Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag 2013

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag Faglige utfordringer i forhold til virksomhetens mål Fakultetet fortsetter oppfølgingen av strategiplanen for med mål og strategier for å utvikle fakultetets virksomhet. Samfunnsfagene skal øke kunnskapen om de sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske prosessene som driver samfunnsutviklingen. Fagmiljøene skal bidra aktivt til den offentlige samfunnsdebatten. Forskningsvirksomheten skal videreutvikles i disiplinene og gjennom tematiske satsinger. Utdanningstilbudet skal ha høy kvalitet og det er viktig å sikre en fortsatt sterk rekruttering til samfunnsfagene. Fakultetets ressurser skal fordeles etter oppnådde resultater og aktivitet. Langsiktige prioriteringer mellom lønns- og driftsmidler skal gi robuste rammer for å utvikle den faglige aktiviteten og løse viktige oppgaver. Utvikle forskningsaktiviteten Fakultetets forskningsaktivitet har hatt en jevnt god utvikling over flere år med økt publisering, økt eksternt finansiering og utvidet internasjonalt samarbeid. I 2010 oppnådde fakultetet en av landets høyeste andeler av publisering på nivå II. I 2011 er antall publiseringspoeng noe lavere, men fortsatt på nivå med Instituttene arbeider målrettet for å øke publiseringen gjennom anerkjente kanaler. Den eksternt finansierte aktiviteten har oppnådd ytterligere vekst, men det må satses sterkere på utvikling av EU- søknader. Fagmiljøene som er evaluert arbeider videre med oppfølging av komitéenes anbefalinger, og det er søkt om midler fra Norges forskningsråd for å følge opp med nødvendige tiltak. Erstatning av faste vitenskapelige stillinger er helt nødvendig for å ivareta tid til forskning og opprettholde viktige forskningsfelt etter naturlig avgang. For å sikre god rekruttering og bedre kjønnsbalansen i fagmiljøene er det nødvendig med styrket grunnbevilgning og midler til nye postdoktorstillinger. Sikre sterk rekruttering til samfunnsfagene Fakultetet har fortsatt det høyeste antallet primærsøkere per studieplass ved UiB, og opptaksgrenser bidrar til god studiekvalitet. Konkurransen om de beste studentene er stadig hardere og vi vil arbeide for å sikre en sterk tilstrømming. Fakultetet legger stor vekt på å tilby attraktive studier med god arbeidslivsrelevans. Vi har arbeidet målrettet for å styrke alumnusaktiviteten. Det er gjennomført en rekke arrangementer og det er utarbeidet portretter av tidligere studenter for å synliggjøre studienes arbeidslivsrelevans. Fakultetet fortsetter samarbeidet med nærings- og samfunnsliv gjennom arbeidslivspanelet, og gjennom praksistilbud som er integrert i studiene. Utvikling av administrative tjenester Fakultetet har over mange år opprettholdt god balanse mellom vitenskapelige og administrative stillinger. Dette er en viktig målsetting. Administrative stillinger er holdt på et stabilt nivå over flere år, og fakultetets fellesadministrative organisering har gitt muligheter for å møte kravene til kompetanse og til spesialisering av funksjoner. Fakultetet har lagt stor vekt på kompetanseutvikling og grundig rekrutteringsarbeid. For å videreutvikle de administrative tjenestene og samspillet mellom administrasjonen og fagmiljøene gjennomfører vi i 2012 en bred evaluering av de administrative tjenestene. Evalueringen skal danne grunnlag for utvikling av de administrative tjenestene, for prioritering av oppgaver og innretting av administrative ressurser. 2. Budsjettforslag Grunnbevilgning Ressursmessig handlingsrom Fakultetet arbeider kontinuerlig for å tilpasse virksomheten til gjeldende ressursrammer. Fakultetsstyret vedtok, i sak 28/11, en justering av fakultetets budsjettmodell som ble innført i Vår ressursfordeling er nå tilpasset UiB s fordeling av resultatinntekter for utdanning og 1

2 forskning til fakultetene. Fakultetets budsjettmodell fordeler ressurser til instituttene etter oppnådde resultater innen utdanning og forskning. Driftsmidlene fordeles etter produserte studiepoeng, utvekslingsstudenter, doktorgrader, publikasjonspoeng, og NFR- og EUinntekter. Modellen innebærer fortsatt en samlet forvaltning av alle lønnsressurser på fakultetsnivå. Stillinger refordeles etter fakultetets langsiktige rekrutteringsmodell som også vektlegger oppnådde resultater og aktivitet. Instituttene er faglig og økonomisk ansvarlig for den eksternt finansierte aktiviteten. Dekningsbidragsinntektene tilfaller instituttene i sin helhet. Instituttene betaler foruten indirekte kostnader til UiB, husleie til fakultetet og et mindre bidrag per årsverk for dekning av fellesadministrative tjenester ved fakultetet. Instituttene belastes i henhold til gjeldende satser ved UiB. Økningen av de indirekte kostnadene fra 2012 er videreført til prosjektene, men fakultetet avsatte en fellespost på om lag kr 0,5 mill for å dempe noe av kostnadene i eksisterende portefølje. Dette er gitt i form av lavere kostnader for sentraladministrative tjenester. Med en stram økonomi i 2013 er det usikkert om fakultetet vil ha rom for å foreta en tilsvarende avsetning. Fagmiljøene må ha sterkt fokus på å sikre tilstrekkelige dekningsbidragsinntekter ved etablering av nye prosjekter. Det er fortsatt et faglig potensial for økning av den eksternt finansierte virksomheten, og det arbeides planmessig for en ytterligere økning. Det er god søkning til midler fra Norges forskningsråd i 2012, men instituttene har enda få prosjekter med finansiering fra EU s rammeprogram. Flere forskere har oppnådd svært gode bedømmelser innen ERC - ordningen. Interessen for å søke er økende, og det er planer for flere søknader høsten To Starting Grants søknader har resultert i midler fra Norges forskningsråd etter nesten oppnåelse. En ERC Advanced Grant søknad fikk meget god vurdering og kan følges opp med ny søknad. Reduksjoner av fakultetets bevilgning gjennom tidligere rammekutt, betydelige merkostnader til bygg ved UiB, og tidligere års opptrapping av stipendiatstillinger, har innskrenket fakultetets mulighet til å videreføre sentrale forskningsfelt gjennom faste stillinger. Fakultetene er også tildelt ansvar for flere betydelige kostnadsposter samtidig som fakultetets inntekter er gjort mer resultatutsatt. For å kunne refordele stillinger er det gjort harde prioriteringer mellom lønn og driftsmidler de siste årene. Fakultetet vil heller ikke i 2013 ha mulighet til å opprettholde dagens beskjedne antall postdoktorstillinger uten nye ressurser. 2.1 Nye tiltak innenfor uendret budsjettramme I 2013 vil fakultetet prioritere følgende tiltak innenfor rammen: Drift Forskningsvirksomheten Fakultetet arbeider videre med en bred satsing på utviklingsforskning, demokrati og rettsstat, VAM, og samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Fakultetet fortsetter også satsingen på informasjon, kommunikasjon og kultur. Det er et sterkere samarbeid på tvers av fagmiljøene også på dette feltet. Fakultetets fagdisipliner og tematiske forskningssatsinger skal bygges gjennom gode ressursmessige prioriteringer og økt ekstern finansiering. Det søkes om tilførsel av rekrutteringsstillinger og midler til nye tiltak under pkt 2.2. I det følgende gis en nærmere omtale av fakultetets forskningsmessige prioriteringer innenfor rammen i

