Boken som kunnskapsformidler og salgsobjekt i tidlig nytid 1

Transkript

1 Stentavlene, som vi kjenner dem blant annet fra Bibelen, var solide men også upraktiske i formatet. Papyrusrullene, sårbare for vær og vind, og avhengig av import fra Egypt, hadde sine begrensninger, både hva gjaldt omfang av tekst og bestandighet. Da codexen kom på 200-tallet, med sine sider av dyrehuder, ble lagringsmediet billigere. Det kunne i prinsipp produseres overalt og av alle, ja man kunne til og med bruke sidene om igjen. Kunnskapen fra Kina om papirproduksjonen nådde Europa på 1200-tallet, og bokproduksjonen ble enda mye enklere. Etter hvert fikk man de for oss selv følgelige opplysningene om forfatter og tittel gjengitt i boken, man fikk kapittelinndelinger, innholdsfortegnelser og registre. Boken ble følgelig mer og mer brukervennlig som lagringsplass for tanker og ideer. Når vi kommer til «tidlig nytid» som er den periode i bokens historie som jeg skal avgrense meg til, er boken allerede godt etablert. Den hadde gått sin seiersgang over Europa sammen med krislis byberg Boken som kunnskapsformidler og salgsobjekt i tidlig nytid 1 B oken har vært en relativt trygg lagringsplass, for sannheter, kjetterske tanker, nye ideer, innsikter og kunnskap, i mange århundrer inntil den nå utfordres av de digitale mediene. Hvorfor ble nettopp boken en slik suksess, kan man spørre. Ser vi bakover i historien blir bokens fordeler i forhold til tidligere tiders lagringsmedier åpenbare. Kort tilbakeblikk tendommen. 2 Boken formidlet kirkens sannheter til menneskene, i første omgang ved at kirkens menn, prestene, leste fra dem. Boken tilfredsstilte et behov om å «fryse» religiøse tekster i den form Kirken til enhver tid ønsket det. Slik sikret man at tekstene ikke blir forvansket når prester og munker skulle formidle det kristne budskap. Klostrene var, som vi vet, produksjonssentraler for nye eksemplarer av de godkjente bøkene. Opp til nå hadde bøkenes antall vært begrenset, siden de var håndskrevne og kopieringsarbeid tok tid. Men på 1500-tallet skjedde det flere ting. Trykkekunsten spredte seg og muliggjorde langt flere eksemplarer av hver bok, enn hva som var praktisk mulig tidligere. For forfatteren og tekstprodusenten ble dermed lagring av tanker og ideer i bøker tryggere. Om noen ødela, beslagla eller brente ett eksemplar av en bok, fantes det flere eksemplarer i omløp. Samtidig endret Kirkens forhold til tekstene seg. Det fantes ikke lenger bare én riktig versjon av Kirkens tekster. Reformasjonen førte med seg alternative kristne synspunkter. Kampen om sjelene, slik den gikk mellom protestanter og katolikker, foregikk i høyeste grad også i bokform. Begge sider tok i bruk de muligheter som trykkekunsten hadde åpnet for. Den religiøse litteraturen forble også senere både omfattende og viktig for leserne. Jostein Fets undersøkelser av hva slags bøker norske bønder eide i perioden , viser hvordan de religiøse skriftene dominerte. 3 Vi vet også at Hans Nielsen Hauges religiøse bøker ble trykket opp i enorme opplag etter norske forhold, ja så store at 21

2 Hauge måtte etablere papirfabrikker for å skaffe nok papir. Hauge var leder av en folkelig vekkelsesbevegelse som sto i klar opposisjon til den norske kirken. Selv om han og hans venner også skrev brev til hverandre, var boken den foretrukne formidlingskanalen for Hauges tanker. 4 Ny kunnskap til menigmann via boken Det er knapt nok mulig å forholde seg til boken som lagringsmedium, uten samtidig å se på hvem som brukte dette mediet og hvorfor. Som Adams og Barker meget riktig påpeker, er det ikke med den fysiske boken det hele starter, men med budskapet eller teksten, som noen bestemmer seg for å produsere i bokform. 