EMAS Miljøredegjørelse 2009 Helse-, Miljø- og Sikkerhetsrapport

Transkript

1 EMAS Miljøredegjørelse 29 Helse-, Miljø- og Sikkerhetsrapport INEOS Norge AS Grenland, Norge Org.nr NACE-kode 2.14 KONTROLLERT INFORMASJON REG. NR. NO. 97 Side 1 av 23

2 Innhold Innledning...3 Del 1 Om INEOS Norge AS Om oss Miljøstyringssystem Miljøpolitikk Våre produkter Produksjon og transport av råvarer og produkter i Del 2 Miljø-/Sikkerhetsforhold og resultater Miljøforhold Vesentlige miljøaspekter Miljøforbedringsprogram Miljøpåvirkning/utslipp/avfall Utslipp generelt Material- og energistrømmer i Klor/VCM-fabrikken Material- og energistrømmer i PVC-fabrikken Beredskap og sikkerhet Helse og arbeidsmiljø...2 Del 3 Ordliste Ordliste og forkortelser...22 EMAS rapport 29 AKS.doc Side 2 av 23

3 Innledning Helse, miljø og sikkerhet har 1. prioritet i INEOS. Sikker, stabil og høy produksjon uten skader og utslipp er en overordnet målsetting for bedriften. 29 har vært et år med lavere produksjon enn normalt. Årsakene er lavere etterspørsel som følge av finanskrisen og produksjonsstopp i begge fabrikkene etter strømbrudd i juli og ringvirkningene av disse. Vi har også hatt planlagt vedlikeholdsstopp i Klor/VCM-fabrikken, mens PVC-fabrikken har hatt stopp for å installere nytt styringssystem. Med disse investeringene er anleggene godt rustet for framtiden. Nils Eirik Stamland Vi er ISO 141-sertifisert og EMAS-godkjent. Det betyr at våre miljøstyringssystemer må tilfredsstille kravene i ISO-standarden, og at vi forplikter oss til å utgi våre miljøresultater. Resultatene publiseres gjennom denne EMAS miljøredegjørelsen som er verifisert av Det Norske Veritas Certification AS. En viktig del av kravene i ISO141-standarden er at vi skal identifisere alle miljøaspekter knyttet til vår virksomhet og vurdere hvilke av disse som er de mest vesentlige. ISO 141-sertifiseringen innebærer også at vi forplikter oss til å arbeide for kontinuerlig forbedring av våre miljøprestasjoner. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at vi har satt konkrete forbedringsmål for flere av våre vesentlige miljøaspekter. Vi setter interne miljømålsetninger som er krevende å nå. Derfor lykkes vi ikke i å oppnå alle målene hvert år, men uansett virker forbedringsmålene som en spore til innsats. Resultatene for 29 er utfyllende omtalt i den etterfølgende redegjørelsen. Kvalitetssystemet er en integrert del av ledelsessystemet vårt. Selskapet følger kravene til kvalitetsstyring i henhold til ISO 91:28, der prosessorientering, kontinuerlig forbedring og kundefokus er sentrale elementer. Alle utslippene fra bedriften, bortsett fra utslipp av PVC-partikler til vann fra PVC-fabrikken, var lavere enn årsgrensene gitt av myndighetene for selskapets fabrikker i 29. Årsaken til overskridelsen var et akuttutslipp av PVC-partikler i forbindelse med strømutfallet i juli. Vi hadde et akuttutslipp til fjord i juni i forbindelse med lekkasje av smøreolje fra en kompressor. Utslippet førte ikke til akutte effekter av betydning og heller ikke til fare for vannmiljøet i fjorden på lengre sikt. I tillegg hadde vi 22 korttidsavvik fra døgngrenser for utslipp til vann, alle vurdert å ha ubetydelige effekter på fjorden. 14 av disse skjedde i forbindelse med vedlikeholdsstoppen i Klor/VCM-fabrikken og ett i forbindelse med strømutfallet i juli. Vi nådde dessverre ikke alle de interne forbedringsmålene vi hadde satt oss for de vesentlige miljøaspektene i 29, hovedsakelig som følge av ustabil og redusert produksjon. Mer stabil drift vil legge forholdene til rette for reduserte utslipp. CO 2 -utslippene var lavere i 29 som følge av redusert produksjon. CO 2 -utslippet pr. tonn produsert VCM var imidlertig høyere enn året før. Årsaken er bl.a. at utslippet fra avgassovnen er produksjonsuavhengig. Det ble registrert én formell naboklage i 29 på støy fra VCM-fakkel. Naboene har blitt holdt orientert, og støyproblemet ble løst under vedlikeholdsstoppen i Klor/VCM-fabrikken. I tillegg fikk vi en naboklage på støy fra båt ved kai. Et viktig virkemiddel for å unngå personskader er at vi følger opp alle tilløp og hendelser og gransker disse for å hindre gjentakelse. I 29 hadde vi fem personskader blant egne ansatte og entreprenører, mot to i 28. Vi arbeider målrettet for å bedre HMS-resultatene i 21. Rafnes, juni 21 Nils Eirik Stamland Administrerende direktør EMAS rapport 29 AKS.doc Side 3 av 23

4 Del 1 Om INEOS Norge AS 1 Om oss INEOS Norge AS er et 1 prosenteid selskap i INEOS ChlorVinyls, en av verdens ledende kloralkaliprodusenter og Europas største PVC-produsent. INEOS er verdens 3. største kjemiselskap. Hovedproduktet vårt er plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) som produseres ved PVC-fabrikken i Herøya Industripark. Klor/VCM-fabrikken ligger på Rafnes Industriområde og produserer klor, lut og vinylklorid monomer (VCM). VCM går i rørledning i tunnel under Frierfjorden til PVC-fabrikken. Vi er den eneste produsenten av PVC i Norge. Administrasjonen ligger på Rafnes Industriområde i Bamble. INEOS Norge ble etablert som eget selskap 15. mars 2. Fabrikkene har imidlertid en lang historie bak seg med PVC-produksjon på Herøya siden 195 og Klor/VCM-produksjon på Rafnes siden Datterselskapet Noretyl AS eies av INEOS Norge og INEOS Bamble med 5 prosent hver. Noretyl eier og driver Etylenfabrikken (crackeren) på Rafnes. Ledelsessystem Kvalitets- og HMS-styringssystemet er en integrert del av ledelsessystemet vårt. Vi følger kravene til kvalitetsstyring i henhold til ISO 91:28, der prosessorientering, kontinuerlig forbedring og kundefokus er sentrale elementer. Dette ivaretas ved tette kontakter og godt samarbeid med produksjonskjeden og salgs- og markedsenheten, slik at hele verdikjeden fram til kunde dekkes. Vi ble sertifisert etter NS-EN ISO 91 i 23, sertifisert etter ISO 141 i 21 og EMAS-registrert i Miljøstyringssystem Vår virksomhet har utslippstillatelser gitt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og driftstillatelser gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Driftstillatelsen gjelder produksjon av klor, natronlut, VCM og PVC, samt tillatelse til oppbevaring og bruk av brannfarlige varer. HMS-arbeidet drives gjennom våre handlingsprogrammer, internkontrollsystem og interne revisjoner. HMS-dokumentasjonen er integrert med kvalitet i vårt ledelsessystem. Vi er medlem av European Council of Vinyl Manufacturers (ECVM) som er en sammenslutning av europeiske produsenter av dikloretan (EDC), VCM, og PVC. ECVM har utarbeidet grenseverdier og teknologibeskrivelser som angir beste tilgjengelige teknologi (BAT) med tilhørende utslippsnivåer. Disse er nedfelt i et forpliktende dokument, et charter, med tilhørende BAT-beskrivelser for EDC/VCM og S-PVC. Vi tilfredsstiller ECVMcharteret og gjeldende grenseverdier i BAT-dokumentene. Dette ble stadfestet av Det Norske Veritas i 24 og 25 gjennom en verifikasjon av alle europeiske EDC/VCM- og PVC-produsenter. Registrering av avvik Vi har et system der alle ansatte læres opp til å melde inn tilløp, forhold og hendelser som kan føre til uhell og ulykker. Vi bruker rapporterings- og analyseverktøyet SYNERGI. Her registrerer vi også naboklager. Rapporteringen gir grunnlag i den videre satsingen innen HMS. Miljøgjennomgang Vi har utarbeidet definerte måltall og forbedringsmål for de viktigste miljøparametrene i form av egne nøkkeltallindikatorer (KPI/PI). Disse følges opp regelmessig i den daglige driften. Ledelse og hovedverneombud har faste møter der resultater følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Her vurderes systemets status og målsettinger i forhold til egne og myndighetenes miljøkrav. Det vurderes også hvorvidt endringer i virksomhetens rammebetingelser påvirker målsettingene. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 4 av 23

