Møtested. et kunstprosjekt ved Stord sjukeheim

Transkript

1 Møtested et kunstprosjekt ved Stord sjukeheim Stord kommune

2 Innhold 1 Innledning 2 Om sjukeheimen 3 Strategi Plassering Vår visjon for kunsten Tematikk Mer om stedene Teknikk og materialer Spesielle hensyn Utvelgelse av kunstnere Finansiering og budsjett Framdriftsplan 4 Mer om arkitekturen s. 3 s. 4 s. 7 s. 7 s. 9 s. 9 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 2

3 1 -Innledning Sammendrag Stord sjukeheim i Leirvik i Stord kommune skal utvides, og i den anledning er det satt av midler til permanent kunst i nybygget. Midlene fordeles på to separate underprosjekter som plasseres i området rundt inngangspartiet - ett utendørs og ett innendørs. Disse områdene, spesielt uteområdet, vil bl.a fungere som en ramme rundt sosiale situasjoner hvor pasientene er sammen med familiene sine. Det gjør stedet til et møtested på tvers av generasjonene, og det bør være preget av så høy kvalitet som mulig, også visuelt. Vår viktigste forventning til kunsten er derfor dette: at den skal være med på å gjøre disse situasjonene enda bedre. At den skal bidra til å motvirke institusjonspreget og heller skape en opplevelse av å være verdsatt og inkludert i samfunnet - ikke stuet bort. At barna, så vel som de voksne, kan forbinde besøkene med noe positivt og huske dem med glede. At den skal løfte og berike det visuelle miljøet og skape fokuspunkter som er gode for øyet og sinnet. Bl.a på grunn av pasientenes spesielle situasjon er dette en svært utfordrende, men tilsvarende meningsfull, og dessuten faglig interessant oppgave. Utførende kunstnere/kunsthåndverkere velges ut gjennom lukket konkurranse. Kandidater velges ut etter en åpen prekvalifisering. Kunstkonsulenten forbeholder seg dessuten retten til selv å kontakte kunstnere/kunsthåndverkere og oppfordre dem til å sende inn egenpresentasjon. Kunstnere som kontaktes på denne måten konkurrerer på lik linje med alle andre, og de gis ingen fortrinn framfor dem som uoppfordret har meldt sin interesse. Byggeprosjektet Byggherre: Stord kommune ( Arkitekter: Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS ( Landskapsarkitekt: Merete Haug, Landskapsarkitekt MNLA ( Prosjektleder: Øyvind Dahl, Stord kommune Kunstkomité Esther Aasen Bjelland, brukerrepresentant Arne Tveit, Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Øyvind Dahl, prosjektleder Liv Kari Eskeland, representant Fondsstyre Bernhard Østebø, kunstkonsulent Guri Andresen Aksnes, kulturkonsulent, fagansvarlig Kontakt: Kunstkonsulent Bernhard Østebø bern-art@haugnett.no

4 2 Om sjukeheimen Den eksisterende sjukeheimen. Nybygget kommer på høyre side. Kilde: Google Earth Sjukeheimen ligger høyt til i bakkene med utsikt over Leirvik sentrum og det vakre fjordlandskapet i øst. Leirvik er administrasjonssenter i Stord kommune, som har innbyggere. Den ferdig utvidede sjukeheimen vil få ca 110 beboere og ca 130 årsverk fordelt på godt og vel 200 ansatte. Beboerne De aller fleste er over 75 og demente eller psykisk syke. Samtidig er det enkelte helt ned i 50 årsalderen. Felles for alle er at de har relativt lavt funksjonsnivå og stort hjelpebehov. Et karakteristisk trekk ved det å bo på en sjukeheim er at man ikke kan velge hvem man skal bo sammen med og omgås i det daglige, slik man normalt kan i samfunnet for øvrig. Beboerne ved Stord sjukeheim kommer fra hele Stord, som er et sammensatt samfunn med bl.a en sterk industrivirksomhet og et stort akademisk miljø knyttet til Høgskulen på Vestlandet. Kommunen har lenge vært i sterk vekst, og antall tilflyttere er høyt. I årene som kommer vil det etniske og kulturelle mangfoldet bli mer synlig, også på sjukeheimen. Beboerne ved sjukeheimen representerer dermed hele spekteret av sosiale, kulturelle og yrkesmessige bakgrunner, også sosiale grupper som tidligere ikke har hatt noen kontakt. Avdelingene Det meste av dagliglivet foregår på de enkelte avdelingene, hvorav noen er avlåste fordi en del pasienters tilstand gjør dem ute av stand til å ta vare på seg selv. Når de oppholder seg utendørs eller utenfor avdelingene er det stort sett i følge med ansatte eller pårørende. Avdelingene er pasientenes hjem, og de dekoreres og møbleres på en måte som etterstreber et privat og hjemlig preg. 4

