Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett

Transkript

1 Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett DEL I: INNLEDNING 1.0 Selskapsretten 1.1 Rettslig plassering Selskapene og deres rettsforhold Forholdet mellom selskapsdeltakerne Forholdet mellom deltakerne og selskapet Selskapets forhold til omverden Tidligere del av personretten I dag del av sammenslutningsretten Sammenslutningsrett: Selskapene og foreningenes rettsforhold. I praksis tas også ofte stiftelsene med Sammenslutningsretten er en undergruppe av formueretten Sammenhengen mellom selskapsretten og obligasjonsretten: Kravsforhold Men reglene om organene og deres kompetanse gjør at selskapsretten favner ut over obligasjonsretten som en egen sammenslutningsrett 1.2 Selskapsrettens betydning I praksis driver nesten all næringsvirksomhet verden over gjennom selskaper Særlig om aksjeselskapsformens fortrinn begrenset ansvar: Motstykket er selskapskreditorenes fortrinnsrett til selskapsmidler 1.3 Selskapsbegrepet Selskapsbegrepet er ikke legaldefinert i norsk rett Men i praksis bygger man ofte på definisjonen i sel 1-2 første ledd bokstav a, jfr 1-1 første ledd Definisjonen er et utgangspunkt, men upresis av minst tre grunner. (1) AS trenger ikke drive økonomisk virksomhet, se asl 1-1 tredje ledd nr 2, (2) I AS og ASA kan det være bare en deltaker, jfr asa/asal 3-1 annet ledd (forutsetningsvis), (3) Den får ikke frem selskapenes særpreg i forhold til andre rettsfellesskap som forening, stiftelse mv Ikke noe praktisk problem at vi ikke har en legaldefinisjon Det typiske ved selskapene er at de har eiere med rett til å råde over selskapsandelen som en formuerettighet 1.4 Selskapsdeltakerne. Selskapsandeler Begrepet selskapsdeltakere: Uavhengig av selskapsform. Fysiske og juridiske personer. Deltaker i AS er i dagligspråket aksjonær. Lovens språkbruk er aksjeeier. Deltaker i ANS omtales i selskapsloven som deltaker 1

2 Begrepet selskapsandel er en fellesbetegnelse på den nettopart i selskapet deltakeren eier. Ikke fysisk anpart (bruttopart), men et krav på utbetalinger. Nettoparten angir at det man har krav på å få utbetalt er differansen mellom verdien av selskapets eiendeler og gjeld Eierandelen i et AS/ASA er aksjen 2.0 Valg av eierform Enhver selskapsform har muligheter og begrensninger når det gjelder optimal økonomisk virksomhet: Det gjelder å velge riktig selskapsform for den konkrete virksomheten For økonomisk virksomhet har man i praksis (kun) valget mellom selskap, samvirkefortak og stiftelse Ulik rettslig regulering av f eks ANS og AS, særlig vedørende ansvaret for selskapsgjelden Ulik skattemessig behandling 3.0 Eierformene 3.1 Personselskap og kapitalselskap Tradisjonelt inndeles selskapene etter ansvarsformen Selskap med ubegrenset deltakeransvar (ansvarlig selskap), (2) Selskap med begrenset deltakeransvar (aksjeselskap/allmennaksjeselskap) og (3) Selskap med blandet deltakeransvar (kommandittselskap) Kapitalselskap: Selskap med plikt til å skyte inn en minimumskapital som bindes i selskapet. Motstykket til ansvarsbegrensningen (AS/ASA) Personselskap: Minst en selskapsdeltaker hefter ubegrenset for selskapets gjeld. I ANS hefter samtlige deltakere ubegrenset. 3.2 Ansvarlig selskap Der ingen spesiell ansvarsform er valgt, har selskapet ubegrenset ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen) ANS er det praktiske eksemplet på selskap med ubegrenset ansvar, jfr sel 1-1 første ledd sml 1-2 første ledd bokstav b Deltakerne kan likevel avtale annen ansvarsform, jfr sel 2-4 tredje ledd, (men kan ikke velge begrenset ansvar for samtlige, da har man med et AS/ASA å gjøre) ANS er legaldefinert i sel 1-2 første ledd bokstav b: Det må foreligge et selskap, jfr 1-1 første ledd. Dette forutsetter etter loven at det drives økonomisk virksomhet for to eller flere deltakeres felles regning og risiko Virksomhetsbegrepet: Krav til omfang og varighet, jfr Rt 1989 s 296 (SAFE Drilling) Økonomisk virksomhet: Ikke noe krav om overskudd, men fravær av overskudd over tid kan være indikasjon på at virksomheten ikke er økonomisk, se Rt 1985 s 319 (Ringnesdommen) 2

3 Minst to deltakere Felles regning og risiko : Alle deltakerne har andel i overskudd og underskudd. Felles : Avgrensning mot virksomhet deltakerne driver utenfor selskapet To typer ANS: (1) Selskap med ubegrenset, personlig og solidarisk ansvar og (2) selskap med ubegrenset, personlig og delt (proratarisk) ansvar, se sel 1-2 første ledd bokstav b. Det typiske ANS har solidarisk gjeldsansvar (1). Hvis det ikke er avtalt og registrert delt ansvar, kan dette ikke gjøres gjeldende i forhold til godtroende kreditor, se sel 2-4 første, jfr tredje, ledd Hva er solidarisk gjeldsansvar? Hva er delt (proratarisk) gjeldsansvar? 3.3 Aksjeselskap Asl 1-1 annet ledd: Selskap med begrenset ansvar for samtlige deltakere kan i utgangspunktet bare etableres som aksjeselskap underlagt aksjeloven Begrenset ansvar: Kreditorene må ved enkeltforfølgning og konkurs holde seg til selskapsmidlene. Det totale ansvaret i AS er begrenset til et bestemt beløp, jf rasl 1-1, i praksis det (de) innskuddet(ene) deltakerne gjør, se asl 1-2 annet ledd Gjeldsansvaret er videre indirekte deltakerne har et ansvar direkte overfor selskapet, jf rasl 1-2 første ledd, ikke overfor kreditorene. Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet og selskapsformuen Aksjeselskapet krever innskutt aksjekapital på minimum NOK , jfr asl 3-1 første ledd. Dette er motstykket til ansvarsbegrensningen. Ansvarsformen er som regel definert i selskapsavtalen I motsatt fall er hovedreglen i norsk rett at en selskapsdannelse er et ANS med direkte, ubegrenset og solidarisk ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen) Asl gjør selv unntak fra lovens eget utgangspunkt om at selskap med begrenset ansvar er aksjeselskap, jfr 1-1 tredje ledd: (1) allmennaksjeselskap, (2) selskap som ikke har økonomisk formål og (3) Samvirkeforetak. I praksis er det særlig (3) som har interesse. Samvirkeforetak er regulert i egen lov, jfr samvirkeforetaksloven 29 juni 2007 nr 81. Annen lovgivning kan også gjøre unntak ved at det der er regulert særlige selskapsformer (med begrenset ansvar), se f eks statsforetaksloven 30 august 1991 nr Allmennaksjeselskap EU s selskapsdirektivers forutsetning om to former for aksjeselskaper de store og de små Allmennaksjeselskapet er en foretaksform med samme ansvarsform som aksjeselskapet (indirekte, upersonlig og begrenset) og svarer til EU direktivenes store selskap(er), men behøver ikke være store typisk har de likevel flere aksjonærer enn AS og høyere selskapskapital Definisjonen av ASA i asl 1-1 stiller altså ikke krav om et minimum av deltakere, men kun et krav om en selskapskapital på minimum NOK 1 mill i 3

