Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 4. juni 2012 kl Sted: styrerommet (401) i Arne Rettedals hus

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 4. juni 2012 kl Sted: styrerommet (401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Tor Hauken Einar Marnburg Ole Ringdal Arne Johan Nerøy Anna Aabø Ruth Ø. Skotnes Møtende vara: Tor Hemmingsen Trude Furenes Frank Asche Gunnar Nerheim Mads Ravn Brage Johansen Sekretariat: Helge Ole Bergesen Kristofer Henrichsen Troels Jacobsen Gry Sørås Jorunn H. Barka Kopimottaker: Anne Selnes Observatører: Knut Holter Roald Omdal Enhet: UiS, rektor Universitetsdirektør Dekan, HUM Dekan, SV Dekan, TN UiS, AM, direktør IRIS, adm.direktør Phd-representant UiS, prorektor UiS, SV, prodekan UiS, TN, prodekan UiS, HUM prodekan UiS, AM, forskningsleder IRIS, strategidirektør UiS, forskningsdirektør Utdanningsdirektør EU/NFR - enhet, direktør UiS, UA, rådgiver UiS, FoU - seniorrådgiver SKA - direktør MHS, prorektor for forskning SUS, leder forskningsutvalg Sakliste: FU sak 28 /12 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU sak 29/12 Referat fra møtet 19. mars Referat vedlegges. FU sak 30/12 FU sak 31/12 Forskningen ved UiS en statusrapport (O) Utkast til styresak US 66/12 Forskningen ved UiS en statusrapport ligger vedlagt. Det vil bli gitt en orientering av forskningsdirektøren om saken. I tillegg vil Martin Tjelta fra AØV gi en muntlig orientering om status, og da særlig om publiseringsaktiviteten ved UiS. Programområder for forskning: omlegging og videreføring av ordningen (V) Dokumenter i saken: Notat med forslag til omlegging og videreføring av ordningen Vedlegg: Oppsummering av praksis med programområdene Forslag til vedtak: Forskningsutvalget slutter seg til de nye retningslinjene for ordningen med programområder for forskning skissert i saken: 1

2 1. Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det medfører at det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes. (kfr vedlagt notat om praksis som er etablert) 4. Det gis tilsagn i utgangspunktet for en treårsperiode. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for den nye ordningen settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. FU sak 32/12 Nasjonal satsing på infrastruktur- og utstyrsinvesteringer oppfølging (V) Oppfølging av møtet i FU der fakultetene ble bedt om å sette opp lister med sine prioriteringer over infrastruktur- og utstyrsinvesteringer de neste 5-10 årene. Forslag til vedtak: Fakultetene oversender tilforskningsdirektøren innen en prioritert liste over investeringer i utstyr og infrastruktur. Saken legges frem for rektor/rektormøtet før søknad sendes NFR. FU sak 33/12 Overgang fra halvårlig til årlig fremdriftsrapportering for ph.d.-kandidater og veiledere (V) Forslag til vedtak: Universitetet i Stavanger går fra over til årlig framdriftsrapportering for ph.d.-kandidater og veiledere, med frist 31. januar. FU sak 34/12 Søknad om godkjenning av nytt programområde ved SV: Conditions of Normativity (V) Dokumenter i saken: - FU sak 3/12 Rapportering programområde for forskning Programområdesøknad Conditions of Normativity - CV-er Innstilling legges frem i møtet. FU sak 35/12 Søknad om godkjenning av nytt programområde ved TN (V) 2

3 1. Mathematical and Physical Modelling 2. Petroleumsøkonomi 3. Industrial asset management 4. Understanding Petroleum Systems Dokumenter i saken: - Programområdesøknader - CV-er FU sak 36/12 FU sak 37/12 FU sak 38/12 FU sak 39/12 FU sak 40/12 Revidert Veileder for ph.d.-studiet (O) Dokumenter i saken: - saksfremlegg - veileder for ph.d.-studiet ved UiS Revisjon av Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler (O) Dokumenter i saken: - Saksfremlegg - Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler og tilhørende søknadsskjema - Retningslinjer for utbetaling og oppgjør av stipend m.v ved utenlandsopphold, forskningsopphold/fou-termin for ansatte ved UiS Felles retningslinjer for bedømmelse av søknader om personlig opprykk i teknologifag Muntlig orientering ved Ole Ringdal. To dokumenter ligger ved saken: et oversendelsesbrev fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning om opplegg for samordning og et fra samme avsendere med dokumentet om opplegget som vedlegg. Utredning av forskerutdanningen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Dokumenter i saken: - Saksfremlegg - Fakultetets behandling og arbeidsgruppens rapport Eventuelt 3

