Arendal for

Transkript

1 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for [merk og sett inn oversiktskart med avmerkede friluftslivsområder] Kart nr. 1 kommer her Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

2 DEL 2: Forvaltningsplan : Vestre Kvaknes og Jonsvika Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 70/ / 158 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 64 7 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under ett. - Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på Flostaøya mot Kilsundet. Flostaøya ligger helt øst i og har bruforbindelse til fastlandet. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse beskrivelse Landskap Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og nord, inn fra sjøen. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket. 2

3 Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra parkeringsplass ved Gjerdalen og ut til de nakne svabergområdene. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Båtutfart, saltvann med noe oppankring av båter på nordsiden i Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Turer til fots. Fisking i sjø. Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet og merket. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 1 Rydde og merke sti [klikk her for å skrive] fra parkeringsplass i Gjerdalen og ut til selve friluftslivsområdene Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad

4 Fotografier Vestre Kvaknes og Jonsvika Figur: 1. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terrenget med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 2. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. Foto: Karin Guttormsen 4

5 DEL 2: Forvaltningsplan : Kalvøysund festning Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 69/111 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget på Flostaøya i Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, skulle dekke det østre innløpet til. Det var et av de største festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av rundt 50 bygninger og bunkere. - Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske forsvaret en periode før overtok arealene fra Forsvarsdepartementet i Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er det en del blandet lauv- og barskog. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Kulturminner Bygninger Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene som stod der, hadde en rekkevidde på m. Bunkere, løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger. En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på langtidsavtale. eier bygningen og dekker vedlikeholdsutgiftene. Det er et trappeanlegg ned til sjøen. 5

6 Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold En tur til Kalvøysund festning gir interessante kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere. Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er relativt lett tilgjengelig for folk med nedsatt førlighet uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er middels høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 2 Fornye trapper til sjøen 3 Fornye informasjonstavle og plakat 4 Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad

7 Fotografier Kalvøysund festning Figur: 3. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del ses ikke i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 4. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no. 7

8 Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no 8

9 DEL 2: Forvaltningsplan : Korshavnstykket midtre (Korshavn) og Måkeholmene Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS og Måkeholmene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 68/ 142, /65 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år? 1977 Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS er et relativt lite nes mot sjøen, saltvann. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. Halvøya får derved en korslignende form. - «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya hvor DN og eier en rekke teiger, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen og Korshavnstykket. - «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger sør, hører til øygruppen. - Måkeholmene ligger i havet rett øst for Korshavn. 9

10 Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for de fleste fritidsbåter å komme inn i den lune bukta på innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som omkranser den lune vika i Korshavn mot vest, innlandet. Det er en del furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen og med lite vegetasjon, lave og relativt flate. Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den nordre. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente for Korshavn. Det står et sjømerke, en varde på Støyda. Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene. Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til Korshavn over land. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for dagsbesøk og overnatting, også telting. På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold for bading. Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er det fortøyningsbolter. 10

11 Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for Måkeholmene er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 5 Korshavn: [klikk her for å skrive] Eksisterende toalett fornyes, byttes ut 6 Korshavn: Brygge med trapp fornyes, byttes ut Brygga forlenges fra 5m til 15 m 7 Korshavn: Grill 8 Måkeholmene: Steinene ligger på rad i sundet, Sprenge bort tre ca. 1,5 m under havnivå. De større steiner i det hindrer publikum i å kunne smale sundet mellom utnytte de naturlige plassene Måkeholmene samt et for ilandstigning fullt ut hvor grunt undervannsskjær det også er satt ut sørvest i fortøyningsbolter. sundet. Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene Figur: 6. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen 11

12 Figur: 7. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga skal skiftes, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen Figur: 8. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og lunt og gode badeforhold. Foto: Karin Guttormsen Figur: 9. En god prat over rekka som her i Korshavn, gir anledning til gjensidig informasjon både til publikum og til Skjærgårdstjenesten, her ved Helge Johannessen Skjærgårdstjenesten i. Foto: Karin Guttormsen 12

13 Figur: 10. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannskjær sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 11. Sjømerket, varden på Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen 13

14 DEL 2: Forvaltningsplan : Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS og Furuholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 55/2, 3, 4, 9, 10, 12 55/1, 5, 8, 12, 20 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Buøya ligger øst i, nær Eydehavn. - Det meste av Buøya (FS ) eies av staten, den søndre delen eies av. Furuholmen (FS ) og Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og. - Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10, 12 eies av staten Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12, 20 eies av - I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. - Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7 km lang i luftlinje. - Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen i strandsonen, mens ns øvrige driftsapparat tar seg av renovasjonen over land. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest som en lagune. Naturtype: Ålegrassamfunn Buøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da. 14

15 Kilder Naturbase naturtyper: BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til tallet. smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på Buøya. Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke adgang til øya som også den gang hadde flotte rekreasjonsområder. I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter og kulturlandskap med hage- og parkelementer. Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for vedlikehold er regulert i avtalene. Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Lek, rekreasjon Telting Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på øst og vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. legger til rette for «Månedens tur» som en oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i ns folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var Buøya turmålet. Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen). En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for funksjonshemmede på hele strekningen, men strendene er lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke tilrettelagt etter standard for universell utforming. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er høy. 15

16 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 9 Buøya Furuholmen: Fjerne toalettet 10 Buøya Furuholmen: Fornye renovasjonsbrygga 11 Buøya: Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen 12 Buøya: Ny gjeste- /liggebrygge på vestsiden 13 Buøya: Eksisterende gjeste-/liggebrygge sør på østsiden, rives [klikk her for å skrive] Ansvar Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Figur: 12. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto:, «Månedens tur» juli og august

17 Figur: 13. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. Figur: Foto: Karin Guttormsen Figur: 14. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen 17

18 Figur: 15. Søppeltømming på Skarsholmen, her er alltid mye folk. Foto: Karin Guttormsen Figur: 16. Toalettet på Skarsholmen, trenger etterhvert også fornyelse. Figur: 17. Gjestebrygge /renovasjonsbrygge på Furuholmen må skiftes. Foto: Karin Guttormsen 18

