Busettingsdugnad i Hordaland. Fylkesmannens bidrag til å busette fleire flyktningar i kommunane

Transkript

1 Busettingsdugnad i Hordaland Fylkesmannens bidrag til å busette fleire flyktningar i kommunane Prosjektskisse,

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Flyktning- og busettingssituasjonen generelt Busettingssituasjonen i Hordaland Frå opphaldsløyve til busetting Mandat og mål for prosjektet Avgrensing Organisering av prosjektet Intern organisering Samarbeid med IMDi Ekstern organisering Strategi for prosjektet Generell tilnærming Hovudstrategi på kort sikt Hovudstrategi på lang sikt Tilknyting til og integrering i Fylkesmannens verksemd Generelt Kommuneøkonomi Planarbeid Kommuneprosessar Andre oppgåver og verksemdsområde, med særleg vekt på utdanning Ressursar og administrative tilhøve Personell Økonomiske ressursar Administrativ tilrettelegging

3 1. Innleiing Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gått inn for eit prøveprosjekt i der fylkesmannsembeta i Hordaland og Østfold skal bidra til auka og raskare busetting av flyktningar i sine fylke. I brevet frå BLD 4. juli 2014 fekk Fylkesmannen i Hordaland oppdraget med å utarbeide prosjektskisse. Her presenterer vi eit framlegg til korleis vi kan gjennomføre prosjektet i Hordaland med utgangspunkt i Fylkesmannens rolle, arbeidsmåtar og verkemiddel. Etter at departementet som oppdragsgjevar har vurdert prosjektskissa og konkretisert dei økonomiske rammene for arbeidet i forsøksperioden, vil vi gjere nødvendige justeringar ut frå tilbakemeldingane. Vi vil då lage ein konkret framdriftsplan for prosjektet. BLD har ansvar for at forsøket blir evaluert. 2. Bakgrunn 2.1 Flyktning- og busettingssituasjonen generelt Om lag personar 1 ventar i dag på å bli busette i norske kommunar. Av desse er mange framleis på asylmottak, sjøv om dei har fått opphaldsløyve i form av asyl eller opphald på humanitært grunnlag. Kvoteflyktningar kjem direkte frå eit transittland. I prosjektskissa brukar vi av praktiske årsakar omgrepet flyktning om alle desse. Dei aller fleste flyktningar blir busette i ein kommune med hjelp frå staten. Ved utgangen av august 2014 hadde IMDi oppmoda om busettingsplassar, medan prognosen er at vil bli busette i For perioden har IMDi bede kommunane om til saman vedtaksplassar for heile landet, om lag årleg. Per 22. september 2014 hadde kommunane stadfesta vedtak om plassar i treårsperioden 3, men førebels har ikkje alle svart på oppmodinga. Ser vi på utviklinga dei siste åra, buset kommunane nær dobbelt så mange i 2014 som for relativt få år sidan. Likevel trengst stadig innsats for å auke kapasiteten. Krig, konfliktar og politisk ustabilitet fører til nye flyktningsituasjonar, og behovet for busetting er forventa å vere det same eller høgare i tida som kjem. 2.2 Busettingssituasjonen i Hordaland I september 2014 venta litt over 400 personar på å bli busette i Hordaland 4. Fleirtalet av kommunane i fylket buset flyktningar. Likevel er det eit stort unytta potensiale ved at berre eit fåtal buset så mange som IMDi ber om. Av dei 2730 vedtaksplassane IMDi har bede om i , har kommunane i Hordaland så langt stadfesta vedtak om 1799 plassar i treårsperioden 5. Den største kommunen i folketal, Bergen, har vedtatt å ta imot 350 personar kvart år , men buset i praksis fleire 6. 1 IMDis måneds- og årstall for bosetting 2 IMDi: Rapport for busetting 2. tertial IMDi: Anmodning , kommuneoversikt, oppdatert 22. september Munnleg opplysning frå IMDi Vest, 11. september IMDi: Anmodning , kommuneoversikt, oppdatert 22. september Munnleg opplysning frå IMDi Vest, 25. september

