Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag 2011

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Budsjettforslag Faglige utfordringer i forhold til virksomhetens mål Det samfunnsvitenskapelige fakultet fortsetter den gode utviklingen vi har hatt de siste årene, både innen utdannings- og forskningsvirksomheten. I den anerkjente internasjonale rangeringen Times Higher Education Supplement gikk vi fram til 107. plass i Det er en klar forbedring fra 2008 hvor vi oppnådde139. plass. Fakultetets publisering på nivå II er styrket de siste årene, doktorgradsproduksjonen har økt og den eksternt finansierte virksomheten er i vekst. Doktorgradskandidatenes gjennomføringstid er gått vesentlig ned til et gjennomsnitt på 4,6 år i Fakultetets studietilbud tiltrekker sterke søkere, og vi har fortsatt det høyeste antallet primærsøkere per studieplass ved UiB. Fakultetet legger stor vekt på å tilby attraktive studier, og vi er sikret en god opptakskvalitet gjennom inntaksgrenser på alle studier. Fakultetet har hatt en god utvikling når det gjelder studentenes gjennomføringsgrad. I 2011 vil vi sette inn ytterligere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og hindre frafall. Vi vil videreutvikle den forskningsbaserte utdanningen på lavere grad, og holde fokus på læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. Et attraktivt studietilbud med høy kvalitet må baseres på en solid forskningsaktivitet. Dette forutsetter en balansert rekruttering av vitenskapelig personale. De siste årene har vi som kjent ikke hatt ressurser til å alle erstatte ledige stillinger som har oppstått ved naturlig avgang. Det er en av fakultetets viktigste utfordringer. Vi står i fare for å tape viktige forskningsfelt og samarbeidsrelasjoner. Det er nødvendig med økte ressurser både til faste vitenskapelige stillinger og til nye postdoktorstillinger. Fakultetet arbeider systematisk for å tilpasse aktiviteten til eksisterende ressursrammer, men nedgangen i vitenskapelige stillinger gjør det vanskelig å sikre nok tid til forskning. Fakultetet prioriterer forskningsfeltene som er nedfelt i fakultetets strategi, i forskningsmeldingen, og i UiBs sentrale strategier. Fakultetet arbeider i 2010 med ny strategiplan som skal vedtas av fakultetsstyret ved slutten av året. Universitetets og fakultetets nye strategi vil danne grunnlag for fakultetets prioriteringer fra Utviklingsforskningen er bredt forankret i flere av disiplinene ved fakultetet, og danner basis for flere utdanningstiltak. Etter overføringen av aktivitet fra Uni Global til universitetet er det viktig å videreutvikle en koordinering av dette forskningsfeltet. Det må satses flerfakultært for å oppnå økt ekstern finansiering, og for å ivareta internasjonalt samarbeid. Fakultetet vil legge vekt på å sikre den disiplinære bredden som ligger til grunn for satsingen. Samtidig vil vi satse på to tematiske hovedområder. Det ene området er studier av samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier med hovedvekt på studier av Asia. Det andre er studier av forholdet mellom globale utfordringer og lokal tilpasning, med fokus på forholdet mellom ressurser, helse og makt. I begge temaene er det solide forbindelser til fagmiljøer ved Det medisinsk- odontologiske fakultet, Det juridiske fakultet, og CMI. Den strategiske satsingen på VAM har så langt gitt gode resultater, blant annet i form av nye eksternt finansierte prosjekter. Nye internasjonale forbindelser er også etablert gjennom bistillinger, og det er tilsatt i rekrutteringsstillinger for å styrke feltet. Det opprettes nå en tematisk forskerskole på VAM med oppstart i Forskning på demokrati og rettsstat står sentralt i mange av våre fag. Satsingen har bidratt til å styrke det faglige samarbeidet med Det juridiske- og Det humanistiske fakultetet. Det er utviklet vellykkede forskningsseminarer, og faglige relasjoner på tvers av fakultetene har gitt resultater i form av tilførsel av eksternt finansierte prosjekter. 1

2 Samfunnsrettet forskning knyttet til miljø-, ressurs- og klimaspørsmål er stadig mer etterspurt, og fakultetet har prioritert dette feltet de senere årene. I innstillingen fra Klima21 gis det klare anbefalinger om økt forskningsinnsats i koblingen mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Fakultetet samarbeider nå med Uni Rokkansenteret, Bjerknessenteret, NHH og SNF om etableringen av et virtuelt senter/forskningsklynge med det foreløpige navnet Bergen Centre for Governance and Climate. Initiativet vil danne grunnlag for et langvarig samarbeid om samfunnsmessige konsekvenser og tilpasninger som følge av klimautfordringer. I en hard konkurranse om eksterne forskningsmidler er det svært viktig å samordne og koordinere sterke fagmiljøer i Bergen. Fakultetet viderefører også omstillingen og den strategiske satsingen på Institutt for informasjons- og medievitenskap i tråd med vedtatte planer. 