Miljødirektoratet Grensesvingen Oslo Lillesand Attn.: Bente Rikheim

Transkript

1 Miljødirektoratet Grensesvingen Oslo Lillesand Attn.: Bente Rikheim Søknad om ny midlertidig utslippsgrense for PAH til luft Saint-Gobain Ceramic Materials avdeling Lillesand søker om fornyelse av utslippsgrenser for PAH US EPA16, videre omtalt som PAH og Benzo(a)pyren (B(a)P), fra I tråd med brev fra Miljødirektoratet av , sak 2016/27 «Pålegg om innsending av opplysninger for revisjon av tillatelse etter forurensningsloven», er arbeid med fornyelse av permanent utslippstillatelse startet og det tas sikte på at prosessen skal fullføres i Et omfattende program for kartlegging og reduksjon av PAH utslipp til luft har pågått etter at den mer omfattende US EPA16 standarden for rapportering av PAH forbindelser ble vedtatt mot Norsk industri. Måleresultatene viser stor variasjon. En del av årsaken kan skyldes råvarer og prosess, men variasjon mellom resultatene fra tredjepartene viser også stor usikkerhet knyttet til prøvetaking og analyse. Bedriften søker om at årets utslippsgrense for PAH beholdes for 2018 og Deretter en utslippsgrense for 2020 tilsvarende 10 % reduksjon i forhold til Med vennlig hilsen For bedriften Irene Solås HSE Manager P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

2 1 Sammendrag Etter at US EPA standarden for måling av PAH ble innført har Saint-Gobain Ceramic Materials Lillesand utført kontinuerlig arbeid med tverrfaglige ressurser innen kunnskapsheving, årsak og virkning, identifisering av reduserende tiltak og forbedring av måleprogrammer. I henhold til krav i bedriftens utslippstillatelse ble det rapportert om status for arbeidet rapporter til Miljødirektoratet Interne og innleide ingeniører har undersøkt muligheter og utfordringer med dagens rensesystemer, prosesstekniske utfordringer som for eksempel blås, samt linken mellom værdata og avvik som kan gi økt sannsynlighet for belastning i nærområdet. Det er gjort, og gjøres fortsatt, et større arbeid med å søke etter andre og/eller renere råmaterialer som kan oppføre seg annerledes i prosessen. Både for å redusere blås og for å redusere totalt utslipp. Endring i råmaterialer har gitt utfordringer og ustabiliteter underveis. Det er sett på ulike muligheter for optimalisering av eksisterende utstyr, og ulike løsninger basert på ny teknologi. Utfordringer med redusert tilgang til koks av kvaliteten som er brukt de siste årene er en ny utfordring. Miljødirektoratet ble varslet om dette på møte , og vil holdes oppdatert. Bedriften har i 2015, 2016 og i 2017 hatt kontinuerlig fokus på å kartlegge utslipp av PAH. Aktiviteter har omfattet utførelse av målinger med bruk av flere analyse leverandører, forskjellige strategier for prøvetaking og analyse metoder, samt omfattende omgivelsemålinger. Omgivelsesmålingene vil pågå som planlagt til mars Målingene rapporteres fortløpende til Miljødirektoratet og vil gi et bilde på faktisk miljøbelastning i nærområdet. Prosjektene som pågår for å redusere utslipp omfatter vurdering av flere løsninger basert på ny teknologi. Et av alternativene består i å fange støv og gass i nærheten av ovnen og rense dem. Løsningen kan testes i fullskala pilot på én av åtte ovnsgrupper. En pilottest i fullskala vil kunne muliggjøre utforming av løsninger til forventede utfordringer. Selskapet har søkt om finansiering til design og test fra henholdsvis Prosessindustriens Miljøfond og Innovasjon Norge. Investeringsprosjektet er presentert sentralt i. Forutsatt at tilstrekkelig andel av omsøkte midler tildeles, stiller bedriften seg positiv til å investere i pilot prosjektet. Status per oktober 2017 er at det fra Prosessindustriens Miljøfond har innvilget støtte på omlag 50 % av prosjektets kostnad, mens søknaden til Innovasjon Norge fremdeles er til behandling. Så snart svar fra Innovasjon Norge foreligger, vil det bli utarbeidet investeringssøknad til konsernet. Prosjektet har en fremdriftsplan som forutsetter at arbeid med tilpasning i ovnshuset blir ferdigstilt høsten 2018, og at testing i pilot skala kan utføres i år Bedriften deltar i et bransjesamarbeid der det er sendt søknad med en kostnadsramme på 22 MNOK til forskningsrådet til et prosjekt for å sikre bedre rapportering av PAH utslipp fra industrien. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning om bedriften Bakgrunn Status i arbeidet med å redusere PAH utslipp til luft Økt kunnskap om bedriftens utslipp Utvidet måleprogram Omgivelsesmålinger Utvikling av værmodell Bransjesamarbeid - kartlegging av PAH utslipp Bransjesamarbeid nåtidsmålinger av industriutslipp Råmaterialer Tester i FoU pilotskala for kartlegging av PAH PAH-frie elektroder Tiltak for å redusere utslipp av PAH holdig støv med dagens teknologi Blåsreduksjon Forbedret drift av elektrostatfiltre Værmodell og prosesstyring Nye teknologiske løsninger Pipe Konsekvenser ved utslippsgrenser som reduserer produksjon Avbøtende tiltak Vurdering med hensyn til Naturmangfoldloven Omgivelsesmålinger Referanser Vedleggsliste P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

