Vedlegg 6: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ. Bakgrunnsdokumentasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 6: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ. Bakgrunnsdokumentasjon"

Transkript

1 Vedlegg 6: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ Bakgrunnsdokumentasjon

2 1 INNHOLD Side 1. Sammenfatning Dokumentasjon Østsamene i Neiden ØSTSAMENE I NEIDEN - HISTORISK BAKGRUNN Østsamene/skoltene i Sør-Varanger Njávdám (Neiden) siida Neidensiidaen stykkes opp Innvandring og kolonisering i neidendalen. Tap av østsamiske rettigheter Skoltenes ortodokse religion Østsamene/skoltene i de siste tiår Østsamene og forskningen Kulturhistorisk forskning Forskning omkring fysisk antropologi Dokumentasjon Skoltebyen i Neiden Naturforhold og beliggenhet Eiendommer, bygninger og anlegg i skoltebyen Private eiendommer Bygninger Veier Dagens næringsliv i skoltebyen Laksefiske Overnattingsbedrifter Reiselivsprosjekter Jordbruk Kulturminner i skoltebyen Kulturminner knyttet til bosetning Kulturminner knyttet til religionsutøvelse Andre kulturminner Begrunnelse for fredning av skoltebyen Verneplaner Museumsplaner i neiden Faglig begrunnelse for fredning av skoltebyen Kulturhistorisk verdi Religionshistorisk verdi Botanisk verdi Formidlingsverdi Kulturpolitisk begrunnelse for fredning av skoltebyen Identitetsverdi Symbolverdi Etisk begrunnelse for fredning av skoltebyen Religiøs verdi Kulturell anerkjennelse Fredningsarbeidet Bakgrunn, innspill og vurderinger Fredningsarbeidets grunnlag og hensikt. forberedende... vedtak om fredning av skoltebyen Kulturpolitiske føringer for fredningen... 29

3 Vedtak om midlertidig fredning og oppstart av arbeid med varig fredning Innspill til arbeidet med varig fredning av skoltebyen Innspill fra østsamiske organisasjoner Innspill fra lokale næringsinteresser Innspill fra kommunale instanser Innspill fra statlige instanser Innspill fra andre berørte parter Kulturvernmyndighetenes vurdering... av mottatte innspill. konsekvenser Forholdet til grunn- og bygningseierne, samt de østsamiske organisasjonene Forholdet til religionsutøvelse Forholdet til det planlagte østsamiske museum/kulturvernsenter Forholdet til det planlagte østsametunet Forholdet til jordbruksinteressene Forholdet til laksefisket Forholdet til reiselivsbedriftene En del litteratur:... 48

4 3 1. SAMMENFATNING I samsvar med Kulturminnelovens 22 nr. 4 fattet Samisk kulturminneråd den 6. juli 1995 vedtak om midlertidig fredning av Skoltebyen i Neiden etter Kulturminnelovens 20. Fredningsområdet tilsvarte det området som ble båndlagt som kulturvernområde i Sør- Varanger kommunes arealplan for Neiden/Munkefjord i I samsvar med Kulturminnelovens 22 nr. 1 varslet Samisk kulturminneråd samme dag oppstart av permanent fredningssak etter Kulturminnelovens 20 for det samme området. Oppstarten ble kunngjort i avisene Dagbladet Finnmarken og Sør-Varanger Avis. Den 21. oktober 1995 ble det holdt et orienterings- og debattmøte for alle grunneiere og berørte parter i Neiden. I tillegg har det vært avholdt en rekke møter med grunneiere, kommunen og østsamiske organisasjoner, og det er mottatt flere skriftlige innspill til fredningsarbeidet. Den 11. september 1996 ble fredningsforslaget sendt på offentlig ettersyn, jfr. Kulturminneloven 22 nr. 2, til grunneiere og berørte parter. Offentlig ettersyn ble også kunngjort i avisene Norsk lysingsblad, Dagbladet Finnmarken, Sør-Varanger Avis, Sagat og Min Áigi. Frist for merknader ble satt til 3 mndr. etter kunngjøringsdato. Den 23. desember 1996 ble fredningsforslaget med innkomne høringsuttalelser oversendt Sør- Varanger kommune for behandling, jfr. Kulturminneloven 22 nr. 3. Frist for kommunestyrets uttalelse ble satt til 1. mars 1997, men ble siden forlenget til 1. april 1997 (jfr. Samisk kulturminneråds brev av 6. januar 1997). Fredningsforslaget ble behandlet av kommunestyret den 18. mars 1997, med Samisk kulturminneråd til stede for å orientere og svare på spørsmål. Den 15. april 1997 ble fredningsforslaget med innkomne kommentarer oversendt Riksantikvaren for behandling og videreformidling til Miljøverndepartementet. Nedenstående fredningsforslag gir først (kap. 2) en oversikt over østsamenes historiske bakgrunn i Neiden og den forskning som tidligere er gjort på denne folkegruppen. Deretter (kap. 3) følger en beskrivelse av Skoltebyen i Neiden, inkl. bygninger, næringsliv og registrerte kulturminner. I kap. 4 gis det en faglig, kulturpolitisk og etisk begrunnelse for det foreliggende fredningsforslaget, samt en kort omtale av tidligere verne- og kulturverniniativ vedr. Skoltebyen. Kap. 5 gir så en beskrivelse av den foreliggende fredningsprosessen, de innspill som er mottatt fra ulike hold til denne, og en vurdering av disse i forhold til fredningsformålet. Den foreliggende dokumentasjon bygger i alt vesentlig grad på det dokument som fulgte Samisk kulturminneråds oversendelse til Riksantikvaren av 15. april 1997, især gjelder dette kap. 2-4 med den historiske bakgrunn og faglige begrunnelse for fredningsforslaget. I kap. 5, især pkt. 5.3, er i tillegg Riksantikvarens vurderinger innarbeidet. Disse har dannet utgangspunkt for utkastet til fredningsbestemmelser (vedlegg 1), som er ekstensivt omarbeidet og utvidet i forhold til Samisk kulturminneråds opprinnelige forslag av 15. april De 2 dokumenter gir til sammen uttrykk for det fredningsforslag som nå sendes ut på sentral høring.

5 4 2. DOKUMENTASJON ØSTSAMENE I NEIDEN 2.1 ØSTSAMENE I NEIDEN - HISTORISK BAKGRUNN Østsamene/skoltene i Sør-Varanger Den samiske betegnelsen siida (østsamisk sit eller sijt) omfatter både en samfunnsordning, et geografisk område, dets ressurser og den befolkningen som lever i og av området. Våre kunnskaper om den gamle samiske samfunnsformen - siidaordningen - er for en stor del hentet fra de østsamiske siidaene i Sør-Varanger, Njávdám (Neiden) og Paccevei (Pasvik). Én av årsakene er at det var her den ble opprettholdt lengst. Siidamedlemmene hadde felles bruksrett til landområdet. Bruksretten ble styrt av et eldsteråd som kom sammen når familiene var samlet. Rådet, norraz, fordelte fiske- og fangstplasser mellom familiene. En del av arbeidet, som laksefiske, beverfangst og villreinjakt, ble organisert som fellesoppgaver. Hver familie pliktet å avse personer til dette arbeidet. Rådet avgjorde også om utenforstående, som medlemmer av nabosiidaer, fikk lov til å bruke deler av siidaområdet. Østsamene er Sør-Varangers urfolk, som etterkommere etter den opprinnelige befolkning i Sør-Varanger. Selv kalte de seg nuortalazzak, folket østfra, eller nuortalasj samek. Fra gammelt av var området skatteland for Norge og Russland (fellesdistrikt). Etter etableringen av et kloster i Petsjenga på 1500-tallet kom østsamene under russisk kirkeordning og rettslig styre. De beholdt imidlertid en stor grad av indre selvstyre og hadde eksklusiv rett til ressursene innen egne områder. Grenseoppgangen mellom Norge og Russland (med Finland) i 1826 skar gjennom de østsamiske territoriene som utgjorde det norsk-russiske fellesdistriktet. Peahccam siida (Petsamo/Petsjenga-siidaen) havnet på russisk side, Paccevei siida (Pasviksiidaen) ble delt på langs og Njávdám siida (Neidensiidaen) på tvers. Beboerne måtte i løpet av 6 år bestemme seg for om de ville bli norske eller russiske beboere og bosette seg deretter. Pasviksiidaen valgte Russland. Neidensamene valgte å bli norske borgere. Dette ble endelig bestemt i 1834, men først i 1840 ble de innført i det norske rettighets- og skattemanntallet. Årsaken til at neidensamene valgte å bli på sommerboplassen og dermed innenfor den norske delen av sitt gamle territorium, var uten tvil deres sterke tilknytning til laksefisket. Elva var selve livsnerven for skoltene. Nedenfor fallet i Skoltefossen stanser laksen på sin vandring oppover elva. Her har skoltene i uminnelige tider fisket laks med kastenot. Skoltenes egen betegnelse på kastenotfiske er livjelaguelle, som på norsk betyr lempefiske. Ved en grenseregulering i 1920 kom de russiske østsamene under finsk styre. Gruppen ble evakuert under krigen og fikk etter den et nytt landområde ved Sevettijärvi. De havnet dermed i neidensamenes gamle vinterland. Før de havnet i Sevettijärvi, opplevde de finske skoltene mye vondt. De ble først plassert i Kalajoki-området på midt-finlands vestkyst. Mange døde av hungersnød. De ble flyttet til neidensamenes vinterområde fordi de finske myndighetene mente det var mer passende for dem. Det fantes ingen boliger til dem, og de bodde i første omgang i gammer. Ved en engelsk forfatters (Robert Crotett) økonomiske støtte fikk de finske myndighetene ordnet boliger på skoltenes nye område. Senere har finske myndigheter gitt skoltene ulike former for økonomisk bistand. I Sevettijärvi-området bor det ca. 300 skolter.