4 4

5 FU sak 29/12 Referat forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 13:50 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst Universitetsdirektør X Tor Hauken Dekan, HUM Einar Marnburg Dekan, SV X Ole Ringdal Dekan, TN X Arne Johan Nerøy UiS, AM, direktør X Anna Aabø IRIS, adm.direktør Ruth Ø. Skotnes Ph.d.- representant X Møtende vara: Tor Hemmingsen UiS, prorektor X Trude Furunes UiS, SV, prodekan Frank Asche UiS, TN, prodekan X Gunnar Nerheim UiS, HUM prodekan X Marianne Nitter UiS, AM, forskningssjef X Brage Johansen IRIS, strategidirektør Anne Selnes SKA - direktør Sekretariat: Helge Ole Bergesen UiS, forskningsdirektør X Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør X Troels Jacobsen EU/NFR - enhet, direktør X Gry Sørås UiS, UA, rådgiver X Henriette Thune UiS, UA, rådgiver X Jorunn H. Barka UiS, FoU - seniorrådgiver X Observatører: Knut Holter MHS, prorektor for forskning Roald Omdal SUS, leder forskningsutvalg X Jorunn Melberg, prodekan for undervisning møtte fra HUM Saksliste: FU sak 14/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. FU sak 15/12 Referat fra møtet 6. februar 2012 Referatet ble godkjent. FU sak 16/12 Årsrapport 2011 forskningssentrene Forskningsdirektøren orienterte om saken. Han ønsker å legge den frem for forskningsutvalget til drøftelse for å få kommentarer som kan innarbeides i styresaken som er tenkt lagt frem for styret i juni i år. Følgende kommentarer ble gitt til saken: Under avsnittet Organisering, 5. kulepunkt bør institutt inn i setningen. Punktet blir da følgende: Et senter organisert etter konsortiemodellen skal ved UiS normalt være tilknyttet et vertsfakultet/institutt som har et særlig ansvar for at virksomheten ved senteret knyttes til undervisningen. I styresaken bør det vurderes nærmere: o Sentre som organisatorisk enhet og erfaringer fra dette o Samarbeidet UiS og IRIS ifht senterdannelser o Ledelse av sentrene o Sentrene koblet til institutt og undervisning 5

