Bilag til Nysgjerrigper, , 14. årgang. Varmere, våtere, røffere. Isbjørnen er truet

Transkript

1 Bilag til Nysgjerrigper, , 14. årgang Varmere, våtere, røffere Isbjørnen er truet

2 Den kvite kjem I mars gikk startskuddet for Det internasjonale polaråret. I hele 24 måneder skal søkelyset rettes mot forskning i Arktis og Antarktis. Forskningsrådet samordner den norske satsningen og Nysgjerrigper følger opp med eget polarbilag på norsk, engelsk og samisk. Årsaken er at mange interesserer seg for hvordan Nysgjerrigper sprer kunnskap om forskning og vitenskap til barn og unge. Som titusenvis av norske skoleelever allerede vet, oppmuntrer Nysgjerrigper til utforskning og nysgjerrighet gjennom bladet Nysgjerrigper, nysgjerrigper.no, konkurransen Årets Nysgjerrigper og Nysgjerrigpermetoden. Isbjørnen er sjølve symbolet på Arktis det kalde nord. Men no blir han trua frå fleire kantar. TEKST: THOMAS KEILMAN Isbjørnen er det største rovdyret i verda på land, og lever i områda rundt Nordpolen, som blir kalla Arktis. I Noreg finn vi han på Svalbard. Fleire gonger har han vore nær utrydding på grunn av jakt. No tel bestanden omtrent dyr, og han blir godt verna av strenge lover og reglar. Men no blir isbjørnen trua frå andre hald. Global oppvarming (sjå side 16) gjer at leveområda til bjørnen blir mindre. Bamsen trivst best på isen, der han kan jakte på sel og andre dyr. Men sidan det er fare for at temperaturen kjem til å auke, kan isen smelte. Dermed blir det færre område der dyret kan leve. Trua av miljøgifter Isbjørnen har ein tjukk pels, og eit godt lag med spekk som held han varm sjølv om det blir ekstremt kaldt. Vi menneske har ikkje dei same eigenskapane, og bruker derfor klede De neste to årene vil polarforskning sette sitt preg på Nysgjerrigpers tiltak. Forhåpentligvis vil artiklene i dette bilaget bidra til å øke kunnskaper om miljøødeleggelser, global oppvarming, klimagasser, minoritetsspråk og ekstremvær. Vi håper det! På nettstedet kan du lese mer om forskning i polarområdene nå, og i månedene som kommer. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Melkeveien Designkontor Forsidebilde: Masterfile/Scanpix Bilag til Nysgjerrigper Produsert med støtte fra Divisjon for store satsinger, Norges forskningsråd

3 pa er trua FOTO: GV-PRESS til å halde oss varme. Fleecejakker er svært varme og gode. Men kan du tru at den same fleecejakka faktisk er ein fare for isbjørnen? Fleecejakker er laga berre av resirkulerte plastflasker. Jakka er lett og varm, men stoffet er også ekstremt brannfarleg. Dei som lagar fleece, tilset derfor eit spesielt stoff som gjer at fleecen ikkje brenn så lett. Truleg reddar slike flammehemmande stoff liv kvart år. Men dei er også miljøgifter. Gjennom næringskjeda gjer miljøgiftene skade på isbjørnen. På topp i næringskjeda Isbjørnen er på toppen av næringskjeda. Dette betyr at mens han et byttedyr, blir han sjølv ikkje eten av nokon dyr. Isbjørnen et mykje sel, som igjen et fisk. Denne fisken et mindre fiskar, eller andre byttedyr han fangar i havet. Alle desse dyra tek opp miljøgifter som vi menneske lagar og slepper ut. Får servert gift i maten I små mengder er dei ikkje farlege, men dei blir lagra i organismane, og dermed samlar det seg etter kvart opp større mengder i dyr. Spesielt i dyr som har mykje feitt, som sel og fisk i arktiske strøk og isbjørnen. Miljøgiftene er nemleg fettløyselege, noko som betyr at dei blir lagra i feittet på kroppen. Når isbjørnen et sel, får han i seg store mengder miljøgifter som er lagra i selen over lang tid. Blir undersøkt av forskarar No skal ei gruppe norske forskarar undersøkje korleis isbjørnen reagerer på klimaendringane, og kva slags skadar miljøgiftene gjer på isbjørnen. Dei vil setje satellittsendarar på isbjørnar, slik at dei heile tida veit kvar isbjørnane held seg. På denne måten kan dei følgje bjørnens rørsler i takt med endringar i klimaet, navigering og jaktmønstret. Forskarane vil også vite korleis giftene påverkar isbjørnen. For eksempel skal dei undersøkje om giftene skader skjelettet, ved å samanlikne funn med isbjørnskallar frå museum. Forbodne gifter Dei fleste av miljøgiftene som skader isbjørnen, er forbodne i dag. Men fordi dei blir lagra i dyr, tek det lang tid før dei kjem ut av næringskjeda. I mellomtida kan du kanskje vurdere kva for plagg du bruker for å halde deg varm?

