Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes"

Magnhild Isaksen
8 år siden
Visninger:

1 Bernhard N. Getz, anonym eier på Årønes Av Finn Gjerde Jeg har i tidligere artikler i Romsdal sogelags årsskrift (1999 og 2003) tatt for meg de to markante eierne på Årønes, sorenskriver Hans Møller og hans etterfølger kjøpmann Michael Width. Etter å ha vært eid og pleid av Width i 45 år, gikk gården i 1908 over fra dødsboet til en ung mann som ble sittende i kun sju år. Ikke noe sted i de lokalhistoriske kildene har jeg funnet referanser til denne personen, noe som har pirret nysgjerrigheten. Jeg har derfor måttet lete andre steder, og med god hjelp har jeg samlet tilstrekkelig pålitelig informasjon til å kunne tegne dette bildet av den hittil anonyme eieren. Bernhard Nicolai Getz ble eier av Årønes i Han var da 30 år gammel, født 21. april 1878 i Kristiania som eldste sønn av Norges første riksadvokat Bernhard Getz og hustru Johanne Fredrikke Christiane f. Berg. Farsslekten stammet fra Syd-Tyskland, og den første som kom til Norge skal ha vært oldefaren Johan Bernhardus Nepomuc Getz som kom til Trondheim ca som månedsløytnant (midlertidig ansatt løytnant på en måneds oppsigelse). J.B.N. Getz s sønner ble velstående kjøpmenn og bankdirektører, og blant hans barnebarn finner vi blant annet en professor i Trondheim, en direktør og en overdirektør ved Røros Kobberverk, og altså Norges første riksadvokat. 147

etterfølger kjøpmann Michael Width. Etter å ha vært eid og pleid av Width i 45 år, gikk gården i 1908 over fra dødsboet til en ung mann som ble sittende i kun sju år.

2 Årønes på den tida gården var i full drift. Foto: Birkeland. Faren ble professor allerede 26 år gammel. Sju år senere fikk han som riksadvokat vedtatt bruk av betinget straff i Norge, og i 1902 vedtok Stortinget så å si uendret hans forslag til ny straffelov. Selv døde han et år tidligere, men Stortinget bevilget enstemmig enken og sju barn etterlattepensjon for hans store samfunnsinnsats. Et av barna som fikk statlig etterlattepensjon, var altså Bernhard Nicolai, som sju år seinere kjøpte Årønes. Fra Bernhard Nicolai sin egen biografi i boka «Studentene fra 1897» som utkom i 1922, vet vi at han tok artium ved Otto Anderssens skole, og at han deretter gikk ett år på krigsskolen før han reiste til Tyskland og studerte ved en høyskole der. Han uttrykker i biografien tydelig at han ikke fant seg til rette verken ved «den sindssyke anstalt Krigsskolen» eller med det uniformerte tyske studentlivet. Etter hjemkomsten til Norge satset han derfor, som faren, på en juridisk løpebane og tok embetseksamen i Han ble først fullmektig i Trondheim og senere i Arendal, før han avsluttet med ett år som 148

Selv døde han et år tidligere, men Stortinget bevilget enstemmig enken og sju barn etterlattepensjon for hans store samfunnsinnsats.

3 fullmektig i firmaet Keyser Jordan i Oslo. Han skriver selv om dette: «Men livet og arbeidet der i byen blev nok draapen som bragte bægeret til at flyte over. Mine fra fædrene nedarvede jordinstinkter reiste hodet, saa jeg efter 1 aars juridisk tilværelse i Tigerstaden pakket min ransel og kjøpte mig en dejlig eiendom paa Fannestranden ved Molde hvor jeg med familie var i ca. 5 aar.» Eiendommen var altså Årønes, som han kjøpte av dødsboet etter den grunnrike kjøpmannen Mikal Width for kroner. Om etterlattepensjonen alene har vært tilstrekkelig til å finansiere kjøpet kan vi bare spekulere i. Barnebarnet Bernhard Getz, som nå bor i Oslo, har fortalt at familiene til både Bernhard Nicolai og kona nok var velstående, så det er ikke umulig de hadde fått med noe «ballast» hjemmefra. Men sikkert vet vi det ikke. Det vi vet er at Bernhard Nicolai den 23. april 1904 giftet seg med den sju år yngre Ingeborg Margrethe Jenssen, datter av ingeniør og brukseier Lauritz Nicolai Jenssen i Hommelvik. Hun var allerede vel kjent for familien, for hun var søskenbarn med sin svigerfar. Ekteskap mellom slektninger var fremdeles utbredt i overklassen i Norge på den tiden, og også i familien Getz er det eksempler på ekteskap mellom søskenbarn. Bernhard Nicolai og Ingeborg Margrethe fikk 7 barn, 2 av dem ble født mens de bodde på Årønes: Bernhard Nicolai Jenssen Getz, f. 17/ Han ble maskinist og døde i en ulykke 30 år gammel. Else Marie (Lizzie) Getz, f. 12/ i Oslo, samme år som familien flyttet til Årønes. Hun var malerinne, ble gift to ganger og fikk tre barn. Fridtjof Getz f. 2/ i Molde. Han var finansmann, gift i London og fikk tre barn. Han døde i Fredrik Anton Getz f. 6/ i Molde. Han var driftsleder, gift og fikk fire barn. Ingeborg Margrethe Getz, f. 13/ ble gift på Voss og fikk ett barn. Anna Getz, f. 6/ ble gift og fikk 4 barn. Jan Reidar Getz, f. 22/ var sist i rekken. Han ble gift i Trondheim og fikk 2 barn. 149

med familie var i ca. 5 aar.» Eiendommen var altså Årønes, som han kjøpte av dødsboet etter den grunnrike kjøpmannen Mikal Width for 33.000 kroner.