5 Fra en av avdelingene ved det eksisterende anlegget. Fellesområdene Fellesområdene har en annen og åpnere karakter enn avdelingene. Innendørs fellesområder er mottakelsen og storstua, som ligger inntil hverandre. Storstua vil få en sammenhengende glassvegg som gir en flott utsikt ut mot den nye hagen og videre utover. Storstua vil brukes til felles arrangementer av ulik karakter, inkl feiring av fødselsdager, og til mer tilfeldige opphold av beboere i selskap med ansatte eller pårørende. Sansehagen fotografert gjennom vindu. Det finnes allerede en lukket sansehage ved sjukeheimen, men den brukes ikke av alle avdelingene. I tillegg anlegges det en ny og åpnere hage i forbindelse med utvidelsen. Den får en spenstig og brukervennlig utforming med rikelig anledning til rekreasjon, aktivitet og sosialt liv (se utomhusplan). Det er imidlertid sannsynlig at denne hagen også vil bli brukt mer av enkelte avdelinger enn andre, og dermed ikke blir et fellesområde for alle. 5

6 Det eneste uteområdet som blir felles for alle beboerne blir derfor området ved inngangspartiet. Her skal det lages et lite anlegg med benker og beplanting. Utsikt fra storstua mot den nye hagen. Nybygget, som består av ny hovedfløy og mellombygg med glassvegger, lengst borte. Det nye hageanlegget skimtes mellom eksisterende bygg og nybygget. Les mer om arkitekturen på s 15. 6

7 3 - Strategi Plassering Kunstkomiteen har valgt å konsentrere kunsten i området rundt inngangspartiet og dele det opp i to separate prosjekter: ett utendørs og ett innendørs i mottakelsen. Begrunnelse Beboerne har sine rom, fellesstuer og andre fasiliteter spredt på de enkelte avdelingene. De er preget av høy plassutnyttelse på både vegger og gulv, og de vurderes derfor ikke som optimale for kunst. Dessuten vil trivselsfaktoren på avdelingene bli godt ivaretatt gjennom den ordinære dekoreringen og møbleringen. Storstua er et bruksrom. Den tilbyr lite rom og veggplass for kunst og trenger fleksibilitet i møbleringen for å kunne romme ulike aktiviteter. De to andre uteområdene, sansehagen og den nye hagen, vil som nevnt ikke være felles for alle ved sjukeheimen. Dessuten har de i utgangspunktet flere ulike elementer beregnet på aktivitet og rekreasjon, og de er allerede visuelt stimulerende og rike. De utvalgte områdene er derimot felles for alle beboerne, inklusive de fra det allerede eksisterende bygget, samt pårørende og ansatte. De er større, åpnere og visuelt renere, slik at kunsten vil få bedre synlighet og en roligere bakgrunn. Og ikke minst: de legger opp til sosiale situasjoner og utgjør det området som ønsker besøkende velkommen. Dette er typiske steder hvor kunst kan «sette en tone» og tilføre verdifulle kvaliteter for alle som bruker sjukeheimen. Ved å konsentrere kunsten her framfor å spre den over større deler av anlegget kan man få tydeligere og mer kraftfull kunst som viser bedre igjen. 7

8 1 Uteområdet et møtested Dette området vil benyttes av beboere fra alle avdelinger ved sjukeheimen. I praksis vil de fleste av dem ikke oppholde seg her på egen hånd, men sammen med ansatte eller pårørende. En typisk situasjon er at familien tar pasienten med seg hit for samvær. Her vil brukerne, som i all hovedsak er eldre mennesker, altså tilbringe tid med sine barn, barnebarn og oldebarn. Dette betyr at plassen blir en arena for samvær på tvers av generasjonene - en særdeles verdifull og viktig funksjon. De ansatte vil også bruke plassen i sine pauser. Allerede nå har anlegget et uteområde som fungerer slik det er beskrevet ovenfor. Dette forsvinner og blir erstattet av den nye plassen ved inngangen. 2. Innendørs: mottakelsen Dette området vil preges mer av trafikk og bevegelse og vil ikke primært være et sted hvor folk setter seg ned og finner roen. Det er likevel det stedet som ønsker velkommen til sjukeheimen, og på den måten er det med og «setter tonen», altså et viktig punkt. 8