5 Opplæring Det er viktig at alle medarbeidere har kunnskap om våre miljøaspekter. Opplæring er derfor en viktig del av miljøarbeidet. Miljøopplæring foregår lokalt i enhetene og er en del av vårt organisasjonsutviklingsprogram. De enkelte enhetene utvikler HMS-planer i henhold til vesentlige miljøaspekter, og målet er å omsette dette til praktiske gjøremål og knytte det mot det daglige arbeidet. Oppfølging av måltall og resultater er lett tilgjengelig for alle ansatte via intranettet. 3 Miljøpolitikk Vår policy Vi forplikter oss til å etterleve alle rammebetingelser gitt av myndigheter, eiere og kunder. Arbeidsformen vår er basert på åpenhet og fakta. Vi skal drive virksomheten vår uten skader på mennesker, natur og materiell. Vi skal arbeide med kontinuerlig forenkling og forbedring av prosesser, leveranser og produkter. Gjennom samarbeid og samhandling skal vi nå våre strategiske mål. Vi skal kjenne våre kunders behov og forventninger. Vi vil at kundene våre skal anbefale oss som leverandør, fordi leveransene våre skjer som avtalt med hensyn til tid, pris og kvalitet. Vi vil bruke leverandører som underbygger vår policy. Vi skal etablere førsteklasses arbeidsprosesser og kompetanse som grunnlag for en effektiv organisasjon. Vi skal være ettertraktet i arbeidsmarkedet. Vi forplikter oss til å arbeide for kontinuerlig forbedring av våre miljøresultater. Vi arbeider for å leve opp til forventningene som samfunnet, ansatte og våre forretningsforbindelser har til oss. Dette vil vi oppnå gjennom sikker og kostnadseffektiv drift av anleggene som grunnlag for lønnsomme og langsiktige arbeidsplasser. INEOS Norge AS vil bidra aktivt til videreutvikling av en bærekraftig prosessindustri i Grenland. 4 Våre produkter De viktigste salgsproduktene våre er lut og PVC. Hovedproduktet er plastråstoffet PVC som brukes til en rekke nyttige produkter, særlig innen bygningsbransjen. Rør, kabler, vindusprofiler og gulvbelegg av PVC er produkter som har lang levetid og er vedlikeholdsfrie. Et annet viktig bruksområde er helsesektoren, der PVC benyttes i hansker, slanger og blodposer. PVC produseres ved foredling av naturressursene olje/gass og salt samt energi. Mens de fleste andre plaster lages av 1 prosent olje/gass, består PVC av bare 43 prosent olje/gass. 57 prosent av PVC-plast består av klor fra salt. Fra olje/gass lages etylen og fra saltet lages klor og lut. Etylen leveres fra Noretyl på Rafnes. I kloranlegget blandes salt med vann til saltlake som omdannes til klorgass i elektrolyseceller. Vi får i tillegg hydrogen og natronlut. Lut dampes inn til salgsvaren 5 prosent lut som sendes til kunder med bil eller båt. Hydrogen går inn på brenngassnettet og brukes til energiformål. Dette gir en hydrogenrik brenngass med lavere CO 2 -utslipp. I VCM-anlegget reagerer etylen og klor med hverandre til mellomproduktet EDC, som omdannes til VCM. VCM går i rørledning til PVC-fabrikken eller eksporteres med båt. VCM-produksjonen gir klorerte hydrokarboner som biprodukter. De omdannes til saltsyre i et eget forbrenningsanlegg, saltsyreanlegget. Flytskjema over Etylen- og Klor/VCM-prosessene EMAS rapport 29 AKS.doc Side 5 av 23

6 I PVC-fabrikken blir VCM-molekylene føyd sammen til lange molekylkjeder i autoklaver eller trykkbeholdere. Produktet tørkes, siktes og overføres som pulver til silo. PVC selges enten i sekk eller bulk og distribueres til kunder i inn- og utland. Teknologien i PVC-fabrikken, som er i verdensklasse, er delvis egenutviklet. PVCproduksjonen gir ingen biprodukter. Flytskjema over S-PVC-prosessen Vi produserer to typer PVC: S-PVC og P-PVC. S-PVC likner fint sukker og P-PVC melis eller finmalt mel. Om PVC som produkt S-PVC pulver og produkter P-PVC pulver og produkter Når PVC-pulveret bearbeides av våre kunder til ferdigprodukt, blir det tilsatt hjelpestoffer som f.eks. stabilisator, mykner, smøremiddel, fyllstoff, farge etc. Disse hjelpestoffene er med på å bestemme produktenes egenskaper og skreddersy PVC til et mangfold av sluttprodukter. Framstillingen foregår i sprøytestøpemaskiner, ekstrudere, bestrykningsmaskiner, rotasjonsstøpemaskiner eller kalandere under påvirkning av varme (smelteprosess). De to PVC-typene har mange ulike bruksområder. Produktene kan være stive eller fleksible, de kan være isolerende, farget, gjennomsiktige eller ugjennomtrengelige for lys. Innen medisinsk utstyr som blodposer og dialyseslanger har PVC vist seg å være det beste materialet. Øvrige salgsprodukter fra Klor/VCM-fabrikken Lut (natronlut) Det største bruksområdet er papir/celluloseproduksjon der lut er en av de viktigste kjemikaliene. Lut benyttes i mange ulike virksomheter, f.eks. i smelteverksindustri for fjerning av svovel fra røykgasser, til produksjon av vaskemidler, til rengjøring i næringsmiddelindustri, til kjemisk industri som lim- og malingsproduksjon, til tekstilproduksjon og til ph-regulering i drikkevann- og avløpsanlegg. Lut leveres med tankskip til store kunder i inn- og utland og til terminaler i Europa og USA. Mellomstore og små kunder forsynes med tankbil. Saltsyre Saltsyre er en syre som brukes i kjemisk industri til ulike formål. Bruksområdene er f. eks. produksjon av vannkjemikalier, surgjøring av produkter i næringsmiddelindustri, overflatebehandling i metallindustri og i produksjon av asfalt. Saltsyre leveres med tankskip til de store kundene, mens mellomstore og små kunder forsynes med tankbil. Bærekraftig utvikling Vi har i mange år samarbeidet med miljøstiftelsen Det Naturliga Steget. Det har ført til at vi har definert våre viktigste utfordringer for å kunne bidra til at PVC blir et så bærekraftig produkt som mulig. Basert på dette arbeides det med tiltak for å: Redusere utslippene av klimagasser Redusere utslipp av persistente klorerte organiske forbindelser Redusere avfallsmengder Finne mer miljøvennlige tilsetningsstoffer og myknere for PVC De mest betydningsfulle tiltakene som er gjennomført er installasjon av adiabatisk volum på VCM crackerovner. Installasjonene bidrar til redusert brenngassforbruk og igjen til reduserte CO 2 -utslipp ved VCM-produksjonen. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 6 av 23