3 Displinutvikling Fakultetet har fortsatt ambisiøse mål når det gjelder å videreutvikle disiplinene og heve publikasjonsaktiviteten. De nasjonale evalueringene av fire fagmiljøer gir viktige anbefalinger som følges opp for å fremme miljøenes rolle i utviklingen av fagene. Fakultetet har styrket de evaluerte instituttene gjennom faste vitenskapelige stillinger og det er søkt forskningsrådet om midler til konkrete tiltak. Det er fortsatt et klart behov for å sikre fagenes rekrutteringsgrunnlag for å få til en langsiktig oppbygging på viktige felt. Fakultetet har svært begrensede ressurser til nye postdoktorstillinger. Dette svekker fakultetets rekrutteringsgrunnlag og muligheter for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling. Demokrati og rettsstat Demokrati- og rettsstatssatsingen har utviklet det flerfaglige samarbeidet mellom fagmiljøene ved SV, HF og JUS. Dette har resultert i økt eksternt finansiering og flere arenaer for akademisk debatt og seminarer. Det er produsert en rekke avhandlinger på feltet og en egen stipendiatgruppe er opprettet som møteplass for yngre forskere. SV- fakultetet har prioritert feltet og det er avsatt betydelige ressurser til stillinger og til nyrekruttering. Gjennom deltakelse i komiteene for universitetets markering av jubileene for den allmenne stemmeretten, grunnloven og høyesterett vil våre fagmiljøer medvirke til å fremme universitetets langvarige forskningsinnsats og kunnskapsoppbygging og på de aktuelle områdene. Det planlegges ulike faglige arrangementer, blant annet en fagkonferanse i 2013 knyttet til stemmeretten; Ida Blom symposium for kvinners representasjon. Her vil en rekke fagmiljøer sette fokus på kvinner og politisk deltakelse i et globalt perspektiv. SV-fakultetet avsatte i 2012 også midler til flere forskningsprosjekter med høy relevans for problemstillinger knyttet til den allmenne stemmeretten, grunnloven og høyesterett. 1 Informasjon, kommunikasjon og kultur Fakultetet har gjennomført en betydelig satsing på forskning i skjæringsfeltet informasjon, medier og kommunikasjon gjennom sammenslåingen av Informasjons- og medievitenskap til ett institutt. Forskningssamarbeid omkring informasjon og kommunikasjon er også etterspurt av andre fagdisipliner, og Institutt for informasjons- og medievitenskap inngår i stadig nye relasjoner med de øvrige instituttene. Institutt for informasjons- og medievitenskap utreder sammen med fakultetet og universitetet sentralt et samarbeid med de store mediebedriftene i Bergen om etableringen av næringsog kunnskapsparken MediaCity Bergen 2. Ambisjonen er å etablere et internasjonalt ledende sentrum for medieinnovasjon og kunnskap. Klyngesamarbeidet skal utvikles med felles lokalisering og samarbeid om kunnskapsutvikling, studietilbud, forskningsprosjekter, teknologi og innovasjon. Universitetet har en unik rolle som det sentrale akademiske miljøet i klyngen. For universitetet kan samarbeidet gi en unik anledning til å utvikle et meget attraktivt medieutdanningsmiljø og forskningsaktivitet i nært samspill med anerkjente nærings- og teknologibedrifter. Instituttet driver i dag et av fakultetets studietilbud med høyest antall primærsøkere. Videreutvikling av disse studiene i nært samspill med mediebedriftene vil bidra til høy arbeidslivsrelevans og tilgang til bedriftenes høyteknologi og kunnskap. Instituttet vil revidere studietilbudet som del av den pågående prosessen, og utreder også 1 Det juridiske- og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har også utarbeidet grundige oversikter over status for pågående forskning som synliggjør en meget omfattende forskningsinnsats på feltet. Arbeidene kan utgjøre et viktig grunnlag for universitetets bidrag til kunnskapsformidling i anledning jubileene. 2 TV2, NRK, BT, BA og Vizrt. 3

4 etableringen av et nytt mastergradstilbud innen praktisk rettet medieutdanning. Et slikt tilbud vil forutsette nye fullfinansierte studieplasser. Instituttets studier er basert på utstyrstunge fag og kan sammenlignes med andre nasjonale studietilbud som er plassert i høyere finansieringskategorier fra kunnskapsdepartementet. 3 Samarbeidet med klyngen om teknologi og kunnskap vil også aktualisere spørsmål om finansieringskategorier for disse studiene. Klyngesamarbeidet vil danne grunnlag for utvikling av nye eksternt finansierte forskningsprosjekter i skjæringsfeltet mellom universitetet og næringsliv, og det forutsettes at deler av forskningsaktiviteten er eksternt finansiert. Det er ambisjoner om å tilføre næringsphdprosjekter så vel som kompetanseprosjekter for næringslivet. Klyngen ønsker en utadrettet aktivitet og vil også utrede etableringen av et formidlingssenter/mediatek. Klyngesamarbeidet er under utredning i de ulike bedriftene og planene skal legges fram for vedtak av de respektive styrer. For universitetet vil deltakelsen endelig avgjøres i våre styrende organer på ulike nivå. Utviklingsforskning Utviklingsforskningen omfatter en bred faglig aktivitet og inngår i alle våre fagmiljø. Fakultetet har over mange år investert i utviklingsforskning gjennom stillinger og ulike utdanningstilbud. Mange av våre miljøer har også et utstrakt internasjonalt samarbeid på dette feltet. Globale spørsmål krever ofte en flerdisiplinær tilnærming, og vi fortsetter arbeidet med en flerfaglig innsats langs de to tematiske aksene som er beskrevet i vår strategiplan, a) Samfunnsutvikling og komparative demokratier og b) Globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse og makt. I samarbeid med UiB global, Det medisinsk-odontologiske fakultet, og CMI vil vi videreføre flerfaglige forskningsprosjekter og et sterkt internasjonalt nettverk. Det er et klart mål å oppnå mer eksternt finansiert forskningsaktivitet på feltet, og det må arbeides for å styrke EU-finansieringen. Ett prosjekt nådde finalen i søknadsbehandlingen for Starting Grants i 2011 og har siden fått finansiering fra Norges forskningsråd. Det er oppnådd midler til nye samarbeidsprosjekter med CMI, og det er flere søknader til behandling i Norges forskningsråd. Det er også planer om å etablere samarbeid med UIB Global om det internasjonale tidsskriftet, International Social Science Journal som kan bidra til å styrke den internasjonale formidlingen fra dette brede forskningsfeltet. Forskning om velferd, arbeid, migrasjon, VAM Basert på egne avsetninger og strategiske midler fra universitetet fortsetter oppbyggingen av den strategiske satsingen på VAM. Det er oppnådd betydelig økt ekstern finansiering de senere årene. De fleste prosjektene omfatter flere fag og medvirker til styrket samarbeid på tvers av instituttene. Det er viktig å sikre et solid internasjonalt og nasjonalt forskernettverk som kan samarbeide med våre fagmiljøer om ekstern finansiering, forskerutdanning og konferanser. Vi vil spesielt styrke forbindelsene til sterke fagmiljøer for å posisjonere for internasjonal finansiering, men det ligger også an til nye satsinger i Norges forskningsråd 4. Fakultetet vil fortsatt bidra til videreføringen av Tidsskrift for velferdsforskning og til Velferdsforum som møteplass for det samlede miljøet. I 2013 vil vi også sette fokus på forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til velferdstatens utfordringer gjennom en forskerkonferanse, Christieseminaret. Denne vil bli arrangert i forbindelse med den årlige Christiekonferansen. Hensikten er å vise fram kunnskap og bidra til den politiske og offentlige debatten omkring velferdspolitikk og velferdsutfordringer. 3 For eksempel TV utdanningen på Lillehammer 4 Blant annet planlegger forskningsrådet en ny satsing kalt «Flere aktive og sunne år». 4

