Møteinnkalling. Stavanger kirkelige fellesråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /14 Svein Inge Thorstvedt,

Transkript

1 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteinnkalling Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /14 Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt. 6 Møtedato: Tid: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Ben Harald Nygård, Gausel, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Kirsten Klungtveit, Hillevåg, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta, Jens Petter Aabel, Tjensvoll, Berit Bue, Varden, Svein Størset, Vardeneset, Sigfred Sørensen, geistlig repr., Thor Bjarne Bore, kommunens repr Svein Inge Thorstvedt, Arne S. Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede Merknader: Saker til behandling: Eventuelt forfall meldes på epost til sthorstv@stavanger.kommune.no eller på til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Adresse Klubbgata 6 Postboks Stavanger Telefon Telefax Org.nr NO Bankkonto E-post kirken@stavanger.kommune.no Web

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 14/87 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 2/14 14/87 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /14 14/111 GRUNNLAG FOR BUDSJETTFORSLAG NOEN STRATEGISKE OVERVEIELSER 4/14 14/110 DÅPSAKSJON I SANDNES, SOLA, RANDABERG OG STAVANGER 5/14 14/117 SØKNAD OM MIDLER TIL OPPRETTELSE AV DIAKONISTILLING 6/14 14/87 REFERATSAK: MØTE I SK-DU /14 14/87 REFERATSAK: MØTEPROTKOLL FRA MØTE I FR-KU /14 14/87 ORIENTERINGSSAKER 9/14 14/87 EVENTUELT ARNE KRISTIAN ESPEDAL LEDER SVEIN INGE THORSTVEDT KIRKEVERGE

3 Sak 1 / 14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Innkalling og saksliste godkjent Saken gjelder: Godkjenning av møtet Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Svein Inge Thorstvedt Side 3 av 62

4 Sak 2 / 14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ /14 Svein Inge Thorstvedt, Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjent. Saken gjelder: Møtebok fra forrige møte Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vedlegg: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Svein Inge Thorstvedt Side 4 av 62

5 Sak 2/14 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteprotokoll Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / / Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Klubbgt 6, 6. etasje Møtedato: Tid: 19:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Ben Harald Nygård, Gausel, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta, Berit Bue, Varden, Sigfred Sørensen, geistlig repr., Thor Bjarne Bore, kommunens repr Kirsten Klungtveit, Hillevåg. Jens Petter Aabel, Tjensvoll, Ayeshri Ranawerrea, Tjensvoll, Dorrit Vignes Isachsen, Vardeneset Frode Alvestad, Hillevåg, Svein Størset, Vardeneset, Svein Inge Thorstvedt, Arne Sigurd Mossige, Per Øyvind Skrede Behandlede saker: 41/13 55/13 Side 5 av 62

6 Sak 2/14 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/13 13/983 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 42/13 13/983 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /13 12/172 REGNSKAPSRAPPORT PR /13 12/172 BUDSJETT BUDSJETTENDRINGER 45/13 13/1050 MULIGE AVSETNIGER I REGNSKAPET FOR /13 13/148 BUDSJETT ENDELIG BEHANDLING 47/13 13/1038 KA,S STRATEGI FOR FREMTIDEN. UNDERSØKELSE. 48/13 13/1037 VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR /13 13/1049 MØTEDAGER FOR /13 13/983 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL MØTE I KULTURUTVALGET DEN /13 13/983 REFERATSAK: MØTEPROTKOLL FRA DOMKIRKEUTVALGET /13 13/983 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA DOMKIRKEUTVALGET /13 13/983 ORIENTERINGSSAKER 54/13 13/983 EVENTUELT 55/13 13/1053 KIRKEKULTURELL MYLDRING 2014 Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Arne Kristian Espedal Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 6 av 62

7 Sak 2/14 41/13 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste godkjennes. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. 42/13 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Ben Harald Nygård påpekte at det for representantene fra Gausel er skrevet feil menighet. Vedtak: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes med de foreslåtte rettinger.. 43/13 REGNSKAPSRAPPORT PR Regnskapsrapporten pr , tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Regnskapsrapporten pr , tas til orientering 44/13 BUDSJETT BUDSJETTENDRINGER Stavanger kirkelige fellesråd tar de foreslåtte budsjettendringene til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Side 7 av 62

8 Sak 2/14 Følgende budsjettendringer er eller vil bli gjort gjeldende for Stavanger kirkelige fellesråds driftsbudsjett Trosopplæringsprosjekt Stavanger (til lønn og drift) : kr Domkirkemillionen egen årlig bevilgning fra Kommunen kr Bruken av «domkirkemidlene» jfr. Arbeidet i domkirkeutvalget. kr Sommeråpen Domkirke kr Utskiftninger trådløst senderutstyr (microfiner osv) (til Kapitalregnskap) kr Lydanlegg fra drift til kapital (enkeltinnkjøp > ) kr Maskiner gravlund (fra drift til investeringsbudsjettet) kr Salg utrangert traktor kr Kirkemusikalsk myldring 2013 kr Avslutning av byggeregnskap fra Stavanger eiendom (blir kjent hvilke i febr 14) kr.? Reguleringspremie KLP (avventer svar fra Kommunen på bevilgning) kr Garasjer Eiganes kr Økning i avskrivninger kr Nye salmebøker kr EK-innskudd KLP kr Orgelfestivalen kr Lønnsmerutgifter 2013, SK: kr Vedtak: Stavanger kirkelige fellesråd tar de foreslåtte budsjettendringene til orientering. 45/13 MULIGE AVSETNINGER I REGNSKAPET FOR 2013 Stavanger kirkelige fellesråd foretar, under forutsetning av at regnskapet for 2013 gjøres opp i balanse eller med overskudd, avsetning til tiltak som følger: 1. Utbedring tak Madlamark kirke kr Mur ved Hundvåg kirke kr Diverse vindusutskifting i Varden kirke kr Ventilasjonsanlegg i Sunde menighet (utskiftninger) kr Toalettkjerne i Varden kirke (stipulert) kr Toalettkjerne i Tasta kirke (stipulert) kr SUM kr Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Stavanger kirkelige fellesråd foretar, under forutsetning av at regnskapet for 2013 gjøres opp i balanse eller med overskudd, avsetning til tiltak som følger: 7. Utbedring tak Madlamark kirke kr Mur ved Hundvåg kirke kr Diverse vindusutskifting i Varden kirke kr Ventilasjonsanlegg i Sunde menighet (utskiftninger) kr Toaletter i Varden kirke (stipulert) kr Toaletter i Tasta kirke (stipulert) kr Side 8 av 62