6 5 Sør-Varanger kommune var blant de distriktene i Finnmark som senest fikk norsk bosetning. Fram til midten av 1800-tallet besto befolkningen av samer. Fra 1700-tallet lar norsk bosetning seg identifisere bare som sporadiske og kortvarige forsøk. Østsamene/skoltene sto i kontakt med varangersamene i de indre deler og på nordsiden av Varangerfjorden og kunne også utveksle siidarettigheter med dem. Blant varangersamene var østsamene kjent som dyktige noaider, som især behersket kunsten å skape seg om i forskjellige dyrehammer. Den finske eller kvenske innvandringen til Sør-Varanger tok til på 1830-tallet og skjøt for alvor fart etter Den første kvenske koloniseringen av Neidendalen startet så tidlig som Fra 1840-tallet begynte også en norsk innvandring og bureising i Sør-Varanger. Innvandrerne kom fra dalfører i Sør-Norge. De var oppfordret av den norske stat, som ønsket norsk kolonisasjon i grensestrøkene. Det var især den kvenske innvandringen som satte neidensamene under press. Den lille gruppen østsamer som fortsatt holdt til på sin gamle boplass, mistet etter hvert alle sine rettigheter Njávdám (Neiden) siida Njávdám nevnes første gang i skriftlige kilder i en russisk skatteinstruks fra Neiden nevnes der som russisk skatteland, med garanti om russisk «støtte og vern» mot nabofolkene, som måtte holde seg borte fra neidensamenes næringsområder. Et manntallregister fra 1606/1608 oversetter Njávdám til det russiske ordet navolsk, som betyr «eng som blir oversvømmet i vårflommen». I Nord-Russland kan navolsk også bety halvøy. Njávdám siida utgjorde den vestligste av de østsamiske siidaer. Mot øst grenset siidaen til Paccevei siida (Pasvik), mot vest til Várjját siida (Varanger) og mot syd til den skogssamiske Ánar siida (Enare). Før grenseoppgangen i 1826 var Skoltebyen (Skolteplassen, Skoltejorda) ved Skoltefossen Neidensiidaens sommerboplass. Vinterboplassen, der de oppholdt seg samlet fra oppunder jul til april, lå i nåværende Finland. Vårboplassene lå spredt langs Neidenfjorden og Kjøfjorden, dit de kom etter et kort, midlertidig opphold på sommerboplassen. På boplassene langs fjorden ble kvinner og barn igjen for å fiske laks mens mennene dro til fiskeplasser i fjordmunningen på sei- og torskefiske til salg og forråd. Rundt månedsskiftet juni/juli flyttet familiene igjen oppover Neidenelva til sommerboplassen ved Skoltefossen, der familiene var samlet fram til slutten av august. Ved siden av laksefisket i fossen drev de med bærsanking, sennagressanking m.m. Det rike laksefisket i elva knyttet østsamene i noen grad til markedsøkonomi alt fra 1500-tallet. I slutten av august spredte de seg på forskjellige høstplasser lenger inne i landet, før de igjen bodde samlet på vinterplassen. Ved siden av det som kunne høstes av naturen, holdt neidensamene tamrein, iblant også noen sauer. Om sommeren ble reinen holdt på Skogerøya ved utløpet av Neidenfjorden. Kjøøya ytterst i Kjøfjorden var fra gammelt av neidensamenes fiskevær. Det området de håndhevet sine gamle rettigheter særlig strengt for, var laksefisket i Neidenelva og fjorden. Dette ble også respektert. På andre områder, som sjøfiske, kobbefangst, tømmerhogst og mosesanking, kunne folk fra naboområder med neidensamenes tillatelse slippe til. Ved siden av å danne den viktigste referanseramme for kunnskap om den gamle samiske siidaordningen er de østsamiske områdene i Sør-Varanger basisområder også for forskning på oppkomst av samisk etnisitet. Nyere arkeologisk forskning tyder på at samisk etnisitet lar seg

7 6 påvise arkeologisk fra tidlig metalltid, ca f.kr. Funn fra østsamiske områder er særlig sentrale i denne forbindelse. Den gamle østsamiske samfunnsformen danner også et viktig utgangspunkt for tolkninger omkring bosetningsmønster og ervervsliv i Nord-Norges steinalder. Østsamenes gamle bosettingsmønster har derfor etter all sannsynlighet en svært høy alder. Det muliggjorde en allsidig og balansert næringsutøvelse, basert på en styringsform som sikret den enkelte familie i det kollektive siida-fellesskapet et likeverdig og godt livsgrunnlag. Kilder fra slutten av 1700-tallet viser da også at i en periode da finnmarksbefolkningen forøvrig opplevde trengsel og nød, klarte østsamene i det norsk/russiske fellesdistriktet seg godt. En viktig årsak til nøden var at den dansk-norske regjeringa utstedte monopolrettigheter til privilegerte handelsforetak. Skoltesamene levde i fellesdistriktene og var derfor ikke underkastet de samme monopolbetingelser Neidensiidaen stykkes opp Fram til 1826 var Neidensiidaen under russisk rettslig og kirkelig jurisdiksjon. Det var den eneste av de østsamiske siidaene som grenset til områder under norsk kirkelig og rettslig styre. Som «buffersone» kom den etter hvert under press fra flere hold. Russiske myndigheter førte på begynnelsen av 1800-tallet en utenrikspolitikk som tok sikte på å avverge konflikt med Sverige-Norge. De gikk dermed ikke aktivt inn for å hjelpe østsamene med å forsvare sine tradisjonelle rettigheter. Grenseoppgangen i 1826 delte Neidensiidaen på tvers, slik at vinterboplassene havnet på russisk (finsk) side av grensa. Intensjonen later til å ha vært å følge den gamle siidagrensen mot Enaresiidaen. At resultatet ble et annet, kan skyldes unøyaktigheter og feil da grensa ble gått opp og grenserøysene anlagt. Noen avtale som sikret neidensamene deres gamle rettigheter, ble ikke inngått i forbindelse med grenseoppgangen. For pasviksamene, som valgte å bli russiske borgere, førte grenseforhandlingene til at de opprettholdt retten til å fiske på sine gamle fiskeplasser på norsk side av grensen. Norske myndigheter gjorde ikke noe for å beskytte neidensamenes hevdvunne rettigheter. I stedet var de opptatte av å motarbeide «unasjonale elementer» som ble oppfattet som en sikkerhetspolitisk risiko. Dette tilførte nok en dimensjon til den undertrykking østsamene var utsatt for. Neidensamene fortsatte imidlertid å krysse grensen til vinterboplassene et stykke ut i dette århundret. Når de finske myndigheter i stor grad aksepterte dette, skyldes det sannsynligvis at østsamenes bruk ble oppfattet som en gammel rett, og at en derfor hadde en lempelig holdning til grensekrysningen. Til en viss grad fortsatte dette også etter at østsamene var presset ut av reindrifta, helt fram til 1950-tallet Innvandring og kolonisering i Neidendalen. Tap av østsamiske rettigheter Neidendalen, hvor norske myndigheter ønsket en jordbruksutbygging, ble etter 1840 bosatt av finske bondefamilier som snart kom til å utkonkurrere østsamene, både i antall og med hensyn til kontroll over ressursene. Varangersamenes og østsamenes gjensidige bruk av ressursområder var gammel. Rundt århundreskiftet trengte sjø- og fjellsamer fra Varanger seg inn over og tok i bruk deler av Neidensiidaen på mer permanent basis. Oppmuntret av norske

