Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012

Transkript

1 Notat nr Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012 En oppsummering av planlegging og gjennomføring, og evaluering Svein Bergem og Mona Pedersen

2 Tittel: Undertittel: Forfatter: Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012 En oppsummering av planlegging og gjennomføring, og evaluering Svein Bergem og Mona Pedersen VHSS-notat: Utgiver: Aktiv Ung/Valnesfjord Helsesportssenter Østerkløft 8215 Valnesfjord Tlf: Fax: Aktiv ung/vhss 2013

3 Innhold 1. Innledning Beskrivelse av planlegging Målgruppe Beskrivelse av gjennomføring Tilbakemeldinger Oppsummering Vedlegg: Program Stasjoner med utprøving av aktivitetshjelpemidler Spørreskjema (QuestBack) Aktivitetshjelpemidler for barmark Aktiv ung/vhss 2013

4 1. Innledning NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging, NAV Hjelpemiddelsentralen Nordland (HMS N), NAV Hjelpemiddelsentralen Oppland (HMS O), Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) og Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) hadde i løpet av 2011 og begynnelse av 2012 fire videokonferansemøter. Allerede på det første møte ble temaet om å arrangere sommer-/vintersamling for landets hjelpemiddelsentraler tatt opp. Fokuset for samlingene skulle være på aktivitetshjelpemidler. Det ble i de videre møtene diskutert muligheter for gjennomføring og fordelt ansvar. Konklusjonen ble at BHSS og HMS O fikk hovedansvaret for å planlegge og gjennomføre vintersamlingen på Beitostølen (1.-2. februar 2012), mens VHSS og HMS N fikk hovedansvaret for å planlegge og gjennomføre sommersamlingen i Valnesfjord. NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging stod ansvarlig for å dekke utgifter til opphold og reise for ansatte fra hjelpemiddelsentralene (HMS). I denne rapporten oppsummeres kun sommersamlingen som ble gjennomført ved Valnesfjord Helsesportssenter. Rapporten tar for seg planleggings- og gjennomføringsfasen samt tilbakemeldingene fra deltakerne som deltok på samlingen. Formålet med rapporten er å dokumentere erfaringer og å bidra til kompetansespredning. Arbeidet med rapporten er utført i regi av Aktiv Ung. 2. Beskrivelse av planleggingen VHSS og HMS N begynte planleggingen av samlingen allerede i april 2011, rett i etterkant av at det ble avgjort at det skulle arrangeres vintersamling ved BHSS og sommersamling ved VHSS. Det ble tidlig bestemt at HMS N skulle stå som teknisk ansvarlig og VHSS for den praktiske delen av samlingen. Frem mot samlingen hadde VHSS og HMS N tre større telefon- eller videomøter der flere av de involverte avdelinger og ansatte deltok. Disse møtene ble holdt for å holde hverandre oppdatert, fordele oppgaver som dukket opp underveis og komme med innspill eller diskutere det VHSS og HMS N jobbet med /planla mellom møtene. VHSS og HMS N hadde utenom møtene tett kontakt både på telefon og e-post etter hvert som saker dukket opp og avgjørelser måtte tas. 1

5 Det ble tidlig fastsatt at sommersamlingen skulle gjennomføres torsdag 30.- fredag 31.august HMS N hadde ansvar for: å utarbeide og sende ut invitasjoner og program til landets hjelpemiddelsentraler å lage konferansemapper transport av deltakere til og fra flyplass og hotell å sende forespørsel til leverandører om å delta med produkter og personell å dekke utgifter for transport og bevertning Ved VHSS var avdelingene servicetorg, kjøkken og teknisk sentrale både i forberedelsene og gjennomføringen av samlingen. Servicetorget hadde ansvar for å ordne med overnattingssted og velkomst/mottakelse av deltakere, kjøkken hadde ansvar for å lage meny og tilbedrede måltidene og teknisk hadde ansvar for å gå over de aktivitetshjelpemidlene som skulle brukes og påse at de var i en sikker og god tilstand, og de bidro med praktisk tilrettelegging av gjennomføringen av samlingen. VHSS hadde i tillegg ansvar for: å planlegge og organisere det praktiske med lokaler, arenaer for visning og utprøving av de ulike aktivitetshjelpemidlene det pedagogiske opplegget og faglige innholdet på de praktiske stasjonene og på turdagen bevertning sosialt innslag å organisere overnatting 2.1 Målgruppe Målgruppen var først og fremst rådgivere og andre ansatte ved landets 18 hjelpemiddelsentraler, representanter fra NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging, BHSS og VHSS. Hver HMS ble invitert til å delta med 2 evt. 3 ansatte fra hver sentral. 2

