H O VLI O M S O R G SS E N TE R SØ N D R E L AN D K O M M U N E

Transkript

1 H O VLI O M S O R G SS E N TE R SØ N D R E L AN D K O M M U N E VU R D E RI N G AV G E OE N E R GI AN L E G G VS. F JE R N VAR M E Oppdragsgiver Søndre Land kommune Oppdragstaker Dagfinn H. Jørgensen Sted / Dato Asker, DAGFINN H. JØRGENSEN AS INGENIØRER MRIF Telefon Epost firmapost@dhj.as Org.nr Adresse Øvre Måsan 10c, 1385 Asker Webadresse:

2 Sammendrag Ifm bygging av nye Hovli omsorgssenter i Søndre Lan d kommune vurderes det etablering av et geoenergian legg (varmepumpe og energibrønner) for oppvarming og kjø ling. Alternativet er å inngå en avtale om kjøp av fjernvarme/-kjøling fra en ekstern aktør. I denne rapporten er det vurdert lønnsomhet og milj øaspektet for de to alternativene, basert på gitte forutsetninger. Det er også foretatt enkle følsomhe tsanalyser for endrede forutsetninger. Det er foreløpig beregnet en investeringskostnad på ca. 6 M N OK for et geoenergianlegg. Basert på antat te energibesparelser, energipriser, driftskostnader, e tc. er det beregnet en netto nåverdi (N N V) for tota le kostnader (kapitalkostnader + drift/vedlikehold) gj ennom 20 år for et geoenergianlegg. Et geoenergianlegg er beregnet å gi en totalkostnad (N N V) på ca. 11,9 MN OK gjennom 20 år. Et geoenergianlegg har en betydelig restverdi (ca %) også etter 20 års drift, da brønnparkens leve tid kan antas til minimum 50 år. Tilsvarende er det sett på hvilken energipris en ek stern fjernvarmeleverandør må tilby for å oppnå sam me netto nåverdi som et geoenergianlegg. For å oppnå e n totalkostnad (N N V) over 20 år på 11,9 M N OK må energiprisen fra den eksterne leverandøren være ca. 78 øre/kwh. Det er også gjort beregninger for totalkostnaden for fjernvarmealternativet med alter native prisstrukturer (mer realistiske). Det presiseres at beregnede energibesparelser for e t geoenergianlegg forutsetter at anlegget prosjekte res, bygges og driftes fornuftig. Estimerte investeringskostnader for et geoenergianl egg er basert på erfaringer fra lignende prosjekter, men det presiseres at dette er å anse som foreløpige budsje ttpriser (+/- 20 %). Reelle investeringskostnader k an variere relativt mye fra prosjekt til prosjekt, avhengig av grunnforhold, tilgjengelighet, valg av tekniske lø sninger, valg av entrepriseform/leverandører, prosjektstyring, mm. Basert på gitte (og diskutable) forutsetninger er d et gjort beregninger som viser at geoenergi kommer noe bedre ut enn fjernvarmealternativet mht. miljø (CO2-utslipp pr. år og lokale utslipp). Avslutningsvis er det i rapporten pekt på viktige a rbeider videre i prosjektet. Med de gitte forutsetningene fremstår geoenergi som den mest fordelaktige energikilden for dette prosj ektet, blant annet fordi varme og kjøling kan produseres f ra den samme installasjonen. H OVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 2 av 17

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Om prosjektet Grunnen som energikilde Fordeler og ulemper - geoenergi vs. fjernvarme Lokale geologiske forutsetninger Resultater fra utført termisk responstest Eksisterende brønner i nærheten Dimensjonering av et geoenergianlegg Energi-/effektbudsjett (oppvarming og kjøling) Dimensjonering av varmepumpe Antatt prinsipp for varme- og kjøleproduksjon Resulterende energiproduksjon og energi- og effektb elastning mot brønnpark Dimensjonering av brønnpark Økonomi Forutsetninger Totale kostnader gjennom 20 år Restverdi, geoenergianlegg Følsomhetsanalyse Økt investeringskostnad for geoenergianlegg Redusert energibesparelseller økt energipris NNV for fjernvarme/fjernkjøling med varierende ener gipriser Miljøbelastning - geoenergi vs. fjernvarme Forutsetninger - klimagassutslipp Elektrisitet Fjernvarme fra ekstern leverandør Resulterende klimagassutslipp, varme- og kjøleprodu ksjon Lokale utslipp Resultater dersom Simien-beregninger for nybygg leg ges til grunn Oppsummering og anbefalt videre fremdrift HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 3 av 17

