RAPPORTERING FRA FYLKESMENNENE FOR LOV OM SOSIALE TJENESTER MV KLAGESAKER OG TILSYN

Transkript

1 Landets fylkesmenn DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2003/1052 II ASJ/-. mai 2004 RAPPORTERING FRA FYLKESMENNENE FOR LOV OM SOSIALE TJENESTER MV KLAGESAKER OG TILSYN Fra 1993 har Sosialdepartementet (tidligere Sosial- og helsedepartementet) innhentet og bearbeidet materiale fra fylkesmennene om klagesaker etter sosialtjenesteloven (sotjl.). Fra 1995 har rapporteringen også omfattet gjennomførte tilsyn. Gjennom Sosialdepartementets brev av fikk Helsetilsynet ansvaret for rapporteringen. I tillegg til opplysningene fra fylkesmennene for 2002 og 2003, innrapportert til Helsetilsynet, bygger denne rapporten på departementets tidligere oppsummeringer. Vedlagt følger tabeller med tallmaterialet for 2003 (vedlegg 1), tabeller for 2002 (vedlegg 2), og rapporteringsskjemaet for 2003 (vedlegg 3). Rapporten er også tilgjengelig på Losen og Helsetilsynets nettsted. Der finnes også ytterligere figurer for 2003 og figurer for Tall i parentes () gjelder opplysninger for Rapporten er ment å gi fylkesmennene en sammenstilt tilbakemelding om utviklingen på klagesaksområdet over tid og mellom embetene for Rapporten fanger ikke opp situasjonen i og mellom kommunene, og viser ikke sammenhengen mellom kommunale vedtak og klagesakene. Innholdet i klagesakene og årsaker til at de er fremmet framkommer ikke av materialet. Dermed blir det heller ikke mulig å analysere om ulikhet i andelen saker og utfallet av behandlingen skyldes forhold i kommunene eller hos fylkesmannen. Når det i rapporten framkommer ulikhet mellom embetene er det ment å gi fylkesmennene et grunnlag for refleksjon. Forskjellene kan ikke tolkes som kvalitative uttrykk for fylkesmennenes behandling. Et sentralt formål med rapporten er å videreføre og dermed skape kontinuitet i den registreringen som departementet har foretatt fra sosialtjenesteloven trådde i kraft. Statens helsetilsyn Norwegian Board of Health Pb 8128 Dep, NO-0032 OSLO Norway Tlf.: (+47) Faks: (+47) E-post/ postmottak@helsetilsynet.no Internett: Besøksadresse/Street address: Calmeyers gate 1 Org. nr.:

2 2 Helsetilsynet har nå iverksatt prosjektet Enhetlig behandling av klagesaker på helseog sosialområdet. Prosjektet skal samle inn vedtak fra fylkesmannsembetene og bearbeide data knyttet til behandlingen av rettighetsklager etter helselovgivningen og sosiallovgivningen. Det innebærer at en gjennomgang av foreliggende rapportering vil inngå som en naturlig del av prosjektet. Klagesaker Klagesaker etter bestemmelsene i sosialtjenestelovens kapittel 6A (fra A) om rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming inngår i en annen rapportering og er derfor ikke tatt med her. Oversikt over behandlede saker i 2003 Samlet ble det behandlet 6340 saker i 2003, som er summen av saker behandlet etter kapittel 4, kapittel 5 og andre bestemmelser. Noen saker gjelder vederlag for opphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven og saker etter forvaltningsloven. Dette utgjør så vidt få saker at Helsetilsynet forutsetter at materialet gir et tilnærmet riktig bilde av klagesakene fylkesmennene behandlet etter sosialtjenesteloven. Nedenfor gis en oversikt over antallet behandlede saker fra Figur 1.1 Antall behandlede klagesaker etter lov om sosiale tjenester per år i perioden Antall År Fram til sommeren 1995 var det en bestemmelse om at sosialtjenesten kunne ta refusjon i krav på tilbakebetaling av skatt (sotjl. 5-10). Antallet klager etter denne bestemmelsen var betydelig, og tallene for 1995 og 1996 bør sees i lys av at fylkesmannen da behandlet mange slike klager. Bestemmelsene i kapittel 4 I 2003 behandlet fylkesmennene totalt 1399 saker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven, som omfatter de sosiale tjenestene. Med unntak av brukerstyrt personlig assistanse, som kom inn i loven 1. mai 2000, har innholdet i kapittel 4 vært uendret så lenge rapporteringen har foregått.

