FJORDLAND INN HOL D. Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3.

Transkript

1 Sir. 1/ januar 1978 FJORDLAND INN HOL D Nye distriktstall. Innhold 1977 Framskriving av folkemengden Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Elgjakta 1977 Kommunalteknisk statistikk 1975 Sosialhjelp i 1976 Retting til Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1977 og hittil i januar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Nordland 1.1 NYE DISTRIKTSTA,LL. INNHOLD 1977 NOR,DLAND- BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Elgjakten Talet på husdyr pr. 31. desember Nord-Noreg 2 Jordbruksavling Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland 3 Kjøtkontrollen Omsetnad av faste eigedomar i Fellingspremier for rov- og skadedyr Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggreting Skog- og utmarksbranner Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skogsveier for motorkjøretøyer Landbruksvikarvirksomhet Veterinærenes sjukebehandlinger Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket 9 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Tallet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni Avlingane i hagebruket Førebels tal 12 Husdyrhald pr. 20. juni FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 5 Utbytte av fiskeriene i

3 ND Nordland 1.2x BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk 1975 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og 1976 Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk 1976 NR UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk 1975 Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i Registrering av drukkenskap Sivilrettsstatistikk Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1: oktober Kursplaner og karakterer har betydd mye for videreutdanning etter grunnskolen 9

4 ND Nordland 2.1_ FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Statistisk Sentralbyrå har foretatt en ny framskrivtng av folkemengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommunene som minste geografiske enhet. Utgangsbestanden er den registrerte folkemengde i Byråets sentrale personregister ved utgangen av Som i tidligere framskrivingsmodeller er det også denne gang tatt hensyn bare til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttinger). Fødselstallet har vist fortsatt synkende tendens, og en har også denne gang regnet med to alternativer for fruktbarheten. I alternativ H (høy) er det forutsatt at fødselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersklasser mellom 15 og 45 år vil holde seg konstant på samme nivå som i I-alternativ L (lav) er det forutsatt en nedgang i fødselshyppigheten i forhold til 1976 med 3 prosent i 1977, 6 prosent i 1978, 8 prosent i 1979, og 10 prosent i 1980 og alle senere år. I begge alternativer er det tatt hensyn til regionale forskjeller i fruktbarheten. For avgang ved clod er det for de enkelte aldersklasser i hele framskrivingsperioden regnet med en dødelighet basert på landsgjennomsnittet For innenlandske flyttinger bygger framskrivingen på de registrerte flyttinger mellom kommunene i årene , og de flyttetendenser som ble observert i denne perioden er forutsatt A gjelde også i framskrivingsperioden. På bakgrunn av at det har vært nettoinnflytting fra utlandet i de senere år er det denne gang regnet med nettoinnflytting også i framskrivingsperioden. Det er nyttet to alternativer for størrelsen av nettoinnflyttingen, henholdsvis og pr. år. I begge alternativene er nettoinnflyttingen holdt konstant over hele framskrivingsperioden. For de enkelte kommuner er det utarbeidd tabeller etter alternativet med i nettoinnflytting (kalt henholdsvis H 1 og L 1). For kommunene er det videre utarbeidd tabeller der det ikke er forutsatt flyttinger, verken mellom kommunene eller til og fra utlandet (alternativene H 0 og L 0). Resultatene av de regionale befolkningsframskrivingene må brukes med særlig stor varsomhet. Det er viktig at de alltid sees i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Disse forutsetningene kan være urealistiske for mange kommuner. Den befolkningsutvikling som framskrivingen skisserer er derfor bare sannsynlig i den grad forutsetningene om fruktbarhet, dodelighet, flyttinger mellom kommunene blir oppfylt i framskrivingsperioden. Generelt kan en si at resultatene blir mer usikre jo lengre en går framover i tiden, og jo mindre områder en betrakter. Usikkerheten er størst for aldersklasser som ennå ikke er født og minst for aldersklassene over 50 år. Sammenlikninger med de alternative framskrivinger som ble foretatt i 1975 vil vise at utviklingen for mange kommuner blir en annen etter de nye framskrivingene. Endringer i fødselshyppighetene har betydning for alle kommuner, men viktigst for den enkelte kommune er endringer i flyttebevegelsen. Mens en i de foregående framskrivingene bygde på flyttetendensene i årene , har en denne gang gått ut fra de registrerte flyttingene i årene I de tilfelle flyttebevegelsen for en kommune har endret karakter i de senere år, vil en derfor kunne få store utslag i resultatene. Videre er det i denne framskrivingen regnet med flyttinger til og fra utlandet. Resultater av framskrivingen for de enkelte kommuner i fylket etter alternativ H 1 og L 1 er gitt i tabellen på neste side. En fullstendig oversikt over resultatene av framskrivingen for samtlige kommuner i landet blir gitt i publikasjonen "Framskriving av folkemengden " som vil foreligge i februar. Noen resultater for hele landet under ett og for de enkelte fylker er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, 1977.