19 DEL 2: Forvaltningsplan :Tromlingene Kart nr. 6: Tromlingene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Nærområde? 219/1, FS Erverv Stat 2, 3, 4, Ja 6, 7, 8, Avtale v/skjærgårdstjenesten. Nei Kommune/ 9, 12, frilusftsråd 14,16, Verneforskrift: 18,19, Fylkesmannen Privat 20,22, i Aust-Agder. 24,27, Oppsyn: SNO 31,33, 38 Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya er nesten delt i to, det er et smalt eide som binder sammen østre og vestre del. - Tromlingene er sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdsparken. - Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene naturreservat (nr). - Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som omfatter Raet lvo og Tromlingene nr. - Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. Tromlingene brukes aktivt til sauebeite. - Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og beiting. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. 19

20 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av strandenger og gruntvannsområder. Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør dem egnet for bading. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Poller Tromlingene Verdi: Svært viktig. Opplysningen gis med referanse til Naturbase BN , Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. Naturtype: Ålegrassamfunn Tromlingene Verdi: Lokalt viktig. Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot Tromlingsund. Naturtype: Havstrand strandenger Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging 20

21 bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Littoralbasseng Vestre Bagrassen Verdi: Viktig På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. Artsdata Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del mot Skare hvor den ble observert senest sommeren Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU). Dyreliv fugler Tromlingene har en variert naturtypesammensetning som treffer preferansene godt til et bredt spekter av trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner, og mudderbukter, og tangvoller er særlig viktige for rastende vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder som har størst artspotensiale når en tar med arter som tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot havet, og det er kort avstand over til Skagen som er en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. For Tromlingene finnes det ingen tidsserier basert på systematiske tellinger, men kun sporadiske observasjoner foretatt av ornitologer. Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er samtlige voksne sjøfugler telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble det registrert sjøfugl totalt i fylket mot i Kilder Naturbase naturtyper: BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet BN , Vestre Bagrassen NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet Fylkesmannen i Aust-Agder 2012, Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde ( ). 21

22 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på Alve, inne på Tromøya. Det er ingen bygninger på Tromlingene. Kun med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Tromlingene er et turmål i seg selv. På østre del med landskapsvern hvor telting er tillatt i 2 døgn etter friluftsloven, er det populært å sette opp telt spesielt på grasslettene ved og nær Melkevollen. Turgåing i det særegne morenelandskapet byr på helt spesielle naturopplevelser. Mot Tromlingsund er det jevnt over for grunt for å legge til med vanlig fritidsbåt. Lettbåt og kano/kajakk kan legge til eller trekkes opp på land. På vestre del, naturreservatet er telting forbudt. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Informasjonsskilt/tavler med informasjon om naturkvaliteter og vern. Fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge med søppelcontainere, toalett. Enkelte tilrettelagte bålplasser ved de mest brukte teltplassene på østre del. Bålbrenning er forbudt på vestre del, naturreservatet. Bruksfrekvensen er meget høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 14 Ny gjeste- /liggebrygge for dagsbesøk og overnatting ved Buholmen, Tromlingene øst mot Tromlingsund. Kapasitet for 10 båter. Bryggelengde 30 m. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år

23 15 Toalettet fornyes 16 Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene Total kostnad Fotografier Tromlingene Figur: 18.Tydelige, terrasserte strandvoller av Ramorenen på østpynten av Tromlingene. Foto: Karin Guttormsen Figur: 19. Rullesteinene i det utvaskede morenematerialet består av høyst ulike bergarter og sammensetninger og har blitt fraktet langt av isen i sin tid. Foto: Karin Guttormsen 23

24 Figur: 20. Rullestein dominerer landskapet på Tromlingene. Et lavt eide av rullestein og strandengvegetasjon forbinder østre del og vestre del, jf. figur 22. Vestre del, vernet som naturreservat i bakgrunnen. Tromlingene gir godt beite for sau og spennende naturopplevelser for friluftsliv. Foto: Karin Guttormsen Figur: 21. Barlinden på Tromlingene som har utviklet en særegen rund form, fremstår som en botanisk kuriositet. Den hører heller hjemme i skog, men står her i åpent lende med saltpåvirkning. Barlind kan bli meget gammel, men alderen på denne er ikke dokumentert. Foto: Karin Guttormsen Figur: 22. På innsiden mot Tromlingsund er det relativt grunt og flere strender med sand eller finkornet materiale. For friluftslivet gir det fine badeplasser og oppholdsarealer. Bildet viser et åpent areal med fin sand i naturreservatet, t.h. i bildet. Det lave eidet mellom østre og vestre del synes tydelig midt i bildet. Jf. figur 20. Telting er ikke tillatt i naturreservatet. Foto: Karin Guttormsen 24

25 Figur: 23. En mye brukt teltplass i landskapsvernområdet på innsiden mot Tromlingsund. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Fine forhold for å legge til med småbåt eller kano/kajakk og bading. Foto: Karin Guttormsen Figur: 24. Telting på Melkevollen har det vært lange tradisjoner for. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Etter at det er foretatt omfattende rydding av einer i løpet av de senere år, er det igjen blitt fine forhold for å telte der. Det er noen tilrettelagte bålplasser, og det oppfordres til å bruke dem og ikke lage nye tilfeldige bål-/grillplasser her og der. Foto: Karin Guttormsen Figur: 25. Det er på innsiden mot Tromlingsund det er mest brukt å legge til med båt. Seilbåter og andre på ca. samme størrelse som situasjonen på bildet viser, må ligge på svai eller til fjell der det er dypt nok. Det er behov for bedre fortøyningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Toalettet og renovasjonsbrygga på Tromlingene. Disse er plassert på østre del, ved Melkevollen (Buholmen). Brygga er ikke tilrettelagt for fortøyning av fritidsbåter, men det er fortøyningsbolter på egnede steder. Toalettet trenger å skiftes ut. Foto: Karin Guttormsen 25

26 Figur: 27. Tromlingene østre del mot Tromlingsund. Strekning for planlagt ilandstigningsbrygge for dagsbesøk. Her er det dybde for de fleste båter av «alminnelig» størrelse. Det planlegges fortøyningsplass for 10 båter og derved en bryggelengde på 30 m. Eksisterende renovasjonsbrygge beholdes. Plassering av nytt toalett kan bli justert i forhold til dagens plassering. Foto: Karin Guttormsen Figur: 28. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken har vært i funksjon siden de første skjærgårdsparkavtalene ble inngått i Aust-Agder i Her er tilsynsrådet for skjærgårdsparken på befaring på Tromlingene i august Melkevollen bak t.h. i bildet. Rydding av einer av hensyn til beite og friluftsliv var også da et aktuelt tema å drøfte. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Aust-Agder. 26