4 2.3 Frå opphaldsløyve til busetting Arbeidet med busetting i Noreg er regulert i ein samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kommunesektorens organisasjon (KS). Den noverande avtalen gjeld ut Systematisk kan vi sjå busetting som ein prosess med tre fasar: Fase 1 Vedtaksplassar Kommunale vedtak om busetting. Fase 2 Utsøking Praktisk busetting og overføring frå mottak eller liknande til bustad i kommunen. Fase 3 Kvalifisering og integrering Både spesifikk innsats for målgruppe og arbeid integrert i kommunens vanlege tenesteapparat Nav, barnehage, skule, helse med meir. Fase 1 vedtaksplassar Busetting ei frivillig oppgåve for kommunane som gjennom politisk behandling tar stilling til om dei vil busette nokon og i så fall kor mange. Talet kommunane vedtar å busette blir omtalt som «vedtaksplassar». Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting talfestar behovet for slike vedtaksplassar og gjer framlegg om ei fordeling mellom ulike regionar og fylke 7. IMDi har ansvar for å finne eigna busettingskommunar. Saman med KS sender dei ut oppmoding til aktuelle kommunar om å ta imot eit gitt tal på flyktningar. Førespurnaden går til politisk behandling i kommunen som så gir tilbakemelding om talet på vedtaksplassar. Kommunar peikar på økonomi og utfordringar med å finne eigna bustader som viktige årsaker til at dei ikkje vedtar å busette fleire flyktningar. Mange argumenterer med at dei ulike etatane ikkje har kapasitet til å gi eit godt nok tilbod, til dømes når det gjeld helsetenester eller barnehageplassar. Statlege overføringar i form av ulike tilskot skal bidra til at kommunane tar imot flyktningar. Utover dette har ikkje IMDi verkemiddel utover å appellere til kommunane. KS følgjer opp kommunane med møte dersom det er stor skilnad på forventa behov og talet på vedtaksplassar. Fase 2 utsøking Utsøking er IMDis omgrep for prosessen med å kople konkrete personar til ein aktuell busettingskommune altså busetting av enkeltpersonar i kommunar som allereie har vedtatt å ta imot nokon. Einslege barn og barnefamiliar skal i utgangspunktet bli busette innan tre månadar etter vedtak om opphald, vaksne utan barn innan seks månadar. 7 Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting 4

5 Dei som ventar på busetting er ei samansett gruppe både når det gjeld språk, utdanning, arbeidserfaring, funksjonsnivå og kjennskap til Noreg. I september 2014 var det i følgje IMDi Vest 32 personar i Hordaland som hadde venta i to år eller meir på busetting (munnleg opplysning i møte ). IMDi prioriterer dei som til ei kvar tid har venta lengst. Arbeidet med å førebu busetting omfattar «( ) en kartlegging av personens behov, evner og kvalifikasjoner som er relevant for permanent bosetting i en kommune», blir utført av ein busettingskonsulent på asylmottaket og «skal bidra til at den enkelte flyktning skal bli selvhjulpen så raskt som mulig. 8» For personar som ikkje bur på mottak, er det IMDi som tar seg av denne kartlegginga. Sidan utsøkinga skjer gjennom forhandling og dialog med kommunen, opnar dagens system for at kommunane som skal busette vel dei mest ressurssterke flyktningane. Det kan late til at ein del kommunar er tilbakehaldne med å busette personar med funksjonsnedsetting som kan trenge omfattande oppfølging utover dei fem åra med statleg integreringstilskot. Fase 3 kvalifisering og integrering Kommunen har plikt til og ansvar for å gi eit tilbod til dei som blir busette, på linje med andre innbyggarar i kommunen. Det stiller krav til heile tenesteapparatet. For at alle skal få likeverdige tenester kan det vere nødvendig å tilrettelegge, til dømes ved å bruke tolk i det offentlege. Særskilte tiltak skal sikre kvalifisering og integrering av dei som blir busette. Kommunen er mellom anna forplikta til å tilby introduksjonsprogram. Kommunen får integreringstilskot for kvar busette person for å dekke utgifter til busetting og integrering; tilskotet blir utbetalt i fem år 9. Einslige mindreårige flyktningar utløyser ekstra tilskot 10. Det same gjeld