4 Bernhard N. Getz eide gården i sju år. (Bildet utlånt av familien.) Bernhard Nicolai kom til Molde som relativt nyutdannet jurist og med et krigsskoleår bak seg. I en familie av jurister og militære kunne en tro at dette skulle bli også hans løpebane, men slik skulle det ikke gå. Riktignok har han i tiden i Molde kvalifisert seg som overrettssakfører 150

5 (1914), og han er offiser i Hæren, men bare ulønnet. Av biografien i studenterboka ser det heller ut til at det var jordbruket som lå hans hjerte nærmest. Vi får inntrykk av en person som er glad i naturen, i jakt, fiske og friluftsliv. Han synes å foretrekke jordbrukets gleder fremfor jussens intriger, og vi kan jo spekulere på om han sliter med egne og omgivelsenes forventinger til en juridisk løpebane. I motsetning til den vanlige halve siden i studenterboka bruker han to hele sider på sin biografi, som han holder i Ingeborg Margrethe Getz. en uhøytidelig og til tider spøkefull tone. Her skriver han blant annet at han under studietiden i Oslo deltok i lørdagsmøtene i Studentersamfundet bare «saavidt det var forenelig med mine interesser for skisport og hytteliv i Nordmarken». Getz ble altså bare sju år i Molde, og vi vet ingenting om ham fra den tiden. Ikke averterer han sin sakførerpraksis i tidens adressebøker, og ikke har jeg funnet referanser til ham andre steder heller. Det er ingen branntakster som viser om han har gjort endringer med bygningene på Årønes, og ingen dokumenter utenom kjøpekontrakten finnes i gårdsarkivet. Noe sakførervirksomhet må han imidlertid ha drevet siden han avanserte til overrettssakfører mens han var her. Barnebarnet Bernhard Getz bekrefter at bestemoren har fortalt at bestefaren drev sakførervirksomhet i Molde. I 1915 solgte Getz Årønes til brukseier Ole Hovdenak, med unntak av en av husmannsplassene. Parsellen kalt «Rolighed» med bruksnummer 3 ble nemlig solgt til Bolsøy kommune, som senere bygde Bolsøy Gamleheim, nå Røbekk Omsorgssenter, på plassen. Getz kjøpte isteden gården Ersgaard ved Lillehammer, der han slo seg ned med familien. Her ser det ut til at han satte alle krefter og interesse inn mot jord- og skogbruk, «ligervis som jeg i nogen aar drev litt sagføreri,...» som han selv skriver. I biografien bruker han mye plass på jordbruket, som han omtaler som «en prægtig livsvei, ikke fri for plager 151

Han synes å foretrekke jordbrukets gleder fremfor jussens intriger, og vi kan jo spekulere på om han sliter med egne og omgivelsenes forventinger til en juridisk løpebane.

6 naturligvis, men selvstændig, uavhengig av chefer, publikum og nærsagt også av tidene.» Og her demonstrer han sin uhøytidelige stil i det han fortsetter: «I de ledige stunder senhøstes og om vinteren dyrker jeg helst de kunstneriske interesser pasteltegning og maling og holder meg à jour med literatur og anden svindel. Ellers liker jeg svinaktig godt at kunne ta mig en tur til Sørlandskysten og bade og sole mig og riktigt dovne mig en stund og seile og fiske. Jeg er ivrig jeger og fi sker, pleier hvert aar at ha en hyggelig jagttur med gamle kamerater». Men heller ikke på Ersgaard fant han roen og lykken, og jordbruket må likevel ha blitt påvirket av tidene, for han skiller seg av med stedet og blir også skilt fra sin Ingeborg. Han gikk da over til å praktisere jus igjen, og i Statskalenderen av 1929 er han oppført som «Sekretær av 2. klasse i Statsrevisjonen». Senere ble han utnevnt til dommer i Bergen, der han døde den 20. januar i 1932, 54 år gammel. Etterskrift Forfatteren er interessert i å komme i kontakt med alle som måtte ha opplysninger om Bernhard Nicolai Getz og hans virke i perioden på Årønes. Det finnes sikkert opplysninger jeg ikke har greid å finne. Kilder: Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon Slektshistorisk samling utgitt av Ludvig W. Selmer, Kristiansund i 1973 Studentene fra 1897, biografiske opplysninger, 1922 (25-års jubileum) Studentene fra 1897, biografiske opplysninger, 1948 (50-års jubileum) Statskalenderen av 1908, 1914 og 1929 Barnebarnet Bernhard Getz: Samtaler og lån av slektshistorisk samling Barnebarnet Fredrik Getz: Foto av B. N. Getz og fru Ingeborg Lokalhistoriske kilder og dokumentsamlinga på Årønes 152

jour med literatur og anden svindel. Ellers liker jeg svinaktig godt at kunne ta mig en tur til Sørlandskysten og bade og sole mig og riktigt dovne mig en stund og seile og fiske.

Like dokumenter

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket