E L V E H A V N B R Y G G E - M E D V I R K N I N G P R O S J E K T

Transkript

1

2 S I D E 2

3 FAMILIEBOLIGER PÅ ELVEHAVN BRYGGE - MEDVIRKNINGPROSJEKT SIDE 3

4 S I D E 4

5 Innhold 1. Innledning side 1.1 Bakgrunn Medvirkningsprosess som tiltak Prosjektorganisering 9 2. Medvirkningsprosessen 2.1 Etablering av brukergruppen Oppstart Muligheter Ønsker Prioriteringer Kostnadsvurderinger Program for familieboliger på Elvehavn Brygge 3.1 Målgruppe Leilighetssammensetning Felleslokaler Barnehagen Felles utearealer Parkering Eieform Avgjørende forutsetninger Erfaringer 4.1 Brukernes erfaringer (1) Brukernes erfaringer (2) Utbyggerens erfaringer Arkitektens erfaringer Husbankens erfaringer Sosiologens refleksjoner Oppsummering Konklusjon 5.1 Medvirkning i boligplanlegging generelle erfaringer Hvilken betydning har prosessen så langt hatt for Elvehavn Brygge prosjektet? Hvordan bør prosessen følges opp? 38 Vedlegg i egne rapporter A. Svein Skibnes Arkitektkontor AS: Skisseprosjekt og utstillingsmateriale B. Dokumentasjon av prosessen S I D E 5

6 S I D E 6

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Nedre Elvehavn AS er i samarbeid med Selmer Skanska Bolig AS, i ferd med å realisere det siste byggetrinnet på Nedre Elvehavn i Trondheim. Prosjektet har navnet Elvehavn Brygge (se oversiktsillustrasjon under). Det vil få et totalt utbyggingsareal på ca m² BRA. Av dette er m² rent næringsareal. De femten blokkene som utgjør boligdelen av prosjektet er dermed på m² BRA. Også i denne delen vil det være noe næringsareal. Det ble gjennomført en arkitektkonkurranse om utformingen av området i Konkurransen ble vunnet av Svein Skibnes Arkitektkontor AS som fikk i oppdrag å utarbeid reguleringsplan for området. Flere arkitektfirma ble engasjert for å gjennomføre prosjekteringen av de ulike byggetrinnene. Byggetrinn I har byggestart våren Det omfatter blokk C, D,J og K. Her vil det bli bygget ca. 300 boligenheter. 160 av disse vil være planlagt for ungdom ("FUS"), mens 140 vil rette seg mot gruppen godt voksne ("Det gode liv"). For byggetrinn II, er det imidlertid en uttalt målsetting at en skal få inn barnefamilier som beboere. Disse er i første omgang tenkt plassert i blokk L og M, der det også er regulert inn barnehage. Svein Skibnes arkitektkontoret AS har oppdraget med å prosjektere dette byggetrinnet. Oversiktsillustrasjonen til høyre viser Elvehavn Brygge prosjektet på nordsiden av Rosenborg-bassenget (lengst til høyre på ilustrasjonen). De femten gule og grå blokkene utgjør boligdelen av dette, mens de røde bygningene er rene næringsarealer. De fire grå blokkene er første byggetrinn (oppstart våren 2003), mens familieboligene i første omgang er planlagt i blokk L og M ut mot bassenget. Barnehagen skal ligge i blokk M. Målet om å få inn familieboliger er begrunnet i et ønske om å oppnå en mer variert beboersammensetning i Nedre Elvehavn som helhet. Til nå er det først og fremst eldre og yngre husholdninger uten barn som har flyttet inn i denne nye bydelen 1. 1 Vi har ikke konkrete tall for alderssammensetningen for Nedre Elvehavn, men tall fra Trondheim kommune viser at Midtbyen som helhet har en langt lavere barneandel enn Trondheim som helhet. 5 % av befolkningen her er under S I D E 7

8 Bildet viser Rosenborgbassenget slik det framstod sommeren Familieboligene er planlagt innerst, på nordsiden av bassenget. Det er flere grunner til at også barn skal bo i nye, sentrale bydeler. I norsk planleggingsideologi er det sterk tradisjon for å se variert beboersammensetning i boligområder som en kvalitet. Undersøkelser viser også at mange også blant de eldre beboerne ser positivt på det å ha barn og unge i nabolaget. Vi kan anta at barnefamilier i større grad enn andre beboergrupper er sentrale for å skape stabilitet i bomiljøet. Med barn i huset, er nærmiljø og nabolag en viktigere sosial arena enn i andre faser av livet. På denne måten kan barnefamilier spille en særlig viktig rolle for å skape levende bomiljøer. Dette gjelder også når det planlegges boliger i eller nær bysentrum. En viktig målsetning for norsk boligutvikling er at vi skal få en mer miljøvennlig arealbruk innenfor denne sektoren. Dette betyr blant annet at vi får en større andel tette boligformer på bekostning av eneboliger. En forutsetning for en slik utvikling er at flere velger å bo tett i alle faser av livet også i perioder med hjemmeboende barn. Dette er en stor utfordring i et land der eneboligen i landlige omgivelser fortsatt er et sentralt boligideal. Likevel er det grunn til å tro at også norske boligidealer er i endring. Selv om mange av oss tenker tradisjonelt når vi velger bolig, er det et økende antall som ønsker et alternativ til eneboligen. Ambisjonene om å få barnefamilier til å flytte til Nedre Elvehavn er basert på en antagelse om at det finnes husholdninger med barn som kan tenke seg å bo i Trondheim sentrum dersom de fysiske forholdene er lagt til rette for dem, og dersom de sosiale rammebetingelsene er tilfredsstillende (bl.a. at det finnes flere i samme livsfase i nabolaget). 1.2 Medvirkningsprosess som tiltak På denne bakgrunnen tok SINTEF initiativ til en medvirkningsprosess der husholdninger med barn ble invitert til å delta aktivt i utformingen av Elvehavn Brygge både på områdenivå og når det gjelder leilighetsutforming i de aktuelle bygningene. Hovedmålet med prosjektet var å bidra til at flere barnefamilier velger bolig i prosjektet Elvehavn Brygge. I tillegg til dette var følgende delmål formulert: Skape oppmerksomhet om prosjektet og problemstillingen i media Skape interesse og engasjement for prosjektet og problemstillingen hos målgruppen, og etablere en aktiv brukergruppe Utvikle de fysiske løsningene både på områdenivå og leilighetsnivå slik at disse best mulig gir svar på målgruppens ønsker og behov barneskolealder, mens andelen for kommunen som helhet er 17 %. På Lademoen er andelen 10 % og i Rosenborg-Møllenberg området 12 %. S I D E 8

