TEOLOGIENS FRIGJ0RING et av-ideologiseringsprogram

Transkript

1 TEOLOGIENS FRIGJ0RING et av-ideologiseringsprogram AV BJ0RN WILLOCH Juan Luis Segu'ldo: Liberation of theology. Maryknoll. New York, Qvcrscuclse av: Liberaci6n de la tcalogia. Buenos Aires, Boken er blitt til som en utvidelsc av rorelcsningcr ved Harvard Divinity School va ren Juan Luis Segundo, f i Montevideo, Uruguay. Jcsuiltcr prcst i HaT studeft filisofi i Buenos Aires. Teologiskc sludicr i Louvain og i sosiologi ved Paris universitet, hvor han har liccnsiatgrad i tcologi og doktorgrad i filosofi. Utgivcr av tidsskriftct PerspeclI"uas de Dialogo i Montevideo. Forfatteren er en av de kjente frigjoringsteologer i Soramerika. Han hevder innledningsvis at frigjeringsteologien er et «point of no return» pa hans kontinent i dag. En ny bevissthet og modenhet i troen er skapt. Men denne teologi star i kamp og trues fra nere sider. ikke minst av det faktum at dets vokabular na synes a vrere allemannseie og dermed en del av status quo! Et annet problem bestar i en biblisistisk metode, der man iler til Bibelen og tradisjonens kilder for a hente st0tte for sine teologiske reneksjoner. Resultatet ble at frigjoringsteologien ofte blir sett pa som uttrykk for naivitet av en mer tradisjonell teologi. Derfor rna man na ned til selve epistemologien, hevder forfattereno Men hvor starter man sin refleksjon? AIL sam inneholder ideer. er bundet sammen med den eksisterende sosiale situasjon. Segundo innf0rer hva han kaller en «hermeneutisk sirkel»: Vi kan ikke slarte i tcologien, 10srevet fra livet selv, men i en eksistensiell erfaring. 185

2 Hvert nyu moment i virkeligheten tvinger oss til a stille nye sp0rsmal og sa a tolke Cuds Ord pa nyu. Bare slik vii sirkelen kunne holde seg i bevegelse og vi unngar en livsfjern, akademisk preget teologi. Slik skulle vi kunne oppna det han hevder er n0dvendig i dag: en frigj0ring av teologien selv, slik at den ikke lenger bare taler om frio gj0ring. men virker frigj0ring. Segundos tankemodell viser avhengighet av Bultmann. Men dennes program forekommer Segundo a vrere for filosofisk og akademisk. Det er ikke Bibelens avmytologisering, men teologiens avideologiserillg som er det springende punkt i dag. Segundos hermeneutiske sirkel cr ment a virke slik at man fetst erfarer virkeligheten pa en sadan mate at det oppstar ideologisk mislanke vis-a-vis v,he tradisjonelle konscpter. Neste skritt blir a anvende denne mistanke mot ideologien generelt og spesielt imot teologien. Denne operasjon leder til en eksegetisk mistanke om at tradisjonell bibeltolkning kanskje har uteglemt vesentlige elemenlet av virkeligheten. F0fst na, som del fjerde skrilt, er vi salt fri til a tolke Skriften ut fra de nye momenter vi besiller, Forfatteren [oretar sa en analyse av diverse forfatterc, sam Cox i The Secular City og Max Weber og finner at de ikke har brakt sirkelcn til ende. Han hevder at arsaken til delle er at de nevnte for' skerc hal' produscn sine verker mer scm en akaclemisk aktivitet, uten den n0dvendige a priori viljesakt, en forpliktelse (commitment) til frigj0ring. Hvis man ikke vii noe med sin teologi, kan ens teologi heller ikke frigj0re. Neste eksempel blir Karl Marx. Segundo understreker dennes innnyteise pa teologien, Det gar ikke an a eliminere ham mer eon Aristoteles era var tcnkning. Marx har i h0y grad den vilje til frigjoring som er en betingelse for fell ideologisering. Men, pa grunn av aversjon imol religionen. bryter Marx i sin analyse av religionen sin egen hermeneutiske sirke!' Eller a ha avsl0rt den samtidige teologi som en del av status quo skulle neste skrill for Marx ha vrert a diskutere hvordan denne overbygning kunne vendes om til et vapen for proletariatet i dets klassekamp. Som en inkonsekvens unnlater Marx a behandle religionen pa like linje med andre kulturelle fenomener. Derimot ser forfalteren sin hermeneutiske sirkel fullf0rt hos Cone og den.svarte frigjoringsteologi. Her er den personlige bakgrunn i Iivets realitet og det sterke viljesengasjement klart nok. Cone gar med mistanke til teologien og anklager den for a vrere «hvit. og der for ute av stand til a 10se rasekonnikter. Den norm Cone finner for 186