2. Budsjettforslag Grunnbudsjett Ressursmessig handlingsrom Fakultetet arbeider fortløpende for å tilpasse virksomheten til de gjeldende ressursrammene, og for å øke den eksterne finansieringen. Dette er krevende i en situasjon med stadig hardere prioriteringer mellom lønns- og driftsmidler. Reduksjoner av fakultetets bevilgning gjennom årlige rammekutt, betydelige merkostnader til bygg ved UiB, og opptrapping av stipendiatstillinger, har innskrenket fakultetets mulighet til å videreføre sentrale forskningsfelt gjennom faste stillinger. For å kunne refordele stillinger er det foretatt harde prioriteringer mellom lønn og driftsmidler. Fakultetet vil ikke ha mulighet til å opprettholde dagens beskjedne antall postdoktorstillinger uten tilførsel av nye ressurser. Dersom situasjonen vedvarer, vil det svekke fakultetets samlede forskningsaktivitet. Fakultetets budsjettmodell innebærer en samlet forvaltning av lønnsressursene og løpende kontroll over lønnsmidlene gjennom året. Om vi opprettholder nåværende stillingsnivå vil fakultetets lønnsandel til faste stillinger utgjøre 71,5 % av totalkostnadene. De totale lønnskostnadene inklusive midlertidige stillinger utgjør 82,4 % av totalkostnadene. Dette er en noe lavere andel enn i Nye tiltak innenfor uendret budsjettramme I 2010 vil fakultetet prioritere følgende tiltak innenfor rammen: Drift Forskningsvirksomheten Fakultetet vil videreføre koordineringen og utviklingen av sentrale satsinger med bred faglig forankring i våre fagmiljø. Arbeidet med VAM, Demokrati og rettstat og samfunnsvitenskapelig klimaforskning utgjør viktige innsatsområder i Innenfor de nye rammebetingelsene for utviklingsforskningen vil fakultetet sette inn en grundig innsats for å videreføre dette viktige forskningsområdet. Vi ser i den forbindelse positivt på etableringen av et tverrfakultært råd som kan bidra et styrket faglig samarbeid på tvers av fag og fakultetsgrenser. Utviklingsforskningen Utviklingsforskningen er forankret i en rekke av fagdisiplinene ved fakultetet. Den inkluderer et betydelig internasjonalt nettverk som strekker seg over store deler av verden. Fakultetet har i lang tid satset ressursmessig på dette brede forskningsfeltet. Det er investert gjennom midler til ordinære vitenskapelige stillinger, gjennom en rekke rekrutteringsstillinger, og ulike utdanningstilbud. Utviklingsforskningen danner i dag grunnlaget for viktige studieprogram ved fakultetet. Utviklingsforskningen har også viktige tematiske forbindelser til andre forskningsfelt ved UiB. Her kan nevnes demokrati og rettsstat, klima, helse og VAM. Ulike temaområder og 2

3 samarbeid med andre fakulteter må videreføres for å opprettholde utviklingsforskningen som et bredt strategisk satsingsområde, og for å oppnå ny ekstern finansiering. Fakultetet vil ivareta den disiplinære bredden i denne forskningen og samtidig styrke det flerfaglige samarbeidet. Vi vil særlig koordinere og utvikle samarbeid omkring to sentrale temaområder. Det ene er studier av samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier, med særlig fokus på Asia. Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for sosialantropologi har lenge drevet forskning på disse regionene. Det drives også et viktig undervisningssamarbeid med University of Fudan innen studieprogrammet utviklingsstudier. Med forskningsrådets satsinger på India, Kina og andre utviklingsrettede forskningsprogrammer, er det gode muligheter for å øke forskningsinnsatsen gjennom ekstern finansiering. Flere institutter deltar i prosjektsamarbeid med CMI på dette området, og det er stor interesse for å utvide dette faglige samarbeidet gjennom ulike prosjekter. Den andre tematiske aksen kan beskrives som forholdet mellom globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse og makt. Her forskes det på naturressurser, bosettingsmønster, velferd, helse, og matpolitikk. Ved Institutt for geografi og Institutt for økonomi drives det forskning og undervisning innenfor dette temaområdet i samarbeid med Senter for internasjonal helse og med CMI. Fakultetet vil utvikle begge disse hovedfeltene gjennom et langsiktig flerfakultært samarbeid. Forskningen skal videreutvikles gjennom rekrutteringsstillinger, styrking av internasjonale samarbeidsrelasjoner og økt eksternt finansiert aktivitet. Det søkes om ressurser for å styrke utviklingsforskningen som et satsingsområde ved UiB under pkt, 2.2. Videreføre satsingen på Informasjons- og medievitenskap Fakultetet viderefører omstillingsprosessen på Institutt for informasjons- og medievitenskap i form av en intern strategisk avsetning på kr 2 millioner årlig i fire år, se sak 15/07 til fakultetsstyret. Instituttet fullfører sin omstilling innen utløpet av