SÆRAVTALER KS 1.januar desember 2018

Transkript

1 SÆRAVTALER KS 1.januar desember 2018 Sentrale særavtaler (generelle og forbundsvise) mellom Landsorganisasjonen i Norge/ Fagforbundet og KS 1

2 Forord... 3 SGS 1001 Reiseregulativet... 4 SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter... 5 SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev... 6 SGS 1020 OU-Midler SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager SFS 2208 Sentral forbundsvis særavtale - Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2214 Særavtale for undervisningspersonalet i kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler SFS 2301 Helsetjenesten m.v SFS 2302 Fysioterapitjenesten SFS 2303 Psykologtjenesten SFS 2304 Tannlegetjenesten SFS 2309 Rammeavtale om bonusordning i tannhelsetjenesten (RAB) SFS 2404 Brann- og redningstjeneste ASA 4110 Oljevern

3 Forord Dette hefte inneholder generelle særavtaler inngått mellom KS og LO Kommune, forbundsvise særavtaler inngått mellom KS og Fagforbundet samt "Avtale vedr. godtgjøring for deltakelse i depotstyrken ved statens oljeverndepoter". Avtalene har varighet SGS 1020 SGS 1001 SGS 1010 SFS 2206 SFS 2301 SFS 2404 OU-Midler Skal ha utvalgsarbeid og er prolongert til Reiseregulativet Økning i godtgjøringsbeløpet for kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten ( 4) til kr Følge av pasient/klient/bruker/elev Endring i godtgjøringsbeløpene. Pedagogisk- psykologisk rådgivingstjeneste (PPT) utgår. Arbeidstakere som var omfattet av avtalen beholder vilkårene som en personlig ordning. Helsetjenesten mv. Bestemmelser om hjelpeordninger for hjemmene er bortfalt fra Arbeidstakere som fikk lønns- og arbeidsvilkår etter bestemmelsene, beholder disse som en personlig ordning så lenge de er tilsatt i stillingen. For øvrig er det endring i godtgjøringsbeløpene. Brann- og redningstjenesten Risikotillegget utgår fra og omgjøres til et beløp som blir en del av den enkeltes årslønn. Punkt 3.1 er endret, slik at deltidspersonell som rykker ut til tider de ikke har vakt, skal være sikret minst en timelønn. Punkt 4.3 utgår, slik at overordnet hjemmevakt også har krav på betaling for første utrykningstime. Tillegget for leder i brann- og redningstjenesten, punkt 5.1 er hevet til kr KS B-rundskriv nr beskriver ytterligere endringer i avtalen. ASA 4110 Oljevern ASA 4110 er ingen tariffavtale, og må derfor vedtas av hver enkelt kommune som er berørt. Satsene for godtgjøringer er endret, punkt 2.5 c, nytt fjerde ledd. Antall timer øvelse bør ikke overstige 9 timer pr. dag. For øvelser utover 9 timer utbetales timelønnssatsen. Særavtalene er en viktig del av det samlede avtaleverket i KS-området. Disse tas med på kurs og konferanser sammen med Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Med hilsen Fagforbundet Jan Helge Gulbrandsen Arbeidsutvalget Unni Rasmussen Fagleder 3

4 SGS 1001 Reiseregulativet 1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A, 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale. 2 Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen gjelder for arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen/Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter. Avtalen gjelder for perioden Særavtalen må sies opp skriftlig med en 1 måneds varsel før utløp. Dersom avtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 Utgiftsdekning på tjenestereiser Tjenestereiser innenlands De til enhver tid gjeldende bestemmelser for statens tjenestemenn i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» med hensyn til skyssutlegg, utgifter til overnatting og utgifter til kost, gjøres gjeldende for arbeidstakere i kommunesektoren for reiser innenlands. Tjenestereiser utenlands De til enhver tid gjeldende bestemmelser for statens tjenestemenn i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge» med hensyn til skyssutlegg, utgifter til overnatting og utgifter til kost, gjøres gjeldende for arbeidstakere i kommunesektoren for tjenestereiser utenlands. 4 Kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens tjenester, stiller som hovedregel arbeidsgiver bil til disposisjon. I motsatt fall bør arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker inngå avtale om kompensasjon for jevnlig bruk av egen bil i tjenesten. Slik kompensasjon godtgjøres med inntil kr pr. år. Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale forhold. Arbeidstakeren forplikter seg, om nødvendig, til å tegne forsikring slik at leiebil kan disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker eventuelt dokumentert tilleggspremie. Redaksjonell merknad: Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands og utenlands finnes på 4