4 1 Bakgrunn 1.1 Om prosjektet Ifm bygging av nye Hovli omsorgssenter i Søndre Lan d kommune vurderes det etablering av et geoenergian legg for energi- og miljøeffektiv oppvarming og kjøling. Alternativet er å inngå en avtale om kjøp av fjern varme/- kjøling fra en ekstern aktør. Denne rapporten omfat ter følgende: Kort om geoenergi-teknologien, forutsetninger for d imensjonering, etc. Lokale geologiske forutsetninger Foreløpig energi-/effektbudsjett til oppvarming og kjøling Antatt dimensjonering av varmepumpe Forutsatt prinsipp for varme- og kjøleproduksjon Foreløpig dimensjonering av energibrønnpark Antatt mulig plassering av brønnpark Estimering av årlige energibesparelser Foreløpig antatt investeringsbudsjett for et komple tt geoenergianlegg Lønnsomhet ift. alternativ fjernvarmetilknytning (20-års perspektiv) Miljøkonsekvenser Anbefalt videre fremdrift 1.2 Grunnen som energikilde Grunnen som energikilde (geoenergi) kan i prinsippe t utnyttes på følgende to måter: 1) Lukket system (kollektorer). Boring av x antall energibrønner (normalt m eter dype), hvor det monteres plastkollektorer med sirkulerende vann-/etanol blanding. Kollektorene fu ngerer som varmevekslere mot omkringliggende fjellv olum. Energien som trekkes ut av fjellvolumet på et lavte mperaturnivå løftes vha. en varmepumpe opp til et tilstrekkelig temperaturnivå for bruk i et vannbåre nt varmesystem. 2) Åpent system (oppumpet grunnvann). Boring av x antall energibrønner (langt færre enn f or et lukket system), hvor det monteres pumper for oppumping av grunnvann. Grunnvannet infiltreres nor malt tilbake mot grunnen, etter utveksling av energ i mot varmepumpen. Kjøling og sesonglagring For både lukkede og åpne systemer kan et geoenergia nlegg i tillegg til varme, også produsere kjøling. Når temperaturen i energibrønnene er tilstrekkelig lav kan bygget forsynes med frikjøling, ved direkte vek sling mot brønnene. Om frikjøling ikke er tilstrekkelig kan v armepumpen kjøres som kjølemaskin, og overskuddsvar me kan dumpes mot energibrønnene. Alternativt kan over skuddsvarme fra kjølemaskinen dumpes andre steder (tørrkjøler, avkastluft, etc.) slik at brønnene gje nnom hele sesongen kan utnyttes til frikjøling. For prosjekter med både varme- og kjølebehov kan et geoenergianleg gi effektiv sesonglagring av termisk energi. Valg av system Lukkede systemer med kollektor er det mest vanlige i Norge. Enkelte steder kan man imidlertid treffe p å betydelige vannmengder i grunnen, som gjør at et åp ent system er mer aktuelt. Kvaliteten på grunnvanne t er også av betydning for hvordan et åpent system bygge s. For dette prosjektet er det et lukket system med en ergibrønner og kollektorer som anses som mest aktue lt, dersom man går videre med et geoenergianlegg. H OVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 4 av 17

