2009 EMAS Miljøredegjørelse Helse-, Miljø- og Sikkerhetsrapport

Transkript

1 29 EMAS Miljøredegjørelse Helse-, Miljø- og Sikkerhetsrapport Rapporten omfatter resultater fra 28 INEOS Norge AS Grenland, Norge Org.nr NACE-kode 2.14 KONTROLLERT INFORMASJON REG. NR. NO. 97 Side 1 av 3

2 Innhold Innledning...3 Del 1 Om INEOS Norge AS Om oss Miljøstyringssystem Miljøpolitikk Våre produkter Tall og fakta Del 2 Miljø-/Sikkerhetsforhold og resultater Miljøforhold Vesentlige miljøaspekter Miljøforbedringsprogram Miljøpåvirkning/utslipp/avfall Utslipp generelt Forbruk råvarer/energi Klor/VCM-fabrikken Forbruk råvarer/energi PVC-fabrikken Sikkerhet og beredskap Helse og arbeidsmiljø...26 Del 3 Ordliste Ordliste og forkortelser...28 EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 2 av 3

3 Innledning Sikker, stabil og høy produksjon uten skader og utslipp er en overordnet målsetting for bedriften. I så måte har 28 vært et år med god produksjon og økning i forhold til året før. Vi ble overtatt av INEOS 1. februar 28 og har konstatert at vår nye eier har samme sterke fokus og strenge krav til HMS som vår tidligere eier, Hydro. Vi har høye mål for vårt arbeid med helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Arbeidet med å nå disse målene har gitt oss bedrede resultater innenfor disse områdene i de siste årene. Etter et tilbakeslag i 27, har den gode trenden fortsatt i 28. Nils Eirik Stamland Vi er ISO 141-sertifisert og EMAS-godkjent. Det betyr at våre miljøstyringssystemer må tilfredsstille kravene i ISO-standarden, og at vi forplikter oss til å publisere våre miljøresultater. Resultatene publiseres gjennom denne EMAS miljøredegjørelsen som er verifisert av Det Norske Veritas Certification AS. En viktig del av kravene i ISO141-standarden er at vi skal identifisere alle miljøaspekter knyttet til vår virksomhet og vurdere hvilke av disse som er de mest vesentlige. ISO 141-sertifiseringen innebærer også at vi har forpliktet oss til å arbeide for kontinuerlig forbedring av våre miljøprestasjoner. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at vi har satt konkrete forbedringsmål for flere av våre vesentlige miljøaspekter. Vi setter interne miljømålsetninger som er krevende å nå. Derfor lykkes vi ikke i å oppnå alle målene hvert år, men uansett virker forbedringsmålene som en spore til innsats. Resultatene for 28 er utfyllende omtalt i den etterfølgende redegjørelsen. Kvalitetssystemet er en integrert del av ledelsessystemet vårt. Selskapet følger kravene til kvalitetsstyring i henhold til ISO 91:2, der prosessorientering, kontinuerlig forbedring og kundefokus er sentrale elementer. Alle utslippene fra bedriften var lavere enn årsgrensene gitt av myndighetene for selskapets fabrikker i 28. Vi hadde sju korttidsavvik fra utslippstillatelsen, alle i Klor/VCM-fabrikken. CO 2 -utslippene hadde en økning fra 27 til 28 som følge av økt produksjon, men er likevel redusert i forhold til i 26. Vi oppnådde ikke alle de interne forbedringsmålene vi hadde satt oss for de vesentlige miljøaspektene i 28. Det ble ikke registrert naboklager i 28, mot én klage på støy fra VCM-fakkel i 27. Denne støyen har vært tema i dialog med naboene i 28. Planen er å rette opp forholdet i forbindelse med revisjonsstansen høsten 29. Av sikkerhetsmessige årsaker kan ikke dette utbedres mens fabrikken er i drift. Bedriften følger opp antall personskader. Hovedfokus er skader som krever mer enn førstehjelpsbehandling. I 28 inntraff det to slike skader blant egne ansatte og entreprenører, mot totalt fem i 27. Sykefraværet i 28 var på 6,1 % mot 5,1 % i 27 og 5,4 % i 26. Korttidssykefraværet utgjorde i overkant av 1 %. Vi arbeider for å fortsette den gode trenden for miljø- og sikkerhetsarbeidet i 29 også. Rafnes, mai 29 Nils Eirik Stamland Administrerende direktør EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 3 av 3

4 Del 1 Om INEOS Norge AS 1 Om oss INEOS Norge AS er et 1 prosenteid selskap i INEOS ChlorVinyls - en av verdens ledende kloralkaliprodusenter og Europas største PVC-produsent. INEOS er verdens 3. største kjemiselskap. Hovedproduktet vårt er plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) som produseres ved PVC-fabrikken i Herøya Industripark. Klor/VCM-fabrikken ligger på Rafnes Industriområde og produserer klor, lut og vinylklorid monomer (VCM). VCM går i rørledning i tunnel under Frierfjorden til PVC-fabrikken. Vi er den eneste produsenten av PVC i Norge og hovedkontoret ligger på Rafnes Industriområde i Bamble. INEOS Norge AS ble etablert som eget selskap 15. mars 2. Fabrikkene har imidlertid en lang historie bak seg med PVC-produksjon på Herøya siden 1951 og Klor/VCM-produksjon på Rafnes siden Vi eier datterselskapet Noretyl AS sammen med INEOS Bamble AS med 5 prosent hver. Noretyl eier og driver Etylenfabrikken (crackeren) på Rafnes. Storulykkebedrift Våre fabrikker på Herøya og Rafnes er klassifisert som storulykkebedrifter iht Storulykkeforskriften. Dette betyr at vi er pålagt å gi informasjon til allmennheten om risiko og sikkerhetstiltak. Slik informasjon skal sendes ut hvert femte år. Naboforhold og samfunnskontakt Vi samarbeider med interessentene i samfunnet, og har regelmessig kontakt med lokale myndigheter, politikere, miljøorganisasjoner, skoler og naboer. Vi legger vekt på å ha god kontakt gjennom besøk og møter. Ledelsessystem Kvalitets- og HMS-styringssystemet er en integrert del av ledelsessystemet vårt. Vi følger kravene til kvalitetsstyring i henhold til ISO 91:2, der prosessorientering, kontinuerlig forbedring og kundefokus er sentrale elementer. Dette ivaretas ved tette relasjoner og godt samarbeid med produksjonskjeden og businessenheten, slik at hele verdikjeden fram til kunde dekkes. Vi ble sertifisert etter NS-EN ISO 91:2 i 23, sertifisert etter ISO 141 i 21 og EMAS-registrert i Miljøstyringssystem Vi har utslippstillatelser gitt av Statens forurensningstilsyn (SFT) og driftstillatelser gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Driftstillatelsen gjelder produksjon av klor, natronlut, VCM og PVC, samt tillatelse til oppbevaring og bruk av brannfarlige varer. Klor/VCM- og PVC-produksjonen er sertifisert etter ISO 141:24 og ISO 91:2. Fordi godkjenning og registrering i henhold til EMAS er felles for de to fabrikkene, har vi en felles HMS-rapport. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 4 av 3