6 Vi hadde kapasitet til å ha totalt 45 deltakere på samlingen. Vi valgte også å invitere Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Norges Idrettsforbund (NIF), Idrett for funksjonshemmede, da vi anser de som viktige aktører innen aktivitet og deltakelse på fritiden, og at de derfor bør at en viss kjennskap og kunnskap til ulike aktivitetshjelpemidler. Dette for å kunne ta imot og tilrettelegge for personer som deltar eller ønsker å delta i denne type frivillige lag og foreninger. 3

7 3. Beskrivelse av gjennomføringen I dette kapitlet har vi valgt å kun fokusere på den delen av samlingen som dreier seg om det praktiske med utprøving av aktivitetshjelpemidler for barmark. Se vedlegg 1 for program for gjennomføring av hele samlingen. På samlingen deltok 21 rådgivere eller andre ansatte fra 12 hjelpemiddelsentraler, 1 representant fra NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging, 1 representant fra BHSS og 10 fra VHSS. I tillegg deltok NIF, Idrett for funksjonshemmede med fagkonsulenten som representerer Nord- Norge, samt redaktør Ivar Kvistum fra Handikapnytt. Kvistum var både deltaker og dekket samlingen som journalist. Etter samlingen skrev han den flotte artikkelen «På tur i natur» som stod på trykk i Handikapnytt i oktober-utgaven 1.Fra FRIFO var det ingen som deltok. Vi ønsket med denne samlingen at deltakerne skulle få økt kjennskap og kunnskap om og prøve ut ulike aktivitetshjelpemidler. Deltakerne skulle få gjøre seg erfaringer med å prøve ut aktivitetshjelpemidlene i ulike elementer og mest mulig likt det miljøet brukerne som får tildelt de ulike aktivitetshjelpemidlene skal bruke de i lokalt. Deltakerne fikk høre hvilke erfaringer to brukere, en erfaren og en med mindre erfaring, hadde med aktivitetshjelpemidler og kontakten opp mot HMS. I forbindelse med utprøving av aktivitetshjelpemidlene første dag valgte vi å ha tre stasjoner. På den ene stasjonen var det utprøving av forskjellige sykler med fotdrift, den andre stasjonen bestod av utprøving av håndsykler og vogner og den tredje stasjonen fokuserte på aktivitetshjelpemidler til ulike aktiviteter på vann. Som en følge av at vi ønsket å fokusere på mangfoldet og bredden av de aktivitetshjelpemidlene som finnes, fra de kostbare og mer kompliserte som masseproduseres til de enkle som ikke produseres, men lages med oppfinnsomhet og lokal kompetanse, valgte vi å invitere leverandører til å delta på første dag, da de relativt sett har god kunnskap om sine produkter og dermed kunne vi nyttiggjøre oss dem som veiledere under utprøvingen. Vi gjorde også et bevisst valg i forkant av samlingen i forhold til at leverandørene ikke skulle stå og presentere ett og ett av sine 1 4

