Program. Landsmøteperioden

Transkript

1 Program Landsmøteperioden

2 Deltakelse utløser ressurser! Norsk Ergoterapeutforbund sitt program for ble vedtatt på landsmøtet november 2014, etter en engasjerende diskusjon. Vi har tre utfordrende år framfor oss, der vil bidra til å virkeliggjøre vår ambisiøse visjon om aktivitet og deltakelse for alle. Dette forplikter oss overfor alle innbyggere. Med de gode erfaringene vi har fra siste landsmøteperiode, skal vi vise hvordan vår kompetanse er nyttig for å møte stadig flere av samfunnets utfordringer. Utgangspunktet er ergoterapeuters kompetanse om aktivitetsutføring og hverdagsmestring med spørsmålene Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta i samfunn og hverdagsliv? Disse spørsmålene utløser ressurser hos den enkelte, er samfunnsøkonomisk og støtter opp om en bærekraftig helse- og velferdstjeneste. Norsk Ergoterapeutforbund har vedtatt en ny organisasjonsmodell som skal implementeres i denne perioden. Vi vektlegger regionaliserte aktiviteter med tillitsvalgtopplæring, kursing og nettverksoppbygging samt bedre representasjon i forbundsstyret fra regionene og tariffområdene. Vi skal si mer «vi» og «oss» og sjeldnere «de» og «dere». Her er det mange muligheter for aktivitet og deltakelse for alle. Aktivitet og deltakelse for alle. Hvordan vil du delta? Nils Erik Ness Forbundsleder Side 3

3 Norsk Ergoterapeutforbunds visjon Aktivitet og deltakelse for alle Norsk Ergoterapeutforbunds verdiforankring Norsk Ergoterapeutforbund skal være en tydelig og fremtidsrettet fagorganisasjon, basert på demokratiske prinsipper og gjennomgående representasjon. Prinsippet om alle menneskers iboende verdighet, likeverd og rett til aktivitet og deltakelse er grunnleggende i organisasjonen. Det norske velferdssamfunnet skal være bærekraftig, fremme likestilling, bekjempe diskriminering og verdsette mangfold. Helse, velferd og trygghet skal sikres i hele livsløpet, og ivaretas best gjennom offentlig ansvar. Alle brukere av helse- og velferdstjenestene skal møtes med respekt, av ansatte som har høy etisk og faglig standard. Mestring av hverdagslivet skal være et kjerneelement i helseog velferdstjenestene, som skal være forebyggende, helsefremmende og re/habiliterende. Arbeidslivet skal være inkluderende, verdsette enkeltmenneskers verdi og være fellesskapets styrke. Arbeidslivet skal være fritt for sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere. Lønns- og arbeidsforhold skal reflektere utdanning, kompetanse og ansvar, samt fremme likestilling og likelønn. Norsk Ergoterapeutforbund skal framstå som: Løsningsrettet Samarbeidsorientert Etisk forsvarlig Side 5

4 1. Norsk Ergoterapeutforbund og samfunn, helse og velferd 1.1 Samfunn Norsk Ergoterapeutforbund vil ha et samfunn som er inkluderende, mangfoldig og bærekraftig, som fremmer likestilling og bekjemper diskriminering. Samfunnet skal være aldersvennlig, være basert på prinsippene om universell utforming og sikre befolkningens rett til aktivitet og deltakelse. Samfunnet skal sikre tilgjengelighet og gode levekår for alle, med skolegang, arbeid, bolig og livsoppholdelse. Ergoterapeuter skal ta utgangspunkt i aktuelle helse- og velferdsutfordringer og i de faktorene som utløser ressurser og deltakelse i samfunnet. Norsk Ergoterapeutforbund skal søke tett samarbeid med aktuelle organisasjoner og nettverk for brukergrupper, profesjoner, KS og aktuelle etater der det er i samsvar med program og handlingsplaner. 1.2 Helse Helse og identitet er relatert til aktivitet og deltakelse, og helsen påvirkes av omgivelsene og opplevelse av meningsfull sammenheng. Helse- og omsorgstjenestene er et offentlig ansvar som skal møte befolkningens behov og tilbys uten helseskadelig ventetid. Private helsetjenester, innkjøpt av det offentlige, skal ha kvalitet og tverrfaglig kompetanse på minst samme nivå som offentlige tjenester. Kunnskapsbasert praksis skal danne grunnlaget for innhold og dimensjonering av helsetjenestene, der ergoterapeuter er autonome bidragsytere i tverrfaglige team. Kompetanse skal verdsettes, og helsetjenestene skal legge til rette for utvikling og opprettholdelse av den kompetansen det til enhver tid er behov for. Ledere i helsetjenesten må ha tilgang til oppdatert, aktuell fagkunnskap som grunnlag for styring av tjenestene. Finansieringsordninger må legge til rette for rett behandling, på rett sted, til rett tid. I både spesialist- og kommunehelsetjenestene skal det tas utgangspunkt i hva som er viktige og relevante aktiviteter i livet til den enkelte. Hverdagsmestring skal være målet for personer som har, eller står i fare for å få, utfordringer med egen helse. Helsetjenester skal i utgangspunktet ytes i nærmiljøet til den det gjelder, med kommunehelsetjenesten som utgangspunkt. Kommunenes helse- og omsorgstjenester må være organisert og dimensjonert slik at det er likeverdige tilbud over hele landet. Helse- og omsorgstjenestene skal undersøke og vurdere ressursene hos den det gjelder, og tilby aktive tilnærminger før kompenserende tiltak vurderes. Side 7

