Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET. Ørjan Haugland S HØYESTERETT 200 ÅR s Årsstatistikken 2014 s.

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Ørjan Haugland S HØYESTERETT 200 ÅR s Årsstatistikken 2014 s

2 LEDER FACEBOOK Jeg er ikke sikker på om jeg liker det. Men likevel: Det er stort sett bare personer over 60 år som ser Dagsrevyen. Papiravisene er i fritt fall. Mediebruken er i total endring. Hva gjør ungdommen? Henter sine nyheter fra sosiale medier, spesielt Facebook og Instagram. Vi som har barn vet hvordan dette er rundt i de tusen hjem. Norge er i verdenstoppen når det gjelder Facebook: 63 prosent av alle over 18 år er på Facebook daglig. Domstoladministrasjonen (DA) er på både Facebook og Twitter. Dette er to sosiale medier med forskjellig nedslagsfelt. Mens Facebook når allmennheten, er Twitter først og fremst et verktøy for journalister og meningsbærere. I vårt tilfelle når vi også advokater gjennom Twitter. Det var med en viss skepsis DA gikk inn på sosiale medier. Nå er det utenkelig at vi skal melde oss ut av det. Hvis vi skal nå flere, og andre, enn de som ser Dagsrevyen må vi være der de er. Slik tenker også Trondenes tingrett og Fredrikstad tingrett. Begge bruker Facebook, og har gode erfaringer. Alle mediekanaler har sine fallgruver: Nettavisene har sine kommentarfelt. Papiravisene har sine feilsiteringer som ikke kan rettes opp før neste dag. TV har klipping av intervjuer. Og Facebook kan slippe til grasrotas kommentarer. Det er ikke kanalene som er problemet, men hvordan de brukes. I DA er vi nøye på hvordan vi uttaler oss til papiravisene. Og vi er nøye på hva vi publiserer på Facebook. Som oftest går det bra. Dagens medieverden kopler sammen de ulike kanalene. Papirartikler, nettartikler og sosiale medier blir en helhet, der stoff linkes sammen og når ut til ulike brukergrupper. Slik tenker også vi i DA, og slik jobber vi. På sosiale medier er vi bare i en begynnerfase. Vi må bli dyktigere, og bruke mer ressurser på det. Selv om jeg er usikker på om jeg liker medieutviklingen, tror jeg ikke jeg skal bruke energi på å prøve å stoppe den. PORTRETTET Ørjan Haugland S HØYESTERETT 200 ÅR s Årsstatistikken 2014 s. 6-8 Aktualitetsmagasin for domstolene nr årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. 1 MARKERING AV HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER INNHOLD 4 Vurderer felles dommerembeter 5 Flertall for å erstatte jury med meddomsrett 6-8 ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Økt trykk på domstolene Saksvekst i jordskiftedomstolene: 50 prosent økning på ti år 9-12 BARN I DOMSTOLENE Konferansen: En domstol på barns premisser HØYESTERETT 200 ÅR Markering av Høyesteretts 200-årsjubileum i Tromsø Åpent hus, seminarer og bøker Høyesterett som uavhengig organ 20 Krav til bevis og identitet PORTRETTET: ØRJAN HAUGLAND I jordskifteretten sidan Nixons dagar 24 Han har laget over 1000 rettstegninger 25 Brukerundersøkelse ved Oslo byfogdembete: Brukere positive til e-post 26 Spørreundersøkelse om brukervennligheten i LOVISA 27 Vitnestøtter tar i bruk julepresangen sin EMD som politisk organ? Human rights, the Conservative party and me 32 Ny overordnet personalpolitikk for domstolene DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER På Facebook og Twitter STATISTIKK Rettsmekling i førsteinstansdomstoler Andelen sivile saker som går til rettsmekling varierer sterkt mellom domstolene. Landsgjennomsnittet er 17 prosent. Oslo byfogdembete, som har litt annerledes saksportefølje, kommer ut med høyest andel saker med rettsmeklingsmøte. Ingen domstoler kommer ut med null prosent, men tre mindre tingretter har null saker med resultat hevet etter forlik ved rettsmekling. Disse domstolene har den høyeste andelen sivile saker med rettsmeklingsmøte: Oslo byfogdembete Asker og Bærum tingrett Jæren tingrett Moss tingrett Ofoten tingrett Ringerike tingrett Sunnmøre tingrett Trondenes tingrett Follo tingrett Halden tingrett Nedre Romerike tingrett Sarpsborg tingrett Sør-Trøndelag tingrett 23 % 22 % 22 % 21 % 21 % 21 % 21 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa 62 % Kontaktinformasjon: E post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Layout: Headspin Advertising Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Ørjan Haugland tatt av Kristin Rødven Eide. VITNESTØTTE: NORSK BIDRAG I LITAUEN SLUTT FOR JURYORDNINGEN? Domstoler på Facebook Dommeren som blogger Riksretten - en politisk domstol i 200 år Høgsterett og riksretten VITNESTØTTE Norsk bidrag i Litauen: Samarbeid mellom domstoler og ideelle organisasjoner Samlinger for vitnestøtte viktig 45 Trening på arbeidsplassen: Sykler til Gulating Deltar på StafettVasan MED LOV SKAL LANDET: POLITIRETTENS HISTORIE DEL 3 48 DIREKTØRENS SPALTE: ETTER ETT ÅR SOM DIREKTØR 49 PÅ DEN SIKRE SIDEN: SIKKERHET PÅ SOSIALE MEDIER 50 NYTT OM NAVN Litt mimring 51 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3

3 Vurderer felles dommerembeter Domstoladministrasjonen vurderer å etablere felles dommerembeter for flere domstoler. En bred høring om dette gjennomføres nå. Ordningen kan bli aktuell for både alminnelige dømmende embeter og domstollederembeter. Ordningen begrenses til tingrettene og jordskifterettene. Av Erling Moe Kompetansen til å fastsette forskrift om felles dommerembeter ligger til Domstol administrasjonens styre. Felles ledelse? Domstoladministrasjonen har i vår foreslått felles ledelse for noen få tingretter. Det gjelder tingrettene i Rana og Alstahaug samt Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal. I første omgang er det konstituert felles leder ved disse domstolene for seks måneder. Dette har ført til motstand fra noen av de ansatte og debatt i pressen. Senterpartiet har fremmet et forslag på Stortinget som skal frata DA en slik mulighet. - Domstolenes økonomi er stram. Domstoladministrasjonen arbeider derfor med ulike tiltak som kan bedre effektiviteten og ressursutnyttelsen, samtidig som domstolenes gode kvalitet og omdømme skal opprettholdes, sier Solveig Moen. Hun sier at felles dommerembeter vil øke fleksibiliteten i dommerbemanningen, frigjøre ressurser fra administrative til dømmende oppgaver og redusere sårbarheten, og bidra til samordning av rutiner og bedre samarbeid mellom domstolene. - Dette bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse på lang sikt, og bidrar til å opprettholde domstolenes gode kvalitet, sier Moen. - I tillegg vil etablering av felles dommerembeter bidra til modernisering av domstolene. Dette vil gi