Fangstregistreringer i Mjøsa
|
|
- Knut Kleppe
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m o.h., ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll kommune i Akershus fylke. Mjøsa har et nedbørfelt på km 2 og er regulert 3,61 m. Den første regulering av vassdraget skjedde i Mjøsas vannspeil ble da permanent hevet med 2,3 m av hensyn til båttrafikken. I ettertid er Mjøsa hevet ytterligere 3 ganger; 1912, 1940 og Den største tilløpselven er Gudbrandsdalslågen. Hunderfossen kraftverk ligger ca 15 km nord for Lågens utløp i Mjøsa. Det utnytter vannfallene i Hunderfossen og Ensbyfallene. Mjøsa renner ut i Vorma. Vannkvaliteten i Mjøsa er påvirket av forurensning fra industri, jordbruk og husholdning, og det har forekommet problemer med algeoppblomstringer. Vannkvaliteten i Mjøsa er i dag akseptabel, men ustabil (NIVA). Tilløpselvene er påvirket av ulike inngrep som forurensning, kanalisering, forbygning og vassdragsregulering. Fiskesamfunnet i Mjøsa består av 20 fiskearter: ørret, sik, lagesild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og niøye. I strandsona domineres fiskesamfunnet av sik, krøkle, mort, hork og abbor, mens krøkle, sik og lågåsild dominerer i de frie vannmassene, sammen med storørreten. I Mjøsa disponerer grunneierne fisket i strandsona, mens fisket i innsjøens midtparti er fritt. De fleste grunneierne er organisert i Mjøsens Strandeierforening (MSF). Både garn-, not- og sportsfiske er tillatt i Mjøsa. De fleste sportsfiskerne er organisert i Mjøsa felles fiskeforening (MFF). Disse deltar sammen med Mjøsa Strandeierforening i Mjøsa felles fiskeforvaltning. Det mest attraktive fisket i Mjøsa er etter Mjøsørreten. Mjøsørreten er viden kjent og er sammensatt av ulike stammer som har hver sin oppvekst- og gyteelv (Gregersen 2009). Spesielt kjent er Hunderørreten som når vekter på over 10 kg. Den lever sine første 2-6 år i Gudbrandsdalslågen før den smoltifiserer ved en gjennomsnittlig lengde på 25 cm. Utvandringen til Mjøsa skjer om våren/forsommeren, og Hunderørreten skifter raskt diett fra
2 insektlarver i Lågen til fisk i Mjøsa. Studier av ernæringen til storørret fanget i Mjøsa viser at næringen hovedsakelig består av krøkle (Osmerus epelanus), men også lagesild (Coregonus albula) og sik (C. lavaretus) (Sandlund og Næsje 1984, Taugbøl m.fl. 1989). I Mjøsa oppholder Hunderørreten seg i gjennomsnitt i 3 år før kjønnsmodning. Normalt er det to år mellom hver gytevandring hos Hunderørret, men frafallet i de mellomliggende årene ligger rundt 80 %. Gytefiskens gjennomsnittsvekt i Lågen er i underkant av 4 kg, og nesten årlig fanges eksemplarer mellom kg på stang. Beskatningen av Hunderørret i Lågen ligger rundt 200 kg årlig (Kraabøl og Aass 1995). Det foreligger to utsettingspålegg på til sammen toårige settefisk av Hunderstamme i Mjøsa og Lågen. Antallet settefisk økte betraktelig fra 1980 til 1990-tallet. Det er utbyggingen av Hunderfossen kraftverk som har størst innvirkning på rekrutteringen av Hunderørret. Kraftverket ble satt i drift i 1963, og dette førte til stor nedgang i produksjonen av Hunderørret (Heitkøtter 1981). Store regulære utsettinger ble startet allerede i 1973 med toårig ørret. Operasjon Mjøsørret, startet opp i 1988 og hadde som mål å øke utsettingene til toåringer/tosomringer innen 1992 (Taugbøl 1995). Dette skulle skje i alle tilløpselver og bekker, samt utsetting direkte i Mjøsa. Dette fordelte seg på pålegget i Brummunda (5 000), Moksa/Lågen (1 000), Stokkelva (250), Mjøsa sør (10 000), Mjøsa/Lågen (15 000) og diverse frivillige utsettinger. I Mjøsa fiskes det med 4 meter høye bunngarn med