7 Vinyl 21 De europeiske PVC-produsentene har sammen med stabilisator- og plastbearbeidende industri etablert et program for miljøtiltak. Programmet bygger på den kjemiske industriens program, Responsible Care. Vinyl 21 er inne i sitt siste år, og arbeidet med å frambringe mer bærekraftig PVC fortsetter å gi resultater. Den frivillige avtalen gjelder hele EU-området, og i tillegg er Norge med som EØS-land. Det handler først og fremst om å minske miljøpåvirkningen ved å samle inn, gjenvinne og gjenbruke produkter av PVC som har tjent sitt første formål. Resultatene hittil viser at selvpålagte mål virker i praksis. Den årlige statusrapporten viser at resirkulering av PVC-avfall er fordoblet, og utfasing av blybaserte stabilisatorer i PVC-rør har nådd målet før 21. PVC-industrien er klar for nye utfordringer og forbereder et nytt tiårig program, Vinyl Produksjon og transport av råvarer og produkter i 29 I 29 produserte de to fabrikkene totalt ca tonn ferdigvare: lut, VCM og PVC. Av dette gikk ca. 9 prosent til eksport. Produksjonen var lavere enn året før pga. planlagt vedlikeholdsstopp i anleggene samt produksjonstap som følge av strømstans. Produksjon i 1 tonn/år PVC Lut VCM Transport Vår virksomhet medfører stort transportbehov, hovedsakelig knyttet til forsyning av råstoff til produksjonen og leveranser av produkter til kundene. Anleggene er imidlertid godt integrert, slik at hovedråstoffer til både VCMog PVC-produksjon kommer via rørledninger. Våtgass/etan er råstoffet til etylenproduksjonen hos Noretyl og leveres med skip hovedsakelig fra Kårstøanleggene og fra Teesside-terminalen. Vi hadde i 29 ansvaret for innkjøp og transport av våtgass og etan som Noretyl konverterer til blant annet etylen og propylen. Vi transporterte ca. 537 tonn råstoff til Noretyl. Salt er råstoff for klorfabrikken på Rafnes og tas inn med båt. Salt importeres hovedsakelig fra Nederland med en typisk last tonn pr. transport og med typisk utseilt distanse 585 nautiske mil (ca. 1.9 km) pr. transport én vei. I 29 ble det gjennomført ca. 43 slike skipninger, totalt ca tonn salt. Ved full kapasitetsutnytting i Klor/VCM-fabrikken vil den årlige importen av salt kunne øke til ca tonn. EDC er mellomprodukt i VCM-produksjon, og vi har behov for noe import på skip. Det aller meste av importen har skjedd fra INEOS i Stenungsund (11) og Wilhelmshaven (6). En typisk last er på ca. 3. tonn. Distansen mellom Stenungsund og Rafnes er 117 nautiske mil (ca. 215 km). Total EDC-import i 29 var ca. 62. tonn. PVC PVC leveres til kundene i sekk eller i bulk. Til oversjøiske kunder fraktes emballert vare i containere på skip. Skandinaviske og europeiske kunder får PVC levert med bil som bulk eller emballert vare. I 29 ble det kjørt ut ca tonn med bil til kunder i Norden og på kontinentet. Det ble transportert ca tonn i containere med skip fra havneterminalen i Brevik eller Larvik og videre til England og kontinentet. Fra havneterminalene i England og på kontinentet transporteres vare ut til kundene på bil. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 7 av 23

8 Ca. 43. tonn ble skipet i containere fra Breviksterminalen til havneterminaler på kontinentet før omlasting til oversjøiske destinasjoner på skip. Fra Herøya med båt til Estland for videre transport med jernbane til Russland og Ukraina ble det skipet ut 21. tonn. Totalt ble det fraktet tonn. VCM fra Rafnes transporteres i rørledning under Frierfjorden til PVC-fabrikken på Herøya. Det meste av VCM-produksjonen sendes med skip til INEOS PVC-fabrikker i Stenungsund og Aycliffe. I Stenungsund er terminalen på samme sted som PVC-anlegget, mens terminalen for import til Aycliffe er i Teesside. I 29 ble det skipet ut ca 262. tonn VCM, til Teesside T/R 95 nautiske mil og Stenungsund 235 nautiske mil. Lut fra Rafnes transporteres med bil og båt avhengig av mengde og mottaker. I 29 gikk det 97 skipslaster med lut fra Rafnes til Europa samt oversjøiske destinasjoner og til kunder i det Skandinaviske hjemmemarkedet. Total mengde var ca tonn. På tankbiler har vi levert ca. 47. tonn. Det er ca. seks tankbiler på 3 tonn fem dager pr.uke til kunder fra Rafnes med en typisk avstand til kundene på 2-4 km. Saltsyre leveres til kunder med tankbil og unntaksvis med skip. Typisk sendes det ca. 12 tonn pr. uke ut fra Rafnes. I 29 ble det levert én skipslast på ca. 65 t (Xstrata, Kristiansand). Mengden er lavere enn foregående år fordi en større mengde av saltsyren benyttes internt i klorprosessen på Rafnes. De øvrige stoffene som inngår i Klor/VCM- og PVC-produksjonen bringes i hovedsak inn med bil. Enkelte av innsatskjemikaliene, som for eksempel organiske peroksider, går under betegnelsen farlig gods i veitrafikkbestemmelsene. Det er leverandøren som er ansvarlig for transporten, men vi har egen sikkerhetsrådgiver for farlig gods og deltar i en rådgivningstjeneste som myndigheter eller andre kan kontakte ved ulykker med farlig gods i Norge. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 8 av 23

9 Del 2 Miljø-/Sikkerhetsforhold og resultater 29 6 Miljøforhold Utslipp Framstilling av klor, VCM og PVC medfører utslipp til luft og vann. Utslippstillatelsene fra Klif setter grenser for utslippene. Vi overvåker utslippene kontinuerlig etter et omfattende måleprogram. Fra Klor/VCM-fabrikken Ved fyring av crackerovner i VCM-fabrikken dannes CO 2 og noe NO x. Klor/VCM-produksjonen medfører også små utslipp av dioksiner. De viktigste utslippene er: CO 2 Klorerte hydrokarboner NO x Restgasser fra forbrenningsovn (avgassovn) Dioksiner Til deponi: Slam fra renseanlegg Vannrenseanlegg Klorat Kobber TOC Dioksiner Fra PVC-fabrikken Ved framstilling av PVC benyttes det i tillegg til råstoffet VCM også hjelpekjemikalier som bidrar til utslipp. Disse er hovedsakelig initiatorer (peroksider) for å starte polymeriseringsreaksjonen, overflateaktive stoffer (emulgatorer og suspensjonsmidler) og syrer/baser. De viktigste utslippene er: PVC-støv VCM Ammoniakk PVC-partikler TOC Energi og kjølevann Fabrikkene bruker energi i form av elektrisitet, termisk energi og damp. Det meste av forbruket av elektrisk energi medgår i klorproduksjonen der elektrisk kraft brukes i elektrolyseprosessen. Vårt strømutbytte er blant de aller beste innenfor bransjen. Termisk energi frigjøres ved forbrenning av brenngass, hovedsakelig i crackerovnene, men også i avgassovnen (incineratoren) og fakkelen i VCM-anlegget. I tillegg forbrennes klorerte biprodukter fra VCM-produksjonen i saltsyreanlegget. En del av den termiske energien overføres direkte til prosessen, f. eks i crackerovnene, mens en del brukes til å generere damp som utnyttes i prosessanleggene. I Klor/VCM-fabrikken benyttes damp til inndamping av svaklut og til oppvarming av ulike strømmer i prosessanlegget. I PVC-fabrikken benyttes damp til tørking av PVC. Forbruk av termisk energi og damp begrenses ved at ulike prosesstrømmer varmeveksles med hverandre i anleggene. Det er behov for store mengder kjølevann i prosessene. Vi har sammen med annen industri i Grenland egen vanntilførsel fra Fjærekilen i Norsjø. Det største energitapet fra fabrikkene er oppvarmet kjølevann til fjord fra EMAS rapport 29 AKS.doc Side 9 av 23