5 HMS-arbeidet drives gjennom våre handlingsprogrammer, internkontrollsystem og interne revisjoner. HMSdokumentasjon er integrert sammen med kvalitet i vårt ledelsessystem. Vi er medlem av European Council of Vinyl Manufacturers (ECVM) som er en sammenslutning av europeiske produsenter av dikloretan (EDC), VCM, og PVC. ECVM har utarbeidet grenseverdier og teknologibeskrivelser som angir beste tilgjengelige teknologi (BAT) med tilhørende utslippsnivåer. Disse er nedfelt i et forpliktende dokument, et charter, med tilhørende BAT-beskrivelser for EDC/VCM og S-PVC. Vi tilfredsstiller ECVMcharteret og gjeldende grenseverdier i BAT-dokumentene. Dette ble stadfestet av Det Norske Veritas i 24 og 25 gjennom en verifikasjon av alle europeiske EDC/VCM- og PVC-produsenter. Den største VCM-kunden til INEOS Norge AS er INEOS Newton Aycliffe Ltd. som ligger i nord-øst England nær Newcastle. INEOS Newton Aycliffe Ltd. er en stor produsent av S-PVC og har i samarbeid med en annen PVCprodusent i England forpliktet seg til et nytt charter, kalt UK Eco-Efficiency Code of Practice for the Manufacture of Suspension PVC. Charteret som på mange områder stiller strengere krav enn andre aktuelle grenseverdier, ble utarbeidet i samarbeid med store engelske detaljister og det britiske forurensningstilsynet. I charteret knyttes alle utslipp, også utslippene fra EDC/VCM-produksjonen til hvert tonn PVC som produseres. Siden INEOS Newton Aycliffe Ltd. produserer sin PVC basert på VCM fra Rafnes er Klor/VCM-fabrikken også omfattet av dette charteret. Registrering av avvik Vi har et system der alle ansatte læres opp til å melde inn tilløp, forhold og hendelser som kan føre til uhell og ulykker. Vi bruker rapporterings- og analyseverktøyet SYNERGI. Her registrerer vi også naboklager. Rapporteringen gir grunnlag i den videre satsingen innen HMS. Miljøgjennomgang Det er utarbeidet definerte måltall og forbedringsmål for de viktigste miljøparametrene (KPI/PI). Disse følges opp regelmessig i den daglige driften. Lederteam og hovedverneombud har faste, månedlige møter der resultater følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Her vurderes systemets status og målsettinger i forhold til egne og myndighetenes miljøkrav. Det vurderes også hvorvidt endringer i virksomhetens rammebetingelser påvirker målsettingene. Opplæring Det er viktig at alle medarbeidere har kunnskap om våre miljøaspekter. Opplæring er derfor en viktig del av miljøarbeidet. Miljøopplæring foregår lokalt i de enkelte enhetene og er en del av vårt organisasjonsutviklingsprogram. De enkelte enhetene utvikler HMS-planer i henhold til vesentlige miljøaspekter, og målet er å omsette dette til praktiske gjøremål og knytte det mot det daglige arbeidet. Oppfølging av måltall og resultater er lett tilgjengelig for alle ansatte via vårt intranett. 3 Miljøpolitikk Vår policy Vi forplikter oss til å etterleve alle rammebetingelser gitt av myndigheter, eiere og kunder. Arbeidsformen vår er basert på åpenhet og fakta. Vi skal drive virksomheten vår uten skader på mennesker, natur og materiell. Vi skal arbeide med kontinuerlig forenkling og forbedring av prosesser, leveranser og produkter. Gjennom samarbeid og samhandling skal vi nå våre strategiske mål. Vi skal kjenne våre kunders behov og forventninger. Vi vil at kundene våre skal anbefale oss som leverandør, fordi leveransene våre skjer som avtalt med hensyn til tid, pris og kvalitet. Vi vil bruke leverandører som underbygger vår policy. Vi skal etablere førsteklasses arbeidsprosesser og kompetanse som grunnlag for en effektiv organisasjon. Vi skal være ettertraktet i arbeidsmarkedet. Vi forplikter oss til å arbeide for kontinuerlig forbedring av våre miljøresultater. Vi arbeider for å leve opp til forventningene som samfunnet, ansatte og våre forretningsforbindelser har til oss. Dette vil vi oppnå gjennom sikker og kostnadseffektiv drift av anleggene som grunnlag for lønnsomme og langsiktige arbeidsplasser. INEOS Norge AS vil bidra aktivt til videreutvikling av en bærekraftig prosessindustri i Grenland. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 5 av 3

6 4 Våre produkter De viktigste salgsproduktene våre er lut og PVC. Hovedproduktet er plastråstoffet PVC som brukes til en rekke nyttige produkter, særlig innen bygningsbransjen. Rør, kabler, vindusprofiler og gulvbelegg av PVC er produkter som har lang levetid og er vedlikeholdsfrie. Et annet viktig bruksområde er helsesektoren, der PVC brukes i hansker, slanger og blodposer. PVC produseres ved foredling av naturressursene olje/gass og salt samt energi. Mens de fleste andre plaster lages av 1 prosent olje/gass, består PVC av bare 43 prosent olje/gass. 57 prosent av PVC-plast består av klor fra salt. Fra olje/gass lages etylen og fra saltet lages klor og lut. Etylen leveres fra Noretyl AS på Rafnes. I kloranlegget blandes salt med vann til saltlake, og denne omdannes til klorgass i elektrolyseceller. I denne prosessen får vi i tillegg hydrogen og natronlut. Luten dampes inn til 5 prosent lut som er salgsvare. Lut sendes til kunder med bil eller båt. Hydrogenet går inn på brenngassnettet og brukes til energiformål. Dette gir en hydrogenrik brenngass som gir lavere utslipp av CO 2. I VCM-anlegget reagerer etylen og klor med hverandre og blir til mellomproduktet EDC. EDC omdannes til VCM. VCM sendes i rørledning til PVC-fabrikken eller eksporteres med båt. VCM-produksjonen gir klorerte hydrokarboner som biprodukter. Disse omdannes til saltsyre i et eget forbrenningsanlegg, saltsyreanlegget. Flytskjema over Etylen- og Klor/VCM-prosessene I PVC-fabrikken blir VCM-molekylene føyd sammen til lange molekylkjeder i autoklaver eller trykktanker. Produktet tørkes, siktes og overføres som pulver til silo. PVC selges enten i sekk eller bulk og distribueres til kunder i inn- og utland. Teknologien i PVC-fabrikken, som er i verdensklasse, er delvis egenutviklet. PVCproduksjonen gir ingen biprodukter. Flytskjema over S-PVC-prosessen EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 6 av 3