9 Gi erfaringer som kan komme andre prosjekter til gode En årsak til at enkelte barnefamilier er skeptiske til å flytte til Nedre Elvehavn, kan være at det vil være få andre beboere i samme livsfase blant de nærmeste naboene. Gjennom å danne en gruppe av mulig framtidige beboere ville det kunne etableres sosiale nettverk blant barnefamiliene og en trygghet for at man ikke blir alene. Dette kan både være et godt utgangspunkt for bomiljøet på sikt, og det kan bidra til at flere barnefamilier etter hvert søker seg dit. 1.3 Prosjektorganisering Sommeren 2002 ble det bevilget tilskudd til områdeutvikling fra Husbanken for å gjennomføre en medvirkningsprosess for utvikling av familieboligene på Elevhavn Brygge. Kaibygg AS gikk inn med de resterende 40% av finansieringen. Det ble dannet en prosjektgruppe bestående av: Pål Magnus Aglen, Selmer Skanska Bolig As Frode Reinaas, Nedre Elvehavn AS Svein Skibnes og Thyra Knudsen, Svein Skibnes Arkitektkontor As Christine Gjermo, Agraff AS Inger Kjær, Trondheim kommune, plan- og bygningsetaten Solveig Kornstad, Husbanken Joachim Jerner, Meglerhuset Nylander Eli Støa, SINTEF Bygg og miljø Det overordnede ansvaret har Kaibygg AS hatt, mens SINTEF har vært ansvarlig for gjennomføringen av selve medvirkningsprosessen og for rapporteringen av denne. I tillegg har forsker Thomas Berker, Inst. for tverrfaglige kulturstudier - Senter for teknologi og samfunn, NTNU, vært observatør til prosessen. Prosjektet har hatt to faser. Den første omfatter selve medvirkningsprosessen og forberedelsene til denne, mens den andre omfatter formidling av resultatene av prosessen: Oppdatering av tegninger, utforming av utstilling og medieoppmerksomhet. Til sammen har de to fasene hatt et budsjett på ca. kr (inkl. mva.) med en fordeling på kr til første fase og kr til andre. 2. Medvirkningsprosessen Medvirkningen innebar i dette prosjektet at framtidige brukere - og/eller evt. representanter for målgruppen - kom inn i programmeringsfasen av prosjektet. På dette tidspunktet var det utarbeidet en reguleringsplan for området, og i denne lå en rekke føringer. En av disse var som nevnt målsetningen om en variert S I D E 9

10 beboersammensetning der familier med barn inngår. Både utbyggerne og salgsapparatet var imidlertid usikre på om det var marked i Trondheim for familieboliger i sentrum, og i så fall hvilke egenskaper disse familieboligene skulle ha? Medvirkningsprosessen skulle gi et grunnlag for utbyggerne til å kunne ta en endelig beslutning på om prosjektet skal realiseres som planlagt. Brukergruppens medvirkning har dermed foregått på to plan, et generelt og et mer spesifikt: Oppslag i Adresseavisa, august Som målbærere av alternative boligpreferanser bidrar de med generelle innspill knyttet til det å bo i byen med barn - Som mulig framtidige beboere på Elvehavn Brygge, kommer de med konkrete ønsker og krav til hvilke egenskaper boligene og bomiljøet her bør ha Brukergruppen deltok gjennom fellesmøter, gruppearbeid og ved individuelt arbeid (svarte på spørreskjemaer, kom med innspill på e- post og telefoner o.l.). Deres innspill er blitt tolket og konkretisert av arkitektene. På denne måten har sistnevnte fått en rolle som formidler eller mellomledd mellom brukerne og utbyggerne. Det ble opprettet en egen hjemmeside for familieboligprosjektet på Elvehavn Brygges web-sider. Denne siden har vært tilgjengelig bare for prosjektdeltakerne, og inneholder mesteparten av informasjonen som ble blitt gitt på møtene, tegningsmateriell, samt innkallinger og referater fra alle møter. Medvirkningsprosessen har vært inndelt i fire faser: 1. Muligheter: Prosjektets rammebetingelser. Hva kan påvirkes? Hvordan er det gjort andre steder? 2. Ønsker: HviIke idéer og drømmer har brukergruppen? 3. Prioriteringer: Hva er viktigst? 4. Anbefalinger: Forslag til program De tre første punktene vil bli beskrevet i punktene under, etter en kort gjennomgåelse av forarbeid og oppstart av prosessen. Selve forslaget til program blir gjengitt i kapittel Etablering av brukergruppen I august og september 2002 fikk prosjektet to ganger redaksjonell omtale i Adresseavisa. I den siste av disse, ble interesserte bedt om å melde sin interesse for å delta i medvirkningsprosjektet, enten direkte til SINTEF eller arkitekten eller via prosjektets web-side: Prosjektet var også omtalt i SINTEFs eget tidskrift Gemini og i magasinet I Trondheim. S I D E 10

11 Prosessen August 02: Medieomtale Oktober 02: Brukergruppa etablert November 02: Oppstartmøte - Bakgrunn og forventninger November 02: Workshop 1 - Krav, ønsker og muligheter: Befaring Eksempler fra inn- og utland Gruppearbeid: Konkretisering av boligønsker Februar 03: Workshop 2 - Muligheter og prioritering: Erfaringer fra planlegging og drift av bofellesskapet Friisgt.6 v/bård Isdahl, Norsk Form Presentasjon av forslag til løsninger v/svein Skibnes Om privatøkonomi og lånefinansiering v/s. Kornstad, Husbanken Februar 03: Gruppearbeid - Diskusjon av arkitektenes forslag Februar 03: Spørreundersøkelse - Prioritering av boligønsker Mars 03:Workshop 3 - Presentasjon og drøfting av gruppearbeid Presentasjon av mindre leilighetstyper v/svein Skibnes April 03: Workshop 4 - Økonomi og organisering Befaring Finansiering og eieformer v/per Ove Jensen, Husbanken Organisering og drift av barnehagen v/vidar Kvamstad, Trondheim kommune Foreløpige kostnadsvurderinger v/pål Magnus Aglen, Kaibygg AS Mai 03: Workshop 5 - Konklusjoner og anbefalinger Arbeid i grupper og oppsummering i plenum Juni 03: Åpent møte i samarbeid med Trondheim Byformsenter Presentasjon av prosess og prosjekt Forberedte innlegg fra deltakere og andre inviterte Debatt Utstilling I tillegg hadde utbyggerne gjennomført en spørreundersøkelse på nettet blant mulige interessenter på Elvehavn Brygge. Til sammen 41 husholdninger krysset av for at familieboliger over to plan kunne være aktuelt. Blant disse bestod 5 husholdninger av 4-5 personer, 7 husholdninger av tre personer, 20 av to personer og 9 av én person. På bakgrunn av medieomtalen meldte det seg 14 interesserte. Disse ble kontaktet direkte, og det ble etablert en gruppe bestående av 12 familier. Med utgangspunkt i at vi ønsket en gruppestørrelse på ca. 10 familier, ble det ikke tatt kontakt med interessentene fra den tidligere gjennomførte spørreundersøkelsen. I løpet av prosessen har tre av de 12 trukket seg. En av disse deltok på oppstartmøtet, men valgte å kjøpe seg tomt utenfor sentrum og trakk seg av den grunn. De to andre trakk seg etter hvert fordi de ikke fikk tid til å delta på møtene. Den aktive brukergruppen har derfor bestått av 9 husholdninger. Hvem består gruppen av? Flertallet er par tidlig i 30-årene med ett barn under skolealder, men det er også noen enslige forsørgere og familier med flere barn i gruppen. To av ni husholdninger har barn i skolealder. De fleste bor sentrumsnært i dag (Møllenberg, Lademoen og Rosenborg), men flere bor også lenger fra sentrum (Byåsen, Lade og nabokommunene). Flere har tidligere bodd i større byer enn Trondheim (Oslo, Stockholm m.m.). Flertallet bor i dag i leilighet, enten i blokk eller bygård, men det er også enkelte som bor i fire-mannsboliger, rekkehus og enebolig. Det er overvekt av personer med akademisk utdanning i gruppa, men her finnes også eksempler på selvstendig næringsdrivende og andre yrkesgrupper. 2.2 Oppstart Brukergruppa ble invitert til oppstartmøte i begynnelsen av november Her møtte 10 av husholdningene. De var på forhånd bedt om å fylle ut et spørreskjema med informasjon om husholdningen, om nåværende og tidligere bolig og om forventninger til prosjektet. 11 husholdninger svarte på disse spørsmålene. Rammebetingelser Elvehavn brygge prosjektet ble presentert av Pål Magnus Aglen, Kaibygg AS. Han beskrev bakgrunnen, målsetning, omfang og framdriften for prosjektet. Gjennom reguleringsplanen er bebyggelsesstruktur, grad av utnytting, trafikksystem og forbindelseslinjer fastlagt. Det er også tatt S I D E 11