10 Klor/ VCM-fabrikken. Vannet er rent og har en temperatur på om lag 2 grader. Påvirkningen på fjorden er vurdert som ubetydelig ifølge konsekvensutredning for ny klorfabrikk utført av DNV. Kjølevann fra PVCfabrikken går til Svenska Minerals anlegg i Herøya Industripark. Avfall Alt avfall registreres og sendes til godkjent mottak. Avfall som går til gjenvinning er trevirke, papir og metaller. Fabrikkene har miljøstasjoner for sortering av farlig avfall i mindre kvanta. Farlig avfall (oljer og andre kjemikalier) går til godkjent mottak for slikt avfall. Annet ordinært forbruksavfall leveres kommunalt deponi. I Klor/VCM-fabrikken dannes det slam i fabrikkens vannrenseanlegg. Det minst forurensede slammet ble inntil 16. juli 29 deponert i eget spesialdeponi inne på bedriftsområdet. Den mer forurensede delen av slammet ble sendt til godkjent eksternt behandlingsanlegg for farlig avfall. Fra 16. juli 29 ble det interne deponiet stengt og alt slam har heretter gått til destruksjon i Norcems sementfabrikk i Brevik. Deponiet vil bli avsluttet innen 31. desember 21 og sikret i henhold til krav fra Klif. Fortsatt samles og overvåkes alt sigevann fra de lokale deponiene, og renses i vårt interne vannrenseanlegg. I forbindelse med rengjøring av prosessapparatur som skal kontrolleres og vedlikeholdes i Klor/VCM-fabrikken, tar vi med jevne mellomrom ut koksholdig avfall som sendes til destruksjon i eksternt anlegg som er særskilt godkjent for dette. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) sorteres i merkede avfallskasser som sendes godkjent mottak. Dette gjelder bl.a. lysstoffrør, batterier, el.-kabler, pc-er osv. En del pc-er går til gjenbruk. Vi er medlem av RENAS (Returselskapet for næringselektro). Støy Støykildene identifiseres og kartlegges både i arbeidsmiljø og ytre miljø. Det gjøres regelmessige kontrollmålinger på faste punkter rundt fabrikkene på Rafnes. Målingene i de nærmeste boligområdene viser at støynivået ligger under grenseverdien på 42dBA ved ordinær drift. Støy fra fakkelen i Klor/VCM-fabrikken har i perioder i 29 vært til sjenanse for naboer på Herre som har klaget på støy. Det har også vært en episode med støy fra båt ved kai. Den betraktes som en engangsforeteelse. Arbeid på fakkelen under revisjonsstansen høsten 29 fjernet årsaken til støyen, og vi har ikke mottatt noen klager etter det. 7 Vesentlige miljøaspekter I forbindelse med sertifiseringen til ISO 141 har fabrikkene identifisert sine miljøaspekter og prioritert disse basert på gitte kriterier som myndighetskrav, betydning for omgivelsene og miljøet og sannsynlighet for uhellsutslipp. De viktigste kaller vi vesentlige miljøaspekter. De vesentlige miljøaspektene blir vurdert årlig i forbindelse med ledelsens gjennomgåelse. Vi har valgt følgende 15 vesentlige miljøaspekter: 1) Diffuse utslipp i Klor/VCM-fabrikk (klorerte hydrokarboner) 2) Fyring av crackerovner i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av NO x ) 3) Fyring av crackerovner i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av CO 2 ) 4) Fakling i Klor/VCM-fabrikk (utslipp av saltsyre) 5) Avfallshåndtering (herunder slam fra renseanlegg i VCM) og minimering/korrekt håndtering generelt 6) TOC-utslipp til vann fra vannrenseanlegg i Klor/VCM-fabrikk 7) Kobberutslipp til vann fra vannrenseanlegg i Klor/VCM-fabrikk 8) Utslipp av klorerte hydrokarboner/dioksiner i Klor/VCM-fabrikk 9) Utslipp av natriumklorat fra Klorfabrikk 1) Spesifikt strømforbruk i fabrikkene og generell husholdering med strøm i øvrige enheter 11) VCM til luft fra PVC-fabrikk (både fra S-PVC og P-PVC-produksjonen) 12) Totalt Organisk Carbon (TOC) fra PVC-fabrikk 13) Eksternstøy fra PVC-fabrikk 14) Suspendert Stoff (SS) til vann (vesentlig fra P-PVC-produksjonen) i PVC-fabrikk 15) Grunnforurensning (EDC/Klorerte hydrokarboner i grunnvann), Rafnes Åtte av de vesentlige miljøaspektene følger vi spesielt opp med mål og handlingsplaner med sikte på å redusere miljøeffektene. Disse er nr. 3, 4, 6, 9, 11, 12 og 14, se tabell i kapittel 8. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 1 av 23