5 ND Nordland 2.2x Registrert og framskrevet folkemengde etter kommune. Nordland Registrert Framskrevet folkemengde Nr. Kommune folkemengde Alternativ H 1 13 Alternativ L 12) NORDLAND Bodo Narvik Bindal ' Solna * Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord A Vefsn Grane Hattfjelldal ' Donna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal ' Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Rost Værøy Flakstad Vestvâgøy Vågan Hadsel Bo Øksnes Sortland Andøy Moskenes ) H - høy fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år. 2) L - lav fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år.

6 ND Nordland 3x REGIONAL'SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Nordland da var (av dette 100 kvinner) i bergverksdrift, (2 600 kvinner) i industri og (400 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1977 er dette en nedgang på om lag 70 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 200 i industri og en oppgang på om lag 650 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1976 viser tallene en nedgang på om lag 90 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 100 i industri og en oppgang på om lag 400 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Nordland. varta. var a. varta 23/8-29/8 23/5-29/5 22/8-28/8 ATJEFFETFEU arbeidstid under 30 timer 1 ått Kvinner I alt Kvinner I aff--ntititef I alt Kvinner Arbeidskontordistrikt sysselsatte Antall Antall Antall Næring sysselsatte sysselsatte NORDLAND 180 Vesterålen 181 Lofoten 182 Ofoten 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg (245) (159) 2 Bergverk (28) 1 (19) 1 (24) 1 (1) 1 3 Industri Bygg og anlegg 957 (38) (39) (46) (22) (12) 2 Bergverk Q 3 Industri (85) 55 5 Rygg og anlegg 376 (12) 310 (14) 296 (28) (29) (9) 2 Bergverk Industri , (41) 28 5 Rygg og anlegg (70) (65) (30) (20) 183 Indre Salten 2 Bergverk Industri 997 (177) (182) 996 (174) (119) (77) 5 Bygg og anlegg (15) (15) 184 Ytre Salten 2 Bergverk Industri (273) (291) Bygg og anlegg Nord- 2 Bergverk Helgeland 3 Industri 763 (61) (134) (89) (62) 5 Bygg og anlegg (220) (12) (162) (7) (168) (7) (2) (2) 186 Rana 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (54) (45) (28) 187 Vefsn 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (497) (32) (461) (34) (573) (40) (19) (19) 188 Midt- 2 Bergverk Helgeland 3 Industri (54) 41 5 Rygg og anlegg (9) Sør- 2 Bergverk Helgeland 3 Industri (21) 14 5 Rygg og anlegg (477) (19) (566) (22) (905) (57) (19) (18)

7 ND Nordland 7x KJØTKONTROLLEN 1.-3 KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1977 blei kontrollert tonn slakt i Nordland, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinmrane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1977 var det heile slakt av svin (7 000 i,1976), hile slakt av storfe i alt ( i 1976) og heile slakt av sau (5 300 i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt..nordland l) kvartal1.-3. kvartal3. kvartal kvartal Talet Talet*.Talet Talet På Tonn på Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv 'Sau Geit Svin Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Nordland.