4 selskapskapital, jfr asal 3-1 første ledd. At selskapet har minimum NOK 1 mill i aksjekapital er likevel ikke ensbetydende at det er større enn (alle) aksjeselskap. Mange aksjeselskap har mer enn 1 mill i aksjekapital. Det er en frivillig sak for deltakerne om selskapet er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap At et selskap er et allmennaksjeselskap er derfor kun betinget av at stifterne har ønsket denne selskapsformen, stiftet det som et allmennaksjeselskap og innbetalt minst NOK 1 mill i aksjekapital. De fleste reglene i de to lovene er like eller i det minste nesten like. Asal har imidlertid en del spesielle regler som skal beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold. Hvorfor velge allmennaksjeselskapsformen? (1) ASA, men ikke AS kan rette tegningsinnbydelser mot allmennheten og på denne måten få inn frisk kapital, jfr asl 10-1 førsteledd tredje punktum, (2) ASA, men ikke AS kan børsnoteres. Sammenhengen mellom (1) og (2) 3.5 Kommandittselskap Selskapsformen er underlagt selskapsloven, jfr sel 1-1 første ledd, sml 1-2 første ledd bokstav e Kommandittselskap er et selskap med blandet kapital, dvs der minst en deltaker hefter ubegrenset for selskapsgjelden (komplementaren) og minst en deltaker har begrenset sitt ansvar til et nærmere fastsatt innskudd (kommanditistene) Anvendelsesområde for selskapsformen: Hovedsakelig skattemotivert på grunn av fradragsreglene Loven har et eget kapittel for KS 3.6 Enkeltpersonforetak Virksomhet som utøves for en enkelt fysisk persons regning og risiko Ikke noe rettslig skille mellom virksomheten og eierens private aktiviteter for øvrig Heftelsesformen er ubegrenset og direkte Ingen egen lov om enkeltpersonforetak, men særregler i forskjellige lover, f eks gjelder enkelte av sel regler, se sel 1-1 tredje ledd Spesielle former for enkeltpersonforetak er hvor staten direkte eller indirekte er eneste eier. I slike tilfelle åpner lovgivningen for at eieren (staten) skiller ut formuen til selvstendig styring, se f eks helseforetaksloven 15 juni 2001 nr Sameiet (tingsrettslig) To eller flere eier en ting, f eks en fast eiendom eller en traktor, sammen. Regulert av sameieloven 18 juni 1965 nr 6. Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom et tingsrettslig sameie og et ansvarlig selskap, f eks leiegårder. Hvis sameierne har en traktor i sameie og slutter å bruke den hver for seg, men starter å bruke den i en felles virksomhet, går det over til å bli et 4

5 ansvarlig selskap. Forutsetningen er at vilkårene etter selskapsdefinisjonen i sel er oppfylt (økonomisk virksomhet for eiernes felles regning og risiko) 3.8 Stiftelse Stiftelse er legaldefinert i stiftelsesloven 15 juni 2001 nr 59 2 første punktum. Det må foreligge en formuesverdi Det må foreligge en rettslig disposisjon (testament, gave mv) Den rettslige disposisjonen må stille formuesverdien selvstendig til rådighet for Et bestemt formål Stiftelser kan drive økonomisk virksomhet, men er typisk ikke-økonomiske Utdelingsstiftelser (legater) contra andre stiftelser, typisk aktivitetsstiftelser Stiftelser er selveiende, selvstendige rettssubjekter, men med udemokratisk styring fordi de ikke har medlemmer med medlemsrettigheter. Forholdet til oppretteren 3.9 Forening En ideell forening er en virksomhet som drives av to eller flere for å realisere et ikke økonomisk formål, f eks idrett, velgjørenhet osv Ideelle foreninger er ikke lovregulert i Norge, underlagt vedtektene og ulovfestet foreningsrett Ideelle foreninger kan være egne rettssubjekter Ideelle foreninger er selveiende (likt stifelser) og medlemsdrevne med medlemsdemokrati (ulikt stiftelser) Økonomiske foreninger (typisk samvirkeforetak) 3.10 Samvirkeforetak Spesiell type sammenslutning med begrenset ansvar underlagt samvirkeforetaksloven Egen organisasjonsform (tidligere ansett som en økonomisk forening) Samvirkeforetak driver typisk økonomisk virksomhet, men etter kooperative prinsipper ( fremme medlemmenes interesser ) Medlemmenes avkastning bygger ikke på renter av innskudd (utbytte), men på deres samhandling med foretaket Andelen er ikke fritt omsettelig, men vedtektene kan åpne for salg. Ved salg av andelen får man ikke en forholdsmessig del av foretakets verdier (nettopart) som i et selskap, men innskuddet tilbake pluss en evt beskjeden rente på toppen. Foretaksformen brukes mye i forbrukersamvirket (COOP), kraftsamvirke og i skogbruksnæringen 4.0 Registreringsplikt 4.1 Ulike offentlige registre 5

6 Plikt til registrering av næringsvirksomhet i flere offentlige registre, f eks Skattedirektoratets register over mva-pliktige, Rikstrygdeverkets register over arbeidsgivere, Statistisk sentralbyrås register over bedrifter, Stiftelsesregistret og Foretaksregistret. Registreringsordningene skal fremme ulike formål hensynet til offentlige myndigheter, allmennheten, eierne, ansatte, kreditorene mv 4.2 Enhetsregistret Formålet med Enhetsregistret er at nærlingslivet skal slippe å forholde seg til mange forskjellige registre. Registrene nevnt under 4.1 er tilknyttet Enhetsregistret. Enhetsregistret er igjen tilknyttet Brønnøysundregistrene ( Meldepliktige i et register kan derfor nøye seg med å foreta registreringen i Enhetsregistret. Og den som søker informasjon kan hente den i Enhetsregistret 4.3 Plikt og rett til å la seg registrere i Enhetsregistret Forutsetningen for registreringsplikt er at det foreligger plikt til registrering i et tilknyttet register, f eks Foretaksregistret, Arbeidsgiverregistret, Stiftelsesregistret. På grunn av plikten til registrering i Foretaks- og stiftelsesregistret, er det registreringsplikt for blant annet selskaper, samvirkeforetak, økonomiske foreninger, stiftelser og enkeltpersonforetak. Det er registreringsrett for ideelle (ikke-økonomiske) foreninger. Registreringen består i at enheten avgir opplysninger som angitt i enhetsregisterloven 6 og 8. Det finnes blanketter for registrering, (se Opplysningene må dokumenteres, jfr enhetsregisterloven Organisasjonsnummer I enhetsregistret får alle enheter et organisasjonsnummer, jfr enhetsregisterloven 1 annet ledd. Organisasjonsnummeret skal stå på alle forretningsdokumenter, dvs brevpapir, fakturaer, ordresedler, regninger mv 4.5 Foretaksregistret Foretaksregistret er et næringsregister Det er lokalisert i Brønnøysund og er tilknyttet Enhetsregistret og er felles for hele Norge, jfr fregl 1-1. Reglene om registrering i foretaksregistret påvirkes på forksjellig måte av EU-retten. Hovedreglene er at all næringsvirksomhet, dvs alle foretak uavhengig av selskapsform, er registreringspliktige i Foretaksregistret. 6