5 2 Fordeler og ulemper - geoenergi vs. fjernvarme Installasjon av et geoenergianleggir følgende for deler og ulemper, sammenlignet med kjøp av fjernvar me fra ekstern leverandør: Tabell 1 Fordeler og ulemper med geoenergi vs. fjern varme Fordeler, GEOEN ERGI Kunden er «herre» over egen energiproduksjon. Overskudd fra driften tilfaller kunden selv. Redusererisiko for «galopperende» energikostnader, da behovet for kjøpt energi er redusert med %. Driftssikker og utprøvd teknologi. Gir mulighet for «gratis» kjøling fra samme installasjon (frikjøling fra energibrønner). En investering med lang levetid. En riktig dimensjonert brønnpark (typisk % av investeringskostnaden) har like lang levetid som byggene den forsyner. Ulemper, GEOEN ERGI Høye investeringskostnader. Høyere drifts- og vedlikeholdskostnader, sammenlignet med fjernvarme. Må avsettes stør re plass til teknisk rom. Varmepumper kan, avhengig av type varmepumpe/valg av kuldemedium ha begrensninger ift. hvor høy temperatur de kan levere, og dette kan være en utfordring ifm eksisterende høytemperatur varmeanlegg. HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 5 av 17

6 3 Lokalegeologiskeforutsetninger 3.1 Resultaterfra utført termisk responstest Det er høsten2017boret en testbrønnpå aktuelt område for etableringav brønnpark,og utført målinger inkl. en termisk responstestfor prosjektet. Fratestbrønnenog den termiskeresponstestener det innhentet følgenderesultater: - Totaldybdetestbrønn:253 meter Dybdetil fjell: 13,5 meter Vannspeil:20 meter Effektivvarmeledningsevne:3,2 W/mK Gjennomsnittstemperaturi brønnen:8,6 C Termiskvarmeledningsevne i omfattet fjellvolum er en viktig inputparameterfor å dimensjonereen energibrønnparkriktig. Johøyerevarmeledningsevne, jo bedre. Iht. NGUsgeologiskekartdatabaseer området rundt prosjektet homogent,og beståendeav bergartene Amfibolitt, hornblendegneis,glimmergneis,stedvis migmatittisk. Det visesfor øvrig til egenrapport vedr. ytterligere resultater fra den termiskeresponstesten. 3.2 Eksisterendebrønner i nærheten Det er iht. NGUsbrønndatabase(Granada)ingenborede brønneri umiddelbarnærhet til omsorgssenteret. De nærmestebrønneneer vist i kartet under, med angivelseav dybde til fjell. F.?? meter A. 8 meter B. 10 meter E.1,5 meter D. 4,5 meter C.40 meter Figur1 Brønneri nærheten Registrertebrønneri nærhetenviserat dybdentil fjell varierer noe i området. HOVLIOMSORGSSEN TER GEOEN ERGI ANLEGGVS.FJERN VARME Side6 av 17

7 4 Dimensjonering av et geoenergianlegg 4.1 Energi-/effektbudsjett (oppvarming og kjøling) Da det foreløpig ikke er utført detaljerte energi-/ effektberegninger for hele prosjektet, og vi har de rfor benyttet oppgitte data fra Norconsults notat «Hovli omsorgssenter vurdering varmepumpeanlegg». Dette gir følgende forutsetninger for årlig varme- og kjølebehov for ny og eksisterende bygningsmasse: Tabell 2 Energibehov, oppvarming og kjøling Bygg Årlig varmebehov (kwh/år) Årlig kjølebehov (kwh/år) Nybygg ( m 2 ) Eksisterende bygg (3.570 m 2 ) * Samlet, nybygg + eksisterende ( m 2 ) * I Norconsult sitt notat var det oppgitt kw h til kjøling av eksisterend eldresenter. Det er i epost fra kommunen oppgitt at eksisterend eldresenter ikke skal ha kj øling, så dette er derfor ikke medregnet i totalen. Norconsult har estimert netto dimensjonerende effek tbehov oppvarming til 550 kw. I og med at Norconsult sine forutsetninger for kjøl ing også har medtatt eksisterende eldresenter er dimensjonerende effektbehov til kjøling hentet fra foreliggende Simien-beregninger til ca. 230 kw. 4.2 Dimensjonering av varmepumpe Norconsult har videre antatt en varmepumpeytelse på ca. 250 kw. Med en anslått nøktern energidekningsgrad for varme pumpen på ca. 85 % gir dette en ekvivalent driftsti d for varmepumpen på ca timer, noe som virker rimel ig fornuftig for et varmepumpeanlegg i denne typen bygg med relativt lang brukstid. 4.3 Antatt prinsipp for varme- og kjøleproduksjon Det er antatt at tappevannsbehovet utgjør en betyde lig andel av det totale varmebehovet, og det er der for viktig at anlegget konstrueres slik at varmepumpen gir en høy dekningsgrad mot tappevannsproduksjon. Det er foreløpig antatt følgende prinsipp for varme - og kjøleproduksjon: - Varmepumpe leverer grunnlast varme til romoppvarmin g og ventilasjonsvarme - Elkjel fungerer som spisslast og backup dersom varm epumpe ikke klarer hele varmebehovet eller dersom varmepumpe midlertidig skulle være ute av dr ift - Varmtvannsbehov dekkes via forvarming fra mellomkre tsen mellom varmepumpe og buffertank, og ettervarmes via varmepumpens hettgassveksler. Med e n slik løsning er det anslått at varmepumpe vil kunne dekke minimum 80 % av tappevannsbehovet, og a t resterende ca. 20 % dekkes av elektriske elementer i de siste varmtvannsberederne. - Kjølebehov dekkes primært via frikjøling fra energi brønner. Dersom dette ikke er tilstrekkelig må anlegget bygges slik at varmepumpen kan hjelpe til. Overskuddsvarme dumpes f.eks. mot en tørrkjøler. ELKJEL ETTERVARMING - FORVARMING, VV VARMEPUMPE FRA/TIL ENERGIBRØNNER BUFFERTANK Figur 2 Eksempel på prinsipp for varmeproduksjon HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 7 av 17