5 SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens del A, 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtale. Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen/Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter. Avtalen gjelder for perioden Særavtalen må sies opp minst en måned før gyldighetstiden utløper. Dersom særavtalen ikke er sagt opp skriftlig av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år. Arbeidstøy Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A 4-5, jf I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene. Musikkinstrumenter Dersom private musikkinstrumenter eller privat utstyr må benyttes i undervisningen ved studieretningen Musikk/Dans/Drama og i undervisningen ved kommunale musikk- og kulturskoler, skal det inngås avtale mellom de lokale parter om dette. 5

6 SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev 1. Hjemmel Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4-3 og arbeidsmiljølovens (aml) kapittel 10. Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser og sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Avtalen omfatter bl.a. overnattingsturer og ferieturer for brukere i helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern, barnevern, barnehage, kulturskole og skole samt reise til sykehus, institusjon o.l. Avtalen gjelder for turer både ved bemannede og ubemannede institusjoner. Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av HTA/HTA for konkurranseutsatte bedrifter. Avtalen har egne bestemmelser for undervisningspersonale for reiser med elever til/fra og opphold på bemannede leirskoler (del II A), samt ved utenlandsturer (del II B). Avtalen gjelder for perioden Særavtalen må sies opp skriftlig minst én 1 måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3. Arbeidsplan Det skal på forhånd utarbeides en arbeidsplan for turen. For undervisningspersonalet skal arbeidsplanen og arbeidstiden være i samsvar med de aktuelle bestemmelser i SFS Lokal tilpasning For å dekke behovet for særlige tilpasninger i forhold til ulike typer opphold og tjenestebehov, kan det lages lokale tilpasningsavtaler. De lokale avtalene skal være i tråd med bestemmelsene i HTA og aml. De lokale parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for det enkelte oppholdet. Dersom særlige behov gjør det nødvendig å fravike amls bestemmelser om arbeidstid pr. uke og/eller hviletidsbestemmelsene, vises det til aml kap. 10. Der hvor det er lokal enighet, kan også andre grupper tilknyttet skolen omfattes av undervisningspersonalets godtgjøringsbestemmelser, jf. del II A og B. For undervisningspersonalet kan det inngås lokale tilpasningsavtaler med hjemmel i denne avtale. 6

7 Del I A 5. Følge av pasient/klient/bruker/elev Arbeidsplan I arbeidsplanen skal den enkelte arbeidstakers arbeidstid (aktiv og passiv tid) på reisen tur/retur og under oppholdet fremkomme. Fritid på reisen og oppholdet skal også fremkomme. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte minimum 14 dager før turen Reisetid Reisetid regnes som arbeidstid i det tidsrom arbeidstakeren har tilsyn med pasient/klient/bruker/elev. Tid hvor arbeidstaker ikke har tilsyn er fritid, og kompenseres i henhold til avtalens pkt. 5.2 a) Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden Arbeidsgiver og tillitsvalgte avtaler gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det kan avtales vakter på inntil 10 timer. Vakter på inntil 16 timer kan avtales, forutsatt at timer utover 10 timer er av passiv karakter. Alle timene betales med ordinær timelønn (1:1) 1, jf. 5.2 b) siste setning. Antall arbeidstimer i arbeidsplanen som overstiger arbeidstiden i den ansattes ordinære turnus, kommer til utbetaling time for time med ordinær timelønn. Ved enighet kan timene helt eller delvis avspaseres. Eventuelle ubekvemstillegg etter HTA kap. 1 5 utbetales. Pålagt arbeid ut over arbeidsplanen for turen betales i henhold til HTA kap Kompensasjon a) Reisetid uten tilsyn kompenseres med ½ timelønn eller avspaseres etter avtale ut fra forholdet 1:2. b) Passiv tjeneste betales med ⅓ timelønn (arbeidstid 1:1), med unntak av pkt , annet avsnitt. Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time, jf. HTA kap Dette gjelder ikke passiv tjeneste som faller inn under pkt , annet avsnitt. c) Særskilt arbeidstid for vakter ut over ordinær arbeidsplan reguleres iht. HTA kap. 1 5 og kap. 3 pkt Godtgjøring og utgiftsdekning a) For den tiden reisen og oppholdet varer (samlet reise- og oppholdstid), gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kr. 415 per døgn. Påbegynt døgn over 6 timer, regnet fra reisens begynnelse, godtgjøres som fullt døgn. For mindre enn 6 timer gis ingen kompensasjon. b) I tillegg gis eventuelle godtgjøringer og utgiftsdekning i henhold til SGS Alle godtgjøringer betales av kommunen. Eventuelle trygderefusjoner eller lignende forhold vedrørende reisen, gjøres opp direkte med kommunen. 1 Ved ytelser etter HTA kap. 1 8 betales passiv tjeneste med ⅓ timelønn. 7

8 5.4 Hviletid etter turens slutt Før arbeidstaker tiltrer sin ordinære tjeneste skal vedkommende sikres arbeidsfri i henhold til aml Dagreiser med pasient/klient/bruker/elev Pålagt arbeid ut over ordinær arbeidstid betales i henhold til HTA kap Hjemreise uten pasient ut over ordinær arbeidstid godtgjøres med ½ timelønn. Ved behov for overnatting uten pasient, gis det utgiftsdekning i henhold til SGS Del II A 6. Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole 6.1 Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet. Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold. 6.2 Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. 6.3 Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen. 6.5 Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 6.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 6.3 om den tid som skal avspaseres. 8

9 Del II B 7. Bestemmelser for undervisningspersonale ved reiser utenlands med elever 7.1 Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring ved reiser/opphold i utlandet i kommunenes/ fylkeskommunenes regi. 7.2 Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. 7.3 Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for reisen til/fra utlandet og eventuell diett som ikke blir dekket av arbeidsgiver. 7.5 Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 7.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 7.3 om den tid som skal avspaseres. 9

10 SGS 1020 OU-Midler 1 - Hjemmelsgrunnlag m.v Særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalens del A, 4-3. HTAs bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtale. 2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen gjelder arbeidstakere som omfattes av Hovedtariffavtalen/Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig en måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 - Avtalens formål Formålet er støtte til eller gjennomføring av: tillitsvalgtopplæring/tillitsvalgtarbeid arbeidsgiveropplæring 4 - Finansiering Finansiering av OU-ordningen fordeles slik at kommunen/fylkeskommunen/virksomhetens andel er 2/3 og arbeidstakernes andel er 1/3 av den totale avsetningen som utgjør 0,24% av den beregnede lønnsmassen. Det foretas en årlig regulering basert på grunnlønnsmassen pr foregående år. (Jfr. TBSK-rapporten, p.t. tabell og tabell 4.2) Kronebeløpenes størrelse fra kommunen/fylkeskommunen/virksomheten pr. ansatt, samt arbeidstakers andel beregnes etter fordelingsnøkkel slik det fremgår av finansieringsprinsippet i pkt. 4, første ledd. Virkningstidspunkt for endringer i kronebeløpene er 1. januar i innkrevingsåret. Alle fastlønte og timelønte inkludert vikariater og engasjementer av mer enn 6 mnd. varighet, tas med i beregningsgrunnlaget. Merknad: Partene er enige om at stillinger under 4 % i interkommunale brannvesen holdes utenfor beregningsgrunnlaget i OU-ordningen, ved avsetning og fakturering av OU-midler etter SGS Innkreving av premie Premien, nevnt i pkt. 4, innbetales til KS i løpet av 1. halvår hvert år. Forfallsdato fastsettes av OU-ordningens rådgivende utvalg, jf. pkt