minst 60 mm maskevidde ved garnfisket. Flytegarn er ikke tillatt. Ved dreggefisket fiskes det med inntil 4 stenger. Minstemålet var på 40 cm frem til og med fiskesesongen Fra og med sesongen 2006 er minstemålet økt til 50 cm. Samtidig ble fiskesesongen med ørretgarn (> 2m) begrenset ved at disse ikke lenger kan nyttes i august. Fangstrapporteringen i Mjøsa har pågått i mange tiår og deler av resultatene er rapportert tidligere (Taugbøl og Aass 1992, Taugbøl 1995). Fangstregistreringene ble startet av forsker Per Aass som drev innsamling fra , deretter ble arbeidet videreført av Operasjon Mjøsørret. Siden 1995 er oppfølging av fangstregistreringene tillagt prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. I en så stor innsjø, med et så komplisert fiskesamfunn er det en forutsetning at det kommer inn rapporter fra et bredt utvalg av fiskere; både garn- og sportsfiskere. Dette er viktig for å få et representativt bilde av presset på fiskebestandene slik at vi kan få til en optimal forvaltning for alles beste. Tidligere ble
3 fangstskjemaer distribuert direkte til fiskere som en kjente til. For å øke antallet fangstjournalførere ble skjemaene i 2001 distribuert via Mjøsa felles fiskeforening (dreggefiske) og Mjøsa strandeierforening (garnfiske). Dette ga en markant, men kortvarig økning i innrapporteringen for dreggefisket, og en nedgang i innrapporteringen i garnfisket. Etter at ordningen med felles distribusjon av journaler ikke lenger fungerte har man de senere år gått tilbake til å sende journalene direkte til fiskerne. Resultater Fangstregistreringen har pågått i perioden Opprinnelig ble det bare registrert individdata for ørreten som fiskerne fanget. Fra 1987 er det i tillegg registrert data for fangst pr innsats. Det er bare fra at antall rapportører, antall ørret, kilo og innsats er presentert (tab 1). For garnfisket har deltagelsen variert mellom 0 og 10 rapportører årlig. Antallet rapportører har sunket betraktelig siden midt på nittitallet. Antallet rapportører blant dreggefiskerne har årlig variert mellom 6 og 36. I år med rapportering har innsatsen variert fra garnnetter og fisketimer årlig for henholdsvis garnfiskere og dreggefiskere i perioden Totalt har garnfiskerne fisket garnnetter og dreggefiskerne fisketimer. Fra enkelte rapportører har det kun kommet inn opplysninger som kan brukes til individdata eller kun til fangstinnsats. Det vil derfor ikke alltid stemme overens når man f. eks. summerer opp antall ørret fanget under kolonnen for fangstinnsats og under individdata. Individdata er gjengitt i tabell 2.
4 Tabell 1 Oversikt over antall rapportører og fangst pr innsats data fra Mjøsa i perioden Dataene i perioden er tidligere presentert av Taugbøl og Aass (1992) og senere data fra er hentet fra prosjektene Operasjon Mjøsørret og Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland (* = antall garnnetter, ** = antall timer dreggefiske). Garn Dreggefiske År Rapportører Antall Kg Innsats* Rapportører Antall Kg Innsats** Total
5 Tabell 2. Oversikt over individdata for Mjøsørret fordelt på villørret, settefisk og individmerket ørret fanget ved henholdsvis dregge- og garnfisket i Mjøsa i perioden Garn Dregg År Villørret Individmerket Fettfinnklippet Villørret Individmerket Fettfinnklippet Total Fangst pr innsats for garn- og dreggefisket har stort i grove trekk samme tidsutvikling i perioden (fig 1). Det er en markert nivåheving etter 1992 og etter dette svinger fangst pr innsats. I perioden ble det i gjennomsnitt fanget 0,11 ørret pr dreggetime og gjennomsnittlig 0,09 ørret pr garnnatt, og variasjonen mellom år var beskjeden.