flyktningar med alvorlege funksjonshemmingar og åtferdsvanskar Mandat og mål for prosjektet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skriv i brevet av 4. juli 2014 at departementet vil sette i gang eit forsøk der fylkesmannsembeta i Hordaland og Østfold får ansvar for å busette flyktningar i sine fylke. Målet er «økt og raskere bosetting av flyktninger i Hordaland og Østfold», og Fylkesmannen skal samarbeide tett med IMDi i forsøksperioden. Fylkesmannen har i prosjektet fått i oppdrag å bidra til at kommunane så langt som mogleg oppfyllar talet på vedtaksplassar som Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting ber om i perioden. Det betyr at prosjektet skal bidra til at kommunane i Hordaland stiller til disposisjon dei til saman 2730 vedtaksplassane IMDi har bede om i perioden Vidare forstår vi det som at arbeidet med busetting skal vere innretta på å nå nasjonale mål om rask busetting. 3.1 Avgrensing Avgrensing av prosjektet er sentralt for å kunne gjennomføre det i løpet av forsøksperioden, og for å lette evalueringa av forsøket. I oppdragsbrevet er det ikkje nærare presisert kva som ligg i å busette 8 IMDi: Bosetting. 9 IMDi: Integreringstilskudd 10 IMDi: Tilskudd til bosetting av enslige mindreårige 11 IMDi: Tilskudd ved bosetting av personer med funksjonshemninger eller atferdsvansker 12 IMDi: Anmodning , kommuneoversikt, oppdatert 22. september

6 flyktningar. Her har vi derfor spesifisert kor Fylkesmannen skal sette inn kreftene og definert mål vi vil arbeide for å nå i forsøksperioden: Fase 1 Vedtaksplassar Bidra til fleire vedtaksplassar i kommunane. Bidra til at kommunane innarbeider busetting og integrering som langsiktige strategiar i sitt planarbeid. Fase 2 Utsøking Fase 3 Kvalifisering og integrering Bidra til utviklingsarbeid i kommunane for å styrke kvalifisering og integrering. Bidra til at kommunane deler erfaringar på dette området. Bidra til økt samordning av kommunale og statlege tenester og aktørar. Fase 1 - vedtaksplassar Fylkesmannen i Hordaland legg opp til å konsentere innsatsen om fase 1, altså å bidra til at kommunane skaffar fleire vedtaksplassar. Vi oppfattar dette som eit sentralt element i prosjektet, og vil arbeide med kommunane for å styrke kapasiteten. Vi vil arbeide for at kommunane så langt som mogleg oppfyllar talet på vedtaksplassar som trengst i Samstundes må vi bryte målet for forsøksperioden ned i delmål for dei to åra prosjektet varer. I tillegg har vi ei forventning om at satsinga skal halde fram, og vil arbeide for å innarbeide dette i planprosessar. Det kan gi resultat på lengre sikt, etter at prosjektperioden er over. Fase 2 - utsøking Når det gjeld fase 2, utsøking, meiner vi at IMDi Vest framleis fullt ut bør handtere denne. Utsøking av enkeltpersonar er ei førstelinjeteneste som krev samarbeid og koordinering over regiongrensene til IMDi. Det meiner vi best kan bli ivaretatt slik som i dag, av IMDi sjølv. Når Hordaland som einaste fylke i regionen skal gjennomføre eit forsøksprosjekt, vil det by på store praktiske utfordringar om Fylkesmannen skal inn i sjølve utsøkinga. Mellom anna kan det bli vanskeleg å få tilgang til nødvendige datasystem. Vi meiner at Fylkesmannen heller ikkje kan bidra med noko viktig i denne fasen. Fase 3 kvalifisering og integrering I tillegg til innsatsen i fase 1 for fleire vedtaksplassar, vil Fylkesmannen engasjere seg i fase 3 for å bidra til god kapasitet og kvalitet i det integreringsarbeidet kommunen gjer. Vi meiner det er ei klar kopling mellom det å skaffe vedtaksplassar og god integrering i kommunane. At kommunen lukkast med integrering og kvalifisering, vil gi større evne og vilje til å auke kapasiteten i fase 1. Fylkesmannen vil derfor støtte utviklingsarbeid i kommunane på dette området. 13 I førre runde med oppmoding bad IMDi og KS om tilbakemelding for tre år om gangen, Ved den nye og eventuelt justerte oppmodinga for vil 2017 bli lagt til. 6