27 DEL 2: Forvaltningsplan : Spornes Kart nr. 7: Spornes, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no 210/ FS / 47, / 114, 115, 116, 117, 118, 119, 128, 171, 176 Kommentarer Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal Grunneier (da) 179 Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift. Verneforskrift: Fylkesmannen i Aust-Agder. Oppsyn: SNO Nærområde? - Spornes ligger på utsiden av Tromøya, og grenser til Hove langs sjøen mot vest. Spornes som sikret friluftslivsområde består av en rekke teiger som ligger inntil hverandre. Gnr/bnr 215/115 ligger atskilt. Arealet ble ervervet i 1965 bortsett fra gnr/bnr 211/51 som ble ervervet i 1971 og 210/12 og 215/171 i Spornes er vernet som landskapsvernområde (lvo) med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet lvo. - Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som omfatter Raet lvo. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turveien/turstien vest-øst gjennom Spornes vil inngå som en delstrekning av en mulig kyststi fra Hove til Botstangen, øst på Tromøya. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. Ja Nei 27

28 Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Landskapet på Spornes har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller. Terrenget skråner mot sjøen. Spornesstranda er kjent for at den vekselvis er dekket med fin sand og grove rullestein avhengig av vind og strømforhold. Vegetasjonen preges av at Spornes ligger åpent mot havet. Den er påvirket av vær og vind. Seljebeltet langs strandsonen har fått en karakteristisk skråttvoksende vekstform. Floraen i busksjiktet er preget av busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel, bjørnebær, bringebær, slåpetorn og hagtorn m.fl. Naturtype:Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi:Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Sommerfugler og insekter Det finnes en rekke sommerfuglarter i Raet lvo. I 2011 ble det registrert 1486 arter på Tromøya i Raet lvo, en økning på 114 fra Det er det høyeste antall sommerfuglarter som er funnet innenfor et begrenset område i Norge hvorav flere er blant de mest sjeldne i landet. Seks arter er kun registrert på denne lokaliteten i Norge hvorav de fleste lever på hagtorn og slåpetorn. På tørrengene bl.a. på Spornes lever en del sjeldne rødlistearter av f.eks. tiriltunge og knoppurt. I kantsonene, tørrbakkene på den tidligere skytebanen på Spornes, (FS ) finnes rødlistearter som hårsveve og rødknapp. På myra mellom parkeringsplassen på Spornes og hyttebebyggelsen mot øst, lever den sjeldne rødlistearten sumpnebbmott. Forekomsten er avhengig av at myra ikke dreneres ytterligere. Kilder Naturbase naturtyper: Kilder Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet Insekt-Nytt nr årg. 28. Alf Bakke og Sigurd Anders Bakke: Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Krigsminner fra 2. verdenskrig som rester etter kanonstillinger og veisystemer som i dag er turveier. Det er en gammel tangvei til sjøen for gårdene bl.a. på Flademoen lenger inn på øya. Det er flere steingjerder. 28

29 Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. Til fots, sykkel, bil, i liten grad med båt. Det er en stor parkeringsplass i øst, og en mindre ved tangveien. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Spornes har en flott naturlig sandstrand og med sandbunn utover i sjøen når det er vind- og strømforhold i sjøen for det. Baklandet består i hovedsak av rullestein. Spornesstranda er svært mye brukt også av barnefamilier. Via turvei- og stinettet på Spornes og stien videre østover fra parkeringsplassen, kan en gå langs hele yttersiden av Tromøya, vekselvis på sti, vei og svaberg. På strekningen er det mange muligheter for flotte naturopplevelser knyttet til rullesteinsbeltene, forrevne svaberg og vegetasjon i uvanlige former og sammensetninger. Informasjonstavler. Parkeringsplass. Tre tilrettelagte grill- og bålplasser bl.a. i tidligere steinbrudd som nå er fylt igjen og tilrettelagt for opphold. Renovasjon og toalett. Folk kjører ut til parkeringsplassen for å oppleve utsikten over havet under alle slags vind- og værforhold. Det gjelder også funksjonshemmede selv om Spornes som sikret friluftslivsområde ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede i dag. Bruksfrekvensen er svært høy. Det er mulig å foreta tilretteleggingstiltak slik at funksjonshemmede også kan komme ned til strandområdet. I skråningen ned fra parkeringsplassen fremstår morenen med en kildehorisont som er viktig å ta hensyn til. For å kunne ivareta verneformålet og samtidig legge forholdene bedre til rette for alle, kan en terrengtilpasset rampe som monteres oppå bakken i skråningen, være et aktuelt tiltak. Slike stedstilpassede løsninger ser en ofte i utlandet der en ferdes i sårbare landskapselementer. 29

30 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 17 Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest ved parkeringsplassen. 18 Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken. 19 Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien. 20 Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå. 21 Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplass [klikk her for å skrive] Tilpasses stedets terreng og helningsforhold for rullestol. Anlegges oppå bakken med forankring, støttepunkter. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Spornes Figur: 29. Spornes. Det sikrede friluftslivsområdet ligger langs sjøen og strekker seg fra strandsonen og opp til furuskogen i bakgrunnen på bildet. Det omfatter også Spornesodden t.h. i bildet. Seljebeltet som har fått en spesiell skråttvoksende form på grunn av vær- og vindpåvirkning, dekker en del av strandvollene midt i området. Foto: Karin Guttormsen 30

31 Figur: 30. Sanden på Spornesstranda kommer og går avhengig av vind- og strømforhold i sjøen. Her en situasjon da det var skylt opp mye sand. Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Spornesstranda er et populært utfluktsmål på gode sommerdager med soling og bading. Foto: Karin Guttormsen Figur: 32. Spornes. Turveien langs stranda nedenfor seljebeltet er mye brukt. Den henger sammen med øvrig stinett og turveier til Hove og kan inngå i en mulig kyststi. Sti opp til parkeringsplassen gjennom seljebeltet t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen 31