11 Vår virksomhet har også indirekte miljøaspekter forbundet med: Framstilling og leveranser av råvarer og kjemikalier som brukes i produksjonen Kjøp av tjenester fra leverandører Transport av råvarer, hjelpestoffer, produkter og avfall Bruk og videreforedling av produkter De indirekte miljøaspektene er miljøaspekter som vi ikke har direkte kontroll på, men som vi kan påvirke gjennom måten vi driver virksomheten vår, f.eks. gjennom valg av leverandører. Vi stiller HMS-krav til leverandører av både råvarer og tjenester og utfører stikkprøver/revisjoner for å kontrollere at leveransene skjer i henhold til vår standard. Som en del av programmet for bærekraftig utvikling har vi konkrete prosjekter sammen med kunder og leverandører for å finne tilsatsstoffer til PVC som er mer bærekraftige. Innkjøp av råvarer Vi sikrer innkjøp av råvarer ved å innhente informasjon om varer/kjemikalier og leverandørene av disse. Miljøvurdering er et av elementene i leverandørgodkjenningen. Innkjøp av tjenester Vi vurderer og godkjenner leverandører av tjenester gjennom et godkjenningssystem. Dette systemet ivaretar spørsmål knyttet til tjenesteleverandørenes HMS-politikk og miljøprofil. Vi gjennomfører regelmessige HMS-møter med tjenesteleverandørene som arbeider på våre fabrikkområder. Vi stiller strenge krav, også utover myndighetenes krav, til våre leverandører av transporttjenester på land og sjø. Dette innebærer bl.a. en evaluering av transportørenes HMS- og kvalitetssystem i henhold til evalueringssystemer (land: Safety and Quality Assessment System, SQAS / sjø: Chemical Distribution Institute (CDI), utarbeidet av organisasjonen for europeiske kjemikalieprodusenter (CEFIC). 8 Miljøforbedringsprogram Miljøforbedringsmål, status 29 og mål for 21 Vi har satt interne forbedringsmål som går lenger enn til å oppfylle myndighetenes krav for flere av de vesentlige miljøaspektene. Dette kommer fram i figurene for de enkelte utslipp på de etterfølgende sidene. Blant de 15 vesentlige miljøaspektene har vi satt kvantitative forbedringsmål med tilhørende handlingsplaner for følgende åtte aspekter: Miljøaspekt nr. Beskrivelse av miljøforbedringsområde Oppnådd 28 Mål 29 Oppnådd 29 Mål CO 2 til luft fra Klor/VCM-fabrikken, kg/tonn VCM Fakling fra Klor/VCM-fabrikken, kg HCl/måned TOC til fjord fra VCM-fabrikken, kg/døgn Utslipp av natriumklorat fra Klorfabrikken, kg/time VCM-utslipp til luft fra S-PVC, g/tonn S-PVC VCM utslipp til luft fra P-PVC, g/tonn P-PVC TOC til fjord fra PVC-fabrikken, g/tonn PVC PVC til fjord (suspendert stoff), g/tonn PVC 191 < < < < < <15 22,3 < 2 16,6 <2 36 < < < <7 24 < <25 18 < <17 Målsettingene blir fulgt opp på lik linje med andre viktige resultatmål, KPI-er og PI-er. For nr. 3, 11, 12 og 14 oppnådde vi ikke målene. Miljøaspekt 3: Utslippet av CO 2 til luft Klor/VCM-fabrikken var relativt lavt i 29, men VCM-produksjonen var betydelig lavere enn budsjettert. Dette medførte at utslippet av CO 2 pr tonn VCM ble høyere enn målsetningen. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 11 av 23

12 Årsaken var i hovedsak utslipp av CO 2 fra avgassovnen som forbrenner restavgasser i VCM-fabrikken. Utslippet herfra er tilnærmet konstant, og bidrar derfor med et uforholdsmessig stort CO 2 -utslipp pr. tonn VCM når produksjonsvolumet er lavt. Miljøaspekt 11: Vi klarte målsettingen for utslipp av VCM til luft fra P-PVC produksjonen i 29. For S-PVCs del, klarte vi ikke målsettingen. Dette skyldes i det vesentlige tidligere feilmålinger som nå er rettet opp. Ved en gjennomgang i 29 av måleopplegget for utslipp av VCM til luft fra S-PVC, ble det oppdaget at målepunktet var feilplassert og ikke fanget opp hele VCM-utslippet. Dette har ført til en målt økning av utslippet av VCM til luft på totalt 1-2 %. Målsettingen for 21 er av samme grunn hevet. Miljøaspekt 12: Utslippet av TOC fra PVC-fabrikken til vann ble i 29 høyere enn målet uten at det er mulig å peke på en hovedårsak til det. Vi driver et målbevisst arbeid for å redusere utslippene fra PVC-fabrikken til et nivå som tilfredsstiller EUs nye referansedokument for Best Available Technology (BREF) og har satt tøffe mål som skal nås uten å investere i nytt renseutstyr, men gjennom optimalisering av eksisterende prosess. Dette er et uttrykk for at det er en krevende oppgave å tilfredsstille BREF, og at det vil ta tid. Men vi er komfortable med at vi skal klare det. Måltallet for 29 videreføres derfor til 21. Miljøaspekt 14: Utslippet av suspendert materiale fra PVC-fabrikken til vann ble i 29 høyere enn målet. Årsaken til overskridelsen i PVC-fabrikken var tordenværet 15. juli som førte til at fabrikken mistet strømmen og falt ut med tap av PVC til kloakken som resultat. Når det gjelder miljøaspekt 9, Utslipp av natriumklorat, var det innenfor målsettingen i 29, men forventes å øke noe i 21. I saltlaken som sirkulerer mellom saltoppløsningskummer og elektrolyseceller blir det akkumulert sulfat. Dette er skadelig for elektrolysecellene når konsentrasjonen blir for høy. For å redusere sulfatinnholdet må det dreneres saltlake til fjorden. Saltlaken inneholder klorat, så økt drenering av lake til fjorden vil medføre økt kloratutslipp. Målsettingen for 21 opprettholdes likevel på samme nivå som i 29. Etter en periode på to år med en midlertidig forhøyet grense, søkte vi om en ny permanent grense for utslipp av natriumklorat som er noe høyere enn den opprinnelige. Klif har gitt nye utslippsgrenser fra 31. mai 21. De nye grensene er 72 kg/døgn som 12 måneders middel (tilsvarer 3 kg /time) og 96 kg/døgn som ukemiddel (tilsvarer 4 kg/time). Andre viktige satsingsområder i Klor/VCM-fabrikken Klor/VCM-fabrikken har et generelt mål om 5-1 prosent forbedring hvert år. I tillegg til de utvalgte miljøforbedringsområdene i tabellen over, har Klor/VCM-fabrikken hatt spesielt fokus på: - Videreføring av det lave nivået for diffuse utslipp - Utarbeide plan for avslutning av nåværende slamdeponi - Prosjektere utfasing av kjølemediet R-22 i Klorfabrikken - Reduksjon av antall avvik fra korttidsgrenser Klor/VCM-fabrikken Miljøtiltak gjennomført i 29 - Installasjon av online måling av HCl og NO x i avgass fra saltsyreanlegget for kontinuerlig overvåkning av utslipp. - Sluttføring av asbestsanering i Klorfabrikken. - Opphør av deponering av slam på eget deponi. Alt slam leveres til Renor AS avd. Brevik for destruksjon Andre mål/investeringer fram til 211 Det vil bli fokusert sterkt på reduksjon av variable kostnader i 21. En betydelig del av kostnadene i VCMfabrikken er kjøp av brenngass. Redusert brenngassforbruk vil bidra til redusert utslipp av CO 2 og NOx. Vi vil også vurdere utskifting av brennere i crackerovnene for å redusere NO x -utslipp. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 12 av 23