Instituttet har høy forskningsaktivitet, økt eksternt finansierte aktivitet, og publiseringsaktiviteten er styrket siste år. Stipendiat- og postdoktor stillinger Fakultetet oppfyller måltallet for stipendiater i 2010, og dette opprettholdes i Stipendiatstillingene er viktige for den tematiske bredden i disiplinene, og for strategiske forskningsfelt som fakultetet og universitetet prioriterer. Søkertilgangen er fortsatt meget god, og med oppnådd måltall er det grunnlag for å øke stipendiatandelen ytterligere. Den kraftige opptrappingen av stipendiatstillinger i kombinasjon med rammekutt og merkostnader har imidlertid gått på bekostning av ressurser til postdoktorstillinger. Dette svekker karrieremulighetene og gir dårlige vilkår for langsiktig rekruttering. Etter en omdisponering av stipendiatressurser i 2010 har fakultetet 9 postdoktor stillinger. Av disse vil flere stillinger gå ut i løpet av Fakultetet søker om til sammen 14 nye stipendiatstillinger og 8 nye postdoktorstillinger under pkt 2.2. Forskerutdanningen Fakultetets flerårige innsats for å utvikle forskerutdanningen har gitt bedre resultater i gjennomstrømningen. I 2009 og 2010 er det iverksatt flere tiltak for å bedre oppfølgingen av stipendiatene både utdanningsmessig og personalmessig. Opptak til utdanningen inngår nå som en integrert del av tilsettingsprosessen, og det er laget nye rutiner for opptaket av eksterne søkere. Ordningen fungerer etter hensikten, og sparer nytilsatte kandidater for ekstra arbeid med opptakssøknad. Det opprettes nå et innføringskurs i akademisk skriving som blir et felles tilbud på tvers av instituttene. 3

4 Det er etablert to nasjonale forskerskoler ved fakultetet, ved Institutt for økonomi og ved Institutt for sosialantropologi, og det arbeides med oppretting av en forskerskole innen VAM. Forskerskolene gir muligheter for utvikling av forskerutdanningen i nært samspill med andre universiteter. Fakultetet vil etablere flere tematiske og disiplinbaserte forskerskoler slik fakultetsstyret har vedtatt, se sak 09/ Det søkes om videreføring av støtten til den nasjonale forskerskolen i antropologi som en del av en samfinansiert løsning mellom NTNU, UiO og UiB, se pkt 2.2. Videreutvikling av studietilbudet Fakultetet har et høyt antall primærsøkere per studieplass, og opprettholder en jevn og god opptakskvalitet på alle studietilbud. Vi har hatt en god utvikling når det gjelder gjennomstrømming de siste årene. Som det fremgår av utdanningsmeldingen vil vi fortsatt arbeide for god utnytting av studieplassene, bedret gjennomstrømning og lavere frafall. Kvalitetssikring av mastergradsstudiene Fakultetet har gode rutiner for oppfølging av mastergradsstudentene. Det er nå flere som fullfører studiet på normert tid og det er mindre frafall enn tidligere. Det er likevel behov for å videreføre oppfølgingsarbeidet. Siktemålet er fortsatt å øke gjennomstrømning, redusere frafall og sikre likebehandling av studentene på tvers av instituttene. Vi ønsker å identifisere suksessfaktorer som har medvirket til at enkelte institutt har lykkes bedre enn andre i å redusere frafall og bedre gjennomstrømming. På bakgrunn av dette arbeidet ønsker vi å etablere fellesordninger for alle instituttene. Vi ønsker å iverksette en grundig kartlegging og analyse i nær dialog med instituttene, og søker om midler til dette prosjektet under pkt 2.2. Kvalifikasjonsrammeverket Fakultetet vil fortsette arbeidet med å utvikle presise og informative læringsutbyttebeskrivelser for alle studieprogrammer og emner. Beskrivelsene er et av de viktigste redskapene vi har for å synliggjøre den kompetansen og de fortrinn våre kandidater har i arbeidsmarkedet. Det vil bli opprettet en ressursside på intranett med informasjon og eksempelsamling, og vi vil nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra instituttene som kan være en pådriver i det videre arbeidet. Internasjonalisering Fakultetet har gode tall å vise til når det gjelder internasjonalisering, og det er et viktig mål at vi tiltrekker oss velkvalifiserte studenter fra utlandet. Vi har hatt en økning i antallet utreisende studenter, men de siste årene har vi sett en nedgang i antallet innreisende. Denne utfordringen møter vi med langsiktige tiltak. Vi vil derfor arbeide for en overordnet planlegging av det engelskspråklige undervisningstilbudet som sikrer et variert og attraktivt tilbud for de utenlandske studentene. Vi vil også utrede muligheter for å tilby flere engelskspråklige kurstilbud på 100 og 200-nivå som vekker interesse blant internasjonale studenter. Forskningsbasert undervisning Instituttene arbeider kontinuerlig for å sikre at utdanningen på alle nivå er solid fundert i instituttets forskningsaktivitet. Flere institutter framhever at undervisningstilbudet er organisert slik at de emneansvarlige kan basere undervisningen direkte på sin egen forskning. Fakultetet vil satse på tiltak som kan synliggjøre fortrinnene ved en forskningsbasert utdanning. Metodekurset MET 102 er av Utdanningsutvalget trukket frem som et godt eksempel på forskningsbasert undervisning der studentene får prøve ut det de lærer om forskningsetikk og metode. For å fremme studiekvaliteten vil vi vurdere flere tiltak som kan bidra til å innlemme våre studenter i reelt forskningsarbeid tidlig i studieløpet. Evalueringer viser at fakultetets seminartilbud gir akademisk integrering av nye studenter. Videreføring av de gode seminarordningene er en viktig målsetning fremover. 4