9 Vår visjon for kunsten Sjukeheimens viktigste oppgave er å gjøre pasientenes liv best mulig gjennom den siste tiden. Dette er naturlig nok svært viktig også for de pårørende, som dermed får trygghet og fred for sine eldre. De utvalgte stedene danner rammer for situasjoner som er viktige i denne sammenhengen, enten det dreier seg om sosiale møter eller mer enslige situasjoner. Disse må være preget av så høy kvalitet som mulig. Vår viktigste forventning til kunsten er derfor dette: at den skal være med på å gjøre disse situasjonene enda bedre. At den skal bidra til å motvirke institusjonspreget og heller skape en opplevelse av å være verdsatt og inkludert i samfunnet - ikke stuet bort. At barna, så vel som de voksne, kan forbinde besøkene med noe positivt og huske dem med glede. At den skal løfte og berike det visuelle miljøet og skape fokuspunkter som er gode for øyet og sinnet. Det er mange kryssende hensyn å ta, og utfordringen er å skape kunstverk som kan berike alle, fra førskolegutten til oldemor. Kunsten bør være både stimulerende og beroligende for pasientene. Dette er i seg selv en krevende balansegang pga deres spesielle situasjon (se avsnittet «Spesielle hensyn»). For de aller minste ønskes det at kunsten er vital og lekende på en måte som trigger og engasjerer dem, og gjerne inviterer dem til å oppleve kunsten på helt nært hold med alle sanser. Dette er en svært utfordrende, men tilsvarende meningsfull oppgave. Faglig sett bør det også være interessant å trenge dypere inn i dette kompliserte samspillet mellom kunst og mennesker i vidt forskjellige, og til dels ganske spesielle, situasjoner. Tematikk Ut fra perspektivet ovenfor er ikke tematikk nødvendigvis det essensielle, og kunstkomiteen ønsker ikke å legge tematiske føringer på kunstnerne. I denne konteksten er ikke det viktigste hva kunsten handler om men hvordan den fungerer. Det betyr ikke at vi er ute etter overflateestetikk uten innhold, men vi ønsker å fristille kunstnerne til å velge tematikk og motivkrets ut fra det de selv vurderer som hensiktsmessig eller å basere verket på et åpnere, mer abstrakt eller formalt grunnlag. Materialbruken i seg selv kan eksempelvis være like meningsbærende som en eksplisitt tematikk. Konkurrerende kunstnere oppfordres til å la seg inspirere av stedet selv, brukerne og aktiviteten. Hvilke muligheter gir de? Hva trenger de? Hva kan kunsten bidra med? Mer om stedene Uteområdet Plassen er organisert rundt en liten rundkjøring og rammes inn på tre sider av bygget og en støttemur i stein. Rundkjøringen vil imidlertid ikke bli særlig mye trafikkert, så området kommer til å beholde et rolig og fokusert preg. Plassen skal møbleres med løse møbler og blomsterkasser, og det er i utgangspunktet meningen å plante noen trær. Underlaget blir i bruddskifer. Bygningen og støttemuren hindrer inn- og utsyn, og skalaen er forholdsvis liten. Dette gir plassen en klart definert, trygg og intim karakter som vil gjøre den innbydende til opphold på dager med fint vær. 9

10 Plassen vil bli belyst, men det er i skrivende stund ikke utarbeidet belysningsplan. Dette kan evt gjøres i samråd med kunstner. Kunstkomiteen vil peke på selve rundkjøringen som den mest naturlige plasseringen for et tredimensjonalt arbeid. Den danner et naturlig sentrum og fokuspunkt som er like godt synlig over hele plassen. Komiteen ønsker likevel ikke å låse dette totalt og er åpen for at kunstnerne kan foreslå andre grep, dersom det kan argumenteres godt for. Mottakelsen I mottakelsen vil det være en resepsjon, og det vil monteres en elektronisk tavle for informasjon. Denne får tildelt sin endelige plassering etter at plasseringen av kunsten er avklart. Området skal også ha en garderobefunksjon, sannsynligvis i form av en løs enhet på hjul. Denne vil lagres og settes fram ved behov. Ut over dette vil det tilstrebes en visuell renhet i området, og det skal ikke fylles opp med mange elementer. Det vil være glassvegg mot inngangspartiet på den ene siden og ut mot hagen på den andre. I dette området ønskes et todimensjonalt verk på vegg. Det kan være i form av et løst arbeid som monteres på stedet eller et arbeid som integreres i selve veggen. Et naturlig sted er den store veggflaten som ligger midt i synsfeltet til besøkende idet de kommer inn hoveddøra. Samtidig synes rommet å invitere til å skape et forløp og en dialog ved å plassere ett eller flere mindre elementer videre innover, som «satelitter» til hovedelementet ved inngangsdøra. Dette er ikke et krav, men konkurrerende kunstnere bes vurdere hvorvidt det vil være tjenlig for prosjektet. For både uteområdet og mottakelsen vil det være muligheter for kunstnerne til å foreslå mindre arkitektoniske justeringer, så sant det skjer tidlig nok byggeprosessen. Teknikker og materialer Kunstkomiteen er åpen for alle teknikker og materialer som lar seg forene med intensjonene i kunstplanen. Det er åpning for å bruke dynamiske elementer, som f.eks programmert lys, men det er svært viktig å huske at verkene primært vil bli opplevd på dagtid. De må derfor ikke være avhengig av mørke eller halvmørke for å framstå som meningsfulle og fullstendige. Tekniske krav Av materialer, tekniske løsninger og utførelse forventes soliditet, holdbarhet og slitestyrke. Arbeidene må ikke forutsette krevende vedlikeholdsarbeid. Dersom de krever renhold e.l. må det være lett gjennomførbart. Hvis det tas i bruk elektronikk eller annen avansert teknologi må det kunne dokumenteres at den er driftssikker, slitesterk og ikke krever løpende oppfølging. 10