6 Etter 1992 var det en markert økning i fangst pr innsats til 0,16 ørret pr dreggetime og 0,16 ørret pr garnnatt i perioden I 2002 kom det en ny og enda større nivåheving. Gjennomsnittlig antall ørret per garnnatt har økt med 94 % hvis man sammenholder tallene fra før 2002 med tallene fra 2002 til Tilsvarende økning for gjennomsnittlig antall ørret per dreggetime er 26 %. Det er større variasjon mellom topp- og bunnår for garnfisket, f. eks. 1995, 1998, 2003 og Fangst per innsats for dreggefisket i , målt i antall fisk pr dreggetime, er lav sammenlignet med de foregående årene etter 2002, men er rundt normalen for hele perioden sett under ett. Fangst per innsats ved dreggefisket avtar etter toppåret i 2002 når man ser på antall per dreggetime. Ser man på kg per dreggetime avtar denne etter toppnoteringen i Forsinkelsen skyldes en nivåheving i gjennomsnittsvekt som i stor grad har vedvart siden. Figur 1 Fangst pr innsats for garnfisket (øverst) og dreggefisket (nederst) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992).
7 Figur 2 Gjennomsnittsvekt for ørret fanget på dregg (hul trekant) og garn (firkant) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Gjennomsnittsvekten for ørret fanget under dreggefisket varierer mellom gram med et gjennomsnitt på 1634 gram, og viser en økende tendens for hele perioden, de siste ti årene isolert viser en kraftig økning (fig 2). Gjennomsnittsvekten for ørret fanget under dreggefiske i perioden før 2002 er på 1343 gram, mens gjennomsnittsvekten for årene fra og med 2002 ligger på 2128 gram. Gjennomsnittsvekta for ørret fanget i garn varierer mellom gram med et gjennomsnitt på 2135 gram. Gjennomsnittsvekta for garnfanget fisk holdt seg relativt stabilt på 2199 gram fra 1992 til Registreringene de tre siste årene representerer de høyeste ved garnfiske i Mjøsa.
8 Figur 3 Kondisjonsfaktor for ørret fanget på dregg (hul trekant) og garn (firkant) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Kondisjonen for ørreten i Mjøsa er meget god og er stort sett gjennomgående høyere for ørret fanget på garn enn på dregg (unntatt for fangstene i 2015) (fig 3). Kondisjonen for ørret fanget på dregg varierer mellom 1,01-1,27. Frem til slutten av 1980-tallet lå kondisjonen rundt 1,13. Deretter gikk kondisjonen noe ned før den stabiliserte seg omkring 1,06 rundt andre halvdel av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet kan man observere nokså store variasjoner i kondisjonen til ørret fanget på dregg, men tendensen er at kondisjonen øker. Kondisjonen for ørret fanget på garn har variert mellom 0,92-1,29. Den økte frem mot 1983 og avtok etter I årene var kondisjonen for ørret fanget på garn lavere enn noensinne. Registreringene fra 2011 til 2014 skiller seg markant fra de fire foregående årene med innkomne rapporter, og kondisjonsfaktoren er igjen høyere for fisk fanget på garn enn for fisk fanget på dregg. Registreringen fra 2013 var den høyeste registrert i denne sammenheng, og dataene fra 2014 er ikke stort lavere, men det må sies at verdiene fra 2013 og 2014 er basert på et lavt antall fisk som er fanget av et fåtall fiskere. Kondisjonsfaktoren var i 2015 lavere for fisk fanget på garn enn for fisk fanget på dregg. I 2016 var kondisjonsfaktoren lik for fisk fanget på garn og fisk fanget på dregg.