13 Viktige satsingsområder for PVC-fabrikken Målsetningene for PVC-fabrikken i 29 var stort sett en videreføring av målene for 28 knyttet til å tilfredsstille utslippsnivåene i EUs nye referansedokument for Best Available Technology (BREF). Vi oversendte i 27 en utredning til Klif der vi redegjør for hvilke tiltak som vil være nødvendige for å oppnå utslippsnivåer som angis i BREF-dokumentet. Etter vår mening vil vi kunne tilfredsstille BREF for alle utslipp unntatt utslippet av oppløste organiske forbindelser til vann, uten å investere i nytt renseutstyr, men gjennom optimalisering av eksisterende prosess. Det er grunnlaget for miljøarbeidet i PVC-fabrikken og som har resultert i målene i tabellen over de vesentlige miljøaspektene. PVC-fabrikken Miljøtiltak gjennomført i 29 Prosjektering og implementering av et nytt prosesstyringssystem for fabrikken har tatt all oppmerksomhet i 29. Det er ikke gjennomført noen spesielle miljøtiltak i perioden. Andre mål/investeringer fram til 211 Enova støtter Herøya Industripark med 21,6 millioner kroner til et omfattende energieffektiviseringsprosjekt innen bygg og industrianlegg som går fram til 31. desember 214. PVC-fabrikken er omfattet av prosjektet som gir mulighet til 3 prosent støtte til ENØK-prosjekter, og fabrikken har startet kartlegging av aktuelle prosjekter. Bedriftens samlete investeringer i miljørettet virksomhet i millioner kroner, MNOK ,7 1,6 17, Investeringene i 29 er lavere enn foregående år. Dette er uttrykk for naturlig variasjon i investeringene fra år til år og ikke uttrykk for redusert satsing på miljøprosjekter. I 29 ble det for øvrig brukt 121 millioner kroner på vedlikehold av anleggene, hvorav rundt 7 millioner til revisjonsstans i Klor/VCM-fabrikken. 9 Miljøpåvirkning/utslipp/avfall 9.1 Utslipp generelt Alle utslippene våre i 29 var lavere enn årsgrensene i utslippstillatelsen med ett unntak, utslippet av PVCpartikler til vann fra PVC-fabrikken. Årsaken til overskridelsen i PVC-fabrikken var tordenværet 15. juli som førte til at fabrikken mistet strømmen og falt ut med tap av 7,7 tonn PVC til kloakken som resultat. Det førte til en overskridelse av maksimalgrensen for det aktuelle døgnet og til at utslippet over året ble større enn tillatt. Dette utslippet ble av NIVA vurdert som et kortvarig stort utslipp, men med minimale miljøvirkninger for Frierfjorden. Den 16. juni om morgenen oppsto det en lekkasje på ca. 8 liter smøreolje fra oljekretsen for en klorkompressor etter at et manometer hadde løsnet og falt av. Ca. 365 liter av oljen gikk ut til sjøen via avløpssystemet. Ca. 435 liter ble samlet opp fra kompressorsal og kummer i avløpssystemet. Lekkasjen ble stanse etter ca. 2 timer. En absorberende lense ble lagt ut ved utløpet for å hindre videre spredning av oljen. Det ble sjekket for mulig oljeforurensning på fjorden både fra land og fra båt. En tynn oljefilm ble observert langs strandkanten og over utløpsstedet. Oljelense ble lagt ut for å forhindre at filmen skulle spre seg sydover.ca. kl 15 var det ikke lenger noen oljefilm å observere. Vurdering av miljøkonsekvenser ble foretatt av NIVA, med følgende hovedkonklusjon: Utslippet av smøreolje 16. juni har ikke ført til akutte effekter av betydning og vil heller ikke føre til langsiktig fare for vannmiljøet i fjorden. Utslippet ble meldt til Klif som har tatt saken til etterretning. En intern granskingsgruppe ble nedsatt for å finne årsakene og foreslå tiltak for å hindre gjentakelse, og en rekke tiltak ble iverksatt. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 13 av 23

14 I tillegg hadde vi i 29 mange mindre, kortvarige avvik fra maksimalgrensene for et døgn. Det var totalt 21 avvik fra døgngrensene for utslipp til vann fra Klor/VCM-fabrikken. Av disse skjedde 14 avvik under revisjonsstansen på høsten. Flere av disse hadde sammenheng med planlagte arbeider med vannrenseanlegget og var forhåndsvarslet til Klif. To av avvikene skjedde i forbindelse med strømutfallet 15. juli. På grunnlag av erfaring og tidligere utredninger vurderer vi at ingen av disse kortvarige avvikene har hatt merkbare negative miljøvirkninger på Frierfjorden. Avvikene fra korttidsgrensen (døgn) fordeler seg som følger: 12 ph-avvik i avløpsvannet fra Kloranlegget 1 tilfelle av for høyt utslipp av natriumklorat til vann fra Kloranlegget 4 tilfeller av for høyt utslipp av kobber til vann fra VCM-anlegget 1 tilfelle av for høyt utslipp av TOC til vann fra VCM-anlegget 2 tilfeller av for høyt utslipp av klorerte hydrokarboner til vann fra VCM-anlegget 1 tilfelle av forhøyt utslipp av suspendert stoff fra PVC-fabrikken 1 tilfelle av for høyt utslipp av natriumhypokloritt til vann fra Kloranlegget De mange ph-avvikene skyldes problemer med ph-justeringen av avløpsvannet før det går til fjorden. Kravet er at ph skal ligge i området 5-1. De fleste avvikene er i størrelsesordenen én ph-enhet fra denne grensen. Det er etablert et eget prosjekt for å finne årsakene til ph-avvikene og iverksette tiltak for å forbedre situasjonen. Alle avvik blir rutinemessig gransket av en intern gruppe for å kunne iverksette korrektive og forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse. Avvikene blir rutinemessig meldt til Klif uansett om det er mistanke om negative miljøvirkninger eller ikke. Avvikene under revisjonsstansen i Klor/VCM-fabikken er også gjennomgått i møte med Klif som godkjente vår tiltaksplan. Selv om ingen av korttidsavvikene vurderes å ha hatt nevneverdig negativ effekt på fjorden, er vi ikke tilfredse med antallet avvik og arbeider for fortsatt reduksjon. Det ble registrert én formell naboklage i 29, mot ingen klager året før. Denne klagen gjaldt støy fra fakkelen i VCM-fabrikken. Det er siden iverksatt tiltak under revisjonsstansen i 29 som har fjernet årsaken til støyen. Inspeksjoner og revisjoner Det ble i 29 gjennomført 15 revisjoner, hvorav fem eksterne og ti interne. Av eksterne revisjoner kan nevnes: Storulykkestilsyn v/arbeidstilsynet i Klor/VCM-fabrikken International Safety Rating System (ISRS) revisjon ved DNV på oppdrag fra INEOS sentralt. Vi ble beste bedrift innen nivå 6 i INEOS. ISPS revisjon av vår havneterminal på Rafnes ISO 91/141, Verifikasjon av EMAS-rapport Norsk Akkreditering gjennomførte årlig gjennomgang etter at bedriften er godkjent som inspeksjonsorgan iht. Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff og ISO172 Akkreditering av tilstandskontrollen Av interne revisjoner kan nevnes: Revisjon av leverandør (2 stk) Revisjon av bestemmelse for Sikker Jobb Analyse (SJA) Revisjon av system for sikkerhetskopier av styresystemer (3 stk) Revisjon av bestemmelse for overbroinger (2 stk) Samsvarsvurdering av området teknisk sikkerhet og security Revisjon av dokumentasjon Revisjonene har ikke avdekket noen alvorlige mangler. Både revisjonene fra myndighetene og de interne revisjonene har imidlertid bidratt til mange gode forbedringspunkter. Det er ikke gjennomført noen rene ytre miljø-revisjoner, men ISRS-revisjonen har etter vår vurdering også dekket dette området. ISRS-revisjonen er den revisjonen i 29 som har involvert flest personer gjennom en omfattende gjennomgang av alle spørsmål i revisjonen med alle involverte parter. I tillegg til revisjoner har vi systemer for daglige inspeksjoner av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden i anleggene og ved utførelse av arbeid. Vi benytter bl.a. følgende metoder: Sikker-Jobb-Analyse HMS-samtaler Vernerunder ABS-observasjoner (Atferdsbasert Sikkerhet) Se også kapittel 11 Beredskap og sikkerhet. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 14 av 23