7 Det produseres to typer PVC: S-PVC og P-PVC. S-PVC ser ut som fint sukker og P-PVC ligner på melis eller finmalt mel. Hjelpestoffer (kjemikalier) som tilsettes bidrar til å bestemme ferdigproduktenes egenskaper. I PVC-fabrikken har vi også produsert polymetylmetakrylat (PMMA). Råstoffet er MMA, og reaksjonen skjer i metanol som benyttes mange ganger før brukt metanol blir behandlet som farlig avfall. Denne produksjonen ble imidlertid lagt ned i begynnelsen av 28. Om PVC som produkt S-PVC pulver og produkter P-PVC pulver og produkter Når PVC-pulveret bearbeides av våre kunder til ferdigprodukt, blir det også tilsatt hjelpestoffer som f.eks. stabilisator, mykner, smøremiddel, fyllstoff, farge etc. Disse hjelpestoffene er med på å skreddersy PVC-en til et mangfold av sluttprodukter. Framstillingen av disse produktene foregår i sprøytestøpemaskiner, ekstrudere, bestrykningsmaskiner, rotasjonsstøpemaskiner eller kalandere under påvirkning av varme (smelteprosess). De to PVC-typene har mange ulike bruksområder, og produktene kan være stive eller fleksible, de kan være isolerende, farget, gjennomsiktige eller ugjennomtrengelige for lys. Innen medisinsk utstyr som blodposer og dialyseslanger har PVC vist seg å være det beste materialet. Energiforbruket ved produksjon av én meter PVC-rør er ikke mer enn en tredel av forbruket ved produksjon av tilsvarende lengde stålrør. Produksjon av PVC krever mindre energi enn produksjon av annen plast. Øvrige salgsprodukter fra Klor/VCM-fabrikken Lut (natronlut) Det største anvendelsesområdet er papir/celluloseproduksjonen der natronlut er en av de viktigste kjemikaliene. Lut benyttes i mange ulike virksomheter, f.eks. smelteverksindustrien for fjerning av svovel fra røykgasser, til produksjon av vaskemidler, til rengjøring i næringsmiddelindustrien, til kjemisk industri som lim- og malings-produksjon, til tekstilproduksjon og til ph-regulering i drikkevann- og avløpsanlegg. Natronluten leveres med tankskip til store kunder i inn- og utland samt terminaler i Europa og USA. Mellomstore og små kunder forsynes med tankbiler. Saltsyre Saltsyre er en syre som brukes i kjemisk industri til ulike formål. Bruksområdene er f. eks. produksjon av vannkjemikalier, surgjøring av produkter i næringsmiddelindustri, overflatebehandling i metallindustri og i produksjon av asfalt. Saltsyre leveres med tankskip til de store kundene, mens mellomstore og små kunder forsynes med tankbiler. Leverandører Vi stiller HMS-krav til leverandører av både råvarer og tjenester og utfører stikkprøver/revisjoner for å kontrollere at leveransene skjer i henhold til vår standard. Som en del av programmet for bærekraftig utvikling har vi konkrete prosjekter sammen med kunder og leverandører for å finne tilsatsstoffer til PVC som er mer bærekraftige. Innkjøp av råvarer Vi sikrer innkjøp av råvarer ved å innhente informasjon om varer/kjemikalier og leverandørene av disse. Miljøvurdering er et av elementene i leverandørgodkjenningen. Innkjøp av tjenester Vi vurderer og godkjenner leverandører av tjenester gjennom et godkjenningssystem. Dette systemet ivaretar spørsmål knyttet til tjenesteleverandørenes HMS-politikk og miljøprofil. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 7 av 3

8 Regelmessige HMS-møter med tjenesteleverandørene gjennomføres. Transport Vår virksomhet medfører stort transportbehov hovedsakelig knyttet til forsyning av råstoff til produksjonen og leveranser av produkter til kundene. Anleggene er imidlertid godt integrert, slik at hovedråstoffer til både VCMog PVC-produksjonen kommer via rørledninger. Bærekraftig utvikling Vi har i mange år samarbeidet med miljøstiftelsen Det Naturliga Steget. Dette har ført til at vi har definert våre viktigste utfordringer for å kunne bidra til at PVC blir et så bærekraftig produkt som mulig. Basert på dette arbeides det med tiltak for å: Redusere utslippene av klimagasser Redusere utslipp av persistente klorerte organiske forbindelser Redusere avfallsmengder Finne mer miljøvennlige tilsetningsstoffer og myknere for PVC De mest betydningsfulle tiltakene som er gjennomført er installasjon av adiabatisk volum på crackerovnene i Klor/VCM-fabrikken. Installasjonene bidrar til redusert brenngassforbruk og derved til reduserte utslipp av CO 2 ved VCM-produksjonen. Vinyl 21 De europeiske PVC-produsentene har sammen med ftalat-, stabilisator- og plastbearbeidende industri etablert et program for miljøtiltak. Programmet bygger på den kjemiske industriens program, Responsible Care. Vinyl 21 er nå inne i sitt niende år, og arbeidet med å frambringe mer bærekraftig PVC fortsetter å gi resultater. Den frivillige avtalen gjelder hele EU-området, og i tillegg er Norge med som EØS-land. Det handler først og fremst om å minske miljøpåvirkningen ved å samle inn, gjenvinne og gjenbruke produkter av PVC som har tjent sitt første formål. Resultatene hittil viser at selvpålagte mål virker i praksis. Statusrapporten viser at resirkulering av PVC-avfall er fordoblet, og utfasing av blybaserte stabilisatorer i PVC-rør har nådd målet før 21. PVC-industrien er klar for nye utfordringer og forbereder Vinyl 22. Vinyl 21s framdriftsrapport har mer informasjon på 5 Tall og fakta 28 I 28 produserte de to fabrikkene totalt tonn ferdigvare (lut, VCM og PVC). Av dette gikk om lag 9 prosent til eksport. Omsetningen vår var i fjor 5 millarder kroner. Produksjon i 1 tonn/år PVC Lut VCM EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 8 av 3

9 Del 2 Miljø-/Sikkerhetsforhold og resultater 28 6 Miljøforhold Utslipp Framstilling av klor, VCM og PVC medfører utslipp til luft og vann. Utslippstillatelsene fra Statens forurensningstilsyn, SFT, setter grenser for utslippene. Vi overvåker utslippene kontinuerlig etter et omfattende måleprogram. Fra Klor/VCM-fabrikken: Ved fyring av crackerovner i VCM-fabrikken dannes CO 2 og noe NO x. Klor/VCM-produksjonen medfører også små utslipp av dioksiner. De viktigste utslippene er: CO 2 Klorerte hydrokarboner NO x Restgasser fra forbrenningsovn (avgassovn) Dioksiner Til deponi: Slam fra renseanlegg Vannrenseanlegg Klorat Kobber TOC Dioksiner Fra PVC-fabrikken: Ved framstilling av PVC benyttes det i tillegg til råstoffet VCM også en del hjelpekjemikalier som bidrar til utslipp. Disse er hovedsakelig initiatorer (peroksider) for å starte polymeriseringsreaksjonen, overflateaktive stoffer (emulgatorer og suspensjonsmidler) og syrer/baser. De viktigste utslippene er: PVC-støv VCM Ammoniakk PVC-partikler TOC EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 9 av 3