8 ND Nordland 8x ELGJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det ble felt 604 elger i Nordland i 1977, mot 568 i I 1977 ble det tillatt felt 962 dyr, mot 822 året for. I alt 67 prosent av de felte dyrene var hanndyr, det samme som i Det ble felt 67 årskalver, mot 42 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta i 1977 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977, som vil foreligge høsten Elgjakt. Nordland Kommune 1976 Felte dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt felt I alt 1977 Felte dyr Hann- Hunndyr dyr Felfê77F i prosent av tillatt felt Hele fylket , ,8 Bodo 40 70, ,7 Narvik 21 77, ,9 Bindal 27 65, ,2 Somna Bronnøy 20 44, ,4 Vevelstad 4 66, ,0 Leirfjord 7 77, ,5 Vefsn 71 72, ,1 Grane 49 72, ,7 Hattfjelldal , ,4 Hemnes 25 67, ,1 Rana 63 61, ,1 Meloy 6 75, ,5 Gildeskål 16 80, ,1 Beiarn 33 64, ,1 Saltdal 24 72, ,7 Fauske 53 77, ,2 Skjerstad 10 52, ,9 Sorfold 20 62, ,9 Steigen , ,3 Hamarøy 1 16, Tysfjord 5 83, ,9 Evenes , ,0

9 ND Nordland 5.1 KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK NORDLAND Statistikken er utarbeidd av Norske Kommuners Sentralforbund i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den gir opplysninger om sentrale forhold som angår det tekniske arbeidet i kommunene, bl.a. bygningskontroll, brannvesen, renovasjon, vannforsyning, rekreasjonsområder, yeier og maskinpark. Svarprosenten for de enkelte postene i statistikken har variert. Et utdrag fra statistikken er tatt inn i dette heftet. For en videre analyse av tabellene viser en til Statistisk ukehefte nr. 41, 1977 der gjennomsnittstall for kommuner i forskjellige kommunetyper og størrelsesgrupper av kommuner er presentert. Et annet utvalg fra statistikken blir presentert i Statistiske fylkeshefter Materialet vil i sin helhet bli publisert av Norske Kommuners Sentralforbund. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Stattstisk Sentralbyrå, Oslo, linje 588. Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null

10 ND Nordland 5.2 Tabell 1. Golvareal i kommunale bygg Nordland Kommune ministrasionsbygg Golvareal i kommunale byg sia - Skoler og helseinstitusjoner Boliger m Andre bygg Areal leiet av kommunen Bodø a5 Narvik 1811 Bindal Z 1814 Brønnøy 1815 Vega Vevelstad 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1827 Dønna 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy 1837 Meløy 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1840 Saltdal Fauske 1842 Skjerstad 1845 Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy Tysfjord 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen 1856 Røst Værøy Moskenes Vestvågøy 1865 Vågan 1866 Hadsel 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortland 1871 Andøy

11 ND Nordland 5.3 Tabell 2. Veilengder. Veidekke Nordland Kommune Oljegrusdekke Riksveier Fylkesveier Kommuneveier Private veier 1) Gangog sykkel- Fast veier dekke Vei ekke på offentlig vei Grusdekke.1804 Bodø Narvik , Bindal Brønnøy Vega Vevelstad Herøy _ Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal _ Dønna Nesna Hemnes _ Rana Lurøy Træna _ Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund _ Evenes Ballangen Rost Værøy Moskenes Vestvågøy _ Vågan Hadsel Bø Øksnes * _ Sortland Andøy ) Private veier som vedlikeholdes av kommunen eller kommunen gir tilskudd til vedlikehold av.

12 ND Nordl and 5. 4 Tabell 3. Kommunal e og private vannverk ) Nordl and Kommune Antall m37 døgn Kommunal e vannverk Km Lei Ti g- Saml et heter og nor-fri ti dslengde 2 ) hus tilknyttet Produsert vannmengde Abonnenter med vannmål ere Private vannverk Leiligheter og Antal 1 fri ti dshus tilknyttet 1804 Bodø Narvik Bindal 1814 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1827 Dønna 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy 1837 Meløy 1838 Gildeskål 1839 Bei arn 1840 Sal tdal 1841 Fauske 1842 Skjerstad 1845 Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen 1856 Røst 1857 Værøy 1858 Moskenes 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1866 Hadsel 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortl and 1871 Andøy ) Gjel der vannverk som forsyner mer enn 100 personer. 2) Ledninger med di ameter større enn 100 mm.