9 Figur 4 Settefiskandel for ørret fanget i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Settefiskandelen er basert på ørret fanget på dregg og garn i Mjøsa i perioden Gjennomsnittlig prosentandel settefisk i bestanden i Mjøsa lå på 33 % i perioden (fig 4). Settefiskandelen varierer noe fra år til år, men har gradvis økt utover i perioden. Settefiskandelen har en knekk innimellom (for eksempel 2000, 2006 og 2014), noe som kan skyldes klimatisk ugunstige forhold enkelte år. Vurdering Fangstmengden i Mjøsa har økt markant to ganger siden Den ene i 1993, og siste gang i Den første økningen skyldtes trolig økte utsettinger og økt størrelse på settefisken i kombinasjon med gunstigere forhold i Mjøsa (tilgjengelig byttefisk). Innen 1992 var målsetningen å øke utsettingene i Mjøsa med tilløpselver med en faktor på 3. Dette inkluderte både pålagte og frivillige utsettinger. De gode fangstene i Mjøsa etter 2002 skyldes ikke utelukkende økte utsettinger, men trolig at en eller flere årsklasser hadde god overlevelse i Mjøsa. En mulig forklaring på det kan ha vært god tilgang på byttefisk, særlig krøkle. Man kunne også tenke seg at økt overlevelse på elv (sterke årsklasser med ungfisk) kunne være en forklaring på de økte fangstene i Mjøsa. Da utsettingsmengden i Mjøsa har vært relativ stabil de siste årene, burde man da fått en større andel villfisk sammenlignet med settefisk i de ulike fisketrappene. Til tross for rekordoppgang i fisketrappa i Hunderfossen i
10 2005 (Johnsen 2006), var andel utsatt fisk godt over normalen. Det er altså høyst sannsynlig at det er overlevelse de første årene i Mjøsa som er nøkkelen til om man får sterke eller svake årsklasser inn i fangsten. Fangstene varierer mer i perioden enn tidligere. Dette skyldes muligens at predasjonstrykket på byttefisken til tider blir for stort, slik at denne blir overbeitet. Dette kan føre til svingninger i både byttefisk- og ørretbestandene. Det er imidlertid vanskelig å utelukke andre forklaringer. Det har tidligere blitt vist at årsklassesammensetningen i gytebestanden i Hunderfossen svinger. Samtidig som det er blitt mer ørret i Mjøsa har kondisjonen på ørreten sunket. Det er muligens slik at økt tetthet av ørret i Mjøsa resulterer i mer ustabil byttefisktetthet. Svingninger i byttefisktetthet kan også resultere i svingninger i individuell kondisjon og størrelse på ørreten.
11 Litteratur Aass, P Fiseribiologiske undersøkelser i Mjøsa og Lågen Insp. for ferskvannsfiske. Den vitenskapelige avd. 13s. Aass, P Fiseribiologiske undersøkelser i Mjøsa og Lågen Insp. for ferskvannsfiske. Den vitenskapelige avd. 28 s. Aass, P Utsettinger av Hunderørret DVF notat. Aass, P Sik- og lågåsildfisket i Mjøsa. Fauna 31: Aass, P Hunderfossutbyggingen og rekrutteringen av Hunderørretårsklassene Notat. Aass, P Utsettinger av Hunderørret i Mjøsa og Lågen, Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 9. Aass, P. og M. Kraabøl The exploitation of migrating brown trout (Salmo trutta) population; change of fishing methods due to river regulation. Regulated Rivers; Reasearch & Management 15: Arnekleiv, J. V. og M. Kraabøl Gytevandring til innsjølevende aure i Gudbrandsdalslågen og Nea. I: Erlandsen, A. H. (red). Fiskesymposiet ENFO Rapport: Arnekleiv, J. V. og M. Kraabøl Migratory behavior of adult fast-growing brown trout, Salmo trutta, in relation to water flow in a regulated Norwegian river. Regulated rivers; Reasearch and Mangement 10: Bergersen, O. F., Nashaug, O. og O. J. Strømmen Lågen-Gausa deltaet. Rapport fra tre-mannsutvalget vedrørende masseuttak. Rapport. Gregersen, F Gytebekkene til Mjøsauren. Fylkesmannen i Oppland, miljøvenavdelingen. Rapp Nr 5/09. Huitfeldt-Kaas, H Mjøsens fisker og fiskerier. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 2/1916. Aktietrykkeriet i Trondhjem Jensen, A. J. og P. Aass Oppgang av ørret i fisketrappa i Hunderfossen i forhold til vannføring og vanntemperatur. NINA forskningsrapport 19/1991. Jensen, A. J. og P. Aass Migration of a fast-growing population of brown trout (Salmo trutta) through a fish ladder in relation to water flow and water temperature. Regulated Rivers, Research and Management 10; Johnsen, S Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Fagrapport Fykesmannens miljøvernavdelings rapportserie: 2/06, 54 s. Hagen, H Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeritekniker for Mjøsa med tilløpselver og Vorma. 