7 For utenlandske foretak som driver filial i Norge (NUF), skal det gis opplysninger om hovedforetaket omtrent som for norske AS, se fregl 3-8. Det skal også gis opplysninger om virksomheten i Norge. For enkeltpersonforetak er det likevel ikke alltid registreringsplikt, men bare hvis innehaveren driver handel med dertil innkjøpte varer, se fregl 2-1 første ledd nr 6. Det er også registreringsplikt om foretaket sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling. Enkeltpersonforetak som ikke har registreringsplikt, har registreringsrett. Registreringspliktige foretak skal meldes til Foretaksregistret via Enhetsregistret før næringsvirksomheten begynner, fregl 4-1. Foretaksregisterloven har regler om formalia i forbindelse med registreringen, 4-1 flg. Foretaksregistret skal foreta en prøving av registreringsmeldingen, jfr fregl kap V før registrering kan skje, jfr fregl kap VI. Er meldingen ikke lovmessig, skal registrering nektes, jfr fregl 6-1, sml 5-2. Registret skal alltid være korrekt. Derfor er det plikt til å melde opphør og endringer i de registrerte forhold, 4-1 annet ledd. Det er straffbart ikke å overholde registreringsplikten, fregl Betydningen av registrering i Foretaksregistret Opplysninger registrert i registret er offentlige, med unntak av fødselsnummer, fregl 8-1. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene og kan få utskrift. Det som er registrert, kan få betydning for hvem som kan inngå avtaler på vegne av foretaket. Skal ansvarsformen i et ANS fravike lovens normalordning (solidarisk ansvar), må dette (typisk delt ansvar) være registrert for å få virkning i forhold til kreditor som ikke kjente eller burde kjenne den avvikende ansvarsformen. 5 Foretaksnavn Med foretaksnavn menes det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person (AS, ASA, ANS osv) og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak, fregl foretaksnavneloven 1-1) Foretaksnavneloven stiller visse krav til foretaksnavn. Det er: Foretaksnavnet må ikke være identisk med annet registrert foretaksnavn, foretaksnavneloven 2-1. Navn på land, fylker eller kommuner kan ikke brukes, foretaksnavneloven 2-2. Foretaksnavnet til enkeltpersonforetak skal inneholde innehaverens etternavn, for ansvarlig selskap: ordene ansvarlig selskap eller ANS, foretaksnavn for aksjeselskap: ordet aksjeselskap eller AS, foretaksnavn for 7

8 allmennaksjeselskap: ordet allmennaksjeselskap eller ASA og foretaksnavn for samvirkeforetak: ordet samvirkeforetak eller SA. Foretaksnavn må ikke være egnet til å villede, foretaksnavneloven 2-5. Foretaksnavnet må ikke stride mot lov eller være egnet til å vekke allmenn forargelse, foretaksnavneloven 2-5. Foretaksnavnet skal være registrert i Foretaksregistret, jfr fregl kap III. Dermed kan Foretaksregisteret gi opplysninger om virksomhetsformen. Registreringen gir samtidig rettighetshaveren en viss beskyttelse mot at andre bruker det samme foretaksnavnet, foretaksnavneloven kap III. 6 Rettskildene 6.1 Lovgivningen Aksjeselskapsretten er detaljregulert i aksjeloven 13 juni 1997 nr 44 og allmennaksjeloven 13 juni 1997 nr 45 Aksjeselskapsretten er derfor i stor grad et lovstudium Innholdet i loven er i hovedsak det samme, men asal inneholder en del regler som tar spesielt sikte på å beskytte aksjonærer som ikke er daglig med i selskapets virksomhet, noe som henger sammen med børsnotering/kapitalutvidelser og antallet aksjonærer. Aksjeloven 1997 avløste aksjeloven 1976 Den første aksjelov fikk vi i 1910 De tidligere aksjeloven kan fortsatt ha en viss betydning, f eks norsk retts betydning under jakten på den såkalte Jahre formuen. Datidens lov måtte legges til grunn for å bedømme om datidens disposisjoner var rettmessige EØS-avtalen forplikter Norge til å bringe selskapslovgivningen i samsvar med EU-retten, jfr EØS-avtalens art 77 Kravene i EU s rådsdirektiver inkorporert i aksjelovene 1997 Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83 er den første og eneste loven om ansvarlig selskap, tidligere var ANS underlagt ulovfestet rett Selskapsloven er et helnorsk produkt. EU s direktiver stiller ikke krav til regulering av ANS 6.2 Lovforarbeidene til aksjelovene På grunn av lovenes spesielle forhistorie (Stortinget ønsket at det ble utarbeidet to aksjelover, ikke en som komiteen og departementet la opp til), er det to innstillinger fra ekspertutvalg og to odelstingsproposisjoner som utgjør forarbeidene (og ikke en av hver). NOU 1992:29 lov om aksjeselskaper. Ot prp nr 36 ( ). NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning. Ot prp nr 23 ( ). Praktisk betydning: Må sjekke alle om det oppstår tolkningsspørsmål 6.3 Rettspraksis 8

9 Rettspraksis har omtrent samme betydning i selskapsretten som på andre lovfestede områder, dvs at lovgivningen er den primære rettskilden. Det finnes ikke så mye rettspraksis om verken AS, ASA eller ANS. Grunnen er at lovgivningen er detaljert og forholdsvis ny. Men foreligger det en høyesterettsdom, har den samme relevans og vekt som andre høyesterettsdommer. Underrettspraksis har ingen rettskildeverdi, her som ellers, ut over at man eventuelt kan argumentere for resultatet fordi dommens begrunnelse er god og samsvarer med reelle hensyn 6.4 Reelle hensyn Har samme betydning som ellers i norsk rett, men siden selskapsretten er detaljregulert i lov og på mange områder er nokså formell, vil man nok ofte la lovens ordlyd, forarbeider mv telle mer enn reelle hensyn i form av rene rimelighetsbetraktninger 6.5 EU- og EØS-selskapsretten og norsk selskapsrett 6.51 Harmonisering av europeisk selskapsrett EU-retten bygger på at lovgivningen på selskapsrettens område hører under medlemsstatene, men Romatraktaten forutsetter at deler av den nasjonale selskapslovgivningen skal harmoniseres som ledd i gjennomføringen av etableringsretten. Tidligere: Frykt for at man ville søke seg til den stat som hadde enkel og attraktiv lovgivning. I dag: Selskapene søker seg til den stat som har best kvalitet på lovgivningen. Harmoniseringsønsket begrunnes i dag derfor i hensynet til kreditorene, investorene og bredere samfunnsmessige hensyn, herunder hensynet til å forbedre europeiske selskapers Corporate Governance, se nedenfor. EU s selskapsdirektiver rettet mot AS og ASA. Mange retter seg imidlertid kun mot ASA-typen. Begrunnelse: ASA er brukes ofte i grenseoverskridende virksomhet. På grunn av EØS-avtalens art 77 skal norsk lovgivning om AS og ASA være i samsvar med EU-direktivene. Norske myndigheter må innrette seg etter EU-rettens selskaps- og etableringsregler. Eksempel: Økningen av bruk av NUF har sin bakgrunn i en dom fra EU-domstolen, se nedenfor. EU-selskapsretten har også betydning for norske domstoler, som er forpliktet til å tolke norsk lovgivning i samsvar med de relevante reglene, EØS-avtalens art Selskapers nasjonalitet Fordi selskapsretten ikke er fullt ut harmonisert og derfor bygger på nasjonal rett, er det nødvendig å fastsette selskapets nasjonalitet og dermed hvilke nasjonale rettsregler som det enkelte selskap er underlagt ( selskapsstatuttet ). 9