5 Spesialisthelsetjenesten må ha nødvendig kapasitet og kompetanse til undersøkelse og vurdering, behandling, habilitering og rehabilitering, samt til veiledning av kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenester skal ikke kun være knyttet til sykehussenger, men også tilbys ambulant og poliklinisk. Fritt sykehus- og re/habiliteringsvalg må tilbys på bakgrunn av klare kvalitetsindikatorer. Alle skal oppleve sammenhengende forløp, både mellom tjenestenivåer og innad i samme tjenestenivå. 1.3 Arbeid og velferd Velferdstjenestene skal være en sentral offentlig kjernevirksomhet, med oppvekst, boliger, arbeidsliv og utdanning som sikrer hverdagsmestring. Velferdstjenestene skal sikre befolkningen gode levekår, helse og livskvalitet, uten sosiale ulikheter. Organiseringen av helsetjenester og velferdstjenester må bidra til optimal ressursutnyttelse innen tjenesteområdene, uten unødige skillelinjer. Private velferdstjenester, innkjøpt av det offentlige, skal ha kvalitet og tverrfaglig kompetanse på minst samme nivå som offentlige tjenester. Barn skal ha rett til deltakelse i lek og skolegang. Barnehager, skoler og barnevern skal tilby tverrfaglige tjenester inkludert ergoterapeuters kompetanser i hverdagsmestring, velferdsteknologi, forebygging, inkludering og tilrettelegging for en trygg og meningsfull oppvekst. Nye boliger skal være utformet etter Plan- og bygningslovens krav om tilgjengelighet, og personer som har behov for tilpasning av egen bolig og velferdsteknologi, skal ha tilgang til råd og veiledning. Tekniske hjelpemidler som forvaltes av myndighetene, skal være tilgjengelig for dem som trenger det, uten unødig ventetid. Brukere skal motta kvalifisert veiledning i hele formidlingsprosessen. Alle mennesker skal ha rett til utdanning og arbeid. Arbeidslivet skal være inkluderende, med tilrettelagte arbeidsplasser ved behov. Personer som trenger tilpasning og trening innen arbeid, skal primært tilbys dette i en reell arbeidssituasjon. Personer som står i fare for å falle utenfor det ordinære arbeidslivet, skal tilbys relevant oppfølging. Norsk Ergoterapeutforbund skal innen samfunn, helse og velferd arbeide for at: Forbundet er bidragsyter i utvikling av nasjonale og lokale politiske føringer knyttet til helse, velferd og arbeid. Ergoterapeuter bidrar med folkehelsearbeid og forebyggende arbeid på frisklivssentraler og med helsepedagogiske tilbud på lærings- og mestringssentre. Minoritets- og migrasjonshelse, herunder også hos den samiske befolkningen, belyses i forbundets aktuelle dokumenter og aktiviteter. Side 8