8 4.4 Resulterende energiproduksjon og energi- og effektb elastning mot brønnpark Ovennevnte forutsetninger gir følgende oppsett for varme- og kjøleproduksjon og tilhørende energibelas tning mot brønnparken: Tabell 3 Resulterende varmeproduksjon Tabell 4 Resulterende kjøleproduksjon HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 8 av 17

9 4.5 Dimensjoneringav brønnpark Generelt Enenergibrønnparkmå dimensjoneresbåde for maksimal effektbelastningog for årlig energibelastning. Effektbelastningener hva brønneneutsettesfor ved dimensjonerendevinterforhold, dvs.når varmepumpen går for fullt 24 timer/døgn, eller evt. ved dimensjonerendesommerforhold,når det skaldumpes overskuddsenergifra kjølemaskiner.effektbelastningen er ofte relativt kortvarig,og påvirkerderfor primært hvor mangebrønnmetersom må bores. Energibelastningener summenav årlig energiuttakog evt. aktiv tilbakeføringav energi(lading). Energibelastningen påvirkernormalt hvor stort volum brønnparkenskalfavneom, dvs.antall/dybde,innbyrdes avstandmellom brønnerog brønnparkensformasjon.volumet må væretilstrekkeligstort til at temperaturen i fjellet holder segtilstrekkelighøy for god varmepumpedrift om vinteren, og evt. at temperaturenikke blir for høy om sommeren i hele anleggetslevetid. Førstnår ovennevnteer beregnetog simulert sammenmed verdier for varmeledningsevne, starttemperatur, osv.,kan den endeligebrønnparkendimensjoneres. Dimensjoneringav brønnpark Foreløpigeestimaterog beregningertilsier at brønnparkenfor dette prosjektet bør være: - Minimum 30 brønnerá 250 meter effektiv dybde (270 meter totaldybde) Innbyrdesavstandmellom brønner bør minimum være20 meter Pga.ubalansenmellom opptatt og tilbakeført energi, vil det væregunstigjo mer utstrakt formasjonfor brønnparkensom velges.brønneri 2 x 9 formasjonvil mao. værebedre enn en 3 x 6 formasjon. Tilgjengelig/hensiktsmessig areal for boring vil være bestemmendefor endeligformasjon. Enendeligdimensjoneringav brønnparkenbør gjøresnår rapporten fra den termiskeresponstestenforeligger, og når man har gjort en nærmereanalyseav reelt energi- og effektbehovtil oppvarmingog kjøling. Angitt tilgjengeligareal for brønnpark Det er oppgitt at følgendeareal er tilgjengeligfor boring av brønner(skravert): Figur3 Tilgjengeligareal for boring av brønner HOVLIOMSORGSSEN TER GEOEN ERGI ANLEGGVS.FJERN VARME Side9 av 17