5 Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Gjennom nye prosjekter og rekrutteringsstillinger satses det på en sterkere oppbygging av samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Flerfaglig samarbeid mellom instituttene har resultert i nye forskningsrådsfinansierte prosjekter, og flere av instituttene utvider samarbeidet med de naturvitenskapelige fagmiljøene gjennom felles prosjektsøknader og faglige seminarer. Institutt for sosialantropologi har i 2012 oppnådd EU- finansiering til etablering av et omfattende internasjonalt konsortium knyttet til forskning på Stillehavet. Prosjektet samarbeider også med de klimarettede miljøene ved Mat.nat og det skal arbeides videre for styrket forskningsfinansiering fra EU. Bergen Program for Governance and Climate samarbeider med våre fagmiljøer om flerfaglig satsing på klimarelatert forskning. Samarbeidet har klare ambisjoner om å oppnå økt ekstern finansiert aktivitet, og det arbeides for tiden med prosjektutvikling blant annet med sikte på søknader til siste utlysning fra FP7 i EU. Forskning om konkurransepolitikk Bergen Center for Competition Law and Economics driver forskning om konkurransepolitikk og styrker den konkurransepolitiske kompetansen i Norge. Senteret sikrer at fagmiljøene (UiB/NHH/KT/UiO) har en plattform for faglig diskusjon, interaksjon og rekruttering. Hovedaktivitetene er konsentrert rundt konkurransepolitisk forskning, undervisning og ulike nettverksaktiviteter som seminarer og konferanser. Ved vårt fakultet er det primært forskere ved Institutt for økonomi som er engasjert i senteret, men flere fagmiljøer blir involvert. Fakultetet viderefører støtte til senteret til lederfunksjoner og i form av administrative tjenester. Senteret har utviklet søknader om ekstern finansiering og SAK midler. Det er en viktig ambisjon for senteret å medvirke til økt ekstern finansiering på feltet. Stipendiat- og postdoktor stillinger Fakultetet har oppfylt måltallet for stipendiatstillinger i flere år. Vi har arbeidet målrettet for å effektivisere tilsettings- og opptaksprosesser, og for å opprettholde en jevn rekruttering. Stipendiatstillingene er svært viktige for å bevare en tematisk bredde i disiplinene, og for å utvikle strategiske forskningsfelt som fakultetet og universitetet prioriterer. Søkertilgangen til stipendiatstillinger er fortsatt meget god. Med oppnådd måltall er det grunnlag for å øke stipendiatandelen ytterligere. Fakultetet avgir i 2013 åtte stipendiatstillinger. Vi ber om å få tilført 12 stillinger fra De senere årenes opptrapping av stipendiatstillinger i kombinasjon med rammekutt og merkostnader har imidlertid gått på bekostning av ressurser til postdoktorstillinger. Dette svekker karrieremulighetene og gir dårlige vilkår for langsiktig rekruttering. Nye postdoktorstillinger er også viktige for å utvikle flerfaglige satsinger og for å følge opp anbefalingene fra de nasjonale fagevalueringene om å styrke fagenes teori- og metodeutvikling. Fakultetet oppfyller måltallet for postdoktorstillinger i 2012 og det søkes om 9 postdoktorstillinger fra Videreutvikling av studietilbudet Fakultetet har gode søkertall til studieprogrammene. Opptaksgrenser i alle fag er viktig for å sikre kvaliteten og gjennomføringen i studiene. Det må arbeides langsiktig for å sikre framtidig tilstrømming til våre studier. Fakultetet vil derfor utarbeide en egen handlingsplan for rekruttering. Særlig vil vi sette søkelys på rekruttering til masterprogrammene. Vi vil også se nærmere på gjennomføringen på programmene, og følge opp tiltak som er satt i gang for å øke studiepoengproduksjonen på årsstudiene. Jevnlig kontakt mellom UiB og omverdenen blir blant annet ivaretatt gjennom fakultetets arbeidslivspanel. Dette gir viktig kunnskap om hvordan utdanningen vår blir mottatt i 5