3 3 I figur framstilles antallet saker etter kapittel 4 i perioden Figur Antall behandlede klagesaker etter kapittel 4 i lov om sosiale tjenester per år i perioden Antall År Tallmateriale se tabell Praktisk bistand og opplæring I 2003 behandlet fylkesmennene 475 (324) saker etter sotjl. 4-2a, om praktisk bistand og opplæring. Dette utgjør 34% (31%) av behandlede saker etter kapittel 4. Paragraf 4-2a er dermed den enkeltbestemmelsen som har størst andel klagesaker. Om det skyldes omfanget av tjenesten eller andre forhold framkommer ikke av materialet. Hovedtyngden av slike klagesaker handler om tilståelse og utmåling av hjemmehjelp. Hvor mange av klagene som gjaldt brukerstyrt personlig assistanse framkommer ikke av rapporteringen. Men Høgskolen i Lillehammer har gjennom et eget prosjekt innhentet slike data fra fylkesmennene. I 2003 ble det behandlet 96 (87) saker. Avlastning Det ble behandlet 172 (162) saker om avlastning, dvs. 12% (16%), jf. sotjl. 4-2b. Avlastningstiltak er aktuelt for alle som har tyngende omsorgsarbeid, og gjelder dermed både personer med omsorgsplikt for barn og personer som er frivillige omsorgsytere (ektefeller, samboere o.a). Avlastning ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende. Avlastning er gratis. Støttekontakt 245 (170), 18% (16%), av klagesakene gjaldt støttekontakt, jf. sotjl. 4-2c. Støttekontakt ytes både til barn og voksne for å gi en meningsfull fritid. Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester Fylkesmennene behandlet 39 (39) saker, 3% (4%), etter sotjl. 4-2d. Det framgår ikke av materialet hvor mange saker som handler om plass i institusjoner for rusmiddelmisbrukere og hvor mange som gjelder boliger med heldøgns omsorgstjenester. Omsorgslønn ne behandlet 392 (325) saker om omsorgslønn, jf. sotjl. 4-2e. Dette utgjør 28% (31%) av samtlige kapittel 4-saker, og 4-2e er dermed den bestemmelsen i kapittel 4 som har nest flest klager. Omsorgslønnsakene anses ifølge tidligere oppsummeringer fra departementet, som spesielt kompliserte og tidkrevende for fylkesmennene å behandle.

4 4 Andre bestemmelser etter kapittel 4 Paragraf 4-2 er ikke uttømmende når det gjelder sosiale tjenester. Det er derfor mulig å søke om andre tjenester enn de som er nevnt i 4-2a-e. I tillegg inneholder kapittel 4 også en bestemmelse om at det ved særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreves at sosialtjenesten treffer vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden ( 4-4), og bestemmelse om midlertidig husvære ( 4-5). I skjemaet for 2003 er alle saker behandlet etter andre bestemmelser enn 4-2a-e, slått sammen. Totalt er det registrert 76 (24) saker, hvorav 50 i og 15 i. Fordeling av klagesaker etter kapittel 4 I figur er det gitt en framstilling av prosentfordelingen av behandlede saker etter 4-2a, b, c og e innen hvert embete. For å lette oversikten er de få sakene etter øvrige bestemmelser i kapittel 4 ikke tatt med. Det betyr at samlet oversikt fra hvert embete utgjør noe mindre enn 100%. Figur Fylkesvis fordeling av klagesaker etter kap. 4 i lov om sosiale tjenester i % 70 % 60 % Prosent 50 % 40 % 30 % 4-2a 4-2b 4-2c 4-2e 20 % 10 % 0 % Tallmateriale se tabell Bestemmelsene i kapittel 5 I 2003 behandlet fylkesmennene 4471 (4421) saker etter kapittel 5. Dette utgjør 71% (74%) av det totale saksantallet etter sosialtjenesteloven, og dermed den betydeligste delen av klagesaksmaterialet. Alle saker etter kapittel 5 handler om økonomisk stønad. Paragraf 5-1 omfatter stønad til livsopphold. Selv om vilkårene i 5-1 ikke er til stede, kan sosialtjenesten i særlige tilfeller yte økonomisk stønad etter 5-2. Fire embeter har slått sammen klagesakene etter 5-1 og 5-2, og materialet fra de øvrige tyder på ulik registreringspraksis. Helsetilsynet har derfor valgt å se tallmaterialet i 5-1 og 5-2 i sammenheng. Paragraf 5-3 har en bestemmelse om at sosialtjenesten kan stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Samlet ble det i 2003 registrert 34 (41) saker der det dominerende klagetemaet var bruk av vilkår.