11 6 - Administrasjon De avsatte midlene administreres av KS. Det opprettes et rådgivende utvalg for ordningen. Utvalget skal ha 5 medlemmer fra forhandlingssammenslutningene, samt 3 medlemmer fra KS. Leder utpekes av KS. KS utfører sekretariatets funksjon i utvalget. Utvalget skal overvåke fordelingen av midlene. Utvalget skal til enhver tid holdes orientert om praktiseringen av avtalen. Det avsettes inntil 0,5 promille av bevilgede midler til rådgivende utvalgs virksomhet. 7 - Midlenes fordeling Midlene fordeles med 30 % til KS og 70 % til forhandlingssammenslutningene og de forhandlingsberettigede frittstående organisasjonene. Midlene fordeles av KS forholdsmessig etter forhandlingssammenslutningenes (inkludert organisasjoner med en forpliktende samarbeidsavtale med forhandlingssammenslutningen) registrerte yrkesaktive medlemmer. Det rådgivende utvalg skal på forhånd uttale seg om fordelingen. Overføring av midler skjer på følgende måte: a) De midler som fordeles til forhandlingssammenslutningene disponeres av disse etter regler de selv fastsetter i samsvar med pkt. 3. Overføring av midlene skjer snarest mulig etter 1. juli. b).de forhandlingsberettigede frittstående organisasjoners andel er 75 % av tilskuddet pr. medlem til forhandlingssammenslutningene, og fordeles etterskuddsvis på bakgrunn av revisorbekreftet regnskap vedlagt søknaden. Forhandlingssammenslutningene og de forhandlingsberettigede frittstående organisasjoner innrapporterer sitt antall yrkesaktive medlemmer pr 1. januar innen 1. april. Antall medlemmer må være bekreftet av statsautorisert/registrert revisor. 8 - Oversikt over midlenes anvendelse Forhandlingssammenslutningene og KS utarbeider hvert år en skriftlig rapport hvor det i store trekk redegjøres for hvordan midlene er anvendt i det foregående år. Rapporten skal være bekreftet av statsautorisert/registrert revisor før den sendes det rådgivende utvalget innen 1. oktober. 11

12 SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager 1 Hjemmelsgrunnlag mv. Denne særavtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4, jf. 4-3 mellom KS og Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes Landsforbund, FO, Delta, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Norsk Ergoterapeutforbund. HTA s bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 Avtalens ikrafttreden og varighet Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en måneds varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. 3 Særbestemmelser barnehager, skolefritidsordninger og skole 3.1 Generelt Tilsatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, skolefritidsordning og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap Styrer/leder i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Fellesbestemmelsenes 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet. Merknad, sikringsbestemmelse: Styrer som pr 1. januar 1996 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i styrerstillingen. 12

13 3.1.2 Daglig leder i skolefritidsordningen I skolefritidsordninger som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre skolefritidsordninger kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas en forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, dog slik at minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Merknad, sikringsbestemmelse: Daglig leder som pr 1. august 1999 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i stillingen som daglig leder. 3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes etter drøftinger. Det er leders ansvar å legge til rette for at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. 3.3 Det øvrige personalet Barnehager Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden Skolefritidsordninger Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene og utgjøre gjennomsnittlig minst 5 % av arbeidstiden. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstid Skole Personalet i elevrettet arbeid skal gi nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Den ordinære arbeidstid skal omfatte både planlegging/tilrettelegging og direkte arbeid med eleven(e). 13

14 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 3.5 Ferie (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til HTA kap 1 7 gjelder følgende: Førskolelærere som i dag har gunstigere ordninger, beholder disse så lenge vedkommende er i samme stilling, dog kommer Fellesbestemmelsenes 7.1 bare til anvendelse for den ferietid som følger av ferielovens bestemmelser. Der barnehagen/skolefritidsordningen/skolen er stengt utover ferielengde i hht. lov og avtaleverk, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid for kommunen. For arbeidstakere i barnehager/skolefritidsordninger/skole som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. 4 Særbestemmelser familiebarnehager 4.1 Arbeidstid Familiebarnehageassistent som utfører arbeidet i eget hjem har en ordinær arbeidstid på 40 timer per uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide inntil 42,5 timer per uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. arbeidsmiljøloven 10-3, 10-4 og En eventuell arbeidstid utover 8,5 timer per dag (42,5 timer per uke) vil komme inn under HTA kap 1 6 og må da kompenseres i følge disse bestemmelser. Familiebarnehageassistent som ikke utfører arbeidet i eget hjem har arbeidstid på 37,5 timer per uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide inntil 40 timer per uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden under henvisning til arbeidsmiljøloven 10-3, 10-4 og Reduksjon av lønn Reduksjon i lønn foretas når arbeidstiden er under 37,5 timer per uke. Lønnen reduseres da forholdsvis etter uketimetallet, eksempelvis 30 uketimer gir 30/40 av full lønn. For arbeidstakere som har arbeidstiden beregnet ut fra 37,5 timer per uke beregnes deltidsstilling etter Hovedtariffavtalens regler. 14

