Landsforeningen uventet barnedød en presentasjon
|
|
- Malin Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landsforeningen uventet barnedød en presentasjon
2 Illustrasjoner: Anne Kristin Hagesæther Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød, 2006 Tekst ved fagsjef Trine Giving Kalstad Layout: Holtmann Reklamebyrå. Trykk HBO
3 Stå stille i smerten Stå stille i smerten I det lys som er i deg La sverdet gå igjennom deg Kanskje er det slett ikke et sverd Kanskje er det en stemmegaffel du blir en tone Du blir den musikk du alltid lengter etter å høre Du visste ikke at du var en sang Ylva Eggehorn, En karusell med madonnor Bonniers Forlag Oversatt av Unn Fossdal
4
5 Landsforeningen uventet barnedød Vi er til stede Hvert år dør rundt 300 barn i dødfødsel. Rundt 250 barn dør i løpet av de fire første leveårene, hovedsakelig av sykdom. 60 av disse barna dør i krybbedød, ulykker eller annen plutselig og uventet barnedød. Tilbake står foreldre, søsken og besteforeldre, venner, kollegaer og andre pårørende maktesløse og rådville. Sammen med et profesjonelt helsevesen og hjelpeapparat søker etterlattes omgivelser å være til hjelp og støtte i en smertefull tid. Landsforeningen uventet barnedød skal være til stede for dem som trenger oss, være seg gravide, nybakte foreldre, etterlatte foreldre og andre pårørende, helsepersonell, hjelpeapparat, forskere og fagmiljøer. Vi tilbyr etterlatte familier sorgstøtte og fellesskap med andre familier som selv har mistet barn. Vi kan ikke ta bort smerten, men tilby nærvær og forståelse. Vi er også til stede for andre pårørende med råd og informasjon omkring sorg og sorgstøtte. Gjennom vårt arbeid skal vi være en seriøs aktør i samfunnet og en viktig ressurs for helsevesenet, hjelpeapparatet og for befolkningen generelt, både når det gjelder forebygging av dødfødsler og krybbedød, og i forhold til informasjon og råd om sorg og oppfølging av etterlatte. Dette heftet beskriver Landsforeningen uventet barnedøds formål, virksomhetsområder og verdigrunnlag.
6 Sorg et krevende arbeid At et lite barn dør er naturstridig og meningsløst, enten barnet har fått leve en stund eller døde ved fødsel eller i mors liv. Som foreldre og søsken, besteforeldre og andre pårørende er det vondt og uvirkelig å skulle planlegge et lite barns gravferd. Som helsepersonell og andre hjelpere er møtet med en familie som akkurat har opplevd at et barn har dødd tøft og krevende. Sorg er mer enn følelser. Sorg er alt som skjer med oss, det vi tenker, føler og gjør i vår streven etter å håndtere den nye, uvirkelige og kaotiske hverdagen etter å ha mistet et ønsket og kjært barn. Sorg er det som skjer i våre forsøk på å gjenoppbygge livet og skape ny mening med tilværelsen. Det er vanskelig og smertefullt å ferdes i sorgens landskap. Sorg kjennes på kroppen og krever ofte mye mental oppmerksomhet. Sorg er ikke bare noe som skjer inni oss, men også mellom mennesker. Derfor bearbeides også sorg gjennom hvordan sorgen kommer til uttrykk i våre relasjoner. Og sorg tar tid, ofte mye lengre tid enn både omgivelsene og den sørgende selv tenker seg. Sorg er et krevende stykke arbeid og de fleste har behov for ulike former for støtte. Både støtten fra det profesjonelle hjelpeapparatet og fra de etterlattes familie og sosiale nettverk er viktig fordi ulike behov oppstår i en sorgprosess. Hvorfor en forening? Å etablere kontakt med andre etterlatte foreldre er av uvurderlig betydning for mange og utgjør derfor et nødvendig supplement til den hjelp og støtte det profesjonelle hjelpeapparatet kan og skal gi. Behovet for å treffe andre i lignende situasjon og være til gjensidig støtte og hjelp bidro til at Landsforeningen til støtte ved krybbedød ble etablert i Trondheim i Den gang som nå er medlemmers tilstedeværelse og frivillig engasjement det sentrale og bærende element i foreningen. En betydelig redusert forekomst av krybbedød bidro til at Landsforeningen fattet vedtak i 2005 om utvidelse av formål, slik at uventet død både i svangerskapet, i sped- og småbarnsalder nå utgjør foreningens virksomhetsområde. På Landsmøtet i 2006 vedtok foreningen et nytt navn for å inkludere våre nye målgrupper: Landsforeningen uventet barnedød. Vårt ønske er at foreningens mangeårige erfaring og kunnskap omkring sorgstøtte og forebyggende arbeid nå skal komme nye målgrupper til gode. Landsforeningen uventet barnedød har alltid jobbet seriøst og kunnskapsbasert. Samarbeid med forskere og relevante fagmiljøer har derfor stått sentralt helt siden foreningens spede begynnelse. Vi tilstreber å formidle informasjon ervervet gjennom erfaring og forskning. Gjennom foreningens fagråd kvalitetssikres alle våre råd og tiltak innen forebygging og sorgstøtte. Gjennom foreningens eget forskningsfond har det pr 2006 blitt bevilget nærmere 30 millioner kroner til forskning på krybbedød, uforklart fosterdød og annen uventet barnedød. Et eget fondsutvalg med kvalifiserte forskere vurderer forskningssøknadene og anbefaler fordeling av Landsforeningens forskningsmidler.