5 5 Økonomisk stønad kan etter 5-4 gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. I materialet kan det derfor være alt fra klager på lånebetingelser til klager på at økonomisk stønad i akuttsituasjoner er tilstått som varer og tjenester/ rekvisisjoner. Det ble registrert 36 (38) saker. Sosialtjenesten utbetaler stønad i påvente av avgjørelser på søknad om trygdeytelser. Sosialtjenesten kan på visse vilkår ta slik refusjon etter sotjl Det ble registrert 152 (117) slike klagesaker. Det er også en egen rubrikk i skjemaet for klager etter andre bestemmelser i kapittel 5. Det kan gjelde klager etter 5-5, 5-6 eller 5-8. Samlet var det 14 (4) slike saker. Nedenfor vises utviklingen av antallet saker etter kapittel 5 økonomisk stønad, i tidsrommet Figur Antall behandlede klagesaker etter kap. 5 i lov om sosiale tjenester per år i perioden Antall År Tallmateriale se tabell Bestemmelser i andre kapitler i sosialtjenesteloven Det er spurt spesielt om antallet saker behandlet etter sotjl. 6-1, 7-6 og Fra 2000 har det i skjemaet også vært en rubrikk for andre saker. Av innrapporteringen går det fram at fylkesmennene har ulik rapporteringspraksis, ved at enkelte tar med saker som ikke er behandlet etter sosialtjenesteloven. Det gjelder saker om vederlag for opphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven og saker etter forvaltningsloven som er behandlet i tilknytning til klagesaker etter sosialtjenesteloven, som klager på avvisningsvedtak, krav om partsstilling eller sakskostnader. Mangelfulle presiseringer i skjemaet har ført til forskjellene, som ikke utgjør stor andel av det totale saksantallet. I 2003 ble det registrert 470 (526) klagesaker etter andre bestemmelser.

6 6 Nedenfor følger utviklingen av antallet registrerte andre saker etter sosialtjenesteloven i årene Figur Antall behandlede klagesaker etter andre bestem m elser per år i perioden Antall Endringer som er gjort i skjemaet i løpet av perioden har sannsynligvis virket inn på antallet som er rapportert. Tallmateriale se tabell År Hjelpetiltak etter 6-1 Sosialtjenesteloven kapittel 6 regulerer særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Paragraf 6-1 omhandler hjelpetiltak. Bestemmelsen må sees i sammenheng med tiltak regulert i kapittel 4. Av materialet framgår ikke hvordan fylkesmennene skiller mellom saker etter 4-2 og 6-1 når det gjelder rusmiddelmisbrukere, og hva sakene etter 6-1 primært omhandler. I 2003 ble det behandlet 84 (92) saker etter bestemmelsen. Inntak i og utskrivning fra institusjon, 7-6 Paragraf 7-6 i sosialtjenesteloven inneholder regler om inn- og utskrivning fra institusjon. Slike beslutninger kan påklages. Bestemmelsen er endret fra I 2003 ble det registrert 35 (39) slike saker. 17 av sakene er rapportert fra Fylkesmannen i. Vederlag fra den som mottar ytelser, 11-2 Paragraf 11-2 handler om vederlag for tjenester både i og utenfor institusjon. Det er to relevante forskrifter. Den ene er forskriften om vederlag utenfor institusjon, den andre gjelder vederlag for opphold i institusjon. Forskriftene er hjemlet både i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, og fylkesmannen har vært klageinstans fra forskriftene ble gjort gjeldende.