10 Internasjonalt er det to hovedteorier om hvilket lands selskapsrett som skal gjelde: Stiftelseslandsteorien og hovedseteteorien. Kommer bare i konflikt hvis selskapets faktiske hovedsete (der det drives fra) ikke er stiftelseslandet, men det er ikke upraktisk. Det følger av EF-domstolens praksis i sakene Centros, Überseering og Inspire Art at europeiske selskaper bedømmes ut fra stiftelsesteorien. Det innebærer for det første at selskaper som er lovlig stiftet i en EU eller EØS-stat, vil kunne brukes som ramme for virksomhet som helt eller delvis driver sin virksomhet i andre EU- og EØS-land. For det annet har enhver EU eller EØSborger rett til å få en filial av et gyldig stiftet utenlandsk selskap registrert i andre EU og EØS-stater. Det gjelder selv om selskapet kun driver virksomhet i den stat der filialen registreres og selskapet ikke har virksomhet der det er registrert. Dette er den direkte bakgrunnen for norsk filial av utenlandsk selskap (NUF). Det er noe usikkert om norsk rett bygger på stiftelsesteorien eller hovedseteteorien. Men fordi EU-domstolens praksis ikke gjør det mulig å avskjære selskaper etablert i EU/EØS fra å drive virksomhet i Norge og kanskje heller ikke forhindre at norske selskaper flytter ut av Norge, er betydningen av å legge til grunn hovedseteteorien så liten at den ikke bør velges 6.53 Virksomhet i Norge gjennom filial (NUF) Centros sakens bakgrunn: Dansk ektepar ønsket å unngå det danske kravet om at aksjeselskap skal ha en minste, bunden, innskutt kapital, stiftet et engelsk selskap med aksjekapital på 100 pund for å drive virksomhet i Danmark gjennom filial. Etter en lang historie med registreringsnektelser i Danmark, fikk ekteparet til slutt medhold av EF-domstolen, noe som åpnet for etableringen av NUF i Norge. Både norske og utenlandske statsborgere og selskaper kan drive virksomhet i Norge gjennom NUF. Virksomheten skjer da i all hovedsak etter de reglene som gjelder i hjemlandet til hovedforetaket. Norske selskapsregler om f eks minste innskuddskapital gjelder ikke, men en rekke norske regler gjelder likevel, f eks om skatt, regnskapsplikt, foretaksregistreringsplikt 6.54 SE selskapet og SPE SE-selskapet er et grenseoverskridende europeisk kapitalselskap av ASAtypen, underlagt egen lovregulering i de enkelte EU- og EØS-statene, SE loven 1 april 2005 nr 14. Poenget er at selskapsformen er helt ensartet innenfor hele EU/EØS (også på de områder der EU-direktivene for AS og ASA ikke stiller krav). Selskaper skal kunne skifte nasjonalitet uten å oppløses og nystiftes. Ikke blitt noen stor suksess. Ca 100 i hele Europa. EU-kommisjonens forslag om SPE: Kan få stor betydning. Selskap som tilsvarer AS (europeisk aksjeselskap), enhetlig regulert i direktiv og 10

11 lovgivning for alle EU- og EØS-stater. Enkel stiftelsesprosedyre. Stor fleksibilitet i kapitalbindingen. Forslaget er ennå ikke vedtatt i EU s organer 6.6 Vedtektene i aksje- og allmennaksjeselskap Aksjeloven og foretaksregisterloven krever at AS/ASA har vedtekter. I ANS gjelder en tilsvarende plikt til å opprette selskapsavtale. Vedtektene og selskapsavtalen er selskapenes grunnlov, bindende for selskapets organer og deltakerne. Vedtektene må ikke stride mot aksjelovgivningen selv eller annen lovgivning. Slike bestemmelser vil bli luket ut under prøvelsen av registreringen i Foretaksregistret. Slik sett er vedtektene subsidiær rettskilde i forhold til lovgivningen. Men der loven ikke gir tvingende regler, dvs der lovens regler er fravikelige eller loven ikke gir noen regulering i det hele tatt, får vedtektene status som primær rettskilde. Den enkelte regel i aksjeloven må tolkes for å avgjøre om den er preseptorisk hele loven er ikke preseptorisk, men svært mange av reglene er det, særlig de som gjelder beskyttelse av tredjemann (kreditorer) og aksjeeierminoritet. Sondring mellom stiftelsesdokumentet, asl/asal 2-1 og vedtektene. Stiftelsesdokumentet er et mer omfattende dokument som skal inneholde vedtektene. Vedtektene vedtas på konstituerende generalforsamling og kan senere eventuelt endres av generalforsamlingen med 2/3 flertall, asl/asal! Kan sammenlignes med en vanlig avtale, men ulikheter: Vedtektene både etablerer selve selskapsstrukturen, og binder selskapet i tillegg til deltakerne, og kan endres uten at alle deltakerne er enige om det. Vedtektene skal registreres i Foretaksregistret, jfr fregl 3-1 nr 1 Vedtektene kan derfor også ha rettsvirkninger i forhold til tredjemann, jfr fregl Aksjelovgivningen legger opp til at enkelte forhold skal vedtektsreguleres og andre kan, asl/asal 2-2 som angir minstekravene. Ved uenighet om vedtektenes innhold, må de tolkes. Større vekt på ordlyden enn ved vanlig avtaletolkning 6.7 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Lovbestemt plikt til å opprette selskapsavtale i ANS, sel 2-3 første ledd første punktum. Hovedsakelig samme funksjon som vedtekter i AS/ASA. Viktigste forskjell: Endringsprosedyren. Krav om enighet fra samtlige deltakere, sel 2-12 første ledd annet punktum. Som i andre avtaleforhold. Begrunnelse: Ansvarsformen i ANS 6.8 Særlig om selskapsformålet 11