12 Illustrasjonsplan til reguleringsplanen utarbeidet av Svein Skibnes arkitektkontor en del beslutninger på husbredde, konstruksjonssystem, materialbruk og estetisk uttrykk på bebyggelsen. Videre ble intensjonene bak reguleringsplanen og familieboligprosjektet lagt fram av sivilarkitekt Svein Skibnes. Arkitektene argumenterte i sitt konkurranseforslag for betydningen av å legge til rette for familier med barn på Nedre Elvehavn. Forslaget deres innebar at seksetasjes blokker ble lagt parvis med mellomliggende gårdsrom med adkomstgallerier og uteplasser. Den østre bygningen i hvert par var tenkt hevet en etasje over bakkeplanet for å gi større luftighet og gjennomsyn i området, samt for å gi større uteareal for boligene. Snitt gjennom gårdsrom fra konkurranseprosjektet. S I D E 12

13 .. fleksible løsninger som gjør det enklere å kombinere jobb fritid, barn og livet i en storby..et miljø der barna har lekekamerater og foreldrene har kontakt med hverandre.. spennende integrasjon og samarbeid mellom utformer, bygger og bruker..hvorfor har ingen tenkt på dette før?... og hvorfor stue sammen alle barnefamiliene på Byåsen? Sitater fra deltakere i brukergruppa, som illustrerer ønsker og forventninger til prosjektet. Arkitektene foreslår videre at bygningene i hovedsak skal bestå av to etasjes boliger, med adkomstgallerier i annen hver etasje og private balkonger i 2.etasje. Leilighetene er bygget opp ved hjelp av moduler, hver på ca. 50 m² med en modulbredde på c/c 4,8 m og dybde på 11,5 m. Dette gir muligheter for en variasjon av leilighetstyper fra m² og gir stor grad av fleksibilitet mht romløsninger, utvidelses- og/eller fradelingsmuligheter osv. Forventninger Gjennom de utfylte spørreskjemaene og en presentasjonsrunde blant deltakerne, kom det fram ønsker og forventninger til prosjektet fra brukergruppas side: - ønsker å bo sentrumsnært samtidig som hensyn til barn ivaretas (skolevei, lekeområder, sikkerhet m.m.) - ønsker lettvint leilighet til hverdagsbruk lite vedlikehold - spennende prosjekt med integrasjon/samarbeid mellom utformer, bygger og bruker - integrert barnehage er forlokkende - ønsker å være med i et aktivt bofellesskap treffe familier i samme situasjon - ønsker miljø der barna har lekekamerater og foreldre har kontakt med hverandre - ønsker funksjonell design, praktiske løsninger for barnefamilier - ønsker å utvikle fleksible løsninger som gjør det lettere å kombinere jobb, fritid, barn og livet i en storby 2.3 Muligheter Selv om det finnes en rekke gitte rammebetingelser for Elvehavn Brygge prosjektet, og flere beslutninger som allerede var tatt sommeren 2002, var det likevel mulig å påvirke en rekke forhold da medvirkningsprosessen startet. Dette gjaldt særlig egenskaper ved leiligheter og utearealer, fellesrom, eie- og driftsform, parkeringsdekning, men det gjaldt også kostnader til en viss grad. Vi la derfor vekt på å åpne mest mulig fritt for innspill og ideer i første fase av prosessen. Det ble gjennomført befaringer til byboligprosjekter og uteområder i Trondheim, og det ble vist bilder fra aktuelle prosjekter i inn- og utland som inspirasjon. I løpet av prosessen var fagfolk invitert til å komme og holde innlegg om relevante temaer: Bilder fra befaring og workshop. - Sivilarkitekt Bård Isdahl fra Norsk Form presenterte erfaringer fra planlegging og drift av bofellesskapet Friisgt. 6 i Oslo. - Planlegger Vidar Kvamstad fra Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, orienterte om betingelser og muligheter knyttet til privat drift av en barnehage i området. S I D E 13