8 produkter. Tanken bak dette var at vi ønsket mest mulig aktivitet og ikke fokus på salg. Vi ønsket at deltakerne skulle få prøve ut fleste mulig aktivitetshjelpemidler og heller gå til hver enkelt leverandør for å få informasjon og stille spørsmål rundt de ulike aktivitetshjelpemidlene. Det var totalt 7 leverandører som deltok på samlingen. Idrettspedagoger og friluftspedagog stod som ansvarlige for hver sin stasjon og deltok også i utprøvingen med veiledning og erfaringsdeling. Under utprøvingen ble deltakerne delt inn i tre grupper (se vedlegg 2) og fordelt på hver sin stasjon. Hver gruppe bestod av deltakere. I gruppeoversikten som er vedlagt er deltakerne anonymisert så langt det er mulig, dvs. navnene deres er erstattet av Deltaker 1, Deltaker 2, Deltaker 3 osv.. Gruppene ble satt sammen slik at de som kom fra samme hjelpemiddelsentral var på samme gruppe. Dette gjorde at gruppene både bestod av deltakere fra samme sentral og samtidig på tvers av flere sentraler. Dette var bevisst med tanke på at de kunne gjøre seg erfaringer og ta opp saker hver sentral seg imellom og på tvers av sentraler. Det ble lagt opp til at hver gruppe var på hver stasjon i ca.45 minutter og at de hadde ca.15 minutters pause mellom og tid til å forflytte seg til neste stasjon. Etter å ha prøvd ut de ulike aktivitetshjelpemidlene på trygge og avgrensede områder på de tre stasjonene første dag, ble et utvalg håndsykler, fotsykler og vogner valgt ut til å brukes på en lengre tur andre dagen av samlingen. Denne var på til sammen 7 km og gikk etter vei med både asfalt og grus, med relativt bratte mot- og nedoverbakker for de som syklet, mens de som brukte vogner skulle gjennomføre turen i terrenget. Før turen ble deltakerne fordelt slik at det var 2-3 deltakeren pr. aktivitetshjelpemiddel. Underveis måtte de derfor bytte på å være den som brukte aktivitetshjelpemidlet aktivt og å være hjelper(-e) der det ble behov for det. I løpet av de første 3,5 km var det lagt opp til to obligatoriske byttestasjoner. Byttestasjonene var ment som oppsamlingsstasjoner der alle måtte bytte aktivitetshjelpemidler. På den første byttestasjonen fikk deltakerne i tillegg prøve aktiviteten frisbeegolf og de fikk informasjon om tilrettelegging i bruk av hest. På den andre byttestasjonen fikk deltakerne prøve aktiviteten presisjonsorientering (Pre-O). 5

9 Tanken med denne turen var at den skulle være mest mulig lik det flere brukere som får tildelt aktivitetshjelpemidler kan møte i hverdagen lokalt når de skal ut på tur. I tillegg ønsket vi å vise litt av turkonseptet som brukes med brukerne som er inne på opphold ved VHSS, både når det gjelder forflytning, det sosiale med å være på tur og å sitte rundt bålet, enkel turmat, og det å kunne samarbeide og hjelpe hverandre underveis på tur. 6

10 4. Tilbakemeldinger Siste dagen av samlingen ble avsluttet med en felles oppsummering med deltakerne. Oppsummeringen foregikk i plenum og få kom med tilbakemeldinger. De tilbakemeldingene som kom var jevnt over bare positive, men av mer generell karakter. Vi har derfor valgt å ikke ta med disse i denne rapporten. Rapporten tar for seg de tilbakemeldingene som kom frem i spørreskjemaet «Aktivitetshjelpemidler for barmark» (se vedlegg 3). Dette er et spørreskjema som ble utarbeidet av NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging ved kommunikasjonsrådgiver Morten Flatebø. Spørreskjemaet inneholder 7 spørsmål der respondentene blir bedt om å rangere innholdet i samlingen på en skala fra tilsvarer Svært lite tilfreds, 2 tilsvarer Lite tilfreds, 3 tilsvarer Nøytral, 4 tilsvarer Tilfreds og 5 tilsvarer Svært tilfreds. Spørreskjemaet er et elektronisk spørreskjema (QuestBack) som ble sendt ut til deltakerne pr. e-post uka etter samlingen. Av de 34 som ble registrert som deltakere på samlingen, var de 27 som fikk tilsendt spørreskjemaet. De 7 andre fikk ikke tilsendt spørreskjemaet pga. at de sto ansvarlige for samlingen eller var involvert i ulike sammenhenger som gjorde at de ikke fikk med seg alt under gjennomføringen, f.eks at de hadde ansvaret for en av stasjonene. Av de 27 deltakerne var det 21 som svarte på QuestBacken. Svarene er samlet inn og systematisert av Morten Flatebø, og er gjengitt i denne rapporten med hans tillatelse. 7