9 SUM kr Sak 2/14 46/13 BUDSJETT ENDELIG BEHANDLING Driftsbudsjett for 2014 for Stavanger kirkelige fellesråd, fastsettes med et samlet tilskudd fra Stavanger kommune stort kr Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Notat Budsjettoppsett Vedtak: Driftsbudsjett for 2014 for Stavanger kirkelige fellesråd, fastsettes med et samlet tilskudd fra Stavanger kommune stort kr /13 KA,S STRATEGI FOR FREMTIDEN. UNDERSØKELSE. Svar til KA,s undersøkelse vedrørende fremtidig strategi sendes i henhold til fremlagt forslag og de synspunkter som fremkom i samtalen. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Brev fra KA Atle Johansen foreslo at det i punkt 1.2 skulle markeres for bispedømmerådet. Forslaget fikk 4 stemmer. Vedtak: Svar til KA,s undersøkelse vedrørende fremtidig strategi sendes i henhold til fremlagt forslag og de synspunkter som fremkom i samtalen. 48/13 VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR 2014 Som leder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2014 velges. Som nestleder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2014 velges Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Sigfred Sørensen foreslo gjenvalg av Arne Kristian Espedal som leder og Kristin Torp som nestleder. Begge enstemmig gjenvalgt. Vedtak: Side 9 av 62

10 Sak 2/14 Som leder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2014 velges Arne Kristian Espedal Som nestleder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2014 velges Kristin Torp 49/13 MØTEDAGER FOR 2014 Som møtedager for 2014 fastsettes: 12. februar 23. april 11. juni 10. september 10. desember Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Som møtedager for 2014 fastsettes: 12. februar 23. april 11. juni 10. september 10. desember 50/13 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL MØTE I KULTURUTVALGET DEN Møteprotokoll fra møte i Kulturutvalget tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Kulturutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i Kulturutvalget tas til orientering 51/13 REFERATSAK: MØTEPROTKOLL FRA DOMKIRKEUTVALGET Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering Side 10 av 62

11 Sak 2/14 52/13 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA DOMKIRKEUTVALGET Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget Vedtak: Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering 53/13 ORIENTERINGSSAKER De fremlagte sakene tas til orientering. Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Følgende ble lagt frem til orientering 1 Plan for restaurering av Stavanger domkirke med kalkyle 2 Lokaliseringsstudie for servicebygg/besøkssenter ved Stavanger domkirke foreligger 3 Visitasberetning fra biskopens visitas i St.Petri sokn. 4 Kjennelse i Likestillings- og diskrimineringsnemda. 5 Ansettelser i perioden Kantor, Varden, Gethin Davis- Jones, 75 %, tiltredelse jan.2014 Trosopplærer, Tjensvoll, Astrid Aano Espeland, 75 %, tiltredelse Kantor, Bekkefaret, Magnhild Mo, 50 %, tiltredelse Info arbeider, Hundvåg, Sølve Tafjord, 60 %, tiltredelse Følgende har sagt opp sin stilling: Kateket/Trosopplærer Vardeneset, Cathrine Vidnes 6 Reguleringssak igangsatt for påbygg til Hafrsfjordsenteret 7 Sluttføring av rehabilitering av Revheim kirke godkjent av kommune og biskop 8 Rehabilitering av Hinna kirke sluttføres våren 2014 Vedtak: De fremlagte sakene tas til orientering. 54/13 EVENTUELT Intet forslag til vedtak Behandling: Saksdokumenter: Side 11 av 62

12 Sak 2/14 Saksfremlegg fra administrasjonen Ingen saker foreslått Vedtak: 55/13 KIRKEKULTURELL MYLDRING 2014 Ordningen med midler til kirkekulturelle tiltak videreføres. Det bevilges for 2014 kr til fellesrådets kulturutvalg til prosjektet Kirkekulturell myldring i henhold til gjeldende planer. Midlene dekkes ved tilpassing til driftsbudsjettet Behandling: Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Vedtak: Ordningen med midler til kirkekulturelle tiltak videreføres. Det bevilges for 2014 kr til fellesrådets kulturutvalg til prosjektet Kirkekulturell myldring i henhold til gjeldende planer. Midlene dekkes ved tilpassing til driftsbudsjettet Side 12 av 62

13 Sak 3 / 14 GRUNNLAG FOR BUDSJETTFORSLAG NOEN STRATEGISKE OVERVEIELSER Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 14/ / Svein Inge Thorstvedt, Administrasjonen arbeider videre med forslag til budsjett for i henhold til de momentene som fremkom i samtalen Saken gjelder: Føringer for administrasjonens budsjettarbeid. Bakgrunn for saken: Administrasjonen starter budsjettarbeidet og trenger noen føringer. Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: Fellesrådet / Vurdering: Administrasjonens arbeid med å utforme forslag til budsjett er startet. I første omgang er det forslag til investeringer (bygg, anlegg, rehabiliteringer, nybygg) og volumøkninger (dvs. behov for å øke driftsrammen). Budsjettforslaget innledes med noen strategiske føringer. Disse føringene legges til grunn i for administrasjonens utforming og må derfor foreligge i grove trekk i forkant av prosessen. Vedlagt er føringene som innledet budsjettforslaget for perioden (inneværende periode). Vi vil i møtet bruke tid på samtale. Noen momenter til samtalen: Innledning Den norske kirke befinner seg i en overgangsfase. Vi vet hvor lenge den vil vare. Relasjonene til Staten er i endring. Det viser seg blant annet i at kirkeavdelingen i departementet får en ny rolle fordi den ikke lenger forvalter myndighet på vegne av Kongen. De store spørsmålene knytter seg blant annet til kirkens fremtidige organisering, til demokratisk ordning, hvor myndighet skal forankres, organisering av det lokale arbeidet, myndighet og ansvar på lokalplanet og prestetjenesten. Ordningene vil være førende for hvordan forvaltningen skal bli. Finansieringen av kirken synes foreløpig å fortsette som nå. Livssynsutvalget leverte sin utredning i januar Det synes som om den vil få relativt liten betydning på kort sikt. Et annet stort spørsmål er spørsmålet om hvordan kirken skal ha rettslig handleevne på dens øverste nivå. Kirkeråd og bispedømmeråd er fremdeles ikke egne rettssubjekt, men er en del av statens virksomhet. Arbeidsgiver for alle prester, kirkeråds- og bispedømmerådsansatte er staten. Det er prosesser i gang med Side 13 av 62