14 Ønsker for leiligheten Fleksible løsninger, flyttbare vegger (modulbaserte?), livsløpsstandard, (øke fra 2 til 3 soverom ved behov), mulighet for veksling mellom ett og to plan Flere små bad framfor ett stort (fleksibilitet?) Integrerte skapløsninger Brede vindusposter (med skap under?) Funksjonelle gulv med tanke på barn (flis i inngangspartiet) Muligheter for valg av el-pkt Sentralstøvsuger Gulvvarme Tørkeskap v/inngang Ikke åpen kjøkken/stue løsning? Store vinduer/mye lys (fransk balkong på soverommet) Mindre soverom og større kjøkken, stue og bad Trådløse IT-løsninger Skyvedører (ikke til soverom?) Utnytte alle m² best mulig Vaskerom ved inngang (evt. felles for 2 el. 4 leiligheter) Balkong Velge fritt på interiør (kjøkkeninnredning m.m.) Min. 3 soverom Utsikt Bra ventilasjon Skjult sisterne (wc) Utvendige persienner Størrelse mellom 70 og 100 m2 (minst 80 m2?) Mulighet for å oppgradere standard over tid Ikke nødvendigvis bakkenært Naturmaterialer, alternative materialer (resirkulert?) Generasjonsleilighet (utleie) Mulighet for peis/kamin (gjerne pellets) Så få lister (gulv), dørkarmer, panelovner som mulig Lettvint tilgang til utearealer Ønsker leilighet på ett plan ikke to! Skyvevegger for fleksible romløsninger/endringsmuligheter? Mulighet for å velge "IKEA-pakke" til innredning av kjøkken, bad, garderobe Glass øverst på enkelte innervegger for å utnytte lyset best mulig Høyere vinduer enn normalt - Underdirektør Per Ove Jensen fra Husbanken og orienterte om muligheter og begrensninger ved borettslagsformen kontra sameie 2.4 Ønsker Deltakerne i brukergruppa ble gjennom flere runder bedt om å komme med ønsker og ideer til hvordan de ønsket at bomiljøet på Elvehavn Brygge skulle være. Først skjedde dette ved at alle ble bedt om å tenke gjennom hvilke egenskaper de ville at for leiligheten, uteområdene, fellesrom og nærmiljø skulle ha. På første workshop, som ble arrangert på slutten av november 2002, ble deltakerne delt inn i grupper der de først ble bedt om å få fram flest mulig ideer og skrive disse på gule lapper. Deretter skulle ideene sorteres og helst prioriteres, og tilslutt ble resultatet presentert i plenum. Det viste seg å være vanskelig å gjøre prioriteringer på dette stadiet. Referatet fra møtet ble derfor mer en smørbrødliste over mulige egenskaper og kvaliteter. Den eneste formen for prioritering skjedde ved at de momentene som ble nevnt flere ganger ble uthevet. Rammene i margen til venstre på denne og følgende sider viser hele listen over ønsker og forslag fordelt på de fire ulike temaene, slik de framkom tidlig i prosessen før arkitektene begynte arbeidet med å bearbeide konkurranseprosjektet. De omfatter også innspill som kom via spørreskjemaer og individuelle henvendelser på e-post. Basert på innspillene fra brukergruppen utarbeidet arkitektene nye tegninger til både leilighetstyper, fellesrom og utearealer. De laget På den første befaringen var brukergruppen innom boligene på toppen av Byhaven tegnet av Svein Skibnes Arkitektkontor AS. Med sin to-plansløsning har disse leilighetene flere fellestrekk med de foreslåtte leilighetstypene på Elvehavn Brygge S I D E 14

15 Ønsker for uteområdene Organiske former Mulighet for lek med vann Maritimt preg (båt å leke i/med) Installasjoner til å leke i/med Benkemurer Plass for basketball, fotball, sandvolley, skateboard, klatrevegg m.m. i nærheten Fellesområder under tak må se freshe ut for at det ikke skal se ut som alt er av betong Italiensk torg Mye grønt (trær: ikke bjørk pga allergi heller frukttrær, rogn, gran, bærbusker. Begrense gress pga allergi (?) Robuste blomster/blomstereng) Skjermende trær (til å sitte under men som ikke stenger for utsikt ) Plass for grilling Sittegrupper (benker m/bord mot hverandre, lune rom/skjermet paviljong for de som ønsker å være i fred ute, sitteplasser ved sandkasse) Sjakk? (stort ) Sykkelparkering under tak (låsbart?) Drivhus Grønnsakshage Grill- eller bålplass Felles takterrasse (til nyttårsaften!) Kupert terreng Brygge/kontakt med vannet Bro mellom byggene Husdyr? Urtebed i stedet for blomsterbed Gjerne kupert lekeplass Bilfritt Klatretrær Levende miljø (litt jungel ) Medvirkning, egen deltakelse i utplanting om våren (?) Funksjonell materialbruk Lavvo (el.l.) Grøntbasseng Store fantasifigurer til å leke i og med Små overraskelser (til å se/ta/lytte på) av forskjellige slag for liten og stor (stikkord: taktilitet og sanselighet) også en modell som et middel for å tydeliggjøre prosjektets egenskaper 2. Materialet ble presentert på workshop 2, i februar 2003, og brukerne fikk deretter i oppgave å diskutere forslagene i mindre grupper før neste samling. Resultatene av dette ble lagt fram i plenum på workshop 3, i mars To av gruppene la fram synspunkter til de foreløpige forslagene fra arkitektene. På noen områder hadde deltakerne ulike syn. Momentene som nevnes må derfor ikke oppfattes som uttrykk for flertallets oppfatninger men mer som innspill fra enkeltpersoner og grupper blant deltakerne. Leilighetsutforming - Skyvedører (dører integrert i veggene) er bra særlig når arealet er lite - Leilighetene virker veldig fleksible! - Ikke nødvendig med plass til vaskemaskin på badet hvis vi har felles vaskerom - Hjemmekontor det er en privatsak om noen ønsker å gjøre ett av soverommene om til hjemmekontor - Vil gjerne ha egen utleieenhet hvis det er økonomisk forsvarlig - Flyttbare vegger hva betyr det i praksis? Kanskje ikke så viktig? - Ikke flere enn ett bad - Større utebod i tilknytning til leiligheten. - Plass for barnevogner i nærheten av inngangsparti - Golvvarme er et minimum til den prisen! - ENØK-tiltak er viktig - Trådløse IT-løsninger bør vi ha men hva koster det? - Balansert ventilasjon Fellesrommene - Vaskerom felles for hver etasje utformes funksjonelt mht til skitne barn o.l. (spyling, tørkeskap) kan også fungere som sosialt møtested. Ta hensyn til lyd! Vurdér størrelse og antall enheter som skal dele på hvert vaskerom. - Felles gjesterom den ene gruppen syntes dette var en fin tanke mens den andre gruppen ikke ville prioritere det - Det er viktig med mindre fellesrom som er intime og attraktive, enn store tomme rom som gir gjenlyd når du kommer inn i dem. Kanskje en form for felles peisestue (gasspeis?) - Flere mindre fellesboder på bakkeplan til skiutstyr, akebrett, kajakker, kanoer m.m. Bør være lett tilgjengelig - Arealet til barnehagen ser stort ut. Noe av dette (i framkant) kan omgjøres til et felles verksted for beboerne. 2 Arkitektenes forslag er presentert i kap. 3 av denne rapporten samt i eget vedlegg. Disse er noe bearbeidet i forhold til det som ble lagt fram for brukergruppen i februar. S I D E 15