5 Selv om Kirken fortsatt var en viktig tekstprodusent, fikk den konkurranse utover i tidlig nytid. Det nye på 1700-tallet er at opplysningstekstene utgjør en betydelig del av bokutgivelsene. Noen av tekstene henvender seg til gruppen av lærde, andre igjen til de øvre deler av borgerskapet. Men det som sett med mine øyne er det mest spennende, er at vi nå får en rekke bøker som henvender seg til nye lesergrupper, bøker som tar opp en rekke praktiske emner. Det er ikke riktig å hevde at dette er noe helt nytt på 1700-tallet, for som Henrik Horstbøll viser, begynner utgivelsen av bøkene om «det rette liv» og «den rette død» tidligere. 6 Men i Norge vil det være riktig å si at opplysningslitteraturen, på dansk, i små formater, oktaver og mindre, får en markant økning på siste halvdel av 1700-tallet. Jeg vil i det følgende konsentrere meg om denne opplysningslitteraturen som henvendte seg til «menigmand», som Horstbøll sier, eller «allmuen», som er det vanlige uttrykket vi bruker i Norge. Selv om avgrensninger er vanskelige, 7 kan vi vel si at til allmuen regner vi bønder, husmenn, tjenere, betjenter, egentlig alle utenom embetsmenn og borgere, og de meget få adelsmenn vi hadde i landet. Mitt fokus vil være i hvilken grad den delen av allmuen som bodde på landet, i det følgende omtalt som bønder, fikk tilgang til opplysningslitteraturen. Troen på at denne gruppen skulle kunne bli bedre og lykkeligere mennesker, hvis de bare fikk tilgang til den nye kunnskapen naturvitenskapen hadde skaffet oss, var utbredt både blant kirkens menn og andre filantroper. De valgte boken som medium for å spre den nye kunnskapen, for boken var hendig, lett å transportere til både by og land. Og den hadde blitt billigere, i hvert fall når det gjaldt den mer praktisk orienterte opplysningslitteraturen. Andre opplysningsverk, som den store Encyclopedien, ble som vi vet, i første omgang utgitt i folieformat. Men det er en helt annen historie. Glitrende fortalt for øvrig av Robert Darnton. 8 Hva slags tanker var det så opplysningsmennene ønsket å formidle til allmuen i Norge? Rolf Nettum har satt opp fire punkter som han mener viser målsettingen for datidens opplysningsarbeid: 9 1. Opplysningsarbeidet skulle gi elementærkunnskaper og fagkunnskaper, spesielt innen jordbruket, for å skape bedre materielle kår; 2. Opplysningsarbeidet skulle bidra til økt sedelighet, og skape gode borgere, motarbeide dorskhet, sløvhet, drukkenskap, betleri osv.; 3. Opplysningsarbeidet skulle motarbeide overtro, gamle fordommer o.l.; 4. Opplysningsarbeidet skulle ved å gi en innføring i naturforskningen utbre ideen om Guds storhet. Hvordan konkretiserte disse målene seg i konkrete boktitler? Hvilke bøker ønsket øvrigheten å få ut til bøndene? Dette vet i dag noe om. Biskop Peder Hansen, en markant opplysningsmann, var aktiv i Kristiansands stift i perioden , bla med opprettelse av leseselskap for bønder. 10 Han utarbeidet detaljerte lister over hvilke bøker som burde kjøpes inn til disse selskapene. Omtrent på samme tid var Det Kgl. Danske Landhuusholdnings-selskab opptatt av å støtte etableringen av boksamlinger for landallmuen, men selskapet var samtidig bekymret over manglende kunnskap hos de menn som bygget opp samlingene, at disse helt enkelt ikke hadde oversikt over hva som fantes av relevante bøker innen de enkelte fagområdene. Derfor sendte de i 1807 ut en relativt omfattende liste, med konkrete forslag til 275 bøker som de anså passende. 11 Både biskop Hansens og Landhuusholdningsselskabets lister er fulle av bøker som må sies å samsvare med en eller flere av de fire målsetningene Nettum har satt opp. La meg bare nevne noen titler. Når det gjelder kunnskap om jordbruk finner vi populære titler som Sommerfeldts Agerdyrkningens Katechismus; Abildgaards Raad mod de 22