14 Sak 3/14 disse spørsmålene. Det er en utbredt oppfatning at kirkens øverste organer kan bli rettssubjekt først tidligst i 2018, ja kanskje enda lenger frem. Den kirkelige struktur og dens rettslige handleevne vil ha betydning for de lokale kirkelige rådene sin fremtidige handleevne. Bygg På listen over ønskede/nødvendige investeringer fra Stavanger kirkelige fellesråd er det tiltak for om lag 325 mill. De er delvis knyttet til den kirkelige virksomheten og delvis til gravferdsvirksomheten. Den kirkelige virksomheten omfatter for en periode opp mot 10 år minst 200 mill kr. i investeringer med de tiltak som er noenlunde prisberegnet. Det er flere tiltak som ligger i systemet som ikke er prisberegnet. Noen av beregningene hefter det usikkerhet med av flere grunner. Gjennomføringstakten er langsom. Tiltakene skyves hele tiden utover. I tillegg til dette kommer tiltak knyttet til Stavanger Domkirke som alene utgjør om lag 270 mill pluss. Etter kommuneloven er handlings- og økonomiplanen et planleggingsverktøy for 4 år fremover. Stavanger kommune har når det gjelder kirkelig virksomhet de 5 6 siste årene kun fattet vedtak for ett år om gangen, bortsett fra domkirketiltak og maskiner til gravlundene. I inneværende periode ( ) er det skjedd en endring ved at rehabilitering av Bekkefaret kirke er kommet med i planen med innslag for 2015 og Men konsekvensen av denne praksis er formelt at kommunen ikke har planer for kirkelige investeringer utover det som står der og at kirkelig fellesråd må leve med den usikkerhet dette medfører. Den praktiske siden er at kirkelig fellesråd ikke kan sette i gang forberedende arbeid på større prosjekter. Når dette er nevnt, så er budsjettforslaget et dokument som av rådmannen oppfattes som kirkelig fellesråd sin langtidsplan. Fellesrådets prioriteringer gjelder selv om det ikke gjenspeiles i kommunens HØP. Det vil ta mellom 5 og 10 år før de siste av dagens prosjekter kan realiseres. Domkirkens behov kommer på toppen, eller utenom. Med den usikkerhet som er omtalt overfor kan det være nødvendig å vurdere prioriteringsrekkefølgen på listen. Det er i lys av samme usikkerhet også aktuelt å vurdere ressursspørsmålet på ny. Det er nedgang i oppslutningen om de tradisjonelle kirkelige aktivitetene, spesielt gudstjenestene søndag. Det er færre deltakere på høymessen. Personell Det gis ikke her en analyse over årsaker. Ovennevnte tilfeldige eksempler forteller at det kanskje er på sin plass å vurdere på ny hvor hovedsatsningen skal settes inn. Hva/hvor er utfordringene? Hvilke tiltak må settes inn? Har vi en fornuftig ressursbruk? Rettes ressursene mot de riktige tingene? Er det for eksempel trossopplæringsreformen som skal ha fokus med tanke på å rekruttere og bevare? Skal kirkelig fellesråd ha sitt langsiktige fokus på å bygge opp under trosopplæringsarbeidet og sikre fasiliteter først og fremst for hverdagsarbeidet? Kan ressursene omstilles? For ett år siden ble det reist en del spørsmål som fortsatt har aktualitet. Det er en forutsetning fra Kirkemøtet at alle menigheter skal ha arbeid innenfor diakoni, kirkelig undervisning, trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid (generelt) og kirkemusikk. Dette er aktiviteter som dypest sett springer ut av gudstjenesten og gudstjenestefellesskapet. Hver menighet skal ha godkjente planer innenfor disse områdene. Dagens policy i Stavanger bygger på at det er ønskelig at det er tilsatte innenfor disse sektorene, helst i fulle stillinger. Innenfor trosopplæring bidrar staten med midler øremerket gjennomføring av tiltak for barn og ungdom mellom 0 og 18 år. Noen menigheter har fra før enten diakon eller kateket. Noen har ingen slik stilling. Noen har begge deler. Er det realistisk å tenke at fellesrådet (les kommunen) kan bidra til at alle menigheter på sikt har sin egen diakon eller kateket? Kan oppgavene innenfor diakoni og kirkelig undervisning løses ved hjelp av samarbeid mellom menigheter? For at alle menighetene skal få faglig kvalifisert personell må man kanskje dele på fagkunnskapen. Skal diakonstillinger og kateketstillinger til enkeltmenigheter fortsatt stå på prioriteringslisten som de gjør i dag? Hvordan kan fellesrådet bidra til at flere menigheter får kvalifisert personell innenfor de økonomiske rammene vi har i dag? Side 14 av 62

15 Sak 3/14 Men man kan også spørre om det er andre satsningsområder som er viktigere. Er svaret ja, må ressursene omstilles? I så fall, hvordan? Eller skal vi arbeide for å skaffe friske penger til de satsningsområdene som er viktigere? Vi kan ha som forutsetning at det offentlige, enten kommune eller stat, ikke vil bidra med midler av betydning. Flasketuten peker på kirkens medlemmer. For ett år siden ba fellesrådet om at en så nærmere på muligheten til å stimulere menighetsrådene til større grad av egenfinansiering. Videre ba fellesrådet om at det ble sett nærmere på struktur i Stavanger. På det første området har det ikke skjedd mer enn at noen deltok på et miniseminar om givertjeneste og «fundraising» i regi av Randaberg kirkelige fellesråd. På det andre området tok fellesrådets leder og kirkevergen initiativ overfor Stavanger biskop om å drøfte saken. Samtaler pågår fortsatt uten at en er kommet frem til noen konklusjoner. Noen prosjekter 1 Nye kirkebygg Jåttå og Hundvåg. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel er det kommet henvendelse til kirkevergen vedrørende kirketomt i Jåttå-området. Allerede omkring 1995 tok daværende kirkeverge initiativ til å få satt av kirketomt på Hundvåg og i Jåtta med tanke på utbyggingsplanene i disse områdene. På Hundvåg ble det regulert tomt i I Jåttåvågen er det ikke foretatt noen regulering. Det har derfor vært holdt i hevd et ønske om slik tomt. I forbindelse med forestående rullering av kommuneplanen er samme innspill gitt. Jåttåvågen/Jåttå Henvendelsen fra kommunen handlet om en alternativ tenkning om kirkelige fasiliteter. Kommunen har arealknapphet. I en e-post 25/ fra Stavanger kommune skriver Wenche Ø Clarke følgende: «Vi ser for oss at vi kan sette av areal til forsamlingslokale (kirkefunksjoner) innenfor et området som skal disponeres både til sykehjem og barnehage lokalisert like ved krysset Jåttåvågen-Diagonalen (tilførselsvei til motorveien). Bygget vil da ikke nødvendigvis være et separat bygg, men som en del av et større bygg. Som eksempel tar vi utgangspunkt i Varden kirke og Gausel kirke som hver utgjør omlag 800 m2 bruksareal BRA. Det mener vi det er plass til innenfor den angitte tomten. Det vil da være et byggeri bestående av sykehjem evt. barnehage og forsamlingslokale (kirkefunksjoner) i 4-5 etasjer med felles parkering i kjeller. Utnyttelsen på tomten vil være høy, opp mot 170 % BRA bruksareal. Men tomten vil være omgitt av friområde på vestsiden.» Tidligere ble det foreslått et kirkesenter-lokale i Jåttåvågen, i et av byggene i kombinasjon med andre funksjoner. Denne ideen var vanskelig å realisere og ble ikke fulgt opp. Ettersom ideen med bryggekapell har drøyd, har det vært viktig å holde fast på kirketomt. Med opp mot innbyggere i dette området er det behov for et kirkesenter, et møte og aktivitetssted for kirken. Det har i 6-8 år vært pekt på et område for tomten. Det er dette henvendelsen fra kommunen handler om. Det vil neppe være hensiktsmessig å operere med 2 tomteforslag samtidig. Det må imidlertid fellesrådet ta stilling til. Bryggekapellideen synes mer og mer urealistisk. Kommunen foreslår et sambruk i et område med andre fellesfunksjoner. Fellesrådet ba for ett år siden administrasjonen drøfte med Hinna menighetsråd dette forholdet. Resultatet av drøftingen er å gå for et samvirkeprosjekt i henhold til kommunens innspill fra oktober Det vil si at ideen om et bryggekapell forlates. Hundvåg Tomten ble regulert til kirketomt På reguleringsplanen plan 1556, datert er betegnelsen «Grendehus/kirke. Off.forsamlingslokale». Den ligger ikke langt fra Lunde skole. I 2001/2002 startet Krosshaug menighet med gudstjenester på Lunde skole. Det var et strategisk grep for bygge menighet på Hundvågs østside. Et av momentene for et slikt grep var at dersom det skulle bygges kirkebygg, måtte det være til et levende eksisterende gudstjenestefellesskap av en viss størrelse å bygge for. Krosshaug menighet presser på for å få fortgang i byggingen. Kirkeideen har vært omstridt, også blant de ledende kommunepolitikere. Det er for kommunens politikere vanskelig å skjønne at det må være to Side 15 av 62