6 Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget tar årsrapporten 2011 for forskningssentrene til orientering. Forskningssekretariatet innarbeider de kommentarene som kom frem i møtet. FU sak 17/12 Innspill til forskningsmeldingen Forskningsdirektøren foreslo at UiS gir en generell tilslutning til UHRs høringsuttalelse om den kommende forskningsmeldingen til KD. Det ble en diskusjon rundt dette og forskningsutvalget ble enige om at det var viktig å fremme UiS`s særinteresser tydeligere enn kun å gi en tilslutning til UHRs høringsuttalelse. Følgende ble vedtatt: UiS vil i tillegg til å samarbeide med UHR om saken, fremføre sine synspunkter sammen med de andre nye universitetene angående grunnfinansiering og behovet for flere stipendiatstillinger knyttet til profesjonsutdanningene. FU sak 18/12 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og utstyrsinvestering Karoline Høibo orienterte om saken. Det må foretas en kartlegging og behovsanalyse ved fakultetene og disse må være klare til utlysningsfristen. Det ble stilt spørsmål ved om man kan søke om støtte til bygg i denne utlysningen. Høibo sjekker dette opp. Følgende ble vedtatt: Fakultetene bes sette i gang et arbeid med prioritert liste over infrastruktur- og utstyrsinvesteringer de neste 5 10 år. Prioriteringene bør ses i sammenheng med fakultetenes handlingsplaner. Frist: 1. oktober 2012 FU sak 19/12 Orientering om EU og NFR Troels Jacobsen orienterte om EU. UiS er det universitetet i landet med høyest tilsagnsfrekvens. Jacobsen skal ha en gjennomgang av EU-muligheter i ledermøtet ved TN. Han ønsker å ha denne gjennomgangen for SV og HUM også. Karoline Høibo orienterte om NFR-støttefunksjonen et år etter oppstart. Selv om ikke noe er offisielt ennå ser det ut til at støttefunksjonen så langt har hatt god effekt, både i form av økt antall søknader fra UiS og ved høyere tilsagnsfrekvens. Så langt har NFR-støttefunksjonen konsentrert seg om å nå lederne for programområdene, men fremover er det ønskelig med tettere dialog med instituttlederne. Utvalget tok gjennomgangen til orientering. FU sak 20/12 Måltall for forskning Forskningsdirektøren orienterte om saken. Måltallene er også tenkt inn i styresaken om forskning i juni. Ved saken lå det innspill fra HUM og AM. SV og TN må levere inn sine måltall til fristen Forskningsutvalget er enige om at institutt er riktig enhetsnivå for måltallene for forskning. Utvalget tar saken til orientering. FU sak 21/12 Videreføring eller omlegging av programområdene. Forskningsdirektøren innledet med å si at inntrykket etter å ha møtt mesteparten av programområdene er at det har vært en positiv utvikling i 2011 og at det er en ordning som ser ut til å fungere godt. Programområdene har en viktig funksjon ifht bredden i forskningen ved UiS. Programområdene har videre fungert som virkemiddel til å få opp publikasjonsnivået blant deltakerne i programområdene. Det ble orientert om at det vil ble sendt ut lister fra personalavdelingen over alle vitenskapelig ansatte med angivelse av publiseringspoeng de siste fem årene. Det ble diskusjon rundt dette punktet, og det var enighet om at hver instituttleder får liste for sine forskere. Dekanene får lister for alle sine institutter. Gunnar Nerheim presenterte sine betraktninger rundt ordningen og forslag til videreføring (som også var sendt ut skriftlig sammen med sakspapirene til møtet). Det ble en diskusjon rundt spørsmålet om det skal bli en todelt ordning som løper parallelt: en for bredde og en for spiss. Videre ble det en diskusjon om det skal settes krav om 1 publikasjonspoeng for alle deltakerne i programområdet. Det var enighet om at kriteriene fremdeles skal vedtas på sentralt nivå og at 6

7 rammen også skal avsettes sentralt, men at fordelingen av midler mellom programområdene bør ligge på fakultetene, i tråd med fakultetenes handlingsplaner. Følgende ble vedtatt: Utvalget tar saken til foreløpig orientering. Forskningssekretariatet tar med seg innspillene fremkommet i møtet om ordningene med programområdene til FU-saken i juni og styresaken deretter. FU sak 22/12 Vilkår for opptak på ph.d.-studier forskriftsendring Utdanningsdirektøren orienterte om bakgrunnen for saken. Utvalget påpekte at det nasjonale pågående prosjektet med karakterundersøkelser kan føre til en skjerpet bruk av karakteren B. Det ble ytret en viss bekymring for at en eventuell endring i karakterbruk vil kunne føre til en reduksjon i antall norske søkere på ph.d.-stillinger innen områder hvor nordmenn allerede er sterkt underrepresentert. Følgende ble vedatt: Utvalget anbefaler styret ved UiS å endre ph.d.-forskriftens 5.1 Vilkår for opptak ved å inkludere et krav om B eller bedre på masteroppgaven. Utvalget foreslår at 5.1, ledd 2 blir endret til: Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre. Utvalget tar forslaget om utregningen av veid gjennomsnittskarakter til orientering. FU sak 23/12 FU sak 24/12 FU sak 25/12 Èn grad for fremtidens behov Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Utvalget tok saken til orientering. Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger frem mot 2020 Rapport fra KD/UHR Utvalget tok saken til orientering. Anbefalinger fra forskningsetisk utvalg Forskningsdirektøren gikk gjennom de fire anbefalingene fra forskningsetisk utvalg presentert i årsrapporten for Anbefalingene vil bli fulgt opp, i samarbeid med ulike avdelinger. Følgende ble vedtatt: Utvalget tar saken til orientering. Forskningssekretariatet kommer tilbake med en egen sak til forskningsutvalget hvis det er noe som skal gjøres av dette utvalget av de anbefalingene som forskningsetisk utvalg har gitt. FU sak 26/12 Om bruk av standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdag. Forskningsdirektøren fremhevet at det er viktig at standardavtalen brukes og at medlemmene i utvalget må gjøre denne kjent videre i organisasjonen. Utvalget tar saken til orientering. FU sak 27/12 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Stavanger, Jorunn H. Barka (referent) 7