16 Ønsker mht fellesrom/tilbud Takterrasse m/ utegrill, utendørs boblebad Badstue/solarium Grendahus for arrangementer Sport-/sykkel-/vogn bod Felles vaskerom (for hver etasje/ for to, fire el. seks leiligheter?) m/tørkemulighet Lydisolert ungdomslokale Bilkollektiv (el-biler?) Felles kontorlokale/kontorfellesskap Hobbyrom/verksted Hustelefon/calling (mellom fellesrom og leiligheter) Brygge med tilgang til felles båt Leke- og møterom (m/kokemuligheter for arrangementer) Stort fleksibelt rom for trening, innendørs lek når været er dårlig, treffsted for ungdom Gymrom Ønsker for nærmiljøet Ikke disco Ikke nattklubb Kafé Bakeri Filmlokale (video/film/teater) Bilfritt miljø Tilgang til bydelspark + resten av byen Barnehage Fritidsklubb/aktivitetshus Turmuligheter: Se parker/trær & trafikk, vann og stein mangfoldet av mennesker og deres naturlige/konstruerte omgivelser Gjesteparkering Kontormuligheter Familieboliger i større deler av Elvehavn Brygge prosjektet (ikke bare dette husparet) "kunstnerverksted" sykkelreparatør galleri/utstillingsmuligheter - Glassrommet mot sør i den vestlige blokka kan leies ut som kafé og dermed gi inntekter til borettslaget. Dette kan bli et flott rom og bør ha en mer sosial funksjon enn et verksted (som foreslått). Kaféen bør ikke ha øl-servering! - Dersom kaféen skal være offentlig tilgjengelig, mister man noe av muligheten for å skjerme gårdsrommet (bl.a. kan det gå ut over sikring av små barn) - Barnehagen vil sannsynligvis få tre avdelinger. - Badstu hadde vært flott, men den kan godt ligge på en billigere plass enn på taket. (Hvor realistisk er det at vi får tid til å nyte en badstu?) Kanskje et felles oppholdsrom på taket i stedet med utsikt til Fosen?? - Ikke så viktig med felles treningsrom (Det finnes så mange andre steder å trene i byen!). Heller to mindre fellesrom som kan disponeres fritt der det ene er lydtett og kan brukes av tenåringene i huset. - Felles kontorlokaler hadde vært bra - Er det bekymringsfullt at vi pakker sammen flest mulig familier (for å effektivisere arealbruken) på et lite område kontra litt færre og større leiligheter? Parkering/bildeling - Noen er interessert i at det tilrettelegges praktisk for å klare seg mest mulig uten bil (bildeleordning, lett tilgjengelig sykkelbod m.m.). Andre ser ikke for seg at de får det til praktisk (mht jobb o.l.) å klare seg uten bil. - Kan et evt. borettslag kjøpe p-plasser og leie ut til beboerne? - Kan de enkelte boligkjøperne kjøpe p-plass og leie ut? - Vil noen p-plasser være forbeholdt familieboligene selvom de ikke blir kjøpt av beboere her fra starten? - Positivt om det er mulig å få til rimelige p-plasser på gateplan evt. med et enkelt takoverbygg - Ønsker minst mulig trafikk i gata, og er kritisk til at gjesteparkeringen skal være her. Det skal ikke være lett å kjøre der! - Vil gjesteparkeringen være avgiftsbelagt? - Gjesteparkeringen bør ikke ligge for langt unna leilighetene Felles uterom - Mye positivt med planene selv om de er litt vanskelig å lese Helning i terrenget og variasjon (bølger og forhøyninger) er bra. Grønne gardiner høres fint ut og kan bidra til å skape rom i rommet. - Har sansen for elementer som f.eks. utendørs Ludospill. Kan bidra til sosialt samspill og lek. - Tilgang til båtplass (kanskje borettslaget kunne hatt en felles båt?) Blir beboere prioritert ved tildeling av båtplasser? - Pass på så ikke trapp og heis tar for mye av lyset i gårdsrommet (og for leilighetene innenfor) S I D E 16

17 ..vi ønsker en leilighet vi kan bo i over lang tid....flere barn i by -blokker i nærområdet Barnevennlig, men ikke plastikkland Brygge med tilgang til felles båt Sitater fra deltakere i brukergruppa, som illustrerer ønsker for bomiljøet på Elvehavn Brygge. - Takterrassen bør gi utfoldelsesmuligheter for barna der de kan plante sine egne blomster, kanskje til og med bærbusker og frukttrær? Hva med parsellhager på taket? - Vi ønsker oss grillplass. Kan kanskje ligge i barnehagens uteareal? - Ønsker ikke for mye gjennomgang i den almenningen som utgjør barnehagens uteareal. Forholdet til omgivelsene - Det er bra med en viss grad av skjerming av hensyn til barna, men det bør ikke bli en ghetto. Viktig å ha en relasjon til byen. Det er jo derfor vi vil bo her! Kostnader - Er interessert i å spare der det går an å spare, men ønsker å vite hva ulike tiltak kan utgjøre i kr og øre. Finnes det nøkkeltall? - Er det noe å tjene på egeninnsats? (Enkelte har sterke ønsker om å gjøre mest mulig selv både av økonomiske grunner og for å kunne prege leiligheten sin selv) - Ønsker pris på råbygget - Hvor mye utgjør ulike tilleggskvaliteter som f.eks. en badstu på taket i ekstrakostnad? - Prisen må ned hvis barnefamilier skal ha rå til å bo her! Barnefamilier ønsker ikke å bo seg i hjel vil heller ha livskvalitet. - Prosjektet bør ut på anbud for å få priskonkurranse - Utgangskostnadene på Nedre Elvehavn er høye, og det ligger et relativt høyt kvalitetskrav til arkitektoniske kvaliteter (bl.a. fasadematerialer) som presser opp kostnadene. - Er utbygger/entreprenør villige til å redusere på sin fortjeneste for å nå målet om å få inn barnefamilier? - Ønsker større åpenhet/tydelighet om hvordan prisen fastsettes Tenke mer radikalt? - Kanskje vi burde tenke mer i retning av nye boformer for barnefamilier? Åpne studioleiligheter uten vegger? Bofellesskap der flere familier deler kjøkken og stue? Er det kostnader å spare og kvaliteter å vinne på slike løsninger? - Eller er det bortkastet å bruke tid på å utvikle bokollektiver når ingen vil bo der? Det er interessant å merke seg at på dette møtet (workshop 3) kom det for første gang fram kritiske spørsmål til utbyggerne, spesielt vedrørende kostnadene i prosjektet. Flere i brukergruppen tok til orde for at de var skeptiske til om de i det hele tatt hadde mulighet til å påvirke kostnadene. Uansett hvor mye de prøver, f.eks. gjennom redusert antall parkeringsplasser, én heis i stedet for to, egeninnsats osv, ser det ikke ut til å påvirke prisen. Det virker som om den er bestemt av markedet og ikke av hvor mye det koster å S I D E 17