10 Energi og kjølevann Fabrikkene bruker energi i form av elektrisitet, termisk energi og damp. Det meste av forbruket av elektrisk energi medgår i klorproduksjonen der el.kraft brukes i elektrolyseprosessen. De nye klorfabrikkene utnytter elektrisiteten bedre enn tidligere. Strømutbyttet er nå ca. 97 prosent, mens det tidligere lå på omkring 96 prosent. Vårt strømutbytte er blant de aller beste innenfor bransjen. Termisk energi frigjøres ved forbrenning av brenngass, hovedsakelig i crackerovnene, men også i avgassovnen (incineratoren) og fakkelen i VCM-anlegget. I tillegg forbrennes klorerte biprodukter fra VCM-produksjonen i saltsyreanlegget. En del av den termiske energien overføres direkte til prosessen, f. eks i crackerovnene, mens en del brukes til å generere damp som utnyttes i prosessanleggene. I Klor/VCM-fabrikken benyttes damp til inndamping av svaklut og til oppvarming av ulike strømmer i prosessanlegget. Forbruket av damp til inndamping av ett tonn svaklut er med ny teknologi redusert med ca. 65 prosent. I PVC-fabrikken benyttes damp til tørking av PVC. Forbruk av termisk energi og damp begrenses ved at ulike prosesstrømmer varmeveksles med hverandre i anleggene. Det er behov for store mengder kjølevann i prosessene. Vi har sammen med annen industri i Grenland egen vanntilførsel fra Fjærekilen i Norsjø. Det største energitapet fra fabrikkene er oppvarmet kjølevann fra Klor/VCM-fabrikken som går til fjord. Vannet er rent og har en temperatur på om lag 2 grader. Påvirkningen på fjorden er vurdert som ubetydelig. Kjølevannet fra PVC-fabrikken går til Svenska Minerals anlegg i Herøya Industripark. Avfall Alt avfall registreres og sendes til godkjent mottak. Avfall som går til gjenvinning er trevirke, papir og metaller. Fabrikkene har miljøstasjoner for sortering av farlig avfall i mindre kvanta. Dette farlige avfallet (oljer og andre kjemikalier) går til godkjent mottak for slikt avfall. Annet ordinært forbruksavfall leveres kommunalt deponi. I Klor/VCM-fabrikken dannes det slam i fabrikkens vannrenseanlegg. Forutsatt at innholdet av komponenter som kan medføre forurensningsfare er lavere enn grenser fastsatt i utslippstillatelsen, legges dette slammet i eget spesialdeponi inne på bedriftsområdet. Hvis ikke, sendes det til godkjent eksternt behandlingsanlegg for farlig avfall. Sigevannet fra de lokale deponiene samles, overvåkes og renses i vårt interne vannrenseanlegg. I forbindelse med rengjøring av prosessapparatur som skal kontrolleres og vedlikeholdes i Klor/VCM-fabrikken, tar vi med jevne mellomrom ut koksholdig avfall som sendes til destruksjon i forbrenningsanlegg som er særskilt godkjent for dette. Intern deponering vil opphøre i løpet av 29. Avfallet vil da bli sendt til godkjent eksternt mottak. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) sorteres i merkede avfallskasser som sendes godkjent mottak. Dette gjelder bl.a. lysstoffrør, batterier, el.-kabler, pc-er osv. En del pc-er går til gjenbruk. Vi er medlem av RENAS (Returselskapet for næringselektro). Støy Støykildene identifiseres og kartlegges både i arbeidsmiljø og ytre miljø. Det gjøres regelmessige kontrollmålinger på faste punkter rundt fabrikkene på Rafnes. I 28 ble det målt fire måleserier. Målingene i de nærmeste boligområdene viser at støynivået ligger under grenseverdien på 42dBA ved ordinær drift. Støy fra fakkelen i Klor/VCM-fabrikken har i perioder i 28 vært til sjenanse for naboer på Herre som tidligere har klaget på støy. Dette er undersøkt og vil bli utbedret ved første stans av anleggene høsten 29. Det er av sikkerhetsmessige grunner ikke mulig å entre fakkelen mens anleggene er i drift. Transport Våtgass/etan som er råstoffet til etylenproduksjonen hos Noretyl AS, leveres med skip hovedsakelig fra Kårstøanleggene og fra Teesside-terminalen. Vi hadde i 28 ansvaret for innkjøp og transport av våtgass og etan som Noretyl konverterer til blant annet etylen og propylen. Vi transporterte ca 417. tonn råstoff til Noretyl. Salt er råstoff for klorfabrikken på Rafnes og tas inn med båt. Salt importeres hovedsakelig fra Nederland med en typisk last på ca. 9. tonn/transport og med typisk utseilt distanse 585 nautiske mil (ca 1.9 km) pr transport en vei. I 28 ble det gjennomført ca 43 slike skipninger, totalt ca 419. tonn salt. Ved full kapasitetsutnytting i Klor/VCM-fabrikken vil den årlige importen av salt kunne øke til om lag 475. tonn. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 1 av 3

11 EDC er mellomprodukt i VCM-produksjonen og vi har behov for noe import på skip. Det aller meste av importen har skjedd fra INEOS Sverige AB i Stenungsund. En typisk last er på ca. 3. tonn. Distansen mellom Stenungsund og Rafnes er 117 nautiske mil (ca 215 km). Samlet import av EDC i 28 var ca 72. tonn. PVC PVC leveres til kundene i sekk eller i bulk. Til oversjøiske kunder fraktes emballert vare i containere på skip. Skandinaviske og europeiske kunder får PVC levert med bil som bulk eller emballert vare. I 28 ble det kjørt ut ca 52. tonn med bil til kunder i Norden og på kontinentet. Det ble transportert ca 36. tonn i containere med skip fra havneterminalen i Brevik eller Larvik og videre til England og kontinentet. Fra havneterminalene i England og på kontinentet transporteres vare ut til kundene på bil. Ca 3. tonn ble skipet i containere fra Breviksterminalen til havneterminaler på kontinentet før omlasting til oversjøiske destinasjoner på skip. Fra Herøya med båt til Estland for videre transport med jernbane til Russland og Ukraina ble det skipet ut 38. tonn. VCM fra Rafnes transporteres i rørledning under Frierfjorden til PVC-fabrikken på Herøya. Den resterende VCM-produksjonen sendes med skip til INEOS PVC-fabrikker i Stenungsund og Aycliffe. I Stenungsund er terminalen på samme sted som PVC-anlegget mens terminalen for import til Aycliffe er i Teesside. I 28 ble det skipet ut ca 353. tonn VCM fra Rafnes. Typisk last var på ca 3. tonn per skipning og med gjennomsnittlig utseilt distanse var ca 45 nautiske mil (ca 83 km) per skipning. Lut fra Rafnes transporteres med bil og båt avhengig av mengde og mottaker. I 28 gikk det 15 skipslaster med lut fra Rafnes til terminaler på kontinentet og Europa samt oversjøiske destinasjoner og til kunder i hjemmemarkedet. Total mengde var ca 55. tonn. Typisk går seks tankbiler med 3 tonn per last ut til kunder fra Rafnes per dag med en typisk avstand til kundene på 2-4 km. Saltsyre leveres til kunder på tankbil og med skip. Typisk sendes det én last à 3 tonn pr uke ut fra Rafnes. I tillegg har vi i 28 levert 2 tonn til Danmark, fordelt på 2 skipninger. Mengden er lavere enn de foregående årene fordi en større mengde av saltsyren benyttes internt i klorprosessen på Rafnes. De øvrige stoffene som ellers inngår i Klor/VCM- og PVC-produksjonen bringes i hovedsak inn med bil. Enkelte av innsatskjemikaliene som for eksempel organiske peroksider går under betegnelsen farlig gods i veitrafikkbestemmelsene. Det er leverandøren som er ansvarlig for transporten, men vi har egen sikkerhetsrådgiver for farlig gods og deltar i en rådgivningstjeneste som myndigheter eller andre kan kontakte ved ulykker med farlig gods i Norge. Vi stiller strenge krav, også utover myndighetenes krav, til våre leverandører av transporttjenester på land og sjø. Dette innebærer bl.a. en evaluering av transportørenes HMS- og kvalitetssystem i henhold til evalueringssystemer (land: Safety and Quality Assessment System, SQAS / sjø: Chemical Distribution Institute (CDI) utarbeidet av organisasjonen for europeiske kjemikalieprodusenter (CEFIC). 7 Vesentlige miljøaspekter I forbindelse med sertifiseringen til ISO 141 har fabrikkene identifisert sine miljøaspekter og prioritert disse basert på gitte kriterier som myndighetskrav, betydning for omgivelsene og miljøet og sannsynlighet for uhellsutslipp. De viktigste kaller vi vesentlige miljøaspekter. De vesentlige miljøaspektene blir vurdert årlig i forbindelse med ledelsens gjennomgåelse. Vi har hatt mål og handlingsplaner med sikte på å redusere miljøeffektene for 8 av de følgende 15 miljøaspektene i 28: 1) Diffuse utslipp i Klor/VCM-fabrikk (klorerte hydrokarboner) 2) Fyring av crackerovner i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av NO x ) 3) Fyring av crackerovner i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av CO 2 ) 4) Fakling i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av saltsyre) 5) Avfallshåndtering (herunder slam fra renseanlegg i VCM til deponi) og minimering/korrekt håndtering generelt 6) TOC-utslipp til vann fra vannrenseanlegg i Klor/VCM-fabrikk EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 11 av 3