10 5 Økonomi 5.1 Forutsetninger Følgendeer lagt til grunn for økonomiskeforutsetninger: Tabell5 Forutsetningerfor beregningav akkumulerte kostnader (alle kr-verdier er eks. mva) - GEOENERGI GEOENERGI Energipris,år 1 Prisstigning,energi Kjøpt energitil oppvarming Kjøpt energitil kjøling Servicekostnader, år 1 Prisstigning,servicekostnader Estimertinvesteringskostnad, komplett geoenergianlegg Forutsetningerfor kapitalkostnader 0,90 1% % kr/kwh pa kwh/år kwh/år kr/år pa kr Kjøpt strøm til varmepumpe, elkjel, etc. El til varmepumpe,elkjel og brønnpumpe El til brønnpumpe + maskinkjøling Årlig service/vedlikehold Budsjettpris,(+/- 20 %) 5 % rente og 20 år nedbetaling(annuitet) Tabell6 Forutsetningerfor beregningav akkumulerte kostnader (alle kr-verdier er eks. mva) - FJERNVARME FJERNVARME Prisvarmeenergi,år 1 Priskjøleenergi,år 1 Prisstigning,energi Kjøpt fjernvarme Kjøpt kjøling Servicekostnader, år 1 Estimertinvesteringskostnad Re-investeringer Anleggsbidrag???? 1% kr/kwh kr/kwh pa kwh/år kwh/år kr/år kr kr kr Sekap. 4.2 Sekap. 4.2 Inkludert i energipris fra fjernvarmeleverandør Inkludert i energipris fra fjernvarmeleverandør Inkludert i energiprisfra fjernvarmeleverandør Inkludert i energiprisfra fjernvarmeleverandør 5.2 Totale kostnadergjennom 20 år Med de gitte forutsetningeneover fås følgendeoppsett for akkumulertetotalkostnadergjennom20 år for et geoenergianlegg(neddiskonterttil dagenskroneverdi): Tabell7 Akkumulerte totalkostnader gjennom 20 år GEOENERGI (x 1000kr) For at kjøp av fjernvarmeog fjernkjølingskalkonkurrere med et geoenergianleggmå tilbudt energipris (oppvarmingog kjøling)fra leverandørenmed de gitte forutsetningene,liggepå ca. 78 øre/kwh. Akkumulerte totalkostnadergjennom20 år for et alternativ med kjøp av fjernvarme/fjernkjølingtil 78 øre/kwh (neddiskonterttil dagenskroneverdi)er vist i tabellen under. Tabell8 Akkumulerte totalkostnader gjennom 20 år FJERNVARME(x 1000kr) HOVLIOMSORGSSEN TER GEOEN ERGI ANLEGGVS.FJERN VARME Side10 av 17

11 5.3 Restverdi, geoenergianlegg Etter ca. 20 års drift må det påregnes reinvesterin ger i et geoenergianlegg. Da en riktig dimensjonert brønnpark vil ha minimum 50 års levetid, begrenser disse rein vesteringene seg til selve varmepumpen og tilhørend e tekniske komponenter i energisentralen, antatt til ca. 50 % av den opprinnelige investeringen. Dersom man skal vurdere lønnsomhet over et 50 års p erspektiv vil dette derfor favorisere geoenergialternativet. H OVLI OM SORGSSE N TER GE OEN E RGI AN LE GG VS. FJE RN VARM E Side 11 av 17

12 5.4 Følsomhetsanalyse Økt investeringskostnad for geoenergianlegg Figuren under viser endringen i netto nåverdi (N N V) for geoenergialternativet dersom investeringskostn aden økes med 10, 20 og 30 %(andre forutsetninger er ik ke endret). Figur 4 Endret NNV ved økt investeringskostnad Redusert energibesparelseller økt energipris Figuren under viser endringen i netto nåverdi (N N V) for geoenergialternativet dersom energibesparelsen blir lavere enn forutsatt, dvs. dersom nødvendig energif orbruk eller strømprisen øker med 10 og 20 %(andre forutsetninger er ikke endret). Figur 5 Endret NNV ved redusert energibesparelse HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 12 av 17