15 Ved egne barn i gruppen under skolealder betales vanlig oppholdsavgift uten reduksjon i lønn og kompensasjon. Det kan lokalt avtales redusert lønn dersom dette er begrunnet i at: assistenten ikke ønsker full gruppe hjemmets arealer ikke godkjennes for full gruppe andre lokale forhold som gjør at alternativet er et redusert tilbud 4.3 Kompensasjon I tillegg betales som kompensasjon for kost, slitasje på hus, møbler, lys, brensel, hold og vask av sengeklær mv. kr 1151,- pr. barn per måned. Denne sum skal ikke reguleres i tariffperioden, men endres i samsvar med konsumprisindeksen ved hver ny tariffavtaleinngåelse. Forholdsmessig reduksjon av kompensasjon foretas dersom barnet har kortere oppholdstid per dag eller fravær utover 16 dager pga. sykdom. Det gis heller ikke kompensasjon når assistenten er syk, ei heller når assistenten har ferie. I de tilfeller familiebarnehagen er i et av barnas hjem, skal kompensasjonsbeløpet tilfalle den som stiller hjemmet til disposisjon. I de tilfeller kommunen leier lokaler for familiebarnehage, faller kompensasjonsbeløpet bort. 4.4 Vikarordning Vikarordning vurderes av partene lokalt slik at en kommer fram til tilfredsstillende ordninger. 4.5 Ferie For arbeidstakere i familiebarnehager som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. Kommentarer til avtalen fra KS Fra nemndskjennelsen 2007: Sikringen av tid til ledelse for styrere i barnehager gjelder bare for tid til ledelse fastsatt før 1. januar 1996 og for daglige ledere i SFO for tid til ledelse fastsatt før 1. august For tid til ledelse fastsatt etter disse datoene vil det ikke være noen sikring utover avtalens egen ordlyd. 15

16 SFS 2208 Sentral forbundsvis særavtale - Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon 1 Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4, jf. 4-3 mellom KS og Fagforbundet HTAs bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Denne særavtalen gjøres gjeldende for pedagogisk-psykologisk rådgivere med cand.paed., cand.paed.spec., cand.psykol. Eller tilsvarende utdanning og som er godkjent av departementet. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en måneds varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Ut over bestemmelsene i Hovedtariffavtalen gjelder følgende: 3 Pedagogisk-psykologisk rådgivere har rett til faglig veiledning. Veiledningen vil minst tilsvare to timer per uke gjennom to år, til sammen 160 timer. 4 Dersom det ved det enkelte kontor ikke er tilsatt PP-rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, jf. pkt. 4, søkes veiledning dekket på annen måte så langt det er praktisk mulig. Det forutsettes at veiledning gis individuelt. Når geografiske eller andre hensyn spesielt tilsier det, kan veiledning gis i grupper med maksimalt tre deltakere. Arbeidsgiver dekker utgifter som følger av slik veiledning. 5 Den som skal fungere som veileder, må normalt ha fem års erfaring fra klientarbeid/ pedagogisk-psykologisk tjeneste, hvorav minst tre år fra den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Veileder må selv ha minst to års veiledning. Veiledning gis vanligvis av person med samme utdanningsbakgrunn. Pedagogisk-psykologisk rådgiver som er psykolog har rett til å få sin veiledning av psykolog. 6 PP-rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, kan som del av ordinær tjeneste pålegges å gi veiledning. 16

17 SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i hovedavtalen del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst en tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr Innledning Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. 4. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre). a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. 17

18 b. I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger. 5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til. Dersom partene ikke kommer fram til noe annet kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell: Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleår Arbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Arbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring Arbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Gjennomsnitt 37,5 t ,5 Gjennomsnitt 35 t ,5 Gjennomsnitt 33 t ,5 på barnetrinnet Gjennomsnitt 31 t ,5 på ungdomstrinnet Gjennomsnitt 29 t i videregående opplæring ,5 Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Startog eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. 18

19 Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring 5.3. Andre arbeidsoppgaver Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren. 6. Livsfasetiltak Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Overgangsordninger: Lærer som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket. 19

20 7. Tidsressurser 7.1 Bestemmelser om tidsressurser på barnetrinnet a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔ årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 7.2 Bestemmelser om tidsressurser på ungdomstrinnet a) Det avsettes 57/76 årsrammetimer pr. opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. Årsrammetimene som skal avsettes etter bokstavene d), e) og g) under, hentes fra ressursen i bokstav a). b) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole/enhet i voksenopplæringen. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. c) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter 20

21 d) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/ rådgivning på ungdomstrinnet. e) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Lærer som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 57/76* årsrammetimer pr. 6 elever. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. d) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter 21