7
8 Hvem er vi? Landsforeningen uventet barnedød arbeider for å være en viktig frivillig ressurs ved et barns plutselig og uventet død. Dette ønsker vi å oppnå gjennom å tilby sorgstøtte for familien og andre pårørende, og ved å drive forebyggende tiltak rettet mot vordende og nybakte foreldre samt helsepersonell og andre relevante faggrupper. Landsforeningen uventet barnedød er en medlemsorganisasjon der øverste organ er Landsmøtet. Foreningens landsstyre består av foreldre som selv har mistet barn, samt en person med høy medisinskfaglig kompetanse. Foreningen har et landsomfattende nettverk av kontaktpersoner som ut ifra egne tapsopplevelser og på frivillig basis er beredt til å hjelpe og støtte familier som rammes. Disse kontaktpersonene og foreningens fylkeslag tilbyr sorgstøtte og felleskap med andre etterlatte familier. Foreningen arbeider også opp mot politiske myndigheter og media for å oppnå økt oppmerksomhet rundt forekomst av uventet barnedød og økt fokus på sorg og sorgens mangesidighet. Foreningens sekretariat i Oslo ivaretar det faglige arbeidet og tilrettelegger for frivillig arbeid av best mulig kvalitet. Foreningens frivillige medarbeidere Frivillighet og likemannsstøtte er foreningens bærebjelker. Å ta i bruk erfaringer fra eget tap og egen sorgprosess i sorgstøttearbeidet gjør foreningens omsorgsarbeid til noe kvalitativt annerledes enn hjelpen hjelpeapparatet kan gi. Som frivillig medarbeider og kontaktperson i Landsforeningen uventet barnedød har du mulighet og troverdighet til å si at jeg skjønner hvordan du har det - fordi du har vært der selv. Dette er likemannsstøtte. Kontaktpersonene representerer sammen med fylkeslagene foreningens lokale sorgstøttetilbud. Et hovedfokus i foreningen er stadig å forbedre og videreutvikle vårt sorgstøtte- og likemannstilbud. Derfor er det en kjerneoppgave for Landsforeningen uventet barnedød å sikre at foreningens kontaktpersoner er godt rustet til og trygge i rollen som frivillige sorgstøttemedarbeidere. Dette gjøres gjennom obligatorisk opplæring, rutinemessig oppfølging, jevnlig veiledning og faglig påfyll.
9 Alle kontaktpersoner gjennomgår et to helgers grunnkurs i lokalt sorgstøttearbeid der man kurses og trenes i hvordan man kan bruke egne erfaringer til støtte og hjelp for nyrammede. Sekretariatet har rutinemessig oppfølging av både de nyrammede familiene og deres kontaktpersoner i inntil to år. Foreningen har også et veiledningstilbud der erfarne kontaktpersoner med veiledningskompetanse er til disposisjon for kontaktpersoner som opplever krevende eller vanskelige situasjoner. For å være kontaktperson i foreningen må det ha gått en viss tid fra du selv har mistet barn. Egen sorg må være tilstrekkelig bearbeidet slik at en evner å lytte og være til stede i andres smerte. Kontaktpersoner som oppfyller obligatoriske krav om opplæring og oppfølging, og som er vurdert som egnet til rollen som kontaktperson blir godkjent av Landsstyret. Alle kontaktpersoner og tillitsvalgte har avgitt taushetsløfte.