8 8

9 FU sak 31/12 Programområder for forskning: omlegging og videreføring av ordningen Dagens ordning Kriteriene for å bli et programområde for forskning er at en gruppe av forskere: utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter, har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere, har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde). støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Når disse fem kriteriene er oppfylt, har en uformell forskergruppe utviklet seg til et organisert, sammenhengende programområde. Nøkkelen til dette er at de berørte fagfolkene forplikter seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid. Det betyr at de vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i dette programområdet de neste 3-5 årene. Forskningsutvalget har tidligere fått seg forelagt en samlet årsrapport for programområdene basert på deres årsrapporter (FU-sak 3/12). Rapportene for 2011 viste en solid økning på alle rapporteringsmålene, totalt sett. Noen få programområder har fått muntlig tilbakemelding om at det forventes bedre resultater, men ingen programområder er ennå avviklet på grunn av for lav aktivitet. Forskningssekretariatet har i løpet av våren hatt møter med de aller fleste programområdene og gitt muntlig tilbakemelding på årsrapportene. Prodekanene blir invitert til å delta i disse møtene. Den generelle tilbakemeldingen fra programområdene er at dette er en ordning som fungerer godt, og at ressursene som blir tildelt fra fakultetene, er kjærkomne midler for å kunne delta på konferanser, leie skrivehjelp, arrangere seminarer, etc. Det fremgår av tilbakemeldingen fra programområdene at det arbeides systematisk med publisering. Noen av dem legger bevisst vekt på å trekke inn forskere som i utgangspunktet har lite erfaring med publisering, for å gi dem veiledning og stimulans fra mer erfarne kolleger. Andre bruker midler på skrivekurs og seminarer med tidsskriftredaktører. 9

10 Forskningsutvalget besluttet i møte 6. februar 2012 å ta stilling til videreføring av ordningen i juni med virkning fra saken ble også drøftet i møtet 19. mars med en innledning fra Gunnar Nerheim. Vurdering Mer enn halvparten av forskerne ved UiS deltar nå i ett eller flere programområder. Erfaringene indikerer at organiseringen av forskere i programområder har ført til økt forskningsaktivitet. Det er grunn til å anta at det er en sammenheng med den generelle økningen i vitenskapelig publisering ved UiS, selv om det ut fra tilgjengelige data ikke er mulig å dokumentere denne effekten rent vitenskapelig. Vi har bl.a. ikke tilstrekkelige data fra årene før programområdene ble opprettet til at vi kan undersøke effekten av ordningen på dette feltet. Selv om vi har hatt en markant og meget gledelig økning i publiseringspoeng de siste årene, er det fortsatt en betydelig andel av våre UFF-årsverk som ikke fører til vitenskapelig publisering, ikke bare i enkelte år, men over tid. Resultatene av en analyse av publiseringsdata ved UiS siden 2006, foretatt av Martin Tjelta, er vist i tabellene nedenfor. Han vil gi en nærmere orientering om dette på møtet i FU. Tabell 2. Oversikt UIS og fakultetene 2010og 2011 samlet, årsverk og publikasjonspoeng UiS HUM SV TN Generelt Antall årsverk Antall publikasjonspoeng ,8 262,1 474,7 Antall publiserende årsverk ,8 164,4 212,4 Andel publiserende årsverk 44,0 % 34,1 % 40,4 % 60,5 % Poeng pr årsverk 0,84 0,62 0,64 1,35 Poeng pr publiserende årsverk 1,92 1,83 1,59 2,23 Fordeling Andel av poeng i 10-persentilen 58,9 % 59,6 % 59,1 % 54,2 % Andel av poeng i 20 -persentilen 78,8 % 83,5 % 80,8 % 72,7 % Kompetanse (som andel av UFF -årsverk ) Andelen professor + førsteamanuensis 47,3 % 45,6 % 40,5 % 55,8 % Med andelen publiseringspoeng i 10-persentilen menes hvor stor andel av det samlede antall publikasjonspoeng som frembringes av de 10 % mest publiserende forskerne. Med andel publiserende menes andel av totalt antall UFF (ved enheten). 10