6 Mestring av hverdagslivet blir et kjerneelement i helse- og velferdstjenestene. Habilitering og rehabilitering styrkes i kommunale tjenester. Ventetidsgaranti innføres for brukere med et definert behov for kommunale rehabiliteringstjenester i hjemmet. Ergoterapeuters kompetanser for å fremme hverdagsmestring blir tilgjengelige for personer med psykiske helseproblemer og rusavhengighet. Ergoterapeuters kompetanser blir synlige og anvendte i individers og samfunnets utfordringer med livsstilsykdommer og kroniske lidelser. Spesialisthelsetjenesten har nødvendig kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Personer som har utfordringer med overganger mellom ulike livsfaser og livssituasjoner, tilbys ergoterapeuters kompetanser. Ergoterapeuter er betydningsfulle bidragsytere for barn og ungdom, der inkludering i barnehage og skole er sentralt. Ergoterapeuter sikrer personer med helseproblemer en selvsagt plass i arbeidslivet. Ergoterapeuter bidrar til at ungdom som faller ut av skolen tilbys ulike alternativer for å komme inn i arbeidslivet. Det etableres strategiske nettverk med relevante samarbeidspartnere, herunder brukerorganisasjoner. Samfunnet blir mer tilgjengelig, basert på prinsippene om universell utforming. Forvaltningen av tekniske hjelpemidler forenkles for å frigjøre ergoterapiressurser og redusere ventetid på hjelpemidler. Side 9

7 2. Norsk Ergoterapeutforbund og utøvelse av ergoterapi 2.1 Kompetanser og etikk Norsk Ergoterapeutforbund er en faglig premissleverandør for utviklingen av ergoterapi i Norge, basert på forbundets kompetansebeskrivelser og forbundets yrkesetiske retningslinjer. Ergoterapeuter yter kunnskapsbaserte, personsentrerte og befolkningsrettede tiltak, for alle aldersgrupper. Ergoterapeuter har profesjonell autonomi og bidrar til bærekraftige og innovative prioriteringer av ressurser. Alle ergoterapeuter skal arbeide etter gjeldende lovverk og Ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer. Ergoterapeuter kan ha ulike stillingstitler, blant annet innen helse, velferd, forvaltning, utdanning og forskning. 2.2 Utdanning av ergoterapeuter Kapasitet og innhold i ergoterapeututdanningene i Norge skal være i samsvar med samfunnets utfordringer. Kvaliteten på utdanningene skal oppfylle minimumskravene fra The World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og forbundets kompetansebeskrivelser. Studenter skal få undervisning av ergoterapeuter med forskningskompetanse, og praksisveiledning av ergoterapeuter som arbeider kunnskapsbasert. Praksisveiledere skal ha gode rammevilkår, samt tilbys kursing og bistand for å bidra til utdanning av ergoterapeuter. Norsk Ergoterapeutforbund vil bidra til et samarbeid mellom alle ergoterapeututdanningene i Norge. Ergoterapeuter skal tilbys ergoterapifaglige og tverrfaglige etter- og videreutdanninger som gir kompetanser for å imøtekomme samfunnets behov. Norsk Ergoterapeutforbunds sekretariat, enkeltregioner og regioner i fellesskap skal arrangere aktuelle kurs og faglig oppdatering i tråd med program og handlingsplaner. Norsk Ergoterapeutforbund skal ha konstruktivt samarbeid med alle ergoterapeututdanningene i Norge og med Ergoterapistudentene. 2.3 Ergoterapitjenester Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta og være aktive i lek, læring, arbeid og sosiale relasjoner. Ergoterapi skal baseres på enkeltpersoners og gruppers ressurser, være kunnskapsbasert og relevant, samt ha forankring i lokal og kulturell sammenheng. Ergoterapeuters innsats dreier seg særlig om personers mestring og utførelse av hverdagsaktiviteter, tilrettelegging av aktiviteter samt endring av omgivelser. Ergoterapeutens kompetansebeskrivelser skal benyttes i profesjonsutøvelse, tariffpolitisk arbeid, markedsføring samt utforming av fagpolitikk. Norsk Ergoterapeutforbund skal motivere medlemmene til å søke mer kunnskap og fordypning, blant annet ved å bygge kompetanse som ergoterapispesialister. Det enkelte Side 10