22 8. Skoleledelse 8.1 Årsverket Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr. uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. 8.2 Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. 9. Diverse bestemmelser 9.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. 22

23 9.2 Stillingsvern Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen. 9.3 Utbetaling av lønn Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. 9.4 Lønnstrekk Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. 23

24 Vedlegg 1 til SFS 2213 Undervisningstid grunnskolen Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningstid. Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter. Trinn Årsramme Barnetrinnet 741/988 Alle fag Ungdomstrinnet 606/808 Norsk Samisk som førstespråk Tegnspråk som førstespråk Norsk fordypning Tegnspråk fordypning 635/847 Engelsk Engelsk fordypning Mat og helse 664/885 Øvrige fag 711/948 Kunst og håndverk Kroppsøving For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsrammene 741/988 på barnetrinnet og 664/885 på ungdomstrinnet. Valgfag i grunnskolen har årsramme som for Øvrige fag. 24

25 Undervisningstid - videregående opplæring Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningstid. Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter. Årsramme 642/856 Årsramme 569/759 Felles programfag Utd.program Trinn Fellesfag Utd.program Trinn Rest. og mat Vg1 Rel/etikk Idrett Vg3 Bygg og anl. Vg1 Rel/etikk MDD Vg3 Design og hå Vg1 Rel/etikk Stud.spes Vg3 Naturbruk Vg1 Årsramme 635/847 Årsramme 554/739 Fellesfag Utd.program Trinn Fellesfag Utd.program Trinn Kroppsøv. Stud.spes Vg1 Samf.fag* Yrkesfag Vg2 Kroppsøv. Stud.spes Vg2 Samf.fag* Idrett Vg2 Kroppsøv. Stud.spes Vg3 Samf.fag* MDD Vg2 Kroppsøv. Yrkesfag Vg1 Samf.fag* Stud.spes Vg1 Kroppsøv. Yrkesfag Vg2 Naturfag* Stud.spes Vg1 Felles programfag Utd.program Trinn Naturfag* Yrkesfag Vg1 Naturbruk Vg2 Naturfag* Yrkes/På Vg3 Rest. og mat Vg2 Naturfag* Idrett Vg1 Rest. og mat Vg3 Naturfag* MDD Vg1 Bygg og anl. Vg2 Fremmedspråk Stud.spes Vg1 Bygg og anl. Vg3 Fremmedspråk Idrett Vg1 Design og hå Vg2 Fremmedspråk MDD Vg1 Design og hå Vg3 Historie Idrett Vg2 Tekn/ind.prod Vg1 Historie MDD Vg2 Tekn/ind.prod Vg2 Historie Stud.spes Vg2 Tekn/ind.prod Vg3 Geografi Idrett Vg2 Årsramme 607,5/810 Geografi MDD Vg2 Felles programfag Utd.program Trinn Geografi Stud.spes Vg1 Helse/sos Vg1 Historie Yrkes/På Vg3 Helse/sos Vg2 Historie Idrett Vg3 Helse/sos Vg3 Historie MDD Vg3 Elektrofag Vg1 Historie Stud.spes Vg3 Naturbruk Vg3 Felles programfag Utd.program Trinn Årsramme 583,5/778 Formgiv Vg1 Felles programfag Utd.program Trinn Idrett Vg1 Elektrofag Vg2 Serv/samf Vg2 Elektrofag Vg3 Serv/samf Vg3 Serv/samf Vg1 Med./komm Vg2 Med./komm Vg1 MDD Vg1 * Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer. 25