11 Tabell 3: UiS Samlet, Generelt Antall årsverk Antall publikasjonspoeng , Antall publiserende årsverk 358, Andel publiserende årsverk 33,6 % 35,4 % 44,4 % Poeng pr årsverk 0,60 0,64 0,85 Poeng pr publiserende årsverk 1,80 1,82 1,92 Fordeling Andel av poeng i Andel av poeng i 10-persentilen 61,5 % 60,7 % 58,9 % 20-persentilen 81,0 % 82,4 % 78,8 % Kompetanse (som andel av UFF- årsverk) Andelen professor + førsteamanuensis 42,0 % 44,3 % 47,3 % Andelen stipendiater 16,6 % 17,5 % 18,1 % Forskningsproduktiviteten er klart størst blant de med doktorgrad; professor, førsteamanuensis og post.doc. Andelen førstekompetente har økt på alle fakultetene og på UiS fra 42 % i 2007 til over 47 % i 2011 (økning på alle fakultet). Antallet publikasjoner pr årsverk har økt fra 0,6 i 2007 til 0,8 i Det er de med høyest formell kompetanse som øker mest. Det er økning på alle fakultet. Andelen av vitenskapelige årsverk som publiserer mer enn 0 publikasjonspoeng over en periode på 2 år har økt innenfor alle stillingskategorier siden 2007, men lektorgruppen har lite vitenskapelig publisering. Det er gledelig at andel publiserende årsverk har økt fra 33 % i 2006/07 til 44 % i 2010/11, men det er likevel grunn til å fremheve at det er over 55 % av årsverkene (NB Ikke personer) som ikke publiserer over en periode på 2 år. Publiseringen er jevnere fordelt mellom de ansatte i 2011 enn i 2007, men fortsatt frembringes neste 80 % av all publisering av 20 % av de ansatte. Det er også store forskjeller mellom fakultetene. Dette viser at UiS fortsatt har en utfordring i bredden av forskningsaktiviteten. Etter forskningsdirektørens vurdering bør det være en sentral målsetting å øke andel publiserende årsverk til 60 prosent i løpet av en periode på fem år. En slik økning vil gi økte RBO-inntekter, men det viktigste er at den vil styrke prinsippet om forskningsbasert undervisning i alle utdanningsprogrammene, og den vil gjøre det lettere å plassere nye stipendiater i aktive forskningsmiljøer. 11

12 Forslag til omlegging og videreføring En slik styrking av bredden i forskningsaktiviteten vil det neppe være mulig å oppnå uten målbevisst og langsiktig innsats gjennom en øremerket finansieringsordning. Forskningsdirektøren vil derfor foreslå at ordningen med programområder videreføres og innrettes primært mot å øke publiseringsaktiviteten i bredden. Vitenskapelig publisering har, som nevnt, stått sentralt også i den gamle ordningen, og programområdene er blitt vurdert bl.a. ut fra dette. Nå foreslås dette gjort til det viktigste kriteriet, kfr nedenfor. Ordningen foreslås utformet slik at den stimulerer til å trekke inn vitenskapelige medarbeidere med ujevn eller liten publiseringsaktivitet for å bringe dem inn i aktive forskningsmiljøer. Mange av dagens programområder har ambisjoner ut over å øke vitenskapelig publisering, hvor de allerede ligger på et høyt nivå. Det er ingenting i veien for at de også kan delta i den nye ordningen, men de vil da i stor grad bli bedømt ut fra økningen i publiseringspoeng i årene fremover. UiS har en utfordring også når det gjelder spissene i vår forskningsaktivitet. Den består i å stimulere våre mest aktive forskningsmiljøer slik at de i større grad kan nå opp i konkurransen om NFR- og EU-midler og etter hvert bli sterke kandidater både til European Research Council Starting Grants og SFF- og SFI-ordningene i NFR. Forskningsdirektøren vil derfor foreslå at det blir fremlagt forslag for styremøtet i UiS i juni om opprettelse av et eget toppforskningsprogram. Her vil kriteriene for deltagelse være i hvilken grad vedkommende forskningsmiljø/gruppe har muligheter for å hevde seg på disse arenaene, og det viktigste suksesskriteriet vil være respons på søknader til NFR og EU i form av bevilgninger og karakterer. I vurderingen av slike søknader vil det være naturlig å legge vekt på nivået mht publisering i vedkommende forskergruppe, som bør ligge godt over gjennomsnittet ved UiS, kfr forslag fra Gunnar Nerheim i siste FU-møte. Dette foreslås altså som en separat ordning som supplerer ordningen med programområder den ene rettet mot spissene, den andre mot bredden. På denne måten blir kriteriene for hver av de to ordningene tydeligere og forventningene klarere for de som deltar. Enkelte forskningssentre har deltatt som programområder fra starten av. I fremtiden vil det være mer naturlig at de tar sikte på å delta i toppforskningprogrammet, siden et forskningssenter skal ha faglige ambisjoner på det nivået. De nåværende programområder foreslås avviklet etter at de har vært i funksjon i tre år. For de aller fleste vil det si i løpet av 2012 eller tidlig Det åpnes for at de kan sende inn nye søknader basert på det samme forskningsprogrammet. Resultatene som er oppnådd disse tre årene, vil bli tillagt vesentlig betydning i vurderingen av fornyelse. Det blir opp til de gamle programområdene selv å avgjøre om de vil sende inn ny søknad innenfor denne reviderte ordningen eller om de vil søke om å bli tatt inn i toppforskningsprogrammet. 12