32 Figur: 33 og 34. Spornes, tursti østover langs fra parkeringsplassen. Fra denne kan en gå helt til Botstangen via ulike stier på underlag av løsmasse som her eller på rullestein og svaberg. Ulike trasevalg vurderes å inngå i en kyststi. Rasteplassen er lett tilgjengelig fra turveien og parkeringsplassen. Å gjenta ryddingen av vegetasjonen i bakgrunnen vil åpne opp for noe utsikt over havet. Å tenne bål eller sette engangsgrill rett på grasbakken er ikke god friluftslivskultur. Foto: Karin Guttormsen Figur: 25. Spornes. Start på turstien østover går fra parkeringsplassen over ei lita bru. Toalettet t.h. i bildet. Dette partiet skal rustes opp med ny bru over bekken og utskifting av toalettet. Dette skal også flyttes noe lenger vekk fra stien. Jorddekket på brua gjør den sølete. Tørt dekke og noe utbedring av stien, kan gjøre den tilgjengelig for funksjonshemmede et stykke og frem til rasteplass, jf. figur 34. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Det er nesten alltid biler på parkeringsplassen på Spornes året rundt om ikke så mange som denne situasjonen viser på en fin sommerdag. Mange kjører hit ut for utsiktens skyld og for å se på havet i storm og stille. Foto: Karin Guttormsen 32

33 Figur: 27. Stien ned fra parkeringsplassen til Spornesstranda. I denne skråningen trer morenen tydelig frem og den er nesten alltid fuktig eller gjørmete. Etter kvartærgeologisk kart har dette antagelig sammenheng med en kildehorisont som kommer frem i dag her. Det er et sterkt ønske fra publikum om å utbedre stien. Av hensyn til verneformålet for Raet lvo og friluftslivets behov inkl. tilgjengelighet til strandområdene for funksjonshemmede, bør en terrengtilpasset rampekonstruksjon som står oppå bakken, utredes. Foto: Karin Guttormsen Figur: 28. Enkel tilrettelagt bålplass i strandområdet på Spornes. Den er grei til å sette engangsgrill oppi evt. annen grill og tenne bål i. Foto: Karin Guttormsen 33

34 DEL 2: Forvaltningsplan : Hove Kart nr. 8: Hove. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 34

35 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 210/1 Ikke registrert Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) 1998 ca. 780 Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift. Verneforskrift: Fylkesmannen i Aust-Agder. Oppsyn: SNO Nærområde? Ja Nei Kommentarer - «Hove friluftslivsområde» defineres som Hovehalvøya inkl. arealet til Hove Camping. Det tidligere leirområdet, nå området til Hove Leirsenter inngår ikke i friluftslivsområdet. - I en tidligere versjon av Naturbase, var Hove registrert med områdenumrene: og «Hove friluftslivsområde» mangler imidlertid i den nåværende utgaven av Naturbase for statlig sikrede friluftslivsområder. - Forhistorien i nyere tid er at Hove Leir ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig og omfattet arealet både på Hovehalvøya og selve leirområdet. Etter krigen ble Hove Leir brukt av det norske forsvaret frem til Deretter stod Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som eier og forvalter inntil overtok som eier i En rekke bygninger og rester etter okkupasjonsmaktens installasjoner finnes fortsatt i området. Flere bygninger er imidlertid restaurert og brukes til innkvartering under sommerleirer og arrangementer i Hove Leirsenters regi. - Hove friluftslivsområde omfattes av Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan for Raet lvo fra 2012 som også omfatter Hove. Flere tiltak som skal gjennomføres eller er utført for å fremme vernet, er også tiltak som er til gode for allment friluftsliv. Spesielt må fremheves fjerningen av 5 eldre hytter som har økt tilgjengeligheten til strendene langs hele Hovekilen. - Det er spesielle tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede, både i form av bygninger og ved at en av sandstrendene, «Handicapstranda» er utstyrt med innretninger for funksjonshemmedes behov. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» er tilgjengelige for rullestolbrukere. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. - Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (Hove Drift) står for driften av friluftslivsområdet på vegne av. Hoves Venner utfører skjøtselstiltak etter anvisning fra Hove Drift i samsvar med forvaltningsplanen for Raet lvo. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turveiene på Hove kan være aktuelle som en sløyfe i et større stisystem for kyststi. 35

36 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Landskapet på Hovehalvøya har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på markoverflaten i vegetasjonsdekket og er særlig godt synlige i form av rullesteinstrendene på utsiden mot havet. Kontrasten er stor fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på innsiden. Hovekilen er et gruntvannsområde med finmateriale på bunnen og rike skjellbanker. Det er gode sandstrender og langgrunt langs hele Hovekilen fra Hove Leirsenter til Hoveodden. Vegetasjonen domineres av furuskog. På utsiden mot havet har mange furutrær på grunn av vær og vind fått helt spesielle vekstformer. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Større tareskogforekomster Hoveodden Markopskjæra Verdi: Svært viktig Det er en modellert sannsynlighet for at det er et større område på 708 da med stortareskog og kun med stortare utenfor Hove. Området strekker seg fra Spornes til Hoveodden. Artsdata Det er påvist leveområde for pusleblom i område med beskrivelse, Strand/Eng/Kyst. Det er også påvist leveområde for vårvikke i område med beskrivelse, Tørreng. Både lokaliteten for pusleblom og vårvikke ligger i strandbeltet på utsiden av Hove sørvest for Såta. Begge er rødlistet som sterkt truet (EN). Kilder Naturbase naturtyper: BN , Hoveodden Markopskjæra Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet BN , Hove på Tromøy BN , sørøst for Hove på Tromøya 36