11 1. Ble forventningene dine til kurset innfridd? Figur 1 viser den prosentvise fordelingen for om deltakernes forventninger til samlingen ble innfridd. Av figur 1 ser vi at hele 20 (95 %) av de 21 deltakerne som svarte, svarte at de var tilfreds eller svært tilfreds på spørsmålet om deres forventning til samlingen ble innfridd. Av de som hadde valgt å utdype sitt svar gikk tilbakemeldingene på at samlingen hadde vært over all forventning. Enkelte mente samlingen var bra og ga god mulighet for erfaringsutveksling. Og det var gode tilbakemeldinger på at man fikk teste hjelpemidlene i reelle omgivelser. 2. Hva synes du om det faglige innholdet? Figur 2 viser i hvilken grad deltakerne var tilfreds med det faglige innholdet i samlingen. 8

12 Figur 2 viser at 15 (72 %) av de 21 deltakerne som svarte var tilfreds eller svært tilfreds med det faglige innholdet i samlingen. De 6 andre (29 %) var nøytral. Av de som valgte å utdype svaret sitt gikk tilbakemeldingene i korte trekke ut på: at det var ønskelig med en presentasjon av fordeler og ulemper ved de ulike hjelpemidlene at de savnet mer erfaringsdeling i plenum fra de ulike sentralene at de fikk mer info om Aktiv Ung som nasjonal kompetansetjeneste at det var ønskelig med mer om faglige tilpasninger at det var positivt med brukererfaringene og film om turen i Sjunkhatten Nasjonalpark at instruktørene var kyndige at det var positivt med utprøving i reelle omgivelser at det ikke var så mye faglig 3. Hva synes du om måten stoffet ble formidlet/presentert? Figur 3 viser i hvilken grad deltakerne var tilfreds med måten stoffet under samlingen ble formidlet/presentert på. Figur 3 viser at hele 19 (91 %) av de 21 deltakerne som svarte var tilfreds eller svært tilfreds med det faglige innholdet i samlingen, mens 2 (10 %) svarte nøytral. Av de få som valgte å utdype svaret sitt gikk tilbakemeldingene på at medarbeiderne var engasjerte, og at de var tydelige og kortfattet i instruksjonen. Det var noe ulik oppfatning av tilstedeværelsen av leverandører. Enkelte mente de burde hatt muligheter til å presentere sine produkter mer systematisk, mens andre var fornøyd med måten det ble gjennomført på. Flere trekker frem den praktiske utprøvingen av aktivitetshjelpemidlene som bra. 9

13 4. Hva synes du om den praktiske gjennomføringen av kurset (lokalet, undervisningsform, tidsbruk etc)? Figur 4 viser i hvilken grad deltakerne var tilfreds med den praktiske gjennomføringen av samlingen. Figur 4 viser at samtlige 21 deltakere var tilfreds eller svært tilfreds med den praktiske gjennomføringen av samlingen. Av de få som valgte å utdype svaret sitt gikk tilbakemeldingene i korte trekke ut på: at lokalet vi var i var dunkelt og innestengt og at det til tider var litt vanskelig å høre i lokalet at man savnet informasjon om hva som vanligvis innvilges/ikke innvilges at noen syntes det var god tid til utprøvinger og pauser, mens andre ønsket mer pause for seg selv at flere syntes det var godt planlagt og bra organisert 5. Hvordan var nytteverdien i forhold til ditt daglige arbeid? Figur 5 viser i hvilken grad deltakerne vurderte nytteverdien av samlingen i forhold til sitt daglige arbeid. 10