8 7 myndigheter prøvde også enkelte nordmenn fra fiskerbefolkningen på nordsiden av fjorden å slå seg ned på sørsiden. Det tyngste presset på neidensamenes ressursområder kom imidlertid med den finske koloniseringen. Sykdommer hadde samtidig svekket de i utgangspunktet fåtallige neidensamene. Østsamene holdt lenge fast på sin gamle næringsform, med vekt på laksefiske og reinhold. Laksefisket hadde stor betydning og dermed også sommerboplassen ved Skoltefossen. Spørsmålet om rettigheter til laksefisket ble snart en arena for konflikt mellom folkegruppene i Neiden, der også enkeltpersoner forsøkte å nøre opp under konfliktene for egen vinning. Østsamenes kamp for å beholde den gamle sedvaneretten til laksefisket førte ikke fram. En dom av 1848 avviste at østsamene hadde noen særrettigheter. Men stridighetene omkring laksefisket fortsatte på flere områder. Konfliktene gjaldt fiskemetoder, grunneierrettigheter, hvem som var å betrakte som parthaver, og fellesfiske eller privatfiske. Østsamene holdt især fast ved at kastenotfisket (livjelaguelle = lempefisket) i kulpen inntil deres sommerboplass, Skoltebyen, tilhørte dem. I 1892 ble Neiden Fiskeriforening, senere Neiden Fiskefellesskap, stiftet. Etter at dragnotfisket ble forbudt, ble kastenotfisket interessant også for innflytterne. I 1908 avgjorde fiskeforeningen at fisket med kastenot under Skoltefossen, på finsk kalt käpälä-fisket, skulle drives som fellesfiske. Rett til deltakelse skulle innehas av alle parthavere, dvs. alle fastboende oppsittere i Neiden-dalføret. Retten til fellesfisket kan sees å bygge på østsamenes hevdvunne fiskerett og fiskemetode, men nå gjort allment gjeldende. Den gamle fellesjorda ved Skoltefossen, Skoltebyen, hadde fra gammelt av tilhørt de østsamiske familiene i Neiden i fellesskap. I ble fellesjorda stykket opp og utskiftet i individuelle eiendommer. Bakgrunnen for delingen var at styresmaktene ønsket å legge til rette for gruveselskapet A/S Sydvarangers eventuelle utnyttelse av fossekraften i Neidenelva. Individuelle østsamiske eiendommer skulle gjøre det lettere for den nye gruveindustrien i kommunen å tilegne seg eiendommene. Et annet forhold som har vært trukket fram, er at man av sikkerhetspolitiske årsaker ville forhindre en «russisk» enklave i Sør-Varanger. Tvangsoppdelingen ble utført etter muntlig ordre fra amtmannen. Ingen ting tyder på at skoltene selv ønsket å oppløse det gamle sameiet. Når neidensamene fortsatt klarte å beholde mye av sin gamle livsform, skyldes det at det selvstendige reinholdet ennå var intakt. Denne siste skansen for den tradisjonelle østsamiske kulturen skulle imidlertid også falle. Ved siden av sitt eget reinhold hadde østsamene siden 1880-tallet fungert som gjetere for de fastboendes rein. De fastboendes reinhold var i utgangspunktet et resultat av behovet for kjørerein. Dyrene ble, mot betaling, holdt sammen med østsamenes egen reinflokk. Østsamene hadde de faglige forutsetninger for driften, og ordningen ga også de fastboende reineierne en slags legitimitet. Neiden fisker- og gårdbrukerforening, som ble stiftet i 1911, hadde som hovedformål å forsvare de fastboendes reindrift. Etter hvert kom de til å se på de østsamiske reingjeterne som rene arbeidstakere. I 1928 ble foreningen reorganisert til et rent reindriftslag, og de østsamiske reingjeterne ble «avsatt». Gjetingen ble overlatt til en varangersame som tidligere hadde vært dreng hos skoltene, men som nå ble ansatt som vokter. Det som startet med at de fastboende fikk ha sine kjørerein i østsamenes flokk, endte med at de overtok hele flokken. Dette undergravde restene av den selvstendige østsamiske reindrifta. Fra 1960-tallet er reindrifta i Sør-Varanger definert som flyttsamisk reindrift, og flokken er overtatt av slekta til vokteren.

9 8 Etter at østsamene mistet rettighetene til å drive reindrift, ble de bofaste på sommerboplassen. Til tross for utskiftingen av sameiet har eiendommene forblitt i østsamisk eie, og store deler av fellesjorda har fått ligge ubebygd. Kulturminner fra tidligere tider er dermed intakte. Unntaket er eiendommen der Neidenelven Turisthotell nå står. Denne delen av Skoltejorda måtte selges etter at eieren hadde satt seg i gjeld til en grossist. På begynnelsen av 1700-tallet besto østsamene av 30 familier. Siden 1840 har det vært bare 3 østsamiske slekter i Neiden. Årsaken til befolkningsnedgangen antas å være pest og andre sykdommer på 1700-tallet. Østsamenes tap av livsgrunnlag og rettigheter må på et generelt plan sees i sammenheng med at det fra midten av 1800-tallet ble innledet en fornorskningspolitikk som tok sikte på å eliminere samisk kultur og språk. I Norge fikk den nasjonale kulturreisningen sitt gjennombrudd rundt midten av 1800-tallet. Det sosialdarwinistiske synet på samer som primitive og dømt til undergang i møtet med «utviklede» folk gikk i særlig grad ut over skoltene, som ble plassert nederst på rangstigen. De rådende holdninger tilsa at norske myndigheter ikke gjorde forsøk på å sikre skoltenes livsgrunnlag og nedarvede rettigheter Skoltenes ortodokse religion Et av skoltesamenes kulturelle særtrekk er at de ble kristnet langt tidligere enn de øvrige samegruppene, og da til den gresk-ortodokse tro. Kristningen tilskrives den hellige Trifon, skoltenes apostel. Sagnet om den hellige Trifon forteller at han som kriger var fryktet, og i et raserianfall drepte han sin kjære Ellina. Den angrende Trifon forlot sine krigere og søkte ensomheten. Da kom den avdøde Ellina til han i drømme og sa: «Trifon, Trifon, du får ingen fred, ingen ro, verken i livet eller i graven, før du gjør bot.» «Hva skal jeg gjøre?» «Du skal reise til et tørstig og utilgjengelig land og preke Evangeliet til de fattige.» Trifon reiste så mot nord helt til han traff Ishavets bredd. I 1524 bygde han en hytte ved bredden av Petsjenga, noe senere også et lite kapell. Og fra da av begynte han å ta seg av innvånerne og fortelle dem om Guds ord. I 1530 fikk han av erkebiskop Makari tillatelse til å reise en kirke ved Petsjengaelva. Kirka ble innviet i 1532, og samtidig ble Trifon innviet som munk. Rundt denne kirka (Den Hellige Trefoldighets kirke) oppsto så Petsjenga kloster. Et annet sagn om Trifon har et litt annet innhold. Det forteller at Mitrofan, som var Trifons første navn, ble født omkring 1495 i nærheten av Novgorod, sannsynligvis i den lille byen Torzhek. Faren var en fattig prest, og Trifon fikk ingen skolegang. Av faren lærte han å lese og skrive. Han hjalp sin far i kirken, som oppleser og muligens også som sanger. Det fortelles at det var en spesiell tekst fra morgenbønnen som festnet seg hos han, og som senere førte til at Trifon søkte en klostertilværelse. I Novgorod fikk han høre handels- og fangstfolks beretninger om det ugjestmilde og farlige landet ved Ishavskysten og om de «ville» menneskene som bodde der. Legenden forteller at Trifon fikk en åpenbaring hvor Kristus befalte han å reise til det «hungrende og vansmektende land» for å forkynne Evangeliet. Klosteret i Petsjenga må sees i sammenheng med den russiske klosterkolonisasjonen forøvrig på 1500-tallet. Klosterkolonisasjonen var drivkraften bak den handelsutvikling som oppsto omkring 1400-tallet i Kvitsjø-området og på Kola. Etter hvert ble klosteret i Petsjenga stort og