større fleksibilitet og økt mulighet til å fokusere på ledelse og utvikling, og tilrettelegger også for utvikling av nye arbeidsmåter og bedre bruk av teknologi. Prioriterer kjernevirksomheten Hun mener at etablering av felles dommerembeter sannsynligvis vil ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet er størst. - Dette gjelder særlig etablering av felles domstollederembeter. Ordningen vil i prinsippet også være anvendelig i større domstoler, og antas også der å kunne få god effekt når det gjelder økt fleksibilitet og ressursutnyttelse. Det vurderes derfor som mest aktuelt å benytte denne organiseringen for to eller flere mindre domstoler, men også kombinasjonen stor og liten domstol kan være en interessant modell. De aller minste domstolene har ofte en minimumsbemanning, som innebærer en overdekning på dommersiden sett i forhold til saksmengden ved domstolen for å sikre saksavviklingen. Dette er en relativt kostnadskrevende ordning, sier hun. - Nærmere halvparten av tingrettene og tre av fire jordskifteretter har en bemanning på under 10 årsverk. Med felles ledelse for to eller flere domstoler, forventes en frigjøring av ressurser på disse områdene ved at færre personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette legger til rette for at ressursene i stedet kan benyttes til domstolenes kjernevirksomhet som er saksavviklingen. For en domstolleder med ansvar for flere domstoler regner DA med at en slik ordning vil gi økt mulighet til å drive målrettet ledelse og utviklingsarbeid. - Selv om en slik organisering i utgangspunktet kan virke utradisjonell i domstolene, er ledelse av medarbeidere på et annet geografisk sted enn leder ikke noe nytt. Innen organisasjonsteori er dette kjente og vel utprøvde ordninger. I jordskiftedomstolene er det allerede prøvd ut løsninger med felles domstolleder for to jordskiftedomstoler, sier Solveig Moen. Høringsdokumentet med oversikten over høringsinstanser ligger i sin helhet på domstolenes intranett og nettstedet Norges domstoler. Solveig Moen Vil hindre forslaget. Senterpartiet har fremmet følgende forslag på Stortinget: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at alle tingretter skal ha en sorenskriver som har ansvar for kun én embetskrets. Bakgrunnen for forslaget er at Domstoladministrasjonen arbeider med en forskriftsendring, hvor man kan åpne for at flere tingretter kan styres av en felles sorenskriver. - Disse vil nærmest kunne bli sett på som filialer av en annen domstol. Det er en ordning som vil skape tvil om domstolenes langsiktige eksistens og skaper uforutsigbarhet for de ansatte. På denne måten tapper man enkelte domstoler for dømmende kompetanse. Det står videre i dokumentet, som er fremmet av Jenny Klinge, Senterpartiets medlem i justiskomiteen: - Dette vil i praksis innebære at enkelte domstoler vil miste den daglige ledelsen, ved at sorenskriveren har fast kontorsted ett sted, og således ikke kan være deltagende i all daglig drift ved flere embeter/ kontorer. Ordningen kan tolkes som en sniknedlegging av enkelte domstoler. Foto: Cathrine Dillner Hagen FLERTALL FOR Å ERSTATTE JURY MED MEDDOMSRETT Juryordningen kan stå for fall. Kristelig Folkeparti har levert et forslag i Stortinget, og justiskomiteen avgir innstilling 19. mai. Det er flertall i Stortinget for å avvikle juryordningen, men Fremskrittspartiet har justisministeren, som avgjør om regjeringen fremmer et slikt forslag. Fremskrittspartiets landsmøte 3. mai åpnet for at partiet kan skifte syn og gå inn for meddomsrett i stedet for jury. Av Erling Moe Kjell Inge Ropstad er Kristelig Folkepartis representant i Stortingets justiskomite og er initiativtaker til den nye runden om juryordningen. Hans forslag går ut på å erstatte juryordningen med meddomsrett. Begrunnelsen for dette er blant annet juryens manglende begrunnelse når det gjelder skyldspørsmålet. Forslaget er til behandling i justiskomiteen, og komiteen har avholdt høring om saken. Politisk endring Høyre, KrF og Arbeiderpartiet har programfestet å fjerne juryordningen til fordel for meddomsrett, mens Fremskrittspartiet har programfestet at juryordningen bør beholdes. Regjeringserklæringen slår fast at Høyre/FrP-regjeringen skal vurdere endringer av juryordningen. Vedtaket fra FrPs landsmøte kan gi justisministeren handlingsrom til å foreslå en reform som avvikler juryordningen. Det heter i vedtaket: Landsmøtet henstiller til Regjeringen til å utarbeide en reform av juryordningen, der fokus legges på rettssikkerhet og lekfolks innflytelse. Regjeringen stilles fritt til å utarbeide forslag med disse prinsipper som utgangspunkt. Fremskrittspartiets landsmøte sier i sin uttalelse at lekfolks innflytelse i domstolene er viktig og må sikres, ved at de alltid skal være i overtall ved avgjørelse av skyldspørsmålet. Det er dermed store muligheter for at justiskomiteen i sin innstilling ber Regjeringen komme til Stortinget med et forslag som avvikler juryordningen til fordel for meddomsrett. Positiv Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke er positiv til at det er politisk bevegelse når det gjelder juryordningen. - Det er viktig å få en ordning som styrker rettssikkerheten. Det vil vi få med at juryen erstattes av meddomsrett. Det er ulogisk at det ikke gis begrunnelse for avgjørelse i de mest alvorlige sakene. Det er flott at Kristelig Folkeparti har jobbet med å skape politisk flertall for en endring. Vi følger spent med på justiskomiteens behandling, og hvordan Regjeringen følger opp dette. Fremskrittspartiets landsmøte har nå gitt justisministeren betydelig handlingsrom, sier Urke. Lagmannsrettene Domstoladministrasjonen og lagmannsrettene har sammen arbeidet for å gi politikerne innspill i saken. Førstelagmennene Ola Dahl og Dag Bugge Norden møtte sammen med direktør Sven Marius Urke på justiskomiteens juryhøring. Urke sier at det har vært svært viktig at lagmannsrettene har bidratt til diskusjonen, også i mediene. - Jeg har god tro på at det politiske flertallet som nå er for å avvikle juryordningen får gjennomslag. Lekmannsinnslaget i norske domstoler er svært viktig. Det vil uansett bli beholdt i en ordning med meddomsrett, sier Urke. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad har fremmet et forslag som kan bety slutten på juryordningen. 