37 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det finnes en rekke gravrøyser på Hovehalvøya. Det antas at det har vært bosetting på Raet siden steinalderen, og at det har levd folk og vært dyrket jord bl.a. i Hoveområdet fra ca år f. Kr. I området er det en rekke krigsminner etter den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Særlig i Hoveområdet er det ennå godt synlige rester etter bl.a. anlegg for kanonstillinger, skyttergraver, grunnmurer etter bygninger og kommandoposten på Såta. Hove Leir var okkupasjonsmaktens hovedkvarter for divisjonen som forsvarte Sør Norge. Hove Camping har flere campinghytter, resepsjonsbygg, sanitærbygg og kafé. Hove Camping drives som en egen økonomisk enhet innenfor en gitt geografisk avgrensing. Toalettet (vannklosett) i sanitærbygget fungerer som toalett også for besøkende i friluftslivsområdet. Røde Kors har ei eldre hytte stående ytterst på Hoveodden på ns grunn og innenfor Raet lvo. Det er Røde Kors som eier hytta og har det økonomiske ansvaret for den. Såta er et lite murbygg på en fjellknaus ut mot havet. Den var opprinnelig bygget som en tysk kommandopost under 2. verdenskrig. I dag brukes den som klubbhus for Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Aust-Agder. Til fots, på sykkel og med bil. Det er kjørevei helt ut til Hoveodden ved campingplassen. Det er god parkeringskapasitet fordelt på 2 steder for vanlig friluftslivsbruk. Funksjonshemmede kan kjøre helt frem til Handicapstranda. Merdøferga går fra sentrum til Hove i høysesongen. Det er ingen brygger eller fortøyningsbolter for allmennhetens båtutfart. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Hove er det det mest brukte friluftslivsområdet hele året i. Det er stort, innbyr til mange typer friluftslivsaktiviteter og naturopplevelser for alle. Det er lett tilgjengelig, kort avstand fra sentrum og sentrale boligområder og er godt tilrettelagt for folk i alle førlighetsgrader. Handicapstrand, HC toalett og garderobe. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» danner et rundløypesystem på Hovehalvøya. Det tillates oppkjøring av skiløype i Folkestien i vintre med snødekke. Egen ridesti er nylig anlagt. Informasjon. Bord/benker, griller, søppelstativer. Toalett. Bruksfrekvensen er svært høy. Hove friluftslivsområde brukes av lokalbefolkningen og tilreisende inkl. de som deltar på leirarrangementer i Hove Leirsenter og Hovefestivalen. Handicapstranda. Badeplassen trenger en standardheving generelt med opprusting av bord/benker, evt. friluftsgriller, moderne søppeldunker evt. innebygget og inkl. returdunk for engangsgriller o.a. av nyere innretninger for folk med nedsatt 37

38 førlighet og rullestolbrukere. Det bestående er nedslitt. Det er ikke mange områder av de sikrede friluftslivsområdene på kysten i Aust-Agder som ligger så godt til rette for funksjonshemmede som på Hove. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 22 Vedlikehold av grusdekke og rydding av kanter på «Folkestien» og «Kyststien». 23 Utsikts- og rasteplass på tomt etter tidl. Blåskjellhytta. 24 Opprusting av handicapstranda etter egen detaljplan, Planarbeid evt. som studentoppgave landskap UMB. 25 Handicapstranda, utrustning basert på tiltak nr Fjerne utdaterte informasjonstavler og merker. Nye skilt og merker for å dekke et oppdatert behov bl.a. for ridestien 27 Anlegge og skilte parkeringsplass, korttidsparkering for 6-7 biler hvorav 2 for funksjonshemmede Beregnet lengde i alt ca. 4 km. Bredde 1,50 m. Jf. kart nr. 9 Fjerne grus midlertidig kjørevei tilbakeføre sti, avrette toppdekke for rasteplass, bord/benker, friluftsgrill, installasjon for informasjon. Ut fra en helhetlig plan i samarbeid med bl.a. funksjonshemmedes interesser, vil en kunne heve kvalitetsnivået på stranda ut fra nyere tilretteleggings muligheter. Detaljplanen er grunnlag for gjennomføring av tiltak nr. 25. Bord/benker, grill, baderampe og annet nyere utstyr for funksjonshemmedes behov. (Fornyelse handicapbrygge og kran for å kunne komme i land fra båt, er finansiert i 2012.) Tiltaket er nødvendig selv om opprettelsen av nasjonalpark med krav til egen utforming av skilting skulle komme i løpet av perioden. Gravemaskinarbeid 1 dag med planering, nytt gruslag som toppdekke og skilt, parkering og skilt parkering for funksjonshemmede. Ansvar Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Gjennomføres år Kostnad Total kostnad

39 Fotografier Hove Kart nr. 9. Hove friluftslivsområde på Hovehalvøya. Kartet viser turveisystemet med «Folkestien» og Kyststien» samt den nye ridestien. Jf. tiltak nr. 22. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder. 39

40 Figur: 29 og 30. Tursti./turvei på Hove, merket med Folkesti/Kyststi. 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 DEL 2: Forvaltningsplan : Gjessøya Kart nr. 10: Gjessøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 208/1, 2 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Gjessøya er ei øy mellom Tromøya/Hovehalvøya og Merdø. Den ligger i det samme beltet med israndavsetninger som Tromlingene og utsiden av Tromøya og videre vestover. - Arealet utenom det som er sikret som friluftslivsområde gjennom servituttavtale for skjærgårdspark, er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse beskrivelse Landskap Landskapsinntrykket av Gjessøya er ei skogkledd øy, men hvor vegetasjonen varierer sterkt med topografien. På yttersiden mot havet, er det mest fjell i dagen. Inne på øya er det nokså kupert med koller og lavereliggende arealer inni mellom noen steder nokså fuktig. I vest ligger gården på Gjessøya med frodig kultur- og hagemark. Den hadde fast bosetting inntil for få år siden. Nordsiden av øya preges av flott sandstrand med bredt bakland, grasbakke. Det er dette arealet som er sikret som friluftslivsområde. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Steingjerder som skiller forskjellige teiger av utmarksarealer og innmark. Enkelte steingjerder finnes inne på friluftslivsområdet og markerer avgrensning av friluftslivsområdet mot sør. Det er ingen bygninger på Gjessøya innenfor friluftslivsområdet. 45

46 Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Kun med egen båt Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Gjessøya har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og grasbakke som bakland med stor kapasitet. Badestrandområdet er et meget populært turmål for alle også for barnefamilier. Området for turgåing omfatter den øvrige del av øya hvor det også er fint å fiske fra land. Renovasjonsbrygge med søppelcontainer og toalett. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Bruksfrekvensen er svært høy i sommersesongen. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 28 Rydding av vegetasjon mot sør Arealet ligger litt vekk fra selve badestranden og egner seg bra for mindre telt. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Gjessøya Bilder, se eget ark pr