16 Sak 3/14 kirkebygg så nært hverandre. Også innad i Hundvåg menighetsråd er det delte meninger. Ikke minst fordi Hundvåg kirke har svært begrensede fasiliteter til ulike typer arbeidsformer. Det ble etter hvert en omdefinering til menighetssenter for å kunne dekke de behov som også gjelder for virksomheten i Hundvåg kirke. Videre er det etter hvert blitt en oppfatning at det er mindre aktuelt å skille ut et sokn. Oppfatningen av at et eget sokn i en egen kirke utløser kirkelig personell fra stat og kommune er dessverre en misforståelse. Slikt er det ikke automatikk i. Hundvåg menighet har behov for tjenlige lokaler for virksomheten raskt. I 2013 startet Hundvåg med virksomhet i henhold til trosopplæringsreformen. Det er blitt brakt på bane i Hundvåg å vurdere andre alternativer. Stavanger kirkelige fellesråd fikk på bakgrunn av ovennevnte komité sitt programarbeid en vurdering av kostnadsanslag for et menighetssenter bygd etter enkel standard uten de tradisjonelle kirkelige uttrykkene i bygget. Kostnadsanslaget er på omkring 70 mill. (2013) Fellesrådet må ta stilling til om Hundvåg menighet sine relativt omfattende behov skal løses på den måten som det til i dag er lagt opp til eller om man skal bidra til å finne andre alternativer. Skal fellesrådet gå i ny dialog med Hundvåg menighet om saken? Kan man komme fortere til tjenlige fasiliteter på annen måte? Etter drøftingen for et år siden ble resultatet lagt frem for Hundvåg. Det er ikke trukket endelige konklusjoner fra Hundvåg sin side. 2 Utbygging av kirkebygg Hafrsfjord og Tasta Disse to prosjektene er fra menighetenes side velbegrunnede. Revheim kirke er for liten og uhensiktsmessig til gudstjenestene som menigheten ønsker å gjennomføre. Det må fra tid til annen gjennomføres adgangsbegrensning. Kirken er også veldig ofte så fullsatt ved begravelser at det må gjennomføres adgangsbegrensning. Menigheten trenger også bedre fasiliteter til undervisning og trosopplæringstiltak. Innenfor soknet planlegges det stor boligutbygging. I 2013 og også inn i dette året har planene om en utvidelse av Hafrsfjordsenteret blitt videreutviklet. En engasjert kirkekomité følger opp i samarbeid med arkitektfirmaet Brandsberg Dahl as når det gjelder tomtespørsmålet. Det har vært møter med byplanavdelingen i Stavanger kommune for å sikre regulering av tomt. Dette arbeidet er nå i ferd med å settes i gang. Det er imidlertid en utfordring av Revheimsveien skal utvides. Dette behandles i en egen reguleringsplan. I skrivende stund avgjøres de trafikkmessige forutsetningene i området. Dette vil påvirke planene for kirkebyggutvidelsen. Tasta kirke har noe av samme utgangspunkt. Kirkerommet er uhensiktsmessig og det er behov for flere fasiliteter. Også i Tasta sokn øker befolkningen kraftig. I desember 2013 ble kirkevergen invitert til byplanavdelingen til samtale om ny regulering av kirketomten. Dette har sammenheng med at barnehagen, som er nabo til kirken, planlegges utvidet. Kommunen ønsker å behandle regulering av begge områdene som én sak. Kirkevergen har påpekt behovet for å utvide byggegrensen for kirken og parkeringsspørsmålene. Dialogen om dette fortsetter. Saken blir 1.gangs behandlet i nær fremtid. Begge utbyggingsprosjektene er kalkulert til 52 mill. Kalkylene er for Hafrsfjords vedkommende basert på grovskisser og et antatt bruksarealbehov og for Tasta en mulighetsbeskrivelse laget av arkitekt Inger Lise Faltinsen ved Stavanger Eiendom. Prisanslagene er høyst usikre og blir i alle fall ikke mindre. Soknespørsmål Selv om kirken gjerne vil opprettholde et mest mulig av den virksomheten en har i dag, kommer heller ikke fellesrådet utenom en cost-benefit-vurdering av virksomheten. Denne vurdering må skje i lys av hva man ønsker å oppnå og hvor tiltak skal settes inn. Side 16 av 62