13 - ND Nordland 5.5 Tabell 4. Avløpsledninger. Renseanlegg. Slammengder. Utslipp Nordland Kommune 1804 Bodø * Narvik Bindal Brønnøy Vega Vevelstad Herøy ' Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold , Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund " Evenes Ballangen Røst..., Værøy Moskenes. 00 '''' _ 1860 Vestvågøy _ Vågan Hadsel Bo Øksnes Sortland Andøy ) Gjelder også leiligheter som er tilknyttet kommunal avløpsledning via felles privat ledning. 2) Gjelder uavvannet slam. 3) Tilsvarer belastningen fra en person. 41 TalTet Tallet Lengden leilig- Kapasiteten ved kommunale Slam- på komrenseanlegg mengde munale av avlopsheter Tallet ledninger til- På inkl. utslipp knyttet Separat rensekommu- eller anlegg Kjemisk og sep- vassdrag latrine til Kombi- Meka- Biolo- I alt nisk gisk nal led- nert dobbetningl) system fjorder rensing tik2 ) eller system rensing rensing 3 Km Personekvi val enter 3 ni /år I 15-2

14 ND Nordland 5.6x Tabell 5. Renovasjon. Avfallsmengder. Behandlingsmetoder Nordland Kommune m /år Tallet Tallet På leilig- På hytter Avfal157 heter med mengde') med renorenovasjon vasjon Deponering Behandlingsmetode (avmerket med x) Opp- Formaling brenning Annet 1804 Bodø Narvik X 1811 Bindal x 1814 Brønnøy x 1815 Vega Vevelstad Herøy Alstahaug x Leirfjord 70 - x 1824 Vefsn x 1825 Grane x 1826 Hattfjelldal x 1827 Dønna X 1828 Nesna x 1832 Hemnes 840 _ - X 1833 Rana x 1834 Lurøy Træna 1836 Rødøy - _ 1837 Meløy _ _ 1838 Gildeskål x Beiarn x 1840 Saltdal x Fauske x - X 1842 Skjerstad x Sørfold 490 _ Steigen x Hamarøy x Tysfjord x 1851 Lødingen x Tjeldsund x Evenes x Ballangen x Røst Værøy.... O0 DO D* 1858 Moskenes 1860 Vestvågøy x - x Vågan x Hadsel x Bo x Øksnes x Sortland x Andøy x - - 1) Ukomprimert avfall. X

15 ND Nordland 6.1 SOSIALHJELP I 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Nordland, det vil si 14 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 319 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 8,8 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stonadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 42 prosent som fikk stønad i 1 måned, 36 prosent i 2-6 måneder og 22 prosent i 7-12 måneder. Det var videre enslige uten barn under 18 år, mens det var 590 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 466 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 457. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommuner. Nordland Stønadskommune Stønadstilfelle pr innbyggere Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Med andre ytel7 ser') Ytelsens formål Livsopphold Andre Uoppgitt Selvhjelp NORDLAND 1976 Bode( Narvik Bindal 3) Brønnøy 166 l'i Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn 2 ) i Saltdal 395 Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy 3 ). OOO li Tysfjord Lødingen 39 9 Tjeldsund Evenes Ballangen Røst j 4 4 Værøy 3 ) 27 2 Flakstad 209 Vestvågøy 180 Vågan Hadsel Bo 68, 41 Øksnes Sortland Andøy Moskenes I alt ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.l., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat pleie. 2) : Tall kan ikke offentliggjøres. 3).. Oppgave mangler ;

16 ND Nordland 6.2 Tabell 2.. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Nordland Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Utgifter Stønadskommune Garanti snittlig Bidrag Lån i alt for lån økonomisk stønad, 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Kroner NORDLAND 1976 Bodø Narvik Binda1 2) Brønnøy Vega _ Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Donna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn l) Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy 2) Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Rost Værøy 2) Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes I alt ) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2).. Oppgave mangler.

17 ND Nordland 6.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommuner. Nordland Stønads kommune alt 1 mnd. 2 mndr. 3 mndr mndr. mndr mn dr. Uoppgitt.. Hamarøy 2) NORDLAND 1976 Bodø Narvik Binda1 2) Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn 1) Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Tysfjord _ Lødingen Tjeldsund _ Evenes Ballangen Røst Værøy 2) Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bo Øksnes Sortland Andøy Moskenes alt ) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2).. Oppgave mangler

18 ND Nordland 6.4x Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Stønadskommuner. Nordland Familietype Stonadpkommune I alt EnsligEktepar Uten Med Uten Med barn barn barn barn under under under under 18år 18år 18år18 &r Uoppgitt NORDLAND Bodø Narvik Binda1 2).. Brønnøy 178 8i i6 ii 1 Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord, Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn 1 ). Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy2 ) ii Tysfjord 34 i6 - Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy 2 ) Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes I alt ) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2) Oppgave mangler. 1 8

