Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i henhold til saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 48

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 25/16 16/295 - Sak 26/16 16/ Sak 27/16 16/ Sak 28/16 16/ Sak 29/16 16/ Kommunedelplan Kultur og frivillighet Revisjon Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Prioritering av søknader Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune Innsats mot mobbing i skolen i Lunner Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskole i Lunner kommune Side 2 av 48

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 25/16 Oppvekst- og kulturkomiteen / Kommunestyret 115/16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRIVILLIGHET REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Formannskapets innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 3 av 48

4 Sammendrag: Kommunedelplan Kultur og Frivillighet har i perioden mars-november 2016 vært under revisjon. Resultatet er en plan med: ny struktur Nye satsningsområder, mål og tiltak i tråd med nylig vedtatt planstrategi for Økonomiske tiltaksplaner for drift og investering i samsvar med tiltakene i planen. Da Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen i sitt møte den 2. november var det med en forståelse av at planen ikke skulle behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Dette gjorde det mulig for komiteen å vedta en siste behandling i komiteen 7. desember. Siden det etter den tid er brakt på det rene at kommunedelplanene skal behandles i komite, formannskap og kommunestyre, innstiller rådmannen følgende ovenfor formannskapet: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Planen skal før behandling i kommunestyret, behandles i Oppvekst og kulturkomiteens møte 7. desember. Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyre 8.september Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan kultur og frivillighet har vært på høring i perioden 16.juni til 14. september. Oppvekst og kultur komiteen behandlet de merknadene som kom inn i sitt møte 2. november, og vedtok rådmannens forslag til innarbeidelse av høringsinnspillene, samt gjorde egne endringer. Side 4 av 48

5 2. Ny kommunedelplan kultur og frivillighet Planprosessen Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene. Oppvekst og kulturkomiteen behandlet i sitt møte i mai 2016 struktur for kommunedelplanene, i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende, men har nå fått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 5 av 48

6 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på under 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være mål pr tema, med tilsvarende tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse sammen med måleindikatorer og ambisjoner det blir rapportert på i årsmeldingen. Kapittel 4 beskriver tiltaksplaner for både investering og drift. Etter behandling i Oppvekst og kultur komiteen og kommunestyret ble planen lagt ut på høring i perioden 16.juni 14. september Høringsuttalelser og våre vurderinger av disse Til Kommunedelplan Kultur og frivillighet kom det høringsinnspill fra XXX Oppvekst og kulturkomiteen behandlet innspillene i sitt møte 2. november. I vedlagt plan er endringer som følge av høringsinnspill og komiteens vedtak innarbeidet. I tillegg til endringer som følger av høringsinnspillene er det gjort endringer som følger av vedtatt planstrategi Nedenfor følger en oversikt over høringsinnspillene og den administrative vurderingen, samt komiteens vedtak. Side 6 av 48

7 1. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innspill: 2.3 Ny tekst til punkt under Likestilling, inkludering og integrering: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Begge innspillene knytter seg til satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering og foreslås i varetatt med: Utvidelse av punktet, som foreslått: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Nytt punkt under «Tettstedsutvikling og næringsutvikling»: Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming. Nytt punkt tas inn under satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering: «Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming.» Nytt avsnitt under 2.4: Kommunen må utfordre og inspirere lokale frivillige lag og organisasjoner til å delta i utviklingen av nye tjenester som tilskudd og alternativ til tradisjonelle tjenester. Tas inn i sin helhet Nytt avsnitt Både eksisterende og nye idretts- og friluftsarealer må ha universell utforming og tilgang for alle. Der dette mangler må kommunen utfordre og inspirere til slik utvikling. Offentlige økonomisk støtte må knyttes til vilkår om universell utforming Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Endre til: Beholde frivilligsentralen og styrke den med flere ansatte for å kunne ivareta og organisere de frivillige. Det er ikke foreslått å fjerne frivilligsentralen, det ansees derfor unødvendig at det i et tiltak skal presiseres at en etablert tjeneste skal videreføres. Punktet forblir uendret Side 7 av 48

8 3.2.3 Nytt punkt: Knytte økonomisk støtte til universell utforming Ivaretas i etablerte rutiner og gjennom retningslinjer for tilskudd fra kulturfond. Tas ikke inn øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger. Prioritere offentlig støttet til tiltak som har fokus på tilgjengelighet og universell utforming informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger, og om tilgjengelighet og universell utforming. Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Punkt 3.4 Folkehelse Nytt avsnitt: Utenforskap fra kultur- og friluftsliv rammer oftere og i større grad befolkningsgrupper med flere og sammensatte utfordringer i hverdagen. Dette krever at kommunen selv har et sterkere fokus på tiltak for utjevning og like muligheter, men betinger og at frivilligheten utfordres og inspireres til et slikt fokus. S.12 Punkt 3.5. Legg til: For nye anlegg vil det knyttes krav om universell utforming Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn som eget avsnitt under 2.4 Nye anlegg må tilfredsstille kravene til universell utforming, for å få spillemidler. Det avhenger litt av type anlegg, men for de fleste anlegg får de ikke godkjent søknad om ikke utformingen er universell. Ved bevilgning av kommunale tilskudd benytter kommunen samme krav som for spillemidlene. Punktet tas derfor ikke inn. 2. Lunner ungdomsråd Innspill: ha egnede biblioteklokaler Vi ønsker nye bøker og bedre sitteplasser på biblioteket, ikke bare bøker, men også serier til utlån. Vurdering og ivaretakelse Foreslås ivaretatt med utvidelse til: «ha egnede biblioteklokaler med sitteplass for besøkende» Vi må ha arenaer både ute og inne Det er over tid oppjustert idrettsarenaer både ute og inn. Punktet ansees ivaretatt. Side 8 av 48

9 Det er bra og viktig å gi mer penger til lag og foreninger Medfører ingen endring Det er bra at man skal informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger Avsette årlig beløp til kulturaktiviteter er bra Det er fint at det skal skapes aktiviteter som fremmer inkludering i lokalsamfunnet Det er fint at det skal legges til rette for aktivitet inn mot asylmottak og omsorgssentre Medfører ingen endring Medfører ingen endring Medfører ingen endring Medfører ingen endring Vi ønsker en rulleskibane i Lunner kommune Det er viktig å videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene Vi ønsker mer informasjon og større tilbud på ungdomsklubbene Spilles inn til Idrettsrådet Ivaretas med følgende: videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene og sikre god informasjon ut mot ungdommene 3. Eldrerådet Innspill: «etablere avdeling av frivilligsentralen, sør i bygda.» Gjennomføres i «utvide aktiviteter på Cafè Bergo seniorsenter.» Gjennomføres i 2017 Vurdering og ivaretakelse Det er foreslått å øke ressursen med en ½ stilling i tiltaket Det er en forutsetning at dette gjøres før en etablerer avdeling i sør. På bakgrunn av dette er gjennomføringspunkt satt til Innspillet tas ikke til følge Det er ikke realistisk å utvide tilbudet før økt stillingsressurs er på plass. Skulle man likevel gjennom frivillig initiativ lykkes å gjennomføre dette før er det ingenting i veien for å avvike tidsplanen. Innspillet tas Side 9 av 48