10 Hva kan Landsforeningen uventet barnedød tilby? Det lokale foreningstilbudet varierer fra sted til sted. Foruten individuell oppfølging fra kontaktpersoner tilbys familier også annen form for sorgstøtte og fellesskap. Mange fylkeslag arrangerer minnestunder og sorggrupper og har tiltak rettet mot bare menn eller kvinner. Videre har noen fylkeslag egne medlemskvelder eller arrangement, temakvelder og familiesamlinger. Landsforeningen samarbeider både lokalt og sentralt med andre etterlatteforeninger, eksempelvis Foreningen Vi som har et barn for lite. Sorgstøtte: Alle som opplever uventet barnedød skal få tilbud om omsorg, sorgstøtte og fellesskap med andre familier som har lignende tapsopplevelser. I tillegg har vi laget brosjyrer, hefter og en DVD omkring ulike tema knyttet til sorg og det å miste barn. Landsforeningen uventet barnedød arbeider også opp mot helsevesenet spesielt og det offentlige hjelpeapparatet generelt slik at etterlatte familier får en stadig bedret psykososial oppfølging. Fellesskap: Vi ønsker å være et inkluderende og naturlig møtepunkt for alle som har å gjøre med barns plutselige og uventede død i Norge. Landsforeningen uventet barnedød skal være et sted der etterlatte føler tilhørighet, blir forstått og får bekreftelse på tanker, følelser og erfaringer knyttet til det å mistet barn. Gjennom seminarer, landssamlinger og lokale arrangementer, samt distribusjon av foreningens medlemsblad, skal fellesskapet utvikles til gjensidig støtte for familier. Forebygging: En sentral oppgave for Landsforeningen er å være en viktig pådriver for forskning omkring barns plutselige og uventede død slik at forebyggende informasjon kan erverves og formidles. Siden 1999 har foreningens viktigste forebyggende tiltak for krybbedød vært Informasjonskampanjen Denne siden opp. På alle landets føde- og barselavdelinger deles babybodyen Denne siden opp når jeg sover fortsatt ut som en påminnelse om ryggleie som anbefalt sovestilling for alle nyfødte. I forbindelse med foreningens formålsutvidelse har vi engasjert oss i Tell Trivselen et forebyggende tiltak for dødfødsler ( Formidling: Formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap har alltid stått sentralt i foreningens virke. Med dette har Landsforeningen uventet barnedød bidratt til at forekomsten av krybbedød er redusert med over 80 prosent siden toppåret i Gjennom brosjyrer, hefter, telefonveiledning og kursvirksomhet formidles informasjon om forebyggende tiltak til vordende eller nybakte foreldre og helsepersonell. De samme informasjonskanalene brukes også aktivt for å formidle råd og informasjon omkring sorg og sorgstøtte. 10
11 Godt å vite at noen er der Lørdag 10.januar 2004 ble familien Lie rammet av kaos. Pappa Øystein fant lille Amalie død i senga om morgenen. Jeg skjønte fort at det ikke var noe jeg kunne gjøre, samtidig var det umulig å forstå at ei sprell levende frisk jente på to år kunne være død! Jeg husker jeg lette etter den knappen som Gud bare måtte ha for å starte det hele igjen. Det kunne jo ikke være sant, forteller Øystein. I begynnelsen sørget Øystein og mamma Kristine veldig samstemt. Dette endret seg etter hvert. Øystein tok det ut i trening og trengte å være alene og gruble. Kristine holdt kontroll over hjemmet og familien. Hun brukte formiddagene, når hun var alene, til å gråte ut. - Det var som en vulkan som fylte seg opp og trengte å tømmes, forklarer Kristine. Ungene sørget også mye og på hver sin måte. Spesielt merket vi at de var sårbare for hvordan vi voksne hadde det. Det var forferdelig å se at ungene våre hadde det så vondt uten at vi hadde krefter til å hjelpe dem, forteller Øystein. Familien Lie hadde familie og venner rundt seg som ikke var redde for å ta kontakt og bry seg. Også hjelpeapparatet har gitt dem fantastisk oppfølging, både den første tiden og i ukene som fulgte. Etter et halvt års tid begynte venner, naboer og kollegaer å slutte og prate om det som hadde skjedd. Også vi sluttet etter hvert å snakke om dette. Nettopp da ble det så viktig å fortsette i sorgstøttegruppe og være en del av Landsforeningen. Her er det trygt å snakke om det som har skjedd fordi vi møter andre som har opplevd det samme og som kan bekrefte at våre tanker