47 DEL 2: Forvaltningsplan : Merdø Kart nr. 11: Merdø Gravene, FS og Merdø Lakseberget, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 209/ 16,20, 42,43, 67,68, 69,70, 71,79, 80,87, 94, 100, 107, 113 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 60 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 209/3, 33 FS ? 79 Kommentarer - Merdø, sikret friluftslivsområde består av to hoveddeler. Merdø Gravene vest på øya og andre teiger sør på øya utgjør FS og eies av. Merdø Lakseberget mot øst består av eiendom tilhørende Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) med Merdøgaard museum. Imidlertid er det enkelte teiger også på Gravene som tilhører AAks. - FS består av mange små og større teiger som delvis ligger inntil hverandre. Enkelte av de mellomliggende teigene på Gravene eies privat. Det ville ha vært hensiktsmessig om n ervervet disse for å få en mer helhetlig forvaltning av teigene som brukes under ett som friluftslivsområde. - Merdø Lakseberget (FS ) utgjør en vesentlig del av øya mot øst med Merdøgaard museum og museets tun, utmark og brygge (Museumsbrygga). - Merdø Gravene og Merdø Lakseberget utenom museumstunet er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo. - Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som for Raet lvo som også omfatter Merdø. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. - 47

48 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Landskapet på Merdø har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som store sammenhengende strandvoller, spesielt i strandsonen på utsiden mot havet. Kuperte fjellpartier med fjell i dagen og varierende vegetasjonsdekke fremstår inne på øya. Fjell i dagen danner karakteristiske formasjoner i rullesteinsbeltene eksempelvis ved Lakseberget og sørøstre del av Merdø. Topografisk har øya i hovedsak et høybrekk øst-vest. Den gamle bebyggelsen inkl. Merdøgaard museum ligger på nordøstsiden, vendt fra havet. Arealene som inngår i Raet lvo ligger på sørsiden og er ubebygd. Merdø har en frodig og varmekjær buskvegetasjon i tillegg til en del furu- og einervegetasjon. Her er det også forekomster av mange forvillede og gjenstående hageplanter som bl.a. ekte kaprifol og såpeurt. Under krigen ble det dyrket såpeurt som ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe. Landøyda er en art som har blitt stående igjen etter tidligere åkerdrift. Over hele Merdø finnes kratt av bl.a. berberis, bergflette og rips bl.a. Ved sjøen vokser strandmelde, strandkål og strandkvann. Her finnes også den foreløpig eneste sikre forekomsten av fagerrogn (Sorbus meinichii) i Aust-Agder. Den er funnet i artsrike blandingskratt innenfor rullsteinsstrendene på den østlige delen av øya. Den antas å være spredd med frø fra en hage i området, men den kan også være kommet med fugl over Skagerrak. I samme område finnes også et større eksemplar av breiasal (Sorbus latifolia). Markdekket på Gravene er fin sand-leire med et tynt grasdekke. Åpne sår i dette forårsaker lett sandflukt. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi:Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Havstrand strandenger Ved Lakseberget har Merdø strandenger av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Ålegrassamfunn Merdøfjorden Verdi:Viktig 48

49 Det er en lokalitet nær land langs hele nordsiden av Merdø. Det er en lokalitet på 48 da med vanlig ålegras. Naturtype: Større tareskogforekomster Merdø øst Verdi:Viktig Det er en lokalitet med modellert sannsynlighet for stortareskog på utsiden av Merdø mot øst. Den er beregnet til å være på 68 da. Artsdata Merdø Lakseberget, Støttavlbukta Leveområde for lundengfly er påvist i sørøst nær Støttavlbukta vest for Lakseberget med områdebeskrivelse, skogbruket. Leveområde for niobesommerfugl er påvist øst på øya ved Laksebergbukta med områdebeskrivelse, kantkratt/eng. Yngleområde for småsalamander er påvist i Støttavlbukta med vekting 4. Den er rødlistet som NT, nær truet. Påvisningen som ble gjort i 1996, var til da den eneste kjente lokaliteten av småsalamander i Aust-Agder på ei øy i sjøen. Forekomsten ble registrert i en stor dam på toppen av et fjell og i en liten dam nær sjøen som mulig var saltvannspåvirket. Det har vært observert salamander på lokaliteten siden tallet. Inne på øya, ns teiger Det er påvist leveområde for mørk eiketannspinner og bøkelauvmåler med områdebeskrivelse, edellauvskog. Det er videre påvist leveområde for naglespinner som er rødlistet som NT, nær truet og områdebeskrivelse, minerogen.myr/sump. Det er videre påvist leveområde for flekket flatfly med områdebeskrivelse, skog og leveområde for bartremunkefly med områdebeskrivelse, bar-blandingsskog. Det er også påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet som EN, sterkt truet og med områdebeskrivelse, tørreng. Kilder - Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet BN , Merdøfjorden BN BA , Mærdø BA , Merdø BA , Merdø BA , Mærdø BA , Mærdø BA , Mærdø BA , Mærdø BA , Mærdø BA , Mærdø NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet Fylkesmannen i Aust-Agder 2012, Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde ( ) 49

50 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Merdø er en gammel uthavn og losstasjon fra seilskutetiden. Losutkikkhytta står på det høyeste av øya. Merdøgaard museum med bygninger, brygge, tun og utmark er bevart og viser et skipperhjem fra den tiden. «Museumsjordet» som er omkranset av steingjerder utgjør et tidligere dyrket areal på ca. 2-3 da tilhørende Merdøgaard. Det ligger inne på øya og brukes nå mye til lek, ballspill når det ikke er for tilgrodd. De mange steingjerdene ellers markerer eiendomsgrenser mellom store og små teiger og mellom inn- og utmark. Det er ingen bygninger på Merdø Gravene. Merdøgaard museum med tilhørende bygninger, tun og brygge eies av Aust-Agder kulturhistoriske senter, (AAks). «Merdøferga» går til Merdø i sommersesongen. Ellers er det atkomst med egen båt. Naturbarnehagene som bruker arealet på Merdø nesten daglig hele året, disponerer egen båt. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Merdø Gravene har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stor grasslette bakland med stor kapasitet. Et populært mål for mange. Området blir mye brukt av skoler og barnehager. En del av baklandet er tilgjengelig for telting. Området for turgåing omfatter hele Merdø. På Gravene finnes det en kombinert brygge for ilandstigning og renovasjon. Søppelcontainere står samlet på land. Det finnes bygg med toalett og dusj. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Ved Merdøgaard er det fine sandstrender på begge sider av Museumsbrygga hvor det er noen plasser for folk å legge til for kortere besøk. Det er bord/benker og grill på Gravene. Ved museet er det også bord/benker hvor folk kan raste. Kioskutsalg fra egen bygning ved museet i sommersesongen. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 29 Flere skålgriller på Gravene Skålgrill i syrefast stål med diameter 55 cm på stang opp fra bakken. Utprøvd Gravene over noen år. Folk bruker grillen, og den holder seg kvalitetsmessig. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år