5 Personalutvikling og rekruttering Fakultetet ønsker å oppnå en balanse i medarbeidernes kjønn og alder. Det må ivaretas i all rekruttering. Dette er utfordringer som vil inngå i strategiplanarbeidet og bli konkretisert i handlingsplaner. Vår erfaring er at det må høy grad av bevisstgjøring til i alle faser av rekrutteringsarbeidet. Vi ser nå positive resultater av tiltak som er iverksatt. Flere av våre kvinnelige førsteamanuenser har fått ekstra ordninger i forbindelse med kvalifisering, og har lykkes i å oppnå professorkompetanse. Andelen kvinnelige professorer er i vekst. Vi har imidlertid fortsatt en utfordring i å øke andelen kvinnelige førsteamanuenser. Dette har stor oppmerksomhet i forbindelse med utlysning og tilsetting. Fagmiljøenes muligheter til å rekruttere kvinnelige søkere til mellomstillinger er derfor viktig ved tildeling av stillinger, og det er viktig å opprette flere postdoktor stillinger for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag. Finansiering av tiltakene innenfor rammen Tiltakene finansieres dels gjennom omdisponering av driftsmidler og dels gjennom omdisponering av strategiske midler som har vært øremerket de siste årene til nesten SFF - prosjekter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Budsjettrammen tilsier en svært stram budsjettsituasjon med harde prioriteringer mellom lønn og drift i Ressursbehovet i 2011 Fakultetets ordinære bevilgning for 2010 var på kr På resultatsiden vil fakultetet få en reduksjon i inntektene tilsvarende kr som følge av nedgang i resultatinntekter for studiepoeng og for én doktorgrad mindre. Fakultetet har en liten økning i inntekter som følge av økt publisering. Vi ble i 2009 tildelt nye fullfinansierte studieplasser på lavere og høyere grad, og til lærerutdanningen. For 2011 utgjør dette kr Det gis helårseffekt for én ny postdoktor stilling som ble innvilget i Fakultetet har samtidig en reduksjon i stipendiatstillinger med halvårsvirkning i 2011 da disse er gitt som midlertidige tildelinger fra UiB. Fra høsten 2010 er det innført en ny husleiemodell som vil gi økt inntekt, men også tilsvarende økt utgift, foreløpig beregnet til kr Konsekvensjustert ramme er dermed kr I midlertidige avsetninger for 2011 gis det øremerkede midler til ulike strategiske tiltak. Her inkluderes kompensasjon til Sosiologi for faglig leder for CROP på kr Midler til fullføring av omstillingsprosessen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i form av to stillinger kr , og til samfinansiering av et stipend tilknyttet sosialantropologi kr Det blir også gitt tilskudd fra universitetsledelsen til Strategiske midler for VAM, utvikling av ERC-prosjekt til Bruce Kapferer og til prosjektet Eurosphere ved Instituttt for sammenliknende politikk. Dette beløper seg til ca. kr Fakultetet har også beregnet ekstra inntekter tilsvarende kr 2 mill. Fakultetets samlede inntekter er med dette kr

6 Tabell 1, grunnbevilgning 2010 (hele 1000) Budsjettforslag DFV Totalt Budsjettramme Resultatinntekter: 1. Utdanning Forskning -190 Konsekvensjusteringer: Nye studieplasser Halvårseffekt av 3 årig stip. st tildelt i Helårseffekt av 1 ny post doc st. fra Endret husleiemodell Sum konsekvensjustert ramme Midlertidige avsetninger til strategiske tiltak: Faglig leder ved Crop, frikjøp 640 Omstillingsmidler Infomedia, to stillinger Samfinansiert stipend knyttet til Fredrik Barth 300 Strategiske midler til VAM 500 ERC prosjektutvikling Bruce Kapferer 983 Eurosphere prosjekt overført fra Uni Global 808 Ekstra inntekter fakultetet Sum bevilgning Tabell 2, Utgiftsformål innenfor bevilgning 1 Utgiftsformål Budsjett Budsjett Endring Lønn Drift Investeringer Institutter drift Fak.adm drift Fellesfunksjoner og strategiske midler * Incentivmidler Fastlønn** Sum Investeringer, bygg og utstyr Fakultetet har planer for investeringer på om lag 2 mill kroner innenfor rammen. Dette er i hovedsak knyttet til Informasjons- og medievitenskap som er et utstyrstungt fag, og ellers til en mindre oppgradering av inventar og datautstyr til ansatte og studenter Inntekter for avskrivninger og instituttinntekter Fakultetets inntekter for avskrivninger vil tilsvare kr 1 mill i Instituttenes og fakultetets ekstrainntekter omfatter i all hovedsak husleieinntekt, frikjøpsmidler til instituttene og diverse refusjoner. 