3 almindeligste Sygdomme hos de vigtigste Husdyr, til Brug for Bondealmuen og Mangors Kort Underretning om Frugtsommeliges og Barselskoners Levemaade og Pleie. Gode sæder og moral går igjen i en rekke av boktitlene som f. eks. Snell s Exempelbog for Borger- og Landalmuen til Sædernes Forbedring og en behagelig gavnlig Tidsfordriv. Andre titler fokuserer på spesielle laster som Hammonds Advarsel mod Drukkenskab og Knigges Om Egennytte og Utaknemlighed. Mange bøker er tydelig rettet mot bøndenes overtro, som Bierregaards Om Overtroens Udryddelse; Hallagers Hielpe-Midler til Overtroens Udryddelse og Forstandens Oplysning eller hans Om Hexemestere, Troldqvinder Det var viktig for opplysningsmennene å kombinere naturvitenskapen med kristendommen. Noen av bøkene fokuserer direkte på dette i tittelen, som Sturms Betragtninger over Guds Gierninger i Naturen og Bojes Veiledning til at kiende Gud af Naturen. Både biskop Hansen og Landhuusholdningsselskabet var opptatt av å formidle ny kunnskap ved hjelp av bøkene, men da ut fra hva ø v r ig h et e n mente var den riktige for bøndene. Jeg skal senere komme tilbake til i hvilken grad bøkene ble oppfattet som relevant av målgruppen. Samtidig som biskopen og Landhuusholdningsselskabet var aktive opprettet bondelensmann Sivert Aarflot et «frit Laanebibliotek» til innbyggerne i Ørsta på Nord-Vestlandet. Selv om han var av bondeslekt, må man nesten regne ham til øvrigheten i denne sammenheng. En klassifisering av de første 114 bøkene i hans bibliotek foretatt av Olaisen, viser seg at religiøse bøker utgjorde en drøy tredjedel av samlingen (35 prosent). Opplysningslitteraturen utgjør mer enn halvparten, hele 52 prosent. I tillegg kommer bøker innen språk (5,3 prosent), kunst (3,5 prosent), litteratur (2,6 prosent) og bøker innen samfunnskunnskap (1,8 prosent). 12 Der Aarflots samling skiller seg fra de anbefalte bøkene på listene fra øvrigheten, er når det gjelder den religiøse litteraturen. Innslaget av religiøse bøker er langt mindre hos Landhuusholdningsselskabet, 9,5 prosent, og hos Hansen så lavt som 6,8 prosent. Jeg vil ta noen forbehold når det gjelder tallene. Det er ikke alltid like lett å skille mellom det verdslige og det religiøse, som Nettum får tydelig frem i målsetning 4 for datidens opplysningsmenn: Om å se Gud i naturen. Likevel er det nok en reell forskjell her. Man kan si at boksamlingene bonde-lensmannen Aarflot bygget opp innholdmessig befinner seg et sted mellom øvrighetens bokforslag som var sterkt preget av opplysningstankene, og hva den vanlige bonde eventuelt eide av bøker, først og fremst religiøs litteratur, slik Fet har påvist. 13 Men om man prioriterte den religiøse litteraturen noe forskjellig, så var det opplysningslitteraturen som var dominerende i alle de tre eksemplene på hva øvrigheten ønsket at bøndene skulle lese som jeg har presentert. Bøker ble solgt bøker ble kjøpt La meg nå flytte fokus fra hvilke bøker øvrigheten mente at bøndene hadde godt av å lese, til i stedet forsøke å si noe om hvilke bøker som defacto fantes tilgjengelig for de samme bøndene. På 1700-tallet var bruktmarkedet viktig i Norge. Jeg vil i det følgende konsentrere meg om salg og kjøp på norske bokauksjoner. Katalogene som ble trykket i forkant av auksjonene, er en sentral kilde når man søker å forstå hvor viktig boken som medium var for opplysningsmennene. Auksjonskatalogene sier noe om hvilke emner datidens menn var interessert i å ha i sitt bibliotek. I denne sammenheng er de imidlertid mest interessante fordi de sier noe om hvilke bøker som var tilgjengelige for kjøp lokalt i Norge, i en tid da man fortsatt i stor grad var avhengig av å importere nye bøker fra hovedstaden København. For selger var det penger å hente Auksjoner ble avholdt for å realisere verdier som var i boet, for at enke og barn skulle ha noe å leve for, eller for at kreditorene skulle få dekket sine krav. For auksjoner kunne bringe inn betydelige summer. De offentlige auksjonsprotokollene gir oss informasjon om hvor mye bøkene ble solgt for. Omsetningen på auksjonene varierte meget. Boksamlingen etter generalauditør Collin innbragte hele riksdaler. 14 Den boksamlingen som innbragte minst i mitt materiale, er regiments-kvarter mester Colbiørnsens. Hans bøker ble solgt for 37 riks daler og 16 skilling