7 4. Organisering av prosjektet Vi vil organisere forsøksprosjektet slik at vi kan dra nytte av Fylkesmannens eksisterande strukturar, fora og aktivitetar, og vi legg opp til ein lett og effektiv prosjektorganisasjon, basert på den organisasjonen hos Fylkesmannen, som finst i dag. 4.1 Intern organisering Hos Fylkesmannen i Hordaland vil prosjektet bli knytt til utdanningsavdelinga. Områda avdelinga arbeider på og med barnehage og skule, vaksenopplæring, realkompetansevurdering og tilsyn med introduksjonsprogrammet er sentrale for integreringsarbeidet, som igjen vil påverke kommunens evne og vilje til å stille med fleire vedtaksplassar. Det er svært viktig at avdelinga som er vertskap involverer andre avdelingar og fagmiljø når det er tenleg. Det har utdanningsavdelinga gode føresetnadar for. Vi vil opprette ei intern prosjektgruppe hos Fylkesmannen med assisterande fylkesmann som leiar og med representantar frå aktuelle avdelingar Samarbeid med IMDi Forsøket inneber at IMDi og Fylkesmannen stiller sin kunnskap, sine nettverk og erfaringar til disposisjon for kvarandre. Det krev eit nært og kontinuerleg samarbeid mellom fylkesmannsembetet og IMDi Vest. Vi vil trekke inn regionkontoret i alle samanhengar og fora der det er nyttig. Dersom IMDi-tilsette hospiterer hos Fylkesmannen, vil det vere eit viktig bidrag til samarbeidet. Vi meiner det vil vere nyttig at IMDi-tilsette med base hos oss også møter i den interne plangruppa hos Fylkesmannen, som arbeider med planprogram og planar etter plan- og bygningslova. 4.3 Ekstern organisering Vi foreslår å sette saman ei ekstern ressursgruppe med viktige aktørar på feltet. IMDi Vest, KS, UDI Vest, Nav (Tiltak, marked og intro), Husbanken og Bufdir er særleg aktuelle. Vi vil også vurdere å ha med representantar frå kommunar vi satsar særskilt på. I tillegg til dei som deltar i ressursgruppa er det fleire etatar og organ vi bør halde tett kontakt med, både gjennom våre vanlege fora og gjennom særskilte møte der det er tenleg. Nav-kontor og store arbeidsgjevarar i kommunane er blant dei som også i prosjektet vil vere viktige samtalepartnarar. 5. Strategi for prosjektet 5.1 Generell tilnærming Når det gjeld arbeidet i både fase 1 og fase 3, er den overordna strategien vår å nytte Fylkesmannens verksemdsområde og knytte satsinga til desse. Som embete har vi som mål å innarbeide omsynet til busetting i alt Fylkesmannen gjer, på tvers av sektorar og med støtte frå leiinga. Det er eit sentralt poeng for oss, i samarbeid med IMDi, å bruke dei arenaene for kontakt og påverknad som allereie finst der Fylkesmannen møter kommunane. Vi vil bruke våre vanlege arbeidsmåtar, verkemiddel og kontaktflater med kommunane for å auke kapasitet og tempo i busettinga. 7

8 Fylkesmannen har fleire roller, mellom anna som rettleiar og rådgjevar og som klage- og kontrollinnstans. Vår viktigaste arbeidsmåte blir å kople forsøket til vår vanlege verksemd på felt som plan, kommuneøkonomi og kommunal styring, barnehage og opplæring, helse-, omsorgs-, sosial- og barnevernstenester, landbruk, næringsutvikling og innovasjon. Den langsiktige strategien er å bruke særskilt kommuneøkonomi- og planarbeidet for å løfte fram busetting. Vi vil arbeide for at busetting blir ein integrert del av verksemda til kommunane og at det blir betre innarbeidd i den overordna, langsiktige planlegginga. 