6 arbeidslivet og bidrar til analyser og kommentarer til programporteføljen ved fakultetet. Alumnusarbeidet blir videreført for å utvikle dialogen med samfunns- og næringsliv. Fakultetet og instituttene har allerede et samarbeid med Karrieresenteret om yrkesveiledning og karrieretiltak for våre studenter. Vi ønsker å styrke dette samarbeidet. Karrieresenteret gjennomfører hvert år en større kandidatundersøkelse, og vi vil vurdere muligheten for tilsvarende undersøkelser for våre studenter. Forskerutdanningen Fakultetets innsats for å utvikle forskerutdanningen har gitt bedre resultater i gjennomstrømningen. Fakultetet fortsetter arbeidet for å gi kandidatene gode vilkår for å gjennomføre doktorgradsarbeidet. I 2011 ble det etablert et årlig akademisk skriveseminar for å hjelpe kandidatene i gang med skriveprosessen. Det er ønskelig å bringe inn internasjonale kapasiteter til dette tiltaket. Undervisningsarbeid er en vanlig pliktoppgave som gir stipendiater og postdoktorer erfaring og kvalifikasjoner for stillinger. Stipendiater og postdoktorer ønsker universitetspedagogisk opplæring og fakultetet etablerer i 2012 et tilpasset tilbud til disse gruppene. Personalutvikling Fakultetets strategiplan setter viktige mål for fakultetet som organisasjon og arbeidsplass. Fakultetet har arbeidet målrettet med en rekke personalrettede tiltak for å kvalitetssikre rekrutteringsprosesser og sikre god oppfølging av medarbeidere. Alle enheter skal ha gode opplegg for medarbeidersamtaler og drive et systematisk HMS arbeid. Fakultetet har en klar ambisjon om å oppnå en god balanse i medarbeidernes kjønn og alder. En av fakultetets viktigste utfordringer er fortsatt å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, og det er et mål å øke andelen menn i administrasjonen. Fakultetet har i 2012 utarbeidet en egen handlingsplan med tiltak som kan bidra til dette. Administrasjonens tjenester er utviklet gjennom fellesenheter som betjener flere institutter. Organiseringen og kvaliteten på de administrative tjenestene skal gjennomgås og evalueres i 2012 for å gi grunnlag for videreutvikling av tjenestene. I en stram prioritering mellom driftsressurser og lønn til vitenskapelige og administrative stillinger er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle tjenestene på et tilfredsstillende nivå. Høsten 2012 skal fakultetsstyret ta stilling til hvilken modell for styring og ledelse på fakultets- og instituttnivå vi ønsker å ha framover. Instituttene har ulike måter å organisere den daglige ledelsen ved instituttene i form av underutvalg og ledelse for utdanning og forskning. Fakultetet vil også oppsummere instituttenes erfaringer som grunnlag for drøfte gode modeller for intern organisering. Den eksternt finansierte aktiviteten er økende og prosjektene omfatter ofte større forskerteam som går på tvers av institutt og institusjonsgrenser. Dette stiller krav til god forskningsledelse. Det samfunnsvitenskapelige fakultet utvikler i samarbeid med Det humanistiske-, og Det juridiske fakultet et kompetanseprogram for yngre forskningsledere. Målet for programmet er å utvikle lederkompetanse og kunnskap om prosjektstyring og ulike former for formidling. Programmet starter i 2013, og organiseres i form av konsentrerte moduler og samlinger. Programmet planlegges slik at det også kan bidra til økt kontaktflate mellom forskere ved de ulike fakultetene. Finansiering av tiltakene innenfor rammen Tiltakene finansieres på ulike måter. Det skjer gjennom refordeling av stipendiatstillinger, omdisponering av drift og strategiske midler. Nedgang i resultatinntekter og ansvar for nye kostnader til eksamen og førstesemesterstudiet tilsier en stram budsjettsituasjon i

7 Fakultetet vil ikke kunne replassere alle ledige stillinger uten betydelige reduksjoner i driftsressursene. En annen utfordring er å opprettholde ressurser til postdoktorstillinger. Uten styrking av rammen kan det forventes en nedgang i ressurser til postdoktorstillinger fra Husleiekostnadene har økt betraktelig de siste årene. Fakultet og institutter må ha sterkt fokus på effektiv arealutnyttelse. Vekst i eksternt finansiert aktivitet må lokaliseres fortrinnsvis gjennom fortetting i eksisterende arealer. Budsjettramme i 2013 I tabell 1 gis det en oversikt over fakultetets forventede inntekter i 2013 som utgjør kr Fakultetets bevilgning i 2012 var på kr Tabell 1, grunnbevilgning 2013 (hele 1000) Budsjettforslag DFV Totalt Budsjettramme Resultatinntekter: 1. Utdanning (75 % videreføring) Forskning (75 % videreføring) Konsekvensjusteringer: Nye studieplasser fordelt Helårseffekt av 1 post dok st. fra årig -753 Halvårseffekt av 1 post dok.st. fra årig -377 Halvårseffekt av 4 året for en post.dok st * 377 Halvårseffekt av 8 stipendiater tildelt i Halvårseffekt av 5 4 årig stip.st tildelt i Halvårseffekt av 3 4 årig stip.st tildelt sept Samfinansiert stipend knyttet til Fredrik Barth 300 Strategiske midler til VAM 500 ERC prosjektutvikling Bruce Kapferer 514 Faglig leder Holbergprisen - Frikjøp halvt år 40 % st. 135 Professorat sakprosa Frikjøp 100 % st. * 850 Hovedverneombud Frikjøp 100 % st. 600 Ekstra inntekter fakultetet Sum inntekter * tildelingene er ikke spesifisert i budsjettbrevet fra Universitetsdirektøren men begge beløpene er bevilget. I det følgende beskrives de endringer fakultetet forventer i resultatinntekter og ulike konsekvensjusteringer som følge av vedtak i universitetsstyret: Resultatinntekter I 2013 vil fakultetet få en reduksjon i resultatinntektene på kr som følge av nedgang i produserte studiepoeng. Viderefordeling av 75 % av RBO for forskning vil redusere resultatinntektene med totalt kr Fakultetet hadde en nedgang på 4 doktorgrader fra 2010 til Det er også nedgang i publikasjonspoeng. Eksternt finansiert aktivitet fra NFR og EU har økt, men en del av inntektene utbetales etter årsskiftet 2011 slik at resultatinntektene for EU og NFR faktisk får en nedgang i Konsekvensjusteringer I 2011 ble fakultetet tildelt 30 nye studieplasser. Inntektene for disse studieplassene utgjør til sammen kr i Fakultetet får reduksjon i inntektene tilsvarende halvårsvirkningen av 5 stipendiatstillinger som ble tildelt fra I tillegg er det en reduksjon i 7

8 inntektene for 3 stillinger som ble tildelt i Dette gir en inntektsnedgang i den ordinære rammebevilgningen på kr Fakultetet får samtidig en ny inntekt på kr for halvårsvirkningen av 8 nye stipendiatstillinger som er tildelt fra Når det gjelder postdoktorstillingene får fakultetet en reduksjon på helårsvirkningen av én stilling tildelt i 2009 og halvårsvirkningen av en treårig stilling tildelt i Dette utgjør til sammen kr I budsjettforslaget har fakultetet også tatt hensyn til at universitetet sentralt skal dekke det fjerde året til en postdoktorstilling innenfor trygdeøkonomiprosjektet. I 2013 gis det også øremerkede midler til ulike strategiske tiltak: Frikjøp av prof. Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap som er leder av Holbergprisen. Institutt for sosialantropologi får tilskudd til samfinansiering av et stipend knyttet til Fredrik Barth, samt til utvikling av ERC-prosjekt til Bruce Kapferer. Tilskudd på kr 0,5 mill til strategisk satsing på forskning innen VAM. Institutt for informasjons- og medievitenskap er tildelt et professorat i sakprosa fra Norsk Faglitterær Forfatterforening. Fakultetet får også frikjøpsmidler for hovedverneombud ved UiB tilsvarende 100 % stilling. Fakultetets konsekvensjusterte ramme er med dette kr Fakultetet har også beregnet ekstra inntekter tilsvarende kr Samlede inntekter er kr Tabell 2 viser fordelingen av utgiftsformål i 2013 sammenlignet med budsjettforslag for 2012 slik det ble vedtatt i fakultetsstyret desember Tabell 2, Utgiftsformål innenfor bevilgning Utgiftsformål Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring Lønn Drift Investerin ger Institutter drift Fak.adm drift Fellesfunksjoner og strategiske midler Incentivmidler Lønn vitenskap og adm still Sum Budsjettet er beregnet uten generell lønns- og prisvekst for Lønnsandelen i budsjettet til faste stillinger og rekrutteringsstillinger utgjør 72,1 % av totale kostnader. Dette er ca 1,7 % lavere enn beregningen for Posten for fellesfunksjoner og strategiske midler er redusert. Budsjettet viser at det må foretas stramme prioriteringer mellom lønn og driftsmidler. Fakultetets virksomhet og økonomi er avhengig av ressurser fra eksternt finansierte prosjekter. Det må satses sterkere på internasjonal finansiering fra EU, og vi må lykkes enda bedre med forskningsrådssøknader dersom vi skal unngå en nedgang i prosjektaktivitet og i resultatinntekter i kommende år. 8