18 bygge. Enkelte gav uttrykk for at de kom til å trekke seg fra prosjektet dersom ikke utbyggerne kunne legge fram troverdige opplysninger på at familieboligene får en lavere pris enn andre boliger på Nedre Elvehavn. Utbyggerne tok på seg å legge fram et notat på neste møte med foreløpige kostnadsoverslag og nøkkeltall for mulige besparelser. 2.5 Prioriteringer Etter workshop 2 ble brukergruppen bedt om å fylle ut et nytt spørreskjema der de blant annet skulle gi ulike kvaliteter en skår fra 1 til 5 slik at vi kunne få mer kunnskap om hvordan deltakerne prioriterer. Sju familier svarte på dette spørreskjemaet. Figurene til høyre viser hvilke kvaliteter som oppnådde høyest skår i spørreundersøkelsen blant deltakerne i brukergruppa. Det må understrekes at kun sju husholdninger deltok i denne undersøkelsen. Den gir derfor ikke noe grunnlag for å trekke generelle konklusjoner om målgruppens preferanser. Det er også viktig å merke seg at undersøkelsen ble foretatt midtveis i en prosess, og at synspunktene som kommer fram var påvirket av hva som hadde vært diskutert på møtene. For eksempel, ser vi at egen utleieenhet skårer lavt her, men det kan skyldes at utbyggerne tidlig i prosessen uttrykte skepsis til en slik modell. Senere har det imidlertid vist seg at det kan være god økonomi i leiligheter med utleieenhet (under visse forutsetninger), og da har flere av brukerne gitt uttrykk for at dette er interessant. ENØK-tiltak Utsikt Golvvarme Flyttbare vegger Sentralstøvsuger Trådløse IT-løsninger Hjemmekontor Åpen stue/kjøkken løsning Eget vaskerom Flis i inngangspartiet Egen utleieenhet Flere bad Hvor viktig er følgende kvaliteter? Egen leilighet 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Felleslokaler m/grendahusfunksjon Stort fleksibelt fellesrom i kjeller for trening, ungdomslokale m.m. Hvor viktig er følgende kvaliteter? Fellesanlegg Felles takterrasse Innendørs sykkelparkering Felles vaskerom for hver etasje Organisert bildeling blant beboerne Parkeringsplass i kjeller Felles gjesterom Felles utleieenhet(er) Felles badstue Felles vaskerom for hver blokk Felles kontorlokale for kontorfellesskap Parkeringsplass utendørs 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Skalaen fra 0 til 5 viser hvor stort gjennomsnittlig skår de ulike tiltakene fikk Videre viste spørreundersøkelsen at seks av sju ga høyeste skår (4 eller 5) til følgende kvaliteter: ENØK-tiltak Innendørs sykkelparkering Felles takterrasse I tillegg ga fem av sju tilsvarende høyt skår til: Utsikt S I D E 18

19 120m2 90m2 Arealkrav Golvvarme Organisert bildeling Felleslokaler m/grendahusfunksjon (evt. i sambruk med barnehage) m Brukerne ble også bedt om å krysse av ja, nei eller vet ikke for en rekke aktuelle tiltak for å redusere kostnadene på leiligheten: Antall rom? Utleieenhet Mulige kostnadsbesparende tiltak 3 til 4 rom 2 rom ingen betydning nei ja ingen betydning Bakkekontakt? Ett elller to plan? to ett Diagrammene over viser husholdningenes svar på spørsmål om hvilke krav de stiller til leilighetene sine. Usikker over 2.5 mill mill mill. Under 1.5 mill. Hvilket prisnivå er aktuelt? Figuren over viser hvor mye husholdningene ser det som aktuelt å betale for en leilighet i prosjektet. Blant de 4 som ønsker leilighet til under 1.5 mill. har tre husholdninger et arealkrav på m², mens én av disse ønsker en leilighet på 90 m². Det må gjøres oppmerksom på at dette spørsmålet ble besvart før utbyggerne la fram et foreløpig kostnadsoverslag med anslag over månedlige boutgifter for to av leilighetsalternativene. Redusert privat areal til fordel for større fellesareal Medlemsskap i bil-deleordning i steder for egen p-plass i kjeller Felles vaskerom mindre privat bad Figuren viser at de mest ukontroversielle tiltakene har fått høyest ja-skår, mens forhold som i følge utbyggerne ikke nødvendigvis gir noen økonomisk gevinst (som utleieenhet og egeninnsats) har fått høyest nei-skår. I ettertid kan vi se at spørsmålet er vanskelig å ta stilling til, fordi det er uklart hvor kostnadsbesparende de enkelte tiltakene faktisk er, og om det er snakk om besparelser i investering eller drift. At mange ønsker reduserte energiutgifter i driftsfasen, betyr ikke nødvendigvis at de er villige til å betale en høyere prise for leiligheten. 2.6 Kostnadsvurderinger På workshop 4 i april 2003, la utbyggerne fram foreløpige kostnadsoverslag for familieboligprosjektet. Overslaget er basert på en rekke forutsetninger når det gjelder prosjektet som helhet: Mest mulig egeninnsats på innvendige arbeider Enkel innvendig standard Leilighet i en av de laveste etasjene Tiltak for å redusere energiutgiftene i bruksfasen Normal standard, nøkkelferdig: - Parkett i stue, kjøkken, hall vet ikke To bygningskropper (hhv. 6 og 7 etg) Ca m² BTA over bakken En heis (sentralt plassert) Svalgangsbygg (gallerier) Snittstørrelse på leiligheter, totalt sett i prosjektet > 70 m² Ca leiligheter, hvorav 25 familieleiligheter Familieleiligheter og hovedvekten av fellesarealer lokaliseres i etg. Barnehage med andel felles utearealer selges Utvendig bod planlegges delt mellom kjeller og terrasse/galleri (3 m²/2 m²) Når det gjelder de enkelte leilighetene, ligger følgende forutsetninger til grunn: nei ja S I D E 19

20 - - - Flis på bad Vinyl på soverom og bod Kjøkken- og baderomsinnredning: Sigdal eller tilsvarende kvalitet Oppvarming ved bruk av radiatorer, veggmonterte (billigere og mer fleksibelt) Ventilasjon, balansert, med 65 % varmegjenvinning Normalt el.anlegg, porttelefon, kabeltv, telefon etc. Garasjeplass i kjeller følger ikke med leiligheten (koster kr i tillegg) Antatt pris på leilighetsalternativ 1 På denne bakgrunnen kom utbyggerne fram til at en tre-roms leilighet på 65 m² på ett plan i etasje ville få en kvadratmeter pris på fra kr Med utgangspunkt i at denne leiligheten i tillegg vil ha tilgang på 4 m² fellesareal, blir kjøpesummen kr Dette vil kunne gi en månedlig bokostnad på kr forutsatt en egenkapital på kr Antatt pris på leilighetsalternativ 2 En fire-roms leilighet på 85 m² på to plan og med en utleieenhet vil få en kvadratmeterpris på fra kr Her vil kjøpesummen bli kr , men med leieinntekter på hybelen, vil de månedlige bokostnadene her kunne komme ned i kr , forutsatt en egenkapital på kr Program for familieboliger på Elvehavn Brygge På den siste workshopen, i mai 2003, var representanter for alle ni husholdningene til stede. Målet denne gangen var å komme fram til mest mulig konkrete anbefalinger og forslag til hvordan familieboligene på Nedre Elvehavn bør utformes. Det ble arbeidet i grupper og avsluttet med en felles diskusjon. I etterkant ble det laget følgende oppsummering fra diskusjonen 4 : 3.1 Målgruppe Hvilke familietyper tror dere vil ønske seg inn i prosjektet? Den største gruppen av barnefamilier vil sannsynligvis være småbarnsfamilier i etableringsfasen med 1-2 barn og enslige forsørgere. I tillegg vil det være noen mer etablerte familier med større barn. En mulig prosentvis sammensetning antas å være at den første kategorien utgjør omlag 50% av alle beboerne i prosjektet, den 3 Månedlige bokostnader er her beregnet ut fra en rentesats på 7 %. 4 Oppsummeringen ble sendt på høring til alle som deltok på møtet, der det ble gitt anledning til å komme med kommentarer og innsigelser, før den ble lagt ut på prosjektets web-side. S I D E 20