7 7 Da det i rapporteringsskjemaet er bedt om klager regulert i sotjl skal ikke klagesaker etter kommunehelsetjenesteloven medregnes. Helsetilsynet er kjent med at mange embeter også har rapportert slike saker under 11-2 eller under Andre saker (se nedenfor). I 2003 ble det registrert 118 (169) behandlede saker. Reduksjonen skyldes i hovedsak at Fylkesmannen i registrerte 55 slike saker i 2002, mens tilsvarende saker i 2003 er plassert blant Andre saker. Andre saker Dette er i rapporteringsskjemaet en sekkerubrikk for saker som ikke kan registreres i øvrige rubrikker. Det gjelder blant annet saker etter 10-1 og forskriftskapittelet om utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp. Samlet er det registrert 233 (226) saker. Innkomne og behandlede saker, og restanser I tillegg til registreringer av saker fylkesmennene har behandlet i 2003, er det også foretatt registrering av innkomne saker og restanse ved utgangen av året. I denne delen av rapporten er saksantallet sett i forhold til populasjonen for lettere å sammenligne embetene. Det er forskjeller mellom kommunene og fylkene når det gjelder andelen personer som mottar tjenester/ytelser etter sosialtjenesteloven og andelen klagesaker. Det er derfor ikke mulig å trekke noen slutninger om kommunenes eller fylkesmennenes saksbehandling og faglige kvalitet ut fra andelen saker. Til det er det for mange faktorer som virker inn på omfanget klagesaker. På fylkesnivå er det en betydelig korrelasjon mellom folketallet og antallet klagesaker. For å få en sammenligning mellom embetene er klagesaksantallet i figurene nedenfor derfor vist per 1000 innbyggere. Oversiktene bygger på befolkningsgrunnlaget Innkomne saker Mens antallet behandlede saker bl.a. påvirkes av kapasitetsforhold ved embetene, avspeiler innkomne saker særlig klagesaksmengden fra kommunene. Registreringen av innkomne saker startet i 2000, men først for 2002 rapporterte alle embetene. I 2003 ble det totalt registrert 6712 (6115) innkomne saker. Absolutte tall om innkomne saker framgår av tabell 1.2. Figur viser antallet innkomne klagesaker per 1000 innbyggere ved fylkesmannsembetene i 2003.

8 8 Figur Totalt antall innkomne klagesaker per 1000 innbyggere i ,5 2,0 1,5 Antall 1,0 0,5 0,0 Oversikten viser variasjonen av andelen innkomne saker mellom embetene i 2003 fra under 1 klagesak per 1000 innbyggere i til over 2 i. Tilsvarende oversikt for 2002 viser at Fylkesmannen i da mottok flest klagesaker, færrest per 1000 innbyggere. Behandlede saker Nedenfor gis en framstilling av antallet behandlede saker per 1000 innbyggere i Figur Totalt antall behandlede klagesaker per 1000 innbyggere i ,5 2,0 1,5 Antall 1,0 0,5 0,0 Absolutte tall om behandlede saker framgår av tabell

9 9 Figur viser at Fylkesmannen i og behandlet flest saker i 2003 per 1000 innbyggere, Fylkesmannen i Sør- og færrest. I 2002 var embetet med flest behandlede saker og embetet med færrest per 1000 innbyggere. I figur nedenfor er det gitt en oversikt over forholdet mellom antallet innkomne og behandlede saker. Den grafiske framstillingen viser absolutte tall. Figur Forholdet mellom innkomne og behandlede saker i Antall Innkomne Behandlede Totalt ble det i 2003 behandlet 372 færre saker enn det kom inn. Særlig de største embetene synes å ha vansker med å behandle sakene i det omfanget de kommer inn. Restanse Ved utgangen av 2002 var det registrert 1220 ubehandlede saker. I 2003 kom det inn 6712 saker og ble behandlet Dette gir en restanse ved utgangen av 2003 på Dette samsvarer med oppgitt antall ubehandlede saker fra fylkesmennene. Ved å bryte materialet ned på hvert embete er restansen ikke alltid lik forrige års restanse pluss innkomne saker minus behandlede saker. Dette kan skyldes at enkelte klager blir trukket før behandling, noen klager blir under behandlingen slått sammen til en sak, eller splittet i flere saker, eller det skjer feilregistreringer i overgangen mellom år ubehandlede saker utgjør 25% av antallet behandlede saker. Forutsatt at det behandles jevnt med saker, skulle det tilsi at de ubehandlede sakene kunne ferdigbehandlet innen 3 måneder, som er fristen gitt i oppdragsbrevet til fylkesmennene. Variasjonen mellom embetene er imidlertid betydelig. Det framgår av figur nedenfor, og tabell i vedlegg 1, som viser antallet saker behandlet ved hvert embete innen ulike tidsintervall. Figur viser restansen ved utgangen av 2003 per 1000 innbyggere.