5.2 Hovudstrategi på kort sikt På kort sikt vil vi arbeide for fleire vedtaksplassar for å få raskare busetting av dei som no ventar i mottak. Arbeidet kvar kommune gjer med busetting går inn i den større felles innsatsen i prosjektperioden. Vi tar utgangspunkt i vedtaksplassane det nasjonale utvalet har bede om for , og vil be kommunane om innspel på kva som trengst for at Hordaland saman skal nå målet. Vi vil finne fram til eit utval kommunar som har gode føresetnadar for å bidra meir til busettinga og analysere årsakene til at kommunane ikkje vedtar plassar i tråd med oppmodinga frå IMDi. På grunnlag av dette vil vi invitere kommunane til ein dialog om vidare busetting. I tillegg vil vi arbeide med ein dugnad for å busette dei som er vanskelege å plassere og som kommunane i dag nølar med å ta imot. IMDi Vest vil vere ein viktig medspelar for å utforme innhaldet i dugnaden. Vi er innstilte på å bruke skjønnsmidlar til kommunane i dette arbeidet. Når vi definerer særskilte satsingskommunar, vil vi først vurdere potensialet kommunen har for å fylle oppmodinga om vedtaksplassar. Det må vi sjå i samanheng med kommuneøkonomi, organisering, infrastruktur og andre faktorar. Vi treng ei differensiert tilnærming til dei ulike kommunane, også fordi arbeidet med busetting er ulikt organisert. Nokre faktorar som aleine eller i kombinasjon kan føre til høgare busettingstal: Lukkast allereie med busetting: Kommunar som i dag tar imot eit visst tal på flyktningar og lukkast godt med å busette og integrere dei, er aktuelle når vi skal vurdere om dei også kan klare å oppfylle talet på vedtaksplassar som det nasjonale utvalet har bede om. Har eller får asylmottak: Kommunar som har eller kan få asylmottak er særskilt aktuelle å sjå nærare på. Ei undersøking frå 2009 tyder på at kommunane sjølve finn det lettare å busette personar som har vore på mottak i kommunen først 14. I Hordaland har me for tida åtte asylmottak fordelte på sju kommunar og fire mottaksoperatørar 15. To mottak ligg i Bergen kommune, medan Bømlo, Stord, Odda, Sund, Ullensvang og Voss har eitt kvar. Treng arbeidskraft: Mange får opphaldsløyve har potensiale for å delta i arbeidslivet. Busetting kan gjere sitt til at arbeidsføre personar kjem i arbeid, noko som også kjem fellesskapet til gode. Eit døme er at Nav Tiltak, intro og marked samarbeider med Hordaland fylkeskommune om 14 NIBR-rapport 2010:13: Desentraliserte asylmottak og bosetting (s ) UDI: Asylmottak i Hordaland (lasta ) 8

9 utdanning av helsefagarbeidarar, ei satsing som er viktig for å sikre rekrutteringa av personell til dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Saknar utviklingsstrategi: Ein del kommunar peikar i kommuneplanen på at dei har aldrande befolkning og treng å stoppe befolkningsnedgangen. Nye innbyggarar bidrar til fornying og berekraft, ikkje minst som motvekt til fråflytting. Å busette flyktningar kan også vere ei kjelde til statleg finansierte arbeidsplassar i kommunar som elles har få slike. Kommunar som har mista mange arbeidsplassar, til dømes gjennom industridød, kan vere aktuelle som busettingskommunar på kort sikt fordi dei gjerne har ledig bustadareal. 5.3 Hovudstrategi på lang sikt På lang sikt vil vi arbeide for gradvis opptrapping av busettinga. For å førebygge lang ventetid på mottak i framtida er det nødvendig at kommunane stiller med vedtaksplassar nok til å fylle behovet også i åra som kjem. Fylkesmannen i Hordaland vil i prosjektperioden bruke skjønnsmidlar til å støtte fornyings- og innovasjonsprosjekt for å innarbeide busetting i ordinær kommunal verksemd og sikre kompetanse og kontinuitet i busettingsarbeidet. Slike prosjekt, til dømes interkommunale samarbeidsordningar, vil vi arbeide for å utvikle i samarbeid med kommunane og andre. Her kan det òg vere aktuelt å sjå skjønnsmidlane i samanheng med dei kommunale utviklingsmidlane IMDi forvaltar. Vi har allereie identifisert nokre aktuelle område: Nav Tiltak, marked og intro i Hordaland ønskjer å kartlegge ulike måtar å organisere opplæring og kvalifisering på i kommunane. Her vil Fylkesmannen vurdere om vi kan støtte ei slik kartlegging. Det kan vere aktuelt å analysere likskapar og ulikskapar i introduksjonsprogramma i kommunane, om dei treff og korleis dei kan bli betre. Her har vi allereie tilgang på mykje kunnskap gjennom Fylkesmannens tilsyn med introduksjonsordninga. IMDi forvaltar kommunale utviklingsmidlar for å styrke arbeidet med introduksjonsprogram og norskopplæring, tettare samarbeid med næringslivet og meir bruk av bedriftar i arbeidet med kvalifisering. Det er fleire slike prosjekt i Hordaland. Her er det mogleg at Fylkesmannen kan bidra til å forsterke og underbygge satsinga ved å skyte inn prosjektskjønnsmidlar. 