17 Sak 3/14 I 1996 fattet Stavanger bispedømmeråd vedtak om sammenslåing av Domkirken og St.Petri sokn. Det lå et vedtak i departementet til grunn for vedtaket. Begrunnelsen var sentrumstenkning, befolkningsgrunnlag, medlemstall, gudstjenesteoppmøte og ressursbruk. Etter store protester, særlig fremført fra Presteforeningen, men også fra menighetsrådene, gikk bispedømmerådet tilbake på vedtaket og opprettholdt soknene slik vi kjenner dem i dag. Vurderingene som ble lagt til grunn er fortsatt aktuelle på generelt grunnlag. Det må prinsipielt kunne stilles spørsmål ved flere soknekonstallasjoner. Er det mulig å forenkle soknestrukturen? Hvilke følger vil det ha ut fra tanken om lokalt demokrati og engasjement? Kan fellesrådet ta tak i disse utfordringene med en strategisk og økonomisk begrunnelse? Ligger slike spørsmål til fellesrådets mandat? Som nevnt ovenfor er det en dialog om dette sammen med biskop og stiftsdirektør. Fellesrådet utfordres til å ta stilling til spørsmålene. Konklusjon: Vedlegg: Utdrag av budsjettfremlegg for Svein Inge Thorstvedt Side 17 av 62

18 Sak 3/14 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD FORSLAG TIL BUDSJETT Handlings- og økonomiplan Investeringsbudsjett Volumøkninger Side 18 av 62

19 Sak 3/14 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD (SKF) - HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN , INVESTERINGSDELEN INNLEDNING Kirkeloven av 1. juni første ledd fastslår at det kirkelige fellesråd i kommunen skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet er definert av kirkelovens 14 og omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravlund, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 10 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Den totale bygningsmassen er grovt beregnet til ca m2. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravlundene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 180 ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. Beregninger foretatt sentralt viser at hver ansatt genererer opp til 4 årsverk i frivillig innsats. Virksomheten består av mange engasjerte medarbeidere i alle aldersgrupper. Kirkeloven av 7. juni 1996 og gravferdsloven av samme dato har gitt den lokale kirke en mer selvstendig stilling enn tidligere. Mens kommunen styrte den administrative og økonomiske delen av den lokale kirkes virksomhet, styrer nå kirken seg selv gjennom de kirkelige fellesrådene, med kirkevergen som øverste administrative leder. Det er Kirkeloven 15 som regulerer kommunens økonomiske rolle i forhold til den kirkelige virksomheten. Kommunen bidrar med omkring 80 % av midlene til den kirkelige virksomheten i Stavanger. Bevilgningen er en rammebevilgning på bakgrunn av budsjettforslag fra Stavanger kirkelige fellesråd. Fellesrådet tar avgjørelser om hvordan økonomien skal fordeles. I tillegg finansieres en stor del av virksomheten i den lokale menighet av innsamlede midler i menighetene. Statens andel av utgiftene til den lokale kirken er for en stor del knyttet opp mot avlønning av prestene og enkelte andre stillinger. Fra 2011 har en i tillegg statlig finansiering av trosopplæringsarbeid i Ytre Stavanger prosti, med i overkant av kr Fra og med 2013 kommer trosopplæringen i Stavanger domprosti også i gang med ytterligere Bystyret og kommunen har økonomisk ansvar for kirken i lokalsamfunnet. Kirkelovens 15 slås det fast at kommunen utreder midler til drift, vedlikehold og bygging av kirker og kirkegårder, kirkelige stillinger, administrasjon og oppgaver som undervisning, diakoni og kirkemusikk. Det er viktig for Stavanger kirkelige fellesråd å få fram at kirken i Stavanger er livskraftig. Her finnes fantastiske byggverk, vakre gravlunder, mange gode og engasjerte medarbeidere, så vel ansatte som frivillige og en medlemsmasse der de fleste føler tilhørighet til kirken. Ca. 75 % av Stavangers befolkning er medlem av Den norske kirke. Side 19 av 62

20 Sak 3/14 Fellesrådets strategi for planperioden, HØP OVERORDNEDE FØRINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET Fellesrådets strategi og overordnede føringer ligger i all hovedsak fast, og er i liten grad endret fra forrige rullering av handlings- og økonomiplanen for årene Sammen for en levende by Stavanger kommune har kalt sin kommuneplan for Sammen for en levende by. SFK spilte i den anledning inn synspunkter i forhold til kommuneplanen. De knytter seg både til planens sosiale/kulturelle del og til arealdelen. Kirken i Stavanger er en medspiller i målsettingen om samvirket for at Stavanger skal være en levende by. I kirkens virksomhet er det en betydelig ressurs som er båret av enkeltmenneskers engasjement for sine naboer og medborgere. Den er en bidragsyter både når det gjelder det sosiale nettverket som kommunens infrastruktur bygger på og til det kulturelle og religiøse mangfoldet. Den er i tillegg en av byens største aktører på den kulturelle arena når det gjelder konserter og andre kulturarrangementer. SKF vil fremheve at religionsutøvelse har sin naturlige og viktige plass også i en storby. Den norske kirke er seg bevisst at det er mangfoldet kommunen skal ta vare på. Samtidig skal det tas på alvor at om lag 3/4 av byens borgere er medlemmer av kirken. Fellesrådets hovedoppgave: Stavanger kirkelige fellesråd har som oppgave å forvalte de menneskelige-, økonomiske- og materielle ressursene til beste for den lokale kirke og gravferdsvirksomheten. Selvforståelse Stavanger kirkelige fellesråd (SFK) har en visjon om å bidra til - at kirken i Stavanger kan være en åpen og tjenende folkekirke der mennesker møter tro, fellesskap og kultur - at mennesker blir møtt på en positiv måte når de søker tjenester fra gravlundsvirksomheten. Vi ser det slik at kjerneverdiene i alle våre møter, relasjoner og handlinger skal være: - Tilgjengelighet - Troverdighet - Tydelighet Fellesrådet og dets administrasjon skal være et tilgjengelig serviceorgan for menighetene, et profesjonelt forvaltningsorgan for kirker og gravlunder og en god arbeidsgiver for sine ansatte. Kirken i Stavanger Kirken i Stavanger fremstår for folk flest gjennom: menighetenes og fellesrådets allsidige aktiviteter og tjenester gravlunder kirkebygg SKF mener at kirken i Stavanger gjennom sin måte å fremstå er noe mer enn en lovpålagt, kommunal utgiftspost. Kirken og dens virksomhet er en viktig ressurs for å skape gode lokalsamfunn preget av nærhet, omsorg, identitet og kultur og den er en sentral bidragsyter for at enkeltmennesker skal fatte mot og mening, tro og engasjement. Side 20 av 62