10 ikke til følge 4.3 «Etablere ungdomshus på Grua» Gjennomføres i 2018 Etablering av ungdomshus på Grua avhenger først av investering i bygg. Punktet er derfor foreløpig tatt ut av driftstiltak under Grua Ungdoms- og idrettslag Innspill: Prioritert handlingsplan Nærmiljøanlegg Grua UIL er i gang med prosjektering av en rehabilitering av det gamle hoppanlegget på Grua (Gruabakken). Her vil det bli etablert et skileikanlegg hvor barn, ungdom og voksne kan komme å teste hoppbakkene. Det vil i første fase bli ferdigstilt en K8 og en K15 bakke, men det er klare planer om å få etablert en K30 bakke også i samme område. Dette vil bli satt i gang når K8 og K15 bakken er ferdigstilt. Dette anlegget er å anse som et nærmiljøanlegg da vi velger å presentere dette som et skileikanlegg hvor alle barn, ungdom og voksne kan komme og benytte anlegget. Vurdering og ivaretakelse Ivaretas ved å legges inn i uprioritert handlingsplan for perioden Denne delen av planen vil bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd etter komite møte. Dette arbeidet vil sikre at planen er en fullverdig plan for idrett og friluftsliv og at den imøtekommer krav om søknad til spillemidler Grua UIL ber om at dette anlegget legges inn på den prioriterte listen over Nærmiljøanlegg i kommunedelplan Kultur og frivillighet Det er også mulig dette anlegget skal inn under Pkt Uprioritert handlingsplan (12 år) Innmeldte planer for perioden , men dette overlater vi til komiteen å gjøre en vurdering på i samråd med Lunner Idrettsråd. Side 10 av 48

11 5. Kulturkontoret for Lunner og Gran Innspill: Punkt 3.1 Rom for kultur og idrett nært innbyggerne Vi støtter forslaget m å ta kulturminnevern inn i samarbeidet Kulturkontoret for Lunner og Gran og opprette stilling i I forbindelse med punktet om forvaltning, utnytting og utvikling av eksisterende idrettsrom på en best mulig måte har Kulturkontoret sagt ja til å sitte i brukerstyret. Vurdering og ivaretakelse Medfører ingen endring Punkt 3.2 Bredt og inkluderende kulturliv Gjennomføre opptrapping i henhold til vedtatt utviklingsplan for Lunner i Hadeland kulturskole viktig at denne følges opp økonomisk. Ny rammeplan for kulturskolene bør også forankres i Kommunedelplanen Fritid for alle Kulturkontoret er positive til at dette er tiltak det vil satses på. Punkt 3.4 Folkehelse Videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene prosessen er løpende med ArenaLunner som prioritert. Punkt 3.4 Folkehelse Ungdommen er allerede representert i prosessen med å videreutvikle ungdomsarenaene gjennom ungdomsstyrene på arenaene, samtidig som ungdomsrådet i Lunner involveres årlig. Lag og foreninger er med og bidrar inn med aktiviteter til eksisterende ferietilbud som: - AKTIV SOMMER - Høstfestivalen - Vinterfestivalen Punkt 4.2 Tiltaksplan investering Vi foreslår at det legges inn kr til oppgradering av nærmiljøanlegget på Grua. Prosessen er allerede startet i samarbeid med ungdommer fra Grua. Medfører ingen endringer Medfører ingen endringer Medfører ingen endring I varetas ved å legges inn i uprioritertliste. Side 11 av 48

12 6. Lunner Skolekorps og Hadeland Janitsjar Innspill: Satsingsområde : Skape bredde i kulturlivet som favner alle innbyggere. Planen tar utgangspunkt i dette, men vi mener at den bærer preg av for lite helhetstenkning og bør ta utgangspunkt i dagens nåsituasjon når det skal prioriteres de neste årene. Vurdering og ivaretakelse Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjars innspill peker på de store utfordringene korpsmiljøet i Lunner står ovenfor. Ved første behandling av planen i Oppvekst og kulturkomiteen var dette et tema og av den grunn ble følgende mål valgt: Utviklingstrekk for området : Vi har en nåsituasjon i Lunner kommune hvor Lunner Skolekorps kun har 5 musikanter i hovedkorpset. Disse spiller ikke sammen i skolekorpset, men hospiterer i Hadeland Janitsjar fra høsten Vi sliter voldsomt med rekruttering i skolekorpset, og uten tiltak og et felles ansvar for dette vil kommunen stå uten skolekorps om kort tid. Hadeland Janitsjar har for tiden en bra medlemsmasse, men uten rekruttering og en svært høy gj. Snittsalder, er det kritisk for oss også med tanke på fremtiden. Hva konkret kan kommunen gjøre for å skape rekruttering og bidra til at korps også er et naturlig valg når det velges fritidsinteresser? Det kreves et tettere samarbeid med frivilligheten står det, hvordan skal vi få det til? Det var en god start når vi ble invitert til allmøte vedr. helhetlig Frøystad. Det var et godt arbeidsmøte hvor vi samlet, og på tvers av egne interesseorganisasjoner kom frem til mange gode forslag og innspill. Undertegnede meldte sin interesse for å være med i en prosjektgruppe for å jobbe videre med dette. Siden har det vært stille. Ingen fremdrift og involvering. Hvorfor har dette bare stoppet opp? ha et levende korpsmiljø i Lunner Målene ble så sent til lag og foreninger med forespørsel om innspill til konkrete tiltak, det ble også gitt mulighet til å komme å drøfte innspill. Kommunen mottok ingen konkrete tiltak til korpsmålet, ei heller fra korpsmiljøet selv. Det eneste tiltaket som da ble stående var knyttet til lokalisering, og dette ble lagt fram i tid, fordi det må sees i sammenheng med helhetlig Frøystad. Det pågår nå et samarbeid for å se på akutt løsning av lokaliseringsutfordringen Samtidig er høringsinnspillet et tydelig signal om at her må det komme på plass ett tettere samarbeid mellom korpsene og kommunen Det foreslås derfor følgende nye tiltak: nedsette en arbeidsgruppe Side 12 av 48