10 10 Figur Antall restanse per 1000 innbyggere ved utgangen av ,90 0,80 0,70 0,60 Antall 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Særlig er restansesituasjonen bekymringsfull hos Fylkesmannen i. Den store restansen fører til lang saksbehandlingstid, som kommer på toppen av at bydelene/kommunene i har lengst gjennomsnittlig behandlingstid på klagesakene. Dette framgår av tabell i vedlegg 1. Fylkesmannens behandling av klagesaker Under dette kapitlet beskrives hva som blir utfallet av klagesakene, om de blir avvist, om vedtakene blir opphevet og sakene sendt tilbake til kommunen til ny behandling, eller om vedtakene blir omgjort eller stadfestet. Fylkesmennenes avgjørelser er et resultat av forhold både ved sakene som kommer inn og fylkesmennenes egen behandling. Kommunenes saksbehandling, klagesakspolicy og kompetanse virker inn på omfanget av, innholdet i og type saker som oversendes fylkesmannen til behandling. Videre kan fylkesmennene indirekte påvirke sakene gjennom råd, veiledning og informasjonsvirksomhet, og gjennom kompetansetiltak overfor den kommunale sosialtjenesten. Utfallet av klagesaksbehandlingen kan dermed være preget av mange faktorer både i kommunene og hos fylkesmennene, i tillegg til andre forhold som påvirker klientenes klager. Ut fra innrapportert materiale er det ikke mulig å fastslå om like saker behandles likt, og om ulikhet er saklig begrunnet. Forskjeller mellom embetene kan nettopp skyldes at sakene er ulike. Som anført innledningsvis gir derfor verken tabeller eller figurer noen indikasjon på hva som er rettsriktige avgjørelser. Tallmateriale - se tabell

11 11 Utfallet av klagesakene etter kapittel 4 Kapittel 4 omhandler totalt 1399 klagesaker. Ved enkelte embeter er det få saker registrert under enkelte av kategoriene. Da utfallet av klagesakene ikke er brutt ned på sakstype, kun inndelt i kapittel 4, kapittel 5 og andre bestemmelser, går det ikke fram om det er noen sammenheng mellom type sak og klageutfall, for eksempel om saker om omsorgslønn medfører flere opphevede og omgjorte vedtak enn saker om praktisk bistand. I figur er det gitt en grafisk framstilling av forholdet mellom opphevede vedtak, omgjøringer og stadfestinger. De få avviste sakene, 23 (37), er ikke tatt med i figuren. Figur Utfallet av klagesaker etter kapittel 4 i % 80 % 70 % 60 % Prosent 50 % 40 % Opphevet Omgjort Stadfestet 30 % 20 % 10 % 0 % Samlet var det 394 (256) eller 28% (25%) av vedtakene som ble opphevet, og sakene tilbakesendt kommunen. Alle embetene har sendt saker tilbake til ny behandling. Hva som senere skjer med disse vedtakene framgår ikke av materialet. Det er stor variasjon mellom embetene, fra Fylkesmannen i og Sør- Trøndelag som opphevet over halvparten av vedtakene, til Fylkesmannen i og som opphevet under 10%. I 300 (167) av klagesakene ble kommunens vedtak omgjort. Det utgjør 21% (17%) av sakene. Det innebærer at klager har fått helt eller delvis medhold. Mellom embetene varierer det fra over halvparten omgjøringer av Fylkesmannen i til under 6 % omgjøringer av Fylkesmannen i, og. 682 (584) av vedtakene eller 49% (57%) ble stadfestet. Her varierte det fra 78% stadfestinger av Fylkesmannen i til 26% av Fylkesmannen i.

12 12 Utfallet av klagesakene etter kapittel (3608) eller 80% (82%) av sakene etter kapittel 5 ble stadfestet. Andelen ligger langt høyere enn for kapittel 4-saker, og forskjellen er mindre mellom embetene, fra 94% av Fylkesmannen i til 68% av Fylkesmannen i. Samlet ble 451 (386) av vedtakene, dvs. 10% (9%), opphevet og sakene tilbakesendt til kommunen. Fylkesmannen i opphevet den største andelen, 30%. 397 (381) vedtak ble omgjort, eller 9% (8%). Fylkesmannen i, og var embetene som omgjorde flest saker, rundt 14%. 50 (45) saker ble avvist, hvorav 23 saker av Fylkesmannen i. Figur viser fordelingen mellom saker etter kapittel 5 som ble opphevet, omgjort og stadfestet. Avviste saker er ikke tatt med. Figur Utfallet av klagesaker etter kapittel 5 i % 90 % 80 % 70 % Prosent 60 % 50 % 40 % Opphevet Omgjort Stadfestet 30 % 20 % 10 % 0 % Utfallet av klagesakene etter andre bestemmelser Samlet er det 470 (526) saker som er behandlet etter andre bestemmelser. Av disse ble 301 (352), eller 64% (67%) av sakene stadfestet. Det er en høyere andel enn saker etter kapittel 4, men lavere enn saker etter kapittel (68) saker, eller 11% (13%), ble sendt tilbake til ny behandling, 77 (80) vedtak ble omgjort, dvs. 16% (15%), og 43 (27) saker, eller 9% (5%) ble avvist. Da det er relativt få saker er det ikke laget noen grafisk framstilling av embetenes behandling av disse sakene. Tallmateriale, se tabell