8 medlem skal gjennom faglige nettverk ha rask og enkel tilgang på deling og drøfting av kompetanse. 2.4 Forskning og utvikling Ergoterapi er kunnskapsbasert, basert på nasjonal og internasjonal forskning. Norsk Ergoterapeutforbund vil gjøre forskning i ergoterapi kjent og anvendt, og støtter utdanningenes innsats med å relatere forskning til ergoterapi og aktivitetsutføring. Forbundet skal legge til rette for at ergoterapiforskere deltar i ergoterapifaglige forskningsnettverk, og stimulere til forskning og utvikling innen aktivitet og deltakelse. Forbundets midler til forskning og fagutvikling skal stimulere til praksisnær fagutvikling og forskning, basert på forbundsstyrets prioriteringer. Norsk fagkongress i ergoterapi skal arrangeres hvert fjerde år, som en nasjonal møteplass for fagutvikling og forskning, samt for å legge til rette for etablering av faglige nettverk. 2.5 Internasjonalt arbeid Forbundet skal være en tydelig aktør i internasjonalt samarbeid mellom ergoterapeuter, gjennom deltakelse i nordisk samarbeid, WFOT og COTEC. Forbundet skal ta internasjonalt ansvar, og skal ha minst ett solidaritetsprosjekt, som er knyttet til fag, profesjon eller organisasjon. Norsk Ergoterapeutforbund skal innen utøvelse av ergoterapi arbeide for at: ergoterapeututdanningene, tillitsvalgte og ergoterapeuter i praksis benytter forbundets kompetansebeskrivelser til å formidle samfunnets utfordringer og ergoterapeuters bidrag for individer og samfunn. ergoterapeuter er aktive bidragsytere for utvikling av relevante ergoterapitjenester som imøtekommer samfunnets og menneskers behov. aktivitetsutførelse blir et kjent og anvendt begrep i ergoterapeuters grunn-, etter- og videreutdanninger, i masterprogram og i formidling av ergoterapeuters kompetanser. aktiviteter som er viktig for den det gjelder, alltid danner grunnlaget for ergoterapeuters tiltak. hverdagsmestring som begrep og mål benyttes for alle brukergrupper. ergoterapeuters kompetanse benyttes ved vurdering av behov for velferdsteknologi samt ved innføring og opplæring i bruk. det legges til rette for faglig nettverksbygging. Side 11

9 medlemmene tilbys relevante kurs og faglige oppdateringer i tråd med programmet. Kurs og faglige oppdateringer tilbys også elektronisk. det godkjennes minst ti nye ergoterapispesialister i året. det etableres kortvarige grupper eller nettverk for spesifikke, faglige spørsmål. det etableres tettere samarbeid med andre lands ergoterapeutorganisasjoner. ergoterapeuter bidrar til etisk refleksjon og diskusjon innen utdanning, praksis og forskning. ergoterapeutforbundet i Zambia (ZOTA) får støtte i sitt arbeid med å etablere ergoterapeututdanning. Side 12

10 3. Norsk Ergoterapeutforbund og arbeidsliv 3.1 Rammebetingelser Arbeidslivet skal bygge på medbestemmelse, likeverd og åpenhet, og varsling av uforsvarlige forhold skal verdsettes. Arbeidslivet skal være inkluderende, med arbeidsvilkår som fremmer helse, deltakelse, arbeidsglede, faglig utvikling og personlig vekst. Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser og ulike etniske kulturer. Avtaleregulerte og lovbaserte rettigheter må videreutvikles, og ikke forringes. Dagens stillingsvern må opprettholdes, slik at fast ansettelse er hovedregelen. Arbeidslivet må organiseres slik at det er forsvarlig balanse mellom arbeid og hvile. IA-avtalen skal være styrende i arbeidslivet for å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Lover, forskrifter og finansieringsordninger skal sikre at ergoterapeuters kompetanser blir benyttet, og ikke være til hinder for at personer med behov for ergoterapi tilbys dette. Tillitsvalgte er sentrale bidragsytere i utvikling av arbeidslivet og ivaretakelse av medlemmers lønn og arbeidsvilkår. 3.2 Arbeidsmarked Ergoterapeuters kompetanse skal være kjent, etterspurt og anvendt. Ergoterapeuters kompetanse skal bli brukt og verdsatt i ulike stillingstitler, i offentlige og private virksomheter. Konkurranseutsetting av lovfestede tjenester skal ikke føre til forringelse av arbeidstakernes betingelser. Arbeidsmarkedet skal ha tilstrekkelig med ergoterapeutstillinger i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, slik at innbyggere med behov for ergoterapi tilbys dette. Aktuelle stillinger på andre områder, blant annet i forvaltning, velferd og utdanning, skal også være tilgjengelige for ergoterapeuter. 3.3 Arbeidsbetingelser Norsk Ergoterapeutforbund skal sikre ergoterapeuters betingelser og posisjoner i arbeidslivet, uten kjønnsbaserte lønnsforskjeller. Lønns- og arbeidsforhold skal reflektere at ergoterapeuter har nødvendig kompetanse til å bidra med å løse samfunnets utfordringer innen helse og velferd, utdanning og forskning. Ergoterapeuter skal ha faglige og karrieremessige utviklingsmuligheter. Lov- og avtaleverk skal ivareta den enkelte arbeidstakers behov for sosial trygghet og forutsigbarhet. Det skal fremme arbeidsdeltakelse i ulike livsfaser og ved ulike helsemessige utfordringer. Tillitsvalgte skal sikres tid og redskap til å utføre oppgaver som tillitsvalgt og reell medbestemmelse ved endringer i medlemmenes arbeidsvilkår, og skal kunne bidra til å skape helsefremmende arbeidsvilkår. Side 13