4 Inntektene fra auksjonene varierte altså meget i rede penger. Men det kan være vanskelig i dag å si hvor store relative verdier det var snakk om i samtiden. Ivar Roger Hansen har imidlertid presentert noen nyttige og interessante priser på andre verdifulle varer som var sentrale i samtiden. 16 Han viser til at en ku kostet fire riksdaler i Samme år var prisen på en kilo tobakk en halv riksdaler. Hvis vi går ut fra prisen for en ku, skulle inntektene fra Collins auksjon tilsvare kostnadene for kuer. Så mange kuer var det vel knapt noen som hadde i Norge. Ser vi derimot på en av de auksjonene som innbrakte minst, nemlig den over Colbiørnens etterlatte bøker, tilsvarte inntektene ca ni kuer. For enken var nok dette også en betydelig verdi. For kjøper var tilbudet variert Til sammen ble snaut bøker lagt ut for salg på bokauksjoner hvor det forelå en trykket katalog. Drøyt av innførslene var i folioformatet, snaut i kvart-formatet, og snaut innførsler i de små formatene. Med andre ord utgjorde bøker i de minste formatene, oktav og mindre, rundt 2/3 av totaltilbudet i auksjonskatalogene. Disse tallene er interessante fordi det er i de mindre formatene man finner bøkene som emnemessig henvender seg til de bredere lag av folket, ifølge Horstbøll. 17 Dessuten var prisen på bøker i stor grad knyttet til bokens størrelse, og grunnen var at papiret utgjorde den største kostnaden i datidens bokproduksjon. 18 Papirarkene ble fortsatt laget for hånd, og bokformatene baserte seg på falsingen, eller hvor mange ganger arket ble brettet. Mens ett ark ga kun fire boksider i folio, ga det 16 sider i oktav. Det ble følgelig «mer bok» i oktav enn i folio av et ark papir. Ut fra bøkenes format, skulle man kunne anta at her fantes bøker som kunne være av interesse for bonden, og også bøker han kunne ha råd til å kjøpe. Men hva med språket i bøkene? Overklassen behersket flere språk, handelsmenn også, men bonden leste kun dansk. Danskspråklig litteratur tilbys i nesten samtlige kataloger. Sammen med bøker på tysk utgjør de danske bøkene klart det største volumet, uten at jeg kan tallfeste dette. 19 Grunnen er ganske enkelt at innenfor et enkelte format er bøkene ikke ordnet, være seg etter forfatter, emne eller språk. Én katalog gir oss likevel mulighet til å studere omfanget av danskspråklige bøker nærmere. Katalogen over Kristiansand-biskop Hilarius Hagerups etterlatte bøker, trykket i revolusjonsåret 1789, skiller nemlig ut den danskspråklige litteraturen, slik at man raskt kan få oversikt over forholdet mellom utenlandsk 20 og dansk litteratur i samlingen hans. 21 Det viser seg at innslaget av danske bøker øker markant med minskende format. Danskspråklige bøker utgjør ca 20 prosent av foliantene (37 av totalt 186); ca 35 prosent av bøkene i kvartformat (195 av totalt 554) og nesten 43 prosent av bøkene i oktavformat eller mindre (429 av totalt 1 005). At bøker på dansk øker i de mindre formatene, er også ett av de funn Henrik Horstbøll har gjort i sitt materiale. 22 Når så stor andel av bøkene i katalogene er i oktavformat og mindre, og andelen danskspråklige bøker er betydelig i disse formatene, så har vi enda et argument for at bøkene burde kunne ha interesse for bonden. Men hva med innholdet i bøkene? Finner vi praktisk opplysningslitteratur i katalogene? Ja i høyeste grad, la meg bare kort nevne noen eksempler. Av opplysningsskrifter knyttet til forbedring av driften av jorden, fantes det mye å velge blant, som Anviisning til at plante Træer. 