13 13 Fylkesmannens begrunnelse for å oppheve vedtak og sende saker tilbake til kommunen til ny behandling I skjemaet er det anført fire grunner både for å oppheve vedtak og for å omgjøre dem. Det er 1) feil saksbehandling, 2) åpenbart urimelig, 3) feil lovanvendelse og 4) andre grunner. I veiledningen til rapporteringsskjemaet er det ikke gitt en definisjon av de ulike kategoriene, kun holdt fram at kommunen kan ha lagt feil faktum til grunn som eksempel på andre grunner. Det er således ikke presisert hvor skillet går mellom feil saksbehandling, feil lovanvendelse og åpenbart urimelig. Hovedbegrunnelsen for å oppheve vedtak og sende saker tilbake til ny behandling er feil saksbehandling. Det gjelder både saker etter kapittel 4, kapittel 5 og andre bestemmelser. De aller fleste embetene begrunner opphevede vedtak med feil saksbehandling. Hos Fylkesmannen i og er feil lovanvendelse den mest vanlige begrunnelsen, og hos Fylkesmannen i åpenbart urimelig. Dette gjelder både kapittel 4- og kapittel 5-saker. At saker tilbakesendes når kommunen har gjort feil i saksbehandlingen eller anvendt feil lov(bestemmelse) gir kommunen anledning til å rette opp feil, som kan føre til at klager får medhold. I figur 1.4 framgår begrunnelsene for å oppheve vedtak og sende saker tilbake. Figur 1.4 Prosentfordeling av fylkesmennenes begrunnelser for oppheving av vedtak og tilbakesending av klagesaker til kommunene i % 100 % 80 % Prosent 60 % 40 % Feil saksbehandling Åpenbart urimelig Feil lovanvendelse Andre grunner 20 % 0 % Tallmateriale se tabell 1.4. Fylkesmannens begrunnelse for å omgjøre vedtak Som anført foran er det i rapporteringsskjemaet fire begrunnelser for å omgjøre vedtak. Det er et markert skille mellom begrunnelsen for oppheving og begrunnelsen for omgjøring. Hovedbegrunnelsen for å omgjøre er at vedtaket er åpenbart urimelig, mens feil saksbehandling og feil lovanvendelse var de dominerende begrunnelsene for å oppheve vedtak.

14 14 Ut fra sotjl. 8-7 framgår at fylkesmannen bare kan omgjøre vedtak basert på kommunens skjønn når skjønnet er åpenbart urimelig. Likevel er dette den mest vanlige begrunnelsen for å omgjøre vedtak. Men bildet er ikke entydig. Halvparten av embetene har en annen hovedbegrunnelse, særlig gjelder det vedtak etter kapittel 4, men også for vedtak etter kapittel 5 anvender fem embeter andre begrunnelser mest. Figur 1.5 viser fordelingen av fylkesmennenes begrunnelser for å omgjøre vedtak. Figur 1.5 Prosentfordeling av fylkesmennenes begrunnelser for omgjøring av vedtak i % 100 % 80 % Prosent 60 % 40 % Feil saksbehandling Åpenbart urimelig Feil lovanvendelse Andre grunner 20 % 0 % Behandlingstid for klagesaker Denne delen av rapporteringen handler ikke om tiden fylkesmannen bruker på å behandle en klagesak, men tiden det tar fra en klage sendes til kommunen og til den er ferdig behandlet hos fylkesmannen. Hva er gjennomsnittlig tid fra klagen sendes/leveres til kommunen og til den mottas hos fylkesmannen? Fylkesmennene har innrapportert tiden det tar å behandle klagesakene før de mottas hos fylkesmannen. Rapporteringen gjelder gjennomsnittlig behandlingstid i kommunene i eget fylke, ikke spesifisert på kommuner. Opplysninger på kommunenivå finnes derfor ikke i dette materialet. Fra flere fylkesmenn er det gitt uttrykk for at gjennomsnittlig tid ikke gir godt bilde av den faktiske situasjonen. Dels varierer tiden mye mellom de ulike sakstyper innen kommunen, dels mellom kommunene. Da enkelte saker kan ta særdeles lang tid å ferdigbehandle kunne median tid gitt bedre uttrykk for den faktiske situasjonen. Enkelte fylkesmenn har også opplyst at eget registreringssystem er mangelfullt slik at det ikke godt nok fanger opp tiden fra klagen innleveres i kommunen til den overføres fylkesmannen. For enkelte fylker er det kun gitt et tidsanslag. Oversikten gir dermed bare en antydning om og ikke korrekt tidsbruk.

