Lokaliteten er tilbudt gjennom orningen med frivillig vern, ved AT Skog og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Transkript

1 Lindåsen ** Referanse: Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Lindåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kommune: Froland Inventør: TEB Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 60% boreonemoral 40% Areal: 389 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Tilbudsområdet er dominert av lyngfuruskog, mest av røsslyngtype, men med noe bærlyng- og lavtype. Furuskogen er ikke spesielt gammel, og med nesten helt mangel på virkelig gamle trær, furugadd og læger. Størst interesse i vernesammenheng er knyttet til rik/gammel eikeskog som forekommer i sørskråninger i sprekkedaler og under små berghamre. I bratte, steinete partier mot Formuvatnet er det en del yngre lauvsuksesjoner med bjørk og osp, og stedvis i noen små forsenkninger også litt granskog. Tårendalen skiller seg ut med sin store variasjon i naturtyper; fra blåbær/lågurtgranskog til sumpgranskog, blåbær(-lågurt) osp-bjørkesuksesjoner, samt blåbær/lågurteikeskog, og ulike typer lyngfuruskoger. Tårendalen skiller seg også ut med mye gammelskogsstrukturer, med enkelte grove, hule, gamle eiker, eikelæger, grove osper og ditto ospelæger, dessuten anslagsvis minst 10 rødlistearter av sopp pr. eikelok.). De hule eikene forventes også å huse utpostforekomster av sjeldne/ rødlistede insektsarter. Nord for Tårendalen er det også en en mindre forsenkning/sprekkedal som også har innslag av grov, svært gammel eik (på blåbærmark). Naturverdiene tynnes ut i nord, og den nordligste spissen av tilbudsområdet kan med fordel tas ut. Ellers er arronderingen gunstig. Samlet sett vurderes området til en svak regional verdi, dvs. svak **. Tårendalen er et klart hotspot, men også forekomster av eik nord for denne, samt sør for denne (i brattlia mot Formuvatnet), er med på å trekke opp verdien. Feltarbeid Feltarbeidet utført på én dag. Det meste av området ble gått over, men den nordligste spissen (med lave verdier) ble kun stikkprøvemessig registrert. Av biomangfoldregistreringer ble prioritert registrering av jordboende og vedboende sopp (samt karplanter). Tidspunkt og værets betydning Feltarbeid utført i begynnelsen av oktober, i gunstig, lettskyet vær. Tidspunkt greit for vegetasjonsregistrering, og gunstig for soppregistreringer (meget dårlig soppsesong tidligere, i september, noe bedre i oktober). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er tilbudt gjennom orningen med frivillig vern, ved AT Skog og Fylkesmannen i Aust-Agder. Tidligere undersøkelser Det er tidligere registrert en naturtype-lokalitet og MiS-nøkkelbiotop i Tårendalen. Beliggenhet Lokaliteten ligger på V-siden av Formuvatnet (Furumovatnet), som ligger rett oppstrøms Mjålandsvatnet, V for Mykland. Naturgrunnlag Lindåsen-Jurdalsheia utgjør et et ås-heiplatå V for Furumodalen, med tildels bratte skråninger ned mot Formuvatnet. Formuvatnet og Mjålandsvatnet sønnenfor utgjør en markert S-N-gående forkastningssone. Et par markerte, tverrgående sprekkedaler (Tårendalen og Sjølvskottdalen) og et par mindre bryter opp platået. Geologi Området er preget av relativt fattig migmatittisk gneis. Rikere partier opptrer i forbindelse med sprekkedaler med noe oppknust berg. Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% boreonemoral 40%.

