KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Ulstein kommune Navn: Christfried Kaul Kontonummer: Adresse: Rådhuset Postnr.: 6065 Ulsteinvik Telefon: Mobiltelefon: E post: post@ulsteinkyrkje.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Møre og Romsdal SØKNAD REFERANSENR.: 17S75A38 Nye Ulstein Kyrkje Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Arkitektkonkurranse for Nye Ulstein Kyrkje ble utlyst høsten 2015 og vinnerutkast fra arkitektkontoret Snøhetta ble presentert i Prosjektet har brutto arela på 1916 m2 med budsjett pris på kr/m2. Bærekraft er sentralt i den valgte løsningen som karakteriseres ved en unik arkitektur basert på en trekonstruksjon av organisk form og innovativ bruk av tre. Ulstein kommune har bevilget midler til skisseprosjekt som blant annet skal gi kostnadsunderlag for budsjettbehandling høsten Prosjektet vil bli finansiert med samspill mellom private midler (folkefinansiering) og kommunal finansiering. I den kommende fasen av prosjektet er det viktig at tiltak for bærekraft optimaliseres og spisses mot et bærekraftig resultat. Videre er det viktig at bærekraft målene utvikles gjennom prosjektet i samspill med leverandører og at effekt måles gjennom drift etter at bygget er tatt i bruk. Skisseprosjektet vil gjennomføres av Snøhetta med underleveranser fra rådgivende ingeniører innen bygg, energi, brann og akustikk. Videre vil aktuelle leverandører som for eksempel Moelven bli trukket inn i en tidlig fase. Kirken planlegges tatt i bruk Effekt av klimatiltak skal deretter måles gjennom de 5 første driftsår. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Strategien for bærekraft baserer seg på tre hovedtiltak: A.Valg av konstruksjonsprinsipp og byggematerialer som sørger for at kirken har et svært lavt CO2 fotavtrykk allerede fra byggefasen. B.Energieffektivisering med utnyttelse av fornybar energi, med vekt på formsvar og passive klimatiseringsstrategier for å oppnå et godt inneklima C.Gjenbruk av masser ved utgraving av tomt Prosjektet har ikke tallfestet utslippsreduksjon, men vil benytte miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM NOR. KA (Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon), har sammen med NGBC utarbeidet et kriteriesett for kirkebygg. Kirken skal bygges etter NS 3701 (Lågenergi /passivhusstandard) for å oppnå lavest mulig energikostnader og driftskostnader. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Nye Ulstein Kyrkje Side 1 av 5

2 Ulstein kommunen har lagt til rette for fjernvarme fra sjø, og en vil knytte seg til dette. En BREEAM preanalyse i tidlig fase vil fastslå Reduksjonspotensial i klimagassutslipp LCA beregninger på enkelte bygningselementer Ansvarlige innkjøp mtp miljøsertifisering av leverandører og produsenter, ISO14001 EPDer og Svane merking av produkter Strategi for avfallssortering A. VALG AV KONSTRUKSJONSPRINSIPP OG BYGGEMATERIALER Hovedvolumet bygges primært i massivtre supplert med støttekonstruksjoner i limtre. Formen på kirkerommets himling, samt byggets tak, bygges opp av bærende ringer av massivtre/limtre, som hviler oppå hverandre og gir støtte til en smalnende form. Ved behov for ekstra bæring i de flatere partiene, etableres en fagverkskonstruksjon i limtre radialt på overlyset, som binder de to dekkene sammen. Limtrefagverkene blir sammen med massivtreformen, sterke synlige elementer i byggets andre etasje. Bærende yttervegger over bakkenivå utføres i massivtre, utvendig isolert og kledd med termobehandlet treverk. Taket isoleres og tekkes etter preaksepterte løsninger, og kles deretter med treverk. Ved å gjøre livsløpsberegninger (LCA beregninger) med fokus på de store postene, som hovedkonstruksjon og fasade, vil prosjektet kunne minimere miljøbelastningen allerede fra byggestart. Bygningselementer med lang levetid, samt robuste tekniske anlegg med lav utskiftningsgrad, gir betydelig reduksjon av utslipp. Massivtre Termobehandlet treverk har betydelig lavere utslipp knyttet til produksjonsprosessen enn treverk som krever vedlikehold med beis/olje/maling. Treverk i interiøret ønskes i størst mulig grad som ubehandlet for å utnytte treverkets egenskaper i forhold til et sunt inneklima. Treverk med naturlige egenskaper (åpne porer) regulerer luftfuktighet i forhold til temperatur i rommet. Bruk av norsk treverk og lokale produsenter størst mulig grad. Lokal naturstein har lang levetid, utvinnes med lite tilført energi, uten bruk av energiintensive kjemikalier og krever lite vedlikehold i driftsperioden. B. ENERGIEFFEKTIVISERING 1. Energiforsyning med fjernvarme. Vannrør for varme legges i sløyfer i påstøp under steinbelegning/tregulv. 