21 andre kan utgjøre ca. 25%. De siste 25% vil være andre husholdninger: Unge og eldre par og enslige. Det bør samlet sett være en majoritet av barnefamilier i de to blokkene! 3.2 Leilighetssammensetning På bakgrunn av diskusjonene foreslås følgende leilighetstyper (her er også medtatt leiligheter for de øverste etasjene som antas også vil bli bebodd av andre enn barnefamilier): m² på ett plan uten utleie mulighet (flest i 1-3 etg) m² på ett plan med og uten utleiemulighet (flest i 1-3 etg) m² på to plan med og uten utleiemulighet (flest i 1-3 etg) m² på ett plan med og uten utleiemulighet (flest i 4-6/7 etg) m² på to plan med og uten utleiemulighet (flest i 4-6/7 etg) De tre første leilighetstypene passer for småbarnsfamilier og enslige forsørgere. De to siste kan passe for mer etablerte familier med god råd. Forslag til leilighetsfordeling Basert på diskusjonen om en mulig husholdningssammensetning, er det laget et forslagsvis anslag over leilighetssammensetningen: 65 m²: 15 stk (hvorav 10 ligger i 1-3 etg og 5 i 4-7 etg) 85 m²: 25 stk (hvorav 20 ligger i 1-3 etg og 5 i 4-7 etg) 120 m²: 10 stk (alle i 4-7 etg) Planløsningene på denne og neste side viser forslag til leiligheter på 85 og 65 m². Disse to leilighetstypene var utgangspunktet for kostnadsvurderingene gjort av utbygger (se pkt. 2.6). For øvrige planalternativer, viser vi til Vedlegg A som viser skisseprosjektet i sin helhet. Til høyre vises alternative to-plansløsninger på 85 m². De to planløsningene til høyre viser leiligheter med utleieenhet. S I D E 21

22 Dette gir til sammen 50 leiligheter med et samlet boligareal på 4200 m². I tillegg kommer ca. 100 m² fellesareal. Leilighetenes egenskaper Flere ga uttrykk for at leiligheter som går over to plan er spennende og gir bedre muligheter for tilbaketrekking og privatliv i en ellers tett boform. Arealet under trappa må også utnyttes. Andre var mer skeptiske til to-plans løsninger. Av de 20 leilighetene på 85 m² i de nederste etasjene foreslås det derfor at ca. 15 har to plan. Alle leilighetstyper (også de minste) bør være tilrettelagt for tre soverom. Det kom fram ønske om flest mulig skyvedører. Flere er også opptatt av fleksibilitet. Leilighetene på m² bør derfor utformes med tanke på utleiemulighet det kan være opp til kjøper om de skal innredes slik eller ikke. 3.3 Felleslokaler Det er viktig at felleslokalene er attraktive slik at de blir brukt og fungerer som et felles gode som en tilleggskvalitet til leilighetene. Planløsningene over viser alternative løsninger for ett-plansleiligheter på 65 m² med både to og tre soverom. Under: Plan 1.etasje og snitt som viser begge blokkene (med plassering av fellesrom) og gårdsrommet Et fellesrom med sentral beliggenhet som kan brukes til ulike aktiviteter etter behov og ønsker. Først og fremst et treffsted. Kanskje leies ut som kafé? (ca. 40 m2) Hobbyrom/verksted gjerne i tilknytning til fellesrommet (ca. 18 m2) Loftstue et rom på taket der alle kan få glede av utsikten (ca 18 m2) Felles vaskerom (ett i hver av de tre nederste etasjene)/ grovgarderobe (i første etasje). Her kom det fram S I D E 22

23 ulike synspunkter. Noen uttrykte tvil om et fellesvaskeri vil bli brukt når alle har plass til egen vaskemaskin på badet. Andre mente det kunne være behov for felles vaskerom med en stor profesjonell vaskemaskin og tørketrommel der en kan få gjort unna ukentlige storvasker, mens en kunne bruke private maskiner til småvask. Det ble drøftet mulighet for å ha bare ett stort fellesvaskeri (evt. kombinert med grovgarderobe i 1.etg), men det kom også fram synspunkter på at en forutsetning for at fellesvaskeriene skulle fungere var at de lå i hver etasje (ca. 24 m2) Dette gir et samlet areal på felleslokalene på ca. 100 m2. I tillegg kommer barnehagen som også kan disponeres/leies som fellesareal eller til større private arrangementer. I kjelleren vil det være plass til boder og felles sykkelparkering. Felles badstue og gjesterom ble ikke prioritert. 3.4 Barnehagen Hvor viktig er barnehagen for familieboligprosjektet? Barnehagen er essensiell for prosjektet og mange betrakter den som en forutsetning for at de skal kjøpe leilighet her. De ser det også som en selvfølge at de som beboere blir prioritert når det gjelder tildeling av plasser. 3.5 Felles utearealer Hvilke funksjoner bør de felles utearealene ha? På takterrassen bør det legges til rette for lek m/tilsyn. Her skal det også være mulig å arrangere fester, nyte sol/utsikt, kontemplasjon og små kolonihager. Takplan. Tegning: Agraff AS S I D E 23

24 Over: Plan uteområder, utarbeidet av Agraff AS v/christine Gjermo. Under: illustrasjon som viser det felles gårdsrommet. Fotomontasje: Agraff I gårdsrommet bør det legges til rette for at små barn kan leke uten tilsyn. Noen arealer må være sikret! Det er også ønskelig med plass for enkle ballaktiviteter (basket, basse m.m.). Det skal fungere som en møteplass (benker, bord, utecafé?) og oppholdsplass (skjermet sitteplass). Mye grønt (men husk på allergikere ved valg av beplantning og tresorter). Plass for praktiske aktiviteter (sykkelreparasjon m.m.) 3.6 Parkering For familieboligene er det tilstrekkelig med 60-70% parkeringsdekning. Det er ikke noen nødvendighet å kunne nå p- plassene med underjordisk forbindelse. Holdningene er positive til å prøve ut ulike former for bildeleordninger (både eksterne og i regi av BL/sameie). Muligheten for at el-biler inngår i bildeleordningen bør undersøkes. Det kom fram synspunkter på at fullt utgravd kjeller gir størst fleksibilitet for framtiden og er sånn sett ressursøkonomisk over tid, selv om det vil medføre økte investeringskostnader. Et evt. overskudd av p-plasser kan leies ut og gi inntekter til BL/sameiet. S I D E 24