11 1: foreslått område for utendørs prosjekt 2: innendørs vegg for todimensjonalt arbeid 3: mulig område for mindre «satelitter» til hovedelementet ved pkt 2 Spesielle hensyn Beboerne ved sjukeheimen har en del helt spesielle behov, som det må tas særskilte hensyn under utforming av kunsten. Erfaringsmessig kan kunstprosjekter på slike steder tross de beste intensjoner av og til fungere mot sin hensikt. Det er derfor svært viktig at personalet bidrar med sin kompetanse, og at kunstnerne respekterer og støtter seg til denne. En løpende dialog må etableres, og kunstnerne må være åpne for helsefaglig begrunnede justeringer av prosjektet underveis. Svært mange av beboerne er preget av nedsatt syn og hørsel, reduserte evner til å tolke sanseinntrykk og generelle utfordringer på det kognitive området. For de fleste pasientene er det viktig å unngå situasjoner og stimulanser som skaper stress. Det kan lett gjøre dem urolige og ukomfortable. Her er utformingen av det visuelle miljøet svært viktig, og pasientene har klare begrensninger for hvilke visuelle inntrykk de er komfortable med. Dette gjelder kunsten så vel som den generelle utformingen av omgivelsene. Sterke farger kan for eksempel lett skape uro og stress. Det samme kan «halvabstrakte», forvirrende og tvetydige motiver, eller motiver hvor elementer er satt sammen eller framstilt på ikke-realistiske måter. Ett eksempel fra en tidligere utsmykning: Et portrett er gjengitt med bare ett øye i et maleri. 11

12 Reaksjon: «Hvorfor har hun bare ett øye? Er det noe som er galt?» Flere ble stresset av maleriet, som måtte flyttes til et rom som ikke blir brukt av pasienter. Utvelgelse av kunstnere Utførende kunstnere velges ut gjennom lukket konkurranse etter en åpen prekvalifisering. Hvilke kunstnere er aktuelle? Profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere fra alle sjangre som arbeider med permanente verk. Må ha evne til samarbeid og dialog. Må ha en viss finfølelse for menneskelige/psykologiske forhold og ha en forståelse for sosiale situasjoner. Må være i stand til å ta hensyn til disse forholdene under utforming av kunsten. Prekvalifisering Åpen prekvalifisering utlyses gjennom bransjebladene Billedkunst og Kunsthåndverk, samt kunstsentrenes og kunstnerorganisasjonenes kontaktnettverk. Alle profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere kan sende inn selvpresentasjoner. Kunstkonsulenten har også muligheten til å kontakte kunstnere/kunsthåndverkere direkte og oppfordre dem til å sende inn egenpresentasjon. Det er viktig å understreke at kunstnere som kontaktes på denne måten konkurrerer fullstendig på lik linje med alle andre, og de gis ingen fortrinn framfor andre som uoppfordret har meldt sin interesse. Ved utvelgelsen vil kunstkomiteen ikke få vite hvilke kandidater som evt er kontaktet direkte av kunstkonsulenten. Lukket konkurranse På dette grunnlaget velges det ut kunstnere/kunsthåndverkere som inviteres til lukket konkurranse om oppdragene. På bakgrunn av det innkomne materialet i prekvalifiseringen vurderer kunstkomiteen hvorvidt det skal utpekes: alt 1: to konkurrenter til hvert av de to underprosjektene. Altså fire kandidater. alt 2: to konkurrenter som konkurrerer om både inne- og uteområdet samlet. Honorar for deltakelse i konkurransen er kr pr kunstner ved alt 1, og kr ved alt 2. For de kandidatene som blir tildelt oppdrag inngår konkurransehonoraret i det samlede honoraret for oppdraget. Kunstkomiteen forbeholder seg retten til ikke å velge noen av alternativene dersom man skulle finne at de ikke tilfredsstiller forventningene i kunstplanen og konkurransedokumentene. 12