2.2 Tiltak utenfor budsjettrammen Fakultetet vil gjennomføre tiltak og styrke strategiske satsinger i tråd med universitetets strategier og fakultetets vedtatte planer. Tiltakene presenteres i prioritert rekkefølge med kostnadsoverslag i tabell Drift Forskningsstrategiske satsinger 1 Tabell 2 viser fordeling av utgiftsformål i 2011 sammenlignet med budsjettforslag for 2010 vedtatt i fakultetsstyret * lønnsbudsjett 2011 er beregnet uten lønns- og prisvekst for ** Posten for fellesfunksjoner og strategiske midler er økt fra 2010 som følge av de øremerkede bevilgningene til Kapferers ERC prosjekt, strategiske midler til VAM, og dekning av ekstra kostnader for prosjektet Eurosphere. 6

7 Utviklingsforskning En planmessig styrking av utviklingsforskningen krever ressursmessige prioriteringer. Dette skjer gjennom fakultetets egne avsetninger i form av forskningsinnsats i faste stillinger, og gjennom rekrutteringsstillinger og bistillinger. Samarbeidet med viktige fagmiljø ved Det medisinsk- odontologiske fakultet og CMI skal videreutvikles og koordineres. Det må satses mer på flerfaglige prosjekter for å oppnå økt ekstern finansiering. Fakultetet vil arbeide strategisk for å videreutvikle feltet langs de to tematiske hovedaksene som er beskrevet i pkt 2.1. For å oppnå en sterkere konsolidering og samarbeid er det også nødvendig med nye rekrutteringsstillinger som kan styrke det flerfaglige samarbeidet og utvikle nye forskningsprosjekter. Det er også nødvendig med ressurser til professor II stillinger for å styrke samarbeidsrelasjonene til viktige internasjonale og nasjonale forskningspartnere. Til temaområdet samfunnsutvikling, regioner og komparative demokratier vil vi søke om to postdoktorstillinger, to professor II stillinger, og tre stipendiatstillinger med hovedfokus på studier av India og Kina. Vi søker også om kr i støtte for å opprettholde utdanningssamarbeidet med Kina innen utviklingsstudier. Rekrutteringsstillingene det søkes om vil være tilknyttet Institutt for sosialantropologi, Institutt for sammenliknende politikk og én for å sikre faglig bredde på feltet. Professor II stillingene vil blant annet bidra til å styrke samarbeidet med CMI. Til forskningssamarbeidet om globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse, makt er det også behov for videreutvikling gjennom nyrekruttering, prosjektutvikling og flere internasjonale forbindelser. Vi vil søke om tre professor II stillinger hvorav den ene er knyttet til utviklingsøkonomi for å styrke samarbeidet med CMI, den andre vil være internasjonalt rettet med tilknytning til et av våre institutter, og den siste professor II stillingen vil være tilknyttet Senter for internasjonal helse ved Det medisinsk- odontologiske fakultet. Vi vil også søke om to postdoktor stillinger til den samfunnsvitenskapelige forskningen på feltet, og om tre stipendiat stillinger hvorav én knyttes til Institutt for geografi, én til Institutt for økonomi og én til Senter for internasjonal helse. Det vises her til budsjettinnspill fra Det medisinskodontologiske fakultet. CMI stiller seg også positiv til et faglig samarbeid om begge disse temaene. Det vil bli søkt Samarbeidsrådet for UiB og CMI om ressurser til seminarer og til prosjektutvikling. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Nasjonalt og internasjonalt avsettes det i økende grad eksternt finansierte midler til samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til klimautfordringene. Fakultetet har bygget opp samfunnsvitenskapelig klimaforskning gjennom nye stipendiatstillinger, ulike forskningsprosjekter, og det er inngått et tettere samarbeid med de naturvitenskapelige fagmiljøene. Forskningsklyngen som etableres i form av Bergen Centre for Governance and Clima vil styrke Universitetets posisjonering til viktige forskningsmidler de kommende årene. Samarbeidet mellom et sterkt naturvitenskapelig klimaforskningsmiljø, som Bjerknessenteret, og sentrale samfunnsvitere, kan bidra til vesentlig kunnskapsoppbygging på dette etterspurte forskningsfeltet. En langsiktig oppbygging av samfunnsvitenskapelig klimaforskning bør skje i et samvirke mellom ekstern finansiering og interne prioriteringer. For å kunne satse tilstrekkelig på dette er vi derfor avhengig av flere nye rekrutteringsstillinger. Flere av våre institutter ber om stipendiat stillinger: Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for informasjons- og medievitenskap har inngått et samarbeid om klima, media og politikk. Det er etablert et nytt doktorgradskurs, og det er ønskelig å videreutvikle samfunnsvitenskapelig klimaforskning med særlig vekt på nord-sør dimensjonene. Det søkes om én stipendiat stilling til dette samarbeidet. Institutt for sosialantropologi ønsker å forske mer på temaet lokale konsekvenser av globale klimaendringer. Instituttet har drevet forskning på noen av verdens sårbare naturområder, og utviklet prosjekter som bidrar til økt forståelse av klimaendringenes 7