9 2.1.2 Investeringer, bygg og utstyr Fakultetet har planer for investeringer på om lag kr 2,2 mill kroner innenfor rammen. Dette er i hovedsak knyttet til Informasjons- og medievitenskap som er et utstyrstungt fag, og ellers til en mindre oppgradering av inventar og datautstyr til ansatte og studenter Inntekter for avskrivninger og instituttinntekter Fakultetets inntekter for avskrivninger vil tilsvare kr 1,4 mill. Instituttenes og fakultetets ekstrainntekter omfatter i all hovedsak frikjøpsmidler til instituttene og diverse refusjoner. 2.2 Tiltak utenfor budsjettrammen Fakultetet vil gjennomføre tiltak og styrke strategiske satsinger i tråd med universitetets og fakultetets nye strategiplan, øvrige handlingsplaner og forsknings- forskerutdanning og utdanningsmelding. Tiltak som søkes finansiert utenfor rammen er rettet inn både mot displinutvikling og mot strategiske satsinger slik disse er omtalt i pkt 2.1. Tiltakene presenteres i prioritert rekkefølge med kostnadsoverslag i tabell Drift Forskningsstrategiske satsinger Fakultetets forskningssatsinger krever sterk disiplinutvikling, solid rekrutteringsgrunnlag, ressurser til prosjektutvikling og til styrking av internasjonale nettverk. Det er behov for midler til postdoktor og stipendiatstillinger, midler for å utvikle internasjonale nettverk og ressurser til prosjekter som kan løse faglige oppgaver på tvers av instituttene. Unik database for samfunnsvitenskapelig forskning, Norwegian Citizens Panel Samfunnsvitenskapelige data av høy kvalitet er avgjørende for å utvikle sentrale forskningstema i våre fagmiljø. Data om holdninger og holdningsendringer i befolkningen står sentralt i mange fagdisipliner. Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenliknende politikk, Sosiologisk institutt og Institutt for informasjons- og medievitenskap vil i samarbeid med Uni Rokkansenteret etablere et medborgerpanel, Norwegian Citizens Panel 5. Dette vil gi norsk og internasjonal samfunnsforskning unike data som vil bringe viktige forskningsfelt til nye funn og resultater. Ambisjonen er å posisjonere forskningsmiljøet i Bergen som nasjonalt ledende på feltet og som en attraktiv samarbeidspartner for internasjonale prosjekter. Panelet vil organiseres dels med åpne kategorier og dels knyttet til tema som: tillit, velferd og fordeling, klima, migrasjon, etniske minoriteter og integrasjon. Datasettene vil bidra til disiplin- og metodeutvikling, og til en markant styrking av fakultetets tematiske forskningssatsinger. Databasene kan også være meget relevant for det omtalte Medieklyngesamarbeidet ved at mediebransjen også kan få tilgang til unike data basert på flerårige analyser. Instituttene har avsatt egne driftsmidler til etableringen, men det er behov for årlige driftsressurser for å kunne etablere databasene. Dedikerte rekrutteringsstillinger er også avgjørende for å etablere panelet. Det søkes om én postdoktorstilling til dette samarbeidet, og kr i årlig drift over 5 år. Det er viktig at Medborgerpanelet blir godt forankret i eksisterende nasjonal forskningsinfrastruktur. For å sikre dette ber vi om ressurser til en førsteamanuensis/prof IIstilling for å etablere et konkret samarbeid mellom medborgergruppen ved UiB og Norges ledende valgforskningsmiljø ved ISF fra starten. Bistillingen skal delta i planlegging av innholdet i medborgerpanelet, generell koordinering av ISFs studier med panelet samt samarbeid om undervisning. Informasjon, kommunikasjon og kultur Mediebransjen og medieforskningen er gjenstand for en rivende teknologisk utvikling som krever en ambisiøs satsing på kunnskapsproduksjon. MediaCity Bergen vil som nevnt koble ulike mediemiljøer, teknologibedrifter og universitetet for å øke samhandling, utvikle ny 5 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er også en mulig samarbeidspartner for prosjektet. 9