8 m Språket vårt Per Egil Hegge Per Egil Hegge er tidligere redaktør i Aftenposten og forfatter av flere bøker, blant annet om språk. per.egil.hegge@aftenposten.no Sammenheng? Senterpartiet innleder sitt ekstraordinære landsmøte i dag, og forhåndsdebatten har skaffet rikelig med råstoff også til spalten. Dette bidraget var å finne i Adresseavisen 12. mars, og det kaster lys over hvor innfløkte stridighetene, og dermed språket, kan bli når bølgene går så høyt: «Men når motstanderne av Borten Moe åpenbart har bestemt seg for at det ikke lenger finnes grenser for anstendighet, må vi si ifra at dette ikke henger sammen.» Det er en av partiets stortingsrepresentanter som er gjengitt, og det kan jo hende at hun sa noe annet. Problemet med anstendigheten kan være antydet i den noe gjødselspregede diskusjonen om eksistensen av drittpakker. Det siste er et begrep fra den forurensende sektor av PR-bransjen; opplysninger, vurderinger eller påstander som fremsettes for å skade en persons rykte og karriereutsikter. Hvis meningen er at enkelte debattanter uttaler seg grenseoverskridende, er det mer naturlig å klage over at det ikke finnes grenser for uanstendighet. I tillegg blir det et åpent spørsmål hva som ikke henger sammen, og eventuelt med hva. Det er også bedre med «vi må si fra», ikke «si ifra». Senterpartiet kan søke trøst i at man uttaler seg langt mer komplisert i enkelte kunstnerkretser. For tre uker siden ble det åpnet en separatutstilling i Sandefjord Kunstforenings lokaler i Vestfold-byen. Kunstneren ble i fjor hedret med kunstforeningens samtidskunstpris, og vi skjønner umiddelbart at det må ha vært vel fortjent. Hvor mye som er forståelig i denne passasjen i Sandefjords Blad 12. mars, er en annen sak: «Utstillingen søker å avdekke det positive telepatiske potensialet iboende i en superproduserende modernitet, ved å pervertere vår samtids overflod på en satirisk tokt for å lokalisere vår tids heroisme.» Men man kan jo klamre seg til håpet om et klarsyn, telepatisk eller ikke. meninger kronikk og debatt Straffesaker. Tiden er nå mer enn moden for å gå over til meddomsrett. Farvel til juryordningen Kronikk Ola Dahl Erik Melander Jørgen Brunsvig Vincent Galtung alle er dommere ved Borgarting lagmannsrett Aftenposten 7. april 2015 Juryordningen er nok en gang under debatt, denne gang utløst av en diskusjon om fagdommernes tilsidesettelser av juryavgjørelser. I debatten er fagdommerne kritisert for å «sette sitt skjønn over juryens». Det skilles imidlertid i liten grad mellom tilsidesettelser av ja-svar og nei-svar. Tilsidesettelse av et ja-svar gjelder situasjonen der juryen har funnet tiltalte skyldig. Høyesterett har i en plenumsdom fra 2009 slått fast at fagdommerne ikke bare har adgang, men plikt til å tilsidesette, hvis de ikke er enig i at tiltalte er skyldig. Det er derfor ikke overraskende at denne type tilsidesettelser har økt etter Fra tiltaltes synspunkt kan adgangen til tilsidesettelse av et ja-svar vanskelig sees som annet enn en rettssikkerhetsgaranti. Strenge vilkår Tilsidesettelse av et nei-svar gjelder situasjonen der juryen har funnet at tiltalte ikke er skyldig. Her har fagdommerne fortsatt bare en adgang til tilsidesettelse. Men vilkårene for slik tilsidesettelse er strenge, fagdommerne må enstemmig finne det «utvilsomt» at tiltalte er skyldig. Begge typer av tilsidesettelse innebærer at saken må behandles på ny. En ekstra rettsrunde er i seg selv lite ønskelig, både for tiltalte og eventuelle fornærmede. Det er også en kostbar prosess. Tilsidesettelse er ett problem, men de to grunnleggende svakhetene ved ordningen avgjøre kasjon fagdom Viktig m I straffe jury, m funnet net sky net, får ring på eller us til avgj rettssik at andr lige fri ryens a er det. Vår e begrun gjørels nomte tøy for og avve enn jur se gjen de tar e Løpend Et anne fagdom kan ha forhan ens råd Løpe saken s av even førsel. foreløp rettssp og forh nomfø VG 2. mai

4 ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Økt trykk Krevende - Økningen i sivile saker er krevende når domstolene allerede er underbemannet. Det hovedsak i Oslo tingrett. Saksbehandlingstiden er nå i gjennomsnitt på 3,1 måneder mot 2,9 måneder i Andel domstoler utenfor mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på domstolene ser også ut til at sakene blir mer kompliserte. Dessuten er det trolig at den økte bemanningen i politi og påtalemyndighet vil medføre flere straffesaker til domstolene fra Det sier Sven Marius Urke, direktør i Vekst i enedommersaker Veksten i enedommersaker fortsatte også i 2014 og er oppe i rekordhøye Her inngår tilståelsessaker, fengslingsmøter, Domstoladministrasjonen. oppnevninger og mye annet. Domstolene får inn flere tvistesaker enn noen gang tidligere. Selv om færre meddomsrettssaker kommer til tingrettene, nås for første gangen på ti år ikke målet om tre måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det viser domstolenes årsstatistikk for Av Iwar Arnstad I fjor kom det inn tvistesaker til førsteinstansdomstolene. Det er en økning på 5,2 prosent eller 838 saker. Økningen i anke over dom i sivil sak var enda større. Til sammen fikk lagmannsrettene inn 2121 saker en økning på 6,2 prosent eller 131 saker på ett år. Også Høyesterett behandler flere sivile tvister enn i Legg der til økningen i innkommende saker for jordskiftedomstolene, så framkommer et entydig bilde av flere sivile tvister. Saksveksten overstiger tydelig befolkningsøkningen, som var på 1,2 prosent i Tingrettene har nå en gjennomsnittlig - Nå må domstolene effektivisere ytterligere og samtidig mener vi at det behøves nye 20 millioner per år til bemanning. Da vil vi klare å overholde kravene til saksbehandlingstid satt av Stortinget, sier Urke. Økningen i sivile saker er krevende når domstolene allerede er underbemannet. Lagmannsrettene fikk samlet sett en nedgang i antallet innkomne straffeanker. Saksbehandlingstiden gikk noe opp og til sammen klarte ikke lagmannsrettene å nå målet på seks måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid i sivile saker (seks måneder) eller i straffesakene (tre måneder). Antall saker som bringes inn for Høyesterett har de senere år økt. Gjennomsnittlig behandlingstid fra saken er innkommet Høyesterett til ankeforhandlingen avholdes ligger stabilt på rundt 3,5 måneder i straffesaker. - Justisministeren har uttalt at han vil se på Tingretter med kortest saksbehandlingstid i tvistesaker i 2014 (mnd) Tingretter med størst prosentuell økning i tvistesaker i 2014 Hardanger 83,9 prosent saksbehandlingstid på 5,2 måneder for Jo, for statistikken viser at tingrettene for hele straffesakskjeden fungerer samlet sett. Sunnmøre 3,5 Rana 66,7 prosent sivile saker. Det er en liten oppgang, mens første gangen på ti år ikke når målet om en Det er svært positivt