13 3.1.1 Gode øvingsarenaer og lokaler for idrett, musikk og annen kultur. Når det gjelder idrett og friluftsliv har det skjedd ganske mye. Vi har snart tre kunstgressbaner, med gode bidrag av Sparebankstiftelsene. Det er veldig bra, men bestående av representanter fra kommunen og korpsmiljøet for å se på mulige tiltak for å rekruttere til korpsmiljøet og legge forholdene bedre til rette det er bare så synd at korpsene og deres behov nedtones, utsatt og oppleves glemt. Hadeland Janitsjar har hatt sine årlige musikaler ( 16 år ), til stormende jubel og fullsatte saler. Det sies at vi betyr mye for kulturlivet på Hadeland, men det føler vi at vi merker svært lite av. Hadeland kultursal er en flott arena, men dessverre så kostbart at uten en svært god hovedsponsor i Sparebanken Ringerike Hadeland hadde det ikke vært mulig for oss gjennomføre disse musikalene. Legge flere arrangementer til kulturarenaer i Lunner Da må vi starte med å bygge evt. oppruste disse arenaene også på musikksiden, ikke bare innen idrett. Under punktet 3.2. Bredt og inkluderende kulturliv, ha et levende korpsmiljø i Lunner : Tilby gode øvingslokaler!! Eier/periode/investering 2019!! Hva med nåsituasjonen og frem til 2019! Da er vi redde for at korpsmiljøet i verste fall er dødt. Våre ( Hadeland Janitsjar ) øvingslokaler er overhodet ikke tilfredstillende. Lokaler som aldri ville blitt godkjent gjennom en HMS kontroll. Lokaler vi har pusset opp av egen slunken korps-kasse og som vi selv besørger vask. I tillegg skal disse lokalene rives om ikke alt for lang tid. Må vi ut av kommunen for å få tilgang til brukbare øvingslokaler? Vi ber om at dette revurderes, og Side 13 av 48

14 prioriteres allerede kommende år Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet. Dette ble jo egentlig lovet i forbindelse med møtet allmøte «Helhetlig Frøystad «. Vi ber om at dette arbeidet gjenopptas snarest. Våre innspill er et håp om at dere tar oss på alvor, og verdsetter korpsene på lik linje med annen kultur. Vi føler ikke at vi er kravstore, og vi innser at vi kanskje har vært alt for snille og vært dårlige til å kjempe vår sak. Samtidig viser kommunedelplanen at vi har et felles ansvar for å løfte og videreutvikle kulturlivet og ha et levende og godt korpsmiljø i kommunen. Nå er vi redde for at den delen av kulturlivet i Lunner kommune er i ferd med å dø. Korps er ikke bare 17. mai!! Side 14 av 48

15 7. Oppland fylkeskommune Innspill: Planens struktur: Planen har en god struktur som tar utgangspunkt kommunens planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og skissert utfordringsbilde. Under hvert av de strategiske satsingsområdene er det et ryddig oppsett på mål, tiltak og tiltaksperiode. Imidlertid kunne det vært en kolonne for ansvarlig etat/avdeling som ville synliggjort hvor i kommunen ansvaret for tiltaket ligger. Medvirkning beskrives ikke i planen. Hvordan er medvirkning med befolkningen ivaretatt? Hvordan har kommunen lagt til rette for medvirkning fra grupper som innvandrere, barn og unges, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne i planarbeidet? Vurdering og ivaretakelse Kolonne med årstall kan også inneholde ansvarlig etat. Dette vil bli vurder satt inn etter interkommunalt samarbeidsmøte for kulturkontoret Lunner og Gran Medvirkning er beskrevet i saksframlegg til politiske behandlinger av planen. For å unngå at planene blir for lange 2.2. Sentralt lovverk: Her kan folkehelseloven også nevnes. Tas inn i sin helhet 2.3 Sammenheng med kommunes planstrategi: God oversikt over satsingsområder i planstrategien og kulturområdets bidrag. Det er viktig at kulturområdets bidrag henger sammen med oppsatte tiltak i planen og at indikatorene bidrar med å måle det man faktisk har som mål å få til. Hvordan arenaene blir tilrettelagt og hvilke type grupper som bruker dem blir derfor vesentlig. Generelt ser vi fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland at frivillige lag og foreninger, kulturarenaer og møteplasser brukes mer av grupper i befolkningen med høy utdanning og høy inntekt. Vi ser at dere gjennom flere tiltak har fokus på dette eks. i pkt 3.2, men hvordan står dette i forhold til tiltaksplanen for investering og drift. Hvordan innretter kommunen tiltakene for å nå hele befolkningen generelt og utsatte Medfører ingen forslag til endring Side 15 av 48

16 grupper spesielt? 2.4 Utviklingstrekk for området: Planen trekker opp utviklingstrekk som økende andel flyktninger og innvandrere, og påpeker viktigheten av inkludering som et satsingsområde. En økende andel eldre burde også kunne tas med under utviklingstrekk. Dette vil stille økte krav til utforming av informasjon, tilgjengelighet og universelt utformede anlegg og møteplasser. Å arbeide med tilrettelegging uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og sosial bakgrunn blir viktig i tråd med målsetningene i planen. Under utviklingstrekk kan gjerne sosial ulikhet i deltagelse på møteplasser i aktiviteter og i frivillige organisasjoner vært nevnt. Dette har også Lunner data på fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland Analysen sier noe om hvilke type grupper som bruker de ulike møteplassene og deltar, andel med funksjonsnedsettelse etc. Dette kan være viktige måleindikatorer for kommunene på disseområdene. Kommunetall ligger i vedlegget i rapporten. 3.4 Folkehelse: Folkehelse er mer enn fysisk aktivitet og rusforebyggende arbeid. Eksempelvis er kultur og deltagelse i frivillige lag og foreninger og kulturaktivitet folkehelsetiltak på lik linje som fysisk aktivitet eller rusfrie/tobakksfrie ungdomsarrangement. Derfor ber vi dere vurdere om overskriften her heller bør hete livsstil og psykisk helse. Vi mener at kosthold i kultur- og frivillighetssammenheng også vil være relevant å trekke inn i dette kapitlet. 3.5 Prioritert handlingsplan : Når kommunedelplan kultur og frivillighet også er kommunes plan for idrett og friluftsliv er det vesentlige mangler i planen. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en strukturert plan for området. Innspillene innarbeides som tekst i 2.4 Kapitelet opprettholdes fordi det spesifikt er ment å peke på hva denne planen kan bidra med innenfor de tre områdene der folkehelseprofilen viser at kommunen har størst utfordringer. Det samme gjøres i andre kommunedelplaner. Innspillet ivaretas ved å peke på planen som ett samlet bidrag i kommunens folkehelsearbeid, i all sin bredde. Planen vil etter behandling i oppvekst og kulturkomiteen bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd. Planen skal da før slutt behandling i formannskap og kommunestyre være en fullgod plan for idrett og friluftsliv og tilfredsstille krav for søknader om spillemidler. Side 16 av 48

