Frå sakkunne til undervising

Transkript

1 Frå sakkunne til undervising Om spesialundervising og tilrettelegging i ordinær klasse Sigfrid Teigland og Elisabeth Andreassen OT/PPT region Nord Innlegg på rådgiversamling i Bergen

2 Oppdraget vårt OT/PPT skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseog organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov ( 5.6) OT/PPT skal vere sakkunnig instans der Opplæringslova krev det ( 5.3) Endres i topp-/bunntekst 2

3 3

4 Døme på oppgåver PPT har: Ressursteam Sakkunnig vurdering Kartlegging av lærevanskar Rettleiing av lærarar, både enkeltlærarar, i grupper og heile skular Me tilbyr ulike kurs Deltar i ulike prosjekt Systemarbeid Ansvarsgruppemøter Overføringsmøter Ulike nettverk Observasjonar 4

5 3-6 Oppfølgingstenesta Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til oppfølging etter 3-1 (rett til vidaregåande opplæring) og som ikkje er i opplæring eller arbeid. Tenesta gjeld til og med det skuleåret dei fyller 21 år. 5

6 6

7 13-2 Kven er i målgruppa til OT? Mellom år med ungdomsrett Gjeld ungdom som: Ikkje har søkt skule eller læreplass Ikkje har tatt imot skule eller læreplass Har slutta i vg. opplæring Ikkje er i arbeid Har tapt retten grunna bortvising etter Oppl.lov 3-8 eller heving av lære- eller opplæringskontrakt etter 4-6 7

8 Lovgrunnlag Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett på spesialundervisning. 5-3 Sakkunnig vurdering Før kommunen/fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. 8

9 Videregående opplæring Yrkesfagleg grunnutdanning Lærekandidat Kompetansebevis Yrkesfagleg grunnutdanning Frå vilbli.no 9

10 Prosedyre Mistanke om at elev trenger hjelp Samtaler og kartlegging av elev Utprøving av tiltak/tilrettelegging Vurdering av tiltak/tilrettelegging Dersom ikkje effekt: tilvising (OT/)PPT, søknad om spesialundervisning Pedagogisk rapport Utgreiing ved (OT/)PPT om naudsynt Sakkunnig vurdering Enkeltvedtak Starte/fortsette evt. spesialundervisning og tilrettelegging IOP Endres i topp-/bunntekst 10

11 Prosedyre Mistanke om at elev trenger hjelp Samtaler og kartlegging av elev Utprøving av tiltak Vurdering av tiltak Dersom ikkje effekt: tilvising (OT/)PPT, søknad spesialundervisning Pedagogisk rapport Utgreiing ved (OT/)PPT om naudsynt Sakkunnig vurdering Enkeltvedtak Starte/fortsette spesialundervisning og tilrettelegging IOP Drøfte på ressursteam Råd om tiltak fra (OT/)PPT Endres i topp-/bunntekst 11

12 Særskilte behov i ordinære klasser Mange elevar med ulike vanskar og behov Vanskar med fag, psyken, åtferd, konsentrasjon, språk Årsak? faglege vanskar Kroniske eller kortvarige Kor store utslag av vanskane blir, avheng m.a av kor god tilrettelegging skulen klarar å gje: - Korleis tilrettelegge for å gje best læring? 12

13 Tilrettelegging vs spesialundervisning Tilrettelegging Rett alle har Krev ikkje tilvising eller sakkunne Same opplæringsmål Ofte same organisering Mange ulike tiltak Spesialundervisning Rett for dei uten tilfredsstillande utbytte Krev tilvising og sakkunnig vurdering Reduserte eller endra opplæringsmål Kan vere anna organisering Mange ulike tiltak 13

14 Sakkunnig vurdering 14

15 Vurdering: Døme Lærevanskane Petter har diagnosen F90.0 ADD, forstyrring av aktivitet og merksemd, hovudsakeleg vanskar med merksemd. Petter gjennomførte lese- og skrivekartlegging hos PPT Grunnskule i 2011, som konkluderte med spesifikke lese- og skrivevanskar, dysleksi. Han har størst vanskar med avkoding og ortografisk strategi, og han har vanskar med skriving. På ungdomsskulen har Petter hatt tilpassa opplæring og tett oppfølging i norsk, matematikk og engelsk. Petter har ei styrke innafor det visuelle. Han er og sterk sosial og skildrast som ein hyggelig gut med god humor som det er lett å samarbeide med. Eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet Petter har gode føresetnader for å lære seg det praktiske ved faget, men vil trenge tilrettelegging for å tileigne seg det teoretiske på ein tilfredstillande måte. Han har berre delvis utbyte av det ordinære opplæringstilbodet og vil trenge hjelp til å henge med i faga norsk, engelsk og matematikk. Skulen har satt inn ekstra ressurs, noko som har fungert godt. 15