4 2 Innledning om bedriften Saint-Gobain ble grunnlagt i Fabrikkene i Lillesand og Arendal ble i 1993 kjøpt opp fra Norton Company, og har siden vært Saint-Gobain Ceramic Material AS Norway. produserer og videreforedler silisiumkarbid. Silisiumkarbid er et kjemisk inert (syntetisk) materiale med ekstreme egenskaper i forhold til hardhet og evne til å tåle veldig høye temperaturer. Bedriften er et aktivt medlem i Eyde-klyngen, Eyde Innovation Centre, hvor forskning, utviklings og innovasjons-prosjekter koordineres med hensikt å øke verdiskapning i bedriftene. Fokus er å øke og dele teknologisk kompetanse blant medlemmene og i prosessindustrien generelt. Eyde-klyngen er i år nominert til Nordisk Råds Miljøpris. I Lillesand (190 ansatte) ligger administrasjon, produksjonsanlegg for silisiumkarbid (ovnshus), FOU avdeling, prosessanlegg for videreforedling av silisiumkarbid og lager / logistikk avdelinger. I tillegg har Saint-Gobain Ceramic Materials et prosessanlegg og lager i Arendal (52 ansatte). har 1428 aktive leverandører herav 491 i Agderfylkene. Bedriften produserer råvarer til bærekraftige produkter som brukes til klimaovervåkning, elbilindustri, vannrensing, dieselpartikkelfilter samt satellitter til overvåkning og kunnskap om galaksen. Saint-Gobain har flere produksjon og prosessanlegg for silisiumkarbid i Europa, Asia og Sør-Amerika. 3 Bakgrunn Frem til 2014 ble PAH utslipp til luft fra norsk industri i hovedsak rapportert i henhold til norsk standard (NS 9815). Med virkning fra 2015 er NS-9815 erstattet med US EPA som standard rapporteringsmetode. US EPA standarden inkluderer en del flyktige PAH-forbindelser som ikke var med i den norske standarden. Som informert i Miljødirektoratets pressemelding av /1/ har endringen medført et tilsynelatende høyere utslipp av PAH forbindelse enn tidligere rapportert. Etter at US EPA standarden ble innført, har Saint-Gobain Ceramic Materials i Lillesand, i dialog med Miljødirektoratet, kontinuerlig arbeidet med tverrfaglige ressurser innen kunnskapsheving, identifisering av tiltak for å redusere PAH og forbedring av måleprogrammer. For år 2017 har bedriften hatt en midlertidig utslippsgrense for PAH til luft tilsvarende 2100 kg pr år. Vi søker med dette om midlertidig utslippsgrense for 2018, 2019 og Status i arbeidet med å redusere PAH utslipp til luft Bedriften har delt arbeidet med reduksjon av utslipp til luft opp i følgende delprosjekter: 1. Økt kunnskap om bedriftens utslipp 2. Råmaterialer P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