12 7) Kobberutslipp til vann fra vannrenseanlegg i Klor/VCM-fabrikk 8) Utslipp av klorerte hydrokarboner/dioksiner i Klor/VCM-fabrikk 9) Utslipp av natriumklorat fra Klor-fabrikken 1) Spesifikt strømforbruk i fabrikkene og generell husholdering med strøm i øvrige enheter 11) VCM til luft fra PVC-fabrikk (både fra S-PVC og P-PVC-produksjonen) 12) Totalt Organisk Carbon (TOC) fra PVC-fabrikk 13) Eksternstøy fra PVC-fabrikk 14) Suspendert Stoff (SS) til vann (vesentlig fra P-PVC-produksjonen) i PVC-fabrikk 15) Grunnforurensning (EDC/Klorerte hydrokarboner i grunnvann), Rafnes Noen av miljøaspektene følges spesielt opp. Disse er nummer 3, 4, 6, 9, 11, 12 og 14, se tabell i pkt. 8. Vår virksomhet har også indirekte miljøaspekter forbundet med: Framstilling og leveranser av råvarer og kjemikalier som brukes i produksjonen Kjøp av tjenester fra leverandører Transport av råvarer, hjelpestoffer, produkter og avfall Bruk og videreforedling av produkter De indirekte miljøaspektene er miljøaspekter som vi ikke har direkte kontroll på, men som vi kan påvirke gjennom måten vi driver virksomheten vår, f.eks. gjennom valg av leverandører. Vi kan velge en leverandør som driver mer miljøvennlig enn en annen og derved håpe at vi påvirker begge til å legge mer vekt på miljø fordi det betyr noe for oss som kunde. 8 Miljøforbedringsprogram Miljøforbedringsmål, status 28 og mål for 29 Vi har satt interne forbedringsmål som går lenger enn til å oppfylle myndighetenes krav for flere av de vesentlige miljøaspektene. Blant de 15 vesentlige miljøaspektene har vi satt kvantitative forbedringsmål med tilhørende handlingsplaner for følgende åtte aspekter: Miljøaspekt nr. Beskrivelse av miljøforbedringsområde Mål 27 Oppnådd 27 Mål 28 Oppnådd 28 Mål VCM-utslipp til luft fra S-PVC, g/tonn S-PVC < 3 22 < < VCM utslipp til luft fra P-PVC, g/tonn P-PVC TOC til fjord fra PVC-fabrikken, g/tonn PVC PVC til fjord (suspendert stoff), g/tonn PVC CO 2 til luft fra Klor/VCM-fabrikken, g/tonn VCM Fakling fra Klor/VCM-fabrikken, kg HCl/måned TOC til fjord fra VCM fabrikken, g/døgn Utslipp av natriumklorat fra Klorfabrikken Kg/time < < < 75 < < < 25 < < < 17 < < < 157 < < < 645 < < < 15 < 2 23,9 < 5 22,3 < 2 Målsettingene blir fulgt opp på lik linje med andre viktige resultatmål, KPI-er og PI-er. For nr. 11, 14 og 3 oppnådde vi ikke målene. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 12 av 3

13 Miljøaspekt 11: Vi klarte målsettingen for utslipp av VCM til luft fra P-PVC produksjonen i 28. For S-PVC sin del, klarte vi ikke målsettingen pga. at dypkjøleren i VCM-gjenvinningsanlegget var ute over lengre tid, noe som førte til økt utslipp fra gjenvinningsanlegget. Da utslippet totalt sett fra S-PVC er lavt, får dette stor innvirkning på dette utslippet. Vi hevet målsettingen i 29 av samme grunn; at vi mente at kapabiliteten ikke over tid er så god som det utslippet viste i 27 pga. av at vi fra tid til annet får driftsavvik i gjenvinningsanlegget. Miljøaspekt 14: Utslippet av suspendert materiale fra PVC-fabrikken til vann var i 28 høyere enn målet. Vi driver et målbevisst arbeid for å redusere utslippene fra PVC-fabrikken til et nivå som tilfredsstiller EUs nye referansedokument for Best Available Technology (BREF) og har satt tøffe mål som skal nås uten å investere i nytt renseutstyr, men gjennom optimalisering av eksisterende prosess. Dette er et uttrykk for at det er en krevende oppgave å tilfredsstille BREF, og at det vil ta tid. Men vi er komfortable med at vi skal klare det. Måltallet for 28 videreføres derfor til 29. Miljøaspekt 3: Utslippet av CO 2 til luft fra Klor/VCM-fabrikken var i 28 høyere enn målet. Det skyldes i hovedsak høyere regularitet enn forutsatt i saltsyreanlegget med tilsvarende høyt utslipp. Saltsyreanlegget forbrenner og gjenvinner biprodukter slik at høy regularitet må sees på som positivt. For 28 er måltallet likevel redusert. Det skyldes i hovedsak at den CO 2 som stammer fra biproduktene er tatt ut av måltallet fordi denne CO 2 -en ikke er kvotepliktig. Miljøaspekt 4: Fakling fra Klor/VCM-fabrikken vil i 29 øke fordi vi i perioden har en 4 ukers revisjonsstans. Under nedkjøring og oppkjøring av anleggene er det normalt at det skjer fakling fra anleggene. Miljøaspekt 9: Utslippet av natriumklorat fra Klorfabrikken har inntil en midlertidig forhøyet grense på 5 kg/time mens vi arbeider med å redusere utslippet gjennom prosessoptimalisering. Kloranlegget hadde i 28 fått innvilget en midlertidig forhøyet grense for utslipp av natriumklorat til vann. Siden oppstarten av de nye anleggene i 26 har det vist seg umulig å innfri den opprinnelige utslippsgrensen uten å iverksette nye tiltak. Dette til tross for at fabrikken er bygd i henhold til BAT (Best Available Technology). Gjennom 28 har det vist seg at en utslippsreduksjon kan oppnås uten å installere et nytt renseanlegg. Ved å optimalisere prosessen er den opprinnelige grensen innen rekkevidde. Det er utført en miljøvurdering av de forhøyede utslippene som konkluderer med at de midlertidig økte utslippene er forsvarlig i forhold til resipienten. Andre viktige satsingsområder i Klor/VCM-fabrikken Klor/VCM-fabrikken har et generelt mål om 5-1 prosent forbedring hvert år og ligger ca. 2 prosent under myndighetskravene. I tillegg til de utvalgte miljøforbedringsområdene i tabellen over, har Klor/VCM-fabrikken hatt spesielt fokus på å Videreføre det lave nivået for diffuse utslipp Prosjektering av løsning for deponering av slam fra vannrensanlegget Reduksjon av antall avvik fra korttidsgrenser I 28 ble planene for avslutning og etterdrift av det interne deponiet videre konkretisert. Deponiet vil etter planen opphøre i løpet av 29. Alternativ håndtering er under utredning. Antall avvik fra korttidsgrensene ble 8 som er betydelig lavere enn de foregående årene. Hovedårsaken er knyttet til problematikken rundt natriumkloratdannelse i elektrolyseavsnittet i klorproduksjonen, hvor grensene i 28 ble justert. Klor/VCM-fabrikken EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 13 av 3