3 Svart Tealagi er: frigjoringen av de svarte ag apenbaringen i Jesus. Delle siste leder ikke til bakstavtalkning av Bibelen. Den er Guds Ord i en histarisk situasjan ag derfar situasjansbetinget. Derfar ma hermeneutikken faktisk selv Viere situasjansbetinget. Hva berelliger sa til a tale am en Ims!en tealagi? Mange svarte i USA har funnet Islam a v<ere et bedre ullrykk for deres realitet ag ambisjaner. Segundo reiser selv sporsmalet. Jeg kan ikke se at han har gill nae svar. I sin soken eller holdbare kriterier behandler forfalleren den sosiologiske vitenskap, sam han tenderer mol a betraktc sam norma tiv. Denne vii hjeipe tealagien til a forst a den idealagiske mekanisme i det etablerte samfunn ag slik frigjores fra artadaksi til artapraxis. til en sasial praksis sam bringer frigjoring. Segundo analyserer videre kirken. dens tra ag sakramentale praksis ag viser hvordan alt dette appretthalder status quo. Kirkens messe fonsetter omtrent uendret f0t og cuet en stot internasjonal krise, hevet over tid og historic! Forfaucrcn uttaler sin skuffelse over det sam har skjedd med den katalske kirke etter Medellin. aile gade ansatser til tross: man hat s0kt a fiooe en ttcdje vei mellom status quo og revolusjonen. Resultatet hat bare va::rt at man igjen absorberes av det etablerte samfunn. En narsk abservat0r ma langt pa vei gi ham rett i dette. Og. sam Segundo selv papeker: dette gjelder ja endag Allendes radikale styre i Chile! Has Jesus finner Segundo en annen haldning til det etablerte: mens fariscerne starter i sin tcologi og sine tradisjoner, tar Jesus utgangspunkt i mennesket ag dets kankrete nod. Nettapp her begynner hans kanflikt med den etablerte religion! Na er det nak sa at all idealagi er relativ. Pa den annen side er tra uten idealagi en dod tra, hevder han! Frihet fra idealagi gir traen frihet til a nedfelles i en idealagi sam kan lede til artapraxis i den konkrete hisloriske situasjon. Han advarer mol en biblisistisk meto de - da star man snart bare igjen med et valg mellom «exodus» cller «3 vende del andre kino tih). En ma sp0rre om del blir noe igjen av troen nar den tommes for sitt historiske ag idealagiske innhald? Den synes mer a bli en holdning enn nae innhaldsbestemt, n<ermest et eksistensielt farhald til en farpliktelse. Segundo viser til nyere tanker am en deuterahering: forst lrerer mennesket «noe», senere kommer det til det niva i l<ereprasessen at det herer d l(ere. Pa analagt sett blir traen istandsatt til a idealagisere. den blir skapende. A halde seg til dog- 187

4 mer, er fluktmekanisme. De er ikke endegyldige. men b0r forstas som retningslinjer. som eksempler fra sin egen historiske kontekst. Som sadanne kan dogmene - og ogsa de etiske normer - hjelpe ass i var lrereprosess. i var deutero-lrering. Den katolske kirke har ofte hindret denne skapende frihet. Den ideologiske forstening er en normal prosess i historien. Ikke minst er det tilfelle der en kirke blir folkets kirke og forsoker a inola en noytral holdning, for a kunne vrere kirke for aile. Derved avskjrerer den seg muligheten for den pai-tiskhet som er sa klar hos Jesus selv i hans forhold til de utstotte og en nodvendig forutsetning for Segundos hermeneutiske prosess. Hard skyts rettes mot lreren om rettferdiggjorelse ved tro. Denne irere leder til en ahistorisk, passiv holdning, mener forfatteren. For frigjoringsteologien er den katolske tanke om de overskytende gode gjerninger som frelsesbetingeise vesentlig, Farene ved den reformatoriske lrere forsterkes ved toregimentslreren. der kirken litt for lett ViOL slipper unna sin politiske ansvar i verden. - Nci innser forfatteren noe av den frihet som rettferdiggjorelseslreren nettopp gir til teologien og etterlyser derfor en forening av luthersk passivitet og katolsk legalisme. Det skulie gi frihet til pa skapende vis a delta i menneskets frigjoringsprosess. Han henviser til Bucers forsok pa reo formasjonstiden pa a forene rettferdiggjorelse ved tro og den histo riske Guds Rike-bygging. Mot slutten av sin bok slar Segundo tillyd for minoritetens plass i revolusjonen. ikke som elitisme i motsetning til massen, men Jor massen og /ned denne. Han slutter seg til Lenin og hevder at det er denne elite som kan bevisstgjore massen og lede den pa rett vei. Den katolske kirkes stotte til folkereligiositeten og folkekirkelighe ten kan derfor bli en hindring pa veien til frigjoring av massen. Veien rna ga via det parsielle til det universelle. En spor seg ved lesingen av dette verk: Hva blir til syvende og sist troens inn/wid.? Likeledes venter en med spenning, omtrent som ved lesing av en kriminalroman, pa hva som moooc vrere farfatte rens ide til en revolusjonrer'politisk losning. Har jeg forstatt ham rett, sa aner man pa de siste sidene en forkjrerlighet for den latinamerikanske caudillo - «der Fiihrer» - i Perons skikkelse. som gjor bruk av massenes spontanitet og leder den framover mot frigjo relse. For en utenforstaende syncs oak peronismen a va::re et kom pleks og mer emosjonelt og romantisk enn reelt svar pa dagens utfordringer. Den siste tids utvikling i Argentina synes a understreke 188