34 s. Hegge, O. og J. Skurdal Utdrift av lågåsild- og sikyngel i Lågen. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 12/1987. Klyve, L Krøkla (Osmerus eperlanus) i Mjøsa. Alder, vekst og ernæring. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi. Universitetet i Oslo. Kraabøl, M Sportsfiskeguide for Mjøsa (nord) og Lågen sone 1. Miljøtjenester rapport 2/1997. Kraabøl, M. og P. Aass Stangfisket etter Hunderørret nedenfor Hunderfossen Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 3/1995. Kraabøl, M. og P. Aass Drivgarnsfisket etter Hunderørret i Lågen fra Mjøsa til Lågen i perioden Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 15/1996. Kraabøl, M. og J. V. Arnekleiv Registrerte gytelokaliteter for storørret i Gudbrandsdsdalslågen og Gausa med sideelver. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk serie 2/1998.
12 Kristiansen, H. og K. B. Døving The migration of spawning stocks of grayling (Thymallus thymallus) in Lake Mjøsa, Norway. Environmental Biology of Fishes. 47: Kristjansson, L. T. og M. Kraabøl Gyteplasser for storauren i Lågen fra Harpefoss til Ringebu. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Notat Lindem, T Hydroakustiske undersøkelser på fisk i Mjøsa 28/11-1/ Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 8 s. Lindem, T. 1978a. Hydroakustiske undersøkelser på fisk i Mjøsa mai Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 17 s. Lindem, T. 1978b. Registrering av fisk i Mjøsa ved hjelp av hydroakustisk utstyr. Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 18 s. Lindem, T Hydro-akustisk registrering av fisk under isen i Furnesfjorden, februar Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 5 s. Lindem, T. & Sandlund, O. T Ekkoloddregistrering av pelagiske fiskebestander i innsjøer. Fauna 37: Løkensgard, T. og P. Aass Hunderfossreguleringens virkninger på fisket. Skjønnserklæring. Løvik, J. E. & Kjellberg, G Temporal and spatial patterns in zooplankton community structure of a large, oligotrophic lake (Randsfjorden, SE Norweay). Verh. Internat. Verein. Limol. 27:1-6 Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeritekniker for Mjøsa med tilløpselver og Vorma, 109 s. Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeriteknikker for Mjøsa med tiløpselver og Vorma, 58 s. Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeriteknikker for Mjøsa med tiløpselver og Vorma, 28 s + vedlegg. Qvenild, T. og O. Nashoug Ørretfisket i Mjøsa. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport 7/1987. Sandlund, O. T, Hagen, H. Klyve, L. & Næsje, T. F. 1980a. Prøvegarnsfiske i Mjøsa DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 48 s. Sandlund, O.T., Klyve, L., Hagen, H. & Næsje, T. F. 1980b. Krøkla i Mjøsa. Alderssammensetning, vekts og ernæring. DVF- Mjøsundersøkelsen. Rapp nr Sandlund, O. T. & Lindem, T. 1981a. Forsøk med pelagisk trål og hydroakustisk utstyr i Mjøsa En oppsummering. DVF-Mjøsundersøkelsen. Stensilert rapp. 11 s. Sandlund, O. T., Næsje, T. F., Hagen, H. & Klyve, L. 1981b. Lagesild i Mjøsa. Alderssammensetning, vekst og ernæring. DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 58 s. Sandlund, O. T., Næsje, T. F., Klyve, L. & Hagen, H. 1981c. Siken i Mjøsa. Alderssammensetning, vekst og ernæring. DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 54 s. Sandlund, O. T. og T. F. Næsje Mjøsaure; alder, vekst og ernæring hos fisk fanget med garn i Mjøsa Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Skaala, Ø., Taugbøl, T. og J. Skurdal Genetisk variasjon hos Mjøsaure. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 18/1991. Taugbøl, T Operasjon Mjøsørret sluttrapport. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, rapport 9/1995. Taugbøl, T. og P. Aass Ørretfisket i Mjøsa: Fangstrapportering Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 11/1992. Taugbøl, T., Hegge, O., Qvenild, T. og J. Skurdal Mjøsørretens ernæring. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 15/1989.
