På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene.

Transkript

1 REGNSKAPS NOTAT UTKAST 30.august 2013 Fra Regnskap konsern Vedr Grieghallen IKS avdragstid Bakgrunn Fra Finans har Regnskap Konsern mottatt følgende informasjon «Grieghallen IKS skal opprettes og gjennomføre investeringer for vel 230 mill kr. Av dette skal ca 100 mill gjøres i år. IKSet skal avlegge regnskap i henhold til kommunale regnskapsregler. Et av de mange spørsmålene er beregning av avskrivningstid for de planlagte investeringene. Veid avskrivningstid har betydning for beregning av avdragstid for lån som vil komme til å bli tatt opp. Ut fra 8 i regnskapsforskriften har både Grieghallen AS og jeg forsøkt å anslå veid avskrivningstid og dermed avdragstid. Vi ser naturligvis ulikt på dette spørsmålet, og det finnes neppe fasitsvar. Begge parter har det utgangspunktet at alle utgifter skal føres i investeringsregnskapet, men der stopper også enigheten. Ut fra forskrift om lån og lånevilkår mv. for interkommunale selskaper skal løpetiden på lån til kapitalformål kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid. Ut fra dette er reglene i 8 i regnskapsforskriften brukt. Begge parter er enige om dette grunnlaget for beregning av avdragstid og avskrivinger.» Det er fremlagt et regneark som viser de ulike elementene i tiltakslisten for prosjektet og hvilke «fagområder» som berøres. Elementene er kostnadsberegnet og påført vurderinger om avskrivningstid fra hhv Finans og Grieghallen AS. Dette har gitt svært avvikende beregninger med hhv 14 og 25 års avskrivningstid knyttet til låneopptaket i På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene. Forutsetninger Det fremgår ikke av saken hvorvidt «sale and lease back» avtalen påvirker hvem som anses som eier av eiendommen i leieperioden. I notat av 11. april 2013 fra Grieghallen sin advokat er det forutsatt at selskapets revisor (PWC) skal vurdere dette forholdet nærmere. Regnskap konsern har ikke vurdert dette forholdet eller hvordan avtalen evt. skal vurderes i forhold til spørsmål om hhv operasjonell eller finansiell leasing og bestemmelser knyttet til dette. Regnskap konsern har heller ikke vurdert spørsmål om kompensasjon for merverdiavgift på IKS-et sin hånd, om evt. fradrag for mva etter en frivillig registrering for utleie av bygg, eller overføring av evt. justeringsforpliktelser/-rett ved inngåelse av avtalene og på et fremtidig avslutningstidspunkt. Side 1 av 6

2 Aktuelle bestemmelser Adgangen til låneopptak i IKS fremgår av Lov om interkommunale selskaper 22 1 og i egen forskrift til denne loven. Det fremgår her følgende: Det skal fremgå av selskapsavtalen om IKS-et har adgang til låneopptak og en evt. høyeste ramme for låneopptak. Deltakerne kan også sette krav til formål med låneopptaket. IKS kan ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål, men dette skal være innfridd før regnskapsavslutningen for vedkommende budsjettår. Vedtak om opptak av lån må godkjennes av departementet. Dette er delegert til fylkesmannen, hvor det også er gitt føringer for hvilke kriterier som skal vurderes: o Selskapets egen evne til å bære lånekostnadene o Risiko knyttet til låneprosjektet o Deltakernes evne til evt å bære forpliktelsen dersom IKS-et selv ikke klarer dette o Øvrig praksis ifm godkjenning av kommuners låneopptak o Lånegodkjenning kan skje ved fremleggelse av budsjett Gjelden skal avdras med like store eller synkende årlige avdrag i lånets løpetid Lånets løpetid kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid Første avdrag skal senest belastes året etter at låneobjektet er anskaffet eller tatt i bruk Det fremgår av selskapsavtalen at Grieghallen IKS skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Dette er det adgang til etter IKS-loven 27 og medfører bl.a. at 5 i forskrift om årsbudsjett mv for IKS gjelder som følger: Regnskaps- og budsjettprinsippene i kommuneloven med forskrifter skal være utgangspunkt Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med vedlegg til forskriften 1 Lov om interkommunale selskaper 22 er endret. Endringene trer i kraft fra 1. januar Endringen har bl.a. betydning for beregning av årlig avdrag, gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde og løpetid for likviditetslån. Side 2 av 6