10 9 mektig, med 50 munker og 200 klostertjenere. Rikdommen baserte seg på pelsverk og fisk, ikke minst på den laksen østsamene kunne skaffe. At klosteret utviklet handelen mot vest fikk stor økonomisk betydning for østsamene i de norsk-russiske fellesdistriktene. I et gavebrev fra tsar Ivan den 4. (Ivan den grusomme) i 1565 ble de østsamiske distriktene Petsjenga, Pasvik og Neiden lagt direkte under klosteret i Petsjenga. I den forbindelse lot Trifon bygge en kirke ved Pasvikelva i Kirka ble tilegnet de rettroende og hellige fyrstene Boris og Gleb. I Neiden fikk han reist et mindre kapell, vigslet til den hellige Georg. Ved kapellet ble det anlagt en begravelsesplass. Trifon døpte samene i Neidenelva, og siden da har elva i følge ortodoks tro vært å regne som hellig. Dåpshandlingene foregikk i en kulp ovenfor Skoltefossen, «den hellige Trifons kulp». Kapellet ble betjent én gang hver sommer av munker og prester fra klosteret i Petsjenga. I 1589 ble klosteret plyndret og brent og munkene drept. Etter dette ble kapellet i Neiden betjent av klosteret i Kola. På stedet der klosteret sto, ble det reist en kirke til ære for den hellige Trifon. Etter at det ble reist et nytt kirkebygg i Boris Gleb i 1874, ble kapellet i Neiden lagt under dette og betjent derfra fram til Gudstjenestene foregikk på bakken utenfor det lille kapellet. Den siste gudstjenesten før det igjen ble opprettet kontakt med den gresk-ortodokse kirken, fant sted i Østsamene/skoltene i de siste tiår Etter at de årlige gudstjenestene i St. Georgs kapell hadde opphørt i 1925, falt mange av de unge fra den ortodokse troen og døpte sine barn protestantisk. De eldste holdt imidlertid fast ved sin tro. På 1950-tallet tok Jogar Ivanowitz ( ) kontakt med den ortodokse kirken i Finland og erkebiskopen i Konstantinopel. Siden 1965 har det igjen vært avholdt årvisse gudstjenester ved kapellet. St. Georgs kapell er den eneste gjenstående bygning som den hellige Trifon bygde, og den har derfor stor religiøs betydning for den ortodokse kirken. Fra slutten av 1980-tallet har menigheten i Neiden gjennomgått en oppblomstring. Den første offisielle gudstjenesten for den gjenetablerte menigheten ble avholdt den 15. mai Menigheten ved St. Georgs kapell er nå en del av erkestiftet i Paris, ved erkebiskop Georgi, under patriarkatet i Konstantinopel, ved patriark Bartolomeus. Det østsamiske språket er en av de samiske hoveddialektene og skiller seg klart fra f.eks. nordsamisk. En del russiske ord var tatt opp, og etter hvert ble språket også farget av varangersamenes nordsamisk. Senere overtok finsk som dagligspråk, før norsk slo igjennom som det språket de fleste kommuniserte på. De siste i Neiden som snakket østsamisk, som Jogar Ivanowitz, behersket også varangersamisk, finsk og norsk. I dag er det ingen av østsamene i Neiden som behersker den gamle østsamiske dialekten. Noen av dem har forsøkt å ta initiativ til å få i gang språkopplæring i samarbeid med østsamene i Sevettijärvi. Forsøkene har strandet på finansieringsproblemer. Fra 1980-tallet har østsamene i Neiden organisert seg i én, senere flere foreninger. Arbeidet har handlet om å bringe fram østsamenes historie, om kulturelle og næringsmessige rettigheter, om bevaring av kulturminner og tradisjoner, om å forhindre en ren kommersiell utnyttelse av østsamisk kultur og historie, og om generelle urfolksrettigheter. Den gamle fellesjorda med det ortodokse kapellet og dåpskulpen, med gravplasser, tufter og andre kulturminner, har hatt en sentral betydning i den østsamiske revitaliseringen. Dette arbeidet

11 10 har møtt motstand lokalt og har også resultert i indre stridigheter. Bestrebelsene for å vinne tilbake rettigheter til reindrift er beskrevet i NOU 1994:21, Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, Del V, kapittel 3, som også gjennomgår den østsamiske historien. Forfatteren Einar Niemi konkluderer med at konfliktene i Neiden ikke bare dreier seg om konkrete spørsmål knyttet til arbeidsplasser og sysselsetting i bygda, om spørsmål omkring turisme som næringsrettet satsing i dag og om generelt kulturvern i konflikt med økonomiske utbyggingsspørsmål. Det kan neppe være tvil om at disse spenningene for en vesentlig del har rot i dette bygdesamfunnets spesielle historie og særlig i den etniske dimensjonen ved denne historien. Det er neppe tilfeldig at saker som utviklingen av «østsametunet» (museums og kulturvernsenter) og formidling av østsamisk kultur er særlig motsetningsfylte. Laksefisket i elva er også fortsatt kime til en viss uro. Når vi dertil trekker inn reindriftsspørsmålet blir de historiske linjer temmelig tydelige. (s. 347) 2.2 ØSTSAMENE OG FORSKNINGEN Kulturhistorisk forskning Østsamenes kultur og levevis har vært, og er fortsatt, omfattet med interesse av forskere fra flere fag. Sentrale bidrag til østsamisk forhistorie, historie og samtid er levert av bl.a. O. Solberg 1909, J. Qvigstad 1926, H. Tanner 1929, K. Nickul 1948, A. Nesheim 1969, N. Storå 1971, T. Ingold 1976, Ø. Vorren 1979, 1989, R. Enbusk 1984, B. Olsen 1984, W. T. Gorter- Grønvik 1988, H. K. Eriksen 1989, A. Andresen 1989, E. Niemi 1994 og S. Wikan 1995 (se litteraturliste). Rolf Enbusks rettshistoriske arbeid står i en særstilling, både på grunn av innholdet og fordi han selv var østsame. Som historisk egenformidling skal også nevnes Micit Ivanowitzs skrift «Siidaen som ble glemt» og hans artikkelserie i avisa Ságat i august 1996, «Norges eldste og glemte urbefolkning i nord». Det forskningsmessige fokus var tidligere på østsamenes samfunnsform, næringstilpasning og mønster for ressursutnyttelse. På disse områdene har østsamisk kulturhistorie dannet den viktigste analogien for forskning på samisk fortid generelt. Et annet felt som har vært viet oppmerksomhet, er østsamenes religionsutøvelse og religiøse tradisjoner. De siste tiårene har oppmerksomheten for en stor del vært rettet mot hvordan østsamene tapte sin rettigheter og mot den uretten de har vært utsatt for. Dersom en ny forskningstrend skal forutsies, kommer den antakelig til å handle om hvordan østsamene har klart å overleve som kulturell og etnisk enhet og om den historiske kontinuiteten de østsamiske familiene i Neiden representerer Forskning omkring fysisk antropologi Den raseteoretiske antropologiske forskningen i mellomkrigstiden var i Norge i stor grad orientert mot samer. Samene ble utlagt som en primitiv og utviklingsmessig laverestående eller degenerert rase, og østsamene ble plassert aller nederst. Ved siden av hodeskallemålinger på levende samer, var forskningen rettet mot hodeskaller fra samiske gravplasser fra historisk og forhistorisk tid. Den rådende forestillingen var at det historiske materialet ville gi grunnlag for å formulere nøyaktig hva samenes fysiske rasekarakteristika og rasemessige historie var. Resultatet av at samene kom i raseforskningens fokus, var at de fleste kjente samiske kirkegårder i Finnmark ble gravd opp, og at hodeskallene ble fraktet til Anatomisk Institutt i

12 11 Oslo. Dette gjaldt bl.a. kirkegårdene i Karasjok, Kautokeino, Kistrand, Angsnes (Nesseby) og Årøya (Alta). Virksomheten hadde de lokale kirkelige myndigheters godkjennelse. De lokale samiske protestene var betydelige, men ble ikke tatt hensyn til. Bare ett sted var den lokale protesten så sterk at kirkegården bare ble delvis utgravd. Legestudenten Bruun, som skulle foreta utgravningene i Neiden, forteller i et brev til professor Schreiner ved Anatomisk Institutt i 1915 at han ble nektet adgang til kirkegården, og at «Sava hadde lyst forbandelse over mig officielt på lappisk og kvænsk». I stedet fikk han tillatelse av en privatperson til å grave på dennes eiendom i nærheten av kirkegårdsområdet. Det resulterte i ca. 100 hodeskaller. Ellers i Sør-Varanger ble en skoltesamisk gravplass i Sandhavn i Pasvik gravd ut. I forbindelse med en vassdragsregulering ble pasviksamenes gravplass på Gravholmen i Vaggatemvannet gravd ut i og de døde deretter gjenbegravd på Svanvik kirkegård. Neidensamenes protester førte altså til at det sentrale kirkegårdsområdet i Skoltebyen fikk ligge urørt. Ved siden av å være den eldste bevarte kristne samiske kirkegården i Finnmark er den også den eneste kjente som ikke er rasert. Dette gir den en uvurderlig verneverdi.