8 effekter på lokalsamfunn og naturressurser. Det søkes om én stipendiat stilling til denne forskningen. Strategisk satsing på forskning om velferd, arbeid, migrasjon, VAM. Fakultetet viderefører satsingen på forskning innen velferd, arbeid og migrasjon. Basert på strategiske midler fra universitetet, og egne avsetninger, arbeider vi for posisjonering til økt eksternt finansiering, utvikling av en ny forskerskole og økt flerfaglig samarbeid. Det koordinerte søknadsarbeidet til den første utlysningen på VAM-programmet resulterte i to større prosjekter tilsvarende 26 mill, og nye søknader er til behandling. Sammen med videreføringen av Trygdeøkonomiprogrammet på 36 mill er det så langt oppnådd et solid grunnlag for videre satsing. VAM-satsingen innebærer også et fruktbart samarbeid med forskningsinstitutter i randsonen, særlig Uni Rokkansenteret. Det samarbeides om konkrete prosjekter, og randsonen utgjør en viktig rekrutteringsbase til fakultetet. Fakultetet bidrar til videreføringen av Tidsskrift for velferdsforskning og til Velferdsforum som møteplass for det samlede miljøet. VAM-programmet etterspør i stor grad et fler- og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, jus, psykologi og andre helsefag. Trygdeøkonomi- og Helseøkonomiprogrammet utgjør i så måte viktige pilarer i fakultetets satsing på VAM. Trygdeøkonomigruppen har utvidet et langvarig forskningssamarbeid med forskere ved Det psykologiske fakultet, og det er forskuttert én stipendiat stilling fakultetet, jfr sak 09/7380. Dette framgår også av budsjettforslaget fra Det psykologiske fakultet. Fakultetet gir tilslutning til at Det psykologiske fakultet får videreført stillingen gjennom tilførsel av ressurser til én ny stipendiat stilling. Helseøkonomiprogrammet gir også viktige empiriske og forskningsmessige bidrag til VAM satsingen. Programmet er utviklet i en kombinasjon av eksternt finansiering, og med støtte fra universitetet i form av rekrutteringsstillinger. Disse stillingene er nå i ferd med å avsluttes. For å ivareta en langsiktig karriereutvikling og kompetanseoppbygging er det avgjørende med flere postdoktor stillinger innen VAM. Fakultetet avsatte i 2010 midler til to nye rekrutteringsstillinger til satsingen innenfor fakultetets ramme. Vi søker nå om én ny postdoktor stilling til Helseøkonomi og én stipendiat stilling knyttet til Sosiologisk institutt. Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap drives det forskning som kan gi viktige kunnskapsbidrag til VAM satsingen. Instituttet deltok også i prosjektutviklingen til programmets utlysning i Spørsmålet om tilgang til offentlige data er stadig mer aktualisert. Med ny offentlighetslov og utvikling av en ny norsk portal for slike data er det stor interesse for å studere viktige spørsmål knyttet til innsyn i offentlig forvaltning. Det søkes om én stipendiat stilling til prosjekt om tilgang til offentlige data. Demokrati og rettstat Demokrati og rettsstat videreføres også som et viktig forskningsområde for våre fagmiljøer. De senere årene har vi avsatt ressurser til flere stipendiatstillinger og postdoktorstillinger, samt til koordinering av det tverrfakultære samarbeidet. Det er utviklet seminarserier og møteplasser som har spilt en viktig rolle for nytt samarbeid mellom enkelt forskere, miljøer og institusjoner som CMI, Uni Research og Høgskolen i Bergen. Samarbeidet om Demokrati og rettstat har oppnådd ekstern finansiering på om lag kr 20 mill. Forskningsrådets Grunnlovssatsing gir også grunnlag for økt ekstern finansiering. Demokrati og rettstat har gitt innspill til komiteen som utarbeider fagplan for et nytt program. Her er faglig samarbeid mellom jurister, samfunnsvitere og humanister en viktig forutsetning for å oppnå forskningsmidler. Demokrati og rettstat vil koordinere søknadsinnsatsen til disse utlysningene. Stipendiater og postdoktorer er godt integrert i det faglige samarbeidet. De unge forskerne er en viktig ressurs i utviklingen av den tverrfaglige forskningen, og i utvikling av prosjekter som kan utløse mer ekstern finansiering. Vi gir tilslutning til budsjettforslag fra Det juridiske fakultet hvor det søkes om én postdoktor stilling og støtte til konferanser rettet mot 8