25 Men kjelleren kan også brukes til andre ting enn parkering (også lagerplass kan leies ut). Det var usikkerhet om det å bygge ut full parkeringskjeller er i tråd med intensjonen om å skape en boform med redusert bilavhengighet. Det er også tekniske problemer knyttet til det å bygge en kjørbar kulvert under gata. 3.7 Eieform Både borettslags- og sameieformen kan fungere for familieboligprosjektet. Det kom derfor ikke fram sterke synspunkter på hverken den ene eller den andre eieformen. Likevel var det en viss tendens i favør av borettslagsformen. 3.8 Avgjørende forutsetninger Hva vil være avgjørende for om dere velger å kjøpe leilighet i familieboligprosjektet? I tillegg til at leiligheter og fellesarealer skal være tilpasset barnefamiliers behov er det særlig to forhold: Overkommelig pris og barnehage! 4. Erfaringer Det har vært mange deltakere i dette prosjektet. De representerer ulike roller i prosessen og har hatt forskjellige begrunnelser for å delta. Dermed blir også erfaringene noe ulike. Vi har derfor bedt representanter for de viktigste deltakergruppene om selv å formulere hvilken nytte de ser av medvirkningsprosessen i forbindelse med familieboligene på Elvehavn Brygge. Erfaringene som framkommer gjennom de følgende avsnittene er gjengitt slik de ble formulert av de enkelte aktørene selv. 4.1 Brukernes erfaringer (1) Fra mitt ståsted dekker prosjektet tre verdiområder: I. Forskningsverdi: sosiologisk, kulturell, trendmessig II. Kommersiell verdi: produktutvikling, nytt marked III. Samfunnsmessig verdi: livsstil, miljø, kultur, politikk Det siste er det jeg som brukermedvirker har involvert meg mest i. Viktige stikkord har vært følgende: Byutvikling; bykultur og diversitet Stimulering av moderne familiekulturer Sosial verdiskaping Bykultur og synet på bykultur Synet på bykultur og urbanitet er i dag i stor grad stigmatisert og blitt til klisjéen om individualister mellom 18 og 50 år (fristilt fra barn), glossy magasiner, trendy interiører, caffé latte, kule solbriller og utpreget hedonistisk livsstil: glamorøst og uten forpliktelser. S I D E 25

26 Samtidig vet vi at det er behov for en større diversitet i en by for å unngå å gjøre den til en utstillingsarena for sosial statusposering og pompøse næringsbygg. Uten en nyansert bokultur i sentrum vil vi ikke kunne utvikle et berikende og fremtidig bærekraftig bymiljø. Barn og familieliv er en del av de fleste menneskers viktigste, og mest produktive livsfase, og det er mer unaturlig enn naturlig at man i denne fasen skal være ekskludert fra en sosial arena som i stor grad har bidratt til ens personlige identitet og tilhørighet. Det er viktig å se på hva en slik type "annerledes" urbanitet faktisk innebærer og hvordan det kan gi et nytt innold til det vi i dag kaller moderne livsstil. Å stifte familie er ikke ensbetydende med plutselig interesse for plenklipping, elg utenfor kjøkkenvinduet og campingliv (for å sette det på spissen). Stimulering av moderne familiekultur Innledningsvis var det nettopp denne visjonen som tente mitt engasjement i forhold til prosjektet; det å kunne få delta i utviklingen et fysisk miljø som "legitimerer" urban livsstil i kobling med familieliv og små barn. I stor grad blir barnefamilier i byen "tatt for gitt"; forholdene er i liten grad blitt lagt til rette verken fra entreprenører, næringsliv eller offentlige myndigheter. Etableringer skjer på eget ansvar og blir en liten kamp for å få regnestykket til å gå opp med barnehageplasser, sikre skoleveier, infrastruktur, parkering, nærmiljø osv. Tradisjonelt syn på god oppvekstkultur for barn innebefatter ikke biltrafikk, kaféer, hjemmekontor og nabostøy. Likevel finnes det i dag et stadig større segment av boligkjøpere som faktisk er oppvokst i byen, jobber i byen og lever sitt sosiale liv i byen, og som ønsker å fortsette med det etter at de har etablert seg og fått barn. Sosial verdiskaping Prosjektet "Familieboliger på Nedre Elvehavn" har seriøst tatt tak i et behov som blir stadig tydeligere: unge familier ønsker seg en byog bokultur som fremmer livskvalitet og innhold ut over kafélivet. Når vi snakker om "urbanitet" så er det viktig å implementere gruppen av unge, nyetablerte og nybakte foreldre, ta den på alvor, og se hvilke positiv innflytelse den kan bidra med, ikke minst knyttet til bykultur, miljø og livskvalitet for både unge og eldre. Den sosiale verdiskapingen må innebefatte mer enn sjekking, shopping og styling. Langsiktig investering og bærekraftig byutvikling I prosjektet har vi hatt anledning til å jobbe tett med arkitekter, utbyggere og forskere i en fase av byggeprosjektet som sjelden blir åpnet for brukergruppene. Medvirkergruppa har fungert som et resonnans-organ og en idéutviklingsgruppe for de involverte partene i prosjektet. Underveis har vi i stor grad fått gjensidig bekreftelse på at intensjonene i prosjektet er viktige, og at dialogen kan være en konkret nøkkel til gode løsninger. S I D E 26

27 Oppsummeringsvis så har dette prosjektet styrket min tro på at det finnes genuin vilje, i både offentlig og privat sektor, til å utvikle tilpassede løsninger for "urbane" familier. Utfordringen er selvfølgelig å ivareta kommersielle interesser, der lønnsommhet og investering balanserer. Det må tenkes langsiktig og baseres på nye salgs- og markedsstrategier nettopp fordi man henvender seg til et marked som tradisjonelt ikke defineres som verken kjøpesterke eller aktuelle for urbant byliv. Hvorvidt dette er 100% reelt er en helt annen sak, jeg kjenner flere "småbarnsfamilier" som har evne til å investere 2-2,5 millioner i bolig, men da er også kravspek'en mye tydeligere for tilrettelegging av familiehverdagen. Entreprenører og selgere må være villige til å tenke frem i tid for å bygge lojalitet i det aktuelle markedet og sette nye livsstilsparametre som de kan tjene større penger på i 2. og 3. runde. Når det er sagt så har offentlige myndigheter også en plikt til å utøve mildt press og legge økonomiske og praktiske premisser til rette slik at vi får en vinn-vinn situasjon for både kjøpere og selgere. Visjonen er et levende bymiljø og et revitalisert innhold til begrepet "urban livsstil"! Hege Brende 4.2 Brukernes erfaringer (2) Hvorfor ble vi med? 1. Ønske om å bo i by med barn, sentralt med de muligheter og tilbud det innebærer. - Etter å ha bodd hele studietida sentralt i by, ønsket vi ikke å dra i landflyktighet selv om vi har fått barn. 2. I en hektisk hverdag med to i jobb, så vi på den skisserte barnehageløsningen som en fordelaktig praktisk løsning. 3. Vi hadde også en faglig vinkling med ønsket om å kunne være med på å forme egen bolig bruke arkitekter (gratis!) til utforming av egen bolig. Medvirkning i prosjektet? I hvilken grad synes vi at vi har medvirket? - Flere av workshopene har gått på innspill fra brukergruppa på bruk, lokalisering og funksjonell utnyttelse av tilgjengelig areal. - Brukergruppas ideer ble luftet, utformet av arkitektene eller nedstemt i plenum. - Som element i prosjektet var de øvrige deltakerne (arkitekt og entreprenør) prisgitt brukergruppa både direkte og indirekte. Våre behov ble dermed tatt hånd om. - Brukergruppa var såpass sammensatt at ulike ønsker kom frem og forskjellige løsninger ble diskutert. Vi har kanskje hatt sterkest innflytelse på bruk/disponering av fellesarealene og vi føler også at vi kunne være med på å påvirke prisnivået. S I D E 27