13 12 3. DOKUMENTASJON SKOLTEBYEN I NEIDEN 3.1 NATURFORHOLD OG BELIGGENHET Neiden ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark, på ca Ø og N. Kommunen ligger på S-sida av Varangerfjorden og grenser til Unjárgga gielda/nesseby kommune i V, til Finland i SV og til Russland i Ø og SØ. Neidenfjorden er en N-S-gående sidefjord til Varangerfjorden. I den ytterste fjordstrekningen, som egentlig er et sund mellom Skogerøya og fastlandet, skifter fjorden navn til Kjøfjorden. Neidenelva renner ut ca. 2 mil inne i fjordløpet. Innenfor utløpet skifter fjordløpet igjen navn, nå til Munkfjorden. Neidenelva dannes av tilsig fra flere mindre innsjøer NV for Enare i Finland. Neidendalføret går i Ø-V-lig retning fra den nåværende finskegrensa i Ø til Munkfjorden/Neidenfjorden i V. Dalføret er åpent og bredt, og elva danner mange slyngninger og bukter på sitt relativt korte løp mot sjøen. En del fosser og stryk avløser kulper og mer stilleflytende strekninger. Den største fossen, Skoltefossen, ligger ca. 1,5 mil ovenfor munningen. Navnet Skoltefossen kommer av folkenavnet skolter. Skoltene kalles også østsamer. 4 km lenger nede ligger den noe mindre Kobbefossen. Løsmassedekket langs elveløpet er tykt. Det består av sand, leire og silt som elva har ført med seg. Etter hvert som landhevningen har flyttet elvemunningen nærmere og nærmere dagens utløp, har vannmassene skåret seg ned i løsmassene. Dalens profil består derfor av flere bratte terrasser, som øverst danner horisontale flater. Flatene er stedvis myrlendte. Her og der er dalsidenes avsatser gjennomskåret av mindre sideelver og -bekker. Der elva gjør skarpe svinger, er de nederste terrassekantene utsatt for erosjon ved svingens ytterkant. Ved innerkanten har elveavsetninger dannet vide flater. Skoltebyen er en slik flate. I den øvre delen av dalen, mot finskegrensa, vokser en god del furu. Lenger nede er vegetasjonen dominert av bjørkeskog og kratt, med spredte innslag av furu. Bunnvegetasjonen er dominert av lyng og mose. Den relativt rike vegetasjonen skyldes løsmassedekket. Berggrunnen i Sør-Varanger består av grunnfjell, og der elve- og moreneavsetninger mangler, er landskapet nakent og kollete. Neidenelva er en rik lakseelv. Inntil det ble bygd en laksetrapp på 1960-tallet, fungerte Skoltefossen like ovenfor Skoltebyen som en sperre bare et fåtall laks kom seg over. I kulpen under fossen kunne derfor laksen stå tett. Også etter at laksetrappa ble bygd, kan det samle seg mye laks i denne kulpen. Skoltebyen, neidensamenes gamle sommerboplass og senere faste boplass, ligger på en slette ved Neidenelvas SV-bredd. Elva renner her i SØ-lig retning før den meanderer mot NØ. Skoltebyen er en gresslette omkranset av bjørkeskog med spredte innslag av furu. De lavereliggende partiene på denne elvesletta kan bli overflødd under vårflommen. Elvesletta er ca. 1 km lang (NV-SØ) og nærmere 300 m bred på det bredeste (NØ-SV). Den er avgrenset av en bratt elveterrasse (Lillemælen og Saunamælen). Terrassens flate er igjen avgrenset av den kraftigere terrassen Isomella eller Stormælen.

14 13 Mot NV smalner elvesletta av til en smal stripe mellom terrassekant og elveløp. Elveløpet er her trangt, og grunnen er berglendt. Terrenget er også forholdsvis bratt, og til sammen har dette skapt Skoltefossen. I motsatt ende, mot SØ, er sletta avgrenset ved at den bakenforliggende terrassekanten går helt fram til elva. Gjennom SØ-re del av sletta renner en liten bekk, Lehtikuru/Løvdalsbekken. Midt på sletta ligger en rund dam. 3.2 EIENDOMMER, BYGNINGER OG ANLEGG I SKOLTEBYEN Private eiendommer Det midlertidig fredete arealet ligger innenfor gnr. 8 og innbefatter bnr. 23, 53, 54, 63, 71 og 74, og deler av bnr. 1, 13, 20, 21, 22, 24 og 54, samt bnr. 1/fnr. 6. Flere av eiendommene er uskiftede. Til de private eiendommene hører 20 grunneiere. Bortsett fra eiendommen som er knyttet til Neidenelven Turisthotell, er den privateide grunnen fortsatt eid av etterkommerne av de østsamiske slektene som hadde Skoltebyen som sommerboplass og senere som fast boplass. Grunneierne representerer derfor en viktig historisk og kulturell kontinuitet. For tiden bor ingen av østsamene fast i Skoltebyen. Men mange har mange sterke bånd til området og benytter de stående bygningene aktivt Bygninger De fleste av bygningene på Skoltejorda er reist i gjenreisingsperioden etter siste verdenskrig og er derfor ikke automatisk fredet etter kulturminneloven (jfr. vedlegg 5). Både som gjenreisningsarkitektur og som dokumentasjon på skoltesamenes etterkrigshistorie er noen av disse bygningene verneverdige, selv om de i fredningsforslaget er gitt egne og svært liberale fredningsbestemmelser. Det mest markante trekk i bebyggelsen innenfor det midlertidig fredete arealet er et gårdsanlegg (våningshus, driftsbygning og sjå) med 14 campinghytter og en badstu på gnr. 8/22 og 8/24. Våningshuset og driftsbygningen ble reist like etter krigen. De er senere ombygd og tilbygd. Våningshuset på denne eiendommen er det eneste som i dag er i bruk som helårsbolig. Driftsbygningen står tom, og det drives ikke lenger jordbruk/husdyrhold på stedet. En av hyttene er det innvendig ombygde Onteri-huset (R 6), som er automatisk fredet etter kulturminneloven (jfr. pkt ). Også ett av de stabburene som er automatisk fredet etter denne loven, ligger på eiendommen (R 7). Gårdsanlegget ligger SØ for St. Georgs kapell, på samme høydedrag i terrenget. En grusveg leder inn til gårdsplassen/ campingplassen. Campinghyttene er reist på påler eller direkte på syllsteiner. De står på det området der Anatomisk Institutt i 1915 gjennomførte omfattende utgravninger. Også senere er det funnet skjelettdeler her. Til campingplassen hører dessuten to hytter oppe ved vegen. På gnr. 8/21 står et gjenreisingshus med originale vinduer og originalpanel. På denne eiendommen står også en nyere hytte og to utedo samt et automatisk fredet, laftet stabbur (R 53). Ett av utedoene er fra gjenreisingstiden. På den utfylte parkeringsplassen står en nyere tømret kiosk/hytte. Fra parkeringsplassen leder en grusvei ned til gjenreisingshuset på gnr. 8/21. En sti som tar av fra veien, leder fram til det automatisk fredete St. Georgs kapell (R 11) på gnr. 8/23. Denne stien krysser en sti som går langsmed elva fra campingplassen på gnr. 8/22 og 24 til Skoltefossen.

15 14 På gnr. 8/20 er det to bygninger fra gjenreisingstiden: et våningshus med utedo og en hytte. Våningshuset har utskiftede vinduer og panel, men har ellers beholdt sitt opprinnelige utseende. Hytta, som ligger nede ved elva i nærheten av Kvitberget, er urørt, men i dårlig forfatning. Andre gjenreisingshus i området er en høysjå på gnr. 8/54. Ved Skoltefossen ligger nok en hytte, på punktfeste 8/1F6. Denne eies av Neidenelvens Fiskefellesskap og brukes i forbindelse med kastenotfisket under fossen. Ovenfor hytta er et utedo. Mellom brukaret og Kvitberget er et nytt utedo som er satt opp av Fiskefellesskapet. Nedenfor brua, rett ved brukaret på gnr. 8/1, er det sommeren 1997, etter dispensasjon fra Riksantikvaren, satt opp et leskjul med ildsted for fiskerne. Utenfor det båndlagte arealet, men på samme side av E 6 og helt inn til fredningsgrensa, på gnr. 8/13, er et hotell (Neidenelven Turisthotell) og et tidligere gjestgiveri. Hotellet er for tida ikke i drift. Gjestgiveriet har vært i bruk som konferansesenter/kontorbygning/bolig og leies nå ut til midlertidige lokaler for det nystartede østsamiske museet. Nedenfor hotellet, på samme gnr., er det anlagt en oppstillingsplass for campingvogner. Denne går noe inn på det midlertidig fredete arealet Veier Det mest dominerende landskapsinngrepet i tilknytning til Skoltebyen er E 6, som etter bruhodet går over i «Finlandsvegen» (RV 893). E 6 fortsetter over brua til andre siden av Neidenelva, mens Finlandsvegen fortsetter mot de øvre deler av Neidendalføret. Etter anbefaling fra kulturminnemyndighetene ble den nye veien i sin tid lagt langs foten av terrassekanten i overkant av elvesletta, slik at det meste av selve Skoltebyen ble spart. Men veien ligger dels i skrånende terreng, slik at fyllingene noen steder er bratte og høye. Andre veier i området er gårdsveiene ned til gnr. 8/22 og 24 og 8/21. Den siste er i løpet av de siste årene utfylt med en parkeringsplass for besøkende til St. Georgs kapell. Et tiltak som har skapt diskusjon, er Vegvesenets bygging av bilveg fram til Käpälä-kulpen. Den sterkt oppbygde Finlandsvegen hadde vanskeliggjort adkomst til Fiskefellesskapets hyttetomt. Avkjørselen ble bygd i 1989 for å lette framførsel av byggematerialer til Fiskefellesskapets nye hytte. Vegvesenet hadde forsikret om at vegen ikke skulle bli permanent, men fjernes etter at hyttebyggingen var gjennomført. Dette skjedde imidlertid ikke. Vegen resulterte i protester fra Østsameforeningen, Fylkeskulturkontoret og Samisk kulturminnevern ved Tromsø Museum. I 1992 anbefalte fylkeskonservatoren at vegen til kulpen måtte bli stengt for allmenn biltrafikk med en bom. Samisk kulturminnevern, Tromsø Museum, gikk inn for å akseptere dette som en midlertidig ordning, inntil en fredningsplan for Skoltebyen kulturminnevernområde foreligger. 3.3 DAGENS NÆRINGSLIV I SKOLTEBYEN Dagens næringsliv i tilknytting til Skoltebyen er dominert av laksefiske og reiseliv, det siste i stor grad et resultat av det første og av nærheten til St. Georgs kapell.