12 Selskapsdeltakerne plikter å avtale hvilken virksomhet selskapet skal drive ved å innta en bestemmelse om selskapets formål i vedtektene/selskapsavtalen, asl 2-2 første ledd nr 3, asal 2-2 første ledd nr 4 og sel 2-3 annet ledd bokstav c. Dermed krever formålsendring generalforsamlingsflertall som for vedtektsendringer eller i ANS enstemmighet. Formålsangivelsen som handlingsprogram Formålsangivelsen som skranke for styrets og det alminnelige flertalls myndighet. Minoritetsbeskyttelse. Overtredelse av formålet vil være mislighold av selskapsforholdet. For å ta stilling til om en konkret disposisjon er innenfor/utenfor formålet, må det skje en tolkning. Utgangspunktet tas i formålsbestemmelsens ordlyd og spørsmålet er så hvilke handlinger som med rimelighet står i sammenheng med den virksomhetsangivelse som er angitt der. Eksempel: Långivning. og lignende virksomhet Hva skjer om selskapsrepresentanten handler i strid med formålet? Asl/asal 6-33, sel 2-22 annet ledd. Etter disse reglene kan en formålsstridig disposisjon ikke gjøres gjeldende i forhold til godtroende medkontrahent. Men hva med fregl 10-1 første ledd som sier at når vedtektene er registrert skal tredjemann anses å kjenne til det registrerte. Dette er ikke det samme som at tredjemann kjenner til at selskapsrepresentanten handlet i strid med formålet, fordi dette kun kan bedømmes når man kjenner til motivene for disposisjonen (avtalen). I praksis har formålet derfor liten betydning i forhold til en godtroende medkontrahent, fordi det i utgangspunktet er ham uvedkommende hva styret eller daglig leder er berettiget til i forhold til selskapet 6.9 Aksjonæravtaler Avtale mellom to eller flere aksjeeiere om utøvelsen av aksjonærrettigher i selskapet. De fleste aksjonæravtaler gjelder utøvelse av stemmerett, men også vanlig å avtale fordeling av styreverv, adgangen til å avhende aksjer, retten til utbytte mv. Parter i aksjonæravtalen er som hovedregel bare de som er parter da den ble inngått eller de som senere frivillig slutter seg til avtalen. Det er således vanskelig å tvinge en ny erverver av en aksje til å godta en aksjonæravtale. Grunner til å inngå aksjonæravtaler: (1) Ikke tilstrekkelig flertall til å endre vedtektene (2) ønsker ikke offentlighet, (3) loven godtar ikke at forholdet vedtektsreguleres, i enkelte tilfelle åpner loven for binding gjennom aksjonæravtale, men ikke gjennom vedtektsbestemmelse. Grunn: Aksjonæravtalen forplikter ikke selskapets og dets organer, kun avtalepartene. Særlig viktig: Selskapsvedtak blir ikke ugyldige, fordi de er i strid med en aksjonæravtale. 12

13 Men gjennomføringen av en aksjonæravtalen kan likevel komme i strid med loven (f eks avtale om tilbakeføring av hele formuen) eller vedtektene, jfr Rt 1995 s 46 (Nimbus). Aksjonæravtale er bindende som andre avtaler, kan normalt ikke sies opp og er underlagt alminnelige regler om kontraktsbrudd og kontraktsbruddssanksjoner. 7 Enkelte prinsipper i aksjeselskapsretten 7.1 Prinsippet om den indirekte heftelse Asl/asal 1-2 første ledd: Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Det er selskapet og ikke deltakerne som hefter direkte for selskapsforpliktelsene med en formue som er adskilt fra deltakernes øvrige formue 7.2 Prinsippet om den begrensede heftelse Asl/asal 1-2 annet ledd: Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. Prinsippet innebærer at selskapets forlis ikke får noen konsekvenser for aksjeeiernes private økonomi. Unntak: Ansvarsgjennombrudd. Unntak: Erstatningsansvar der aksjeeieren har utvist culpa, asl/asa Unntak: Heftelse på separat kontraktsrettslig grunnlag, f eks en kausjon. 7.3 Prinsippet om bunden egenkapital Prinsippene om indirekte heftelse og begrenset heftelse må ses i sammenheng med prinsippet om bunden egenkapital (selskapskapital). Aksjekapitalen skutt inn ved stiftelsen og en eventuell senere kapitalforhøyelse (sammen med visse bundne fond) utgjør selskapets bundne egenkapital og setter regnskapsmessige sperrer for visse utbetalinger, typisk utbytte. Utdelinger fra selskapet til aksjeeierne og nærstående kan bare skje om selskapet etter regnskapene har en egenkapital som overstiger den bundne aksjekapitalen mv, såkalt fri egenkapital. De transaksjoner det gjelder er: Utbytte Konsernbidrag Gaver Lån og sikkerhetsstillelse overfor aksjonærer og nærstående Erverve og pantsette egne aksjer Foreta kapitalnedsettelse Sondringen mellom bunden og fri egenkapital går som en rød tråd gjennom aksjelovene. 13

14 Virkning: Aksjekapitalen må ikke stå på bok som penger. Kan anvendes til investeringer og også til drift. Det er utdelinger det er sperre mot og fri egenkapital (som kan utdeles) er en regnskapsmessig størrelse som vil fremgå av selskapets regnskap oppstilt etter regnskapslovens krav. Størrelsen vil variere avhengig hvordan det går med selskapet, fordi egenkapitalen pr definisjon er forskjellen mellom eiendeler og gjeld. Har man egenkapital som er positiv, er det altså ikke nok til å foreta utdelinger. Egenkapitalen må være så stor at den overstiger det som er innskutt av (bunden) aksjekapital. Først da kan utdelinger skje (fri egenkapital). Begrunnelse: Hensynet til kreditorene og det som kan rettferdiggjøre indirekte og begrenset ansvar 7.4 Prinsippet om aksjeeierdemokrati Prinsippet er hjemlet i asl/asal 5-17, styring av selskapet skjer som hovedregel etter alminnelig flertall. Brytes i to retninger: (1) Aksjelovgivningens minoritetsrettigheter og (2) Krav om kvalifisert flertall ved visse vedtak, f eks vedtektsendringer 7.5 Prinsippet om minoritetsvern Konflikter mellom aksjeeiere som representerer mer enn og mindre enn 50%. Grenser for hvor langt man kan og bør trekke demokratiprinsippet. Begrunnelse: Minoriteten kan ikke alltid komme ut av selskapet, aksjer i AS ikke underlagt vanlig markedsmessig omsetning og eierskifte vil oftest være underlagt selskapets kontroll, asl 4-15 annet ledd om samtykkekrav ved aksjeovergang. Minoritet som permanent opposisjon. Aksjelovens regler om minoritetsrettigheter, asl 5-6, 5-25, 7-3 annet ledd, 8-4 første ledd, første ledd nr 2 og Aksjelovens regler om kvalifisert flertall, f eks vedtektsendringer. Rett til uttreden (innløsning), asl 4-24 og 4-17 første ledd nr 4. Disse reglene er i realiteten regler om minoritetsvern. For lovgiveren er det en viktig oppgave å vedta regler som dels kan sørge for effektiv og demokratisk styring (flertallsprinsippet mv) og dels kan gi beskyttelse mot ren overkjøring (minoritetsvern) 7.6 Prinsippet om likhet Likhetsprinsippet er hjemlet i asl/asal 4-1. Alle aksjer av samme størrelse skal ha lik rett i selskapet. Likhetsprinsippet er ikke til hinder for at en majoritetsaksjonær får igjennom vedtak fordi han/hun representerer mange aksjer. Men likhetsprinsippet er til hinder for at en aksjonær f eks får større rett til utbytte på sine aksjer enn andre, utvidet stemmerett pr aksje, eller større andel av formuen ved oppløsning/likvidasjon. Unntak: 14