51 30 Rydding av vegetasjon, Museumsjordet 31 Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks Total kostnad Fotografier Merdø Bilder, se eget ark pr

52 DEL 2: Forvaltningsplan : Stølsvika Kart nr. 12: Stølsvika, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 305/ 109, 201, / 555 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Nærområde? Kommentarer - Stølsvika ligger på Hisøya og nært kjørevei, Havsøyveien. Området er lett tilgjengelig og nærområde for flere store boligområder i nærheten og Hisøya forøvrig. - Gnr/bnr 305/555 eies av og utgjør et lite areal midt inne i arealet som staten eier. Dette brukes til friluftslivsformål sammen med det øvrige. - Stølsvika er et av de mest brukte badeområdene vest i. - Området er også lett tilgjengelig for funksjonshemmede selv om det ikke er tilrettelagt etter standard for universell utforming. Ja Nei Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse beskrivelse Landskap Stølsvika var opprinnelig et lite bruk, og arealet for friluftslivsområdet var sannsynlig tidligere dyrket. Det er relativt flatt, og grunnen består hovedsakelig av løsmasser. Mot sjøen er det svaberg og sandstrand, langgrunt. Det er noe blandet furu- og lauvtrevegetasjon i kantene ellers åpent med grasdekke. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente På gnr/bnr 305/555 som eies av står det et lite hus, tidligere bolighus som nå drives som kiosk i forbindelse med friluftslivsområdet. Det er et av husene fra det tidligere bruket. Det er som eier bygningen. Videre står overbygget på brønnen. 52

53 Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Til fots, med sykkel eller bil Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Stølsvika har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stort bakland for opphold med stor kapasitet. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Sandvolleyballbane og lekeplass med lekeapparater. Bord/benker, grill av ny type (friluftsgrill). Parkeringsplass. Toalett også tilgjengelig for funksjonshemmede. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Tidligere baderampe for funksjonshemmede er tatt vekk på grunn av manglende etterspørsel over lang tid. Området er lett tilgjengelig for funksjonshemmede, men ikke spesielt tilrettelagt etter standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 32 Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager Eksisterende toalett er nedslitt og foreldet. Det er vanntilførsel til området. Dagens septikløsning undersøkes erstattet med infiltrasjonsanlegg. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Stølsvika Bilder, se eget ark pr

54 DEL 2: Forvaltningsplan : Vragvika og Flaket Kart nr. 13. Vragvika, FS og Flaket, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 305/ 957, 958, 959 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Vragvika ligger på Hisøya vest for. Vrakvika består av tre arealdeler hvorav to har strandlinje til sjø, saltvann. To teiger ligger mot nord, adskilt av Havsøyveien, og den tredje, Flaket ligger for seg mot sør. - Til Flaket har det til nå ikke lyktes å få til en gangadkomst over land fra parkeringsplassen til tross for at ervervet fant sted for 20 år siden. Det er et tiltak som det er behov for at eier, DN viderefører. - I Naturbase inngår Flaket, gnr/bnr 305/959 i Vargvika, men er også vist der med eget ID nummer: FS Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Området fremstår som et skogkledd landskap, mest furu med variert underskog av einer og andre buskvekster. Ut mot strandsonen er furuvegetasjonen mer åpen, det er mer fjell i dagen og ytterst er det svaberg med oppsprukket fjell i dagen. Mot nord er det få bukter med sandstrand, men slake svaberg som det bades fra. Det fylles på sand i enkelte bukter mot nord. Mot øst, Havsøysund er svabergene brattere til sjøen. Flaket er et nes uten vegetasjon, topografisk nokså flatt, men fint å bade fra. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente 54

55 Bygninger Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Til fots, med sykkel, bil eller med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Parkeringsplass med stor kapasitet, men det må likevel parkeres langs Havsøyveien på de beste sommerdagene. Renovasjon og toalett. På Flaket er det ingen tilrettelegging i dag, men private har satt ut badetrapp o.a. for sitt bruk. Bruksfrekvensen er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 33 Asfaltere parkeringsplassen 34 Kjøre på sand i bukt Vragvika nord Parkeringsplassen er en rektangulær gruset plass på ca m2. Ansvar Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Vragvika 55

56 DEL 2: Forvaltningsplan : Aspholmen og Store Bryllupsholmen Kart nr. 14: Aspholmen, FS og Store Bryllupsholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 428/51 428/ 786 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Aspholmen, FS FS er sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark. Store Bryllupsholmen, FS eies av. - Aspholmen og Store Bryllupsholmen ligger i Sømskilen vest i. De ligger nær Nidelvas vestre utløp til sjøen og nær grensen til Grimstad. 56

57 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Aspholmen er en frittliggende holme som fremstår med mye fjell i dagen og for det meste med bratte fjellskrenter i sjøen. Enkelte strandstrekninger særlig på nordsiden er det fint å legge til med båt, og det er lunt for overnatting. Det er sparsomt med vegetasjon, men enkelte furutrær og en del einer dominerer. Store Bryllupsholmen er ei skogkledd øy, vesentlig furuvegetasjon. Enkelte viker og nes har mindre vegetasjon og innbyr til opphold. Naturtype: Ålegrassamfunn Aspholmen nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert en lokalitet på 7 da av vanlig ålegras som tette ålegressenger med kraftige planter nær holmen på nordsiden. Lokaliteten ligger vestenfor strandsonen med tilretteleggingstiltak. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilde - Naturbase naturtyper: BN , Sømskilen Ingen kjente Bygninger Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Det er ingen bygninger på Aspholmen. Det er ingen bygninger på Store Bryllupsholmen innenfor friluftslivsområdet. Sør på øya er det noen få hytter på frikjøpte tomter. Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Kun med egen båt Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting 57

58 Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Aspholmen: Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygge med søppelcontainer. Toalett. Store Bryllupsholmen: Kombinert gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge med søppelcontainere. Grill-/bålplass.Toalett. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er middels høy på begge holmene. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 35 Asholmen: [klikk her for å skrive] Toalett fjernes 36 Aspholmen: Flere fortøyningsbolter 37 Store Bryllupsholmen: Fjerne toalett sørøst 38 Store Bryllupsholmen: Forlenge eksisterende gjeste- /liggebrygge i sørvest mot Ytre Skauholmen 39 Store Bryllupsholmen: Forlenge ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett Eksisterende trebrygge forlenges med 10 m Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Fotografier Aspholmen og Store Bryllupsholmen 58