14 Miljøtiltak gjennomført i 28 Nytt flotasjonsbasseng for utfelling av kjemisk slam i vannrenseanlegget Andre mål/investeringer fram til 21 Forbedret instrumentering for oppfølging og kontroll av NO x utslipp Gjennomføre revisjonsstansen 29 på en god og miljøvennlig måte. Viktige satsingsområder for PVC-fabrikken Målsetningene for PVC-fabrikken i 28 er stort sett en videreføring av målene for 27 knyttet til å tilfredsstille utslippsnivåene i EUs nye referansedokument for Best Available Technology (BREF). Vi oversendte i 27en utredning til SFT der vi redegjør for hvilke tiltak som vil være nødvendige for å oppnå utslippsnivåer som angis i BREF-dokumentet. Etter vår mening vil vi kunne tilfredsstille BREF for alle utslipp unntatt utslippet av oppløste organiske forbindelser til vann, uten å investere i nytt renseutstyr, men gjennom optimalisering av eksisterende prosess. Det er grunnlaget for miljøarbeidet i PVC-fabrikken og som har resultert i målene i tabellen over de vesentlige miljøaspektene. PVC-fabrikken Miljøtiltak gjennomført i 28 Installert turbiditetsmålere i renseanlegg. Gjør det mulig å kontinuerlig å følge opp utslippsnivå for suspendert stoff Alarm for overfylling av siloer for PVC. Reduserer pulversøl Forbedret avsugsystem. Reduserer problem med støv i arbeidsatmosfære Andre mål/investeringer fram til 21 Oppfølging av tiltak i rammesøknad til ENOVA i samarbeid med industribedriftene i Herøya Industripark Bedriftens samlete investeringer i miljørettet virksomhet i millioner kroner, MNOK ,7 1,6 17, Miljøpåvirkning/utslipp/avfall 9.1 Utslipp generelt Alle utslippene var lavere enn langtidsgrensene gitt av SFT. Det var to tilfeller av ventil-lekkasjer i VCM fabrikken som resulterte i utslipp på henholdsvis 124 og 213 kg klorerte hydrokarboner til friluft. Hendelsene førte ikke til at noen personer ble eksponert for utslippet eller til EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 14 av 3

15 skade på miljøet. SFT ble rutinemessig varslet. I prosessavsnittet hvor lekkasjene skjedde er materialkvaliteten i rør og tanker oppgradert for å hindre korrosjon og lekkasjer. Det var 8 avvik fra korttidsgrensen (døgn), alle til vann fra Klor/VCM-fabrikken. 4 ph avvik i avløpsvannet fra kloranlegget 2 tilfeller av for høyt utslipp av natriumklorat til vann fra kloranlegget 1 tilfelle av for høyt utslipp av natriumhypokloritt til vann fra kloranlegget 1 tilfelle av for høyt utslipp av klorerte hydrokarboner til vann fra VCM-anlegget Selv om ingen av korttidsavvikene vurderes å ha hatt nevneverdig negativ effekt i resipienten, er vi ikke tilfredse med antallet avvik og arbeider for fortsatt reduksjon. Inspeksjoner og revisjoner Det ble i 28 gjennomført 18 revisjoner fra myndigheter, kunder og interne. Av eksterne revisjoner av betydning kan nevnes: SFT gjennomførte en systemrevisjon på PVC-fabrikken. Revisjonen fokuserte på følgende hovedtema: - Storulykkekontroll (styrende dokumenter, rutiner, vedlikehold, naboinformasjon, beredskap) - Miljørisikoanalyse - Vedlikehold - Egenrapportering til SFT - Utslippsforhold; miljørelaterte hendelser 26, 27 og 28 Norsk Akkreditering gjennomførte årlig gjennomgang etter at bedriften er godkjent som inspeksjonsorgan iht. Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff og ISO172. DSB har gjennomført verifikasjonsbesøk innenfor området Elektriske anlegg. Kystverket har gjennomført en mellomliggende revisjon av oss som ISPS-godkjent havneterminal. Revisjon gjennomført av vår forsikringsmegler Marsh. Det var en revisjon over 4 dager, og da var også Noretyl inkludert. Denne revisjonen ble besluttet av INEOS overordnet og er en omfattende revisjon med spesiell fokus på prosessikkerhet. 9.2 Forbruk råvarer/energi Klor/VCM-fabrikken Utslipp og avfall fra Klor/VCM-fabrikken Saltsyre (fra VCM-produksjon) tonn Elektrisitet (Inkl. pumpestasjon) 85 GWh Salt Damp tonn Utslipp til luft R-22 (kjølemedium): 62 kg Klorproduksjon Klor tonn Lut 1% tonn Hydrogen 5.65 tonn Kjølevann 23,4 mill. tonn Utslipp til vann Dioksiner:,2 g (I-TEQ) Ni: 13,2 kg Natriumklorat: 195,5 tonn Natriumhypokloritt:,8 tonn Farlig avfall, 186 tonn Infisert utstyr med klorholdig svovelsyre:11 tonn Asbest/vann, eksternt deponi: 64,8 tonn Betong/jern, type 46: 11,2 tonn I tillegg er det 19 tonn farlig avfall og 327 tonn ordinært avfall som er felles for klor- og VCM. Se figur Avfall fra Klor/VCM, side 21 EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 15 av 3