og må bety økt satsing Sør-Østerdal 3,8 Vest-Telemark 42,3 prosent lagmannsrettenes i gjennomsnitt brukte 6,9 gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre på domstolene, sier Sven Marius Urke. Valdres 3,8 Romsdal 32,8 prosent måneder hvilket er en nedgang. Høyesterett måneder i meddomsrettssaker. Dette til Kristiansand 4,0 Oslo byfogdembete 27,7 prosent klarer å holde en saksbehandlingstid på ca. tross for en nedgang i antall meddomsretts- Alstahaug 4,2 Stavanger 26,3 prosent seks måneder for sivile saker. saker på 5,8 prosent. Nedgangen kom i all Tingrettene Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,2(+0,1) 3,1(+0,2) 0,5 (-) Sivile saker Straffesaker Tvistesaker Meddomsrettssaker Enedommersaker Målsetting tvistesak (6mnd) Målsetting meddomsrett (3mnd) Målsetting enedommersak (1mnd) Lagmannsrettene Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Anke over dom i sivil sak Sivile saker Begrenset anke meddomsrett Målsetting straff (3 mnd) 6,9 (-0,6 mnd) Målsetting sivil (6 mnd) Bevisanke meddomsrett Straffesaker Fagdommersak Lagrettsak 6,5 (-0,4 mnd) 5,6 (+0,1 mnd) 4,6 (+0,2 mnd) 4,1 (+0,3 mnd) Statistikk for utvalgte sakstyper innkommende (endring fra 2012 i parentes) Sivile saker Enedommersaker (+1507) Meddomsrettssaker (-902) Tvangssalg av fast eiendom (-139) Skjønnssaker 759 (-87) Konkursbehandling 9177 (+46) Vielser 7922 (-118) Anker over sivil dom 2121 (+131) Anker over kjennelse i straffesak 1627 (+49) Meddomsrettssaker i andre instans 544 (-16) Lagrettesaker 298 (-6) 6 7

5 SAKSVEKST I JORDSKIFTEDOMSTOLENE BARN I DOMSTOLENE 50 PROSENT ØKNING PÅ TI ÅR Jordskiftedomstolene får stadig mer å gjøre. Siden 2005 har sakstilgangen økt med 50 prosent. Størst er veksten for rettsfastsettende saker. Det viser årsstatistikken for jordskiftedomstolene. Av Iwar Arnstad I 2014 kom det inn 1412 saker til jordskifterettene, en økning fra 2013 med 9,4 prosent. I tillegg kommer 87 nye saker som er avledet fra skytefeltsaken på Rena. 60 prosent av de nye sakene gjelder rettsfastsetting, 23 prosent omarrondering, 16 prosent bruksordninger og en prosent skjønn. Stabil økning - Økningen i nye saker har vært nokså stabil gjennom 2000-tallet. Vi må legge til grunn at denne utviklingen vil fortsette. Det er trolig at vi vil se en ytterligere økning når den nye jordskifteloven trer i kraft i Det sier jordskifterettsleder Ivar Øygard som har analysert årets tall. Totalt antall innkomne saker til jordskifterettene Han peker på at andelen rettsfastsettende saker har økt betydelig de siste ti årene. Da disse gjennomgående er mindre ressurskrevende enn for eksempel omarronderingssaker, har det bidratt til at jordskiftedomstolene nå avvikler betydelig flere saker enn tidligere. Resultatmålene viser forøvrig at sakene gjennomgående har vært noe mindre arbeidskrevende i 2014 enn i tidligere år. - Resultatene er likevel imponerende og viser høy aktivitet over tid. Spesielt sett på bakgrunnen av en vanskelig rekrutteringssituasjon de senere år, er resultatene svært gode, sier Øygard. Etterspurt konfliktløser Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke er enig: - Statistikken viser at jordskiftedomstolene er en etterspurt konfliktløser. De får inn stadig flere nye saker, men har likevel klart å redusere saksbehandlingstiden, sier Urke i en kommentar. Statistikken viser at det ved årsskiftet var 1692 saker til behandling. - Jordskifterettene har mer enn halvert restansene over en sammenhengende periode på 30 år fram til 2011, sier Ivar Øygard. - I 2012 og 2013 økte restansene igjen pga. den store sakstilgangen. Men dette er nå snudd på grunn av den store økningen i antall avsluttede saker, forteller han. Noen nøkkeltall fra jordskifterettene 2014 (2013) 1232 avgjorte tvister (1257) 4260 rettsfastsettende vedtak (4353) daa areal i skiftefelt (146238) parter i avsluttede saker (13914) 2308 km grenser fastlagt, avmerket og innmålt (2478) innmålte grensepunkter (23328) Slutta saker i jordskifterettene Omarrondering Rettsfastsetting Sum jordskifterettene Ivar Øygard Bruksordning/felles tiltak Andre saker/skjønn KONFERANSEN: EN DOMSTOL PÅ BARNS PREMISSER I vår deltok ca. 200 medarbeidere fra domstolene, familievernkontor, forvaltningen, sakkyndige og advokater på en konferanse i Oslo. Tema var bedre ivaretakelse av barn i domstolene. Av Tage Borøchstein Stadig flere barn berøres av saker domstolene behandler. Saker etter barneloven alene utgjorde 17 % av sivile saker i domstolene i I tillegg kommer blant annet sakene om tvang, mindreårige i straffesaker og barneavhør. Oppfordrer til samarbeid For å ivareta barna best mulig, må det samarbeid til mellom domstoler, politi, familievernkontor, advokater og andre profesjonelle aktører som barna og familiene deres møter. Derfor samlet DA og Barneombudet aktørene for å drøfte hvordan ivaretakelsen av barn i domstolene kan styrkes. -Ikke råd til feil Dagen var spekket med innlegg med forskjellige vinklinger, blant annet bruk av sakkyndige, struktur for gode av samtaler med barn, spesialisering av dommere og ungdom som tiltalte. Barneombud Anne Lindboe trakk avslutningsvis fram at alle disse sakene betyr så mye for barnas framtid at alle involverte må gjøre sitt ytterste for å sikre en god behandling. - Når konsekvensen blant annet kan være at et barn må ha samvær med en voldelig forelder, har vi rett og slett ikke råd til at det trås feil i disse sakene. DA-direktør Urke trakk fram at mye også handler om å gjøre dommerne trygge i disse sakene, slik at samtalen med barnet og behandlingen av saken blir best mulig. Spesialisering i Oslo Avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett gjorde rede for hvordan domstolen har spesialisert arbeidet med foreldretvistsakene i sin avdeling. Det er et lederansvar å legge til rette for god behandling av barnesakene - Det er et lederansvar å legge til rette for god behandling av disse sakene. Utfordringen er at de er så forskjellige. I noen saker er det alvorlige påstander om vold, overgrep og manipulasjon, i tillegg kan barnevernet allerede være inne i saken. I andre enden av skalaen har vi velfungerende foreldre som bare ikke får til å samarbeide, sier Lund. Hun fastholder at det er sentralt å ikke bare vurdere hva som har skjedd, men hva som vil være best for barnet framover. Da er det viktig med en god avgjørelse som holder seg. I avdeling 2, som Lund leder, har de cirka 40 foreldretvister årlig. Mange går til en bestemt dommer. Dette samler kunnskap og erfaring hos en person, som dermed blir en fagressurs for alle andre i avdelingen i sakene disse har. Særlig for nye dommere er dette verdifullt.i tillegg kommer saken kjapt inn på rett spor. Det er viktig, ikke minst i disse sakene, at de ikke tar lengre tid og at ikke prosessen blir mer omstendelig enn nødvendig, sier Lund. Lund viste også til organiseringen i Nord- Troms tingrett, hvor disse sakene behandles av en gruppe på 5 dommere. De har jevnlig møter internt og med eksterne aktører hvor de tar opp ulike faglige og praktiske problemstillinger. - Dette er med på å sikre at saksbehandlingen blir forutsigbar for partene, sa Lund. Krever kompetanse På konferansen snakket dommer Rikke Lassen fra Oslo tingrett om behovet for kompetansetiltak for dommere i barnelovsaker. Saken fortsetter på neste side. Barneombud Anne Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke innledet og oppsummerte en dag de begge mente ga mange innspill til å få en bedre ivaretakelse av barn i domstoilene. Alle foto: DA 8 9