15 Ulike aksjeklasser (A og B aksjer), men dette er da bestemt ved stiftelsen og er noe alle vet og har godtatt. Tidligere likestilte aksjer kan ikke endres på uten at samtlige aksjeeiere gir sitt samtykke, asl/asal 5-20 første ledd nr 4. Brudd på prinsippet kan føre til at vedtak blir ugyldige og evt erstatningsansvar etter asl/asal Prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk Asl/asal 5-21 og Generalklausuler: Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Prinsippet må ses i sammenheng med likhetsprinsippet, men rekker videre. Brudd på prinsippet kan føre til at vedtak blir ugyldige og kan utløse erstatningsplikt etter asl/asal En avtale som rammes av misbruksreglene kan også revideres, jfr Rt 1995 s 1026 (Sandakergården) 7.8 Prinsippet om offentlighet Enhver kan gjøre seg kjent med selskapets vedtekter, fregl 8-1, og årsregnskap, rskl 8-1. Aksjeeierboken og aksjeeierregistret er åpen for enhver, asl Enkelte prinsipper for ansvarlig selskap 8.1 Prinsippene om innskuddsfrihet og ubegrenset ansvar Ingen innskuddsplikt i ANS (personselskap), sel 2-6. Ubegrenset og personlig ansvar, sel 1-2 første ledd bokstav a. Disse prinsippene innebærer at det ikke er behov for bunden egenkapital i ANS og regler som verner om slik kapital 8.2 Prinsippet om enstemmighet Det mest vidtgående minoritetsvern som tenkes kan. Sel Begrunnelse: Ubegrenset og (som regel) solidarisk ansvar 8.3 Prinsippet om lojalitet Deltakerne i ANS, som typisk er små med tette forhold, står i et avhengighetsforhold til hverandre. Prinsippet er ulovfestet. En avlegger av prinsippet er prinsippet om konkurranseforbud Deltaker i ANS kan ikke være utøve eller være personlig ansvarlig deltaker i konkurrerende virksomhet. Dette er lovfestet, sel 2-23 første ledd. 15

16 DEL II: AKSJESELSKAPSRETT 1.0 Aksjelovene av 1997 Repetisjon: De to hovedformene for selskap med begrenset ansvar er regulert i asl og asal. Se foran om lovenes tilblivelse 2.0 Sondringen mellom aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) Repetisjon: Ingen innholdsmessige kriterier for sondringen. Eierne velger selv. Ulike innskuddskrav. Ulike fordeler og ulemper 3.0 Corporate Governance Ikke egentlige rettskilder, men soft-law anbefalinger om hvordan selskapsrettslige regler og strukturer bør utformes slik at de sikrer optimal utnyttelse av selskapets resursser. Anbefalingene gjelder innenfor rammene for gjeldende lovgivning, altså for regulering i vedtekter, aksjonæravtaler, i retningslinjer eller mer uformelt for behandling av styresaker mv. Uklart hva som ligger i begrepet ingen fast definisjon. Må ses i sammenheng med næringslivets behov. God lovgivning kan trekke til seg næringsvirksomhet ( Delawareeffekten ). Balanse i hensynet til eierne, selskapets medkontrahenter og kreditorer og bredere samfunnsmessige vurderinger, men også den tekniske utformingen av regelverket. CG-diskusjoner har ført til at mange land og organisasjoner har utarbeidet standarder for god CG, se f eks oversikten på I Norge har ni sentrale organisasjoner utarbeidet Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse, se Den norske koden er ikke rettslig bindende, men selskaper som søker opptak på Oslo Børs må redegjøre for selskapets prinsipper for CG og om de er i samsvar med den Norske anbefalingen. Selskapene forventes å følge koden, eller forklare hvorfor det ikke skjer ( Comply or explain-prinsippet ) 4.0 Stiftelse av AS og ASA 4.1 Simultanstiftelse og omdanning av AS til ASA Et selskap kan stiftes som AS eller ASA. Som alternativ til å stifte et nytt selskap som ASA, kan et AS omdannes til ASA. Omdanningen kan skje enkelt ved vedtektsendring, men loven krever også at det utarbeides særskilt dokumentasjon som forelegges generalforsamlingen, asl

17 AS stiftes ofte i forbindelse med etablering av ny virksomhet, men stiftelsen kan også ha sammenheng med at flere selskaper slår seg sammen. AS kan også stiftes i forbindelse med omgjøring av et enkeltpersonforetak eller ANS. Foretakene overføres med bokførte verdier som aksjekapital til et nystiftet AS. AS og ASA må stiftes ved simultanstiftelse etter reglene i asl/asal kap 2. Lovene gir regler om stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd mv. Reglene tar sikte på at de som skyter inn aksjekapital skal få best mulig informasjon og at aksjekapitalen virkelig skytes inn og er mest mulig intakt når virksomheten starter opp. Stiftelsesprosedyren består i flere ledd, som i praksis gjennomføres ved at dokumenter undertegnes og deretter innsendt til Brønnøysundregistrene for registrering ( 4.2 Forskjellige typer aksjeinnskudd Vanligst er kontantinnskudd Aksjeinnskudd i annet enn penger er å anse som tingsinnskudd. Ved tingsinnskudd stilles det nærmere krav til stiftelsesdokumentet, asl/asal 2-1 annet ledd. Det samme gjelder dersom aksjeinnskudd skal kunne skje i form av motregning der aksjetegneren bruker et tilgodehavende i selskapet som sitt innskudd av aksjekapital. For at motregning ikke skal benyttes til skade for selskapet eller kreditorene, er et oppgjør i form av motregning ikke frigjørende så langt motregningen kan være til skade for selskapet eller dets kreditorer, asl/asal 2-12 annet ledd 4.3 Stiftelsesdokumentet Plikt til å opprette et stiftelsesdokument, asl/asal 2-1 Stiftelsesdokumentet skal som et minimum blant annet inneholde selskapets vedtekter, samt en rekke andre opplysninger som foretaksnavnet, navnet til stifterne med fødselsnummer og adresse, antall aksjer stifterne tegner seg for, det beløp som skal betales for hver aksje (aksjeinnskudd), tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskuddet, samt hvem som skal være medlemmer av selskapets styre og hvem som skal være selskapets revisor. Jfr asl/asal 2-2 og 2-3. Revisor har viktige oppgaver ifm stiftelsen. (1) Bekrefte og utarbeide en redegjørelse om aksjeinnskudd i annet enn penger og særskilte rettigheter som noen gis, asl/asal 2-6 annet ledd, (2) Bekrefte åpningsbalansen, asl/asal 2-8, se nedenfor, (3) Bekrefte at aksjekapital er innbetalt, asl/asal 2-18, se nedenfor.(4) Ansvar for det som måtte mangle av aksjekapital som er oppgitt og bekreftet innbetalt til selskapet, asl/asal