23 For sjøfolk må Fem nye Søekort over de norske Kyster med dertil hørende Beskrivelse og Fortoninger 24 ha vært svært nyttig. Dette var bare et av flere kart som ble solgt etter katalog i Norge. Bøker om helse, som Afhandling om Børnekoppernes Indpodning, 25 og bøker om praktisk behandling av sykdommer, hos mennesker så vel som hos dyr, finnes det mange av, som Mangors Landapothek 26 og Smith om Hæstens Sygdomme &c. 27 Vi finner en rekke bøker om oppdragelse og etikette, hvorav Bechs Veiledning til at opdrage en lykkelig Avkom 28 var en av de mest populære. Knigge om Omgang med Mennesker 29 er et annet eksempel på litteraturtilbudet i denne genren, og en bok som Upartisk Svar paa det Spørgsmaal: Maa en Mand slaa sin Kone 30 bør vel kunne regnes inn blant bøker som ga anvisning på hvilken oppførsel som førte til fremgang i samfunnet. Så ut fra bøkenes format, språk og innhold, burde boktilbudet kunne være interessant for norske bønder. Men fortsatt gjenstår et helt sentralt spørsmål. 24

5 Nådde kunnskapen i bøkene ut til bøndene? Ble den nye kunnskapen bøkene formidlet oppfattet som relevant? Spørsmålet er ikke lett å besvare drøyt 200 år etterpå. At embetsmenn og borgerskap så den som relevant, vet vi, siden bøkene inngikk i boksamlingene deres. Men hva med bondestanden? Jeg vil forsøke å besvare spørsmålet ut fra tre forskjellige innfallsvinkler, som til sammen kanskje kan gi oss svaret. En første innfallsvinkel for å forsøke å svare på dette spørsmålet kan være å se på hvorvidt bønder kjøpte bøker på auksjonene. Igjen har min kilde har vært de offentlige auksjonsprotokollene. Jeg har registrert kjøperne ved elleve auksjoner, og forsøkt å identifisere dem ut fra hvilken sosial gruppe de tilhørte. Åtte av auksjonene ble holdt i byer, en i Kristiansand, to i Christiania og fem i Trondheim. Tre av de undersøkte auksjonene ble holdt på landsbygden, en i Hokksund, to på preste gårder, i henholdsvis Melhus og Oppdal. 31 Jeg har blant annet undersøkt om det er noen forskjeller i kjøperprofilen mellom de bokauksjonene som ble holdt på landsbygden og de som ble holdt i byene. Ikke overraskende utgjør embetsmennene den største kjøpergruppen i begge tilfeller. Borgerskapet var lite representert på de tre auksjonene på landsbygden, men de var desto bedre representert ved auksjoner i byene. På byauksjonene har jeg ikke registrert kjøpere fra bondestanden. Derimot viser tabellen at minst 17 prosent av de som kjøpte bøker på landsbygdsauksjonene tilhørte bondestanden. Når jeg sier minst, er det fordi gruppen uidentifiserte sannsynligvis omfatter en del bønder, basert på de etternavn som er oppgitt i protokollen. I tillegg inngår et antall omgangsskolelærere, de aller fleste med bondebakgrunn, i gruppen «lærere og studenter». Tallmaterialet er ikke stort når det gjelder landsbygdsauksjoner, så funnene må tas med forbehold. Dette til tross, det faktum at jeg i mitt materiale har funnet at bøndene utgjorde en så stor kjøpergruppe på landsbygden, ikke minst på prestegårdsauksjonene, er interessant. Spesielt ut fra to aspekter. Det ene er at vi får en tydelig indikasjon på at prestegården var et sted de var vant til å besøke i andre ærend, presten og hans familie var kjente personer i bygda. De sosiale sperrene for å delta i auksjoner som fant sted der, må ha vært relativt små. I tillegg viser det faktum at de kjøpte bøker, at bøndene oppfattet bøkene som ble solgt som relevante, noe de ville bruke penger på. En annen innfallsvinkel for å besvare spørsmålet kan være å se på hvem som var medlemmer i biskop Hansens leseselskaper. Biskop Peder Hansen opprettet, ved hjelp av lokale prester, over 40 leseselskap på landsbygden under sin tid i Kristiansands stift. Det er helt konkret bøndene som var målgruppen. Biskopen oppmuntret prestene til å starte med bønder som de kjente som kyndige og kloke, og «hos hvilke de finder Lyst og Lærevillighed i at udvide sin Kundskab». 32 Langt fra alle bøndene var positive til bøker og leseselskap, det fremgår av talen sognepresten i Valle holdt på ettårsdagen for leseselskapet der. Han uttrykker glede over at det finnes noen blant bøndene som hever seg over fordommene og våger å gå inn som medlemmer i selskapet. 