16 Sakkunnig vurdering: tilrådning 16

17 Tilrådning: Døme Realistiske opplæringsmål Petter har som mål å oppnå fagbrev innafor eit av dei mekaniske faga. Med tilrettelegging og spesialundervisning som spesifisert under vurderast det som realistisk. Kan ein hjelpe på eleven sine vanskar innafor ordinær opplæring I faga norsk og engelsk er vanskane av ein slik grad at ein ikkje kan hjelpe på vanskane innafor ordinær opplæring. Innafor ordinær opplæring vil han trenge tilrettelegging. 17

18 Sakkunnig vurdering: tilrådning 18

19 Tilrådning: Døme Kva opplæring vil gje eleven eit forsvarleg opplæringstilbod Petter skal ha undervisning og IOP i faget norsk i eit omfang av 32 årstimar (á 60 minutt). Petter skal ha spesialundervisning og IOP i faget engelsk med eit omfang på 60 årstimar (á 60 minutt). Petter treng eit individuelt tilpassa undervisningsopplegg det det fokuserast på munnleg aktivitet i faget. Dermed er det ein fordel at Petter er mest mogleg i klassen ved munnleg aktivitet. Spesialundervisninga skal i hovudsak nyttast til dei skriftlege delane av faget, korleis han skal formidle kunnskapen og tankane sine skriftleg. Han treng å lære korleis han skal byggje opp setningar og strukturere ein tekst så den gjev meining til lesaren. Skulen må i samråd med Petter vurdere om det er mest hensiktsmessig at han deltar i klasserom eller har undervisninga i mindre grupper. 19

20 Tilrådning: Døme Forutan spesialundervisninga har Petter behov for tilrettelegging i alle fag, inkludert norsk og engelsk. Han bør ha tett oppfølging av faglærar som gir kontinuerlig tilbakemelding på prestasjonane, og som tilpassar arbeidsmengda til det han meistrar. Han vil trenge hjelp til å finne ut kva som er kjernestoff i dei ulike faga. For å kunne yte i opplæringssituasjonen treng Petter at skulekvardagen er strukturert og føreseieleg, og han må få ein plan for kva som skal skje kvar veke. Han kan trenge hjelp til å setje i gong med oppgåver. Han treng eit eiget notat frå lærar om det som vert skriven på tavla. Han vil ha behov for hyppig repetisjon av beskjedar og fagstoff. Det bør utarbeidast ein «oppskrift» han kan nytte for å løyse skriftlege oppgåver. Det er og viktig at skulen legg til rette for at Petter får vist kunnskapen sin, gjennom til dømes munnlege prøver. Han har ein visuell styrke, og vil ha utbytte av visuell støtte og konkretar. Det kan til dømes vere i form av bilete, film og figurar som støtter opp om skriftleg og verbal informasjon. Det er eit mål at Petter skal bestå faga, og i nokre fag bør ein vurdere å utarbeide ein minimumsplan, til dømes i matematikk og naturfag. All tilrettelegging skal skje i samråd med Petter. 20

21 Tilrådning: Døme Petter vil og ha behov for tilrettelegging av eksamen og prøver i alle fag. Tilrettelegginga gjed utvida tid, mest mogleg munnleg prøving, opplesing av oppgåvetekst og sikre at han har forstått. Han må få bruke PC med retteprogram. Tilrettelegging a bør vere prøvd ut på forhand. 21

22 Tilrettelegging: Betingelser for læring: Situasjonsforståelse Årvåkenhet Oppmerksomhet Lytting Strategi «I never teach my pupils. I only attempt to provide the conditions in which they can learn» (Albert Einstein) Frå Bjørn Alterhaug 22