26 Årsramme 525/700 Felles programfag Utd.program Trinn Norsk* Yrkesfag Vg1 Årsramme 496/661 Norsk* Yrkesfag Vg2 Fellesfag Utd.program Trinn Samisk 1. spr. Stud.spes Vg1 Norsk* Stud.spes Vg1 Samisk 2. spr. Stud.spes Vg1 Norsk* Idrett Vg1 Engelsk* Stud.spes Vg1 Norsk* MDD Vg1 Engelsk* Yrkesfag Vg1 Fremmedspråk Stud.spes Vg2 Engelsk* Yrkesfag Vg2 Fremmedspråk Stud.spes Vg3 Matematikk* Stud.spes Vg1 Fremmedspråk Idrett Vg2 Matematikk* Yrkesfag Vg1 Fremmedspråk Idrett Vg3 Matematikk* Idrett Vg1 Fremmedspråk MDD Vg2 Matematikk* MDD Vg1 Fremmedspråk MDD Vg3 Engelsk* Idrett Vg1 Matematikk Yrkes/På Vg3 Engelsk* MDD Vg1 Matematikk Idrett Vg2 Valgfrie programfag Utd.program Trinn Matematikk MDD Vg2 Ant.spr. og ku. Stud.spes Vg2 Matematikk Stud.spes Vg2 Kultur/komm Stud.spes Vg2 Valgfrie programfag Utd.program Trinn Kultur/komm Stud.spes Vg3 Engelsk Stud.spes Vg2 Info.tekn. samf. Stud.spes Vg2 Engelsk Stud.spes Vg3 Info.tekn. samf. Stud.spes Vg3 Latin/Gresk Stud.spes Vg2 Ma/str/led Stud.spes Vg2 Latin/Gresk Stud.spes Vg3 Psykologi Stud.spes Vg2 Hist/filosofi Stud.spes Vg2 Psykologi Stud.spes Vg3 Hist/filosofi Stud.spes Vg3 Reiseliv og spark Stud.spes Vg2 Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg2 Reiseliv og spark Stud.spes Vg3 Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg3 Rettslære Stud.spes Vg2 Nær.øk Stud.spes Vg2 Samf.øk Stud.spes Vg2 Nær.øk Stud.spes Vg3 Samf.øk Stud.spes Vg3 Medie/info Stud.spes Vg2 Info.tekn. Stud.spes Vg2 Medie/info Stud.spes Vg3 Info.tekn. Stud.spes Vg3 Ma/str/led Stud.spes Vg3 Felles programfag Utd.program Trinn Rettslære Stud.spes Vg3 Idrett Vg2 Pol/samf Stud.spes Vg2 Idrett Vg3 Pol/samf Stud.spes Vg3 MDD Vg2 Matematikk Stud.spes Vg2 MDD Vg3 Matematikk Stud.spes Vg3 Formgiv Vg2 Geofag 1/2 Stud.spes Vg2 Formgiv Vg3 Geofag 1/2 Stud.spes Vg3 Med./komm Vg3 Fysikk Stud.spes Vg2 Årsramme 466,5/622 Fysikk Stud.spes Vg3 Fellesfag Utd.program Trinn Kjemi Stud.spes Vg2 Norsk* Stud.spes Vg2 Kjemi Stud.spes Vg3 Norsk* Stud.spes Vg3 Bio Stud.spes Vg2 Samisk 1. spr. Stud.spes Vg2 Bio Stud.spes Vg3 Samisk 1. spr. Stud.spes Vg3 Teknol/forsk Stud.spes Vg2 Samisk 2. Spr Stud.spes Vg2 Teknol/forsk Stud.spes Vg3 Samisk 2. Spr Stud.spes Vg3 Fremmedspråk Yrkes/På Vg3 Norsk* Yrkesf/På Vg3 Norsk* Idrett Vg2 Norsk* Idrett Vg3 Norsk* MDD Vg2 Norsk* MDD Vg3 * Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer. 26

27 For lærere som har redusert undervisningstid pga. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsramme 607,5/810. Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes. Prosjekt til fordypning Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning. 27

28 SFS 2214 Særavtale for undervisningspersonalet i kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler 1- Generelt Avtalen er hjemlet i HA del A 4-3 og omfatter undervisningsstillingene i folkehøgskolene. Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg som framgår av denne avtalen. Avtalen gjelder for perioden til Kommer ikke partene til enighet ved reforhandlingene, kan uenighet bringes inn i hovedtariffoppgjøret pr Intensjoner Folkehøgskolen legger avgjørende vekt på hele mennesket. Dialog mellom lærer og elev er sentralt, og det er derfor viktig at mest mulig av lærernes arbeidstid brukes sammen med elevene. Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forholdet til arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. Lærernes arbeid består i hovedsak av undervisning, sosialpedagogiske oppgaver, annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av den totale arbeidsbelastningen. Avtalen skal i seg selv ikke medføre redusert ressursbruk i skolen. 3- Lokalt fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer Lokal avtale inngås mellom skolen og de berørte arbeidstakerorganisasjoner. Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal skolen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Avtaler om arbeidstid inngås etter en prosess som skal involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Lokal arbeidstidsavtale De lokale parter fastsetter selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Dette kan blant annet være: 28