5 3. Tiltak for å redusere PAH holdig støv med eksisterende teknologi 4. Nye teknologiske løsninger I Vedlegg 1 vises en oversikt over de ulike tiltakene, kostnader og effekt på utslipp av støv og lukt. 4.1 Økt kunnskap om bedriftens utslipp Utvidet måleprogram For å få bedre kunnskap om bedriftens faktiske utslipp og hvordan disse kan reduseres har bedriften igangsatt flere prosjekter i tillegg til bedriftens måleprogram i henhold til gjeldende utslippstillatelse. Prosjektene omfatter bruk av to forskjellige akkrediterte tredjeparter, og flere ulike strategier for prøvetaking, med fokus på å øke målenøyaktighet og repeterbarhet. Med virkning fra 2016 ble modell for beregning av faktisk utslipp forbedret gjennom implementering av timetellere for alle vifter, som gjør at luftvolum kan beregnes kontinuerlig Resultater Analyser utført til nå tyder på at B(a)P hovedsakelig er partikkelbundet. Dersom bedriften lykkes i å redusere sitt støvutslipp vil B(a)P konsentrasjonen på Holta med stor sannsynlighet også reduseres. Dette kan gjøres ved å redusere støv generert i produksjonen og ved å optimalisere eller bytte ut dagens rensesystem. SO 2 derimot er i gassform. Kun endring i råmaterial eller implementering av et nytt rensesystem, for eksempel en SO 2 scrubber, kan redusere bedriftens SO 2 utslipp Vurdering av utslippsgrenser Målinger av PAH utslipp er utført i fem separate kampanjer fordelt i år 2016 og For å få et sammenligningsgrunnlag er det anvendt to akkrediterte tredjeparter som har utført målinger på samme årstider, og med tilnærmet lik råvaremiks. Resultatene av alle kampanjene viser variasjon både mellom resultatene fra de to tredjepartene, og mellom enkeltresultater innad i kampanjene. Basert på forskjellene i resultatene er det stor usikkerhet knyttet til prøvetaking og analyse. Dette er også bakgrunnen for bransjesamarbeidet der det søkes om forskningsmidler til å forbedre rapporteringen av PAH, se avsnitt På denne bakgrunn er bedriftens vurdering at det må jobbes videre for å sette langsiktig grenseverdi for PAH til luft. Bedriften ber også om at grensen ikke settes for lavt da usikkerheten i analyseresultater og prøvetakning utført av tredjepart er høy. Arbeidet bør også koordineres med kartleggingen som gjøres innenfor annen industri. Bedriften ber om at grenseverdien for 2017 beholdes også for 2018 og 2019, og en grenseverdi for 2020 tilsvarende 10 % reduksjon i forhold til Etter 2019 regner bedriften med må få effekt av PAH reduserende tiltak som optimalisering av filterdrift, blåsreduksjon og en eventuell semi-lukking av ovner. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

6 4.1.2 Omgivelsesmålinger Omgivelsesmålinger av PAH i PM 10 fraksjonen startet i mars på Holta, LiBir og Storemyr (Grimenes). Se figur 1. Omgivelsesmålingene er et ettårig program for å undersøke hvordan utslipp fra Saint-Gobain påvirker luftkvaliteten i nærmiljøet. Målsetningsverdien i Lovdata for lokal luftkvalitet er en årlig middelverdi på 1 ng/m 3 B(a)P, som indikator for PAH. Samtidig ble kontinuerlige støvmålinger startet på Holta. Bedriften mottar også resultater fra SO 2 målestasjonen på Holta. Måleparameter Frekvens Holta LiBir Storemyr PAH (USEPA16) Måned X X X Støv (PM2,5/PM10) Time X SO 2 Time X Figur 1: Oversikt over målestasjoner for luftkvalitet rundt fabrikken Resultater fra omgivelsesmålinger fra og med mars til og med august 2017 viser: Ingen avvik på støvmålinger (PM 2,5 og PM 10 ) B(a)P har vektet middelverdi for perioden på 0,5 ng/m 3 for målestasjonen på Holta, nær boligområder og skoler. For målestasjonen på Libir, like ovenfor bedriften og innenfor området regulert til industriformål, er målingen for perioden på 0,78 ng/m 3. Se Figur 2. Referansestasjonen like nord for Storemyr (Grimenes) har en vektet middelverdi på under 0,1 ng/m 3 i samme periode. Se Figur 2. Figur 2. Vektet middelverdi Benzo(a)pyrene mars-august 2017 Resultater fra omgivelsesmålinger er sendt til Miljødirektoratet månedlig i henhold til vilkår i utslippstillatelsen. Resultatene fra utført 12 måneders program for omgivelsesmålinger vil bli summert i egen rapport fra Saint-Gobain Ceramic Materials når programmet er ferdig i Utvikling av værmodell Ved å sammenligne SO 2 verdier på overvåkningsstasjonen plassert på Holta med vindstyrke, vindretning, nedbør og trykk i samme periode har bedriften laget en værmodell. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

