Lokal velferd livskvalitet

Transkript

1 KAs Høstkonferanse 2012 Lokal velferd livskvalitet Samarbeidsmuligheter: -menighet og kommune -menighet, kommune og næringsliv v/tellef Raustøl

2 Dagens tekst: Erfaringer fra samarbeid menighet og kommune Erfaringer fra samarbeid menighet, kommune og næringsliv Noen viktige lærdommer Perspektiver for videre arbeid

3 Flere og bedre ( ) Forsøks og utviklingsprosjekt for å øke samarbeidet mellom bydel og kommune FORMÅL FRA KIRKELIG FELLESRÅD: - EN OMSTRUKTUERING AV MENIGHETSDIAKONIEN HVOR VI ØNSKER ET BYOMFATTENDE TETT SAMARBEID MELLOM KOMMUNE/BYDEL OG MENIGHETER MED TANKE PÅ Å UTFYLLE HVERANDRE BÅDE NÅR DET GJELDER KUNNSKAP OM BEHOV OG LIKE MYE NÅR DET GJELDER FAGKOMPETANSE OG ØKONOMI

4 Flere og bedre: Prosjektområder som gav og som ikke gav resultater Bydel Gamle - Oslo Kirken i Gamle Oslo Etablerte prosjektet Identifiserte prosjektområder Tydeliggjorde prosjektformål og bakgrunn Informerte om prosjektet Bydel Alna Ellingsrud kirke Bydel St.Hanshaugen Tref.het og Domkirken menigheter Bydel Østensjø Bøler, Oppsal og Manglerud menigheter Nøkkelinformanter bydel Byens diakoner Nøkkelinformanter kirke Bydelsdiakon! Bydel Frogner Buff - området Steder hvor prosjektet ble forsøkt realisert, men hvor initiativet ikke førte fram: Tonsen, Østre Aker, Lambertseter, BUFF/barn og unge og Kirkens samfunnsansvar i Groruddalen

5 Værestedet Ellingsrud kirke - Involverte aktører Bydel Alna områdekoordinator Seksjon psyk.helse Miljøarbeider Boligene RAI A-etat Ellingsrud frivillighetssentral Befolkningen Mental helse Alna lokallag Kirkens Bymisjon h.2004 Rådet for psykisk helse h.2005 Senter for selvhjelp og mestring fra v Ellingsrud menighet/menighetsråd Flere og bedre

6 Værestedet Ellingsrud kirke - Et rom for å møtes - et rom for å være Åpnet 2006 En dag i uken fra kl Måltidsfellesskap Dagens aviser, spill, kortstokk, håndarbeid personer møter opp

7 Bydel St.Hanshaugen: Værestedet Trefoldighet kirke i samarbeid mellom bydel, Trefoldighet og Domkirken menighet (I) Åpnet 19 mars 2005 Fra september 2005 åpent hver lørdag Åpent fra Målgruppe: Bostedsløse og personer med rus, rus/psykiatriproblematikk som oppholder seg i Oslo sentrum

8 Værestedet Trefoldighet forts: (II) Hensikten med Værestedet er å skape: Et pusterom midt i den ellers tøffe hverdagen Et anerkjennende fellesskap med alvor og humor rundt et kveldsmåltid Muligheter for samtale, stillhet og lystenning Et sted hvor man kan komme og være den man er

9 Oppslutning Værestedet Trefoldighet: Fra mars 2005 til juni 2005: Gjennomsnitt: 30 gjester og 11 frivillige 2011/2012 Fortsatt åpent hver lørdag 100 gjester hver lørdag kommer fast hver lørdag

10 22 B i Trondheim: Kontaktsenter for barn og unge gatenært og lett tilgjengelig Trekantsamarbeid mellom: -Trondheim kommune -Trondheim Torg/Vital forsikring ASA -Salem Målgruppe: Ungdom i alderen år som oppholder seg på eller i tilknytning til Trondheim Torg.

11 22 B- forts: Formål: Anerkjenne ungdommens menneskeverd der de er, ikke bare i potensialet til å forandre seg Gi omsorg, tid, tilstedeværelse og fellesskap Styrke og støtte ungdommen i å mestre sitt eget liv og komme i gang med å gjenskape forbindelsene til hjem, skole/arbeid og aktiv fritid.

12 Andre kirkelige miljøtiltak på/i tilknytning til kjøpesentra/næringsliv Basecamp på Sartor Storsenter, Fjell kommune Ungdomstilbudet på Kleppestø senter i Askøy kommune Sesamprosjektet i Bergen Prosjekt i Bærum Tiltakene på Lambertseter sentrum

13 Noen viktige lærdommer: 1.Økonomi. Sårbar, tilfeldig og uforutsigbar. Mer vekt på å sikre en forutsigbar økonomi 2.Samarbeidsprosjekt med kommune og næringsliv tar tid og koster penger. 3.Dedikert lokal drivkraft er en avgjørende forutsetning 4.Ekstern medspiller er svært nødvendig 5.Praksis må dokumenteres. 6.Interessemotsetninger må avklares. Felles profil utformes 7.Organisering av prosjektet fokuseres ikke tilstrekkelig 8.Lederrollen helt avgjørende: må være bevisst på balanse mellom å ta styring, være frontfigur og kunne trekke seg tilbake for å kunne gi rom for andre.

14 Noen perspektiver: Lund/Olsen (2011) viser til at kjøpesentre i stadig større grad integreres i lokalsamfunnet og i praksis fungerer som drivkraft i en stedsutvikling. Et godt lokalsamfunn trenger god handel, men det trenger også noe mer. Hva kan menigheten bidra med! I disse dager lanseres også Nærbutikken som helsehus.

15 Utviklingen av møteplasser er en felles oppgave for: -Menigheten -Kommunen -Næringslivet Forutsetning: Tillit mellom aktørene

16 Møteplasser som third places eller great good places (Sosiolog Ray Oldenburg) Møteplasser blir stedets hjerteslag Steder som verken er knyttet til jobb/skole eller hjem, men som folk likevel følger en slags tilhørighet til. Deltagelse skjer ut fra fri vilje. Samværsformen er uformell. Deltagelse skaper overskudd i forhold til utfordringer i hjem/skole og arbeid.

17 Third places har følgende kjennetegn: Dialog Regelmessig Tilgjengelighet Nøytralt Likeverdighet

18 Møteplasser skaper livskvalitet Møteplasser utvikles lokalt Felllesrådet i Oslo nevnte behovet for omstrukturering i 2004: Nå er tiden inne for å skape en bevegelse fra Sykehjem,barnehager og menighetspleie til Møteplasser