14 Figur 5 viser at hele 19 (91 %) av de 21 deltakerne som svarte var tilfreds eller svært tilfreds med nytteverdien av samlingen. De 2 øvrige (10 %) svarte nøytral. Av de som valgte å utdype svaret sitt gikk tilbakemeldingene i korte trekk ut på: at det var av stor nytte å prøve hjelpemidlene i reelle omgivelser, noe som gjør deltakerne bedre rustet til å gi råd til søkere. at man får knyttet kontakter at det gir inspirasjon samlingen ikke ga ny kunnskap 6. Hva er ditt totalinntrykk av kurset? Figur 6 viser i hvilken grad deltakerne vurderte nytteverdien av samlingen i forhold til sitt daglige arbeid. Figur 6 viser at 8 (38 %) og 13 (62 %) deltakere satt igjen med et totalinntrykk av samlinga som var henholdsvis tilfreds og svært tilfreds. Av de utdypede svarene gikk tilbakemeldingene ut på: at de syns det var positivt å ha samlet så mange hjelpemidler, lettere å sammenligne at det var et flott og inspirerende kurs at samlingen var proft gjennomført at det er behov for kontinuerlig opplæring pga. nye problemstillinger at det var spesielt bra med dag 2 og muligheten til å få gjøre egne erfaringer i praksis og se hvor viktig det er med utprøving av aktivitetshjelpemidler 11

15 5. Oppsummering VHSS og HMS N har de siste årene hatt et tett og godt samarbeid på feltet aktivitetshjelpemidler. Og inntrykket vi satt igjen med etter samlingen var at samarbeidet i forbindelse med denne barmarksamlingen hadde fungert veldig bra. VHSS og HMS N hadde vært dyktige på å utnytte hverandres styrker. Inntrykket er også at det ble jobbet godt internt både ved VHSS og HMS N. Det var både flere fagpersoner og avdelinger som var positive og ønsket å bidra til at det ble en best mulig samling. HMS N er svært fornøyd med gjennomføringen av samlingen. De opplevde at deltakerne hadde ulik kompetanse på området. Deltakerne ga uttrykk for at de var veldig fornøyd med organiseringen av dagene, både at leverandører var tilstede og at man på dag 2 fikk en reell utprøving i bruk av de ulike hjelpemidlene. To brukere delte sine erfaringer og det er svært nyttig for oss som formidlere å få innblikk i hvordan slike hjelpemidler kan bety en forskjell i hverdagen. HMS N var også svært fornøyd og imponert over den innsatsen og vellykkede gjennomføringen som VHSS hadde gjort. Fra VHSS gikk tilbakemeldingene på at de også var fornøyd. En slik samling krever selvsagt en del ressurser og planlegging. VHSS la vekt på at det var bra at deltakerne fikk mulighet til å prøve ut utstyr for barmark utover det som er under tilsagnsordninga. De var også positive til å ha med leverandører og det å ha fokus på praktisk utprøving og få mest mulig reell erfaring i bruk av aktivitetshjelpemidler. Generelle betraktninger: Det å starte planleggingen tidlig og fordele ansvar mellom VHSS og HMS N viste seg å være hensiktsmessig med tanke på å få til en samling med godt innhold og fornøyde deltakere. Første dagen hadde et tett program og det burde nok ha vært flere pauser inni mellom. Det er gunstig å starte med registrering mellom kl.12-13,da har alle muligheter for å komme seg til VHSS. Det at deltakerne fikk prøve ut aktivitetshjelpemidlene i mest mulig reelle omgivelser (der hvor brukerne skal bruke de), og ikke bare på en asfaltert p- plass ble veldig vellykket. Mange av deltakerne trekker frem dette som positivt. 12