19 00 00 ND Nordland 4x RETTING TIL STATISTISK FYLKESHEFTE 1977 NORDLAND I tabell 14.2 på side 222 i Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland er det desverre 2 gale tall. Nedenfor er den korrekte tabellen gjengitt med de korrigerte tegnene innringet. TABELL LEILIGHETER, HYTTER OG FRITIDSHUS. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT ANTALL ANTALL LEILIGHETER ANTALL HYTTER LEILIGHETER TATT I BRUK 31/12 OG FRITIDS- KOMMUNE 31/ / HUS 1975 HELE FYLKET BRONNOYSUND H.D BINDAL BRONNOY VEGA VEVELSTAD MOSJØEN H D VEFSN' GRANE HATTFJELLDAL SANDNESSJOEN 00 H HERO! 00 OM ALSTAHAUG....* LEIRFJORD DONNA.., MO/NESNA H D NESNA HEMNES RANA LURØY TRÆNA BODO H D BODO RODOY MELOY.. 1K 1838 GILDESKAL BEIARN SKJERSTAD STEIGEN 1400 i FAUSKE H D 1840 SALTDAL FAUSKE SORFOLD HAMAROY LOFOTEN H D ROST VIEROY MOSKENES 1860 VESTVAGOY VAGAN NARVIK H D 1805 NARVIK TYSFJORD 1851 LODINGEN 1852 TJELDSUND 1853 EVENES 1854 BALLANGEN VESTERALEN H D 1866 HADSEL 1867 BO OKSNES SORTLAND 1871 ANDOY KILDE : NORSKE KOMMUNERS SENTRALFORBUND : KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK

20 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I DESEMBER 1977 OG HITTIL I JANUAR 1978 I serien Norges Offisielle statistikk (NOS): Inntektsstatistikk 1973 Sidetall 157 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1976 II Sidetall 361 Pris kr 15,00 Helårs- og heltidssysselsattes inntekter 1970 Sidetall 337 Pris kr 15,00 Statistisk årbok 1977 Sidetall 500 Pris kr 20,00 Statistisk Fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Sosial hjemmehjelp 1976 Sidetall. 33 Pris kr 9,00 Stortingsvalget 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt og forbruk for funksjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 11 Pr. hefte 11,00

21 Nr. 2/7820. februar 1978 NORDLAND IN N HOL D Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland Talet på husdyr pr. 31. desember Nord-Noreg Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folke - tellingskretser Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

22 ND Nordland 2.1_ UTVALGSTELLING FOR SKOGBRUKET TRØNDELAG, HELGELAND Statistisk Sentralbyrå har beregnet resultatene av Utvalgstelling for skogbruket Beregningene bygger på oppgaver fra et utvalg av eiendommer med minst 100 dekar produktiv skog. Distrikt Trøndelag, Helgeland omfatter hele Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt kommunene Bindal, Brønnøy, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana i Nordland fylke. I 1976 ble det i Trøndelag, Helgeland framdrevet skogsvirke til salg på 34 prosent av eiendommene, mot henholdsvis 43 og 39 probsent i 1975 og prosent av skogsvirket ble drevet fram med hest, 45 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialtraktor og 1 prosent på andre måter. Skogeierne og deres familiemedlemmer utforte i alt dagsverk i 1976, mot dagsverk i 1975 og dagsverk i Forutsatt en arbeidstid på 8 timer pr. dag og kr 28,00 pr. time, er verdien av egeninnsatsen knapt 24 mill. kroner i De totale utgiftene til virksomheten i skogen er beregnet til 109 mill. kroner for I tillegg til utgiftene kommer verdien av skogeiernes egeninnsats. De direkte utgiftene til hogst og framdrift med leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er for skogeiernes egne drifter beregnet til kr 67,00 pr. m 3. De sosiale utgiftene er ikke medregnet. I drifter bortsatt til andre (skogeierforeninger, rotsalg m.v.) er utgiftene til hogst og framdrift beregnet til kr 72,00 pr. m 3. I dette tallet er de sosiale utgiftene med. på grunnlag av utgiftstallene og tallene for skogeiernes egeninnsats har en beregnet driftskostnadene. For 1976 er kostnader i alt beregnet til kr 142,00 pr. m3. Av dette utgjør skogkulturkostnadene kr 19,00 pr. m 3. Ved beregningene av utgifter og kostnader er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskott. Detaljerte opplysninger om utvalgstelling for skogbruket vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som kommer ut ved årsskiftet 1978/1979.