15 15 Kortest gjennomsnittlig tid rapporteres fra kommunene i og, med henholdsvis 4 uker og 5,5 uker, lengst bydelene/kommunene i, med gjennomsnittlig 13 uker. I de øvrige fylkene ligger tiden mellom 6,8 og 9,9 uker. Tallmateriale se tabell Tid hos fylkesmannen Mens det kun er gitt en gjennomsnittstid for saksbehandlingen i kommunene, har fylkesmennene kategorisert egen tidsbruk fra innkomst til ferdig behandling for hver enkelt klagesak. Det er likevel ikke mulig ut fra innsendt materiale å regne ut gjennomsnittlig behandlingstid. For det første skaper selve skjemaet vansker ved at det ikke er like tidsintervall innen de ulike kategoriene. For det andre er det ikke gitt at klagene fordeler seg jevnt på en skala innen hver tidsperiode. Det kan tenkes at enkelte embeter har systemer for å få unna saker rett før en frist, andre ikke et slikt system. Når det gjelder gjennomsnittlig behandlingstid for hver klagesak vises det til Arbeidsog administrasjonsdepartementets systematiske sammenligning av klagesakene hos fylkesmennene (SYSAM). Helsetilsynet vil arbeide for å få til en samordning av de ulike rapporteringssystemene. Helsetilsynet mener det særlig er interessant å se om embetene har overholdt anmodningen om ferdigbehandling av saker innen 3 måneder. I figur nedenfor framgår andelen saker fylkesmennene har behandlet innen 3 måneder. Figur Andel behandlede saker innen 3 måneder i 2003 per fylkesmannsembete 120 % 100 % 80 % Prosent 60 % 40 % 20 % 0 % I enkelte saker vil det være behov for tilleggsdokumentasjon som gjør at det går mer enn 3 måneder før en sak er ferdig behandlet. Det kan derfor ikke stilles krav om at alle sakene er behandlet innen fristen på 3 måneder. 10 av embetene har behandlet over 90% av sakene innen 3 måneder av sakene, eller 67%, er behandlet innen 3 måneder. Det er, og som er embetene med særlig lang behandlingstid. Men

16 16 også Fylkesmannen i, og har en behandlingstid utover 3 måneder for omtrent halvparten av sakene. Hos Fylkesmannen i har 563 saker, eller nær halvparten, en behandlingstid utover 6 måneder. Da den kommunale behandlingstiden er svært lang i, 3,1 måneder, innebærer det antakelig over 9 måneder fra klage leveres til den er ferdig behandlet. Tallmateriale se tabell 1.6. Tilsyn Fylkesmennene er gjennom bestemmelser i sosialtjenesteloven pålagt å føre tilsyn. Som anført innledningsvis er tilsyn med vedtak om bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede ikke omhandlet i denne rapporteringen. Det er heller ikke tatt med tilsyn fylkesmennene har gjennomført som systemrevisjoner med kommuner. Etter forskrift til sosialtjenesteloven hadde fylkesmennene i 2003 plikt til å føre minst 4 tilsyn ved rusmiddelinstitusjonene, jf. 3-8 i forskrift til lov om sosiale tjenester mv. Denne rapporten omhandler dette tilsynet. Dessuten er det innrapportert annen tilsynsvirksomhet som ikke er gjennomført som systemrevisjon. Rapporteringen omhandler kun i hvilken grad fylkesmennene har gjennomført kravet om tilsynsbesøk, ikke innholdet i tilsynet, herunder tema som er gjennomgått under besøkene, funn og vurderinger som er gjort, og rapporter som er skrevet. Antall tilsynsobjekter og tilsynsbesøk utført ved institusjoner for rusmiddelmisbrukere i 2003 Tidligere har det vært skilt mellom institusjoner i kommunens/fylkeskommunens plan og private institusjoner (som ikke er i slik plan). På grunn av rusreformen ble det for 2003 skilt mellom institusjoner som fra 2004 er en del av spesialisthelsetjenesten og de som ikke er. Den siste gruppen kan gjelde private institusjoner som fylkesmannen fortsatt skal føre tilsyn med etter sotjl. 7-10, og institusjoner som inngår i kommunenes virksomhet, og som fylkesmannen skal føre tilsyn med etter sotjl I tillegg til denne innrapporteringen har fylkesmennene omhandlet tilsynet i sine årsrapporter til AAD og i sine årsrapporter som oppsummerer tilsynet, jf. forskrift til lov om sosiale tjenester mv fylkesmenn har utarbeidet slik årsrapport. I tabellen har Helsetilsynet lagt inn en egen kolonne om tilsynskrav. Der er det korrigert for at enkelte institusjoner ikke har vært i drift hele året. I 2003 ble det registrert 161 (161) institusjoner for rusmiddelmisbrukere, hvorav 66 er en del av spesialisthelsetjenesten fra av institusjonene er fra 2004 enten kommunale eller private virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten. Det ble gjennomført 272 besøk (305), hvorav 129 i institusjoner som i 2004 er en del av spesialisthelsetjenesten, og 143 i de øvrige. Det framgår ikke hvor mange av de 143 institusjonene som er kommunale og hvor mange som er private.