Fangstregistreringer i Mjøsa
Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m.o.h., 36 290 ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
DetaljerFangstregistreringer i Slidrefjorden
Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.
EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet
DetaljerFangstregistreringer i Tesse
33 Fangstregistreringer i Tesse Tesse (innsjønr. 278, 853.9 m o.h., 1426 ha) ligger i Ottavassdraget i Lom kommune. Tesse ble regulert første gang i 1941 og er nå regulert med totalt 12,4 m. Eneste fiskeart
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerGudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Gudbrandsdalslågen Overvåking 2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Innledning... 2 Fisketrapp...
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerStorørreten i Lenaelva. Foto: Terje Håkonsbakken
Storørreten i Lenaelva Foto: Terje Håkonsbakken Naturkompetanse AS, mars 26 Naturkompetanse AS Holsetgata 22 2326 Hamar Tittel Storørreten i Lenaelva Forfatter(e) Tomas Westly og Atle Rustadbakken Oppdragsgiver(e)
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerFiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerVåla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016
MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og
DetaljerFangstregistreringer i regulerte vassdrag i Oppland Rapport 5/09 Petter Torgersen & Finn Gregersen
MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fangstregistreringer i regulerte vassdrag i Oppland Rapport 5/09 Petter Torgersen & Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland
DetaljerEn vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen RAPPORT NR 5/07 En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder Finn Gregersen og Stein Johnsen
DetaljerForvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2004 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerKonsekvenser for ørretstammen i Eikeren.
Norsk Institutt for Vannforskning Oslo O-211659 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. 2 Forord Undersøkelsen er en del av KU-utredningene
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerGytebekkene og elvene i Mjøsa
MILJØVERNAVDELINGEN Gytebekkene og elvene i Mjøsa 6/2009 Finn Gregersen www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerFiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005
Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2003 Ref.: Anon. 2004. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2003, 11 s + vedlegg. 1 INNHOLD 1
DetaljerNVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen
Til NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 16.02.2017 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fra: Storørret Norge v/ Tore Solbakken tore.solbakken@storørretnorge.no 2630 Ringebu Gudbrandsdal Sportsfiskeforening
DetaljerOVERSIKT OVER SAKSBEHANDLINGEN VEDRØRENDE NY FORSKRIFT OM FISKET I MJØSA MED IFALLENDE ELVER OG BEKKER
OVERSIKT OVER SAKSBEHANDLINGEN VEDRØRENDE NY FORSKRIFT OM FISKET I MJØSA MED IFALLENDE ELVER OG BEKKER Fylkesmannen sendte 08.04.05 et forslag til ny forskrift om fisket i Mjøsa med ifallende elver og
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
Detaljer3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.28 BEGNAVASSDRAGET 3.28.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Begna, (Fig. 21) ligger i kommunene Vang, Vestre-Slidre, Nord Aurdal og Sør Aurdal, Oppland fylke, og i Ringerike kommune, Buskerud fylke. I Oppland fylke
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerUtfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa
Utfordringer for storørreten i Gudbrandsdalslågen og Gausa Av Morten Kraabøl / Faglig leder i akvatisk økologi Foredrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Quality Hotel Strand, Hamar 26.