16 Laksefiske Neidenelva er en av landets rikeste lakseelver. Laksefisket er en ressurs for Neidensamfunnet og en viktig del av den lokale kulturen. I toppåret 1992 ga kortsalget en inntekt på en million kroner. I tillegg legger turistene igjen penger på overnattingsbedriftene, kaféene og nærbutikkene i området. Laksefisket drives både som fellesfiske med kastenot i Käpälä-kulpen under Skoltefossen og som stangfiske langs og på elva. Fisket forvaltes av Neidenelvens Fiskefellesskap, der alle eiere eller brukere av matrikulerte eiendommer som også er fast bosatte i Neidendalføret, har rett til medlemsskap. Käpälä-fisket drives av medlemmene etter bestemte regler. I tillegg står foreningen for salg av fiskekort samt oppsyn og skjøtsel av elva. Mens kommunens arealplan for Neiden-Munkefjord var under utarbeidelse, gjennomførte Neidenelvens Fiskefellesskap en del tiltak langs elva. Disse omfattet planering og utfylling av masse, bygging av utedo, rasteplass og informasjonstavle ved brukaret, og også sprengning av en større stein i elva. Fiskefellesskapet har gitt uttrykk for ønske om flere tiltak: planering, utfylling og bygging av overbygde rasteplasser under/ved brua, oppbygging av bålplasser, fjerning av stein langs elvebredden, utvidelse og forbedring av stien fra campingplassen til fossen, fjerning av jernbjelker i elva (rester etter brua som ble sprengt under siste krig) og rydding av skog og kratt. Planene har som mål å gjøre elva lettere tilgjengelig og å gjøre opphold langs elva i forbindelse med stangfiske og for tilskuere til käpälä-fisket mer bekvemt. Planene begrunnes med at enkelte fiskere selv tar seg til rette og setter opp leskur og midlertidige skjul, og at området ved brua trenger en ansiktsløfting etter at omlegging av vegen tok store deler av lia. Fiskefellesskapet søkte i 1995 om å få gjennomføre noen av tiltakene. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at en fredningsplan for området er under utarbeidelse, og at ingen inngrep kan tillates før en slik plan foreligger. Imidlertid ble det sommeren 1997, etter dispensasjon, satt opp et leskjul med ildsted for fiskerne nedenfor brua (jfr. pkt ) Overnattingsbedrifter Laksefisket i Neidenelva gir etterspørsel etter overnattingssteder. En campingplass bestående av en rad hytter ligger i «hjertet» av Skoltebyen, delvis over det området der det har vært anlagt graver (jfr. pkt ). Plassen ble anlagt rundt midten av 1960-tallet og har senere vokst. Hyttene er enkle, men beliggenheten ved elva er attraktiv i fiskesammenheng. Anlegget leies ut for drift om sommeren, da eieren, som selv er østsame, er bosatt et annet sted. Neidenelven Turisthotell, som eies av Trygve Seyffarth A/S, ligger inntil det midlertidig fredete arealet. Hotellet er utstyrt som en moderne helårsbedrift, men er for tida ikke i drift. Det tidligere gjestgiveriet ved siden av hotellbygningen, som har vært i bruk som konferansesenter/kontorer/personalbolig, leies nå ut til kontorer og bolig for det nystartede østsamiske museet. På hotellets eiendom, nedenfor hotellbygningene, er terrenget planert og doset ut med tilført masse, og det er lagt opp strømuttak for campingvogner. Det forstyrrede området er avgrenset av et lite bekkefar. Plassen har vært brukt som oppstillingsplass for campingvogner. Den strekker seg inn over området som er båndlagt som kulturminnevernområde i kommunens arealplan, og ligger følgelig også innenfor det midlertidig fredete arealet.

17 16 I det samme området hadde Neidenelven Turisthotell planer om bygningsmessige utvidelser. Som byggetrinn 1 var det søkt om byggetillatelse for et tilbygg til hotellet mot øst. En liten del av det omsøkte arealet gikk inn på det midlertidig fredete området. Samisk kulturminneråd opplyste i den forbindelse om at søknad om dispensasjon måtte sendes Riksantikvaren. Som byggetrinn 2 var det planlagt en trenings-/aktivitets- og svømmehall. Forøvrig finnes en campingplass med kioskutsalg og kaffebar på den andre siden av elva, ca. 1 km ovenfor brua Reiselivsprosjekter I de senere år har det vært fremmet flere reiselivsprosjekter i Neiden. Prosjektene, som «Skoltebyen kultursenter» og «Prosjekt Neiden», som planla et informasjons- og kulturbygg i Neiden, har hatt østsamisk kultur og historie som en del av idégrunnlaget. Prosjektene har stått i et visst konkurranseforhold til planene om et østsamisk museumsanlegg. Av forskjellige grunner har de ikke latt seg realisere. Prosjekt Neiden ble avløst av «Neiden Næringstjeneste», som var organisert som et andelslag og finansiert over Sør-Varanger kommunes omstillingsmidler. Også Neiden Næringstjeneste er nå avviklet Jordbruk Gårdsbruket innenfor fredningsarealet er ikke i bruk i jordbruksøyemed, men området slås årlig. Dette er det gitt dispensasjon til å fortsette med. En del av den gamle innmarka under et annet bruk (8/54) slås årlig av en av eierne. 3.4 KULTURMINNER I SKOLTEBYEN I tillegg til de kulturminnene som var kjent på forhånd, ble det i forbindelse med arealplanarbeidet og det begynnende fredningsarbeidet på begynnelsen av 1990-tallet gjennomført nye registreringer av kulturminner innenfor det foreslåtte kulturvernområdet (jfr. vedlegg 4) Kulturminner knyttet til bosetning Innenfor det området som er båndlagt som kulturminnevernområde, er det registrert flere automatisk fredete kulturminner som dokumenterer bosetningen i området. Deler av området er pløyd, slik at noen av tuftene er svært vage. Andre må antas ikke lenger å være påviselige på overflata. Kulturlag etter tuftene kan likevel være intakte. Eldre foto viser flere større og mindre tømmerhus og gammer på stedet. Den opprinnelige type bolighus var en liten ettroms tømmerstue på ca. 4 x 3 m. De større var på ca. 7 x 5 m. Sauegammene var gjerne runde gammer, ca. 2 m i diameter innvendig. Mellom bolighuset og sauegamma lå gjerne en fórgamme på 3 x 3 m. Kve og innhegning til dyr (rein og sau) som ikke gikk løse, ble laget av bjørke- og ospestrenger. Til tunet hørte også tørkehjell og forrådsstativer (luovve). I tillegg var det på boplassen et reisverk hvor en kunne legge opp mose og skjeftegress til reinene, og hvor en hadde seletøy, pulker, reimer og annet utstyr som hørte reindrifta til.