13 5.4.3 NNV for fjernvarme/fjernkjøling med varierende ener gipriser Vi har ikke opplysninger som tilsier hvilke energip riser som skal legges til grunn for levert varme og kjøling fra en evt. ekstern fjernvarmeleverandør. I kap. 5.2 er det kun vist til hvilken samlet energipris dette a lternativet må tilby for å være konkurransedyktig mot et geoene rgianlegg. Erfaringsvis tilbyr fjernvarmeselskaper ofte en kjølepris som er betydelig høyere enn varmeprisen. I figuren under er netto nåverdi (N N V) beregnet for noen priseksempler hvor det foreløpig er forutsatt at ti lbudt kjølepris er 50 % høyere enn varmeprisen. Figur 6 Endret NNV ved ulike forutsetninger for varm e- og kjølepris fra ekstern leverandør HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 13 av 17

14 6 Miljøbelastning - geoenergi vs. fjernvarme 6.1 Forutsetninger - klimagassutslipp Det er i energibransjen ulike oppfatninger rundt hv ordan klimagassutslippet skal beregnes for ulike energikilder. Det finnes ingen offentlige standarde r, eller lignende som beskriver hvilke verdier som skal legges til grunn. Man finner snarere at forutsatte verdier varierer betydelig i utvalgte offentlige publikasj oner. Forutsetninger gjort under er derfor ingen fasit, o g vil kunne være gjenstand for diskusjon Elektrisitet For elektrisitet vil mange hevde at det ikke skal r egnes klimagassutslipp, da «CO2-utslippene fra kraftsektoren i Europa, inklusive N orge, er regulert gjennom EUs kvotehandelssystem EU emissions trading system (ETS). Det innebærer at øk t bruk av elektrisitet ikke fører til økte utslipp av CO2, bare økte priser på CO2 og derigjennom økte priser på elektrisitet slik at det blir lønnsomt å gjennomføre tiltak som reduserer utslippene av CO2. Dette innebærer at når en bedrift eller enkeltperso n skal ta en beslutning om valg av energiløsning, s å er det konsekvensene for energisystemet som er viktig mht utslipp av klimagasser. Når man velger elektrisitet så vil ikke det medføre økte utslipp av CO2 fordi utslippene er regulert på produsentleddet gjennom ETS» ( ). Andre mener at det skal legges til grunn en norsk, nordisk eller europeisk miks for bruk av elektrisit et. Det er svært sannsynlig at de ulike el.miksene vil endre seg i årene som kommer, i takt med innføring av stadig større grad av fornybar kraftproduksjon. I denne rapporten er det for elektrisitet lagt til grunn et klimagassutslip på 50 g/kwh (CO2-ekvivalenter), som omtrent tilsvarer norsk miks ( ) Fjernvarme fra ekstern leverandør Forbrenning av skogbaserte brensler som pellets og flis medfører betydelige momentanutslipp av CO2 til atmosfæren. At biobrensler likevel ofte regnes å væ re tilnærmet klimanøytrale forutsetter at ny skog g jennom flere tiår skal lagre like mye CO2 som ble sluppet ut ved forbrenningen. Det er i mil jøbransjen uenighet om denne måten å regne på, da forutsetningene for bære kraftig skogforvaltning, alternativ utnyttelse av biomassen, etc. er vanskelig å fastslå/kontrollere. For en evt. fjernvarmeleveranse fra en ekstern leve randør er det overslagsmessig og foreløpig valgt et klimagassutslipp basert på en produksjonsmiks av pe llets/flis (90%, 10 g/kwh), fossil olje (5 %, 290 g/kwh)) og elektrisitet (5 %, 50 g/kwh). Dette gir et samlet k limagassutslipp fra fjernvarmeproduksjonen på 26 g/ kwh. HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 14 av 17

15 6.2 Resulterende klimagassutslipp, varme- og kjøleprodu ksjon Ovennevnte gir følgende forenklede beregning for kl imagassutslippet knyttet til varme- og kjøleproduks jon for prosjektet, basert på de gitte (høyst diskutable) f orutsetningene: Tabell 9 Beregning av klimagassutslipp fra termisk energ iproduksjon Figur 7 Klimagassutslipp for alternative systemer for t ermisk energiproduksjon 6.3 Lokale utslipp Et geoenergianleggir ingen lokale utslipp. Et fje rnvarmeanlegg basert på biobrensler gir noe lokale utslipp av partikler og gasser. HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 15 av 17