18 4.4 Stiftelsesutgifter I forbindelse med stiftelsen oppstår det en del stiftelsesutgifter (gebyr til Foretaksregistret, honorar til revisor og evt advokat). Hvis selskapet (og ikke stifterne) skal dekke utgiftene, må det angis særskilt, asl/asal 2-5 første ledd. Gunstigst skattemessig. Stiftelsesutgiftene kan bare dekkes av selskapet hvis stifterne innbetaler et tilsvarende beløp ut over aksjenes pålydende til selskapet ( overkurs ), jfr asl/asal 2-8 tredje ledd 4.5 Åpningsbalanse I tillegg til stiftelsesdokumentet skal stifterne la utarbeide og datere og underskrive en åpningsbalanse, asl/asal 2-8. Den skal settes opp etter regnskapslovens regler, vedlegges stiftelsesdokumentet og bekreftes av revisor. Selskapets egenkapital etter åpningsbalansen skal minst tilsvare selskapets aksjekapital, asl/asal 2-8 fjerde ledd 4.6 Innbetaling av aksjeinnskudd Aksjeinnskuddet er det beløpet som skal betales for hver aksje, asl/asal 2-3 første ledd nr 3. Aksjeinnskuddet utgjør aksjenes pålydende og kan ikke være mindre enn pålydende, asl/asal 2-12 første ledd. Tegning til underkurs er altså ikke lovlig. Grunn: Selskapet skal tilføres en aksjekapital som gjenspeiler aksjenes pålydende. Stifterne må innbetale hele aksjeinnskuddet senest på det tidspunkt som stiftelsesdokumentet angir, asl/asal Fordi dette tidspunktet ikke kan være senere enn tidspunktet når selskapet meldes til Foretaksregistret, kan ikke innbetaling av aksjekapitalen skje senere enn tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, asl/asal Stiftelsen av selskapet Når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet, asl/asal 2-9. Unntak: Selve tegningen kan etter forholdene være ugyldig, f eks fordi tegneren er lurt, asl/asal 2-10 annet ledd. Han kan f eks ha tegnet seg i tillitt til en finansiering som ikke kom på plass. Men ugyldigheten kan kun påberopes inntil registrering skjer, jfr Rt 2003 s Begrunnelse: Det som fremgår av registreringen i Foretaksregistret om aksjekapitalens størrelse med mer skal kunne legges til grunn av alle, herunder kreditorene 4.8 Melding til Foretaksregistret Selskapet må meldes til Foretaksregistret senest 3 mnd etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, asl/asal 2-18 første ledd. 18

19 Før selskapet meldes til Foretaksregistret skal aksjeinnskuddene være innbetalt fullt ut, asl/asal 2-18 annet ledd, se foran. Meldingen av AS/ASA skal inneholde gitte opplysninger, herunder vedtektene, fregl a) og 3-7). Meldingen skal også ha visse vedlegg, fregl 4-4. I praksis skjer meldingen til Foretaksregistret ved at det fylles ut og innsendes et skjema ( Samordnet registreringsmelding, jfr til Brønnøysundregistrene 4.9 Ansvar for ikke-innbetalt aksjeinnskudd Hvis et aksjeinnskudd ikke er innbetalt til tross for at det er meldt til Foretaksregistret med bekreftelse fra revisor at innbetaling har skjedd, har styremedlemmene og revisor et solidarisk og objektivt ansvar for det som mangler, asl/asal 2-19 annet ledd 4.10 Avtaler inngått i forbindelse med stiftelsen Stifterne eller andre kan ha inngått avtaler som skal binde det fremtidige selskapet, f eks om kjøp av kontorutstyr, fast eiendom mv. Slike avtaler må være tatt inn i stiftelsesdokumentet eller henvist til slik loven krever, for at avtalen skal kunne gjøres gjeldende mot selskapet, asl/asal 2-4 tredje ledd. Hovedregelen er at et AS/ASA først kan erverve rettigheter og pådra seg plikter overfor tredjepersoner når det er registrert, asl/asal 2-20 første ledd. Unntak for avtaler som er tatt inn i stiftelsesdokumentet, asl/asal 2-20 første ledd, se foran. Det er de som opptrer på vegne av det uregistrerte selskapet som blir ansvarlig (personlig) for avtaler som inngås før registreringen. Ved registreringen overtar selskapet forpliktelsene og rettighetene uten videre, asl/asal 2-20 annet ledd annet punktum 5.0 Aksje, aksjeeier (aksjonær) og aksjebevis Aksje er navnet på en eierandel i et AS eller ASA. Det kan være en eller flere aksjer. De samlede aksjeinnskudd utgjør aksjekapitalen. Aksjekapitalen er dermed fordelt på et antall aksjer, som hver skal lyde på et bestemt beløp i NOK, og som skal være like store, asl/asal 3-1 annet ledd. Eier av en aksje er aksjeeier (i lovens terminologi) eller aksjonær (i dagligspråket). For aksjene skal det utstedes aksjebevis, asl 4-10, asal 4-9. Aksjebeviset skal dateres og angi det som er innført i aksjeeierboken/aksjeeierregistret om aksjonæren og vedkommendes aksjeinnehav, se nedenfor. 6.0 Aksjonærrettigheter 6.1 Økonomiske rettigheter, forvaltningsrettigheter og disposisjonsrettigheter En aksje gir en rekke rettigheter i selskapet: Aksjonærrettigheter 19