17 17 Fylkesmennene i, og oppfylte kravene til tilsynsbesøk. Lavest dekningsprosent hadde fylkesmennene i, og. Gjennomsnittet for alle embetene var 44% (48%). Antallet institusjoner det skulle føres tilsyn med varierte mye mellom embetene. I Oslo og Akershus var det 48 institusjoner, i 18, mens det i både og var 1 institusjon. Figur 2.1 viser fylkesmennenes måloppnåelse når det gjelder krav om tilsyn i Figur 2.1 Fylkesmennenes prosentandel tilsynsbesøk i 2003 ved institusjoner for rusmiddelmisbrukere ut fra krav i forskrift til lov om sosiale tjenester 120 % 100 % 80 % Måloppnåelse 60 % 40 % 20 % 0 % Tallmaterialet framgår av tabell 2.1. Andre tilsyn utført i 2003 Fram til 2003 hadde fylkesmennene en plikt til å føre minst 2 tilsyn i hver bolig med heldøgns omsorgstjenester, dvs. aldershjem, barneboliger og private forpleiningssteder etter sosialtjenesteloven. Fra 2003 inngår disse boligene i tilsynet etter sotjl Det vil si at fylkesmennene skal føre tilsyn ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering. For å fange opp om fylkesmennene fortsatt utfører tilsyn med boliger med heldøgns omsorgstjenester, og eventuelt også tilsyn med andre virksomheter, ble det i skjemaet stilt spørsmål om slikt tilsyn. Det er totalt registrert 41 besøk, hvorav 11 ved aldershjem, 26 ved barneboliger og 4 ved private forpleiningssteder. Det er ikke registrert tilsyn med andre virksomheter. Kun fem embeter har gjennomført slikt tilsyn. Det er Fylkesmannen i (12), (10), (10), (7) og (2).

18 18 Til sammenligning fikk 600 boliger med heldøgns omsorgstjenester 700 besøk i av disse var såkalte barneboliger som fikk 457 besøk. I 2001 fikk 669 boliger 790 besøk. 350 av disse var barneboliger som fikk 460 besøk. Pålegg antall og innhold Helsetilsynet har gjennom denne rapporteringen fått innmeldt 8 gitte pålegg, hvorav Fylkesmannen i har gitt 6, og og ett pålegg hver. Avslutning Rapporten er utarbeidet for å videreføre data som fylkesmennene har innlevert i mange år. Helsetilsynet er kjent med at det ikke finnes et felles rapporteringssystem for klagesakene etter sosialtjenesteloven og at rapporteringen for mange embeter oppleves krevende. For å vurdere videre rapporteringskrav til fylkesmennene, ønsker Helsetilsynet tilbakemelding om hva i foreliggende rapport som oppfattes meningsfullt, hva som bør endres, hva som bør gis av tilleggsinformasjon og hva som eventuelt kan samordnes med annen rapportering. Alf Sverre Johnson seniorrådgiver Vedlegg 1: Tallmateriale for 2003 Vedlegg 2: Tallmateriale for 2002 Vedlegg 3: Rapporteringsskjemaet for 2003 Kopi: Sosial- og helsedirektoratet Sosialdepartementet Saksbehandler: Alf Sverre Johnson, tlf