15 9.2 Material- og energistrømmer i Klor/VCM-fabrikken Figurene under viser oversikt over innsatsfaktorer, produkter, utslipp og avfall fra klor- og VCM-produksjonen. På de etterfølgende sidene vises detaljerte oversikter over utslipp og avfall. S altsyr e (fra VCM-produksjon) 22.5 tonn Ele ktris itet (Inkl. pumpestasjon) 694 GWh Salt tonn Da mp tonn Utslipp til luft R-22 (kjølemedium): 364 kg Klor tonn Lut 1% tonn Hydrogen tonn Kjølev ann 21,4 mill. tonn Utslipp til vann Dioksiner:,26 g (I-TEQ) Ni: 13, kg Natriumklorat: 14,4 tonn Natriumhypokloritt:,25 tonn Farlig Avfall Hypokloritt: 289 tonn Uorganiske syrer:7 tonn I tillegg er det 4 tonn farlig avfall og 321 tonn ordi nært avfall som er felles for klor- og VCM. Se figur Avfall fra Klor/VCM Etylen tonn EDC tonn Klor tonn Elektrisitet 51 GWh Damp tonn Hydrog en 111 tonn Lett brenngass tonn Kjølevann 59,2 mill. tonn Utslipp til luft Klore rte hydrokarboner: 13,6 ton n CO 2 : t on n NO x : 5 1,3 to nn Dio ksin :,5 g (I-TEQ) Klor: 31,5 kg HC l: 4,9 to nn C O: 5,4 ton n Klorproduksjon VCMproduksjon U tslipp til van n Klor erte hydrokarboner: 7,2 kg Kobber: 37,9 kg Dioksiner:, 9 g (I-TEQ ) TOC: 4,89 tonn N-tot:,58 tonn P-tot:,71 tonn Natriumhypokloritt:,6 tonn VCM tonn Damp to nn Saltsyre 33% tonn Farlig avfall Vannrensslam, eget deponi: 199 tonn Vann renss lam, ekstern d estruksj on: 454 ton n I tillegg er det 4 tonn farlig avfall og 32 1 to nn o rdin ært avfall so m er fe lle s for klor- og VCM. Se figur Avfa ll fra K lor/vc M EMAS rapport 29 AKS.doc Side 15 av 23

16 Utslipp til luft fra Klor/VCM-fabrikken CO 2 og diffuse utslipp av klorerte hydrokarboner utgjør de mest betydelige luftutslippene. Utslippene av klorerte hydrokarboner til luft utgjør en betydelig andel av de samlete, kjente utslippene av disse forbindelsene fra industriell virksomhet i Norge. Utslippene i 29 er noe preget av ustabil drift og lavere produksjon enn foregående år. Den lavere produksjonen har ført til at CO 2 -utslippene totalt er redusert med ca. 18 % fra 28 til 29. Utslippene av NO x er totalt omtrent på samme nivå som tidligere; den reduserte produksjonen veies opp av et økt utslipp pr. tonn produsert VCM. Diffuse utslipp av klorerte hydrokarboner er redusert de senere årene som et resultat av systematiske forbedringstiltak, men viser i 29 en økning etter et veldig bra resultat for 28. Det skyldes delvis mer ustabil drift siste år, men kan også skyldes at grunnlaget for utslippstallet er basert på to målinger som vanlig er. Dette er en komplisert måling (sporstoffmåling) som kan gi tilfeldige variasjoner fra år til år. Diffuse utslipp klorerte hydrokarboner til luft, kg/time Diffuse utslipp (kg/t) Utslippsgrense CO 2 til luft, tonn/år CO 2 til luft, kg CO 2 pr tonn VCM 12 3 Omfatter kun utslippene i VCM-anlegget på Rafnes Fra 25 ble utslippsgrense for CO 2 erstattet med kvoteplikt. Fra 25 ble utslippsgrense for CO 2 erstattet med kvoteplikt. NO x til luft, tonn/år NO x til luft, kg NO x pr tonn VCM ,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2 Omfatter kun utslippene i VCM-anlegget på Rafnes Årlig utslipp Nox Utslippsgrense EMAS rapport 29 AKS.doc Side 16 av 23

17 Utslipp til vann fra Klor/VCM-fabrikken Utslipp av organisk materiale, angitt som Totalt Organisk Karbon (TOC), kobber, nikkel og klorerte hydrokarboner (hovedsakelig EDC og kloroform) er de viktigste utslippene til vann. Dioksiner er en gruppe klorerte hydrokarboner som er klassifisert som organiske miljøgifter. Dioksiner brytes langsomt ned i naturen og kan være giftige i svært små mengder. Som for utslippene til luft er også vannutslippene noe preget av redusert produksjon og ustabil drift gjennom 29. Vedlikeholdsarbeid og stopp av biorenseanlegget i forbindelse med revisjonsstansen førte til økte utslipp av kobber, klorerte hydrokarboner og TOC. Disse utslippene ville normalt vært lavere med den reduserte produksjonen. Utslippene av dioksin til luft og vann var derimot på et lavt nivå. Klorerte hydrokarboner til vann, kg/døgn TOC til vann, kg/døgn,12,1 Utslippsgrense:,1 kg/døgn ,8, ,4 1, EDC VCM Kloroform TOC-utslipp (kg/døgn) Utslippsgrense (kg/døgn) Kobber til vann, kg/døgn Samlete dioksinutslipp til luft og vann fra Klor/VCM, mg/år (I-TEQ),16,14,12,1,8,6,4, Utslippsgrense fra 21: 2 mg/år (luft og vann) Cu-utslipp (kg/døgn) Utslippsgrense (kg/døgn) Avgass saltsyreanlegg Avgass fra avgassovn Vann fra avgassovn Vann fra vannrensanlegg Til vann fra kloranlegg I-TEQ: Internasjonal modell for beregning av toksisitetsekvivalentmengde. AVFALL FRA KLOR/VCM-FABRIKKEN Rengjøring av prosessutstyr og tanker er de viktigste kildene for farlig avfall fra Klor/VCMfabrikken. Mengdene varierer fra år til år og er størst i år med revisjonsstans. I 29 var det revisjonsstans og det ble generert 988 tonn farlig avfall mot 57 tonn i 28 og 321 tonn ordinært avfall mot 327 tonn i 28. Dette avfallet er behandlet etter gjeldende forskrifter og i tråd med utslippstillatelsen. Den største mengden farlig avfall fra VCM-fabrikken var slam fra vannrenseanlegget, mens hypokloritt utgjorde den største mengden fra klor-fabrikken. Det genereres årlig tonn klorerte biprodukter i fabrikken. Men disse håndteres internt i fabrikken ved at de anvendes som råstoff for produksjon av saltsyre som selges videre , Avfall fra Klor/VCM, tonn/år Farlig avfall - Lut (hypokloritt) Farlig avfall - Uorganiske syrer Farlig avfall - Oljeforurenset masse og spillolje Farlig avfall - Slam fra vannrensenanlegg VCM Farlig avfall - Maling og org. løsemidler Metaller Næringsmiddelavfall Fyllmasse Papir, papp Trevirke Restavfall EMAS rapport 29 AKS.doc Side 17 av 23