6 BARN I DOMSTOLENE -Vårt utgangspunkt er at norske dommere gjennom å være generalister med et bredt sakstilfang har et veldig godt utgangspunkt for å behandle slike saker. Likevel, i tråd med FNS barnekonvensjon må vi uansett tilby spesialisert opplæring. Det må i så fall være forskjellige moduler, både som introduksjon og for å vedlikeholde kompetansen, sier Lassen. Hun pekte på at dommere trenger påfyll gjennom barnerett og barnefaglige tema. Fokus må være på hva som skader barn, sa Lassen. Hun mener dessuten at en viss moderat spesialisering som det enkelte avdelinger i Oslo tingrett har, ikke bryter med generalistprinsippet. - Dette er dynamiske prosesser, det er jo ikke slik at man bare har en type saker for evig og alltid. Ønsker en åpen debatt I etterkant har Lassen fått en del reaksjoner på hennes utsagn om at dommerne må kvalifiseres for å håndtere saker med barn, etter at dette temaet ble slått ganske stort opp i en omtale i Advokatbladet. Dommere trenger påfyll gjennom barnerett og barnefaglige tema. Tingrettsdommer og avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett fortalte om moderat spesialisering av foreldretvister i sin avdeling. Her med barneombud Lindboe og sorenskriveren i Oslo tingrett, Geir Engebretsen. Det blir hevdet at en del dommere er prinsipielt imot obligatoriske kurs. Jeg tror imidlertid ikke dette kommer til å bli satt på spissen hvis tilbudet er godt. Jeg kan ikke se for meg at dommere vil være imot å ta imot kunnskap på et så viktig område, sier Lassen. I sitt innlegg var Lassen også inne på at foreldretvistsakenes status må heves og at dommere selv har et ansvar for å snakke positivt om disse sakene. Også her har hun fått høre at en del har sine meninger. - En del av det jeg sa på kan utvilsomt provosere og misforstås, særlig om man ikke var tilstede og bare får referert sitater. Dette var et seminar som samlet flere aktører for diskusjon og utvikling. Ikke minst med bakgrunn i forslag om innføring av familiedomstoler som har kommet i det siste. Da må vi tørre å være åpne om erfaringene og diskusjonene også internt i domstolene, vi dommere kan ikke slutte rekkene og si at vi ikke trenger å forbedre oss. Det blir det ingen fruktbar diskusjon eller utvikling av, sier Lassem Tingrettsdommer Rikke Lassen i Oslo tingrett mener foreldretvistene krever at dommerne kan mer om blant annet hva som er skadelig for barn. Hierarki mellom sakstyper - Noen mener ellers, basert på det samme oppslaget, at jeg gikk for langt i å påpeke at noen dommere snakker ned slike saker, mens andre sier det var på tide at dette ble satt ord på. Dette viser at erfaringene er forskjellige og styrker min oppfatning av at det er ulike kulturer for hvorvidt barnelovsakene har status eller ei. Vi må ikke være redde for å diskutere åpent et eventuelt hierarki i statusen mellom de ulike sakstypene en dommer behandler. Den diskusjonen pågår jo også i andre profesjoner, som for eksempel helsevesenet, peker Lassen på. Jeg konstaterer at kritikken i ettertid er kommet fra personer som ikke var tilstede på seminaret, og som bare har lest omtalen i Advokatbladet. Seminardeltakerne jeg har hatt kontakt med har vært forundret over reaksjonene, sier Lassen. Spesialrådgiver i DA, Tor Langbach, i samtale med psykologspesialist Espen Walstad. Walstadholdt også et innlegg på konferansen. Det dreide seg om hva de sakkyndige forventer av dommernes rolle. Sårbare for kritikk Tingrettsdommer Lassen mener at dommere er sårbare for kritikk på dette området nettopp fordi foreldretvistene er viktige. - Vi vet at disse sakene er viktige og avgjørende for de det gjelder. Og det at barn er involvert berøres oss spesielt. Derfor gjør de fleste dommere sitt aller beste, og har stort behov for å få bekreftelse på at det de gjør er De fleste dommere gjør sitt aller beste, og har stort behov for å få bekreftelse på at det de gjør er riktig og godt. riktig og godt. Når det kommer innspill til utvikling og forbedring, at man skal gjøre noe annet eller annerledes, er det fort å oppfatte at dette er kritikk mot det bestående, som man altså har investert mye i. Barnelovsakene inneholder mye psykologi, og fordi de er indispositive stiller de spesielle krav til dommeren, som blant annet har et ansvar for sakens opplysning. Dermed kreves det både mer kompetanse blant dommerne, samtidig som vi videreutvikler arbeidsmåten vår. Det er jo en kjent sak, og kom også fram under seminaret, at foreldretvistene har ulike saksforløp fra domstol til domstol. Det er ikke heldig at prosessen i en type saker av så stort omfang, og med så sentral betydning for mange barns liv og utvikling ikke har en forutsigbar og ensartet behandlingsform. Da er det viktig at vi finner en god behandlingsmåte som både gir dommeren fleksibilitet og partene en forutsigbar ramme, sier Lassen. Bruk av sakkyndige i barnelovsaker Spesialrådgiver i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, mente det burde bli klarere retningslinjer for bruk av sakkyndige. - Sakkyndige er eksperter på sitt felt som dommere iblant trenger. Imidlertid blir det feil om de i mandatet eller i sin forklaring berører selve bevisvurderingen. De skal eksempelvis si noe om skadene ved vokse opp med en voldelig forelder, men ikke mene noe om hvorvidt en av partene faktisk har utøvd vold eller ikke, sa den tidligere DAdirektøren og dommeren. Stor interesse Etter seminaret var både barneombud Anne Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke godt fornøyde. - Interessen for seminaret viser at vi har truffet godt med temaet. Opprinnelig planla vi for 70 deltakere, men skjønte raskt at vi måtte utvide. Neste konferanse vil omhandle barn og straff, sa Urke. - Det at vi nå i større grad drar barn med i rettsprosessen, har fremfor alt to fordeler. For det første blir barnets stemme hørt. For det andre så medvirker barnets deltakelse også til å dempe konflikten mellom foreldrene, sa Lindboe. NB: Presentasjonene fra konferansen ligger på intranett ( se Kompetanseportalen - seminarmateriell)