33 Antall medlemmer i de forskjellige selskapene varierte som regel mellom De var valgt inn, på grunnlag av interesse for saken, og gode sæder. Dessuten måtte de ha en viss økonomi, siden årsavgiften for å delta var 24 skilling. Ikke et stort beløp, men heller ikke ubetydelig i en tid der det ikke fantes så mye kontanter på landsbygden. Jeg har foretatt to mindre undersøkelser som kan gi en antydning av hvem som ble medlemmer. I Vinje i nåværende Telemark var det bønder med jord og penger, enkelte hadde sågar mye penger, én av dem fordi han drev med handel. To av dem hadde fått premier for sin moderne måte å drive gården på. I Årdal i nåværende Rogaland hadde 64 prosent av medlemmene navn som viser at de tilhørte slektene som satt på de største gårdene i bygda. 34 Det vil være galt å si at medlemmene i biskopens leseselskap utgjorde gjennomsnittet av norske bønder. De ser ut til å ha utgjort en bondeelite, og de var interesserte i å lære nytt. De fikk ny kunnskaper og innsikter via bøkene. En tredje innfallsvinkel kan være å se hvilke bøker som inngikk i biblioteket til bonden Gunder på Sørlandet. Vi snakker her om en lokal bonde som selv har valgt ut og innkjøpt bøkene til sitt private bibliotek. Den 17. mai 1810 ble det foretatt skifte etter 25

6 ham og hustruen. Skiftetes samlede inntekter var riksdaler. 35 Løsøre, inklusive bøkene og en del sølvtøy, ble verdsatt til 406 riksdaler. På dette tidspunkt omfattet boksamlingen snaut 200 titler. Verdien på de enkelte bøkene i skiftet varierte meget. Prædiken om Overdaadighed ble vurdert til seks skilling. Enkelte meget kostbare bøker inngikk også i skiftet, som Kongeriget Dannemark Norges og Hertugdømmet Slesvig Holsteins Historie i fire deler, verdsatt til 18 riksdaler 1 ort 8 skilling. Gunder hadde også kjøpt Af de nyeste og bedste Reisebeskrivelser i 17 bind, verdsatt til 20 riksdaler 2 ort 4 skilling, og endelig Fleischers Naturhistorie innbundet i 13 bind, verdsatt til hele 45 riksdaler 1 ort 8 skilling. Vi snakker om en ganske betydelig boksamling. Jeg har ennå ikke avsluttet mine analyser av Gunder og hans bibliotek, men jeg har foretatt en foreløpig gjennomgang av bøkene hans og gruppert dem etter emnegruppene i Landhuusholdningsselskabets liste, slik jeg tidligere også har gjort med bøkene på biskop Hansens liste. Dermed kan jeg antyde forskjeller og likheter i emneprofilene. Som i biskopens og Landhuusholdningsselskabets lister, er opplysnigslitteraturen dominerende i Gunders boksamling. Hovedinntrykket er at det er flere likhetspunkter enn forskjeller. Noen forhold fortjener likevel en kommentar. Gunder hadde flere bøker innen religion enn de to andre, snaut 15 prosent, men det fortsatt langt igjen til de 35 prosent Aarflot hadde i sitt «frie Laanebibliotek». Andelen bøker om «Verdens Begivenheder» er også høyere høs Gunder enn hos de andre. Det kan også se ut til at han har en annen type bøker her enn titlene som var anbefalt av øvrigheten. Gunder hadde flere titler som vi i dag ville klassifisere som politiske. Dette vil jeg undersøke nærmere i det fortsatte arbeidet med denne boksamlingen. At Landhuusholdningsselskabets liste har størst andel bøker om «Landhuusholdning», er ikke overraskende. Til gjengjeld har denne ingen romaner. Det har derimot samlingen til Gunder. Også i biskop Hansens leseselskaper forekom romaner, men disse var ikke anbefalt av biskopen. De var innkjøpt til ett spesielt leseselskap, hvor det også fantes medlemmer fra borgerskapet. Bonden Gunder bygget altså opp et privat bibliotek som emnemessig hadde store likhetspunkter med hva tidens opplysningsmenn anbefalte. Men han foretok også selvstendige valg, valg som nok sprengte grensene for hva øvrigheten ønsket at bøndene skulle lese. Gunder søkte ny kunnskap. Den kom til ham via bøkene. Avslutning Jeg