3 Grieghallen fakta Grieghallen ble tatt i bruk i mai 1978 nesten 10 år etter grunnsteinsnedleggelsen for bygget. Sluttsummen for bygget lød på 93 millioner kroner (fra Grieghallens hjemmeside). I forbindelse med arbeidet som nå skal gjøres gjengis følgende fra Grieghallens hjemmeside: «Grieghallen stenger huset for arrangement frem til 01.oktober Etter 35 års intens drift av Grieghallen er husets tekniske utrustning for lengst blitt gammeldags. Vi skal nå oppgradere tekniske løsninger for å gi våre brukere en moderne utrustning og vi skal fornye publikumsarealene. Mye av arbeidet som skal utføres, vil være skjult for publikum - så som nytt ventilasjonsanlegg for hele huset, nye garderobe for orkester og kunstnere. De mest synlige arbeidene for publikum vil bli i foajeen til Griegsalen og til neste år, nye stoler i salen er avsatt til store infrastrukturelle arbeider, hovedsaklig i Griegsalen og tilhørende lokaler. I 2014, skal vi stenge huset fra juli - oktober. Da vil hele sceneriggen i Griegsalen fornyes og Peer Gynt-salen vil få nye tekniske løsninger. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 240 millioner.» Fra årsmelding for 2012 gjengis følgende fra regnskapsprinsipper samt tilhørende note: «Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående.» «Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet.» Note 1 Varige driftsmidler Prosjekt under Bygninger og tomter Driftsløsøre, inventar Totalt utførelse etc. Anskaffelseskost Tilgang Investeringstilskudd mottatt *) Avgang Anskaffelseskost Oppskrevet tidligere Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Med bakgrunn i avskrivningstiden som er brukt i kolonnen «Grieghallens vurdering» i tiltakslisten må en kunne legge til grunn at avskrivningstiden for «Driftsløsøre, inventar etc.» er på 5 og 10 år, mens avskrivningstiden for «Bygninger og tomter» er på 20, 40 og 50 år. Det må også kunne antas at tomteverdi ikke er gjenstand for avskrivning. Vi har imidlertid ikke informasjon om hvor mye «tomter» utgjør av aktiverte varige driftsmidler. Det legges til grunn at tomter ikke er aktuelt ettersom bygningsmassen så langt vi kjenner til er oppført på festet grunn. Side 3 av 6

4 Problemstillinger Skille drifts vv investering Regnskapsprinsipper vedrørende «Varige driftsmidler» i Grieghallen AS sin årsmelding for 2012 er gjengitt over. Det fremgår ikke av formuleringen i siste setning om det er driftsmidlets stand ved opprinnelig kjøp av driftsmidlet som legges til grunn. Relativ standardheving i perioden fram til påkostning kan dermed ha blitt tillagt kostpris og blitt gjenstand for avskrivning i takt med driftsmidlet (driftsmidlets gjenværende levetid). Dette er ikke i samsvar med KRS 4. KRS 4 setter dessuten en nedre grense på , mens Grieghallen har benyttet (ihht skattelovens regler). Det synes dermed å være forskjell mellom det regelverk som er lagt til grunn for aktivering i Grieghallen AS og det regelverk som må legges til grunn når kommunale regnskapsprinsipper skal benyttes i forbindelse med aktivering av investeringer i IKS-et (jf. 10 i selskapsavtalen). Dekomponering Tiltakslisten viser stor dekomponering av investeringene som skal foretas. Dette antas å ha sammenheng med krav til at faste, tekniske installasjoner skattemessig skal skilles ut i egne saldogrupper (fom inntektsåret 2009). Eksempler på hva som regnes som faste tekniske installasjon i bygg er: varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende. I forbindelse med KRS nr. 4 ble høringsinstansene i des spesielt bedt om å ta stilling til om økt dekomponering av anleggsmidler i kommuneregnskapene var ønskelig. De som uttalte seg var negativ og det ble ikke åpnet for dekomponering i gjeldende foreløpige standard. KRS nr. 4 KRS nr. 4 omhandler skille mellom drift og investering. Investeringene i Grieghallen AS omtales som et fornyelsesprosjekt som er nødvendig for at huset skal fungere som byens kulturelle storstue. Nye retningslinjer på flere områder (universell tilgjengelighet, sikkerhet etc.) medfører også krav til oppgradering. Fornyelsesprosjektet er i saksfremstillingene allerede klassifisert og behandlet som en investering som i det alt vesentlige skal lånefinansiering. Regnskap konsern går, i dette notatet, ikke inn i denne vurderingen og legger i det videre til grunn samme konklusjon. Avvik mellom nedre grense for aktivering ihht kommunale regnskapsprinsipper ( ) og skattelovens regler (15.000) vil trolig heller ikke ha betydning ettersom ingen av tiltakene er under Restgjeld i forhold til balanseført verdi, gjenværende levetid på oppgraderingstidspunktet Restgjeld til kredittinstitusjoner er pr på 53,9 mill. kr. Balanseført verdi av eiendeler som er pantsatt for gjeld er opplyst å være 89,7 mill. kr. Av investeringer i 2012 er Side 4 av 6