11 Norsk Ergoterapeutforbund vil bidra til gode løsninger for ansatte i et arbeidsliv i endring. Turnus og andre fleksible løsninger som imøtekommer brukernes behov for ergoterapi til ulike tider, skal forhandles frem mellom partene. Det er en forutsetning at ergoterapeuter arbeider målrettet med ergoterapi og re/habilitering. Avtalene mellom partene skal ikke gå på bekostning av de ansattes helse og muligheter til å delta i arbeidslivet i hele den yrkesaktive alderen. Ergoterapeuter skal ha lønn som reflekterer grunn- og videreutdanning, godkjenning som ergoterapispesialist, ansvar og erfaring. Ergoterapeuter ansatt i offentlig og privat virksomhet skal ha likeverdige arbeidsbetingelser. Ergoterapeuters lønnsutvikling skal være på linje med sammenlignbare grupper i privat og offentlig sektor. Likelønn skal prioriteres, både i lokale og sentrale forhandlinger. Ergoterapeuter skal primært tilbys ansettelse i faste, hele stillinger. Offentlige og private pensjonsordninger skal videreføres minst på dagens nivå. Norsk Ergoterapeutforbund skal innen arbeidsliv arbeide for at: lover, forskrifter og finansieringsordninger sikrer at alle som har behov for ergoterapi, tilbys det. ergoterapeuter finnes på alle offentlige og private arenaer der individer, grupper eller samfunn har utfordringer med aktivitet og deltakelse. ergoterapeuter har hele, faste stillinger med avtale- og forhandlingsrett. ergoterapeuters lønn er konkurransedyktig, at real- og formalkompetanser verdsettes, og at de har en lønnsutvikling gjennom hele yrkesløpet. ergoterapeuter har en ansiennitetsstige utover ti år. fagstiger vurderes som en metode for å sikre lønn for kompetanse. arbeidsgivere etterspør og verdsetter kompetanse. arbeidslivet har en kultur for å melde alle typer varsling, som avvik og faglig uforsvarlighet, og at varsling blir fulgt opp. IA-avtalens tre delmål sikrer ergoterapeuter inkludering og deltakelse i arbeidslivet i hele den yrkesaktive alderen. tillitsvalgte skal ha rammebetingelser for å utføre sine verv. det opprettes flere stillinger for ergoterapeuter. ergoterapeuter som jobber i turnus, gjør det fordi brukerne har behov for ergoterapi utenfor ordinær arbeidstid. ergoterapeuter i private virksomheter skal ha en tilfredsstillende pensjonsordning. Side 14

12 4. Norsk Ergoterapeutforbunds organisasjon 4.1 En organisasjon for fremtiden Norsk Ergoterapeutforbund skal være en tydelig og fremtidsrettet fagorganisasjon og det naturlige valget for ergoterapeuter og ergoterapistudenter i Norge. Forbundet skal ivareta medlemmenes arbeidsvilkår og profesjonsutøvelsens rammebetingelser, uavhengig av medlemmenes stillingstitler. Forbundet skal bruke medlemmenes og tillitsvalgtes aktivitet, engasjement og kompetanser for å nå felles mål. Forbundet skal kjennetegnes av en organisasjonskultur med sterk felles identitet, der ordene «vi» og «oss» skal benyttes langt oftere enn ordene «de» og «dere». I forbundet skal medlemmer og tillitsvalgte, og relasjonen mellom disse, være fundamentet i organisasjonen. I landsmøteperioden skal forbundet bygge en ny organisasjon, slik den er skissert i «Ergoterapeutene 2020». Det innebærer aktive medlemmer, kompetente og handlekraftige tillitsvalgte og gjennomgående representasjon fra det enkelte medlem til organisasjonens styre. 4.2 Medlemmer Forbundet skal styrke det enkelte medlems mulighet til å utvikle ergoterapifaget og spre kunnskap om ergoterapeuters kompetanse. Aktive medlemmer og tillitsvalgte skal være med på å gjøre forbundet mer attraktivt for dagens medlemmer og ergoterapeuter som står utenfor forbundet. Forbundet har som mål å øke organisasjonsgraden blant ergoterapeutene i landet. Medlemmene skal kjenne sine tilbud og påvirkningsmuligheter gjennom COTEC og WFOT. 4.3 Tillitsvalgte Alle medlemmer skal ivaretas av en tillitsvalgt, og medlemmene skal vite hvem den tillitsvalgte er. De tillitsvalgte skal være motivert og utrustet med kompetanser og verktøy som gjør dem trygge i rollen sin. Tillitsvalgte skal sikres oversikt over medlemmene i sin virksomhet eller region og endringer blant disse. De tillitsvalgte skal være engasjerte og løsningsorienterte i virksomhetens og samfunnets utfordringer. Vervet som tillitsvalgt skal oppleves som attraktivt, og de tillitsvalgte skal tilbys rabatter på forbundets ergoterapifaglige arrangementer og kurs. 4.4 Regioner I landsmøteperioden skal det etableres et regionalt ledd i Norsk Ergoterapeutforbund. Regionene skal knyttes tett til både de tillitsvalgte og til sentralstyret. Regionstyrene skal Side 15