21 Sak 3/14 Kulturutredningen 2013 målbærer i sin utredning viktige ting om kirkens plass i lokalsamfunnet: 15.5 Lokalsamfunnets kulturelle arenaer Utvalget anser at solide kulturelle arenaer i lokalsamfunnene er nødvendige hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Kulturelle opplevelser må finne sted, bokstavelig talt. Rammebetingelsene til slike arenaer vil påvirke i hvilken grad de kan innfri sitt potensial som møteplasser for kunst- og kulturfaglig kompetanseheving, formidling, deltakelse og opplevelse. Utvalget anerkjenner at det finnes flere viktige lokale kulturarenaer. Museene og kulturhusene er blant disse, og det vises til omtalen av de utfordringer disse arenaene står overfor i henholdsvis kapittel 11 for museenes del og kapittel 12 for kulturhusenes del. I denne sammenhengen har utvalget imidlertid valgt å legge vekt på følgende tre arenatyper, fordi vi anser dem som fundamentale for lokalt kulturarbeid: bibliotekene, fritidsklubbene og kirkene. Dette er kjernearenaer som hver på sin måte har en solid forankring i norsk kulturarv og -politikk, og de er tilretteleggere for meningsdannelse og skapende aktivitet på lokalt plan, for profesjonelle og amatører og ikke minst for publikum. De har også ulike strategiske utfordringer og roller i den kulturelle grunnmuren, noe vi vil ta opp nedenfor Kirken Den norske kirke har som folkekirke en særlig rolle som formidler av kulturarven, slik den er innvevd i kirkebygg og menneskers livsriter. Den norske kirke har en landsdekkende kulturell infrastruktur med tilstedeværelse i alle landets kommuner. Kirken er en viktig arena for kirkemusikk, visuell kunst og andre kulturaktiviteter, herunder både profesjonell virksomhet og amatørkultur, som kor, fritidsklubber, danse- og teatergrupper. Den framstår flere steder i landet også som en viktig kulturprodusent. Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som utvalget regner som en del den kulturelle grunnmuren. Utvalget vil fastholde at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets- og meningsskaping også i dag. Vi viser til kirkeforlikets grunnlovsformuleringer. Etter disse endringene er kirken imidlertid forvaltningsmessig å betrakte som et livssynssamfunn og departementsplasseringen er ikke lenger knyttet til statsrådens medlemskap i Den norske kirke. Utvalget mener derfor at det vil styrke forvaltningen av kirkesaker og samordningen mellom dem og kulturpolitikken for øvrig, at ansvaret for kirkesaker flyttes til Kulturdepartementet. Dette innebærer at statens relasjon til våre tros- og livssynssamfunn blir samlet på samme sted. Den norske kirke er flere steder arbeidsgiver for den eneste profesjonelle kunstneren i kommunen. Utvalget mener at kirkemusikerrollen står sentralt i utviklingen av kirken som kulturarena. Det bør utredes hvordan den kan styrkes både i kirkelig kultutøvelse og som en helt sentral funksjon i samhandlingen mellom kirkelig kulturutøvelse og annen kulturutøvelse. I den sammenhengen peker utvalget på at kirken må trekkes aktivt inn i arbeidet med lokale kulturutviklingsstrategier som følge av de foreslåtte endringer i kulturloven jf. punkt Trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke spiller en instrumentell rolle i arbeidet for å videreføre den kristne kulturarven og videreutvikle kirkekulturen. I dette arbeidet formidles tradisjonell kirkekultur, samtidig som ny kirkekultur utvikles gjennom ny musikk og andre nye kunst- og kulturuttrykk. Som et svar på Kunsten å være kirke, Kulturmelding for Den norske kirke i 2005, har Den norske kirke fått regionale kulturrådgivere tilknyttet bispedømmerådene, en rådgiver i Kirkerådet og Senter for kunst, kultur og kirke (KULT) i Oslo. Det heter om disse stillingene at de har som oppgave å inspirere til økt kunst- og kulturvirksomhet i et samspill mellom ulike aktører fra det brede kulturliv. koordinere aktiviteter. videreformidle kompetanse fra de ulike kirkelige kulturarrangementer. bygge den kirkelige kulturkompetansen. Selv om det ennå er for tidlig å se store resultater av rådgivningsarbeidet lokalt, vil utvalget foreslå at det gjennomføres en vurdering om kulturrådgivingsordningen har tilstrekkelige verktøy til rådighet i arbeidet. Blant annet vil utvalget peke på at det trolig ville vært hensiktsmessig om kulturrådgiverne i bispedømmerådene hadde vært knyttet nærmere til fylkeskommunenes DKSarbeid. Vi tror at en livskraftig kirke gjør byen vår til et bedre sted å bo i. Dette mener vi blant annet fordi: kirken i Stavanger er i nærkontakt med alle slags mennesker gjennom alle livets faser, - fra vugge til grav, - i glede så vel som i sorg Side 21 av 62

22 Sak 3/14 kirken bidrar til å skape fellesskapsfølelse og forankring, mening og støtte i både høytidelige og kritiske situasjoner i livet kirken er en sentral kulturbærer i byen kirkebygg og gravlunder representerer noe så fundamentalt som tilknytning både til det evige og til slektene som har gått foran kirkebygg og gravplasser representerer selve kontinuiteten og de lange linjer i samfunnet og bidrar til å gi byen identitet ca 75 % av byens innbyggere er medlemmer av Den norske kirke mer enn deltar årlig enten ved gudstjenester, gravferd, vigsler, barne- og ungdomsaktiviteter, tilbud for eldre eller kulturtiltak. i tillegg kommer ca turister som årlig besøker Stavanger Domkirke som gravferdsetat betjener vi 100 % av byens innbyggere med ulike livssyn og legger til rette for at forskjellige seremonier kan holdes. Totalt sett handler det om at fellesrådet driver en kirkelig virksomhet som skal bidra til menighetsbygging, forvalte bygg og anlegg og drive gravferdsforvaltning. Stavanger kirkelige fellesrådet vil arbeide for at menighetene skal ha gode rammebetingelser for å drive et moderne, utadrettet menighetsarbeid. yte fellestjenester for menighetenes daglige virksomhet. arbeide for at gravlundene holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. samvirke og samhandle med Stavanger kommune. vil yte god service for dem som henvender seg til Kirkevergekontoret. Fellesrådet skal ivareta helheten innenfor de rammer som stilles til disposisjon og gjøre de nødvendige prioriteringer. Å finne gode ansvarsfordelinger og en konstruktiv måte å drive langtidsplanlegging på i den kirkelige virksomheten innenfor en storkommune er en stor utfordring. Mange ønsker og målsettinger fra menigheter og gravlundsdriften skal ivaretas. Kirken Det må det legges til rette for et godt samspill mellom menighetsrådene og fellesrådet og god informasjonsflyt mellom organene. Det er også viktig å legge til rette for godt samspill med prestetjenesten. Samtidig er det nødvendig å ha et godt samspill med Stavanger biskop og bispedømmeråd som har overordnede oppgaver i forhold til den lokale virksomheten. Gravlundene Det legges til rette for en forvaltning som samsvarer med de verdier vi bygger på og at samspillet mellom aktørene i gravferdssektoren er optimalt. Kommunen Side 22 av 62