5 9,2 mill. kr. aktivert som prosjekt under utførelse (antas å være starten på fornyelsesprosjektet som er bakgrunnen for etablering av IKS-et). IKS-et skal søke om å få overta påhvilende pantegjeld (jf. bystrevedtakets pkt. 4) og rente- og avdragsbetingelse antas å være gitt av långiver. Rente og avdrag på dette lånet inngår i AS-ets leie til IKS-et. Vi har ikke informasjon om gjenværende levetid av aktiverte verdier på oppgraderingstidspunktet og har dermed ikke grunnlag for å uttale oss om hvordan dette vil påvirke beregning av avdragstid etter gjeldende regelverk for beregning av minimumsavdrag. Elementer i IKS avtalen Selskapsavtalen for Grieghallen IKS fastsetter at formålet er å erverve, eie og leie ut Grieghallen ( 4), at selskapet kan ta opp lån til å realisere formålet ( 9, øvre låneramme på 305 mill.), at budsjett, økonomiplan og regnskap skal følge forskrifter for IKS ( 10) og at regnskap skal følge kommunale regnskapsprinsipper ( 10). I saken for bystyret nevnes leieavtalen mellom AS-et og IKS-et. Husleien skal dekke dokumentavgift, administrasjonskostnader i IKS-et, årlig festeavgift, renter og avdrag på gjeld som overdras IKS-et (55 mill.), renter og avdrag ifbm statens andel av lån (78,2 mill.), renter og avdrag ifbm Grieghallens egenfinansiering (15,4 mill.) og renter og avdrag på differansen mellom kjøpesum (71 mill.) og gjeld som overdras (55 mill.). Renter og avdrag på kommunens og fylkeskommunens andel av lån (totalt 126 mill.) er ikke nevnt her. I notat til Grieghallen AS fra Wikborg/Rein ( ) nevnes disse som «finanskostnader som dekkes direkte av BK/HFK». Særlige forhold i reglene om låneopptak for IKS 22 Lån, garantier og finansiell risiko i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper endres med virkning fra 01. januar Dette medfører at selskapets samlede lånegjeld for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og for å konvertere eldre lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte. Dette er de samme regler som gjelder for kommunen for øvrig. «forsvarlig ut fra låneobjektets levetid» Vi antar at bestemmelsene i ny 22 erstatter det som i dag gjelder, jf. det som står under «Aktuelle bestemmelser» fremme i dette dokumentet. Vurdering av lånets løpetid i forhold til hva som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid vil derfor ikke være relevant etter Levetiden på aktiverte verdier vil imidlertid ha betydning for størrelsen på beregnet minimumsavdrag og dermed løpetiden for låneopptak. Side 5 av 6

6 KONKLUSJONER Kan alt lånefinansieres? Det er lagt til grunn at alt er investering i alle saksfremleggene. Regnskap konsern går ikke inn i denne vurderingen og legger i det videre til grunn samme konklusjon. Et eller flere anleggsmidler med ulik avskrivningstid? Det vil være aktuelt med flere anleggsmidler pga ulik avskrivningstid på ulike deler av det arbeid som skal utføres(jf. IKS-forskriftens 5 og regnskapsforskriftens 8) KRS 2 og KRS (F) 4 Avskrivningstid for respektive anleggsmidler etter kommunale regnskapsprinsipper Ja, i hvert fall i IKS-ets regnskap, se over. I notat fra Wikborg/Rein omtales kjøpsavtalen mellom AS-et og IKS-et som «sale and lease back» med tilbakekjøpsrett (pkt. 5 i bystyrevedtaket). Dersom det fra et skatte- og avgiftsmessig synspunkt legges til grunn at AS-et anses som eier vil AS-et ha avskrivningsretten. Det antas at de avskrivninger AS-et i så fall vil bruke vil være i samsvar med skattelovens regler. Det er ikke vurdert om dette kan ha betydning for regnskapsføringen i IKS-et, jfr. KRS nr. 8 om leieavtaler. Er dette forsvarlig ut fra reell levetid? I bystyresaken er lånet sin løpetid beregnet til 16 år (serielån). Vurdering av levetid og beregning (forenklet metode) foretatt ved finans vedrørende planlagte investeringer i 2013 tilsvarer en løpetid på 14 år. Det er ikke fremlagt tilsvarende for planlagte investeringer i Ettersom lånebeløpet er oppgitt til 234,6 mill, antas det at beregningene som fører fram til en løpetid på 16 år inkluderer alle investeringene ifbm fornyelsesprosjektet. Regnskap konsern har foretatt en gjennomgang av investeringene i tiltakslisten for 2013 mht levetid, jf. forskrift for IKS 5 og regnskapsforskriften 8. Tilhørende beregning (forenklet metode) av løpetid forsvarer en avdragstid på 30 år. Den avdragstid som er beregnet i forbindelse med bystyresaken (16 år) er derfor innenfor gjeldende regelverk med god margin. Hvordan spiller restverdiene/restgjelden for det gamle anlegget inn? Regnskap konsern har ikke tilstrekkelig informasjon om gjenværende levetid av aktiverte verdier som overtas fra Grieghallen AS. Vi har dermed ikke grunnlag for å uttale oss om hvordan dette vil påvirke beregning av avdragstid etter gjeldende regelverk for beregning av minimumsavdrag. SK/IV Side 6 av 6