18 17 Automatisk fredete bygninger og andre kulturminner knyttet til bosetning (jfr. vedlegg 4) (Rnr. viser til avmerking på kart (vedlegg 3) merket K-253/90, Arealplan Neiden/Munkefjord, Skoltebyen kulturvernområde, utført av Tromsø Museum/Samisk kulturminnevern i 1991): R 6 er en laftet bygning av flatøkset tømmer på gnr. 8/24. Lengden er ca. 3,8 m, og bredden ca. 3,2 m. Høyden på gavlvegg til opp under mønet er ca. 2,3 m, ved langveggene ca. 1,7 m. Innvendig er den nyinnredt og panelt, og den er forlenget med et bislag. Huset kalles Onterihuset (finsk stavemåte). Her bodde Åndrei Jakobovitz med familie. På sørlige kortvegg, der det også er spor etter en tidligere døråpning, er risset inn initialene AJV. Det finnes et fotografi av huset tatt i 1905 (gjengitt i Sør-Varanger historie s. 56). Det ble antakelig bygd i 1870-årene. Huset er flyttet noen meter fra opprinnelig ståsted. Bygningen, som er i privat eie, står inntil en av hyttene på campingplassen og er også i bruk som hytte. R 7 er et stabbur (áiti) av laftet tømmer på gnr. 8/22, ca. 2,8 x 3,2 m stort, høyde til mønet ca. 2 m, ved hjørnene ca. 1,2 m. Stabburet står på stein. Stabburet sto opprinnelig nærmere dammen på fellesjordet. Etter krigen og brenningen ble det en tid benyttet som bolig. Alderen er usikker. Stabburet er i privat eie. R er 3+2 gammetufter på gnr. 8/23 (2 tufter ble registrert etter at feltet ble gitt R- nummer og ligger 2-4 m Ø for de 3 først registrerte). Tuftene er runde, fra 3-3,5 m i diameter og 0,4-0,5 m dype. Prøvestikking i R 39 og R 40 avslørte et 5-6 cm tykt trekullag under torva og bleikjorda. Sannsynligvis er dette boliggammer. R 41 viste ikke tegn til trekullag. Det kan dreie seg om enten en saue- eller fórgamme eller en matlagringsgamme. R 42 er tuften eller ruinen etter en røykbadstu på grensa mellom gnr. 8/23 og 8/1. Den er tilnærmet rektangulær, med sidemål ca. 5 m. Høyden er rundt 0,5 m. Vollene er brede og består av stein og torv. Mot V er en døråpning. Det innvendige rom er ca. 2,5 x 3 m. Inne i dette er steinhaugen etter grua eller røykovnen. Etter lokale opplysninger ble røykbadstua bygd rundt Opprinnelig var den en fellesbadstu for hele Skoltebyen. Senere fikk man flere badstuer, ofte i tømmer. Torvbadstua var bygd av bjørkerajer satt tett sammen slik at veggene skrådde svakt innover. Mellom tre- og torvlaget var det et lag med never. Badstua ble også brukt til oppvarming av vann for klesvask. Utenfor gammen sto i sin tid en diger jerngryte til oppsamling av det vannet som ble varmet i badstua. R 43: Etter lokale opplysninger, og et fotografi av E. Wessel (tatt 1905), sto det en innhegning for sauer, kyr og rein på gnr. 8/23 på dette stedet. Vollen etter gjerdefundamentet er nedgrodd, og høy vegetasjon under registreringen vanskeliggjorde en sikker avgrensing. Sannsynlig størrelse er rundt 60 m 2. R 44-47: R er 3 gammetufter på gnr. 8/23 og R 47 1 gammetuft på gnr. 8/21. Tuftene er tilnærmet rektangulære, med lengste side inntil 5 m og bredde inntil 4 m. To av tuftene er delvis ødelagte av stien fra parkeringsplassen til kapellet. Prøvestikking påviste trekull i alle tuftene. R 48 er en sammenrast bakerovn av stein og torv på gnr. 8/21, diameter ca. 2,2 m. Det finnes levende tradisjon om bygging og bruk av ovnen. Bakerovnen ble brukt i fellesskap av alle i Skoltebyen. Ovnen ble laget av gråstein og innvendig slettet med leire. Utvendig var den torvlagt. Kammeret var rundt og tok 8 brød. Det ble stekt 3 typer brød på hver oppvarming.

19 18 R er 3 gammetufter på gnr. 8/21, som er svært utydelige i terrenget. De er ovale eller avlange av form. Trekullag er påvist i alle tuftene. R 52 er et laftet tømmerstabbur (áiti) på 3,2 x 3,1 m, på gnr. 8/23. Tømmeret er økset på overog underside, men er ellers rundt. Høyden er ca. 1,5 m ved hjørnene og opp til 2,5 m oppunder mønet. Taket er av trebord. Døra er på østgavlen, og i vestveggen er det en glugge. 4 tørkestaver går tvers gjennom stabburet og inntil 0,8 m ut på hver side. Stabburet står på lave tømmerstolper. I følge lokal informasjon hadde østsamene i tidligere tider slike stabbur oppå fururøtter. Stabburet har opprinnelig stått på Skolteholmen eller «de dødes øy» (Jápmiidsuolo) i Vaggatemvannet i Pasvik, som nå er regulert. Det ble hentet til Skoltejordet av museumsbestyrer Normann Hansen i 1965, i forbindelse med de første planene om et østsamisk museumstun. Stabburet eies av Sør-Varanger kommune. R 53 tjener som stabbur/uthus (áiti) på gnr. 8/21 i dag, men har opprinnelig vært et bolighus. Det er bygd av flatøkset og laftet tømmer og står på stein. Størrelsen er 3,2 x 3,1 m. Høyden ved hjørnene er 1,5 m, høyden til oppunder mønet er 2,2 m. Taket er av trebord. Døra er plassert i S-gavlen og et vindu midt på Ø-veggen. 2 tørkestaver er saget over og stikker bare så vidt ut oppe på gavlene. Stabburet er i privat eie. R 54 er tuften av en jordkjeller på gnr. 8/21. Kjelleren ble brukt til oppbevaring av mat. Den er nesten 2,7 m i diameter, med dybde inntil 0,25 m. R 55-57: 3 gammetufter, R på grensa mellom gnr. 8/63 og 8/71, og R 57 på gnr. 8/63. Gammetuftene er overpløyde og tegner seg som svake og utviskede forhøyninger i terrenget. Prøvestikking avslørte trekullag cm under overflata og i én av dem skår av porselen. R 59 er restene av en potetåker på gnr. 8/1, som ligger som en avsats i terrenget, avgrenset av en voll mot N. Mot S går åkeren inn under veianlegget til E-6. Størrelsen er ca. 20 x 8 m. Potetåkeren var felles for familiene i Skoltebyen. R 63 er en mulig gammetuft på gnr. 8/1, med en sterkt utvisket voll på ca. 2,5 m i diameter. Vollen har åpning mot elva i V. R 66 er det området ved dammen på gnr. 8/22, der sennegresset ble skåret. Ved dammen var det også en felles vaskeplass og en lekeplass. På isen ble det om vinteren satt opp en «våråk» eller karusell som kunne drives med håndmakt Kulturminner knyttet til religionsutøvelse Foruten St. Georgs kapell er gravene og dåpskulpen de kulturminnene som kan knyttes til den ortodokse religionsutøvelsen på stedet. I tillegg kommer selve elva med det hellige vannet. De gravene som ligger innenfor kirkegården, og også en del andre, er bevart. Noen av de 100 plyndrede gravene fremstår som groper i terrenget. I den russisk-ortodokse kirken var det forøvrig ikke nødvendig at de døde ble begravd på en kirkegård. I stedet kunne man frakte litt jord fra graven, få jorden velsignet av presten og frakte den tilbake. Et annet alternativ var å bringe vigslet kirkegårdsjord til graven. Den døde kunne dermed begraves der døden inntrådte, noe som var en fordel for et folk med sesongboplasser i lang avstand fra hverandre. De østsamiske gravene og andre tidlig kristne samiske graver er forøvrig gjerne grunne, sjelden mer enn 0,5 m dype.

20 19 En engelsk kilde fra slutten av 1800-tallet forteller at gravene ved kapellet vistes som små hauger av jord. På gravene var det lagt en øks eller en spade som den døde hadde eid. Lenger framme, ved fossen, lå en grav på en fremstikkende klippe. På graven lå en pipe. Det var graven til en mann som hadde druknet i fossen og rekt i land her. I følge levende tradisjon i Neiden var drukningen et resultat av kampen om fiskerettighetene. En østsame ble kastet i fossen av de finske oppsitterne. Graven er fortsatt synlig, men ble ikke tatt med i registreringen som ble gjennomført i Skikken med å legge noen av den avdødes eiendeler på toppen av gravene har forøvrig vært vanlig på østsamiske og også nenetsiske graver. I blant var det spaden som var brukt til å grave graven med, som ble lagt igjen. Noen ganger ble bladet gjort sløvt eller skaftet brukket før redskapene ble lagt på graven. Andre ganger ble også sleden som var brukt til å trekke den døde i, lagt igjen. Den ble da snudd med meiene opp. Automatisk fredete bygninger og andre kulturminner knyttet til religionsutøvelse (jfr. vedlegg 4) (R-nr. viser til avmerking på kart (vedlegg 3) merket K-253/90, Arealplan Neiden/Munkefjord, Skoltebyen kulturvernområde, utført av Tromsø Museum/Samisk kulturminnevern i 1991): R 11: St. Georgs kapell på gnr. 8/23. Kapellet med inventar er oppmålt og dokumentert i tidligere sammenhenger, og dokumentasjonen befinner seg flere steder, bl.a. hos Riksantikvaren. Det er usikkert om kapellet i Neiden ble innviet i 1556 eller noen år senere. Det meste av tømmeret er opp gjennom tidene erstattet med nye stokker, og moderne dateringer tyder på at noen av de nåværende stokkene er rundt 200 år. Mellom 1925 og 1965 ble det ikke holdt gudstjenester i kapellet. Men kapellet hadde likevel en viktig religiøs funksjon for skoltene og var bl.a. brukt til bønn. På 1930-tallet ble det tatt initiativ til reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Reparasjoner ble også foretatt i 1965, i forbindelse med at kapellet igjen ble tatt i bruk som gudshus. Inne i kapellet er bl.a. en altertavle, et alter, flere ikoner og en del gamle ortodokse kors som har stått på kirkegården. Et liknende kors er reist på kapellets tak. Tyskerne brente Neiden da de trakk seg tilbake i 1944, men sparte kapellet og en del stabbur. Kapellet var for en tid brukt som ammunisjonslager av tyskerne. Når de store ikonene er medtatte, skyldes det at de da ble kastet ut i snøen utenfor kapellet. Ved kapellet har Sør-Varanger Museum satt opp en støpul med en kirkeklokke. Klokka er funnet i en russefangeleir etter siste krig og er støpt i Russland. Et spesielt bygningsteknisk trekk ved kapellet er at novene på begge sider er gjennomhullet. Dette vitner om måten trehus og stabbur ble transportert på. En rein ble spent for hver stokk og dragreipet festet i hullet. Hullene på motstående side var til å trekke tau gjennom for å holde igjen i nedoverbakker. Konstruksjonsdetaljen kan tyde på at kapellet ble bygd på nåværende finsk side av grensa, og at det ble fraktet til Neiden på vinterføre.