23 ND Nordland 2.4x Tabell 1. Hovedtall for utgifter skogbruket. Trøndelag, Helgeland kroner Hogst og framdrift, skogeiernes drifter Hogst og framdrift, drifter bortsatt til andre Blinking, måling og merking Diverse driftsutgifter (2 116) Sosiale utgifter Administrasjonsutgifter Skogkultur Skogsveier Maskiner, redskaper og andre driftsmidler I alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er ikke med i utgiftene. Tabell 2. Utgifter til hogst og fr mdrift. Leid arbeidskraft med arbeidstaker utstyr. Trøndelag, Helgeland. Kroner pr. m Skogeiernes egne drifter 1 Hogst Framdrift I alt Drifter bortsatt til andre 2), i alt ) Ikke medregnet sosiale utgifter. 2) Medregnet sosiale utgifter Tabell 3. Beregnede driftskostnader 1). Distrikt Trøndelag, Helgeland k r Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkulturkostnader Kostnader i alt Kroner pr. m3 Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkulturkostnader Kostnader i aft ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er medregnet.

24 ND Nordland 4x TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER NORD-NOREG Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31/ i fylka i Nord-Noreg viser at talet på storfe har auka med vel 3 prosent i hove til same tidspunkt året for. Vinterbuskapen av sau har auka med 5 prosent, medan talet på geit er uendre frå året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Talet på husdyr. Nord-Noreg stk juni 31. des. 20. juni 31. des. Storfe: Under 1 år Okse over 1 år Kvige over 1 år Ku I alt Sau i alt Geit i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr. Alssvin over 6 mndr. I alt

25 ND Nordland 1.1 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER (kilde: JORDBRUKSTELLINGA 1969) Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd en tabell som fordeler jordbruksareal, husdyrhold m.v. fra Jordbrukstellinga i 1969 på folketellingskretser. Tabellen inneholder oppgaver fra bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Folketellingskretser med mindre enn 3 bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, er slått sammen med nærmeste nabokrets. Folketellingskretser med så få bruk, ligger som regel i og omkring tettstedene. Jordbruksarealet er knyttet til den folketellingskretsen der brukeren bor. En del av arealet kan derfor ligge i en annen folketellingskrets enn der det er regnet med. Dette vil kunne ha en viss betydning i områder med teigblanding og mye jordleie. Mindre feil kan også oppstå når det har foregått skifte av bruker og brukeren har flyttet ut av kretsen i perioden mellom Jordbrukstellinga i 1969 og Folketellinga i Omfanget av de enkelte folketellingskretsene er beskrevet i serien Statistiske kommunehefter, Folke- og boligtelling, 1. november 1970.

26 . ND Nordland 1.2 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER NORDLAND KRETSNR. TAL- LET, PA BRUK HUSDYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE KORN OG KULTURBEITE M.V. POTET- ANNEN NATUR- I ALT ER TIL OG AKER GRØNN- OG ENG OG FULL- AV MOD- I SAKER HAGE OVER- DYRKA DISSE NING ALT FLATE- KYR DYRKA NED- LAGT BRUK KVAN- MED TUM. SILO SISTE AR (TONN) 1804 BODO 15, 18, 25, 37 OG OG OG _ I ALT BINDAL IALT BRØNNØY OG OG , 17, 19, 20 OG I ALT

27 ND Nordland 1. 3 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M. V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKE TE LLINGSKRE T SE R NORDLAND K RE TSNR JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) HUSDYR SILOANLEGG ENG TIL SLATT STORFE NED- OG KULTURBEITE KORN LAGT POTET- ANNEN M. V. NATUR- BRUK KVAN- I ER OG ALT TIL AKERSAU ENG OG AV MED TUM GRØNN- OG FULL- I MOD- OG SVIN FJORFE OVER- DISSESILO SI STE SAKER HAGE DYRKA NING ALT GE IT FLATE- KYR AR DYRKA (TONN) TAL- LET PA BRUK 1815 VEGA I ALT VEVELSTAD ;: I ALT HERØY OG OG I ALT ' ALSTAHAUG OG I ALT LEIRFJORD I ALT VEFSN OG OG