og følelser er normale. Dette har gitt oss håp om å klare å gjennomleve sorgen! Øystein og Kristine har snakket mye om å ta livene sine tilbake. Det ble viktig for dem å komme i aktivitet igjen. Arbeid ble meningsfullt etter hvert. Det var godt å få pauser i sorgen, pauser som ble lengre etter hvert som tiden gikk. I begynnelsen trodde vi at det kun var andre som hadde mistet et like stort barn som kunne forstå oss. I dag ser vi at foreldre må igjennom samme sorgprosess uansett barnets alder. Det gir en trygghet å være del av et fellesskap som er bygd på likemannstøtte. Øystein og Kristine har valgt å engasjere seg i lokalt foreningsarbeid og de har deltatt på årsmøter og landssamlinger. - Det finnes neppe en forening hvor kontrastene er så store og avstanden mellom latter og gråt er så liten. På en måte har Amalies død gitt en ballast i livet vi ikke ønsket. Kan vi være med å gi noe tilbake til andre som kommer i samme situasjon, så gir det mening til det meningsløse for oss. 11
12 Å føde et dødt barn - Jeg kjente ikke de vanlige glade morgensparkene fra magen, men jordmor hadde forsikret meg om at det var ganske vanlig mot slutten av svangerskapet. Sakte, men sikkert seg kjensgjerningen inn: Det hadde ikke vært liv i magen siden torsdag kveld. Det var da underbevisstheten skjønte hva som hadde skjedd, men hjertet nektet likevel å reagere. På Svangerskapspoliklinikken ble jeg koblet til et hjertemåleinstrument. Det tok faretruende lang tid før barnets puls ble funnet men hjerteslagene varierte. Du må nok belage deg på å bli her noen timer, sa jordmor, vi må sjekke at hjertelyden stabiliserer seg. En lege ble kalt inn. Hun tok en kjapp titt på kurven. Denne ser da grei ut, sa hun. Sjekk litt til og så kan du sende henne hjem. Jordmor var fortsatt i tvil. Til slutt ble overlegen på fødeavdelingen tilkalt: Vi må ta ultralyd med en gang, bli med meg. Nå sto fire leger og så på ultralydbildet. Det var helt stille i rommet lenge. Jeg holdt pusten mens jeg så på skjermen. Her er det jo ikke noe hjertelyd fikk jeg omsider hvisket frem. Nei, dessverre, barnet er dødt sa overlegen. Verden stoppet opp i det øyeblikket. Jeg ble bedt om å ringe min mann Øyvind. Virkeligheten er brutal. Jeg var i sjokk. Jeg var helt nummen. Vi ble bedt om å reise hjem. Vi skulle komme tilbake når vi var klare til å sette i gang fødselen. Hvordan blir man noen gang klar til å føde sin døde sønn? Hjemme satte jeg meg på sengekanten og dyttet forsiktig på vuggen. Jeg spilte spilledåsen som hang så muntert over vuggen. Da begynte jeg å gråte. Jeg ble forelsket det øyeblikket han ble lagt opp til meg. Jeg fikk holde ham, lukte på ham og kjenne kroppen hans mot min. Tårene mine rant nedover hans runde og gode kinn. Venner fikk tekstmelding om at Herman Marius var født, død. De fleste sa at de ikke orket å komme og se ham, men sto i døren 15 minutter senere. Vi ble omfavnet av varme og medfølelse, og fikk bekreftet at lille Herman var en vakker liten gutt med runde gode bollekinn, mammas ører og pappas panne. Fem dager fikk vi sammen før Herman ble begravet. Vi husker gleden og forventningene da vi forberedte oss på å bli tre. Lille Herman vil alltid ha en plass mamma og pappas hjerter. Han var vår førstefødte, vårt øst, vårt vest, vårt nord og syd. Det var han vi hadde planlagt livet rundt. Og vi ville ikke vært det foruten for alt i verden. Line Christoffersen 12
13 13
14 14
15 Landsforeningens virksomhet bygger på noen klare grunnprinsipper og verdier som både foreningens ansatte og frivillige skal etterleve. Vårt mål er at all vår virksomhet skal gjenspeiles i og motiveres av foreningens verdigrunnlag. Engasjert I sorgenergien er det sterke krefter. Landsforeningens frivillige medarbeidere har selv mistet barn og ønsker anerkjennelse av sorgens mangfoldige uttrykk, at fellesskap for etterlatte etableres og at etterlatte familier får den hjelp og oppfølging de trenger. Vi drives også av et sterkt ønske om at nye dødsfall skal forebygges. Å bidra med hjelp og støtte til andre etterlatte er for mange et meningsfylt arbeid. Omsorgsfull Foreningens primæroppgave er å tilby omsorg og hjelp til familier som rammes av uventet dødsfall hos barn. Vi møter mennesker i krise der de er og