4 Varmere, våtere, 2500 forskere er ikke i tvil: den globale oppvarmingen er et faktum. Hva betyr dette for fremtiden, og hva kan vi gjøre? TEKST: THOMAS KEILMAN Temperaturøkninger, endringer i havnivå og været. Gjennom flere år har forskere og andre hatt en mistanke, men nå feier de fleste all tvil til side. Tidligere dette året ga FN ut en lang rapport, skrevet av 2500 forskere og andre bidragsytere. Den er ikke nådig i sin kritikk: Det vi ser i dag, er bare starten på den globale oppvarmingen. Godt og varmt over hele kloden Hva mener vi egentlig med global oppvarming? Først må vi forstå hva klima er. Med klima mener vi rett og slett gjennomsnittsvær. Det betyr hva slags vær som er normalt for det stedet vi snakker om, og perioden vi ser på. Klima kan være lokalt, for eksempel har vi et såkalt temperert klima i Norge. Vi har behagelige sommere, som er omtrent like lange som snørike vintere. Men klima kan også være globalt, og da mener vi gjennomsnittsværet på hele kloden. På jorda er gjennomsnittstemperaturen over ett år omkring 15 grader. Som i et drivhus Grunnen til den høye temperaturen er det vi kaller drivhuseffekten. I atmosfæren over oss er det gasser som slipper inn stråling fra sola, men som samtidig stopper varme som stiger opp. Den mest kjente av disse gassene er karbondioksid. Gassene kalles drivhusgasser eller klimagasser. Drivhuseffekten gjør at varmen blir på jorda. Hadde det ikke vært for disse gassene, hadde jordas gjennomsnittstemperatur vært over 30 grader lavere. Men nå ser ting ut til å endre seg. Når vi mennesker forbrenner kull og gass for å få energi, eller kjører bil og flyr, slippes det nemlig ut store mengder gasser. Og spesielt karbondioksid. Vi er altså med på å øke mengden av klimagasser i atmosfæren. Det fører igjen til at mindre varme slippes ut gjennom atmosfæren. Og da øker temperaturen. Dette er global oppvarming. Ekstremvær Forskere har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen har økt nesten overalt på jorda. Noen steder tror de at det i gjennomsnitt er blitt så mye som 10 grader varmere! Og tro det eller ikke, ei varmere jord betyr ikke bare et mer behagelig klima her i nord. Det betyr også lengre og flere tørkeperioder mange steder i verden. Vi vil kunne oppleve flere orkaner og mer regn. Med andre ord, været vil bli mer ekstremt. Issmelting og værforskning En annen konsekvens av at det blir varmere, er at isen og snøen som finnes i polområdene og på høye fjell, vil begynne å smelte. Og fordi mye av smeltevannet fra isen på land renner ut i havet, vil havnivået stige.