2 Mye av området tilhører sørboreal sone. Boreonemorale elementer kommer inn særlig nederst i liene mot Formuvatnet (ca. under under 225 m. oh). samt inn i sprekkedalene. Grovt sett kan områder under 250 m oh regnes som boreonemorale. Klima Sørhelling i Tårendalen skiller seg ut med varmere lokalklima. Økologisk variasjon Variasjon i naturtyper er moderat, med mest tørre (til friske) typer (kun lite sumpskog), og mest fattige utforminger, men Vegetasjon og treslagsfordeling De heipregete partiene i nord er dominert av lyngfuruskog, mest av røsslyngtype, men med noe bærlyng- og lavtype. Liene fra Jurdalsheia mot Formuvatnet har også mye furuskog, men her er det delvis mer høystammet bærlyngtype på noe bedre bonitet, ofte med innslag av einstape. Der det er steinete partier er det mye yngre lauvsuksesjoner med bjørk og osp, og stedvis i noen små forsenkninger også litt granskog. Særlig under små berghamre og i sørvendte partier er det også innslag av eik, litt hassel og enkelte lind, på fattig mark (blåbærtype). I Sjølskottdalen er det blanding av eik og bjørk på blåbærmark (fragmenter av lågurtmark). Noe gran i ndre del. Nord for Sjølskottdalen er det et lite fragment av lågurt-båbæreikeskog under en berghammer. Tårendalen skiller seg ut med sin store variasjon i naturtyper; fra blåbær/lågurtgranskog til sumpgranskog, blåbær(-lågurt) osp-bjørkesuksesjoner, samt blåbær/lågurteikeskog, og ulike typer lyngfuruskoger. Her er også forekomst av barlind. Skogstruktur og påvirkning Tårendalen skiller seg ut med mye gammelskogsstrukturer, med enkelte grove, hule, gamle eiker (utvalgt naturtype), eikelæger, grove osper og ditto ospelæger. Her er også forekomst av barlind. Nord for Tårendalen er det en mindre forsenkning/sprekkedal som også har innslag av grov, svært gammel eik (på blåbærmark). Mye av furuskogen i tilbudsområdet er eldre skog (hogstklasse 5), men ikke spesielt gammel, og med nesten helt mangel på virkelig gamle trær, furugadd og læger. Granholtene er heller ikke spesielt gamle, og bjørk/ospesuksesjonene i de steinete liene mot Formuvatnet er av yngre dato. Her er det imidlertid såvidt ulendt at det også står igjen noen gamle trær. Yngre hogstklasser forekommer bare Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tårendalen Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2013 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med Frivillig vern prosjekt. Erstatter gammel lok.; registrert av Rune Solvang i 2000 (lokalitetsbeskrivelse lite endret, men litt supplert; avgresning ikke endret; hovednaturtype endret fra gammel løvskog til gammel, fattig edellauvskog pga. størst verdier her knyttet til grove hule eiker og eikelæger). Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på vestsiden av Formuvatnet, og er en bekkedal som går vest-øst. Berggrunnen består av fattig migmatittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: RS 2000: Området er dominert av gran, men naturverdiene knytter seg i hovedsak til på lokaliteten, og nøkkelelementer som hule eiker, eiker med grov sprekkebark og også en del grove læger av både osp og eik tyder på mot Formuvatnet er det preg av gransumpskog, en sjelden naturtype i regionen. Supplering TEB 2014: Sørvendt, tørr eik-furuskråning på nordsiden av dalen har særlig verdi. Furudominans øverst, eik nedenfor. Mye rein blåbær/bærlyng eikeskog, men også skråttstilte, høyproduktiv granskog). Også en del hassel og barlind her. Mye grov osp og en del ospelæger på sørsiden av dalen. Artsmangfold: RS 2000: På eik ble eikenarreskål registrert. Almelav ble også funnet på en grov eik. Utover dette ble både lungenever og skrukkelav registrert. Supplering TEB 2014: Flere sjeldnere, jordboende sopper funnet i lågurteik- og lågurtgranskog; lundslørsopp (C. largus) og grønnkantslørsopp (C. herpeticus) i eikeskogen, den truete gulgrå vokssopp (Hygrophorus subviscifer VU) i granskogen. sør for Mykland). På døde partier på grov, stående eik ble registrert ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT), og på ospelæger ble registrert Del av helhetlig landskap: Relativt isolert forekomst i omkringliggende furuskog. Noe gammel eik i søkk nordenfor. Ellers lite gammel/rik eikeskog og ospeskog i landskapet omkring. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt B verdi pga. utpostforekomst av gammel eikeskog med enkelte grove, hule eiker (utvalgt naturtype) og stedvis rikelig med eikelæger, inkludert elementer av lågurteikeskog. Dessuten forekomster av rik, grovvokst lågurtgranskog og en nærmest til B-verdi). Skjøtsel og hensyn: RS 2000: Fri utvikling, ikke-hogst foreslås.