7 Kunnskapen kan benyttes i den daglige driften for å redusere konsentrasjoner av utslippene. Værparameterne logges kontinuerlig i ovnshuset og brukes til å justere parametere i ovnshusdriften for å redusere effekten av blås og om det er behov for å legge restriksjoner på utføring av operasjoner. En sentral aktivitet i prosjektet høsten 2017 er utføring av en multivariat data analyse med bruk av ekspertise fra Saint Gobain sentralt innen feltet analyse av komplekse datasett. I denne analysen vil også driftsparametere fra ovnshuset tas inn i modellen Bransjesamarbeid - kartlegging av PAH utslipp deltar i et felles bransjesamarbeid der det søkes om midler fra Forskningsrådet til et prosjekt med intensjon om å forbedre rapportering av PAH utslipp fra industrien til miljømyndighetene. En av hovedaktørene er initiativtaker og eier av prosjektet, men flere andre selskaper som har utfordringer med sammenfallende problemstillinger deltar. Flere uavhengige større tredjeparter innen FoU er planlagt brukt til utførelsen av aktivitetene i prosjektet, og omsøkte midler tilsvarer over 22 MNOK fordelt over en tidsperiode på 4 år. Hovedaktiviteter som er planlagt, består av; Øke fundamental forståelse dannelse og nedbrytning av PAH forbindelser Forbedre faktorer rundt måleteknologi Måling i industrielle prosesser Målet med prosjektet er en leveranse av flere rapporter med oppsummering av resultater og anbefalinger vedrørende forbedring av metoder for prøvetaking. ser for seg at prosjektet vil gi viktig supplerende informasjon og bidrag til kvalitetssikring av flere av prosjektene som pågår for å kartlegge og redusere utslipp fra bedriften. I tillegg representerer prosjektet en god arena for diskusjon av felles utfordringer Bransjesamarbeid nåtidsmålinger av industriutslipp er også en av hovedaktørene i et annet forskningsprosjekt med støtte fra Regionalt Forskningsfond Agder. Dette prosjektet tar sikte på å utforme bransjespesifikke modeller for å kvantifisere og overvåke diffuse utslipp til luft i nåtid med lavere usikkerhet enn i dag for metallurgiske anlegg i Agder. I prosjektet er fokuset påvirkning i omgivelser, og ikke utslippskvantifisering. 4.2 Råmaterialer Tester i FoU pilotskala for kartlegging av PAH Bedriften har en FoU pilotovn som anvendes til et spekter av FoU aktiviteter. Ved kvalifisering av nye råvarer og råvareblandinger utføres forsøk i denne ovnen som første trinn. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