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerKlassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune
Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Beskrivelse av fiskesamfunnet og vurdering av forhold for ørret og ørretutsettinger Stein Ivar Johnsen, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, John
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 1999 Ref.: Anon. 2000. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 1999, 13 s. + vedlegg. INNHOLD side
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2015 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerPrøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000
Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerStorørreten i Randsfjorden. Stein Johnsen Atle Rustadbakken
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 5/5 Storørreten i Randsfjorden Stein Johnsen Atle Rustadbakken BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet
DetaljerVedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fiskeundersøkelser i Vestre Bjonevatn og Samsjøen - Et utdrag fra Fagrapport 2011 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerFisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004
Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerSammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017
Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017 Det er beregnet at det ble fanget 60 962 kg laks i Tanavassdraget i 2017, hvorav 349 kg (0,6 %) av fangsten ble gjenutsatt. Fangstfordelingen mellom norsk og
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerVarsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner
Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte
Detaljerfiskebestandi Mjøsa
av pelagisk Ekkoloddregistrering fiskebestandi Mjøsa1990-91 Odd TerjeSandlund Tor F.Næsje Torfinn Lindem NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSI4(NING Ekkoloddregistrering av pelagisk fiskebestand i Mjøsa 1990-91
DetaljerFANGSTHISTORIKK OG BESTANDS- VURDERINGER AV MJØSØRRET MED HOVEDVEKT PÅ KULTIVERINGEN AV HUNDERØRRET. Morten Kraabøl Jon Museth Stein Ivar Johnsen
485 FANGSTHISTORIKK OG BESTANDS- VURDERINGER AV MJØSØRRET MED HOVEDVEKT PÅ KULTIVERINGEN AV HUNDERØRRET Morten Kraabøl Jon Museth Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk
DetaljerRapport nr 1/07. Nedvandring av utgytt Hunderaure forbi Hunderfossen dam og videre nedstrøms gyteområdet ved jernbanebrua
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/07 Nedvandring av utgytt Hunderaure forbi Hunderfossen dam og videre nedstrøms gyteområdet ved jernbanebrua Finn Gregersen, Stein Johnsen, Ola Hegge
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 7/05 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2004 Stein Johnsen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG
DetaljerHva om Hunderørret var laks?
Hva om Hunderørret var laks? Av Morten Kraabøl, Stein Ivar Johnsen, Torbjørn Forseth, Jon Museth og Jostein Skurdal Morten Kraabøl, Stein Ivar Johnsen, Torbjørn Forseth, Jon Museth og Jostein Skurdal er
DetaljerTELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1998-1 TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997 Morten KraabØl og Jo Vegar Arnekleiv Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerForskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner
Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerVannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra
3.26 ØYSTRE SLIDRE VASSDRAGET 3.26.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 55 km lange Øystre-Slidrevassdraget (Fig. 19) ligger i kommunene Vang, Øystre-Slidre, Vestre-Slidre og Nord Aurdal. Storparten av det
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerTELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE STORØRRET FRA RANDSFJORDEN OG OPP I ETNA OG DOKKA, OPPLAND. Oppsummering av resultatene fra 1997,og 1998
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 2000-2 TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE STORØRRET FRA RANDSFJORDEN OG OPP I ETNA OG DOKKA, OPPLAND. Oppsummering av resultatene fra 1997,og 1998 Morten KraabØl
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerFiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.
Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerForvaltningsreform 01.01.2010
Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare
DetaljerFISKE ETTER MJØSØRRETEN
FISKE ETTER MJØSØRRETEN Mai og Juni de store månedene For mjøsfisker Kristian Viberg, fra Gjøvik, er mai og juni de store månedene i året, mens fiske definitivt biter hele sesongen, helt til 1. september.
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2014 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2013 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerArtsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer
DetaljerGode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2010 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2009
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/2010 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 2009 Petter Torgersen & Gaute Thomassen BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerStudier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003
Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
DetaljerVarsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner
Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater ifølge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2005 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerBEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
ÅRSMELDING 2008 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet
DetaljerForuten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra
3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerPrøvefiske Lomnessjøen
Frode Næstad Prøvefiske Lomnessjøen 14. 16. august 2017 Oppdragsrapport nr. 4 2018 Online utgave Utgivelsessted: Elverum Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2018 Det må ikke kopieres fra publikasjonen i
DetaljerFastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige
Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal
DetaljerKantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
DetaljerDRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging
Detaljer