23 23

24 Dømer på tilrettelegging Petter har diagnosen F90.0 ADD, forstyrring av aktivitet og merksemd, hovudsakeleg vanskar med merksemd For å kunne yte i opplæringssituasjonen treng Petter at skulekvardagen er strukturert og føreseieleg, og han må få ein plan for kva som skal skje kvar veke. Tilretteleggingar: - Vekeplan - Hjelp til å setje i gong med oppgåver - Eige notat frå lærar om det som vert skriven på tavla - Hyppig repetisjon av beskjedar og fagstoff - Det bør utarbeidast ein «oppskrift» han kan nytte for å løyse skriftlege oppgåver. - Faste samtalar - Vurdere minimumsplanar i nokre fag 24

25 Dømer på tilrettelegging Petter har ei styrke innafor det visuelle. Tilretteleggingar: - Vil ha utbytte av visuell støtte og konkretar - Det kan til dømes vere i form av bilete, film og figurar som støtter opp om skriftleg og verbal informasjon 25

26 Dømer på tilrettelegging Petter gjennomførte lese- og skrivekartlegging hos PPT Grunnskule i 2011, som konkluderte med spesifikke lese- og skrivevanskar, dysleksi. Han har størst vanskar med avkoding og ortografisk strategi, og han har vanskar med skriving. 26

27 Tilretteleggingar - Lydbøker, NDLA, smartbøker - PC med retteprogram - Omgrepsoppbygging - Kopi av digitale presentasjonar - Færre oppgåver, høve til å svar i stikkordsform - Repetisjon/overlæring - Les høgt (ikkje høgtlesing) - Leseteknisk trening/lesekurs/lesestrategiar - Lærestrategiar - Skrivestrategiar 27

28 Dei elevane med lese- og skrivevanskar som klarar seg best i skulen, er dei elevane som har lært seg måtar å sortere informasjon på. Då klarar dei: - å forstå informasjonen - å redusere informasjonen (for å få den håndterbar) Frå Dysleksi Norge 28

29 «Lærersmørbrødlista» å undervise strukturert og ryddig å angi timens innhald ved oppstart (forkunnskap) å forstørre skrift/formatere til tale (ein selvfølgelighet) å dele ut kopiar (ev. bruk av minnepenn/plattform) å bruke dataskrift ikkje handskrift å lære elevane strategiar for å lære (varierte metoder) å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst å bruke tekniske hjelpemidlar aktivt i undervisninga å bestille lydbok ved behov (elevens valg) å gje beskjedar både skriftleg og munnleg å tilrettelegge prøvar heile året (tid, munnleg, hj.midler) NB! Du skal finne ut kva dei kan IKKJE kva dei ikkje kan Frå Dysleksi Norge 29

30 Elever som sliter: MÅ HA eit romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare vaksne MÅ HA få vaksne (jo verre jo færre) MÅ HA kompenserande hjelp heile tida MÅ HA vinger/armkrokar å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseleiing MÅ HA vaksne som bryr seg om dei og som ser dei kvar dag Frå Dysleksi Norge 30

31 Tilrettelegging prøvar/eksamen Utvida tid Mest mogleg munnleg prøving Opplesing av oppgåvetekst og sikre at han har forstått. Han må få bruke PC med retteprogram. Tilrettelegginga bør vere prøvd ut på førehand. 31

32 Spesialundervisning Petter skal ha undervisning og IOP i faget norsk i eit omfang av 32 årstimar (á 60 minutt). Petter skal ha spesialundervisning og IOP i faget engelsk med eit omfang på 60 årstimar (á 60 minutt). treng eit individuelt tilpassa undervisningsopplegg det det fokuserast på munnleg aktivitet i faget. ein fordel at Petter er mest mogleg i klassen ved munnleg aktivitet Spesialundervisninga skal i hovudsak nyttast til dei skriftlege delane av faget, korleis han skal formidle kunnskapen og tankane sine skriftleg. Han treng å lære korleis han skal byggje opp setningar og strukturere ein tekst så den gjev meining til lesaren Skulen må i samråd med Petter vurdere om det er mest hensiktsmessig at han deltar i klasserom eller har undervisninga i mindre grupper. 32

33 Utbytte av undervisning Spesial Tilpasset Vanlig 33

34 Utbytte av undervisning Spesial Tilpasset Vanlig 34

35 Utbytte av undervisning Optimalt Tilfredsstillende Spesial Tilpasset Vanlig 35

36 Nettsider Lesesenteret.no Dysleksiforbundet.no Statped.no/Fag/Språk og tale/dysleksi Statped.no/Tema/Larevansker/ADHD/ Logometrica.no Skrivesenteret.no Adhdnorge.no 36