17 Det er foreløpig lagt inn: Oversikt over status idrett og friluftsliv 8. Kulturbruket Harestua Innspill: Kulturtilbud og Kulturarenaer i Lunner Kulturtilbud barn og unge. Det er utarbeidet en utviklingsplan for Hadeland kulturskole i Lunner ( ) Kulturbruket Harestua vil komme med det tillegg at det må legges til rette for en helhetlig plan ut over de som får plass i kulturskolen. Musikk og estetiske fag læres godt uten at det er lagt tilrettelegge for det i undervisningsform og gleden av å kunne ha en fritidsaktivitet bidrar til bedre folkehelse. Noen lærer bedre i fri dressur. Det vises til styrking av frivilligheten, den er kan brukes og involveres i dette arbeidet. Det krever at forholdene blir lagt til rette for det. Mange nye idretts- og friluftsaktiviteter har blitt realisert i løpet av de siste årene. Behovet har vært der og vi ser nå raske resultat av økt aktivitet på alle anlegg som har blitt oppdatert, videreutviklet eller nybygd. Vi finner ikke tallfestede tiltak rettet mot den andre kulturen i planen. Det er synd at det ikke jobbes parallelt med kultur og idrett. Det vises til kulturarenaer i Lunner. Hvilke har vi? Det finnes ikke et oppdatert lokale for presentasjon eller formidling av kulturaktiviteter i Lunner. Det må det jobbes med. FABU er nevnt. De trenger oppdaterte fasiliteter. Kulturskolen er nevnt, alle deres fag trenger oppdaterte fasiliteter, som vi mener bør kunne etableres og sambrukes med kulturlivet ellers. Det skal utvikles noe ved Harestua skole, prosjekt gymsal. Det er bra men ikke nok. Tallene i nedlagte kroner i idrett versus kultur er nå veldig skjeve. Idretten har fått mye og idretten har vært flinke. Et samarbeid mellom Kulturskolen, kommunen og kulturlivet vil kunne synliggjøre bredden i det som er, behov for nye fasiliteter og gi Vurdering og ivaretakelse Her er det mange gode innspill som både kulturkontor, frivilligsentral og organisasjonene kan ta med seg. Ivaretas i utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Side 17 av 48

18 en positiv synergieffekt. Harestua ARENA vil bli ytterlige fantastisk om det kommer et kulturtilbud i tilknytning til anlegget, Klemmaparken og Sagparken torg. Bibliotek lokalisert i Sagparken Vi ønsker det og vi ønsker det som den moderne møteplassen der det også er serveringstilbud og rom for kulturformidling. Lunner kommune har ingen oppdaterte rom for formidling av kultur; musikk, kunst, teater, kurs eller øverom. Et bibliotek med et kafe/restaurant/møtested i tilknytning til en flerbruks kultursal, der det er lyd, farger, akustikk og takhøyde som setter premissene og ikke støtdemping, buende hjørner og mål som teller. Dette er en modell vi tror vil være et levedyktig kulturtilbud i Lunner. En flerbruks kultursal er et rom uten plysjstoler, men med stor fleksibilitet. Det nærmeste vi kommer er en Black Box. Det er utviklingen av Sagparken som presser seg på. Det er i forbindelse med utviklingen her det er mye penger involvert. Vi mener at nytt bibliotek på Harestua må prioroteres foran Roa for å sette fart på utviklingen av Sagparken og Harestua. Et tydelig offentlig bygg som gir noe til nærmiljøet, et bibliotek, et sted å møtes, et sted å oppleve noe sammen i tilknytning til torg, Harestua ARENA og en kultursal. Det er en slik satsning som vil trekke innflyttere til kommunen, ikke et eldresenter og service funksjon, det er kun intern stabling. Lokalisering av bibliotek har kommet opp som tema ved flere anledninger i arbeidet med revidering av kommunedelplanene. Nytt bibliotek på Roa ble vedtatt å avvente til byggetrinn 2 i helhetlig Frøystad. Når det så dukker opp planer knyttet til Sagparken, utfordres prioriteringen fra sist Bibliotek utredninger, som konkluderte med at nytt bibliotek på Roa skulle prioriteres før nytt bibliotek på Harestua. I løpet av høsten har også spørsmål om behovet for to bibliotek i Lunner blitt aktualisert. På bakgrunn av spørsmål fra oppvekst og kulturkomiteen er det blitt sett på hva som kan gjøres av utbedringer i biblioteklokalene på Roa i dag. Det er behov for store utbedringer, men det er kun små forbedringer som i dag kan utføres. Dette dreier seg om for eksempel å sette inne en varmepumpe, skifte dør til gangen og bytte ut noen av de gamle ovnene. Dette kan en få utført for omkring ,- kroner. Ventilasjon er ikke aktuelt å sette inn, det må vente til utbygging av helhetlig Frøystad. Nye vasker og blandebatteri må evt vurderes hvis det er absolutt behov. Anslått kostnad Innspillet ivaretas ved å tilføye ett nytt Side 18 av 48

19 punkt Utrede bibliotekstruktur og lokalisering av bibliotek med det formål å se bibliotek som en del av kommunens behov for å skape flere kulturarenaer. En synlig dialog, presentasjon av forventninger og ansvarsfordeling i utviklingen av Harestua, les Sagparken Kulturbruket har vært i møter med og i kontakt med Lunner allmenning, Kulturkontoret og Lunner kommune for å høre om planen om vårt eget nærmiljø. Kulturbruket Harestua har gjort seg den erfaringen at det er ingen som helt vet hva som skal skje i Sagparken. Tilsynelatende helt uten dialog. Det synes vi er rart. Vi oppfordrer herved Lunner kommune til å ta tak i utviklingen på Harestua. Lunner kommune må bli en synlig part som stiller krav til prosess og ønsket resultat. Hvilke forventninger har kommunen, hva kan kommunen kreve av utbygger, hva ønsker kommunen at nye Harestua skal inneholde og ikke minst være? Det er nevnt Bibliotek lokalisert i Sagparken, det er ingen som bekrefter at det har vært en god prosess på det og egentlig ingen som vil si at det er vedtatt eller bestemt. Det er nevnt kulturscene. Samme historie rundt det. Sagparken, med utbygging av boliger er et stort prosjekt med stor økonomi. Det er muligheter for å få til mye om kommune, næringsliv/utbygger om lokalsamfunn jobber sammen om det. Kulturbruket Harestua mener at med den økonomien som ligger i dette prosjektet bør utbygger og entreprenør kunne ansvarliggjøres i det å få noen grunnfasiliteter på plass. Kommunen må være en aktiv aktør. Sagparken, utviklet som et attraktivt møtested med korte distanser mellom aktivitet, idrett og kultur. Forholdene er godt tilrettelagt men kommunen må på banen. Det er presentert ei gangbru fra Sagparken over til Harestua ARENA. Den går over Klemmaparken. Klemmaparken må utvikles i samspill med det som nå kommer. Det kan ikke bli en grønn plen. Kulturbruket sitt innspill er å finne på Gode innspill som kommunen kan ta med seg i det videre arbeidet Side 19 av 48