13 legge til rette for og koordinere aktivitet, og skal ha en viktig rolle i både utviklingen og utøvelsen av forbundets politikk og virksomhet. De viktigste ressursene i regionens arbeid er kompetansene og engasjementet blant de tillitsvalgte og medlemmene. For å nyttiggjøre seg dette skal regionene stimulere nettverksbygging mellom tillitsvalgte. 4.5 Sentralstyret Sentralstyrets, regionenes og de tillitsvalgtes arbeid skal integreres tettere. Dette vil ha effekt på både utvikling og iverksetting av politikk. Regionene, og dermed medlemmer og tillitsvalgte, skal involveres i utviklingen av forbundets politikk og standpunkt før de vedtas av sentralstyret. Sentralstyrets virksomhet skal oppleves som relevant for de tillitsvalgte og regionene, som skal bidra aktivt i gjennomføring av sentralstyrets vedtak. 4.6 Kommunikasjon Forbundets strategiske kommunikasjon skal bidra til å virkeliggjøre forbundets visjon og de politiske målene i programmet. Slik skal profesjonsidentiteten blant medlemmene bygges og forbundets og medlemmenes omdømme styrkes. Kommunikasjonen skal sikre målrettet, systematisk formidling, synliggjøring i media og deltakelse i offentlige debatter. Kommunikasjonen skal også ivareta behovene til tillitsvalgte på alle nivåer. Virkemidler i kommunikasjonen skal kontinuerlig utvikles. 4.7 Tidsskriftet Ergoterapeuten Norsk Ergoterapeutforbund er ansvarlig utgiver av Ergoterapeuten. Redaktøren er ansvarlig for Ergoterapeuten, i trykket og elektronisk utgave, i henhold til Redaktørplakaten. Ergoterapeuten skal formidle kunnskap, belyse problemstillinger og skape debatt innen alle områdene i Norsk Ergoterapeutforbunds program. Ergoterapeuten skal ha høyt nivå på redaksjonelt innhold og ligge i forkant av ergoterapeuters faglige utvikling. Ergoterapeuten skal være et vitenskapelig tidsskrift, med forskningsartikler som er fagfellevurdert. Norsk Ergoterapeutforbund skal innen organisasjon arbeide for at: organisasjonskulturen er preget av engasjement, aktivitet og en sterk felles identitet. det etableres et introduksjons- og utviklingsprogram for tillitsvalgte, og at nettverkene mellom tillitsvalgte styrkes. det etableres en ordning med redusert pris på fagkurs for tillitsvalgte. det etableres regioner og et sentralstyre med ny sammensetning, slik at organisasjonen blir sterk, tydelig, effektiv og handlekraftig med gjennomgående representasjon fra det enkelte medlem til organisasjonens styre. Side 16

14 organisasjonsgraden blant ergoterapeuter øker gjennom flere, aktive og engasjerte medlemmer. det etableres elektroniske systemer som støtter kommunikasjon og samarbeid i organisasjonen, herunder kursadministrasjon, oversikter over medlemmer og elektroniske valg. det etableres retningslinjer for alle ledd og organer i den nye organisasjonen, herunder retningslinjer for aktivitetsbaserte tilskudd i regionene. Side 17

15