59 DEL 2: Forvaltningsplan : Natvig - Svenskehaven Kart nr. 15. Natvig-Svenskehaven, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 429/8 430/ 167 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Sikret år Avtale 2007 Areal (da)? 45 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Natvig-Svenskehaven ligger på fastlandet på utsiden av Nedenes. Området ligger langs Nidelvas vestre utløp til sjøen. - Det ligger på nedsiden av de store boligområdene på Nedenes og Nedenes barneskole. - Det er et mye brukt nær-friluftsområde med sletter, stier, badeplasser og fotballøkke. - eier både Natvig, gnr/bnr 430/167 og Svenskehaven, 429/8. Eiendommene ligger inntil hverandre og brukes og forvaltes under ett. Denne rapporten, forvaltningsplanen forholder seg til at begge eiendommene skal inn FS og at navnet endres til Natvig- Svenskehaven. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turveien/turstien gjennom Natvig-Svenskehaven vil bli en viktig del av en mulig kyststi her som vil kunne fortsette langs eksisterende sti videre sørvestover mot bl.a. Vessøya. 59

60 Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse beskrivelse Landskap Terrenget veksler mellom åpne grassletter med en del våte partier og skogkledde fjellknauser. Topografisk er det vekslende mellom til dels bratte fjellskrenter og slake partier både inne i området og ut mot Nidelva. Det renner en bekk gjennom Svenskehaven og ut i elva. Den drenerer en del arealer som blant annet brukes som balløkke. Vegetasjonen er blandet bar- og lauvskog med edellauvskog inni mellom. Naturtyper og artsdata: Ingen registreringer funnet Steingjerder. Det går en gammel vei gjennom området. Oppbygningen, steinsettingen tyder på at det er en gammel ferdselsvei. Deler av denne brukes i dag som turvei og vil sannsynligvis bli en del av en fremtidig kyststi. Langs en tilførselssti, Bjørnestien finnes det også trappetrinn i stein i nærheten av en grunnmur av naturstein, tørrmur. Nedenes- Natvig har gammel bosetting, så det er naturlig å tenke seg at friluftslivsområdet inneholder en del kulturlandskapselementer. Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. Adkomst/kommunikasjon Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon De fleste kommer gående eller syklende. Det er parkeringsplass ved småbåthavna i Natvigverven, nordøst for friluftslivsområdet. Denne er også beregnet på besøkende som kommer med bil ti Natvig-Svenskehaven friluftslivsområde. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Natvig-Svenskehaven er egnet for allsidige friluftsaktiviteter i nærmiljøet inkl. bading i Nidelva eksempelvis ved Malina. Turvei og turstier. Elever ved Nedenes ungdomsskole har selv bygget bord/benker og bål-/grillplass i Svenskehaven, ellers bord/benker på utsiktspunkt mot elva og den nære skjærgården i Sømskilen. Balløkke med fotballmål. Badesolebrygge som er støpt i betong for å holde mot strømmen i elva. Ved siden av er det anlagt en liten badekulp med sandbunn for de små. Bruksfrekvensen er svært høy. 60

61 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 40 Rydding av [klikk her for å skrive] vegetasjon langs bekk i Svenskehaven 41 Skilting av turvei/rundløype Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad Bilder, eget ark pr Fotografier Natvig-Svenskehaven 61

62 DEL 3: Oppsummering 1. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Område (navn) Tiltak Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad nr. Stølsvika 32 Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager Buøya 12 Ny gjeste- /liggebrygge på vestsiden Tromlingene øst 16 Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene. Hove 23 Tilbakeføre sti og oppruste utsikts- og rasteplass, tidl. Blåskjellhytta. Hove 24 Detaljplan for opprusting av handicapstranda, grunnlag for tiltak 25, evt. som studentoppg. UMB Hove 26 Fjerne utdaterte og sette opp nye skilt og merker bl.a. Buøya, Skarsholmen - Furuholmen ridestien. 11 Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen Buøya 13 Eksisterende gjeste- /ligge-brygge sør på østsiden, rives Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Store Bryllupsholmen 37 Fjerne toalett sørøst

63 Hove 22 Vedlikehold av grusdekke og rydding av kanter, «Folkestien» og «Kyststien». Hove 25 Handicapstranda, utrustning basert på tiltak nr. 24. Kalvøysund 2 Fornye trapper til festning sjøen Kalvøysund festning 4 Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Kalvøysund festning 3 Fornye informasjonstavle og plakat Korshavn 5 Eksisterende toalett (Korshavnstykket fornyes, byttes ut midtre) Korshavn 6 Brygge med trapp (Korshavnstykket fornyes og brygga midtre) forlenges Måkeholmene 8 Sprenge bort stein og undervannsskjær i sundet mellom holmene Hove 27 Anlegge og skilte parkeringsplass, 6-7 biler. Buøya, 10 Fornye Furuholmen renovasjonsbrygga Tromlingene 14 Ny gjesteøst, Buholmen /liggebrygge Tromlingene øst, Buholmen Spornes 17 Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest v/parkeringsplassen Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Toalettet fornyes Spornes 18 Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken. Spornes 19 Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien Spornes 20 Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå. Spornes 21 Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplassen Gjessøya 28 Rydding av vegetasjon mot sør Merdø 29 Flere skålgriller på Gravene

64 Store Bryllupsholmen 39 Forlenge ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett Merdø 30 Rydding av vegetasjon, Museumsjordet Merdø 31 Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet Vragvika 33 Asfaltere parkeringsplassen Vragvika 34 Kjøre på sand i bukt Vragvika nord Aspholmen 35 Toalett fjernes Aspholmen 36 Fortøyningsbolter Store 38 Forlenge gjeste Bryllupsholmen /liggebrygge i Natvig- Svenskehaven Vestre Kvaknes og Jonsvika Korshavn (Korshavnstykket midtre) Buøya, Furuholmen Natvig- Svenskehaven sørvest 40 Rydding av vegetasjon langs bekk i Svenskehaven 1 Rydde og merke sti fra parkeringsplass i Gjerdalen Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks AAks Grill Fjerne toalettet på Furuholmen 41 Skilting av turvei/rundløype Total kostnad i planperiode: