningen gis med referanse til Naturbase BN , Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. Naturtype: Ålegrassamfunn Tromlingene Verdi: Lokalt viktig. Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot Tromlingsund. Naturtype: Havstrand strandenger Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Littoralbasseng Vestre Bagrassen Verdi: Viktig På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. Artsdata Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del mot Skare hvor den ble observert senest sommeren Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU). 30

31 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Dyreliv fugler Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper som treffer preferansene godt til et bredt spekter av trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner. Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder som har størst artspotensiale når en tar med arter som tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble det registrert sjøfugl totalt i fylket mot i For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier basert på systematiske tellinger, kun sporadiske observasjoner. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet BN , Vestre Bagrassen NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på Alve, inne på Tromøya. Det er ingen bygninger på Tromlingene. Kun med egen båt 31