16 Det at 19/21 deltakere så stor nytteverdi i samlingen i forhold sitt daglige virke gjorde at mye av hensikt med samlingen ble oppnådd, og sier noe om viktigheten av denne type samlinger. Det viste seg at å la brukere som har aktivitetshjelpemidler dele sine erfaringer var noe deltakerne trakk frem som positivt. Det at en journalist fulgte hele samlingen og skrev en artikkel var viktig i forhold til å synliggjøre og skape økt interesse rundt temaet aktivitet og deltakelse, og nytten av aktivitetshjelpemidler. Det var nyttig å sende ut et enkelt spørreskjema i etterkant av samlingen. Da har deltakerne fått tenkt seg litt om og kan gi tilbakemeldinger, og komme med konstruktive innspill. Fremtidige samlinger: Det er veldig positivt at NAV Kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging så nytteverdien av både vintersamlingen ved BHSS og sommersamlingen ved VHSS, og at de ønsker å fortsette med liknende samlinger. Ved fremtidige samlinger er det viktig å fortsette med utprøvinger av aktivitetshjelpemidler. Og helst i så reelle omgivelser som mulig. Dette er med på å gi deltakerne erfaringer med hvordan det virkelig er for brukerne å bruke dette utstyret i det daglige. I tillegg kommer det inn nye ansatte på hjelpemiddelsentralene og nye aktivitetshjelpemidler kommer på markedet. Det er alltid behov for opplæring og repetering av det man allerede kan for man blir aldri utlært, det vil alltid være nye problemstillinger som dukker opp. Det viser seg også å være nyttig at brukere deler sine erfaringer med bruk av aktivitetshjelpemidler, og dette er derfor viktig å ta med ved fremtidige samlinger også. Det blir i en viss grad etterspurt mer eksempler på spesiale tilpasninger som kan gjøres med de ulike aktivitetshjelpemidlene. Ved fremtidige samlinger kan dette være et tema å ta opp. Det kan vises og/eller informeres om spesial tilpasninger som kan gjøres på et utvalg aktivitetshjelpemidler. Hvilke aktivitetshjelpemidler dette skal være kan man be hjelpemiddelsentralene om å melde inn i forkant av samlingen. 13

17 Det er fortsatt å anbefale at leverandører blir invitert til å delta på denne type samlinger. Samtidig er det viktig at de får føringer på hvilken rolle de har og hva som er hensikten med samlingen. Det å ha fokus på enkelte nye tema fra samling til samling vil være viktig i forhold til å holde interessen oppe. Ved neste samling bør dette med deling av erfaringer med tilpasninger og praktisk bruk av aktivitetshjelpemidler være et tema som tas opp. Av de tilbakemeldinger som har kommet i etterkant av sommersamlingen viser det seg at dette er viktige samlinger i forhold til erfaringsutveksling, kjennskap og kunnskap om aktivitetshjelpemidler, og de ansatte ved landets hjelpemiddelsentraler får et møtepunkt rundt et bestemt temaområde. Utfordringer: Det vil også i fremtiden være et spørsmål om det skal inviteres inn andre deltakere i tillegg til ansatte fra hjelpemiddelsentralene på disse samlingene. Hvem og hvor mange skal og kan evt. inviteres? Et forslag kan være å invitere fysioterapi- og ergoterapi utdanningene inn på den neste samlingen. Dette er fremtidige fagpersoner som vil komme i kontakt med aktivitetshjelpemidler i ulike sammenhenger. Uansett om de er interessert eller ikke vil det bli et spørsmål om hvordan de skal finansiere bl.a reise og opphold ved VHSS og/eller BHSS. Det viser seg at selv om frivillige organisasjoner, lag og foreninger blir invitert, er de vanskelig å få med. Noe av utfordringen ligger nok i at de i mindre grad har muligheter for å delta på dagtid. Kanskje kan det åpnes for at de får mulighet til å delta på enkelte deler av en samling. Uansett er det fortsatt viktig å invitere de med da de kan være viktige støttespiller i brukernes lokalmiljø. 14