5 en slik skepsis. Men sannsynligvis ter det hele seg annerledes fra kulturens innerside. Tiden far vise om den latinamerikanske elite av katolsk lype vii v<ere island til a vise veien for massen. En som har virket i arevis i enkel slumsammenheng, utcn mulig' heter til vidtgaende studier, kjenner seg liten i mote med en jesuilt a la Juan Luis Segundo og hans veldige tankenukt, sa vel hjemme i filosofi, psykologi, sosiologi, literatur, fysikk, teologiens historie -. Men stundom undrer en seg nar tankene nat de store heyder: Er sannheten virkelig sa komplisert? Eller star vi her overfor en parallell tillatinsk retorikk, som sa ofte imponerte oss med sine tankebaner og silt elegante vokabular, inntil det gikk opp for oss at innholdet kunne virke heller tynt - -? Eller kanskje star vi i dette verk dypest sett inn for katolisismens dilemma: dens uformuenhet nar det gjelder a frigjore seg fra den lange tradisjon og de altfor mange menneskelige autoriteter, nar den skal prove a gi et adekvat svar pa dagens utfordringer? Det kan v",re mangt a angripe i Segundos teologi. Orlando E. Costas hevder at frigjoringsteologien dypest sett er pelagiansk_ Her mangler et kriterium for hva som er apenbaringssannhet. Vi befinner ass i den absolutte relativisme, med situasjonsetikk og si tuasjonshermeneutikk; den eneste absolutte verdi blir mennesket selv. Og de fattige blir kriterium for hermeneutikken! Rettferdiggjorelse av tro aksepteres av Segundo som et paulinsk anliggende, men Skriftens sentrale tolkningsprinsipp blir ikke denne I",re; i Exodus, hos profetene, i hele GT og hosjesus selv er hovedtema frigjoring! Vi reiser bust. Og det synes klart at Segundo ikke rett har forstatt Luther og reformasjonen. (Han legger altfor stor brett pa Luthers ord om den trellbundne vilje.) - Men kanskje skulle vi ogsa la oss utfordre av denne frigjoringsteologi, midt i aile dens overdrivelser og blindveier? Vi harvel nettopp i misjonssammenheng mange steder i verden fatt se nodvendigheten av ved siden av forsoningen ogsa a fremheveforlomingen, ogfrigjoring rna da v"'re en del av forlomingen? Under lesingen av Segundos tanker slo det meg at den lutherske toregimentsl",re kanskje ikke er sa ille lell, hvor mye den enn er i miskreditt i dag, ikke minst i Soramerika. I grunnen setter denne I",re oss pa avgjorende mate fri til politisk og ideologisk innsats. Kanskje er faren den at den ikke setter oss i gang.~ Det tor v",re fordi vi tradisjonelt talker den i rommets kategorier, som et statisk 189

6 system for samfunnslivet. Om vi na brakte den inn mer pa den bibelsk-hebraiske farmel, pa det dynamiske linea:re historieplan, kanskje skulie da var lutherske dabbelfarstaelse - sam en "status duplex» - av V3f historiske situasjon [ere til en sterre kreativ aktivitet for massenes frigj0ring? Del kan skje ved at del defineres en malselling for hvert av regimentene. [mens er den katolske frigj0ringsbevegelse inne i en kritisk ag avgj0rende fase_ Vi venter med spenning pa signaler sam kan vise vei pa et kantinent der den katolske kirke har sin historiske anledning til a 10fte byrder fra de undertryktes skuldre - selv utfra andre kriterier enn dem Juan Luis Segundo forfekter. 190