20 Utgangspunktet er likhetsprinsippet, se foran: En aksje gir en stemme, hvis det da ikke unntaksvis er opprettet flere aksjeklasser (A, B osv), se foran. Tradisjonelt inndeles aksjonærrettighetene ellers slik: Økonomiske rettigheter, forvaltningsrettigheter og disposisjonsrettigheter. Økonomiske rettigheter: Retten til utbytte, tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse, fortrinnsrett til aksjer som utstedes ved kapitalforhøyelse og rett til fusjonsvederlag. Forvaltningsrettigher: Retten til å møte, stemme og utøve andre rettigheter på generalforsamlingen, retten til å se protokollen fra generalforsamlingen, få tilsendt delårsrapport, anlegge ugyldighetssøksmål mv. Disposisjonsrettigher: Retten til å avhende eller erverve aksjer (grensen mot økonomiske rettigheter er i realiteten diffus) 6.2 Individualrettigheter og minoritetsrettigheter Aksjonærrettighetene kan også grupperes etter hvor stor andel av aksjonærene (stemmene, aksjekapitalen) som må stå sammen for å kunne utøve aksjonærrettighetene. Individualrettigheter er rettigheter som kan utøves av den enkelte aksjonær, uavhengig av antall aksjer han eller hun eier. Minoritetsrettigheter er aksjonærrettigheter som kan utøves av en nærmere bestemt aksjeminoritet. Individualrettigheter: Rett til utbytte, rett til andel ved kapitalnedsettelse, oppløsning eller innløsning, rett til en forholdsmessig andel av aksjene ved kapitalforhøyelse, og rett til forholdsmessig andel av fusjonsvederlag. Møterett. Rett til å ta ordet. Få saker på dagsorden. Rett til å få årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetningen. Rett til å få informasjon fra ledelsen om forhold vedrørende aktuelle saker og selskapets økonomiske stilling, asl/asal 5-15 første ledd nr 3. Minoritetsrettigheter: Rett til å kreve ekstraordinær generalforsamling, krav om at det besluttes granskning mot selskapet, rett til å kreve at tingretten fastsetter utbyttet, hvis det er fastsatt urimelig lavt, asl 8-4 mv. Vanligvis krav om minst 1/10 av stemmene 6.3 Aksjeklasser Vedtektene kan gjøre unntak fra likhetsprinsippet ( at alle aksjer har lik rett i selskapet, asl/asal 4-1 første ledd. Vedtektene kan i stedet bestemme at selskapet skal ha aksjer av ulike slag ( aksjeklasser ). Typisk unntak: En aksjeklasse skal ha fortrinnsrett til utbytte. Typisk unntak: En aksjeklasse har fritt omsettelige aksjer, en annen har aksjer som bare kan overdras til bestemte personer. Typisk unntak: Stemmesvak aksjeklasse, aksjer i klassen får lavere stemmevekt enn en stemme pr aksje, asl 5-3 første ledd. 20

21 Aksjeklasser omtales ofte som A-aksjer, B-aksjer, preferanseaksjer mv. Kjøper av aksje i en bestemt klasse, får bare de aksjonærrettighetene som er knyttet til aksjer i denne klassen. Inndeling i ulike aksjeklasser kan f eks være praktisk i forbindelse med generasjonsskifte: Senior beholder aksjene med full stemmerett, mens junior får en mindre andel av aksjer som ikke har full stemmerett, men en større andel av aksjer av aksjer som har preferanse til utbytte (som kan gjenspeile at han arbeider mest for selskapet). 7.0 Aksjeeierbok og aksjeeierregister ASA skal ha et aksjeeierregister i et verdipapirregister, asal 4-4. Aksjeeierregistret skal blant annet inneholde visse opplysninger om aksjonæren og antall aksjer vedkommende eier, om selskapet og selskapets aksjer, asal 4-5. Ved eierskrifte skal den tidligere eier straks sørge for at eierskiftet blir meldt til registeret. AS kan ha et aksjeeierregister i et verdipapirregister, asl 2-2 første ledd nr 9. I tilfelle kommer asals regler om aksjeeierregistrering til anvendelse, asl 4-4. Det er ikke vanlig. Hvis et AS ikke gjør bruk av den frivillige muligheten til registrering i aksjeeierregistret, skal skal selskapet opprette en aksjeeierbok, asl 4-5. Aksjeeierboken skal inneholde opplysninger om aksjonærene og antallet aksjer som hver enkelt eier. Aksjeeierboken er offentlig, asl 4-6. Også selskapets konkurrenter kan kreve innsyn, Rt 1998 s 106. Når aksjer skifter eier, skal selskapet uten opphold føre den nye eieren inn i aksjeeierboken. 8.0 Finansiering av aksjeselskaps virksomhet 8.1 Innledning Nær sammenheng mellom heftelsesform og kapitalkrav, se foran. Nær sammenheng også mellom heftelsesform/kapitalkrav og reglene og prinsippene om selskapets finansiering. Tilførsel av fremmedkapital (lån) er avhengig av heftelsesformen og långivers muligheter til å ta beslag i eventuelle egenkapitalinnskudd. Kapitalinnskuddene er selskapets egenfinansiering. Hvis disse ikke er tilstrekkelige til å finansiere driften, kreves ytterligere kapital gjennom fremmedfinansiering 8.2 Egenfinansiering Egenfinansiering er den kapital aksjeeierne skyter inn aksjeinnskuddene. Disse innskuddene utgjør en del av selskapets egenkapital, se nedenfor. 21

22 Aksjeloven har en detaljert regulering av egenfinansieringen, både i forbindelse med stiftelsen og eventuell senere kapitalforhøyelse (emisjon). Viktig forskjell mellom AS og ASA med hensyn til mulighetene til egenfinansiering. For det første: Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer i AS, asl 10-1 første ledd. AS avskjæres fra å hente inn kapital fra markedet. Det er forbeholdt ASA. For det andre: AS er avskåret fra børsnotering, børsforskriften 2-1. Forbeholdt ASA: Henger sammen med forbudet i AS mot forbundet mot å invitere allmennheten ved kapitalforhøyelse. De to alternativene kan derfor heller ikke kombineres, slik som i ASA 8.21 Aksjekapitalen (innskuddskapital og kapitalforhøyelse) AS skal ha en aksjekapital på minst NOK , asl 3-1 første ledd. ASA skal minst ha en aksjekapital på NOK 1 mill, asal 3-1 første ledd. Innbetales i forbindelse med stiftelsen, se foran. Senere kan aksjekapitalen forhøyes eller nedsettes etter reglene i aksjelovene. Aksjelovene har ikke regler om hvordan aksjekapitalen skal være plassert. Normalt brukes den som selskapets driftkapital, men selskapet kan bruke aksjekapitalen til hva det ønsker. Tilbakebetaling til aksjonærer kan imidlertid kun skje etter nærmere regler. Etter innbetalingen er aksjekapitalen kun en regnskapsmessig størrelse som må figurere i vedtektene, asl/asal 2-2 første ledd nr 4/5, angis i selskapets anmeldelse til Foretaksregistering, fregl 3-1 og føres opp i selskapets balanse, regnskapsloven 6-2 bokstav C. Det er den nominelle kapitalen som skal angis på denne måten, ikke kapitalen slik den til enhver tid er. Aksjekapitalen (og annen egenkapital) kan således være helt eller delvis tapt, selv om den fortsatt står oppført i regnskapet med sitt nominelle beløp som aksjekapital. Det vil fremgå indirekte når man trekker gjelden fra eiendelene, da får man en eventuell egenkapital. Aksjekapitalen er en del av denne (eventuelle) egenkapitalen. Er egenkapitalen tapt, er aksjekapitalen også tapt 8.22 Finansielle instrumenter mv Selskapets finansiering kan også delvis skje ved bruk av ulike finansielle instrumenter, som ligger i grenseområdet mellom egen- og fremmedfinansering, se asl og asal kapittel 11 og ved ansvarlig lånekapital 8.23 Overkursfond, fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster. Selskaper som stiftes med tegning av aksjer til overskurs, skal ha et overkursfond. Her føres overkursen fratrukket stiftelsesutgiftene. Overkursfondet inngår i selskapets bundne kapital og kan ikke disponeres fritt av aksjonærene, asl/asal 3-2 annet ledd. 22