10 kompetanse og skape nye forskningsprosjekter. Utredningen av MediaCity Bergen synliggjør en unik mulighet for å styrke studier og forskningsaktivitet på et etterspurt felt. Ambisjonen er å etablere Nordens beste medieutdanning og forskningsmiljø i fronten av den medieteknologiske utviklingen. Dette vil gi nye muligheter for forskningssamarbeid innen områder som journalistikk, innholdsproduksjon, formidling og teknologi. Fakultetet og instituttet har foretatt betydelige ressursmessige avsetninger for å fremme forskning på medieutvikling. Instituttet har flere faste stillinger knyttet til forskning om medieutvikling, og i 2012 ble feltet styrket gjennom midler til en ny fast stilling til instituttet. Stillingen er rettet mot humanistisk medievitenskap, med særlig kompetanse på film- og fjernsynsstudier. I tillegg ble det innvilget en postdoktorstilling til forskning på hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i og endrer forutsetningene for medieproduksjon i kringkasting og presse. Stillingen skal bidra til å utvikle undervisningstilbudet innen produksjonsstudier og arbeidet med å utvikle faglig dialog og samarbeid mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og mediebransjen. De to stillingene utgjør en satsing på om lag 2 millioner kroner hvert år. Samarbeidspartnerne i klyngen ønsker å sikre kunnskapsgrunnlaget for det faglige og forskningsmessige samarbeidet. Dette arbeidet må foregå parallelt med de prosesser klyngen har for samarbeid om arealer og teknologi. Institutt for informasjons- og medievitenskap besitter unik kompetanse for å analysere de prosesser organisasjonene gjennomgår for å inngå i en medieklynge. Det planlegges å etablere et følgeforskningsprosjekt fra Studien skal også fokusere på hva som skal til for å oppnå de visjoner klyngen har når det gjelder journalistisk nytenkning og nyskaping. Prosjektet vil gi et solid kunnskapsgrunnlag for det videre samarbeidet om utdanning, forskning og innovasjon. Det legges opp til en finansiell deling av prosjektet som omfatter 1 årsverk og en begrenset driftsressurs. Fakultet/institutt ønsker å finansiere kr og det forutsettes at aktørene i klyngen vil bidra med kr Vi søker universitetet om kr til prosjektet. Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap er det i ferd med å vokse fram et miljø for retorikk og sakprosastudier. Dette har utspring i gaveprofessoratet fra Norsk faglitterær forfatterforening. Instituttet ønsker å styrke gruppen med et prosjekt om språkbehandlingens betydning både i kunnskapsutviklingen internt ved universitetet og i kommunikasjonen med samfunnet omkring. Det søkes om én postdoktorstilling til studier av vitenskapelig publisering og akademisk skriving. Gjennom digitaliseringen har tilgang på store tekstmengder åpnet for nye metoder innen kvalitativ innholdsanalyse. Dette er fruktbart for forskning som studerer meningsdanning innen poltikk, samfunn og kultur. I samarbeid med Institutt for sammenliknende politikk ønsker Institutt for informasjons- og medievitenskap å utvikle verktøy for automatisert analyse av medietekster. Klima og politikk er valgt ut som særskilte temaområder for analysene. Det søkes om én stipendiatstilling til automatisert innholdsanalyse VAM Fakultetets langvarige forskningssatsing på Velferd, arbeid, migrasjon, VAM, har resultert i solide forskningsresultater, publikasjoner på høyt nivå, en rekke doktorgrader og betydelig ekstern finansiering. Instituttene har så langt oppnådd finansiering fra alle utlysningene i forskningsrådets VAM-program, og det arbeides mot nye utlysninger høsten Samlet er det så langt oppnådd ekstern finansiering på om lag kr 50 mill fra programmet. De fleste av prosjektene innebærer flerfaglig samarbeid. Bergensmiljøet har i stor grad lyktes i å samarbeide på tvers av disiplingrenser for å oppnå solid finansiering. 10

11 Forskning på migrasjon og etniske relasjoner er en sentral tematikk innenfor VAM. IMER-miljøet i Bergen har bygget opp et aktivt forskningsmiljø der rekruttering via eksternt finansierte stillinger har bidratt til videre kvalifisering til faste vitenskapelige stillinger og professorater. IMER har oppnådd betydelig ekstern finansiering både fra EU og Norges forskningsråd. For å videreføre feltet er det nå viktig å utvikle undervisningssamarbeidet mellom instituttene, og det er behov for nye rekrutteringsstillinger. Sosiologisk institutt, Institutt for sammenliknende politikk, Institutt for geografi og Institutt for sosialantropologi vil ta et særskilt ansvar for denne satsingen. Det skal særlig fokuseres på to temaer; politikk og mobilitet; og migrasjon og sosial ulikhet. Feltene er sterkt etterspurt av studentene og årlig leveres flere mastergradsoppgaver på disse temaene. Det søkes om to postdoktorstillinger og to stipendiatstillinger for å videreføre IMER som flerfaglig satsing. Instituttene arbeider målrettet for å styrke de internasjonale nettverkene innen VAM satsingen. Flere av instituttene ønsker å etablere internasjonalt samarbeid med kapasiteter på feltet. Blant annet kan vi nevne Professor Shelly Lundberg som høsten 2012 utnevnes til æresdoktor ved UiB. Lundberg er en viktig ressursperson i Institutt for økonomi sin satsing på velferdsforskning. I en hard prioritering mellom lønns- og driftsmidler er det meget begrensede ressurser til å sikre det framtidige samarbeid gjennom bistillinger. Det søkes om kr for å videreføre viktige internasjonale samarbeidsrelasjoner i form av bistillinger ved flere av instituttene. Institutt for økonomi har fakultetets største eksternt finansierte portefølje knyttet til VAM. Det produseres mange gode mastergradsoppgaver på feltet som gir godt rekrutteringsgrunnlag for videre satsing. Instituttet har klare ambisjoner om å videreføre eksternt finansierte prosjekter. Et viktig grep er å sikre en solid bredde i forskningstemaene knyttet til velferd, arbeid, migrasjon. Det søkes om én stipendiatstilling til Institutt for økonomi. Rekrutteringsstillinger for å ivareta faglig bredde i disiplinene Fakultetet har oppnådd måltallet for stipendiatstillinger over flere år. Det er også mange gode søkere til stillinger som utlyses. Fagmiljøene trenger nye stipendiat- og postdoktorstillinger for å ivareta bredde i fagdisiplinene. Postdoktorstillinger er også svært viktig i arbeidet for å oppnå en bedre kjønnslikestilling blant vitenskapelig ansatte. Det søkes om 2 stipendiatstillinger og 3 postdoktorstillinger for å ivareta faglig bredde i våre fagmiljø. Demokrati og rettsstat Kunnskapsutvikling og grunnleggende forskning er viktig for å forstå, belyse og formidle sentrale trekk ved den demokratiske utviklingen i Norge og internasjonalt. Samarbeidet om universitetets markering av de forestående jubiléene har også dannet utgangspunkt for et særskilt initiativ mellom SV, HF og JUS om å videreutvikle universitetets forskning på felt med høy samfunnsmessig relevans. Det er viktig at jubileumsmarkeringene ikke bare gir kortvarig oppmerksomhet, men også fungerer som grunnlag for å bygge kunnskap og felles forskningsinnsats over tid. De tre fakultetene vil bidra til en videre satsing på forskning og formidling om demokratiske rettigheter, grunnlovens plass i samfunnet, sosiale rettigheter, historie og politikk. Det skal bygges videre på mangeårig forskningsinnsats omkring demokrati og demokratibygging. Samarbeidet vil også innebære egne møteplasser for stipendiater og veiledere. Det søkes om rekrutteringsstillinger hvorav én postdoktor og to stipendiatstillinger til SV-fakultetet. Det vises også til budsjettinnspill fra Det humanistiske- og Det juridiske fakultet. 11