6. Tilknyting til og integrering i Fylkesmannens verksemd Forventninga til dette forsøksprosjektet er at Fylkesmannen skal bruke sine mange verksemdsområde og kontaktflater med kommunane til å auke talet på vedtaksplassar. Vi vil innarbeide busetting i våre vanlege verksemdsområde for å alminneleggjere det, samstundes som vi kan markere det særskilt dersom og når det viser seg nødvendig. 6.1 Generelt Samstundes som vi knyter satsinga til Fylkesmannens ulike verksemdsområde, vil vi stimulere til kommunalt eigar- og leiarskap i arbeidet med busetting. Det er allereie omfattande krav til kommunane om å planlegge for framtidig demografisk utvikling, areal- og velferdsbehov. Fylkesmannen skal bidra til å gjennomføre statleg politikk i fylket. Såleis ligg det til rolla vår å 9

10 etterlyse at kommunane tar omsyn til busetting i sitt planarbeid, i kommunebudsjetta og i tenester til innbyggarane. Kommunane har allereie lovpålagte plikter og etablerte tenester som vil fange opp mange av dei som blir busette. Flyktningar som blir busette er også ein del av befolkninga, og vi møter dei gjennom det vanlege tenesteapparatet på linje med andre innbyggarar. Eksternt må vi arbeide for at fleire blir medvitne om dette. På same måte bør omsynet til busetting og til dei som blir busette vere ein integrert del av vurderingane våre når vi fører tilsyn med tenester. Vidare kan vi innarbeide dette perspektivet i arbeidet vi elles gjer med råd og rettleiing, når vi fordeler tilskot, på kurs og konferansar vi arrangerer og når vi møter kommunane i ulike fora. Her gir vi nokre døme på korleis vi kan innarbeide busetting i Fylkesmannens oppdrag på nokre av fagområda vi arbeider med. 6.2 Kommuneøkonomi Som eitt av arbeidsfelta til Fylkesmannen er kommuneøkonomi ein arena der vi kan løfte fram busetting og bidra til at kommunane tar det med i langsiktig økonomisk styring og planlegging. Årleg sender kommunane budsjetta sine til oss, og vi går gjennom kommunebudsjetta for å gi respons med tilrådingar. Her vil det også vere aktuelt å også ha eit busettingsperspektiv. Ikkje minst vil det vere nyttig i økonomiplanane til kommunane. Vi kan også støtte kommunane i arbeidet med å utarbeide flyktningrekneskap for å vurdere inntekter og utgifter ved busetting. 6.3 Planarbeid Fylkesmannen har mynde til å gi uttale og motsegn til planar, og blir tidleg involverte i planprosessar både gjennom motsegnsprosjektet i Hordaland og gjennom regionalt planforum i Hordaland. Plan er likeleis ein grunnpilar i det breie folkehelsearbeidet som gjeld dei fleste av Fylkesmannens arbeidsområde. Arealplanlegging og bustadbygging for fleire ulike behov er viktige både for busetting og i folkehelsearbeidet. Det blir sentralt å bruke Fylkesmannens rolle i planarbeidet for å styrke busettinga i fylket. Vi er alt i ferd med å innarbeide busetting av flyktningar i vårt strategidokument «Rutinar for behandling av plansaker hos Fylkesmannen», som vi offentleggjer slik at kommunane kjenner forventningane frå Fylkesmannen. Busetting blir del av sjekklista for sakshandsamarar. I planarbeidet kan vi til dømes sjå på korleis kommunen tar omsyn til behovet for overgangsbustader og differensierte bustader for ulike behov, og om dei vurderer kommunale kjøp av tomter eller særskilte krav til