20 følgende linker Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen i sitt møte 2. november 2016 og vedtok høringsinnspillene. Kommunedelplan Kultur og frivillighet skal også være Lunner kommunes plan for Idrett og friluftsliv. For å sikre at planen tilfredsstiller kravene vedtok oppvekst og kultur komiteen at det gjennomføres et administrativt arbeid før planen sluttbehandles. Dette arbeidet er gjort i samarbeid med Lunner idrettsråd, som behandlet prioriterttiltaksliste over anlegg til idrett og fysiskaktivitet, utarbeidet resultatvurdering av forrige plan og ga en vurdering av kort- og langsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Komiteen la i tillegg til å vedta endringer som følger av vedtatt planstrategi og høringsinnspill inn følgende endring: «- Siste del av pkt «Prioritere offentlig støtte til tiltak som har fokus på tilgjengelighet og universell utforming» fjernes. - Pkt endres ved at siste del endres til «og sørge for at ungdommene får god informasjon». - Nytt pkt «Lunner kommune skal ta initiativ til å etablere et kulturråd etter modell av idrettsrådet» Planen skal bearbeides administrativt og behandles deretter i Lunner idrettsråd før den til slutt behandles i ekstra møte i Oppvekstkomiteen 7.desember.» 4. Konklusjon Når Oppvekst og kultur komiteen fattet sitt vedtak var det med en forståelse av at planen ikke skulle behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Dette gjorde det mulig for komiteen å vedta en siste behandling 7. desember. Siden det etter den tid er brakt på det rene at kommunedelplanene skal behandles i komite, formannskap og kommunestyre, innstiller rådmannen følgende ovenfor formannskapet: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Side 20 av 48

21 Planen skal før endelig behandling i kommunestyret, behandles i Oppvekst og kulturkomiteens møte 7. desember. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kommunedelplan Kultur og frivillighet, datert Ikke vedlagt: Vedtak fra behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak fra behandling i ungdomsrådet Vedtak fra behandling i eldrerådet Høringsinnspill fra Grua ungdoms og idrettslag Høringsinnspill fra Kulturkontoret for Lunner og Gran Høringsinnspill fra Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjar Høringsinnspill fra Oppland fylkeskommune Høringsinnspill fra Kulturbruket Harestua Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 48

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 243 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 26/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PRIORITERING AV SØKNADER Lovhjemmel: Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om spillemidler for 2017: Ordinære anlegg: 1. Lunner kommune idrettshall, Harestua Arena 2. Lunner kommune basishall turn, Harestua Arena, 3. Lunner kommune bordtennishall, Harestua Arena 4. Lunner kommune oppgradering av naturgress til kunstgressbane m/lys, Granlybanen 5. Lunner Fotballklubb idrettshus - klubblokaler inkl. rom for møter og arrangement, Frøystad 6. Lunner Fotballklubb idrettshus - garderober, Frøystad 7. Lunner Fotballklubb idrettshus lokaler for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell, Frøystad 8. Lunner Fotballklubb 9-er kunstgressbane m/undervarme og lysanlegg, Frøystad Nærmiljøanlegg: 1. Grua UIL hoppbakke K8, Gamleskolen Grua Side 22 av 48

23 2. Grua UIL hoppbakke K15, Gamleskolen Grua 3. Grua UIL lysanlegg, Gamleskolen Grua Side 23 av 48

24 Sammendrag: Innkomne søknader om spillemidler må være prioritert gjennom politisk fattede vedtak for å kunne godkjennes og innvilges midler. Søknadene må dessuten være del av vedtatt kommunal plan, som omfatter idrett og fysisk aktivitet, og de må oppfylle kravene fra Kulturdepartementet. Det forutsettes også at Lunner idrettsråd gir sine innspill til prosessen. Lunner kommunes innstilling er i samsvar med idrettsrådet forslag til prioritering. Saksutredning: FAKTA: Det er registrert 11 søknader om spillemidler for Av disse er fire fornyede søknader, dvs. at de har søkt tidligere, mens de resterende er nye. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementet setter krav til at anlegg det søkes spillemidler til må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at Kommunedelplan for kultur og frivillighet er førende for utviklingen innenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune og at de anlegg som prioriteres her er innrullert i planen. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Etablering og finansiering av kunstgressbane Granly, Grua, er vedtatt gjennom K-sak 66/15. Helhetlig Frøystad Etablering av idrettsanlegg for Lunner fotball, K-sak 78/15 Søknad om lån til forskutteringa av momskompensasjon fra Lunner Fotball, F-sak 110/16 Side 24 av 48

25 Annet Lunner idrettsråd hadde møte 9. november og behandlet de innkomne søknadene. Idrettsrådet har kommet med følgende prioritering: Ordinære anlegg: 1. Lunner kommune idrettshall, Harestua Arena 2. Lunner kommune basishall turn, Harestua Arena, 3. Lunner kommune bordtennishall, Harestua Arena 4. Lunner kommune oppgradering av naturgress til kunstgressbane m/lys, Granlybanen 5. Lunner Fotballklubb idrettshus - klubblokaler inkl. rom for møter og arrangement, Frøystad 6. Lunner Fotballklubb idrettshus - garderober, Frøystad 7. Lunner Fotballklubb idrettshus lokaler for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell, Frøystad 8. Lunner Fotballklubb 9-er kunstgressbane m/undervarme og lysanlegg, Frøystad Nærmiljøanlegg: 1. Grua UIL hoppbakke K8, Gamleskolen Grua 2. Grua UIL hoppbakke K15, Gamleskolen Grua 3. Grua UIL lysanlegg, Gamleskolen Grua Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har i sin vurdering og forslag til prioritering lagt til grunn de vedtatte føringene i Kommunedelplan for Kultur og frivillighet , statens føringer ved tildeling av spillemidler og Lunner idrettsråd sin prioritering. Følgende prioritering forslås for søknadene for 2017: Side 25 av 48