8 I forbindelse med kvalifisering av alternative koksleverandører er ovnen et viktig verktøy, og nye målinger av PAH vurderes utført ved nye kombinasjoner av råvaremiks PAH-frie elektroder Tradisjonelt har bedriften brukt Søderberg-elektroder. Bindemiddelet til disse elektrodene er bek. Bek inneholder en signifikant mengde PAH. Som et av tiltakene for å redusere PAH utslipp er det installert PAH-frie elektroder i om lag 25% av ovnene. Utskiftingen fortsetter i takt med de resterende elektrodenes levetid. Videre arbeides det med å lage et program for registrering av data for levetid og utskiftingsrate. 4.3 Tiltak for å redusere utslipp av PAH holdig støv med dagens teknologi Blåsreduksjon En rekke aktiviteter er utført for å øke kunnskapen om blås: I juni 2017 installerte bedriften avansert overvåkning i ovnshuset for å detektere blås. Et prosjekt, med støtte fra Teknova, pågår for å detektere og logge blås automatisk. Høsten 2016 ble det startet et prosjekt med hovedmål å forutsi blås, og bruke informasjonen til å implementere operasjonelle rutiner for å redusere blås. Prosjektet har offentlig støtte. Test av ulike vangetyper ble startet i mars Hensikten er å finne muligheter til å redusere blås, reduserer utslipp av PAH og for å øke sikkerheten i ovnshuset. Arbeidet pågår. Test av reduksjon av effekt på ovner med ulike råvare blandinger startet i juni Tester med forskjellige kornstørrelse av kvarts. Hensikten med aktivitetene er å få en bedre forståelse for ulike årsaker til blås, forutse når blås kommer og hvilken betydning sammensetning av råmaterialer har for blås Forbedret drift av elektrostatfiltre I løpet av det siste året har bedriften leid inn ekstern ekspertise for å optimalisere driften av elektrostatfiltrene i pipene over ovnshuset. Forprosjektet utført frem til juli 2017 har bestått av; Å forstå sammenhengen mellom effekten på generatoren, effektiviteten til filteret og oppsamlet støv. Det er også verifisert hvordan et brudd i en elektrodetråd påvirker filterets renseeffekt i cellen hvor elektrodetråden er festet. Rengjøring for økt effektivitet ved å se på spylesekvens, dysetype og dysenes plassering. Prosjektet med å se på ulike forslag og teste disse pågår. Tilrettelegging for å muliggjøre kontinuerlig vedlikehold: Arbeidet med å detektere og å bytte ut en defekt elektrodetråd har tidligere vært meget krevende og sikkerhetsmessig utfordrende. Det er nå tilrettelagt for helårlig service av filtre. Under vedlikehold-stans i juli og august 2017 ble samtlige elektroder i elektrostatfilteret byttet. Hovedprosjektet for optimalisering av filtrene ble startet i august 2017, med fokus på tolkning av P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

9 driftsdata, optimalisering av rutiner og metoder for spyling av filtrene. I tillegg er det vedtatt å teste turbiditetsmåling for registrering av variasjon i faststoff som tas ut under spylingen av filtrene. Målingen er tenkt å inngå som en del av vurderingsgrunnlaget for vedlikehold av elektrostatfiltrene Værmodell og prosesstyring Bedriften har i første halvdel av 2017 samlet vær og prosessdata. Dette har gitt grunnlag for et værovervåkingssystem (se Værmodellen beskrevet i pkt ) som gjør det mulig å redusere konsentrasjon av utslipp av støv i omkringliggende områder ved ugunstige værforhold. Værmodellen vil videreutvikles i samarbeid med Saint-Gobain Research lab siste halvdel av Laboratoriet er et stort datahåndteringssenter i Saint-Gobain og innehar høy kompetanse på bruk av data og laging av avanserte modeller. Resultatet vil brukes til å verifisere dagens modell og definere flere rutiner for styring av prosessen ved å unngå enkelte oppgaver som kan generere støv ved ugunstige værforhold. Korrektive tiltak kan medføre redusert produksjonskapasitet og lønnsomhet. 4.4 Nye teknologiske løsninger Pipe Evaluerte tiltak som er vurdert til ikke å gi effekt I status rapport sendt til Miljødirektoratet er følgende løsninger vurdert, men forkastet på bakgrunn av at det totale utslippet ikke blir redusert samtidig som investeringskostnadene er store: Mulighet for å bygge om eksisterende piper med blant annet en smalere øverste del, bytte viftetype og bygge/forlenge med 6 meter i forhold til dagens piper Samle eksisterende avgass til ny frittstående 60m høy pipe Samle eksisterende piper på 1 frittstående pipeenhet med rensing Ved å samle avgassen fra dagens 28 piper i en ny avgasskanal vil det være mulig å sende avgassene til et nytt renseanlegg. Imidlertid vil et slikt renseanlegg måtte ta hånd om svært store gassmengder, dersom samme luftmengde sendes inn i ovnshuset som i dag. Investeringskostnadene for et slikt renseanlegg vil på grunn av de store gassmengdene (hvorav bare ca. 0,5 % er prosessgass) være svært høye, men bedriften vil fortsette å vurdere muligheten, effektiviteten og kostnaden av en slik løsning Fange og rense prosessgass nær ovnene Bedriften har med støtte fra Enova utført et forstudium for å kartlegge mulige løsninger for å fange opp støv og prosessgass nær ovnene. Hovedkonklusjonen fra forstudiet var som følger: Ombygning til såkalt «semi-lukkede" ovner» er i forprosjektet vurdert som den beste løsningen med hensyn på sikkerhet, miljø, tekniske og økonomiske forhold. Med dette menes en avgasshette like over dagens ovner. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