7 HØYESTERETT 200 ÅR Arild O. Eidesen pekte på at samarbeidet mellom aktørene er nærmere nå enn før. HØYESTERETT 200 ÅR ÅPENT HUS, SEMINARER OG BØKER Høyesterett er 200 år tirsdag 30. juni. Det markeres med jubileumsmøte i Høyesteretts plenumssal med Kongen til stede. Men dette er bare ett av mange arrangement som markerer jubileet. Det utgis blant annet en sirkulasjonsmynt fra Norges Bank, og det arrangeres en jubileumsutstilling i Riksarkivet. På markeringen av Høyesteretts 200-årsjubileum var det ikke enighet om det offentlige vant for mange eller for få saker. Deltakere i diskusjonen var Sven Ole Fagernes, Jussi Pedersen, Arnfinn Bårdsen og Erik Keiserud. MARKERING AV HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ Av Anders Haugestad I anledning av Høyesteretts 200-årsjubileum samarbeidet Hålogaland lagmannsrett og de fire advokatkretsene i lagdømmet om å arrangere jubileumsseminar i Tromsø. Seminaret ble avholdt 23. og 24. april 2015 og hadde status som etterutdanning for advokater. Det var femte gang i løpet av de siste 20 år at det ble arrangert et slikt fellesseminar. Oppmøtet var rekordstort med 103 advokater og 45 dommere. Seminaret ble innledet med at sivilombudsmann Aage Thor Falkanger gjorde et streiftog i Høyesteretts historie. Det ble tydelig at hva som er akseptabel argumentasjon forandrer seg med tiden. For eksempel ble det som begrunnelse for at Høyesteretts voteringer skulle være hemmelige, i sin tid vist til at offentlighet ville gå ut over dommernes sinnsro. Hemmeligholdet ble tatt såpass alvorlig at domsgrunnene var nedlåst med to låser. Deretter foretok førstelagmann Arild O. Eidesen en mer nøktern gjennomgang av domstolenes situasjon i dag. Med god dekning i statistikk oppsummerte han med at det sto bra til med domstolene, og han tilføyde at samarbeidet mellom aktørene i retten er nærmere nå enn da han begynte som dommer for ca. 30 år siden. Han delte således ikke synet til en tidligere kollega som pleide å si at advokater samarbeider man ikke med, de styrer man. Neste bolk var advokatrollen i dag og i fremtiden med høyesterettsdommer Bergljot Webster som foredragsholder. Hun fremholdt den samfunnsmessige betydningen av uavhengige advokater som er i stand til å forsvare klientenes interesser i møte med sterk makt, og tok blant annet for seg hva som kan true denne uavhengigheten. Siden lederen for advokatforeningen, Erik Keiserud, var til stede, og Webster var leder for advokatrolleutvalget, ble det med utgangspunkt i NOU-forslagene en interessant disputt dem i mellom om organiseringen av advokatsamfunnet. Private parters mulighet for å vinne frem mot det offentlige var overskriften over dagens siste tema, og foredragsholdere var leder for advokatforeningen Erik Keiserud, tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes og høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen. Debattlederen førsteamanuensis Jussi Pedersen oppsummerte med at Keiserud mente det offentlige vant for mye, at Fagernes mente det offentlige vant for lite, og at Bårdsen mente det offentlige vant de sakene de skulle vinne. Fagernes var for øvrig bekymret for at Høyesterett gjennom anvendelse av vage normer i EMK og de nye grunnlovsbestemmelsene ville tilta seg en politisk rolle som domstolen ikke har tilstrekkelige forutsetninger for. Om kvelden var det festmiddag med nachspiel visstnok til kl , og tidlig opp til ny seminardag med foredrag av høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy om Høyesteretts rolle og arbeidsmåte. Deretter var det to bolker å velge mellom. Den ene med foredrag av lagdommer Bjørnar Stokkan om avhør av parter og vitner og av advokat Helene Wegner om nedbemanning, og den andre med foredrag av professor Lena Bendiksen om aktuelle spørsmål i barnerett og av advokat Johan Arnt Mettevoll om krav til undersøkelse og dokumentasjon av tekniske forhold ved salg av fast eiendom. Av Erling Moe To bøker Det kommer ut to bøker om Høyesterett i forbindelse med jubileet. Den ene er Høyesteretts jubileumsskrift, med høyesterettsjustitiarius Tore Schei som redaktør. Den andre er tredje bind av Høyesteretts historie, med professor Jørn Øyrehagen Sunde som forfatter. Begge lanseres i Høyesterett, ved to ulike anledninger. Sirkulasjonsmynt Norges Bank gir ut en sirkulasjonsmynt i anledning jubileet. På myntens forside vil det være et kongeportrett. Norges Bank inviterte fem deltakere til en konkurranse om utforming av myntens bakside. Vinnermotivet er utformet av maler og grafiker Christopher Rådlund, og er en Direktør Gunnar Bergby i Høyesterett administrerer et omfattende jubileumsprogram. gjengivelse av en av de to løveskulpturene som flankerer hovedtrappen i Høyesteretts inngangshall. Skulpturene er modellert av Lars Utne ( ) og utført i messing. Løvemotivet er også et gjennomgangstema i Høyesteretts bygning. Norges Bank samarbeider med Høyesterett i forbindelse med utgivelse av mynten. Utgivelsen av 20-kronemynten ble markert ved et arrangement i Høyesterett 7. mai. Utstilling Riksarkivet har en utstilling som markerer Høyesteretts jubileum. Utstillingen som er et samarbeid mellom Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo viser et utvalg saker som skapte oppsikt og debatt i sin samtid, blant annet Myklesaken, Bratterudsaken og Kløftasaken. Flere kjente straffesaker blir også presentert. Utstillingen baserer seg på foto, avisutklipp, tekster, gjenstander og dokumenter fra arkivet etter Høyesterett. Faksimile av baksiden på Norges Banks sirkulasjonsmynt. HØYESTERETTS 200-ÅRS JUBILEUM Noen sentrale aktiviteter 13. april 2015: Høyesterettssymposium: 200 år med rettsavklaring og rettsutvikling. Sted: Universitetet i Bergen. Avreise til Bergen søndag 12. april mai 2015 kl : Overrekkelse av 2015-sirkulasjonsmynt fra Norges Bank til Høyesterett. Sted: Høyesterett. 29.mai 2015 kl : Åpning av Riksarkivets jubileumsutstilling. Sted: Riksarkivet. 1. juni 2015 kl : Presentasjon av Høyesteretts historie III. Sted: Høyesteretts Møtesal. 22. juni 2015 kl : Presentasjon av Høyesteretts jubileumsskrift. Sted: Høyesteretts Møtesal. 30. juni 2015 kl : Jubileumsmøte i Høyesteretts Plenumssal. 30. juni 2015 kl : Regjeringens mottagelse for Høyesterett med gjester. Sted: Akershus Slott. 1. juli 2015 kl : Åpent Hus. Sted: Høyesterett. 21. september og 22. september 2015: Seminar om Høyesteretts historie. Sted: Universitetet i Bergen. Lørdag 3. oktober 2015: Utgivelse av frimerke i anledning jubileet