3 Artsmangfold Kjerneområdet/naturtype-lokaliteten Tårendalen skiller seg ut med et rikt mangfold knyttet til gammel/rik eikeskog, lågurt- rekomster av sjeldne/rødlistede insektsarter. På grov, gammel eik ble registrert de sjeldne/rødlistede soppartene ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT) og eikenarreskål (Aleurodiscus disciformis), og det er tidligere registrert almelav (Gyalecta ulmi NT). En relativt stor forekomst av harde eikelæger vurderes også å ha et potensial for rødlistearter. I lågurteikeskogen ble bl.a. funnet grønnkantslørsopp (Cortinarius herpeticus) og lundslørsopp (C. largus) (ikke undersøkt i god soppsesong), og forekomsten vurderes å ha et inventar av sjeldne/rødlistede arter som likner på det som er registrert i tilsvarende eike- på råtten ospelåg). Også i et søkk nord for Tårendalen er det innslag av grov, gammel eik med potensial for kravfulle eikearter. Lyngfuruskogen på lokaliteten har et mangfold som er representativt for furuheiene i området. Enkelte grunnlendte områder med litt bærlyng-lavfuruskog kan ha innslag av sjeldnere lavfuruskog-sandfuruskogsopper. En slik hotspot ble funnet i åspartiet NV for Tårendalen, med bl.a. forekomst av den sjeldne arten billeslørsopp (Cortinarius coleoptera DD). Furuskogen i tilbudsområdet er meget fattig på gadd og læger, og det ble ikke funnet interessante vedboende arter på furu. Tabell: Artsfunn i Lindåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cortinarius coleoptera 1 1 Russula raoultii Barlindfamilien Barlind VU Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Skorpelav Gyalecta ulmi Almelav NT Sopp jordboende Cortinarius herpeticus Grønnkantslørsopp Cortinarius largus Lundslørsopp Hygrophorus subviscifer Gulgrå vokssopp VU Sopp vedboende Aleurodiscus disciformis Eikenarreskål Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT Avgrensing og arrondering Avgrensningen av tilbudsområdet fanger greit opp eldre skog i liene mot Formuvatnet, og viktig kjerneområde (Tårendalen) nord for dette. I S grenser tilbudsområdet til mer påvirket, yngre skog og i V mot skrinne hei- og myrområder uten spesielle verneområder. I N følger tilbudsområdet eiendomsgrensa, og går opp en smal spiss. Denne spissen har små biologiske verdier, og bidrar til en ugunstig arrondering. Ut i fra naturfaglige grunner er derfor denne spissen foreslått tatt ut. Andre inngrep N). Vurdering og verdisetting mel/rik lågurteikeskog, og særlig Tårendalen utmerker seg med grove, hule eiker, eikelæger, ospelæger, samt forekomst den 10 rødlistearter pr. eikelok.). De bratte liene mot Formuvatn og i Tårendalen har også innslag av relativt høystammet furu på litt bedre bonitet. Når det gjelder prioriterte mangler ved skogvernet i Norge oppfyller Lindåsen både generelle anbefalinger ( gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i (..) boreonemoral sone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edellauvskog,..( ). ) og regionale anbefalinger ( edellauvskog ). Samlet sett vurderes området til en svak regional verdi, dvs. svak **. Lokaliteten har f.eks. klart lavere verneverdi enn verneobjektene sør for Mykland og i Vågsdalsheia. Verdiene er i hovedsak knyttet til forekomster av gammel/rik eikeskog,

4 mens den omkringliggende furuskogen i området har liten verneverdi. Tårendalen er et klart hotspot, men også forekomster av eik nord for denne, samt sør for denne (i brattlia mot Formuvatnet), er med på å trekke opp verdien. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Tårendalen *** ** * ** ** ** *** ** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * ** ** ** ** * ** ** ** **

5 Lindåsen (Froland, Aust-Agder) Areal 389 daa, verdi ** mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE

6 Bilder fra området Lindåsen Tårendalen. Gammel lågurteikeskog. Erik Tårendalen. Grovvokst lågurtgranskog langs bekk, bl.a. med innslag av barlind. Erik Tårendalen. Gammel lågurteikeskog med eikelæger. Erik Bærlyng- røsslyngfuruskog i de bratte Jurdalsliene mot Formuvatnet. Erik