10 Avgass og støv vil i et slikt anlegg kunne samles sammen fra alle ovner som til enhver tid er i drift og sendes til et renseanlegg utenfor dagens ovnshus. Renseanlegg vil inkludere filtersystem for oppsamling av støv, samt et anlegg for svovelscrubbing av avgassen. Renseanlegget for svovel vil medføre vesentlig reduksjon av SO 2 -utslippene og støvfiltre vil i tillegg til selve støvet også ta hånd om partikkelbundet PAH. Det er dessuten grunn til å anta at store deler av PAH vil forbrennes under de nye ovnshettene da en semi-lukket løsning vil gi langt bedre forbrenning av CO-gassen og en høyere temperatur over ovnene. Teknologien for en slik «semi-lukking» av ovnene må først utvikles og testes ut i fullskala før den eventuelt kan implementeres i hele ovnshuset. Kostnadene for utvikling, testing og implementering av en slik løsning er høy og bedriften vil være avhengig av støtte fra virkemiddelapparatet for å kunne iverksette et slikt program. Det er spesielt to utfordringer knyttet til en «semi-lukket» løsning: o Teknisk: Systemet må kunne takle blås fra ovnene under drift. Økningen i gass- og støvutslipp når man har blås, samt den tilhørende raske økning i temperaturen over ovnen, gjør både design og drift av systemet utfordrende. o Begrensning: Ikke alt støvet stammer fra kjøring av ovnene, deler av støvet kommer i forbindelse med rivning av ovnene i etterkant av en kjøring. Ovnshettene vil ikke kunne fange opp dette støvet, kun støv fra ovnsdrift, noe som i praksis vil gi en begrensning av andel støv som kan samles opp og sendes til filter- og renseanlegg. Teknisk løsning Forprosjekt for løsning knyttet til «semi-lukkende» ovner for testing i en ovnsgruppe ble fullført våren I tillegg er det hentet inn tilbud på både anlegg for svovelrensing og filteranlegg for støvrensing i samarbeid med forskjellige eksterne partnere og utstyrsleverandører. Søknad om midler fra Miljøfondet til finansiering av SO 2 pilotrenseanlegg ble sendt , og det er ble sendt søknad til Innovasjon Norge om midler til utvikling av neste generasjon Acheson ovn Investeringsprosjektet er presentert sentralt i. Forutsatt at tilstrekkelig andel av omsøkte midler tildeles, stiller bedriften seg positiv til å investere i pilot prosjektet. Plan for prosjektering, implementering og testing av et pilotanlegg strekker seg over 18 måneder med sluttdato i desember Status per oktober 2017 er at har fått innvilget omlag 50 % av omsøkt sum fra Miljøfondet. Søknaden om midler fra Innovasjon Norge er fremdeles til behandling. Etter at svar på søknad om midler fra Innovasjon Norge er mottatt vil det bli utarbeidet investeringssøknad for prosjektet. 4.5 Konsekvenser ved utslippsgrenser som reduserer produksjon Konsekvensen av en utslippsgrense som fører til restriksjon på dagens produksjonsnivå vil gå ut over bedriftens lønnsomhet. Dette vil påvirke bedriftens konkurranseevne, gjøre den mindre attraktiv for videre investeringer, redusere bedriftens utviklingsmulighet og langsiktighet. P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax

11 4.6 Avbøtende tiltak Bruk av værmodellen er ett avbøtende tiltak som vil gi lavere produktivitet og dermed reduserte inntekter. 4.7 Vurdering med hensyn til Naturmangfoldloven Vurdering opp mot Naturmangfoldloven er vedlagt søknaden. Se Vedlegg Omgivelsesmålinger Middelverdien av B(a)P målingene, etter 6 av 12 måneder av målekampanjen, er under målsetningsverdien i lovdata for alle stasjoner. 5 Referanser /1/ Miljødirektoratets hjemmeside_nyheter_ : Endrer rapporteringen for PAH. Nyhetsmelding på Miljødirektoratets webside : Endrer rapporteringen for PAH 6 Vedleggsliste Vedlegg 1 Kostnader PAH reduserende aktiviteter Vedlegg 2 Naturmangfoldloven P O Box 113 N-4792 Lillesand Norway Ph Fax