5 røffere FOTO: SVEIN HOLO/NN/SAMFOTO/POLARÅRET Denne modellen viser hvor mye is det var i Arktis 12. desember 2006 (til venstre). Til høyre ser du hvor mye lite is som vil være igjen i Beregningene er gjort av verdens fremste klimaforskere. FOTO: AFP/SCANPIX Derfor blir det nå satt i gang flere norske forskningsprosjekter som skal undersøke hvor mye havet stiger når temperaturen øker og isen smelter. Både i Antarktis, på Svalbard og på det norske fastlandet følger forskere nøye med på smeltingen. Været viktig Været i Arktis er viktig for oss her i nord. Spesielt om vinteren dannes det ofte orkaner når varme og kalde luftmasser møtes. Man tror flere skipsulykker de siste årene skyldes slike kraftige vinder. Men hva vil skje med været når temperaturen i Arktis øker? Selv om alle slutter å kjøre bil og fly, og vi ikke brenner kull og gass for å få energi, betyr det ikke at den globale oppvarmingen stopper øyeblikkelig. Klimagasser har lang levetid i atmosfæren, og forsvinner ikke med det første. Men vi kan begrense skadene, ved å kjøre og fly mindre, og velge miljøvennlige måter å varme huset på. På denne måten kan det hende vi gir barna og barnebarna våre en verden det fortsatt går an å leve i. Les mer om drivhusgasser og miljo på nysgjerrigper.no og artikkelen «Den nye energien» i Nysgjerrigper 2/07. Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme opp jorda. Men når solstrålene treffer jorda og reflekteres ut igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere.

6 FOTO: BJØRN JØRGENSEN/NN/SAMFOTO/POLARÅRET Nordlys i (sol)vinden På stjerneklare vinternetter kan vi oppleve et av naturens vakreste skuespill. Som en pensel, dansende over himmelen, åpenbarer nordlyset fargene og de flotte formene sine. Nå studerer forskere de voldsomme kreftene med nye øyne. TEKST: TERJE STENSTAD Plasseringen på jordkloden gir oss nordmenn «kongetribune» til å studere nordlyset. Naturfenomenet opptrer på kalde, klare vinternetter, og danser over himmelen i penselstrøk av gulgrønt, blodrødt og skarlagen. Nordlyset tennes av elektrisk ladde partikler som sola slynger ut i en fart på over en million kilometer i timen! Denne gasstrømmen kalles også for solvind. Solvinden styrer seg inn mot områdene rundt polene både Nordpolen og Sydpolen. Bare 100 km over bakken stoppes solvinden av luftlaget rundt jorda (atmosfæren). De flotte fargene får nordlyset når solvinden lyser opp gassene i atmosfæren. Skaper ødeleggelser Forskningen på nordlyset gir oss viktig informasjon om hva som skjer i luftlaget rundt jorda. De elektriske ladningene som sendes ut fra sola, kan føre til ødeleggelser på kraftnett og datamaskiner, og virker inn på navigasjon om bord i fly og skip. Nordlysforskningen prøver å gi svar på hvorfor dette skjer. Begge polene Til nå har forskere konsentrert seg om nordlyset, og har ikke undersøkt om det er de samme mekanismene som inntreffer når sørlyset tennes på himmelen over Sydpolen. I Polaråret skal mange forskere prøve å finne ut om solvinden virker likt ved begge polene. Norske forskere skal blant annet hente og samle informasjon fra EISCAT-radarene på Svalbard og i Nord-Norge. De skal også studere observasjoner fra satellitter. Språket bevarer historien Lenge var det slik at samiske og kvenske barn fikk refs fra læreren sin hvis de snakket sitt eget språk. Nå er noen av disse språkene i ferd med å dø ut. TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN Pia Lane er forsker, og hun er kven. Det vil si at forfedrene hennes kom flyttende til Norge fra Finland sammen med mange andre finner, fordi det var sult og uår der de kom fra. Eget språk Pia vokste opp i Finnmark på 70-tallet. Besteforeldrene og foreldrene hennes snakket bare norsk til henne. De hadde lært seg at i Norge skulle det bare snakkes norsk, og de trodde at Pia ville få problemer hvis hun lærte seg morsmålet. Til hverandre snakket de kvensk. Dette er et språk som ligner på finsk, men som likevel er så forskjellig at det i dag er bestemt at det skal regnes som et eget språk. To språk Verken besteforeldrene eller foreldrene til Pia var særlig flinke til å snakke norsk. Pia og andre kvenske barn på hennes alder ble derfor ikke ordentlig kjent med besteforeldrene og foreldrene, og historien deres. Bugøynes (Pykejä på kvensk): Det er ett av to steder i Finnmark som ikke ble brent på slutten av Andre verdenskrig, og det har derfor gammel kvensk byggeskikk. Alle over 60 år, har kvensk som førstespråk. FOTO: PIA LANE