8 HØYESTERETT 200 ÅR Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015 HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN Domstolenes kjerneoppgaver er å avgjøre tvister og straffekrav og gjennom rettslige avgjørelser å kontrollere offentlig maktutøvelse. Særlig for Høyesterett kommer en annen viktig oppgave i tillegg å virke for rettsavklaring og rettsutvikling. Skal disse oppgavene kunne løses på en fullgod måte, er domstolene avhengig av tillit i samfunnet. Her er uavhengighet for domstolene helt sentralt. Tyngdepunktet i uavhengigheten er at domstolene skal avgjøre enkeltsakene uten noen form for innblanding fra andre maktorganer, men nødvendig uavhengighet krever også i atskillig grad en institusjonell uavhengighet. Alle foto: Cathrine Dillner Hagen Tore Schei At domstolene og dommerne skal være uavhengige og upartiske har nå, etter grunnlovsrevisjonen i mai 2014, en direkte forankring i Grunnloven 95. Paragraf 95 er dels en rettighetsbestemmelse for parter At domstolene og dommerne skal være uavhengige og upartiske har nå en direkte forankring i Grunnloven 95. til å få sin sak behandlet av en uavhengig og upartisk domstol, sml. EMK artikkel 6. nr. 1 og SP artikkel 14. nr. 1. Dels er paragrafen et pålegg til statsmaktene om å sikre domstolenes uavhengighet og upartiskhet. Pålegget gir slik jeg ser det blant annet føringer for utforming av regelverk, tildeling av ressurser og praktisk tilrettelegging for den dømmende virksomheten. Behovet for uavhengighet ses særlig tydelig i lys av den kontroll domstolene skal føre med de andre statsorganene. I prinsippet er dette kontrolloppgaver som ligger til domstolene og ikke spesielt til Høyesterett. Men i praksis er det slik at saker hvor det offentlige er part og hvor utfallet har stor betydning for Storting eller Regjering, vil bli avgjort av Høyesterett. De sentrale kontrolloppgavene er grunnlovskontrollen kontroll med at lover og vedtak ikke er i strid med Grunnloven, kontrollen av lover og vedtak opp mot de inkorporerte menneskerettskonvensjoner og gyldighetskontrollen med forvaltningsvedtak. Selv om kontrolloppgavene er konkrete og knyttet til rettstvister og straffesaker som er bragt inn for domstolene, vil avgjørelsene ved prejudikatseffekten av Høyesteretts dommer medføre at de får en generell virkning. Uten at dette er tid og sted for å utvikle det, minner jeg om at prøvingsintensiteten i grunnlovskontrollen er særlig sterkt ved grunnlovsregler til vern om enkeltmenneskers frihet eller sikkerhet. Kontrollen er ikke intensiv ved bestemmelser som regulerer de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse. Grunnlovsbestemmelser til vern om økonomiske rettigheter er plassert i en mellomstilling. Betydningen av Stortingets syn på spørsmålet om den aktuelle lov er i samsvar med Grunnloven kan kort oppsummeres slik: Stortingets syn vil være av stor betydning ved regler om statsmaktenes innbyrdes kompetanse; Stortingets syn vil ikke ha betydning i retning av å kunne begrense grunnlovsvernet i bestemmelser som skal sikre enkeltindividers frihet og sikkerhet, men det vil kunne ha en begrenset vekt for vernet om økonomiske rettigheter men da At grunnlovskontrollen kan være inngripende, er på det rene. under forutsetninger om kvalitet ved den behandling som ligger til grunn for Stortingets syn, og også slik at det stilles kvalitetskrav til grunnlovsvurderingen. At grunnlovskontrollen kan være inngripende, er på det rene. Plenumsdommene i 2010, med rederibeskatningsdommen, dommen om Opplysningsvesenets fond og festeavgiftene og krigsforbrytersaken illustrer det. Her ble det tilsidesatt lovvedtak det lå klar politisk vilje bak. Dommene illustrerer det forhold at ved fastleggelsen av Grunnlovens grenser har Høyesterett det avgjørende ord. Vil Stortinget ha lagt til grunn et annet grunnlovssyn, må Stortinget endre Grunnloven. Også kontrollen opp mot de grunnleggende menneskerettskonvensjoner og også forvaltningskontrollen kan være inngripende for Storting og Regjering. Det at domstolene ikke bare har myndighet til å gripe inn i politisk viktige vedtak, men også faktisk bruker denne myndigheten, illustrerer at domstolene har en grunnleggende uavhengighet til de øvrige statsorganer. Den myndighet som domstolene her har, understreker også behovet for å respektere Høyesteretts og domstolenes uavhengighet, og behovet for å bygge opp under en slik uavhengighet ved også å sikre domstolene, og spesielt Høyesterett, en betydelig grad av institusjonell uavhengighet. I tilknytning til Høyesteretts utøvelse av kontrollfunksjonene kan det være grunn til helt kort å nevne spørsmålet om Høyesterett har en politisk funksjon. Det er jo et spørsmål som har vært debattert nærmest hele den tiden Høyesterett har vært i funksjon og som er neste tema på dette symposiet. Mitt svar på spørsmålet er et ubetinget ja og med en understrekning av at slik skal og må det være og også av at det ikke er noe illegitimt i dette. Jeg skal ikke foregripe dette temaet ut over et par punkter som jeg tar med fordi spørsmålet om Høyesterett er et politisk organ kan ha en side til den uavhengigheten Høyesterett og domstolene bør ha. Høyesterett har en rettsavklarende og rettskapende funksjon en funksjon som ligner på lovgivning. Omfanget er selvfølgelig langt mer beskjedent enn den rettsbygging som skjer gjennom lovgivningen, og det er også, blant annet gjennom lovforarbeidene, helt andre bånd på regelgivningen gjennom Høyesteretts dommer enn det er på Stortinget som lovgiver. Men det kan også etter omstendighetene være et ikke ubetydelig spillerom for Høyesterett som rettsanvender hvor reelle hensyn og verdivalg kan komme sentralt inn. Dess sterkere slike elementer inngår i rettsanvendelsen dess tydeligere blir likheten til de politiske valg lovgiver foretar ved utforming av lovregler. Som jeg har nevnt, kan Høyesteretts avgjørelser ha politiske virkninger. Politisk viktige vedtak kan bli tilsidesatt. Men selv om Høyesterett har en politisk funksjon, er det klare forskjeller mellom denne funksjonen og den politiske rolle Storting og Regjering har først og fremst i omfang og i de rettslige rammene. Det er av den grunn nokså meningsløst å trekke slutninger fra merkelappen politisk om Høyesterett uten nærmere å analysere de funksjoner Høyesterett har. Videre er det grunn til å understreke at det at Høyesterett har en politisk funksjon, ikke på noen måte er ensbetydende med at Høyesterett overskrider de forfatningsmessige grenser for sin virksomhet og illegitimt trer inn på lovgivers område. Det gjør Høyesterett ikke, og det er i det hele ikke noe illegitimt i det som kan karakteriseres som politisk ved Høyesteretts dømmende virksomhet. Den skjer innenfor den maktutøvelse grunnlov og 14 15