13 Forskningsdirektøren vil foreslå at den nye ordningen bygges opp slik: 1. Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det medfører at det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes. (kfr vedlagt notat om praksis som er etablert) 4. Det gis tilsagn i utgangspunktet for en treårsperiode. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for den nye ordningen settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. Forskningsdirektøren har i forbindelse med budsjettprosessen foreslått at den samlede rammen for programområdene økes fra 6 til 12 MNOK. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget slutter seg til de nye retningslinjene for ordningen med programområder for forskning skissert i saken: 1. Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det medfører at det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes. (kfr vedlagt notat om praksis som er etablert) 4. Det gis tilsagn i utgangspunktet for en treårsperiode. 13

14 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for den nye ordningen settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. Helge Ole Bergesen forskningsdirektør Stavanger, 21. mai

15 FU sak 31/12 Vedlegg: programområder for forskning: oppsummering av behandling av søknader i det sentrale forskningsutvalget. I styresak 17/07 ble universitetsdirektørens forslag om å innføre en ordning med programområder for forskning begrunnet på denne måten: Hovedutfordringen for UiS som forskningsinstitusjon er å få flere av våre uformelle forskergrupper til å utvikle seg til programområder.. Dette innebærer i praksis at vedkommende gruppe utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter, har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere, har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde). Dessuten er det naturlig å tilføye at programområdet støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Når disse fem kriteriene er oppfylt, har en uformell forskergruppe utviklet seg til et organisert, sammenhengende programområde. Nøkkelen til dette er at de berørte fagfolkene forplikter seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid. Det betyr at de vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i dette programområdet de neste 3-5 årene. Det ble videre understreket at UiS bør ha ambisjoner om at flere av programområdene utvikler forskning på et så høyt nivå at de kan være fremtidige SFF-kandidater. Styret sluttet seg til at det ble innført en slik ordning og fastla en prosedyre som innebar at søknader skal komme fra forskergrupper og deretter behandles av berørte institutter og fakultetet og til slutt evnt godkjennes i det sentrale forskningsutvalget. Utvalget har siden høsten 2008 behandlet en rekke slike saker. I utvalgets diskusjoner og behandling av disse sakene er følgende faktorer blitt tillagt vekt i vurderingen av de fem kriteriene nevnt ovenfor: 1. Sammenhengende forskningsprogram Hva som menes med faglig sammenheng i et program vil variere fra et fagområde og en disiplin til en annen. I noen tilfeller vil prosjektene i et program være kumulative i den forstand at de bygger videre på hverandre, i andre tilfeller kan sammenhengen være definert ut fra felles bruk av teori eller analytisk tilnærming. 15