vil ikke avslutte med en konklusjon. Jeg vil snarere forsøke meg på en oppsummering. I 1700-tallets Norge hadde vi på den ene siden øvrigheten og opplysningsmennene som ønsket å spre nye tanker og ideer til bondestanden, enten det nå gjaldt overtro, barneoppdragelse, helse, jordbruk eller kunnskap om andre land. På den annen side hadde vi bønder som var interessert i Sosial gruppe Byauksjoner Relativ prosentadel Landsbygds auksjoner Embetsstanden Lærere og studenter Borgerskapet Tjeneste- og bestillingsmenn Bondestanden Institusjoner Uidentifiserte Til sammen 316 Ca Ca 100 Relativ prosentandel Tabell 1. Bokkjøpernes sosiale fordeling i byene og på landsbygden. 26

7 denne kunnskapen, enten som medlem av et leseselskap, eller hadde tilgang til en boksamling fo r landallmuen. Noen av bøndene kjøpte selv bøker på lokale auksjoner, ja noen bygget opp ikke ubetydelige bibliotek. Gunder var ikke unik. Landhuusholdningsselskabet påpeker dette i sin redegjørelse for at listen over anbefalte bøker er relativt omfattende og at bøkene er på forskjellige nivåer. La meg få sitere fra forordet til Landhuusholdningsselskabets liste: (at Bønder) i de forskiellige Egne baade har aldeles forskjellige Fornødenheder, og staar paa forskjellige Trin, og der desuden paa enkelte Steder ofte findes een eller flere Personer af fortrinnelige Anlæg, hvorpaa Selskabet har ikke faa Exempler. 36 Det var via den fysiske boken den nye kunnskapen ble formidlet. I Norge gjorde bokauksjonene, som primært ble arrangert for å realisere verdiene i boksamlingen, at bøkene lettere å få tak i lokalt også for grupper som ikke fant det naturlig å bestille fra København. Auksjonene viser også det geniale med boken som lagringsmedium. Etter et første kretsløp som nye, som Robert Darnton skisserer i sin modell, 37 la den ut på andre og tredje og kanskje fjerde kretsløp, som Adams og Barker understreker i sin kommentar til denne modellen. 38 Det lå fortsatt begrensninger i hvor tilgjengelig kunnskapen i bøkene var, og da tenker jeg ikke på leseferdigheten, men på det faktum at man måtte ha tilgang til kontanter, og ikke minst, man måtte være interessert i å få innsikt i alt det nye. Mange bønder hadde en slik interesse. noter 1. En tidligere og forkortet versjon av artikkelen er presentert på den bokhistoriske konferansen «Lagringens bokhistoriska och mediala perspektiv», Kungliga biblioteket, Stockholm januar A History of Reading in the West, red. Gugliemo Cavallo og Roger Chartier. Oxford: Policy Press, Jostein Fet, Lesande bønder: Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840 (Oslo: Universitetsforlaget, 1995). 4. Lis Byberg, Brukte bøker til bymann og bonde: Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet (Oslo: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2007). 5. Thomas R. Adams og Nicolas Barker, A new model for the study of the book, i A Potencie of Life: Books in Society; The Clark lectures , red. Nicolas Barker (London: British Library, 1993), Henrik Horstbøll, Menigmands medie: Det folkelige bogtryk i Danmark ; En kulturhistorisk undersøgelse (København: Det Kongelige Bibliotek/Museum Tusculanum, 1999). 7. For en nærmere drøfting av landbefolkningens sosiale sammensetning, se Byberg 2007: 63ff. 8. Robert Darnton, The Business of Enlightenment: A Publishing History of the Encyclopédie (Cambridge, Massachusetts og London: The Belknap Press of Harvard University Press, 1979). 9. Rolf N. Nettum, Opplysningstiden, i Folkelig kulturarbeid: Der frivillige folkeopplysningsarbeidet i Norge (Oslo, 1958), Han påpeker også at det nasjonale aspektet først kom i forgrunnen senere, nemlig at folkeopplysningsarbeidet skulle skape gode nordmenn som kunne styre landet etter Lis Byberg, Biskopen, bøndene og bøkene: Leseselskap i Kristiansands stift (Oslo: Høgskolen i Oslo, 1997). 