9 HØYESTERETT 200 ÅR Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015 lov legger til domstolene. Og det må understrekes: Det er ingen side ved Høyesteretts virksomhet det er grunnlag for å karakterisere som partipolitisk. Det har vært reist spørsmål om særlig den politiske funksjon utøvelsen av kontrollen med lovgivningen opp mot Grunnloven innebærer, bør få konsekvenser for utnevnelsen og utvelgelsen av dommere til Høyesterett. Dette har en side til Høyesteretts uavhengighet som er viktig. Det kommer jeg tilbake til. Som nevnt kjernen i uavhengigheten er at andre maktutøvere ikke skal søke å påvirke utfallet av de konkete saker domstolene har til behandling. Det må selvfølgelig gjøres unntak for de som opptrer med grunnlag i prosesslovene, først og fremst da partene og prosessfullmektigene. Men det er også innen rammen av denne lovgivningen de skal opptre. Det vil være helt ukorrekt om for eksempel i en sak hvor staten er part dersom vedkommende statsråd går ut i pressen og argumenterer for statens sak. Det er prosessfullmektigen som skal målbære statens syn, og det skal skje i de former prosesslovgivningen foreskriver slik at blant annet kontradiksjon sikres. Jeg vil legge til at her er statsrådene gjennomgående nøye med å opptre korrekt. Jeg er ganske vant til kritikk mot de avgjørelser vi treffer i Høyesterett. Når saken er rettskraftig avgjort, er imidlertid situasjonen en annen. Jeg er ganske vant til kritikk mot de avgjørelser vi treffer i Høyesterett. Det er i utgangspunktet en selvfølge at politikere må kunne kritisere våre avgjørelser. Det lever Høyesterett godt med. Slik kritikk har i utgangspunktet ingen side til domstolens uavhengighet. Unntak kan nok tenkes for kritikk som er sterkt usaklig eller ondsinnet og egnet til og kanskje også har som formål å svekke tilliten til Høyesteretts og domstolene. Men den type kritikk er praktisk talt fraværende. Det er altså først og fremst i behandlingen av enkeltsaker det er avgjørende at domstolene er uavhengige. Det er en selvfølge at domstolene ikke kan være fullt ut institusjonelt uavhengige av de øvrige statsmakter. Men det er på den annen side også viktig at det etableres en høy grad av institusjonell uavhengighet for administrative sider ved domstolenes virksomhet, slik det også er gjort ved opprettelsen av Domstoladministrasjonen. Det er også slik at Høyesterett i noen grad må ha en institusjonell uavhengighet både i forhold til Storting, Regjering og Domstoladministrasjon. Men det må og skal være en betydelig institusjonell avhengighet mellom domstolene og Stortinget og Regjeringen. Det er Stortinget som etter Grunnloven har lovgivningsmyndigheten. Regjeringen fremmer forslag til lovgivning, og Regjerningen og også andre forvaltningsorganer, vil ofte ha delegert myndighet til å gi supplerende regler. I dagens gjennomregulerte samfunn vil lover og forskrifter normalt være grunnlaget for de avgjørelser som treffes, også utenfor legalitetsprinsippets virkeområde. Også gjennom forarbeidene til lovene vil Stortinget kunne ha innflytelse på de materielle reglene som domstolene må bygge på. Det så vi veldig godt i forarbeidene til lov av 19. juni 2009 nr. 74 der det ble gitt regler til den spesielle delen i straffeloven av I forarbeidene her ble det, blant annet til ulike typer alvorlige integritetskrenkelser, gitt uttrykk for at straffenivået måtte betydelig opp. Dels ble dette gjort ved å angi at straffenivået skulle opp med en tredjedel, dels ble det gjort ved å vise til saker som hadde vært opp i rettspraksis. Det ble gjort slik at det ble angitt hvilken straff som ble utmålt i dommen og hvilken straff som det ville være korrekt å utmåle etter straffeloven av I en storkammeravgjørelse fra 2009 ga Høyesterett klart uttrykk for at når reglene i loven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i forarbeidene. Dette er siden fulgt fra Høyesteretts side. Dette rettslige rammeverket, ved lover, forarbeider til lover og forskrifter, vil domstolene måtte følge i sin dømmende virksomhet, med mindre det unntaksvis er grunnlag for å tilsidesette eller tolke reglene innskrenkende slik at strid med trinnhøyere regel unngås. Men dette at domstolene må dømme innenfor lovgivningen, er en viktig del av rettsstaten og ingen trussel mot den uavhengighet domstolene må og skal ha. Men andre sider ved Stortingets og Regje- ringens maktutøvelse overfor Høyesterett reiser spørsmål om ikke Høyesterett i noen grad må ha en institusjonell uavhengighet. Stortinget har etter Grunnloven den bevilgende myndighet. Det er Stortinget som, etter forslag fra Regjeringen, fasetter hvilke midler som skal stilles til disposisjon for domstolene. I utgangspunktet skaper ikke det noe problem for domstolenes uavhengighet. Budsjetter gir ikke føringer for løsningen av enkeltsaker. Det er imidlertid klart at de ressurser som stilles til disposisjon for domstolene, også påvirker domstolenes muligheter for å løse sine oppgaver. Domstolene kan ikke kreve å være upåvirket av budsjettsituasjonen. Men det er viktig at Stortinget er seg bevisst de rettssikkerhetsmessige sider det har, både i sivile saker og i straffesaker, at saker kan behandles og avgjøres på en god og rask måte. Dette har en side til tilliten til domstolene som er viktig i en rettsstat som vår. Videre er det nødvendig at Stortinget ved tildelingen av ressurser til domstolene tar hensyn til at domstolene har kontrolloppgaver overfor de to andre statsmakter. Det vil for eksempel bryte med de hensyn som ligger bak kontrollen med forvaltningen, om domstolenes ressurser blir slik at de som får et vedtak av et offentlig myndighetsorgan mot seg, ikke kan få prøvd gyldigheten av dette innen rimelig tid. Høyesterett har sitt eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Det er naturlig av flere grunner blant annet av at Høyesteretts oppgaver delvis er andre enn for de øvrige Foto: Cathrine Dillner Hagen Den store møtesalen i Høyesterett 16 17