16 Etylen tonn EDC tonn Klor tonn Elektrisitet 56 GWh Damp tonn Hydrogen 343 tonn Lett brenngass tonn Kjølevann 63,6 mill. tonn Utslipp til luft Klorerte hydrokarboner: 6,3 tonn CO 2 : tonn NO x : 51,4 tonn Dioksin:,22 g (I-TEQ) Klor: 29 kg HCl: 3,5 tonn CO: 4,5 tonn R-134 (kjølemedium): kg VCMproduksjon Utslipp til vann Klorerte hydrokarboner: 4,5 kg Kobber: 3,2 kg Dioksiner:,15 g (I-TEQ) TOC: 4,65 tonn N-tot:,61 tonn P-tot: 1,8 tonn Natriumhypokloritt:,32 tonn VCM tonn Damp tonn Saltsyre 33% tonn Farlig avfall, 364 tonn Vannrensslam, eget deponi: 34 tonn Slam tankrengjøring: 59,9 tonn I tillegg er det 19 tonn farlig avfall og 327 tonn ordinært avfall som er felles for klor- og VCM. Se figur Avfall fra Klor/VCM, side 21 Utslipp til luft fra Klor/VCM-fabrikken CO 2 og diffuse utslipp av klorerte hydrokarboner utgjør de mest betydelige luftutslippene. Utslippene av klorerte hydrokarboner til luft utgjør en betydelig andel av de samlete, kjente utslippene av disse forbindelsene fra industriell virksomhet i Norge. Diffuse utslipp av klorerte hydrokarboner er redusert de senere årene som et resultat av systematiske forbedringstiltak. Diffuse utslipp til luft av klorerte hydrokarboner er 58 % lavere enn i 27. Utslippet av CO 2 økte i 28 med ca. 8 prosent fra 27 til 28. Også NO x -utslippet økte i samme periode, men økningen var bare 4 %. Årsaken til dette er høyere produksjon. I 27 sto anleggene i en lengre periode på grunn av revisjonsstans, mens 28 forløp uten noen lengre stans av anleggene. Diffuse utslipp klorerte hydrokarboner til luft, kg/time Diffuse utslipp (kg/h) Utslippsgrense EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 16 av 3

17 CO 2 til luft, tonn/år Fra 25 ble utslippsgrense for CO 2 erstattet med kvoteplikt. CO 2 til luft, kg CO 2 pr tonn VCM Omfatter kun utslippene i VCM-anlegget på Rafnes Fra 25 ble utslippsgrense for CO 2 erstattet med kvoteplikt. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 17 av 3

18 NO x til luft, tonn/år Årlig utslipp Nox Utslippsgrense NO x til luft, kg NO x pr tonn VCM Omfatter kun utslippene i VCM-anlegget på Rafnes,2,18,16,14,12,1,8,6,4, Utslipp til vann fra Klor/VCM-fabrikken Utslipp av organisk materiale, angitt som Totalt Organisk Karbon (TOC), kobber, nikkel, natriumklorat og klorerte hydrokarboner (hovedsakelig EDC og kloroform) er de viktigste utslippene til vann. Dioksin som er et klorert hydrokarbon slippes ut i svært små mengder. De viktigste utslippene til vann viser i 28 en nedadgående tendens i forhold til 27. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 18 av 3

19 Klorerte hydrokarboner til vann, kg/døgn,12,1 Utslippsgrense:,1 kg/døgn,8 Kloroform VCM,6 EDC,4, Omfatter ikke uhellsutslipp EDC/VCM i november 25 og mai 27 TOC til vann, kg/døgn TOC-utslipp (kg/døgn) Utslippsgrense (kg/døgn) EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 19 av 3

20 Kobber til vann, kg/døgn,16,14,12,1 Cu-utslipp (kg/døgn) Utslippsgrense (kg/døgn),8,6,4, Samlete dioksinutslipp til luft og vann fra Klor/VCM, mg/år (I-TEQ) Utslippsgrense fra 21: 2 mg/år (luft og vann) Avgass saltsyreanlegg Avgass fra avgassovn Vann fra avgassovn Vann fra vannrensanlegg Til vann fra kloranlegg I-TEQ: Internasjonal modell for beregning av toksisitetsekvivalent-mengde Ikke detekterbare dioksinkongenerer er satt til ved beregning av TEQ AVFALL FRA KLOR/VCM-FABRIKKEN Rengjøring av prosessutstyr og tanker er de viktigste kildene for farlig avfall fra Klor/VCM-fabrikken. Mengdene varierer fra år til år og er størst i år med revisjonsstans. Det genereres årlig tonn klorerte biprodukter i fabrikken. Biproduktene anvendes som råstoff for produksjon av saltsyre som selges videre. Det ble generert ca. 57 tonn farlig avfall og ca. 327 tonn annet avfall knyttet til virksomheten i Klor/VCMfabrikken i 28. Dette avfallet er behandlet etter gjeldende forskrifter og i tråd med utslippstillatelsen. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 2 av 3

21 Avfall fra Klor/VCM, tonn/år Sadler med klorh.svovelsyre Asbest,asbestinfisert Slam,rengj.av prosessutstyr Slam,fra vannrens Betong/jern Diverse farlig avfall Næringsmiddelavfall Plast Papir, papp Trevirke Metaller 9.3 Forbruk råvarer/energi PVC-fabrikken Utslipp og avfall fra PVC-fabrikken Kjølevann 7,5 mill. tonn Kjemikalier 1.98 tonn Elektrisitet 34,7 GWh VCM tonn Damp 13.6 tonn Utslipp til luft VCM: 28,2 tonn Støv: 5,3 tonn Metanol: 2,6 tonn Ammoniakk: 2,8 tonn PVC-produksjon Utslipp til vann PVC: 27,5 tonn Kjemikalier: 3,6 tonn (TOC) Pasta-PVC tonn Suspensjons-PVC tonn Inkludert våtslam med ca. 2 tonn vann Farlig avfall Metanol: 88,1 tonn Spillolje: 2 tonn Organiske kjemikalier: 2,3 tonn Annet farlig avfall: 1 tonn I tillegg er det 133 tonn ordinært avfall. Se figur Avfall fra PVC, side 24 Utslipp til luft fra PVC-fabrikken I PVC-fabrikkens utslippstillatelse inngår krav om overvåking og rapportering av VCM og PVC-støv til luft. PVCfabrikken har dessuten tillatelse til utslipp av ett tonn ammoniakk pr. måned. PVC-fabrikken har ikke betydningsfulle utslipp av klimagasser men benytter energi i form av damp til tørking av PVC. Dampen leveres av Yara på Herøya. I 28 har utslippene vært på samme nivå som i 27. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 21 av 3

22 VCM til luft, kg/time VCM-utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) PVC til luft, kg/time 3,5 3 2,5 2 1,5 Utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) 1, Utslipp til vann fra PVC-fabrikken Det slippes ut suspendert stoff (SS) i form av PVC-partikler til vann. Det arbeides systematisk internt i fabrikken for å redusere SS-utslippene. Utslippet er gradvis redusert de siste årene, men økte noe i 28. Utslippene av PVC-partikler har ikke kjente miljøeffekter bortsett fra at det ved høye konsentrasjoner kan gi en blakking av vannet. Utslippet av hjelpekjemikalier følges opp ved å måle totalt organisk karbon (TOC) i vannet som slippes til fjord. Utslippet er mer enn halvert siden 2, bl.a. fordi vi har gått over til ny initiator. Utslippet i 28 var på 3,5 kg/time en reduksjon fra 4,2 kg/time i 27. Undersøkelser som er gjort av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA-rapport, 1993) viser at utslippene fra PVC-fabrikken ikke har noen effekt på vannorganismer. Stoffene som slippes ut er lett nedbrytbare i naturen. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 22 av 3