slik de har det akkurat nå. Vi vet at sorgarbeid er smertefullt og tidkrevende og at behovene for hjelp og støtte endrer seg over tid. Vi vet også at fortvilte foreldre ofte ikke orker å ta initiativ. Derfor tar vi aktivt kontakt dersom familien vil det, tilbyr oppfølging som vedvarer så lenge familien og deres kontaktperson ønsker. Troverdig Foreningens medlemmer har selv opplevd å miste barn og vet mye om hva en slik smertefull tapsopplevelse innebærer. Gjennom forskning på sorg og sorgstøtte har vi stadig fokus på videreutvikling av foreningens sorgstøttearbeid. Forskning omkring krybbedød og dødfødsler danner grunnlag for forebyggende virksomhet, og foreningens fagråd har i alle år kvalitetssikret våre råd og anbefalinger. Romslig Vi vet og har forståelse for at mennesker er forskjellige. Ikke minst kommer dette til uttrykk i sorg- og krisesituasjoner. Hvordan man mestrer utfordringer og tilpasser seg den nye situasjonen er forskjellig. Vi er åpne for og respekterer at sørgende har ulike behov i vanskelige situasjoner. Vi sier tydelig ifra dersom vi ikke kan imøtekomme behovene til gravide, rammede familier, helsepersonell eller andre. 15
16 Internasjonalt samarbeid Landsforeningen uventet barnedød er også del av et internasjonalt samarbeid. For å opprettholde et høyt faglig nivå deltar Landsforeningen aktivt i de internasjonale paraplyorganisasjonene SIDS* International (SIDSI) og International Stillbirth Alliance (ISA). SIDSI ble dannet i 1987 og har siden jevnlig arrangert konferanser om krybbedød. Forskere, fagfolk, helsepersonell og etterlatte møtes da til gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling. Sammenlignet med krybbedød eksisterer det relativt lite forskningskunnskap omkring dødfødsler. Med Landsforeningens utvidelse av formål til også å innbefatte forskning, forebygging og sorgstøtte i forbindelse med dødfødsler har foreningen siden 2006 vært medlem av ISA, en paraplyorganisasjon med hovedfokus på forskning og forebygging av dødfødsler. ISA arrangerer også konferanser. Deltagelse på slike konferanser, samt et nært forhold til og samarbeid med foreningens fagråd og andre fagmiljøer, har bidratt til at Landsforeningen uventet barnedød har et solid faglig fundament. Landsforeningen uventet barnedød arbeider også tett sammen med søsterforeninger i de andre nordiske landene gjennom Nordisk forum for oss som har mistet barn. På årlige møter utveksles erfaring og kunnskap vedrørende barnedød og frivillig sorgstøttearbeid. Målet for samarbeidet er at foreningene utvikler et best mulig frivillig sorgstøttetilbud til etterlatte familier i sine respektive land. * Sudden Infant Death Syndrome 16
17 Brosjyrer tilgjengelig fra Landsforeningen uventet barnedød Landsforeningen uventet barnedød en presentasjon Ved et lite barns død En første hjelp til foreldre som rammes plutselig og uventet Parforhold og sorg ved tap av barn Små barns sorg Informasjon og veiledning til foreldre Kjære besteforeldre Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Nytt svangerskap etter tapet av et barn Når barnet dør en brosjyre for helsestasjonen DVD/VIDEO: Samtale om sorg - ved tap av barn CD: Mor synger CD: Etterklang Gravferdsveiledning - for foreldre som har mistet et lite barn Ungdom og sorg Anbefalt litteratur: Det kan ikke være sant. Når et lite barn dør. Anne Mia Myhre. Selvbiografi, Universitetsforlaget 1992 Når et lite barn dør - i krybbedød eller på annen måte, Ingela Bendt og Kristina Tanninger, 1990 Smerten, den ubudne gjest - tanker i en sorgprosess, Inger Marie Aase, Sigma forlag 1994 Pelle og de to hanskene. Ei bok om døden, Kari Vinje og Vivian Zahl Olsen, Luther forlag 1999 Lillesøster Siv, Greta A. Jotun, Lunde 1990 Farvel, Rune, Marit Kaldhold og Wenche Øyen, Bokklubbens barn 1986 Sommerlandet - en fortelling om håp, Eivind Skeie, Luther forlag 1985 En annen sol, Kolbein Falkeid, Diktbok, Cappelen 1989, 4. opplag 1991 Besøk for en oppdatert oversikt over brosjyrer og litteratur. 17