13 Finansiering og budsjett INNTEKTER Stord kommune Prosjektstøtte KORO Sum inntekter UTGIFTER Arbeidsbudsjett kunstnere *: Utendørs prosjekt Innendørs prosjekt % avgift til Bildende Kunstners Hjelpefond Utgifter prekvalifisering 6000 Utgifter konkurranse: Konkurransehonorarer Befaring, reiseutgifter og bevertning Honorar kunstkonsulent, 15% av totalbudsjett Uforutsette utgifter Sum utgifter * «Arbeidsbudsjett kunstnere» skal dekke kunstnernes honorarer, samt alle utgifter til utvikling og produksjon av kunstverkene. Dette inkluderer materialutgifter, reiseutgifter og eventuelle utgifter til konsulenter, håndverkere, underleverandører etc. I den grad det ikke krever ekstraordinære tiltak vil fundamentering av kunstverk utendørs bekostes av byggeprosjektet og dermed ikke belastes kunstbudsjettet. Dersom det utpekes en enkelt kunstner til å utføre begge underprosjektene står kunstner friere til å fordele midlene mellom de to.

14 Framdriftsplan FRAMDRIFT, UTVELGELSE OG PROSJEKTERING AV KUNSTVERK 7. desember 2017 Utlysing av prekvalifisering 8. januar 2018 Innleveringsfrist prekvalifisering Utvelgelse av kandidater til lukket konkurranse 19. januar 2018 Befaring og oppstart konkurranse 19. februar april 2018 Innleveringsfrist konkurranse 4. mai 2018 Juryering ferdig Kunstnernes frist for bearbeidet og finprosjektert beskrivelse * primo juni 2018 Behandling/godkjenning av prosjektet. Klarsignal for kunstner. medio juni 2018 OMTRENTLIG FRAMDRIFT I BYGGEPROSJEKT Oppstart grunnarbeider Byggestart Skall ferdig Ferdigstilling Nyttår Vår 2018 Høst 2018 Sommer 2019 * Nøyaktig frist settes etter juryering og vil være avhengig av hvor mye videre bearbeiding som er nødvendig. Kunstners framdriftsplan for produksjon og montering følger framdriften i byggeprosjektet. Behov for bygningsmessige tilpasninger må meldes inn så tidlig i prosessen at de blir gjennomførbare. 14

15 4 Mer om arkitekturen Prosjektet er basert på vinnerutkastet i arkitektkonkurransen for ny sjukeheim i Bandadalskvartalet. Hovedideer er videreført med en del justeringer og endringer, gjort i samarbeid med plangruppa og representanter for de ansatte. Hovedgrepet er en ny hovedfløy med sjukeheimsavdelinger i 4 etasjer. Denne starter på nivå med 4. etasje i eksisterende bygningsmasse og har utgang til en ny hage og uteområde som henger sammen med den eksisterende hagen. Tilbygget er knyttet opp mot eksisterende bygninger med et visuelt åpent mellombygg i glass på 5. etasjenivå inn mot den eldste bygningen. Dette mellombygget inneholder hovedinngang, vestibyle og fellesstue. De fleste fellesfunksjoner i bygget er også lokalisert til dette området, som blir det sentrale knutepunktet. Rommene i mellombygget har utsikt ned i hagen og videre utover mot sentrum I tillegg er det en gangbro som knytter sammen tilbygget med 5. etasje i Backertunet (den nyeste delen av eksisterende bygg). Dei to tilknytningspunktene løser logistikken i bygningsmassen slik at alle deler henger sammen, og det er mulig å komme rundt uten å gå gjennom sjukeheimsavdelinger. Nybygget vil få konstruksjoner med bæring i betong og stål, dekker i betong og yttervegger i tre. Utvendig har bygget fasader med en kombinasjon av trekledning og mur/puss eller fasadeplater. Det er lagt vekt på at tilbygget skal være tilpasset de øvrige bygningene slik at anlegget framstår som helhetlig i fasadeutforming og materialbruk. Illustrasjoner på påfølgende sider. 15

16 16

17 17