23 Sak 3/14 SKF samhandler med Stavanger kommune innfor flere områder av praktisk og driftsmessig art. Kommunen står for hovedfinansieringen av virksomheten som kirkelig fellesråd har ansvar for. Enhetlig virksomhet Selv om virksomheten til Stavanger kirkelige fellesråd består av 17 kirkekontorer, 6 gravlundsenheter med 10 gravlunder og et kirkevergekontor, er det ønskelig at virksomheten fremstår som enhetlig og at man utnytter alle de samhandlingsmuligheter som finnes for å få til en enkel og kostnadseffektiv virksomhet. Virksomheten i den enkelte menighet Alle menighetsrådene driver omfattende virksomhet og er opptatt av å videreutvikle sitt arbeid. Man er opptatt av å møte mennesker i alle aldersgrupper og i ulike livssituasjoner med et mangfold. Strategier og målsettinger som vedtas i de sentrale kirkelige organer forventes også iverksatt. Menighetsrådene er opptatt av å bidra til at de vedtatte reformer også implementeres i Stavanger. Menighetene tar utgangspunkt i lokalmiljøet og tilpasser aktivitetene lokale forhold. I 2011 ble alle menighetene i Ytre Stavanger prosti, dvs. Gausel, Hafrsfjord, Hillevåg, Hinna, Madlamark, Sunde, Tasta og Vardeneset, tildelt statlige midler for å etablere trosopplæringsarbeidet i henhold til den vedtatte trosopplæringsreformen. Fra og med 2013 er menighetene i Domprostiet, dvs. Bekkefaret, Domkirken, Hundvåg, Kampen, St. Johannes, St. Petri, Stokka, Tjensvoll og Varden, tildelt trosopplæringsmidler. Trosopplæringsreformen innebærer en endring og økning av aktivitetene i menighetene som fordrer gode rammebetingelser. Gudstjenestereformen genererer nye samværsformer og større fleksibilitet i organisering av kirkerommet. Skissering av behov: Menighetsrådene melder i hovedsak om bygningsmessige behov og behov for personalressurser. I noen grad dreier det seg også om økonomi til særlige tiltak og aktiviteter som i hovedsak er drevet av frivillige i menigheten. Overordnede viktige behov er brannsikring, universell utforming og energisparing. Bygg og vedlikeholdsbehov Kirkebyggene og menighetssentre er base for menighetens liv innenfor alle aldersgrupper. Kjernevirksomheten er gudstjenester. Flere og flere menigheten satser i tillegg også på konserter og kulturarrangementer. Hverdagsarbeidet omfatter imidlertid alt fra babysang til tiltak for eldre. Trosopplæringsreformen vil etter hvert gjelde alle menighetene med breddetiltak rettet mot alle kirkemedlemmer mellom 0 og 18 år. Særlig Trosopplæringsreformen og Gudstjenestereformen vil stille nye krav til både form og fasiliteter. Menighetene er opptatt av å ha tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som er godt vedlikeholdte og funksjonelle. Noen har sterke behov for utbygging av anlegget for å møte nye behov. Flere av soknene har kirkerom med for liten kapasitet hvor det er nødvendig med utvidelser. I to sokn er det behov for nye bygg. I Hafrsfjord og Tasta er det behov knyttet til kirkerommet: Ny kirkesal knyttet til Hafrsfjordsenteret Revheim kirke i Hafrsfjord har fått sine 275 sitteplasser redusert på grunn av nye brannkrav vedrørende bruken av galleriet. Antall sitteplasser var ved inngangen til 2011 på omkring 210. Gjennom tiltak og i samsvar med de krav som gjelder for brannsikring er imidlertid antall sitteplasser igjen økt til omring 280 nå i Det er likevel viktig å peke på at det fremdeles er slik at til store høytider, gudstjenester og til begravelser ofte ikke er sitteplasser nok. Særlig kritisk er forholdene i Revheim kirke ved begravelser. Vi kan ikke forsvare en bruk av kirken som blir uansvarlig i forhold til brannforskrifter. Hafrsfjord menighet har foreslått å bygge en ny kirkesal med tilhørende aktuelle rom i tilslutning til Hafrsfjordsenteret. Utvidelse av Tasta kirke Tasta kirke er en liten kirke med et vanskelig kirkerom. Det er behov for å bygge ut med flere sitteplasser. Samtidig er det ønskelig å legge til rette for andre tiltrengte forbedringer. Side 23 av 62

24 Sak 3/14 I Hundvåg og Hinna er det behov for nye anlegg: Hundvåg Hundvåg sokn har over 2500 barn innenfor målgruppene til trosopplæring. Hundvåg kirke er ikke godt egnet til bruk for ulike aktiviteter for barn- og unge. Det er en utfordring det må finnes en løsning for. Det er sterkt behov for egnede rom og arealer for all kirkelig virksomhet på Hundvåg. Det er også behov for å kunne ha et gudstjenestetilbud/menighetsarbeid på østre Hundvåg/Krosshaug, som omfatter Lunde, og øyene. Innbyggertallet ventes å øke ytterligere. Hinna Hinna sokn strekker seg sør- og vestover i Jåttå. Fordi innbyggertallene vokser kraftig er det nødvendig med en eller annen form for kirkelig møteplass i de nye området. Innenfor en horisont på år kan det komme opp til nye beboere. Det er foreslått nytt senter for kirkelig aktivitet på vestsiden av diagonalen. Gausel Gausel menighet ber om bedre kontorplass og lager, slik at det kan bli tilfredsstillende arbeidsforholdene for de ansatte.: Gausel kirke er en liten kirke. Den er bygget sammen med bydelshuset. Gausel menighet har behov for arbeidsplasser/kontorer for de ansatte samt lagerplass. De skisser som så langt har vært drøftet for eventuelt å løse utfordringene i Gausel, viser seg å være ugjennomførbare på grunn av kabelgate for nær kirkebygget. Vi må derfor inntil alternative aktuelle løsninger foreligger, legge arbeidet med et eventuelt påbygg på Gausel til side. Vedlikehold Vedlikeholdsbehovet er generelt stort og krevende. Flere av bygningene har til dels gjennom tiår ikke blitt viet den nødvendige oppmerksomhet med systematisk vedlikehold. Først og fremst av mangel på økonomisk handlingsrom. Det avdekkes dessverre også konstruksjonsmessige feil, dårlig utført håndverk og/eller billige løsninger som fører med seg bygningsskader. Omtrent alle bygningene krever tiltak i større eller mindre grad. Nye sikkerhetskrav (spes. innenfor brann) og HMS krav fører også til økt oppmerksomhet om infrastruktur. Flere av kirkene har ventilasjonsanlegg som i større eller mindre grad er ute av funksjon eller fungerer dårlig. Lydanleggene er for en del kirkebygg til dels avleggs i forhold til moderne lydtenkning og de dekker ikke behovene for det moderne sang- og musikkarbeid som drives i alle menigheter. Etter vedlikeholdsnormen bør vi ha tilgang til minst 6 mill kroner årlig for å kunne holde tritt med systematisk planlagt vedlikehold og oppgradering. Det vil likevel fortsatt være behov for større særskilte tiltak. I dag er budsjettposten til vedlikehold på i overkant av 3 mill kroner samt en årlig million kroner til Domkirken og investeringsmidler større prosjekter. I sak 75/13 til Stavanger formannskap i møtet 18.april 2013 står følgende kommentar skrevet av kommunens saksbehandler vedrørende vedlikehold av Frue kirke: Framtidig vedlikehold Det er i Vedlikeholdsmanualen, som blir overlevert kirkevergen, understreket betydningen av et mer jevnt vedlikehold av bygget framover. Spesielt viktig er det at den utvendige malingen vedlikeholdes med både riktig type maling (linolje), i jevne intervaller og av fagfolk med antikvarisk kompetanse. Dette forhindrer nye skader og rehabiliteringer av et slikt omfang. Stavanger kirkelige fellesråd er seg dette ansvaret fullt ut bevisst, men har økonomiske begrensninger. Det er et ønske å holde et høyt godt nivå på vedlikeholdet. SKF tror at det på sikt vil minske behovet for mindre investeringsprosjekter som gjerne er følger av manglende midler. Det er ikke greit å måtte slippe kirkebygningene ned med påfølgende omfattende reparasjoner. Takreparasjoner/takomlegginger og ventilasjonssystemer er eksempler på behov som kunne vært ordnet på annen måte enn det gjøres i dag. Det er et spørsmål om tilstrekkelige bevilgninger fra kommunen etter kirkelovens 15. Side 24 av 62

