Høring: Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Transkript

1 Det nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Kongens gate Oslo Oslo, 04. des Høring: Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Dyrevernalliansen viser til brev datert (Deres ref. 2017/255) og takker for anledningen til å kommentere NENTs foreslåtte etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning. Dyrevernalliansen driver fagbasert dyrevernarbeid, og har et godt utgangspunkt for å bidra til NENTs arbeid med nye retningslinjer. Organisasjonen har 15 fagansatte, hvorav tre av disse har tilsammen over 17 års erfaring innen temaet dyreforsøk. Undertegnede har eksempelvis vært medlem i det tidligere Forsøksdyrutvalget i 8 år, og er per i dag utnevnt av Mattilsynet som nasjonal ekspert for forsøksdyrforvaltningen. Generelt Generelt er Dyrevernalliansen svært positive til NENTs retningslinjer, som vi anser som relevante og utfyllende. Forsøksdyrvitenskap og dyreetikk er i rask utvikling og det er derfor viktig at NENTs retningslinjer er fremtidsrettede og proaktive, selv om de kan oppleves som uvante eller inngripende for enkelte forskere eller forskningsmiljøer. NENT besitter ingen sanksjonsmidler ved brudd på retningslinjer, og oppgir at komitéens rolle er å gi råd og anbefalinger, å bidra til styrket bevissthet, samt å stimulere til videre diskusjon om forskning som innbefatter dyr. Dette understreker behovet for retningslinjer som er tydelige og engasjerende. I det følgende gjengir vi de avsnittene (kursiv) i retningslinjene vi har innspill til, etterfulgt av våre kommentarer: Om retningslinjene I Norge er bruk av forsøksdyr regulert i Forskrift om bruk av dyr i forskning. Forskriften er hjemlet i Lov om dyrevelferd, der Norge forplikter seg til å gjennomføre EUs forsøksdyrdirektiv 2010/EU. Denne setningen er ikke helt presis. Forskriften er riktignok hjemlet i Lov om dyrevelferd, men heter "Forskrift om bruk av dyr i forsøk" og det er EØS-avtalen som forplikter Norge til å implementere EUs forsøksdyrdirektiv (ikke dyrevelferdsloven). Det burde dessuten være på sin plass å nevne innledningsvis at EU-direktivet, og dermed også den norske forsøksdyrforskriften, har en nullvisjon for forsøk med dyr. Etikk og dyreforsøk Etiske vurderinger knyttet til bruk av dyr i forskning favner vidt. Det er en utbredt oppfatning at bruk av forsøksdyr kan være nødvendig for å fremme forbedringer for dyr, mennesker eller miljø. Samtidig er det en rådende oppfatning at dyr har en moralsk status, og at vår behandling av dem bør være gjenstand for etiske overveielser. Følgende posisjoner uttrykker slike oppfatninger: (i) Dyr har egenverdi og krav på respekt; (ii) Dyr er sansende vesener med evne til å føle smerte; (iii) Vår behandling av dyr, inkludert bruk av dyr i forskning, uttrykker holdninger om oss og påvirker oss som moralske aktører. Retningslinjene er pluralistiske i den forstand at de reflekterer samtlige av disse posisjonene. De uttrykker et de facto forbud mot forsøk på visse arter, visse typer lidelser og visse typer forsøk. Samtidig angir retningslinjene prinsipper og hensyn som kan benyttes som verktøy i avveininger mellom skade og nytte. De 3 R ene (Replace, Reduce, Refine) er veletablerte

2 prinsipper innen dyreetikk som retningslinjene viser til. Disse prinsippene kan sette absolutte grenser for dyreforsøk selv der nytteverdien er høy. De kan også bidra i skade- og nyttevurderinger ved at de angir hva som er relevant å regne med som skade og nytte og at de dermed muliggjør gode avveininger mellom skade og nytte. Generelt gir disse avsnittene en viktig og god innledning til dyreetikk og dens praktiske betydning for forsøksdyrvirksomhet. Det vi savner er en erkjennelse av en voksende oppfatning, også innen forskningsmiljøer, av at forsøk med dyr kan ha alvorlige vitenskapelige begrensninger1. Dette utfordrer synet på forsøksdyr som nødvendig for å fremme forbedringer for dyr, mennesker og miljø. Det er også en økende misnøye med bruken av et betydelig antall forsøksdyr der formålet ikke først og fremst er å fremme forbedringer for dyr, mennesker og miljø.2 Forventningen om at dyreforsøk kun foregår ved nødvendighet blir ofte forvekslet med forestillingen om at alle dyreforsøk som gjøres er nødvendige. De 3Rene er et sentralt og veletablert rammeverk for å fremme mer human forskning, gjennom å erstatte, redusere og raffinere. Dyrevernalliansen mener likevel at de 3Rene har begrenset verdi som prinsipper innen dyreetikk dersom de ikke tolkes på moderne vis. Vår erfaring er at en snever tolkning av de 3Rene medfører liten eller ingen positiv innvirkning på planlagte dyreforsøk, og gir dermed en falsk trygghet om at dyreetikken er ivaretatt.3 Det er viktig å presisere allerede i innledningen til NENTs retningslinjer at et forsvarlig etisk regnskap krever aktivt bruk av modeller for skade-nytteanalyse, i tillegg til de 3Rene. Det anerkjente National Centre for the Replacement, Refinement & Reduction of Animals in Research (NC3R) i Storbritannia har oppdatert definisjonen av de 3Rene for bedre å reflektere dagens vitenskapelige praksis og utvikling4: 1 For eksempel er det økende fokus på dårlig overførbarhet av dyreforsøk til mennesker, noe som kan forsinke forbedringer for dyr, mennesker og miljø, eller medføre negative bivirkninger som ikke viste seg i dyremodeller. Blind tro på dyreforsøk kan binde opp forskningsmidler og hemme utviklingen. 2 For eksempel testing av nye husholdningsprodukter og kosmetikk, eller bekjempelse av produksjonssykdommer i industrielt landbruk og fiskeoppdrett. 3 For eksempel blir enkelte dyremodeller ansett som "gyldne standarder" som replacement-alternativer skal måles direkte opp mot, selv om metodene som ikke bruker dyr oppnår tilsvarende resultat på en konkurrerende måte

3 Etikk og dyreforsøk Å genmodifisere forsøksdyr, dvs. å endre arvematerialet til forsøksdyr ved hjelp av genteknologi, reiser et særskilt ansvar da teknologien innebærer en dobbel inngripen; først i dyrets genetikk, og dernest ved at dyret brukes som forskningsobjekt. Det er veldig positivt at NENT bidrar til å øke forståelsen for at belastningen et forsøksdyr opplevelser kan forårsakes av mange dimensjoner inkludert dyrets genetikk. Dette er i tråd med en moderne forståelse av dyrevelferd i et fødsel-til-død perspektiv. Definisjoner Retningslinjene viser først og fremt til «forskeren», men angår alle som er involvert når dyr brukes i forskning (personer som utfører dyreforsøk, teknisk ansatte ved dyrestall, dyrepleiere, laboratorieansatte, ansvarshavende). De angår også finansiører og godkjenningsinstanser, som også har et ansvar for å gjøre etiske vurderinger ved dyreforsøk. Det er viktig å synliggjøre finansiørers rolle i forbindelse med etisk vurdering av dyreforsøk. Dyrevernalliansen har flere ganger opplevd at forskere bruker foreliggende finansiering fra anerkjente fond eller Norges forskningsråd som argument for at kontroversielle forsøk med dyr skal tillates. Finansiørene på sin side fraskriver seg ansvar for dyreetiske skade-nytte vurderinger. Det er svært uheldig at mange forsøk i dag mottar pengestøtte før de blir dyrevelferdsvurdert av forsøksdyrforvaltningen. I Sverige har Vetenskapsrådet en tilknyttet ekspertgruppe for dyreforsøk som skal bistå ved vurdering av søknader om finansiering av forskning som involverer dyr. Vi er ikke kjent med at Norges forskningsråd benytter tilsvarende ekspertise.5 Retningslinjer 2) Ansvar for å vurdere alternativer (Replace) Forskeren har ansvar for å vurdere om det finnes alternativer til dyreforsøk. Tilgjengelige alternativer bør prioriteres dersom samme kunnskap kan oppnås uten forsøksdyr. Dersom det per i dag ikke eksisterer gode alternativer, bør forskeren vurdere om forskningen kan utsettes til alternative metoder er utviklet. Utviklingen innen teknologi skjer svært raskt og det er derfor positivt at NENT legger til grunn (siste setning i avsnittet) at dette må tas hensyn til. En slik dynamisk vurdering og vektlegging av tilgjengelige og påkommende alternativer kan også tenkes å bidra til å fremskynde utviklingen av metoder som ikke er avhengige av dyreforsøk. Likevel er det viktig at NENTs retningslinjer ikke undergraver gjeldene regelverk som sier i praksis at tilgjengelig alternativer skal (og ikke bør brukes).6 3) Proporsjonalitetsprinsippet: Ansvar for å vurdere og balansere skade og nytte Dyr kan bare påføres skade om dette oppveies av vesentlig og sannsynlig nytte for dyr, mennesker eller miljø. Det er vanskelig å unngå at etiske vurderinger av dyreforsøk innehar et antroposentrisk utgangspunkt. I praksis vil enhver vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi lett trumfe skade som påføres forsøksdyr. Derfor støtter Dyrevernalliansen NENTs vektlegging av at nytteverdien må 5 Expertgruppen för försöksdjursvetenskap har en forberedende og rådgivende rolle ovenfor Vetenskapsrådet 6 Forskrift om bruk av dyr i forsøk, 9.Erstatning, reduksjon og forbedring: Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis formålet kan oppnås ved å erstatte slik bruk med alternative metoder eller teststrategier. 3

4 være "vesentlig og sannsynlig" for å oppveie skade påført dyr. Det er ikke nok å tippe likevekten i forsøksdyrenes disfavør målet må være å minimere skade og maksimere nytte. 4) Ansvar for å vurdere reduksjon av antall dyr (Reduce) Forskeren har ansvar for å vurdere om antall dyr som planlegges å inngå i forsøket kan reduseres, og inkludere så få dyr som mulig uten at det forringer den vitenskapelige kvaliteten av forsøkene. Dette innebærer at forskeren må utføre styrkeberegninger før forsøket. Vi savner en utvidet tolkning av det å redusere antallet forsøksdyr. Forskeren har selvsagt, som et minimum, ansvar for å redusere antallet forsøksdyr som trengs til sin forskning. Samtidig kan forskningsmiljøer og forskningsinstitusjoner bidra til å redusere behovet for forsøksdyr ved å vurdere samarbeid og samkjøring av prosjekter.7 5) Ansvar for å minimere smerte og ubehag og fremme dyrevelferd (Refine) Forskeren har ansvar for å vurdere forventet effekt på forsøksdyrene. Forskeren skal minimere risiko for smerte og ubehag og styrke dyrevelferden. Smerte og ubehag omfatter sult, tørst, feilernæring, unormal kulde eller varme, frykt, stress, skade og sykdom, og begrensinger i muligheter til også å utøve normal atferd. Forskeren bør ta utgangspunkt i de dyrene som lider mest i vurderingen av akseptabelt ubehag eller smerte. Dersom det er tvil om opplevd smerte, bør tvilen komme dyrene til gode. Forskeren skal ikke bare vurdere den direkte smerten eller ubehaget som kan oppstå under selve forsøket, men også risiko for smerte og ubehag før og etter forsøket, inkludert oppfostring, transport, oppstalling og avlivning. Dette innebærer at forskeren også tar hensyn til behov for tilpasningsperiode før og etter forsøk. Det er veldig positivt at belastning for forsøksdyr ses i et fødsel-til-død perspektiv. I enkelte tilfeller kan et langt liv i sterile laboratorieomgivelser være vel så belastende som selve eksperimentet. Det kunne i tillegg være på sin plass å nevne at avlsdyrenes (altså foreldredyrenes) kår kan være såpass belastende, særlig med tanke på genmodifiserte dyr, at det er viktig å innta i det etiske regnskapet. Det er positivt at NENT bevisstgjør om at dyrevelferd oppleves på individnivå, og at de dyrene som lider mest i et forsøksoppsett må være målestokken når dyreetiske avveininger gjennomføres. Fokuset er på å redusere risiko og belastning for dyrene. Dette er positivt, men likevel ikke nok. Dyrevelferd måles ikke bare gjennom fravær av negative opplevelser, men også gjennom tilstedeværelse av positive opplevelser. Forbrukere av forsøksdyr bør ha et selvstendig ansvar for å tilby dyrene positive opplevelser, som miljøberikelse og sosialt samvær. Dette er en viktig presisering som vi savner i NENTs retningslinjer. 10) Ansvar ved inngripen i habitat Forskeren har ansvar for å redusere forstyrrelser og påvirkning av naturlig adferd for enkeltdyr, populasjoner og omgivelser. I en del forsknings- og teknologiprosjekter, f.eks. miljøteknologi og overvåkingsteknologi, kan forskere påvirke dyr og dyrs levevilkår ved utsetting av radarmaster, antenner eller andre måleinstrumenter. I slike tilfeller skal forskeren bestrebe seg på å følge proporsjonalitetsprinsippet og minimere mulig negativ påvirkning. Dette er et viktig punkt fordi mange forsknings- og teknologiprosjekter kan ha konsekvenser for dyr og deres omgivelser. Likevel mener Dyrevernalliansen det i denne sammenhengen kun bør adressere aktivitet som involverer dyreforsøk (slik de er definert i forsøksdyrforskriften). Samme budskap til 7 For eksempel innen feltforsøk (der innfanging ofte er en vesentlig belastning for ville dyr) har man kunnet redusere antallet forsøksdyr totalt sett ved å samkjøre flere uavhengige prosjekter. 4

5 andre adressater som ikke er involvert i dyreforsøk bør tas inn i andre relevante retningslinjer fra NENT. Andre setning over gir liten mening og bør gjøres mer relevant for forsøk med ville dyr. Forslag til ny andre setning: Forsøksdyrvirksomhet kan indirekte påvirke utilsiktede dyr og deres levevilkår, f.eks. kan merking og overvåking av ville dyr påvirke dyrenes fødesøk, interaksjoner med umerkede dyr og reproduksjonsevne. 10) Krav om aktsomhet Alle som skal bruke dyr i forsøk bør gjøre seg kjent med gjeldende regelverk. Som et minimum må det kunne forventes at alle forskere og andre som er involvert i dyreforsøk kjennet til gjeldende (bindende) regelverk. Derfor er det stor grunn til å bytte ut "bør" i setningen over med "må". Ta gjerne kontakt dersom noen av kommentarene er uklare eller dere har behov for mer utfyllende informasjon. Med vennlig hilsen Anton Krag daglig leder biolog (cand. scient.) anton@dyrevern.no