utbyggar. Gjennom våre tilbakemeldingar vil vi bidra til at kommunane integrerer busetting av flyktningar i planarbeidet, frå overordna planstrategiar via kommuneplan og delplanar til detaljplanar (områderegulerings- og reguleringsplaner). Det kan bidra til å alminneleggjere busetting av flyktningar som ein del av kommunens verksemd. Som illustrasjon på møteplassar på dette området kan vi nemne: Solstrand-møtet. Årleg samling der ordførarar og rådmenn møter staten. Plankonferansen i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Årleg konferanse der målgruppa er kommunale og regionale planleggarar, politikarar, plankonsulentar, regionale sektororgan, utdannings- og forskingsmiljø, organisasjonar med fleire. 10

11 Planseminaret i regi av byutviklingsprosjektet 24. november 2014, der hovudtemaet er samfunn i endring. Målgruppa er kommunale planleggarar og politikarar frå kommunar der det er aktuelt med fortetting i samband med folkevekst («fleire bustader i betre by»). Planforum i regi av Hordaland fylkeskommune, der vi deltar fast. 6.4 Kommuneprosessar Fylkesmannen ser det som naturleg å kople forsøket med busetting i til prosessane som føregår i kommunane, og der Fylkesmannen har ei rolle gjennom arbeidet med kommunereforma. Busetting av flyktningar er ei permanent oppgåve, noko som talar for at kommunane treng å bygge opp kompetanse på området. På mange område vil kommunar vere tente med å vidareutvikle nettverk og interkommunale løysingar for å sikre at dei samla sett har kompetansen som trengst for å kunne gi likeverdige tenester over tid. Interkommunalt samarbeid kan lette både rekrutteringa til fagmiljø og spreie risikoen som ligg i å auke kapasiteten i tenestene gjennom nytilsettingar. Slik flyktningsituasjonen ser ut i overskueleg framtid, vil behovet for busetting halde fram på lang sikt. Dermed er det ei forventning at kommunane gjer det til ein kontinuerleg del av verksemda si å busette flyktningar. Busetting av flyktningar er og vil bli ei kommunal oppgåve og eit kommunalt ansvar med bidrag frå staten. Nokre kommunar buset flyktningar i ein periode, og tar så pause eller sluttar. Både nye og røynde busettingskommunar har nytte av å halde fram med å ta imot eit jamt og ikkje for lågt tal på flyktningar. Nye busettingskommunar treng gjerne å opprette strukturar og stillingar for å auke kapasiteten i tenestene. Å busette jamt bidrar til å oppretthalde kompetansen i tenestene, og sikrar at kommunen også i tida framover får nytte av det dei har bygd opp. Det kan også vere betre økonomi i å busette over tid. Dei som blir busette, er nye innbyggarar og utløyser støtte frå staten på linje med andre innbyggarar i kommunen. I tillegg kjem dei statlege tilskota for kvar person som blir busett. Ein del av dei som blir busette vil krevje mykje ressursar, anten i ein overgangsperiode eller gjennom heile sitt tilvære som innbyggar i kommunen. Andre vil i stor grad vere sjølvhjelpte dersom dei får ein god start med nødvendig tilrettelegging. Å busette over tid bidrar til stabilisering og utjamning av utgifter og inntekter samla sett, der busetting av enkeltpersonar gir større utslag på kort sikt. Vi bør mellom anna bruke økonomi- og planarbeid i Fylkesmannens ordinære kontakt med kommunane for å løfte fram busetting av flyktningar. utfordre rådmenn på i kva grad dei har innarbeidd busettingsarbeidet i budsjett og planar. På denne måten vil alle kommunar i Hordaland bli kjende med at dette er viktig for staten. 6.5 Andre oppgåver og verksemdsområde, med særleg vekt på utdanning Fylkesmannen får oppdrag frå tolv ulike departement og ti direktorat i det som er vårt hovudoppdrag: å utøve statleg politikk overfor kommunane. Det gir eit svært stort knippe av aktivitetar der kommunane er involverte, i tillegg til dei som er nemnde i det føregåande. Vi finn det ikkje hensiktsmessig å rekne opp alle oppgåvene som Fylkesmannen har og som kan ha relevans for busettingsprosjektet. Ettersom vi foreslår å knyte prosjektet til utdanningsavdelinga, kan vi illustrere mengda og variasjonen i oppgåver ved å omtale utdanningsområdet noko nærare. 11