9 grunnlovssatsingen og demokratijubileene, og om én ny postdoktor stilling til forskning innen sosiale rettigheter. Øke antallet stipendiatstillinger og postdoktorstillinger Fakultetet har få postdoktorstillinger og flere av disse avsluttes i 2010/2011. For å sikre gode karriereveier er det avgjørende at fakultetet kan øke antallet postdoktorstillinger. Stillingene er også viktige for å ivareta en faglig bredde i rekrutteringen til fagmiljøene. Det søkes om 2 nye postdoktorstillinger for å sørge for bredde i vår rekruttering. Doktorgradsproduksjonen holder seg fortsatt høyt i Måltallet for stipendiatstillinger blir oppnådd og det er mange søkere til stillinger som utlyses. Fagmiljøene ønsker flere stipendiatstillinger både til de tematiske feltene, men også for å ivareta bredde i fagdisiplinene. Det søkes om 4 stipendiatstillinger for å ivareta faglig bredde i våre fagmiljø. Utdanningsstrategiske satsinger Fakultetets utdanningsstrategi og de prioriteringer som er nedfelt i utdanningsmeldingen legger rammer for fakultetets studietilbud. Fagenes arbeidslivsrelevans og kontakt Fakultetet har høye søkertall og opptakskvalitet, og vi legger stor vekt på å tilby studier som er attraktive. Fakultetet vil i 2011 se nærmere på SV-fagenes arbeidslivsrelevans og arbeidsmarkedets forventninger til våre uteksaminerte kandidater. Resultater fra den sentrale Kartleggingsundersøkelsen 2010 (KURS 1) kan forventes å tilføre viktige data på dette området. Fakultetet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen og opprette et arbeidslivspanel. Panelet skal bestå av sentrale aktører i arbeidsmarkedet, sammen med representanter fra fagmiljøene og fra studentene. Formålet er å etablere et forum som synliggjør SV-studentenes kompetanse og ferdigheter for det lokale arbeidsmarkedet. Dette kan også gi oss tilbakemelding på hvordan våre uteksaminerte kandidater blir vurdert. I forbindelse med arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket vil det være naturlig å se på bachelorgradens struktur og innhold. Spørsmål omkring bruken av de frie studiepoengene vil dermed være et relevant tema for dette panelet. Praksisplassprosjektet ved Institutt for sammenliknende politikk utgjør et viktig bidrag til kontakten mellom utdanning og yrkesliv. Studentene får i dette tiltaket relevant yrkeserfaring gjennom utplassering i aktuelle organisasjoner og bedrifter. Programmet er imidlertid faglig og administrativt ressurskrevende å forvalte. I tillegg til interne avsetninger i instituttets driftsbudsjett er det behov for et særskilt tilskudd til prosjektet i Vi søker om til sammen kr til arbeidet med studienes arbeidslivsrelevans og til praksisplassprosjektet. Mastergradsoppfølging Som nevnt under punkt 2.1ønsker vi å gjennomføre ulike tiltak for å bedre gjennomstrømmingen og redusere frafallet på masternivå. Vi vil gjennomføre et evalueringsprosjekt for å kvalitetssikre oppfølgingsrutinene i fagmiljøene. Dette vil gi oss bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som har effekt i forhold til gjennomføring og reduksjon av frafall. Et element i arbeidet vil også være gjennomgang av fakultetets opptaksrutiner for å sikre høy opptakskvalitet. Arbeidet vil kreve ekstra bemanningsressurser i en kortere periode. Vi søker derfor om kr for å kunne gjennomføre dette som et prosjektarbeid i Overtakelse av tverrfaglige studieprogram I årets utdanningsmelding meldte SV-fakultetet at Institutt for sammenliknende politikk ønsker å overta ansvaret for de tre tverrfaglige studieprogrammene, Europastudier, USAstudier og Latin Amerika studier. Disse har vært administrert av Det humanistiske fakultet som nå ønsker å legge dem ned. Overtakelsen kan sikre fortsatt drift av studieprogrammer som er forankret i UiB s fellessatsing. Programmene er solid forankret i instituttets forskningsprofil gjennom langsiktig satsing på disse områdene. Spørsmålet om overtakelse 9

10 må baseres på en grundig vurdering av instituttets kapasitet og ressurstilgang. Vi vil komme nærmere tilbake til dette spørsmålet i vår anbefaling om fakultetets opptaksrammer, sak 2010/9037. Forskerutdanningen Fakultetet viderefører arbeidet med etableringen av tematiske og disiplinorienterte forskerskoler. Det er opprettet en nasjonal forskerskole ved sosialantropologi som har hatt en midlertidig driftsstøtte etter at forskerskolen nesten nådde opp i forskningsrådets utlysning av midler. NTNU og UiO viderefører sin driftsstøtte til den nasjonale forskerskolen, og Institutt for sosialantropologi bidrar med egne ressurser. Som en del av en nasjonal samfinansiering vi vil be om at UiB også viderefører en årlig driftsstøtte slik at driften av forskerskolen kan fortsette. Seniorpolitiske tiltak for vitenskapelig ansatte Fakultetet har det siste året hatt en særlig oppmerksomhet mot vitenskapelig ansatte som nærmer seg pensjonsalder. En rekke medarbeidere skal gå av for alder, og vi er opptatt av at våre seniorer skal ha tilfredsstillende ordninger i forbindelse med sin avgang fra Universitetet. Vi har i 2010 fullført et utviklingsprosjekt som omfatter mange aspekter i forbindelse med avvikling av