Vedlegg 1: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ: UTKAST TIL FREDNINGSBESTEMMELSER

Vedlegg 1: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ: UTKAST TIL FREDNINGSBESTEMMELSER 1 Vedlegg 1: FREDNING AV SKOLTEBYEN I NEIDEN SOM KULTURMILJØ: UTKAST TIL FREDNINGSBESTEMMELSER DEL 1: GENERELLE REGLER I: Lovgrunnlag I medhold av Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 20 er Skoltebyen

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Steinland

Sør-Varanger kommune Steinland FINNMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sør-Varanger kommune Steinland GNR. 30, BNR. 9 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sør-Varanger Gardsnavn: Steinland Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: 04.03.14 Planens ID: 20302010004 ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HEDDELAND MARNARDAL KOMMUNE GNR 84 BNR 48 Haugen sett mot øst.

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Arkivsaknr. : 09/2005 Befaringsdato: 24-28. august 2009 Kommune: Vefsn Gård-gnr: Forsmoen Indre-122, Haukland-124, Vollen-125, Åkvik-145 Formål: Reguleringsplan E6 Skotsmyra-Åkvik

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE Søknad om bygging av landbruksvei på Egilstad.

LYNGDAL KOMMUNE Søknad om bygging av landbruksvei på Egilstad. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G L A N D B R U K S V E I E G I L S T A D LYNGDAL

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Ark SAKSBEHANDLER: INNVALGSTELEFON TELEFAKS Riksantikvaren Førstekonsulent Ingegerd Holand 22 94 04 07 22 94 04 07 DERES REF.: DERES DATO: VÅR REF. VÅR DATO: 97/105-20 02.12.99 B-456 Miljøverndepartementet

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen

Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen GNR. 85, DIVERSE BNR. Figur 1: Ved planområdets sørlige avgrensing. Sett mot NV R A P P O RT F R A K U LT

Detaljer

KOMPLEKS 9903235 Sommervann

KOMPLEKS 9903235 Sommervann KOMPLEKS 9903235 Sommervann Fylke: Finnmark Kommune: 2025/Deatnu - Tana Opprinnelig funksjon: Hytte for reinpolitiet Nåværende funksjon: Hytte for reinpolitiet Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Nittedal kommune - Markerud gård - gbnr 6/1, 10, 138, 146, 147 oversendelse av endelig forslag til fredning av hage, tun og deler av jordvei

Nittedal kommune - Markerud gård - gbnr 6/1, 10, 138, 146, 147 oversendelse av endelig forslag til fredning av hage, tun og deler av jordvei SENTRALADMINISTRASJONEN Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Sissel Riibe 11.07.2014 2011/16542-62/61288/2014 EMNE C53 Telefon 22055065

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Bø kommune Hellestad Sandtak AS

Bø kommune Hellestad Sandtak AS TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hellestad Sandtak AS GNR. 4, BNR. 1. GNR.9, BNR. 2 OG 416 Bilde 1Hellestad Sandtak RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 8 Tiltakshaver:

Detaljer

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan Last ned Forfatter: Steinar Wikan ISBN: 9788273801760 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse: 16.93 Mb Neiden er ei grensebygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Detaljer

Rapport Eidene i Vindafjord

Rapport Eidene i Vindafjord Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til tiltak innenfor Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä utvalgt kulturlandskap (UKL) for 2019

Retningslinjer for tilskudd til tiltak innenfor Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä utvalgt kulturlandskap (UKL) for 2019 Retningslinjer for tilskudd til tiltak innenfor Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä utvalgt kulturlandskap (UKL) for 2019 Utvalgt kulturlandskap i jordbruket en nasjonal tverrfaglig satsing Kulturlandskap

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER INDRE EIKELAND GNR.74/1,2,6 &9 LYNGDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE.

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser PlanID: 2011010 Saksnummer: 10/1246 Dato: 23.08.11 Revidert: 24.05.12 Varsel om oppstart: 16.01.09

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, STORE KIGEHOLMEN

ARKEOLOGISK REGISTRERING, STORE KIGEHOLMEN N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, STORE KIGEHOLMEN MANDAL KOMMUNE KIGE GNR. 30, BNR 1,2,4-5,6 R

Detaljer

Nissedal kommune Sandnes

Nissedal kommune Sandnes TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

Seljord kommune Grasbekk

Seljord kommune Grasbekk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Grasbekk GNR. 112, BNR. 5 Fra planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Grasbekk Gardsnummer:

Detaljer

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK UTGRAVING Notodden kommune Gransherad - Ormemyr Bildet viser kullgrop 116749-1 under utgravning. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn:

Detaljer

Seljord kommune Vefallåsen

Seljord kommune Vefallåsen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Vefallåsen GNR. 8, BNR. 1 Strandlinjen i undersøkelsesområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn:

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Abelnes Gnr 32 Bnr 55, 62, 56, 99 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2018 Saksnavn Bjørneparken kjøpesenter Vikberget gnr 24 bnr 94 og gnr 25 bnr 4 Flå kommune - detaljregulering

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I HJARTDAL KOMMUNE BLINDINGSDALEN GNR. 84, BNR. 10 Oversiktsbilde av delområde i reguleringsplan, kraftlinje og bergflate sett fra NNØ.

Detaljer

Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal

Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal GNR. 13, BNR. 3 Figur 1: Gryteødden sett fra planområdets grense i sørøst. Tatt mot sørvest RAPPORT

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Rapport arkeologisk registrering

Rapport arkeologisk registrering Rapport arkeologisk registrering Saksnavn Eikamoen/Stugumoen (16/07982) Gnr./bnr. 9/37, 9/46, 10/1 m.fl Bø kommune Rapport av Dr. Torbjørn Preus Schou, 07.10.2016 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune:

Detaljer

Notodden kommune Follsjå Kraftverk

Notodden kommune Follsjå Kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Follsjå Kraftverk Utsikt mot sti langs elva Fulldøla. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Bamble kommune Melbystranda-Myrås

Bamble kommune Melbystranda-Myrås TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Melbystranda-Myrås GNR. 88, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 1 sett mot NØ. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HERDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HERDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, HERDAL LYNGDAL KOMMUNE Herdal Gnr 156, Bnr 2 Rapport ved: Silje

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo AV 5 KULLGROPER: ID 95836, 5668, 24809, 5669 OG 54464 DAMTJEDNET VEST

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA ÅSERAL KOMMUNE Hodna, Austre Øygard gnr 20, bnr 3,4 og 10

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kullgroper KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Lømo, 72/114 Elverum kommune, Hedmark Jostein Bergstøl

Detaljer

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 067/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1065 Reguleringsendring

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Tokke kommune Huka hoppanlegg

Tokke kommune Huka hoppanlegg TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Huka hoppanlegg GNR. 47, BNR. 1, 12, 15, 77 Fra toppen av hoppbakken RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn:

Detaljer

Rapport arkeologisk registrering

Rapport arkeologisk registrering Rapport arkeologisk registrering Fjellskjæring sør for Lønnestad gård 15/15041 Gnr./bnr. 55/1, 56/2, 55/3 Seljord kommune Rapport av Frode Svendsen Dato: 21.12.2015 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune:

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Årstallsteinen på Skiri

Årstallsteinen på Skiri Årstallsteinen på Skiri Terreng og vegetasjon Romsdalen er her på et av sine smaleste partier. Rasmasser og elvas løp har formet et kupert terreng. Store og grove steinblokker ligger tett sammen i blokkmarker.

Detaljer

Tokke kommune Myrstøyl

Tokke kommune Myrstøyl TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Myrstøyl GNR. 123, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: 123 Kartreferanse

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT 1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune

Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks 76 3301 HOKKSUND Vår dato: 26.02.2018 Vår referanse: 2017/15699-3 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf. 32 80 85

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Bygningene. Innholdsfortegnelse

Bygningene. Innholdsfortegnelse Bygningene Innholdsfortegnelse 1) Utstein kloster http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/utstein-kulturmiljo/bygningene/ Side 1 / 5 Bygningene Publisert 09.12.2014

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen)

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) GNR. 17, BNR. 1, 3, 4 Middelalderloftet på Kile (id 86774) RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER REGIONALAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Lastad Gnr 38, Bnr 139 Søgne kommune Rapport ved Ghattas Jeries Sayej. RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Søgne Gårdsnavn:

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

Vinje kommune Steinbakken

Vinje kommune Steinbakken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Steinbakken GNR. 136, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 136 Bruksnummer:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Porsgrunn kommune Ekelund gård

Porsgrunn kommune Ekelund gård TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Ekelund gård GNR. 121, DIV. BNR. Sjakt 1 i planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn:

Detaljer