26 Ordinære anlegg: 1. Lunner kommune idrettshall, Harestua Arena (fornyet søknad) Det søkes om kr 10 mill. i spillemidler til idrettshallen, dette er maksimal spillemiddelandel til denne type anlegg. Foreslås prioritert som nr Lunner kommune basishall turn, Harestua Arena (fornyet søknad) Det søkes om kr 4 mill. i spillemiddelandel til basishall turn. Foreslås prioritert som nr Lunner kommune bordtennishall, Harestua Arena (fornyet søknad) Spillemiddelandelen til bordtennishallen, som også skal kunne benyttes til flerbruk/dans, er på kr 2,6 mill. Søknaden foreslås prioritert som nr Lunner kommune oppgradering av naturgress til kunstgressbane m/lys, Granlybanen (fornyet søknad) I samarbeid med Grua UIL er en nødvendig oppgradering av eksisterende naturgressbane til kunstgressbane gjennomført. Godkjent spillemiddelandel til anlegget er kr Foreslås prioritert som nr Lunner Fotballklubb idrettshus - klubblokaler inkl. rom for møter og arrangement, Frøystad (ny søknad) Lunner Fotballklubb mister sine arealer på Myra i forbindelse med etablering av ny Rv4. Området hvor fotballklubbens anlegg var etablert, er vedtatt tilbakeført til LNF-område og klubben har mottatt erstatning fra Statens Vegvesen. Som erstatning for anleggene de dermed mister, har klubben planlagt nytt idrettshus (med enheter for klubbhus, garderober og lager) og en 9-er kunstgressbane m/undervarme på Frøystad. Det er allerede anlagt en fullverdig kunstgressbane uten undervarme der, som Lunner kommune sto som utbygger for i Totale kostnader for de planlagte anleggene er på ca. kr 31,3 mill. og Lunner kommune har vedtatt å forskuttere spillemidlene og gi et lån for forskuttere momskompensasjonen. Det jobbes med å få på plass søknad om spillemidler for disse anleggene i 2017, pr. d.d. er ikke spillemiddelandelen til prosjektet avklart. Søknaden for idrettshus, klubblokaler, foreslås prioritert som nr Lunner Fotballklubb idrettshus - garderober, Frøystad (ny søknad) Søknaden foreslås prioritert som nr Lunner Fotballklubb idrettshus lokaler for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell, Frøystad (ny søknad) Søknaden foreslås prioritert som nr Lunner Fotballklubb 9-er kunstgressbane m/undervarme og lysanlegg, Frøystad (ny søknad) Søknaden foreslås prioritert som nr. 8. Nærmiljøanlegg: 1. Grua UIL hoppbakke K8, Gamleskolen Grua (ny søknad) Grua Ungdoms- og idrettslag planlegger å etablere to hoppbakker med lys. Hoppbakkene ligger rett ved alpinbakken, som det er stor aktivitet i på vinterstid, Side 26 av 48

27 samt sentralt i forhold til skolen og boligområdene på Grua. De siste årene har de «spadd snø» og laget hoppbakker på den gamle måten. Responsen har vært stor og de ønsker nå å etablere en K8 og en K15 bakke med lysanlegg. Det er også tanker om å kunne videreutvikle anlegget med en K30 bakke seinere, fase 2. Så langt er det ikke klart hva kostnadene ved anleggene vil bli, men planene er å ha klar søknad om spillemidler innen fristen. Det vil bli søkt om maksimal spillemiddelandel til alle tre anleggene. Søknaden foreslås prioritert som nr Grua UIL hoppbakke K15, Gamleskolen Grua (ny søknad) Søknaden foreslås prioritert som nr Grua UIL lysanlegg, Gamleskolen Grua (ny søknad) Søknaden foreslås prioritert som nr. 3. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Kommunedelplan Kultur og frivillighet Prioritert handlingsplan (vedtas i samme møte) Innkomne søknader om spillemidler Lunner idrettsråds prioriteringsliste, jfr. referat fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27 av 48

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A22 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 27/16 Oppvekst- og kulturkomiteen /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver PLAN FOR KVALITET I SFO - LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: Det settes i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner kommune ut fra de føringer som ligger i saksframlegget. Planen skal utarbeides av ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og SFO. I arbeidet skal ansatte og foreldre involveres. Arbeidsgruppa rapporterer jevnlig til oppvekstkomiteen underveis i arbeidet. Planen legges fram for vedtak i kommunestyret før sommeren Side 28 av 48

29 Sammendrag: På bakgrunn av verbalvedtak i kommunestyret i desember 2015 og vedtak i Oppvekstkomiteen 20. september 2016 settes det i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner kommune. Planen skal utarbeides av ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og SFO. I arbeidet skal ansatte og foreldre involveres. Arbeidsgruppa rapporterer jevnlig til oppvekstkomiteen underveis i arbeidet. Planen legges fram for vedtak i kommunestyret før sommeren Saksutredning: FAKTA: Innledning I desember 2015 fattet kommunestyret i Lunner følgende verbalvedtak: «22. Kvalitet i SFO: Rådmannen igangsetter arbeid med å utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Planen skal beskrive hvordan kvaliteten i skolefritidsordningene i Lunner kommune skal heves ytterligere. Målet med planen er primært å gi ledere og øvrige ansatte ved SFO en forpliktende ramme for arbeidet med utvikling av kvaliteten i skolefritidsordningen. Arbeidet tar utgangspunkt i UDIR sin veiledning som beskriver sentrale elementer som bør inngå i en kommunal rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO. Endelig mandat for dette arbeidet vedtas av kommunestyret. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet.» I forslag til kommunedelplan Oppvekst som ble lagt ut på høring i juni 2016 er vedtaket innarbeidet som tiltak : - utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Forslaget til Oppvekstplan peker på perioden som gjennomføringsperiode for dette arbeidet. Saken ble behandlet i oppvekst- og kulturkomiteens møte 20. september 2016 med følgende vedtak: «Rådmannen bes forberede en sak vedrørende utarbeidelse av plan for kvalitet i SFO til oppvekst og kulturkomiteens møte 2. november. Saken skal ivareta følgende: Skissere momenter planen bør inneholde bla: o Sikre enhetlig praksis på sentrale områder ved SFO i Lunner Kosthold Side 29 av 48

30 Aktiviteter Åpningstider Ansattes kompetanse Kombinasjon med leksehjelp Kobling mot fritidsaktiviteter o Involvere brukere og ansatte i utviklingen av planen Samarbeidsutvalget ved skolene Brukerundersøkelser o Vurdere ressursbehov i forhold til tilbudet som skisseres samt forhold til foreldrebetaling» Det er fastsatt få nasjonale føringer for innholdet i skolefritidsordningen (SFO). Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov for trinn Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling Side 30 av 48