12 Dei aller fleste som blir busette i kommunane vil ha rettar etter lovverket Fylkesmannen forvaltar på dette feltet barnehage, skule, vaksenopplæring og ikkje minst realkompetansevurdering ( eit område kommunane nyleg har fått ansvar for). Oppsummert er rettar på utdanningsområdet grunnleggande for å sikre tenester også til flyktningar i alle aldersgrupper. Fylkesmannen har også tilsyn med introduksjonsprogrammet. Her er det eit unytta potensiale i at lova opnar for at kommunane kan bruke det vanlege opplæringslovverket som del av introduksjonsprogrammet, noko som i liten grad blir gjort i dag. Utdanningsavdelinga leiar arbeidsgruppa for ei barn og unge-satsing på tvers av dei ulike avdelingane våre. Her er òg eit nettverk av offentlege instansar og frivillige involverte. Fylkesmannen har invitert fem kommunar i Hordaland til å søkje om midlar gjennom barn og unge-satsinga, som også vil omfatte nyleg busette barn. Fylkesmannen har i samarbeid med kommunane etablert eit opplegg for kontakt og møteplassar der spørsmål om busetting og integrering vil ha ein naturleg plass, til dømes: regelverksamlingar to-tre kvart år faglege samlingar om særskilte tema eller satsingar ti-tolv kvart år samling om skuleeigarrolla samling om rolla som barnehagemynde arbeidsutval regional partsrepresentasjon drøfting av satsingsområde kommunedialog med regionvise møte kontaktgruppe for vaksne foredrag etter førespurnad tilsyn etter introduksjonslova utdanningskonferanse for alle kommunane. Samla sett er det på utdanningsfeltet omlag 40 møtepunkt med kommunane kvart år. Det gir eit godt høve til å løfte fram problemstillingar knytte til busettingsprosjektet. Det same er situasjonen på helse-, omsorgs-, sosial- og barnevernsområdet, der Fylkesmannen har faste møte med leiarar og ei stor mengd fagsamlingar med tenestene. Begge delar er viktige arenaer for å få kommunar i tale gjennom året. 7. Ressursar og administrative tilhøve 7.1 Personell BLD har antyda at to saksbehandlarar kan bli overførte frå IMDi Vest til Fylkesmannen i Hordaland gjennom hospitering, og at dei i så fall vil stå under Fylkesmannens instruksjonsmynde så lenge prosjektet varer. For at prosjektet skal bli vellukka, ser vi det som avgjerande at Fylkesmannen får overført ressursar minst i det omfanget departementet har antyda. Det vil vere eit minimum for å få effekt av prosjektet, sidan det i realiteten blir overført nye oppgåver til Fylkesmannen. Vi skal bidra til å skaffe vedtaksplassar og til kommunane sitt integreringsarbeid, noko som vil bli tilleggsoppgåver for avdelingane våre. 12

13 Forsøksperioden vil vere ein prøvestein for det å bruke Fylkesmannen som pådrivar for busetting. Gir ikkje prosjektet resultat som forventa, vil potensialet til å nytte seg av fylkesmannsembetet i stor grad vere uttømt. Vi ser det derfor som viktig at BLD legg til rette for at vi kan lukkast, og ber departementet vurdere å løyve midlar til å lønne prosjektleiar i kvart av dei to fylka utanom eventuelle overførte stillingsheimlar. 7.2 Økonomiske ressursar Ettersom prosjektet vil føre til meir aktivitet, vil det også gi større administrasjonskostnadar (overheadkostnadar). Vi legg til grunn at desse vil bli dekte av departementet i prosjektperioden. 7.1 Administrativ tilrettelegging Vi legg til grunn at BLD i tida fram til prosjektstart legg administrativt til rette, mellom anna når det gjeld IKT-system, for at IMDis arbeid med vedtaksplassar i Hordaland hovudsakeleg skal bli administrert av Fylkesmannen. Åsne Hagen Rune Fjeld ****************** 13