11. Fortegnelse over Skrifter passende for den dansk-norske Landalmue, udgiven af det Kgl. D. Landhuusholdningsselskab (København, 1807). 12. Johan Leif Olaisen, Volda folkebibliotek : Lokal kulturhistorisk samanheng, organisasjon, økonomi, bokbestand og utlån. Hovudoppgåve (Trondheim: Universitetet i Trondheim, 1978). 13. Fet Statsarkiver i Trondheim. Trondheim byfogd og -skriver. Auksjonsprotokoll , fol. 585b 597a. Bøkene innbragte omtrent samme sum som alt øvrig løsøre som ble solgt på denne auksjonen. 15. Statsarkivet i Oslo. Christiania Auksjonsvesen. Auksjonspakker. Rekke I, nr. 137, Ivar Roger Hansen, 1600-tallsforfatteren Petter Dass i et bokhistorisk perspektiv. Foredrag: Seminaret Bøkenes verden, Universitetet i Oslo, 8. februar Upublisert manuskript, Henrik Horstbøll, Henrik, Formater, form og indhold en boghistorisk indfaldsvinkel på læsningens historie, Norsk tidsskrift for bibliotekforskning, årg. 6, nr 15 (2001): Dette er ganske entydig når det gjelder nye bøker, som vanligvis ble solgt uinnbundet i ark. For brukte bøker, derimot, kunne selvfølgelig en eksklusiv innbindingstype gjøre selv en liten bok meget kostbar. 19. Latin kan plasseres som det tredje mest populære språket, siden bøker på dette språket forekommer i hele 122 kataloger. Det er ikke uvanlig at to av språkene, enten dansk og tysk eller tysk og latin, er dominerende i en katalog, alternativt fant jeg at alle tre språkene var omtrent jevnt representert. Også bøker på fransk finnes i mer enn halv parten av katalogene. Dette er klart de fire språkene som forekommer i flest auksjons kataloger. 20. Det aller meste av dette er latinske bøker, men det finnes også tyske, franske og engelske bøker i samlingen. 27

8 21. Bibliotheca Hagerupiana, five Catalogus Librorum, qvos reliquit vir perilluitris et summe venerabilis Dominus Hilarius Hagerup, qvondam S. S. Theologiæ Dooctor ac Professor; et Dioeceseos Christiansandensis Episcopus, quique Christiansandiæ in Defuncti ædibus publica Auctione die <> 1789 vendendi sunt. Bergen Horstbøll Dahl, Fortegnelse over endeel gode og velconditionerede Bøger i forskjellige Sprog og Videnskaber, tilhørende afg. Professor theologiæ og Sognepreæst til Schogns Præstegield Hr. Hans Dahls Sterbboe, hvilke Bøger blive ved offentlig Auction bortsolgte den <> 1803 paa Alstahaug Præstegaard i Schogn Præstegield. Trykt hos W. Stephanson. Trondhiem, Jepsen, Fortegnelse over afdøde Madame Jepsens efterladte Bøger, som ved Auktion bliver bortsolgte den <> førstkommende. Trykt hos W. Stephanson. Tronhiem, Dette var virkelig et ganske nytt kart, utgitt i København 1795, og solgt på dødsboauksjon i Norge ti år senere. 25. Dahl Junghans, Fortegnelse over afdøde Catechet og Chordegn Melchior Frederich Junghans s Bøger, som ved Auction bliver bortsalgt den <> førstkommende. Trykt hos W. Stephanson. Trondheim, Collin, Fortegnelse over afdøde Herr General Auditeur <Frederik> Collins efterladte Bøger, som ved Auction bliver bortsolgt, den <> førstkommende. Trykt hos W. Stephanson. Trondhiem, Collin (Mathiesen 1805), Fortegnelse over afdøde Kiøbmand Mathiesens efterladte Bøger, som ved Auction bliver bortsolgt den <> førstkommende. Trykt hos W. Stephanson. Tronhiem. En forkortet og redigert utgave av boken ble utgitt 1997: Adolph Knigge, Om omgang med mennesker: En klassisk «Skikk og bruk» fra året 1797 (Bjørnemyr: Frifant, 1997). 30. Junghans Byberg Frå Hå Læseselskab til folkeboksamlingane, i Hå Nærbø Varhaug og ymse tilfang til ei bygdebok for Hå prestegjeld, red. T. Obrestad og Lars M. Reiestad (Stavanger 1939), Archiv for Skolevæsenets og Oplysnings Udbredelse i Christiansands Stift. Udgiver Peder Hansen. 2 Bind. København , B.2:325ff. 34. Byberg 1997, 87ff. 35. Statsarkivet i Kristiansand. Mandal skifteprotokoll Nr. 14 a, fol Fortegnelse over Skrifter passende for den dansk-norske Landalmue Robert Darnton, What is the history of books? Daedalus, vol. 111, nr 3 (1982): Adams og Barker