12 Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap satser på forskning knyttet til et meget aktualisert forskningsområde i norsk og internasjonal forskning om demokrati og rettstat; organisering for samfunnssikkerhet. Det er oppnådd finansiering til feltet fra Norges forskningsråd og EU, og instituttet vil satse ytterligere på forskning om hvordan samfunn organiseres for å ivareta sikkerhet og krisehåndtering. Det søkes om én stipendiatstilling til dette feltet. Bergen Center for Competition Law and Economics, BECCLE Senterets forskningsaktivitet utvikles gjennom en rekke faglige aktiviteter. Det er etablert seminarserier med nasjonal og internasjonal deltakelse. Det er produsert flere masteroppgaver i konkurranseøkonomi og konkurranserett, og det er avlagt en dr. grad i konkurranseøkonomi. En rekke vitenskapelige artikler er publisert, også tverrfaglige arbeider innen «law and economics» i tråd med senterets ambisjoner. BECCLE er opptatt i et nettverk av søstersentra i Europa, og det arbeides for å få på plass et samarbeid med Universitetet i Berkeley gjennom Peder Sather senteret på UCB. BECCLE har også inngått en samarbeidsavtale med Konkurransetilsynet, blant annet om styrking av det juridiske fagmiljøet og hospiteringsordninger. De faglige utfordringene senteret står overfor er rekruttering av stipendiater og postdoktorer særlig innen konkurranserett. Det arbeides også for styrket integrering inn mot andre relevante fagmiljø og utvikling av nye prosjekter innenfor «law and economics». Stillingene ved senteret skal fortsatt være knyttet til fagmiljøene. Ved SV- fakultetet søkes det om følgende rekrutteringsstillinger tilknyttet BECCLE: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap vil inngå i et nærmere samarbeid med BECCLE innen feltet reguleringspolitikk. Instituttets kompetanse på dette forskningsområdet har høy relevans for forskningen ved det nye senteret. Studier av reguleringspolitikk vil være et solid supplement til den økonomiske og juridiske forskningen ved senteret. Ved instituttet er det flere eksternt finansierte prosjekter blant annet fra Norges forskningsråd som har relevans for dette temaet. Det søkes om én postdoktorstilling innen konkurranse og reguleringspolitikk Institutt for økonomi har for tiden et godt rekrutteringsgrunnlag til nye stipendiatstillinger. Det er viktig å bygge senterets aktivitet gjennom en kritisk masse av doktorgradsprosjekter. Det søkes om én stipendiatstilling til Institutt for økonomi. Det vises for øvrig til senterets eget budsjettforslag for 2013, sak 12/4690. Utviklingsforskning Samarbeidet med relevante fagmiljø ved Det medisinsk- odontologiske fakultet, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet og CMI videreføres. Til temaområdet Globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse, makt søkes det om følgende: Institutt for geografi samarbeider med Institutt for Biologi om forskning knyttet til miljøutfordringer i sørlige og særlig i fattige deler av verden. Dette omfatter globale problemstillinger som etterspør forskningen som både omfatter økologi, miljøutfordringer og sosiale relasjoner. Institutt for geografi har blant annet fokusert på avskoging av landområder i sør. Det er behov for nye rekrutteringsstillinger som kan utvikle slike tverrfaglige innsikter i skjæringsfeltet mellom samfunnsvitenskap og naturfag. Det søkes om én stipendiatstilling til dette samarbeidet. Til temaområdet Samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier søkes det om følgende: Institutt for sammenliknende politikk har satset betydelig på utviklingsforskning og særlig forskning om demokratiutvikling i ulike deler av verden. Instituttet har et sterkt og langvarig samarbeid med CMI som har utløst midler til nye forskningsprosjekter. 12

13 Instituttet ønsker å styrke samarbeidet for styrke kompetansen omkring Midtøsten. Vi søker om midler til én professor II- stilling for seniorforsker ved CMI. Flere av våre institutter utvikler for tiden forsknings- og undervisningssamarbeid med Universiteter i Kina. Institutt for sammenliknende politikk har etablert undervisningssamarbeid med Fudan Universitet om Chinese Politics in a Globalized World. Institutt for sosialantropologi har også samarbeid med Fudan og YNU Kunming, innen bachelorprogrammet i utviklingsstudier. Det er viktig å videreutvikle dette samarbeidet mot viktige kinesiske samarbeidspartnere. Det er meget ressurskrevende å opprettholde undervisningsopplegg med flere kinesiske universiteter. Det søkes om kr for å utvikle samarbeidet. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Utviklingen av samfunnsvitenskapelig klimaforskning skjer langs flere akser i våre fagmiljø. Klimautfordringene krever i stor grad flerfaglige tilnærminger, og flere av instituttene satser på et aktivt samarbeid med andre fagmiljø for å utvikle feltet og posisjonere seg for forskningsmidler. Institutt for sosialantropologi har nylig oppnådd midler til en større EU-finansiert satsing på klimaforskning knyttet til Stillehavsområdet 6. Dette involverer også samarbeid med Institutt for geografi og et tverrfakultært samarbeid med klimaforskingsmiljøene ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Instituttet ønsker å styrke samfunnsvitenskapelig forskning omkring marine studier for å bidra til kompetanse om bruk og forvaltning av marine områder, havoppvarming og biodiversitet. Dette har relevans for spørsmål knyttet til globale utfordringer både når det gjelder utviklingsforskning og forskning på klimautfordringer. Det søkes om én stipendiatstilling til forskning om marin ressursforvaltning. Det vises også til budsjettforslag fra Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. Senter for kvinne- og kjønnsstudier, SKOK Fakultetet står overfor betydelige utfordringer når det gjelder kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger. Dette gjelder de fleste av våre fagmiljøer. Når fakultetet nå iverksetter en ny handlingsplan for kjønnslikestilling ønsker vi i samarbeid med Senter for kvinne- og kjønnsstudier å opprette en postdoktorstilling som vil bidra med faglige perspektiver på utfordringer i dette feltet. Stillingen vil etter nærmere avklaringer blir forankret i ett av våre fagmiljøer. Utdanningsstrategiske satsinger Fakultetets strategiplan og de prioriteringer som er nedfelt i utdanningsmeldingen legger rammer for fakultetets studietilbud. Fakultetet fortsetter arbeidet for å bedre gjennomstrømmingen i programmene og for å opprettholde gode søkertall. Studentene er i økende grad opptatt av forbindelsen mellom utdanning og framtidig yrkesliv. Informasjon om yrkesmuligheter, alumnusarbeid og arbeidslivsrettede tiltak i studiene vil ha verdi både i rekrutteringssammenheng, for kontakten med ferdige kandidater og for å minske frafall fra programmene. Alumnusarbeidet har hatt høy prioritet ved fakultetet. Vi har økt kontakten mellom fakultetet og våre alumni gjennom arrangementer og utvikling av portretter av tidligere studenter til nettsider o.l. Dette har vært viktig ikke bare som rene alumnustiltak, men også som bidrag til god informasjon for søkere og nåværende studenter om mulighetene som finnes i arbeidslivet. Fakultetet har i 2012 finansiert en egen 6 Det er oppnådd midler fra FP7/SSH, Cooperation and Support Action Konsortiet som etableres og koordineres fra Bergen skal arbeide fram mot planlagte utlysninger I FP8/Horizon Forskningsgruppen har gitt viktige innspill til DG området i EU. 13