18 9.3 Material- og energistrømmer i PVC-fabrikken Figuren under viser oversikt over innsatsfaktorer, produkter, utslipp og avfall fra PVC-produksjonen. På de etterfølgende sidene vises detaljerte oversikter over utslipp og avfall. Kjølevann 6,1 mill. tonn Kjemikalier tonn Elektrisitet 33,1 GWh VCM tonn Damp tonn Utslipp til luft VCM: 17,9 tonn Støv: 5,5 tonn Metanol: 2,3 tonn Ammoniakk: 2, tonn PVC-produksjon Utslipp til vann PVC: 36,3 tonn Hjelpekjemikalier: 36,5 tonn (TOC) Pasta-PVC tonn Suspensjons-PVC tonn Inkludert våtslam med ca. 2 tonn vann Farlig avfall Spillolje: 752 kg Organiske kjemikalier: 475 kg Annet farlig avfall: 1134 kg I tillegg er det 133 tonn ordinært avfall, se figur Avfall fra PVC Utslipp til luft fra PVC-fabrikken I PVC-fabrikkens utslippstillatelse inngår krav om overvåking og rapportering av VCM og PVC-støv til luft. PVCfabrikken har dessuten tillatelse til utslipp av ett tonn ammoniakk til luft pr. måned. PVC-fabrikken har ikke betydningsfulle utslipp av klimagasser, men benytter energi i form av damp til tørking av PVC. Dampen leveres av Yara på Herøya. I 29 har utslippene vært på samme nivå som i 28. Utslippet av VCM til luft er totalt noe lavere enn siste år. Dette henger delvis sammen med redusert produksjon. VCM til luft, kg/time PVC til luft, kg/time 12 3, ,5 2 1,5 1 2, VCM-utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) Utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) Utslipp til vann fra PVC-fabrikken Det slippes ut suspendert stoff (SS) i form av PVC-partikler til vann. Utslippet er gradvis redusert de siste årene, men økte noe i 29. Det har sammenheng med ustabil drift gjennom året, med strømutfallet i juli som det mest utslagsgivende. Utslippene av PVC-partikler har ikke kjente miljøeffekter bortsett fra at det ved høye konsentrasjoner kan gi en blakking av vannet. Utslippet av hjelpekjemikalier følges opp ved å måle totalt organisk karbon (TOC) i vannet som slippes til fjord. Utslippet er mer enn halvert siden 2, bl.a. fordi vi har gått over til ny initiator. Undersøkelser som er gjort at NIVA viser at utslippene fra PVC-fabrikken ikke har noen effekt på vannorganismer (NIVA-rapporter 1993 og 28). Tester som er utført viser at stoffene som slippes ut er lett nedbrytbare i naturen. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 18 av 23

19 PVC-partikler til vann, kg/time TOC til vann fra PVC, kg/time Utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) TOC-utslipp (kg/time) Utslippsgrense (kg/time) Avfall fra PVC-fabrikken I PVC-fabrikken dannes det normalt lite farlig avfall. Mengden farlig avfall var for siste år 2,4 tonn mot 93,4 i 28. Det skyldes at det i 28 ble avhendet 88,1 tonn metanol etter at produksjonen av PMMA ble stanset. Mengden vanlig avfall var siste år 99,1 tonn som representerer en pen nedgang fra 28 med 133 tonn.,34,43,83,75 2,9 Avfall fra PVC-fabrikken, tonn/år 22,4 Trevirke Papp Papir Plastfolie 3,4 Restavfall 1,4 Jern/ stål Farlig avfall - spillolje 3,4 Farlig avfall - blybatterier Farlig avfall - org. løsemidler Farlig avfall - annet 65,6 1 Beredskap og sikkerhet Storulykkebedrifter Våre fabrikker på Herøya og Rafnes er klassifisert som storulykkebedrifter iht Storulykkeforskriften og er i høyeste industrivernklasse. Det betyr at vi har de strengeste krav til å forebygge skader og uhell, og til å ha beredskap i tilfelle uhell. Vi har beredskapsplaner og nødvernplaner for å håndtere uønskete hendelser. Beredskap Begge industriområdene har omfattende industrivern med brannstasjon på stedet og profesjonell, døgnkontinuerlig beredskapsstyrke samt redningsstab som har vakt døgnet rundt. Industrivernet trener systematisk for å være best mulig rustet til å takle situasjoner som kan oppstå. Vi gjennomfører regelmessige øvelser i håndtering av utslipp, brann og eksplosjoner. Naboinformasjon og samfunnskontakt Å være storulykkebedrift betyr også at vi er pålagt å gi informasjon til allmennheten om risiko og sikkerhetstiltak. Slik informasjon skal sendes ut hvert femte år. I 29 ble det utgitt ny naboinformasjon for Rafnes Industriområde iht Storulykkeforskriften. Tilsvarende informasjon for Herøya Industripark ble utgitt i 28. Vi samarbeider med interessentene i samfunnet, og har kontakt med myndigheter, politikere, miljøorganisasjoner, skoler og naboer. Vi legger vekt på å ha god kontakt gjennom besøk og møter. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 19 av 23

20 Prosessikkerhet Aktivt forebyggende vedlikehold skal sikre jevn og stabil drift i alle produksjonsavsnitt. Fabrikkenes tekniske tilstand kontrolleres gjennom et omfattende og systematisk måleprogram. Vi har interne kontrollprogrammer og i tillegg foretar myndighetene jevnlige kontroller. Tilstanden på tekniske sikkerhetsbarrierer følges gjennom en egen KPI. Oppfølging av uønskete hendelser er en av våre viktigste arbeidsprosesser for kontinuerlig forbedring på HMSområdet. Vi legger stor vekt på at alle tilløp til skader og farlige forhold og handlinger som kunne ha ført til skader under andre omstendigheter, blir rapportert slik at tiltak kan settes i verk for å hindre alvorlige konsekvenser. I 29 ble det totalt innrapportert 613 uønskete hendelser, inkludert tilløpsmeldinger. Tilsvarende tall i 28 var 533. Vi har egen KPI for alvorlige hendelser. Hendelsene som utgjør størst risiko klassifiseres som alvorlige hendelser. Risikovurderingen gjøres for alle uønskete hendelser, og innebærer at både antatt gjentakelsesfrekvens og mulige konsekvenser vurderes. I 29 ble det klassifisert to hendelser i den mest alvorlige sonen (såkalt rød sone), mens det i 28 var null og i 27 fem hendelser. Personsikkerhet For å unngå personskader følger vi opp alle tilløp og hendelser og gransker disse for å hindre gjentakelse. Vi har retningslinjer for hvordan ulike skadetilfeller skal klassifiseres og det er disse som ligger til grunn for statistikken. I 29 inntraff det fem personskader blant egne ansatte og entreprenører, mot totalt to i 28. Antall skader egne og innleide Uønskete hendelser/tilløpsmeldinger totalt registrert Classified Injuries = antall personskader som krever mer enn førstehjelpsbehandling Atferdsbasert Sikkerhet Vi bruker arbeidsmetoden Atferdsbasert Sikkerhet (ABS) for å forebygge tilløp og skader. Vi har rundt 5 ansatte som har fått opplæring i ABS og som foretar observasjoner i produksjons-, vedlikeholds- og kontormiljøer. Hver måned velger vi ut et fokusområde som observatørene oppfordres til å benytte i observasjonene, for eksempel Arbeid i høyden, Håndtering av lut, Orden/Renhold for å nevne noen. I 29 ble det gjennomført 814 ABS-observasjoner mot 833 og 735 årene før. ABS-observasjoner har resultert i flere forbedringsprosjekter. 11 Helse og arbeidsmiljø Vi hadde totalt 315 fast ansatte ved utgangen av 29. I tillegg kommer 25 lærlinger. 271 arbeider i produksjonsorganisasjonen og er fordelt slik: Klor/VCM-fabrikk 145, PVC-fabrikk 84 og Administrasjon/ Produksjonsstøtte 42 ansatte. INEOS Norge har i tillegg ansatte innen logistikk, business og teknologi. Verneorganisasjon Vi har en verneorganisasjon i tråd med Arbeidsmiljøloven. Vi har Arbeidsmiljøutvalg og tre Avdelingsutvalg (Klor/VCM, PVC og Administrasjon) samt Sentralt hovedverneombud, tre hovedverneombud og 2 verneombud. Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenester leveres av Bedriftshelsen AS som har kontor både på Herøya og Rafnes. EMAS rapport 29 AKS.doc Side 2 av 23