16 7 Resultater dersom Simien-beregninger for nybygg legg es til grunn Det er i kapittel 4, 5 og 6 benyttet energiberegnin ger fra Norconsults notat «Hovli omsorgssenter vu rdering varmepumpeanlegg». Dersom det i stedet benyttes for eliggende Simien-beregninger for nybygget gir dette noe endrede forutsetninger. Tabell 10 Energibehov, oppvarming og kjøling, Simien- beregninger for nybygg Bygg Årlig varmebehov (kwh/år) Årlig kjølebehov (kwh/år) Nybygg (Simien) * * Eksisterende bygg Samlet, nybygg + eksisterende * For Simien-beregninger er det lagt inn 90 % syste mvirkningsgrad for romoppvarming, ventilasjonsvarme og ventilasjonskjøling Sammenlignet med beregningene fra Norconsults notat er resulterende produksjonsbehov fra Simien hhv. 19 % og 25 % lavere for årlig varme- og kjølebehov. Med disse forutsetningene fås følgende oppsett for akkumulerte totalkostnader gjennom 20 år for et geoenergianlegg (neddiskontert til dagens kroneverd i): Tabell 11 Akkumulerte totalkostnader gjennom 20 år GE OENERGI (x 1000 kr) For at kjøp av fjernvarme og fjernkjøling skal konk urrere med et geoenergianlegg må tilbudt energipris (oppvarming og kjøling) fra leverandøren med de git te forutsetningene, ligge på ca. 83 øre/kwh. Akkumu lerte totalkostnader gjennom 20 år for et alternativ med kjøp av fjernvarme/fjernkjøling til 83 øre/kwh (neddiskontert til dagens kroneverdi) er vist i tab ellen under. Tabell 12 Akkumulerte totalkostnader gjennom 20 år FJ ERNVARME (x 1000 kr) Det reduserte varme- og kjølebehovet i Simien-bereg ningene tilsier at det vil være tilstrekkelig med e n varmepumpe på ca. 220 kw, og antall brønner er redu sert til 27. Budsjettert investeringskostnad for geoenergianlegget er derfor nedjustert til 5,7 MN OK. For øvrig er ingen input-parametere endret. Klimagassutslippene blir med de nye forutsetningene for varme- og kjølebehov (Simien) som vist i figuren til høyre Klimagassutslipp, tonn/år Fjernvarme Geoenergi Varme Kjøling Figur 8 Klimagassutslipp med endrede forutsetninger HOVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 16 av 17

17 8 Oppsummering og anbefalt videre fremdrift Basert på mottatt underlag fra prosjektet er det gj ort en foreløpig dimensjonering av et mulig geoener gianlegg. Det er videre beregnet hvilke årlige energibesparel ser og investeringskostnader som kan forventes for et geoenergianlegg, sammenlignet med et alternativ der byggherren kjøper fjernvarme/fjernkjøling fra en e kstern leverandør. Ut fra de gitte forutsetningene mener vi at geoener gi som energikilde er et fornuftig valg for dette p rosjektet. Dersom man velger å gå videre med geoenergi-alternativet anbefales følgende: - Verifisere/kvalitetssikre reelle energi-/effektbeho v til oppvarming og kjøling, når flere detaljer om prosjektet er kjent - Revidere dimensjoneringen av varmepumpe, energibrø ner, etc. basert på punktene over samt utført termisk responstest - Tilpasse systemløsning, valg av varmepumpe, etc. fo r optimal varme- og kjøleproduksjon - Tilstrebe lavest mulig temperaturnivå for varmedist ribusjon og høyest mulig temperaturnivå for kjøledistribusjon for optimalisering av energibespa relser Om man velger å gå videre med ekstern leverandør av fjernvarme/fjernkjøling kan økonomiske kalkulasjon er for alternativt geoenergianlegg benyttes ifm. forha ndlinger om leveringsbetingelser. H OVLI OMSORGSSEN TER GEOEN ERGI AN LEGG VS. FJERN VARM E Side 17 av 17