14 prosjektressurs til dette arbeidet. For å trekke gode søkere til fakultetet, ønsker vi også å utvikle samarbeidet med videregående skoler i bergensområdet gjennom ulike typer rekrutteringstiltak som fagpresentasjoner for besøkende skoleklasser hvor blant annet phd.- kandidater deltar, i tillegg til konkret samarbeid med enkeltskoler. Når det gjelder arbeidslivsrettede tiltak i studiene, har Institutt for sammenliknende politikk i flere år hatt et praksisemne der studenter har opphold som praktikant i bedrifter i bergensområdet. Høsten 2012 tilbyr også Institutt for økonomi et tilsvarende emne for sine studenter. I 2013 ønsker vi at andre institutter skal kunne få muligheten til å tilby et tilsvarende emne for sine studenter. Alumnusarbeidet, kontakt med omverdenen og praksisprosjekter krever i noen grad dedikerte ressurser for å oppnå tilfredsstillende resultater. Fakultetet søker om kr for å videreføre de ulike tiltakene som styrker og synliggjør forbindelsene mellom våre utdanninger og arbeidsmarkedet. Tabell 3, Tiltak utenfor rammen drift 2013 I hele tusen Rangerin Satsing Rangering Tiltak utenfor rammen (halvårsvirkning) Drift g innen felt 1 Medborgerpanel 1 Samarbeid mellom sampol, infomedia, sosiologi og adm.org om etablering av 657 Norwegian Citizens Panel, 1 postdoktorstilling og 1 professor II stilling til forsker ved ISF, samt midler til etablering og drift 2 Informasjon, kommunikasjon og kultur 1 Medieklynge, følgeforskningsprosjekt, samfinansiert tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlag for samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon Retoriske perspektiver på kunnskapens språk 1 postdoktorstilling knyttet til sakprosa satsing Automatisert innholdsanalyse, samarbeid 3 VAM, Velferd, arbeid, migrasjon 3 Sikre faglig bredde gjennom rekruttering 4 Utdanningsstrategiske satsinger Infomedia og sampol. 1 stipendiatstilling IMER, samarbeid mellom sosialantropologi, geografi, sampol og sosiologi om undervisning og forskning.2 postdoktor og 2 stipendiatstillinger 2 Bistillinger for styrket internasjonalt samarbeid ved flere institutter Velferdsforskning 1 stipendiatstilling til institutt for økonomi postdoktorstillinger stipendiatstillinger Langsiktig rekruttering gjennom synliggjøring av arbeidslivsrelevans, alumniarbeid og praksisplasser Demokrati og rettstat 1 Samarbeid med Det humanistiske- og Det juridiske fakultet om forskning knyttet til lovgrunnlag, politikk og rettigheter, 1 postdoktor, 2 stipendiatstillinger. 2 Institutt for adm.org, forskning på samfunnssikkerhet, 1 stipendiat BECCLE 1 Institutt for adm.org, forskning på konkurransepolitikk og regulering, 1 postdoktor Institutt for økonomi, konkurranseøkonomi, 1 stipendiatstilling Utviklingsforskning; Globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse og makt Utviklingsforskning; Samfunnsutvikling og komp. Demokratier Miljøutfordringer i fattige deler av verden, Institutt for geografi i samarbeid med Biologi, 1 stipendiatstilling Institutt for sammenliknende politikk, studier av midtøsten, 1 professor II- stilling 80 14

15 Utviklingsforskning; Utdanningssamarbeid 3 Videreføring av utdanningssamarbeid med 8 Samfunnsvitenskapelig klimaforskning SUM universiteter i Kina Institutt for sosialantropologi i samarbeid med Mat.nat, Forskning på klimautfordringer i marine områder, havoppvarming og 377 biodiversitet, 1 stipendiatstilling SKOK 1 postdoktor for samarbeid om kvinne- og 377 kjønnsstudier Totalt Investeringer og utstyr Ved SV-fakultetet er det særlig Institutt for informasjons- og medievitenskap som driver utstyrsavhengig forskning og undervisning. Instituttet har lenge påpekt behov for oppgraderinger av utstyr knyttet til forskning og undervisning i de praktisk rettede fagene. Dette er innvesteringer som ligger utenfor fakultetets ressursrammer. UiB s studiofasiliteter er utdatert og lite funksjonelle. Sett i lys av den pågående utredningen av et mulig samarbeid med mediebransjen er det ikke naturlig å fremme forslag om mer omfattende oppgradering som er nødvendig for å gi et tilfredsstillende faglig tilbud. Et framtidig samarbeid kan i stedet gi instituttet tilgang til infrastruktur og teknologi som tilfredsstiller dagens krav Bygningsmessige tiltak Flere av instituttene melder om press på arealene, og det er viktig å gjennomføre tiltak for en mer effektiv arealutnyttelse. Jevnlig vedlikehold av arealene er også viktig for å holde bygg kostnader under kontroll og unngå skader og lekkasjer. Studentarbeidsplassene skal ha en god standard, og fakultetet trenger ressurser for å gjennomføre nødvendige oppgraderinger og utnytte all kapasitet i Sofie Lindstrøms hus. En del institutter melder om også om en del viktige vedlikeholdstiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det vises for øvrig til sak 11/13374 til eiendomsavdelingen. 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, BOA Fakultetet arbeider planmessig for å øke den eksternfinansierte virksomheten. Dette målet søker vi å oppnå ved koordinering av søknadsprosesser, tilrettelegge for faglige arenaer som kan bidra til vekst, samt god administrativ støtte. Instituttene må arbeide for å utvikle gode søknader og arbeide langsiktig for posisjonering og satsing mot nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Fra 2009 til 2010 økte BOA-inntektene med hele 47 %. De to siste årene har inntektene lagt på om lag samme nivå. For 2013 forventes det samlet sett en mindre økning i eksternt finansiert virksomhet. Fakultetets kontraktsfestede NFR-inntekter for 2013 er høyere enn på samme tid i Vi har nå 38 søknader til behandling i Norges forskningsråd. Det er på samme nivå som i 2011, men det er søkt om større beløp. Måltallet forutsetter tilslag på flere nye prosjekter. Flere av våre EU-finansierte prosjekter avsluttes i 2012, og det er risiko for at EU-aktiviteten vil gå ned. Samtidig er vi nå partnere i flere søknader som er til behandling. Det er knyttet betydelig usikkerhet til måltallet for EU-inntekter. Flere større prosjekter finansiert av andre bidragsytere avsluttes i 2012 eller i løpet av Det gir en forventet nedgang i måltallet for denne finansieringskilden. Oppdragsaktiviteten ved fakultetet er ikke omfattende. Det er startet opp ett nytt oppdragsprosjekt i tillegg til de to vi allerede har, dette forklarer forventet inntektsøkning i Måltallene gir en forventet dekningsbidragsinntekt på 7.5 mill. Det innebærer en økning i gjennomsnittlig dekningsbidragsinntekt på om lag 2 prosent. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor stor lønnsmassen vil være i eventuelle nye prosjekter. 15