arbeidsforholdet. Det er utarbeidet retningslinjer for personaloppfølging og veiledning, emeritiordning, og vilkår ved fortsatt tilknytning til universitetet. En viktig oppgave som gjenstår er bevaring av forskningsmaterialet som seniorene etterlater seg. UBB s faghistoriske dokumentasjonsprosjekt gir her nyttig veiledning. Som del av vårt prosjekt, ønsker vi å arbeide ut et opplegg slik at forskningsmateriale blir bevart for ettertiden. I 2011 er det ikke tilstrekkelig ressurser å sette inn til disse oppgavene, men målet er at dette viktige arbeidet inngår som del av den ordinære virksomheten. Resultatet av dette prosjektarbeidet kan gjerne nyttes i UiB s videre arbeid med livsfasepolitikk. Vi søker midler til en vitenskapelig assistent stilling som kan avsettes til dette formålet. Tabell 3, Tiltak utenfor rammen drift Rangering Satsing Tiltak utenfor rammen Drift 1 Utviklingsforskning: 2 postdoktorstillinger, 2 professor II stillinger, 1860 Samfunnsutvikling og 3 stipendiat stillinger, utvekslingsstudier komparative demokratier (sampol, sosantr, faglig bredde) 1 Utviklingsforskning: Globale utfordringer og lokal tilpasning, ressurser, helse, makt 2 Utdanning: studienes arbeidslivsrelevans og arbeidslivskontakt 3 Samfunnsvitenskapelig klimaforsking: klimaeffekter, media og politikk 4 Strategisk satsing på forskning på VAM. 2 postdoktor stillinger, 3 professor II stillinger, 3 stipendiat stillinger (økonomi, geografi, Det medisinsk- odontologiske fakultet) Etablering av arbeidslivspanel og videreføring av praksisplassprosjektet ved sammenliknende politikk 1 stipendiat stilling ved Sosialantropologi og 1 stipendiat ved Sammenliknende politikk 1 postdoktor stilling i helseøkonomi, 1 stipendiat stilling ved sosiologi, og 1 stipendiat stilling ved Infomedia I hele tusen 5 Ivareta balansert rekruttering og 2 postdoktorer 700 faglig bredde ved instituttene 7 Utviklingsforskning, nasjonal Videreføre samfinansiering av nasjonal 200 forskerskole i sosialantropologi forskerskole 8 Gjennomføring og frafall på Utviklingsprosjekt 150 mastergrad 9 Ivareta faglig bredde i 4 stipendiater 1200 rekruttering 10 Livsfasepolitikk Implementering av fakultetets vedtatte 200 retningslinjer for seniorpolitikk SUM

11 2.2.2 Investeringer Institutt for informasjons- og medievitenskap har felles lagring av audiovisuelle data knyttet til de produksjonsrelaterte bachelorgradene ved instituttet. Teknologiutviklingen gjør at video nå blir tatt opp på minnekort. Dette gir behov for å utvide lagringen på såkalt SANet. Nettet er nå fullt hele semesteret og det skaper en svært ustabil driftssituasjon med fare for å gi forsinkelser på eksamen. Det er behov for nytt SANet og nye fiberswitcher som kan takle et nytt nett. Kostnaden for dette utgjør et betydelig tillegg til de normale drifts- og utstyrskostnadene. Vi søker om kr til nytt SAN som kan gi en sikker driftssituasjon. Tabell 4, Tiltak utenfor rammen, investeringer Investeringer Beløp 1 SAN for økt lagringskapasitet Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, BOA Fakultetet har arbeidet planmessig for å øke den eksternt finansierte aktiviteten gjennom koordinering av søknader og med god administrativ støtte. Fra 2008 til 2009 økte BOAinntektene med 26 %. Fra 2009 til 2010 regner vi med å nå en økning i BOA-inntekter på om lag 36 %. I løpet av 2010 har en rekke nye prosjekter startet opp. I tillegg har fakultetet fått tilført prosjekter fra Uni Global. Fakultetet budsjetterer med om lag 57 mill i samlede BOAinntekter i Det utgjør en vekst på 16.9 % i forhold til prognosen for Veksten i BOA-inntektene medfører også en forventet økning i dekningsbidragsinntekter, denne vurderes å øke fra om lag 5 mill i 2010 til om lag 5.8 mill i Fakultetet har som mål å oppnå ekstern finansiering til 15 postdoktorårsverk og 19 stipendiatårsverk i Tabell 5, Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Inntekter BOA BOA 2011 (mill.) Av dette inntekter fra dekningsbidrag Postdoktor (årsv) Stipendiat (årsv) Forskningsrådet ,5 EU ,2 Andre ,3 Oppdrag Sum ,0 Fakultetet fortsetter arbeidet med å bygge ned overføringene fra år til år. Dette gjøres blant annet ved tett oppfølging av prosjektene, og med utarbeiding av nye utbetalingsplaner dersom det oppstår forskyvninger i prosjektaktiviteten. Tabell 6, Budsjettforslag overføringer Overført inntekt 2009 Mål 2010 Mål 2011 Grunnbevilgning Forskningsrådet Sum overføringer KD EU Andre Oppdrag Sum Fakultetet vil videreføre arbeidet med koordinering av søknadsprosesser og utvikling av faglige arenaer som kan bidra til vekst i den eksternt finansierte aktiviteten. 2 Stipendiat- og Postdoktormåltallene for 2011 er ikke helt sammenlignbare med måltallene for tidligere år. Vi er tidligere bedt om å oppgi antall stillinger, mens vi for 2011 skal oppgi antall årsverk. 11