2. Utnyttelse av termisk energi. Ved at en stor del ligger under bakken får kirkebygget god utnyttelse av termisk masse for en stabil temperatur gjennom året. Dette gir redusert oppvarmings og kjølebehov. Byggets fasade er betydelig redusert, dermed også påvirkning av vind og kulde. Gulvet er bygd opp med isolasjon og påstøp med vannbåren varme, deretter legges belegningsstein som er hentet ut på stedet. Bergveggen og steingulvet fungerer som termisk masse i bygget. 3. Passiv solvarme. Utnyttelse av sol fra sør når den treffer termisk masse. Energien lagres i perioden sola avgir varme og slippes når romtemperaturen synker og det er behov for varmetilskudd. Overlyset slipper sol inn mot nordlig bergvegg i kirkerommet. Solinnslipp gjennom vinduer mot sør, treffer steingulvet i kirkerommet. 4. Dagslys. Godt dagslys i kirkebygget reduserer behovet for elektrisk belysning, og bidrar til helse og trivsel. Kirkerommet har et overlys som sprer lys ned i rommet og definerer romformen. Sidelys fra sør bidrar til lys i benkene. Kirkestua får lys gjennom vegg. I plan 2 ligger kontorarbeidsplassene, samt aktivitetsavdelingen med konfirmantundervisning, barne og ungdomsrom. Alle disse funksjonene har god tilgang på dagslys gjennom fasade og takflater. De rommene som er vurdert ikke å ha dagslysbehov er plassert i den mørke delen av planen. 5. Passiv solavskjerming. Solavskjerming vil løses gjennom faste elementer som fastmonterte lameller og skråstilte vindusglass, fremfor automatiserte system som krever energi, vedlikehold og som tar utsyn. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Nye Ulstein Kyrkje Side 2 av 5

3 6. Naturlig ventilasjon med åpningsbare vinduer og luker i tak og fasade (automatiserte og manuelle). Bygget søker å kunne være 100% basert på naturlig ventilasjon, eventuelt hybrid ventilasjon dersom dette viser seg mer lønnsomt. Dette vil redusere investeringskostnader, driftsutgifter og rør og anleggsdimensjoner. I kontordelen er bygningskroppen smal, og passer for kryssventilasjon supplert med takluker for effektivt avtrekk for rom med stor belastning. Avlukkede rom som cellekontorer og møterom søkes plassert mot nord for å holde en mest mulig stabil temperatur over døgnet og året. Takhøyden i kontoretasjen er høy, 3,5m, og sørger for at brukt luft magasineres over arbeidshøyden før den trekkes ut gjennom fasade eller tak. I sommerhalvåret benyttes nattkjøling i kombinasjon med termisk masse. Kirkerommet har god høyde mot overlyset, og varm luft får her naturlig oppdrift. Luft tas inn via kulverter og slippes inn ved gulv. Luften kan da forvarmes i vinterhalvåret. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Kirkebygget er nyskapende og vil vekke oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt for sin særpregede og stedstilpassede arkitektur. Kirken er et møtested i kommunen, driver et utstrakt arbeid for alle aldersgrupper og spesielt barn og unge. Tiltaket vil være et tydelig eksempel på helhetlig valg av bærekraftige løsninger for brukerne. Tiltaket vil kunne trekke mennesker til Ulsteinvik i kraft av sin arkitektur, og bidra positivt til turistsatsingen i regionen. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Prosjektet vil ha spredningspotensial og overføringsverdi til en rekke fagområder gjennom: Stedstilpasset arkitektur som forbilde og attraksjon. En nyskapende konstruksjon med gjennomgående bruk av tre. Trekonstruksjon med organisk form. Synlige trefagverk i kontorlandskap og aktivitetsrom Bruk av liggende, buede limtredragere som bærende massive tredekker. Gjennomgående bruk av tre i kledning og innvendige overflater Bruk av naturlig ventilasjon i kirkebygg Bruk av den lokale steinen eklogitt som overflate./ bygningsmateriale. Wiresaging av synlig fjelloverflate i kirkerom dersom fjellets kvalitet tillater dette. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? I dagens situasjon har menigheten et kirkebygg fra 1849, og kontorlokaler og forsamlingslokaler på to forskjellige steder i Ulsteinvik. Bygging av ny kirke vil bety en samlokalisering og dermed redusert behov for transport og forflytning mellom ulike lokaler. Samlokalisering i nytt kirkebygg åpner nye muligheter for sambruk, fleksibilitet og interaksjon mellom ulike mennesker og aktivitetsformer. Dernest vil nybygg bety reduksjon i energiforbruk gjennom en varm bygningskropp med effektive arealer. Effekt av klimatiltak skal måles gjennom de 5 første driftsår. Hvordan er søknaden politisk forankret? Søknaden er forankret hos rådmann og ordfører i Ulstein kommune som oppfølging av kommunestyrevedtak desember 2016 og Økonomiplan Søknaden er videre forankret i Ulstein kyrkjelege fellesråd og i Ulstein sokneråd. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Nye Ulstein Kyrkje Side 3 av 5

4 Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Nye Ulstein Kyrkje skal eies og vedlikeholdes av Ulstein Sokn. Soknet har årlig driftfinansiering fra Ulstein kommune som inngår i årlig budsjettprosess i kommunen inkludert investeringstiltak for større vedlikehold. Det er en klar målsetting at Nye Ulstein Kyrkje gjennom gode bærekraftige løsninger skal oppnå lave driftsog vedlikeholdskostnader gjennom levetiden. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Driftsoppgaver blir som for bygg generelt, men det er et klart mål å redusere driftsutgiftene. Målsetting om naturlig ventilasjon er viktig for å unngå driftsutgifter til ventilasjonsanlegg. Ved valg av tre i spesielt ytre flater som kledning må det sikres at en oppnår reduserte vedlikeholdsutgifter med hensyn tatt til lokalt fuktig klima. Viktig å holde energi utgifter lave. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Skisseprosjektet planlegges oppstartet i mars 2017 slik at kommune kan ha et godt underlag for budsjettprosessen for 2018 med målsetting å vedta prosjektering og bygging for ferdigstilling innen utgangen av Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Vedlegg Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Det søkes om økonomisk støtte på 3 MNOK fordelt på inntil 1,5 MNOK til skisseprosjektet og inntil 1,5 MNOK til detaljering og oppfølging av klimagassreduserende tiltak i prosjektperioden. Ulstein kommune har bevilget 1,2 MNOK til skisseprosjektet i Skisseprosjektet skal ha som mål å gi grunnlag for kostnadsestimat for finansiering og budsjett innen margin på +/ 10%. Bærekraft og klimagass reduksjon tiltakene som er skissert krever mer inngående analyser og vurderinger enn det som normalt inngår i et skisseprosjekt. Det er derfor avgjørende at ønsket omfang av skisseprosjektet blir finansiert ut over bevilgningen som foreligger. Økonomisk støtte vil være utløsende for å sikre at strategi for bærekraft i prosjektet blir beholdt og ikke erstattet med mer tradisjonelle/kjente løsninger. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Skisseprosjekt Prosjektering Bygging Måling og oppfølging 5 første driftsår Total sum Finansiering Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Nye Ulstein Kyrkje Side 4 av 5

5 Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Ved mindre tilskudd en omsøkt vil tilskudd på inntil kr , bli prioritert til skisseprosjektet i Prosjektet vil i såfall søke tilskudd på ny i 2018 basert på positivt budsjettvedtak i kommunestyret i desember Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Ja Oppgi type midler, beløp og vilkår: Ulstein Sokn og Ulstein kommune planlegger å sikre totalfinansiering av prosjektet gjennom "folkefinansiering" ved at innsamlede midler/private skal dekke renter og avdrag fra lånefinansiering de første 10 år basert på kommunalt låneopptak. I tillegg planlegger Ulstein sokn og samarbeidende frivillige organisasjoner bidra med egenkapital gjennom salg av eiendeler på inntil kr ,. For Skisseprosjektet i 2017 har Ulstein Fellesråd bevilget kr ,. Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg EXCELSIOR_A3.pdf (Prosjektbeskrivelse) Framdriftsplan Nye Ulstein kyrkje.pdf (Gjennomføringsplan) Merknad: Vedlagt "prosjektbeskrivelse" er Snøhetta sin beskrivelse av totalprosjektet. [sign] Christfried Kaul for Ulstein kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Nye Ulstein Kyrkje Side 5 av 5