18 Bli medlem eller fast giver i Landsforeningen uventet barnedød! Bli familiemedlem dersom: - du selv har mistet et barn plutselig og uventet og du ønsker å motta medlemsbladet Oss foreldre imellom - du er søsken eller annet nært familiemedlem til et barn som døde plutselig og uventet - du har mistet et barnebarn Bli støttemedlem dersom: - du er opptatt av at vi skal komme til bunns i forskningen rundt hvorfor små barn dør plutselig og uventet - du vil støtte vårt arbeid med å forebygge dødsfall og være til hjelp for dem som rammes - du ønsker å motta medlemsbladet Oss foreldre imellom Gi enkeltgave trygt på nettet: Se eller bli fast giver! Den som ønsker det, kan også melde seg som fast giver med et avtalt beløp i måneden. Ta kontakt med sekretariatet på tlf
19 19
20 - og plutselig en dag, kommer noen inn i livet ditt og etterlater seg små lette fotavtrykk over hele ditt hjerte, og du vil aldri bli den samme igjen. Forfatter ukjent Arbinsgate 7, 0253 Oslo Tlf: Faks: post@lub.no - ISBN
Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging
Foto: www.lilumina.no 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Et fellesskap som gir håp Livet ble ikke som planlagt, men sammen med LUB klarte vi å stake ut en ny retning for livet vårt etter at
DetaljerHør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerSluttrapport. Støttespilleren. Opplæring av nye frivillige ressurspersoner. Prosjektnummer: Mars 2018.
Sluttrapport Støttespilleren Opplæring av nye frivillige ressurspersoner Prosjektnummer: 188768. Mars 2018. 1 Forord Frivillighet fritar oss ikke for kvalitet og derfor er LUB opptatt av at alle våre frivillige
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad
Sluttrapport Prosjektnummer: 2009/1/0479 Opptrykk av brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn; En informasjonsbrosjyre for foreldre som har mistet barn med hovedfokus på samliv, seksualitet og sorg.
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerSluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen
Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerSluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad
Sluttrapport Parforhold og sorg Prosjektnummer: 2008/1/0176 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Dette prosjektet er finansiert med midler fra 1 Forord Landsforeningen uventet
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
Detaljertilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.
Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerSusin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed
Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerTrisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
Detaljerstand til å drive hjelp til selvhjelp for å redusere sykefravær og andre skadevirkninger av samlivsbrudd, foreldre/familie.
Utgivelse NR 4. Håper alle får glede av bladet, i denne utgaven er den siste utgaven for 2008 og innholdet denne gang har vi fokus på rekruttering til frivillig arbeid for F2F slik at vi får stablet et
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerSluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Jakten på nye kontaktpersoner er gjennomført i henhold til søknaden
DetaljerDet mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger
Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
Detaljer«Hør på meg og snakk til meg!»
Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerFelles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager
Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerRettigheter når et barn dør
Sluttrapport Prosjektnavn: Rettigheter når et barn dør Prosjektnummer: 2005/1/0494 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Line Schrader Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har i dette
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT
Detaljer... Spark er mer enn bare kos...
Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerBarn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed
Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerGLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.
GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerHjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap
Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Nr.1 2014 ARBEID Sjømannskirkens Kriseberedskap Takket være gaver fra dere trofaste givere hjemme i Norge kan vi være tilstede for mennesker
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
Detaljer