18 Vedlegg Aktivitetshjelpemidler for barmark august 2012 Vedlegg 1 PROGRAM Torsdag 30. august Ankomst med registrering og lunsj i Storstua Lunsj: baguetter, drikke, frukt Velkommen Informasjon om tilbudet til barn og unge ved VHSS v/ Tove Bergkvist Aktiv ung (Nasjonal kompetansetjeneste) v/ Jakob Djupvik Tilsagnsordninga v/ Mona Pedersen «Minipause» Brukererfaringer fra 2 brukere Omvisning ute på VHSS Kaffepause m/enkel servering Stasjoner med utprøving av aktivitetshjelpemidlene Omvisning inne på VHSS Middag: Grilling utendørs med sosiale innslag kl Bussen henter deltakerne og kjører til Fauske Hotell Fredag 31. august Bussen kjører fra Fauske Hotell kl Tur til Fongenhytta. Gi mulighet til egen erfaring i bruk av aktivitetshjelpemidler i «skog og mark». Byttestasjoner underveis. Informasjon om ønsket tilrettelegging i Sjunkhatten Nasjonalpark v/ Jonny Jakobsen Lunsj: Turmat Evaluering Avslutning Retur til Bodø flyplass kl Ankomst Bodø ca NB! VI SKAL VÆRE UTE I 2 DAGER SÅ HUSK VARME KLÆR, SKO SOM ER VANNTETT OG REGNTØY. TA OGSÅ MED RULLESTOLHANSKER/ GODE HANSKER SIDEN VI SKAL KJØRE RULLESTOL I SKOG OG MARK! 15

19 Vedlegg 2 STASJONER MED UTPRØVING AV AKTIVITETSHJELPEMIDLER GRUPPEINNDELING Kl./Stasjon Fotsykler Håndsykler og vogner Aktiviteter på vann Kl Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Kl Gruppe 3 Gruppe 1 Gruppe 2 Kl Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 1 GRUPPE 1: Deltaker 1(Handikappnytt), Deltaker 2(BHSS), Deltaker 3(Norge Idrettsforbund Deltaker 4(HMS Vest-Agder), Deltaker 5(HMS Hordaland), Deltaker 6(HMS Møre og Romsdal), Deltaker 7(HMS Møre og Romsdal), Deltaker 8(HMS Nordland), Deltaker 9(HMS Nordland), Deltaker 10(VHSS) og Deltaker 11(VHSS) GRUPPE 2: Deltaker 12(HMS Nordland), Deltaker 13(HMS Sør- Trøndelag), Deltaker 14(HMS Oslo og Akershus), Deltaker 15(HMS Sogn og Fjordane), Deltaker 16(HMS Troms), Deltaker 17(HMS Nordland), Deltaker 18(HMS Troms), Deltaker 19(HMS Finnmark), og Deltaker 20(VHSS) GRUPPE 3: Deltaker 21(HMS Telemark), Deltaker 22(HMS Telemark), Deltaker 23(HMS Rogaland), Deltaker 24 (HMS Rogaland), Deltaker 25(NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse), Deltaker 26(HMS Oppland), Deltaker 27(HMS Oppland), Deltaker 28(HMS Oppland) og Deltaker 29(VHSS) 16

20 Spørreskjema (QuestBack) Aktivitetshjelpemidler for barmark Vedlegg 3 Forventninger 1. Ble forventningene dine til kurset innfridd? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 2. Kommentar Faglig innhold 3. Hva synes du om det faglige innholdet? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 4. Hva var spesielt bra eller dårlig? Presentasjon 5. Hva synes du om måten stoffet ble formidlet/presentert? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 6. Hva var spesielt bra eller dårlig? Praktisk gjennomføring 7. Hva synes du om den praktiske gjennomføringen av kurset (lokalet, undervisningsform, tidsbruk etc)? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 8. Kommentar Nytteverdi 9. Hvordan var nytteverdien i forhold til ditt daglige arbeid? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 10. Kommentar 11. Hva er ditt totalinntrykk av kurset? Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds 12. Har du forslag til nye kurs og temaer? 17