25 Sak 3/14 Domkirken og Bispekapellet Stavanger Domkirke og Bispekapellet er i en særstilling både fordi domkirken er byens viktigste bygg og sentral i byens historie, men også fordi byggene er fredet nasjonalskatt og landets best bevarte originale katedral. Bygningsvedlikeholdet er krevende og skal skje i henhold til Kulturminneloven. Det arbeides kontinuerlig med å holde et godt og høyt faglig nivå. På grunn av bygningenes status og antikvariske verdi, er vedlikeholdsarbeidene kostbare. Standardløsninger er som regel ikke aktuelt. I 1999 ble et stort restaureringsarbeid gjennomført i Domkirken. Etter dette er en rekke mindre tiltak også satt ut i livet. En tilstandsrapport fra Rambøll senhøstes 2010 viser at bygget ikke er i dårlig forfatning. Det er likevel en rekke restaurerings- og vedlikeholdsbehov. Domkirkeutvalget har en rekke tiltak på beddingen, for eksempel rehabiliteringen av Nordre tårn, reparasjon av vinduene i skipet. Domkirkeutvalget starter våren 2013 med utarbeidelse av en langsiktig plan fram mot Den vil gi en grundig beskrivelse av nødvendige tiltak. Vi anslår at det vil kreve i snitt minst 6 millioner årlig i årene fremover. Personalbehov i menighetene De ansatte i en menighet kan ha tre forskjellige arbeidsgivere: fellesrådet (de fleste stillingene), staten (prestene) og menighetsrådet (eks. barne- og ungdomsarbeidere, menighetsprest/ungdomsprest, trosopplærer, ungdomsdiakon). De ansatte er nøkkelpersoner for å bygge opp og ta vare på den frivillige innsatsen. Men en rekke kjerneoppgaver kan bare ivaretas av ansatte. Lokalmiljøet forventer mye av kirken som medspiller for å skape gode lokale miljøer. Menighetsrådene utfordres til å videreutvikle arbeidet. Diakoni og kirkelig undervisning Særlig innenfor det diakonale feltet og innenfor undervisning melder menighetene behov for personalressurser. Innenfor barne- og ungdomsarbeidet tar menighetene i høy grad utfordringene ved å lønne ressurser ved hjelp av innsamlede midler og delfinansiering over kommunens ordning med tilskudd til slike stillinger. Det er behov for diakoner og kateketer/undervisningsstillinger i alle menigheter. Flere menigheter har ikke slike stillingsressurser. Tilstrekkelig administrativ hjelp/daglig leder i menighet I alle menigheter er det en lokal administrasjon av virksomheten. Daglig leder funksjonen har vist seg å være en nøkkel for å få til en hensiktsmessig drift. Funksjonen er krevende og svært sammensatt. Særlig de menighetene som ikke har 100% daglig leder stilling merker behovet og de medarbeiderne som innehar stillingene med denne begrensningen sliter med å strekke til. 6 menigheter har av historiske årsaker daglig leder i bare 75-90% stilling. Det er behov for å styrke disse med 10-25% hver, slik at de blir hele stillinger. Turister og fremvisning av kirkebyggene Det er behov for økte ressurser til turistvisning av Domkirken og St. Petri kirke. I Domkirken viste sommersesongen 2011 at det måtte settes i verk tiltak for å møte den store turiststrømmen økning i antall cruiseanløp av Stavanger havn. Det vil fra sommeren 2012 bli iverksatt ulike tiltak for å legge til rette for en bedre avvikling av turisttrafikken i Domkirken. Et av tiltakene vil være å ta betalt for besøk av Domkirken i sommersesongen, videre vil det bli økt bemanning for å ivareta både sikkerhet, og besøkendes behov for informasjon. I Domkirken er det viktig å ha åpen kirke hele året, særlig i helgene. I St. Petri kirke er det særlig behov knyttet til sommerhalvåret, noe også St Petri menighetsråd har meldt fra om. Vi har likevel ikke funnet å kunne legge dette tiltaket inn blant de poster som allerede i flere år har vært fremmet som volumøkninger. Økt samarbeid mellom soknene På områdene diakoni, trosopplæring og kirkelig undervisning, barne- og ungdomsarbeid, kirkemusikk, kultursatsning og bygningsdrift og vedlikehold er det nødvendig i større grad å bruke ressursene på tvers av menighetsgrensene. I Stavanger har vi menigheter av forskjellig størrelse og med forskjellig aktivitetsnivå. De er situert i ulike nærmiljø og har derfor noe ulik profil med tanke på befolkningssammensetning. Alle kan imidlertid ikke ha like store stillinger innenfor alle områder. Stavanger kirkelige fellesråd vil ta utgangspunkt i at oppgaveløsningen er en samlet utfordring for alle menighetene og at den skjer ved bruk av personalressurser over menighetsgrensene, gjerne ved at en eller flere nabomenigheter samarbeider. Det kan videre i fremtiden i større grad bli nødvendig å ha et mer fleksibelt forhold til stillingsressursenes geografiske plassering. Side 25 av 62