23 PVC-partikler til vann, kg/time Utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) TOC til vann fra PVC, kg/time TOC-utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) Avfall fra PVC-fabrikken I PVC-fabrikken dannes det normalt lite farlig avfall. Farlig avfall fra PVC-fabrikken består hovedsakelig av en metanol/vannblanding som stammer fra PMMA-produksjonen fordi metanol her benyttes som løsningsmiddel. Blandingen sendes til forbrenning hos godkjent mottaker. Produksjonen av PMMA ble avsluttet i 28. Rengjøring av tanker etc. førte til at en større mengde metanol enn normalt ble sendt til destruksjon. I alt ble det i PVC-fabrikken i 28 generert 88 tonn farlig avfall i form av metanol/vann. Mengden vanlig avfall var 133 tonn i 28. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 23 av 3

24 Avfall fra PVC-fabrikken, tonn/år 2, ,7 Trevirke 4,4 3,7 2,3 Papp Papir 88,1 Plastfolie Restavfall Metaller 78 Metanol - farlig avfall 1,9 Spillolje - farlig avfall Org. Kjemikalier - farlig avfall Annet farlig avfall 1 Sikkerhet og beredskap Oppfølging av uønskete hendelser er en av våre viktigste arbeidsprosesser for kontinuerlig forbedring på HMSområdet. Vi legger stor vekt på at alle tilløp til skader og farlige forhold og handlinger som kunne ha ført til skader under andre omstendigheter, blir rapportert slik at tiltak kan settes i verk for å hindre alvorlige konsekvenser. I 28 ble det totalt innrapportert 533 uønskete hendelser, inkludert tilløpsmeldinger. Tilsvarende tall i 27, 26, 25 og 24 var henholdsvis 813, 459, 642 og 788. Nedgangen fra 27 har sammenheng med at det var revisjonsstans i 27 med mange aktiviteter og folk i arbeid. Vi har egen KPI for alvorlige hendelser. Hendelsene som utgjør størst risiko klassifiseres som alvorlige hendelser. Risikovurderingen gjøres for alle uønskete hendelser, og innebærer at både antatt gjentakelsesfrekvens og mulige konsekvenser vurderes. I 28 ble ingen hendelser klassifisert i den mest alvorlige sonen (såkalt rød sone), mens det i 27 og 26 ble registrert henholdsvis 5 og 1 hendelse. Begge fabrikkområdene har døgnkontinuerlige vaktordninger, og det gjennomføres regelmessige øvelser i håndtering av utslipp, brann og eksplosjoner. Den enkelte fabrikken har også egne øvelser for å håndtere ulike typer nødsituasjoner som kan oppstå. Prosessikkerhet Aktivt forebyggende vedlikehold skal sikre jevn og stabil drift i alle produksjonsavsnitt. Fabrikkenes tekniske tilstand kontrolleres gjennom et omfattende og systematisk måleprogram. Tilstanden på tekniske sikkerhetsbarrierer følges gjennom en nøkkelindikator kalt T-verdi, som består av tre elementer, en barriereindikator, en inspeksjonsindikator og en overbroingsindikator. T-verdien registreres hver måned i Klor/VCM- og PVC-fabrikken. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 24 av 3

25 Personsikkerhet Vi følger opp antallet personskader. Hovedfokus er på skader som krever mer enn førstehjelpsbehandling. Alle personskader som fører til fravær eller til at den skadde må utføre alternativt arbeid eller få medisinsk behandling regnes med. Vi har retningslinjer for hvordan ulike skadetilfeller skal klassifiseres og det er disse som ligger til grunn for statistikken. I 28 inntraff det to personskader blant egne ansatte og entreprenører, mot totalt 5 i 27: Falt på glatta og slo ryggen, førte til fravær Fikk sprut av varmt vann på kroppen og fikk 2. grads forbrenning Her følger en kurve med oversikt over antall skader totalt. Antall skader egne og innleide Classified Injuries = antall personskader som krever mer enn førstehjelpsbehandling Uønskete hendelser/tilløpsmeldinger totalt registrert Atferdsbasert Sikkerhet Vi bruker arbeidsmetoden Atferdsbasert Sikkerhet (ABS) for å forebygge tilløp og skader. Vi har rundt 5 ansatte som har fått opplæring i ABS og som foretar observasjoner i produksjons-, vedlikeholds- og EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 25 av 3

26 kontormiljøer. Hver måned velger vi ut et fokusområde som observatørene oppfordres til å benytte i observasjonene, for eksempel Arbeid i høyden, Håndtering av lut, Orden/Renhold for å nevne noen. I 28 ble det gjennomført 833 ABS-observasjoner mot 735 og 52 årene før. ABS-observasjoner har resultert i flere forbedringsprosjekter. 11 Helse og arbeidsmiljø Vi hadde totalt 334 fast ansatte ved utgangen av 28. I tillegg kommer 22 lærlinger. 278 arbeider i produksjonsorganisasjonen og er fordelt slik: Klor/VCM-fabrikk 147, PVC-fabrikk 87 og Administrasjon/ Produksjonsstøtte 44 ansatte. INEOS Norge har i tillegg ansatte innen logistikk, business og teknologi. Sykefravær I 28 var sykefraværet 6,1 prosent hvorav korttidssykefraværet < 3 dager utgjorde i overkant av 1 prosent. Dette innebærer at sykefraværet har økt noe i forhold til tidligere. I 27 var sykefraværet 5,1 %. Langtidsfraværet er imidlertid redusert de siste årene. Sykefravær i prosent 7 6, ,2 5,6 5,7 5 5,2 5,4 4,7 5, Rusmidler Vi vektlegger HMS og produktivitet i all vår virksomhet. Bruk av rusmidler blant ansatte kan ha stor betydning for sikkerheten på arbeidsplassen og kan bidra til uønsket atferd, mangelfull årvåkenhet og redusert arbeidsinnsats. Vi har prosedyre for testing av nyansatte, lærlinger og sommervikarer på rusmidler. Dette godkjennes av den enkelte på forhånd i ansettelsesbetingelsene. Arbeidsmiljøkartlegginger Vi utfører Helse- og Arbeidsmiljøkartlegginger (HAM) basert på anbefalte retningslinjer. Ingen HAMkartlegginger var planlagt gjennomført i 28. I 27 ble det gjennomført HAM-kartlegginger i både PVC- og Klor/VCM-fabrikken, og i 29 skal det gjennomføres HAM-kartlegging i de administrative enhetene. Eksponering over administrativ norm for VCM og EDC I fabrikkene gjøres det kontinuerlige målinger av eksponering for VCM og EDC. I 28 ble det foretatt målinger i VCM-fabrikken og 82 målinger i PVC-fabrikken. Antallet personeksponeringer for VCM i PVCfabrikken har tidligere vært for høyt, men de senere årene er det iverksatt både administrative og tekniske tiltak for å forbedre situasjonen. Det viktigste tiltaket er ny strippekolonne for P-PVC. I tillegg har fokus på bruk av verneutstyr ved operasjoner som medfører fare for eksponeringer gitt resultater. Tiltakene har ført til at andelen VCM-målinger over administrativ norm på 1 ppm. er halvert de siste årene. EMAS 29 med 28-resultater.doc Side 26 av 3