31 f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. I Lunner kommune er eksisterende vedtekter gjeldende fra De følger de nasjonale føringene. VURDERING/DRØFTING: Det foreslås at arbeidet starter på nyåret 2017 med orientering i Oppvekstkomiteens møter utover våren. Planen legges fram til vedtak i siste møte i kommunestyret før sommeren. Arbeidsgruppe Det oppnevnes ei arbeidsgruppe som skal jobbe med planen. Arbeidsgruppa rapporterer til oppvekstkomiteen. Arbeidsgruppa består av flg representanter: Kommunal skoleadministrasjon sekretær En rektor eller annen skoleleder ved en av kommunens barneskole leder av gruppa En styrer fra en av kommunens skolefritidsordninger Representant fra fagorganisasjonene (fagforbundet) Struktur på planen Utdanningsdirektoratet skisserer en struktur i en slik plan. Arbeidet med planen bør bygge på denne strukturen kobles sammen med de lokale føringene. o Formål med planen. Eks på spørsmålstillinger: Side 31 av 48

32 o o o o o o Skal planen være styrende for skolefritidsordningenes virksomhet skal den bare gi retning for kvalitetsutviklingsarbeidet? I hvor stor grad skal det være åpning for variasjoner ut fra lokale muligheter og behov? Hvor mye skal være likt? Skal det utvikles lokale planer basert på den sentrale? Overordnede mål og verdigrunnlag. Eks på spørsmålstillinger: Hva skal kjennetegne SFO i vår kommune? Skal det utformes kriterier for hva som kjennetegner en god SFO? Skal det sies noe om barnas og foreldrenes medvirkning? Strukturelle forhold. Eks på spørsmålstillinger: Skal det fastsettes bemanningsnorm? Skal det stilles kompetansekrav til leder av SFO? Skal det settes krav til kompetanse ved rekruttering til SFO? Hvilke kompetanseutviklingstiltak trengs? Har vi åpningstider som dekker familienes behov? Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO. Eks på spørsmålstillinger: Hvordan sikre god informasjonsflyt mellom SFO og skole? Hvordan skal dette samarbeidet organiseres? Hvilke områder er det naturlig å ha samarbeid om? Samarbeid mellom SFO og hjem. Nasjonale retningslinjer legger vekt på at innholdet i SFO skal utformes i nært samarbeid med foreldrene. Eks på spørsmålstillinger: Hvordan skal samarbeidet med foreldrene skje? Hvilken informasjon skal gis til hjemmet og hvordan skal den gis? Hvor skal foreldre finne informasjon om SFO? Hvordan skal det sikres at alle foreldre får den nødvendige informasjon uavhengig av eventuelle språkutfordringer? Hva med foreldremøter på skolefritidsordningen? Innhold i SFO. Sentrale myndigheter er opptatt av at omfanget, bredden og variasjonen i SFO-tilbudet kan ha betydning for kvaliteten i SFO. Innholdet i SFO er avgjørende for at SFO ikke skal bli en ren oppbevaringsplass for ungene, men tilføre noe til barnas utvikling og mestring. I SFO-hverdagen bør det legges til rette for en rekke aktiviteter, som blant annet kan omfatte: fysisk aktivitet friluftsliv kulturelle aktiviteter lek og sosial læring læringsstøttende aktiviteter måltider Vurdering av virksomheten. Eks på spørsmålstillinger: Skal en fortsette med brukerundersøkelsen for SFO 2. hvert år og fortsette å bruke den vi bruker i dag - Bedre kommune? Skal det gjennomføres andre typer brukerundersøkelser? Skal det sjekkes ut kvalitetsindikatorer for SFO? Hvordan skal det rapporteres på disse indikatorene Side 32 av 48

33 Arbeidsgruppas oppgaver: I arbeidet tar arbeidsgruppa utgangspunkt i strukturen ovenfor. Arbeidsgruppa kan i tillegg foreslå endringer i innhold og oppbygging av denne strukturen. Det gjøres en analyse av dagens situasjon ut fra resultatene fra de brukerundersøkelsene som har vært gjort de siste årene. I sitt arbeid skal ansatte og foreldre involveres. Skolenes samarbeidsutvalg og det kommunale foreldreutvalget involveres underveis. Arbeidsgruppa foreslår selv hvordan dette skal gjennomføres. Arbeidsgruppa rapporterer underveis til Oppvekstkomiteen. 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlig føringer: i. Opplæringsloven 13-7 ii. Utdanningsdirektoratets veiledning om arbeid med kvalitet i SFO - b. Kommunedelplaner i. Kommunedelplan for oppvekst høringsutkast. c. Fagplaner i. Vedtekter for skolefritidsordningen i Lunner gjeldende fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 33 av 48

34 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34 av 48

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: B08 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 28/16 Oppvekst- og kulturkomiteen /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver INNSATS MOT MOBBING I SKOLEN I LUNNER Rådmannens innstilling: Det settes i verk følgende tiltak: 1. Rutinene for arbeid etter 9A-3 må gjennomgås og oppdateres 2. Det må etableres et tydeligere årshjul/system for å sikre at informasjon gis til elever, foreldre og ansatte om de ulike tiltakene innen området 3. Istedenfor å opprette et nytt eksternt beredskapsteam utvikles de lokale spesialpedagogiske/sosialpedagogiske/adferds/pals-teamene i samarbeid med PPT og helsesøster til lokale beredskapsteam. 4. Utviklingsarbeidet gjennomføres av lokal kommunal skoleadministrasjon i samarbeid med skolene og PPT/helsestasjon 5. Oppvekstkomiteen orienteres underveis 6. Det legges fram en sak om arbeidet med mobbing i skolen i Lunner for kommunestyret i løpet av våren Side 35 av 48