7 Legender om nordlyset Det finnes mange sagn og legender om nordlyset. Enkelte trodde at sjelene til døde mennesker levde videre i nordlyset. Inuittene, urbefolkningen på Grønland og i Canada, trodde nordlyset var skapt av åndene som spilte fotball i himmelen! I Finland trodde enkelte at det fantes ildrever, og at nordlyset var gnistene fra pelsen når revene sprang over fjellene. Opplev nordlyset på Internett hele året: På latinsk kalles nordlyset aurora borealis og sørlyset for aurora australis. Aurora var morgenrødens gudinne i det gamle Hellas. Boreal betyr nordlig, mens austral betyr sørlig. EISCAT EISCAT-radarene er bygd for å studere nordlyset. EISCAT har hovedstasjon ved Tromsø, men det finnes også anlegg i Kiruna i Nord-Sverige, Sodankylä i Nord-Finland og på Svalbard. FOTO: Torfinn Kjærnet/Polaråret Språket forsvinner I dag snakker nesten ingen barn kvensk. Derfor kan språket om noen tiår bli helt borte. Dette vil Pia og andre forskere forsøke å gjøre noe med. Men det finnes verken grammatikk, ordbøker eller lærebøker i kvensk. Forskerne vil derfor samle inn kvenske ord og legge dem inn i et elektronisk system, så det går an å søke på ordene. Slik kan det bli lettere å lage bøker for dem som ønsker å lære seg kvensk. Morsmål viktig Noen mener at innvandrere som kommer til Norge, må slutte å snakke sitt eget språk, for å bli norske. Pia synes dette er feil. Når man slutter å snakke morsmålet sitt, går båndene til tidligere generasjoner tapt, sier hun. Les flere artikler om språk og dialekter på nysgjerrigper.no Pia Lane er språkforsker. FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

8 Samarbeid for betre ver Storm og uver er vanlegare i nordområda enn andre stader. Derfor er gode vervarsel spesielt viktig her. TEKST: BÅRD AMUNDSEN Veldige stormar kan herje hav og land rundt Nordpolen. Andre gonger kan tåka liggje tjukk, eller det kan snø i dagevis. Veit for lite i dag Dei siste tiåra har meteorologane vorte veldig flinke til å varsle veret for dei nærmaste dagane. Men i Arktis er vervarsla framleis for dårlege. Det kjem av at meteorologane her har få observasjonspostar som forklarer korleis veret utviklar seg. Det kjem også av at dei som skal varsle veret, rett og slett veit for lite om ver og vind i nordområda. 50 forskarar, dei fleste av dei frå Noreg, samarbeider no for å lage betre vervarsel i Arktis. Det viktigaste er å bli flinkare til å varsle storm og uver. Behov for vervarsling Stadig fleire menneske oppheld seg i Arktis, mange som turistar. Samtidig har både Noreg og andre land begynt å hente opp olje og gass frå havet i nordområda. Meir skipsfart er det også blitt. Alle desse treng å vite korleis veret blir, og om det er uver i sikte. Ballongar i atmosfæren For å finne ut meir om veret rundt Nordpolen skal forskarane sleppe ballongar med meteorologiske instrument opp i atmosfæren. Dei skal også sleppe ut bøyar i havet bøyar som kan måle temperatur og vind. Frå eit tysk forskingsfly skal forskarane neste vinter bruke eit avansert laserinstrument som måler vind og fukt. Blir rekna ut av superdatamaskinar Moderne vervarsling er i stor grad basert på reknestykke med millionar av tal. Superdatamaskinar må til for å utføre desse reknestykka. Men svaret som reknestykka gir, er sjølvsagt avhengig av kva for tal du puttar inn. Desse tala må vere så riktige som råd. Det skal verforskarane no prøve å gjere noko med. Vervarsla skal bli betre i nordområda. Det vil mellom anna komme turistar og eventyrarar til gode. Foto: GV-PRESS