36 Sammendrag: Kommunestyret gjorde i desember 2015 et verbalvedtak som ber rådmannen utrede skolenes arbeid med mobbing og vurdere opprettelse av et kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Skolene i Lunner bygger det meste av sitt arbeid med forebygging, avdekking og håndtering av mobbing på de rutiner som er etablert i forbindelse med Opplæringslovens 9A-3 den såkalte «elevenes arbeidsmiljølov». Rutinene beskriver i detalj hva som skal gjøres i de ulike fasene i dette arbeidet. Hver skole har i tillegg utviklet egne planer for å sikre et godt og trivelig elevog læringsmiljø. Dette er et viktig forebyggende arbeid. Temaet følges opp gjennom faste rutiner for elev-/utviklingssamtaler, fokus på elever det er bekymring rundt på lærer/team-nivå og gjennomføring av elevundersøkelsen og oppfølging av den på skolenivå og kommunalt nivå. Det er satt i gang et utviklingsarbeid i sammen med PPT for å styrke PPT s tilstedeværelse på den enkelte skole og systematikken rundt dette. Arbeid med mobbesaker vil være et av de områdene PPT skal tidligere inn i. PPT er lovfestet som et uavhengig sakkyndig organ som vil ha en objektiv rolle i forhold til de ulike parter i slike saker. I dag utøver de den samme funksjonen innenfor sakkyndighetsarbeid innen spesialundervisningen. Det er også foreslått å tilføre ressurser til sosialpedagogisk arbeid ved skolene en såkalt sosiallærerressurs. En styrking av PPT slik det er foreslått i Oppvekstplanen vil, sammen med dette, øke mulighetene til å utvikle de nåværende sosialpedagogiske eller spesialpedagogiske teamene på skolene til også å være i beredskap ved ulike former for elevsaker deriblant mobbing. Teamet vil også være nær samarbeidspartner for helsesøster, barnevern og andre eksterne støttefunksjoner. Side 36 av 48

37 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyremøtet i desember 2015 ble det i vedtak 23 fattet følgende verbalvedtak: 23. Innsats mot mobbing i skolen: Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredning og komme med sak til kommunestyret der det beskrives hvordan skolene kan styrke sitt arbeid mot mobbing. I dette arbeidet skal det særskilt vurderes om Lunner kommune skal opprette et kommunalt beredskapsteam mot mobbing, slik noen kommuner har opprettet i forbindelse med gjennomføring av prosjekt initiert av Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og KS. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet. I forslag til kommunedelplan Oppvekst som ble lagt ut på høring i juni 2016 er vedtaket innarbeidet som tiltak ha planer i barnehagene og skolene for et godt og inkluderende lærings- og elevmiljø, og utrede om det skal opprettes et kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Fra nasjonalt hold er arbeidet med forebygging og håndtering av mobbing spesielt regulert i Opplæringslovens 9A-3, den såkalte «Elevenes arbeidsmiljølov». 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Side 37 av 48

38 Rutiner i grunnskolen i Lunner Lunner kommune har fra hatt egne rutiner for håndtering av saker som berører 9A-3. Disse rutinene omfatter: Definisjon av krenkende adferd eks hva mener vi med mobbing, diskriminering og rasisme. Prosedyre for håndtering av skolens handlingsplikt eks hva betyr handlingsplikt for den ansatte i skolen, plikt til å undersøke, varsle rektor og gripe inn. Skjema for registrering av krenkende adferd mot en elev. Skjemaet brukes av ansatte når de varsler til rektor om at elever kan være utsatt for mobbing. Skjema for henstilling til rektor om tiltak ved mobbing/krenkende adferd. Skjemaet fylles ut av de som melder saken. Sikrer at en får de opplysningene en trenger. Skjemaet ligger på kommunens hjemmeside og presenteres på skolene hvert år. Prosedyre for håndtering av henstilling. Beskriver hvordan skolen skal ta imot henstillingen og behandle den sette i gang undersøkelser, vurdere tiltak og eventuelt fatte vedtak om hva som skal gjøres i saken. Mal for enkeltvedtak etter 9A-3. Brukes av skolene når det fattes vedtak i disse sakene. Rapport om tvangsbruk. Benyttes dersom det har vært nødvendig for skolens ansatte å gripe inn fysisk overfor elever for å forhindre skade på seg selv eller andre - nødverge. Sjekkliste for skolens årlige arbeid med 9A-3. Skal hjelpe skolene til å sjekke ut at de følger de rutinene som er vedtatt. Rutinene ble sist gjennomgått og noe endret i forbindelse med en konkret mobbesak ved en av skolene i Det ble da gjort et lokalt tilsyn på hvordan skolene arbeider med forebygging, avdekking og oppfølging av mobbing ved alle skolene. Rapporten etter tilsynet ble presentert for kontrollutvalget 24. november 2014 og i kommunestyret 11. desember Hovedkonklusjonen den gang var: 1. Ang 9a-3 skal skolene i Lunner etablere areaner og tidspunkter i årshjulet der o de ansatte sammen med ledelsen får drøfte ulike sider ved håndteringen av 9A-3 f.eks. Hva mener vi med krenkende adferd? Side 38 av 48

39 Når skal en sak løftes fra å løses på lavest mulig nivå til å bli en sak rektor skal involveres i (en ansatt skal da levere en «henstilling til rektor») Hva forstår vi med en «henstilling om tiltak» fra foreldre/foresatte? o elever og foreldre gjøres kjent med dette slik at de kan forholde seg til det på en riktig måte Situasjonen pr i dag «Rapport om utvikling og kvalitet i Lunnerskolen 2015» ( gir et bilde av dagens situasjon innen mobbing og trivsel i Lunnerskolen gjennom følgende spørsmål fra elevundersøkelsen (samlet resultat for 7. og 10. trinn ved alle skolene): 1,0 er beste resultat. Lunner kommune har redusert mobbing det siste året og ligger nå på nasjonalt nivå. Side 39 av 48

40 Det har de siste årene vært en jevn og god utvikling av elevenes trivsel i Lunnerskolen. Skolenes praksis Det er ingen overordnet detaljer plan for hvordan skolene i Lunner skal praktisere arbeidet med mobbeproblematikken. Utgangspunktet for arbeidet er de nevnte rutinene for praktisering av 9A-3. Ut fra det har skolene organisert arbeidet sitt noe ulikt ut fra lokale forhold. Alle skoler har planer for arbeid med et godt og trivelig skole og læringsmiljø, planer for forebygging av mobbing og tiltak når mobbing skjer. For Grua og Harestua skole er PALS-metodikken en grunnleggende tenkning innen dette arbeidet. For Lunner barneskole er etablering av eget adferdsteam og den jobben som gjøres både direkte i elevsaker og i opplæring av de ansatte hovedtiltaket innen dette området. Lunner ungdomsskole har egne planer for ulike miljøtiltak og rutiner for avdekking og oppfølging av mobbing. Ved alle skolene er det innført rutiner for jevnlig gjennomgang av de elevene en har ulike bekymringer for på teamnivå og med rapportering til skoleledelsen. Oppfølging av tilstanden på området Grunnskolen i Lunner har fire nivåer der en følger med på tilstanden innen mobbing og krenkende adferd: 1. Spørsmål om elevenes trivsel er fast rutine i alle elevsamtaler og utviklingssamtaler ved alle skoler. 2. Det er rutiner på lærerteamnivå for å gå gjennom de elevene en er bekymret for av ulike grunner. Bekymring skal rapporteres videre til skolens ledelse. Side 40 av 48