16 Det er ikke mulig å formulere en generell regel for dette. Likevel skal et forskningsprogram i denne sammenheng være mer enn en samling av enkeltstående prosjekter med en felles overskrift. Det skal være mulig å påpeke synergieffekter mellom de enkelte delene/prosjektene i programmet, slik at helheten blir større enn summen av enkeltprosjektene. 2. Forskergruppens størrelse Formålet med programområdene er å organisere forskning på en måte som er mer robust enn individuelle prosjekter og små forskergrupper. Et programområde skal sammensettes slik at forskningen ikke er helt avhengig av enkeltpersoner eller forhold mellom enkeltforskere. Det betyr i praksis at en gruppe må ha en minimumsstørrelse som i styresaken er anslått til minst fem medlemmer. Utvalget legger vekt på at disse som hovedregel har sin hovedstilling ved UiS, men at det ikke utelukker ett medlem med annen tilknytning for eksempel gjennom en II-stilling eller gjennom langvarig forskningssamarbeid med UiS. Utvalget har ikke funnet grunn til, foreløpig, å anslå noe øvre grense for hvor stor en forskergruppe i et programområde kan være. Det forutsettes at deltagerne i et programområde vil utføre hovedtyngden av sin forskning innenfor den faglige rammen som er angitt i programmet. Dette er ikke til hinder for at særskilt produktive forskere kan delta i inntil to programområder. 3. Forskergruppens faglige kompetanse Gruppen må ha kompetanse i bredde og dybde som er tilstrekkelig til å gjennomføre det forskningsprogrammet den selv har definert. Utvalget legger vekt på at dette primært dreier seg om reell og relevant forskningskompetanse. I dette ligger at det er av underordnet betydning hvilken formell stilling deltagerne i programområdet har. Det viktigste er at de har egen forskningserfaring innenfor vedkommende felt og at denne kan dokumenteres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Utvalget legger videre vekt på at publiseringen bør være av relativt ny dato, fortrinnsvis innenfor de siste fem år. Dokumentasjon av vitenskapelig publisering skal fremgå av vedlegg til søknaden. Vanligvis vil kjernen i en forskergruppe bestå av professorer og førsteamanuenser, men det er ingenting i veien for at fagfolk i andre stillinger kan inngå i kjernen forutsatt at de har relevant forskningskompetanse. Programområdene skal også ha en plan for kompetanseutvikling som kan omfatte faglig kvalifisering på ulike nivåer og ikke minst veiledning av PhD-kandidater. 4. Potensial for ekstern finansiering Ett viktig formål med ordningen er å legge grunnlag for å øke den eksternt finansierte forskningen ved UiS. Vurderingen av hvilket potensial en forskergrupper har i så henseende, må nødvendigvis bygge på et betydelig innslag av skjønn. Utvalget legger på dette punkt vekt på 1) om det foreligger en plan rettet mot bestemte forskningsprogrammer eller andre finansieringskilder og/eller 2) hvilken erfaring deltagerne i gruppen enkeltvis eller i fellesskap har med ekstern finansiering. Utvalget har videre bestemt at programområdene skal rapportere tilbake om aktivitet og resultater på dette punktet i løpet av det første året etter at søknaden 16

17 er godkjent. Da vil det være langt bedre grunnlag for å vurdere om dette kriteriet oppfylles. 5. Forhold til MA- og PhD-programmer De ressursene som konsentreres og bygges opp i programområdene, skal komme utdanningene ved UiS til gode på alle nivåer, særlig de to øverste. Utvalget har derfor lagt vekt på at det i søknadene redegjøres for hvordan deltagerne bidrar til undervisning og veiledning av PhD-stipendiater. Prosjektbeskrivelsen skal følge NFRs mal for søknader så langt som mulig. Den skal være maksimum 10 sider med vedlegg. I tillegg kommer CVer på maks fire sider. 17

18 18

19 Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget FU sak 32/12 FU sak 32/12 Nasjonal satsing på infrastruktur- og utstyrsinvesteringer - oppfølging Fakultetene ble i FU 19/ bedt om å sette opp en prioritert liste over infrastruktur- og utstyrsinvesteringer de neste 5-10 år. Prioriteringene skulle ses i sammenheng med fakultetenes handlingsplaner. Arbeidet skulle ferdigstilles innen 1. oktober Det var på daværende tidspunkt antatt at neste utlysning ville komme med frist tidligst i november. Det er nå gjort kjent at utlysningen innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur kunngjøres i juni 2012 med frist 17. oktober Det vil derfor være i seneste laget å ferdigstille en prioriteringsliste 1. oktober, og forskningsdirektøren foreslår følgelig å framskynde denne fristen til 22. august 8 uker før søknadfristen i Forskningsrådet. Med infrastruktur menes følgende: 1. einfrastruktur (elektronisk infrastruktur): omfatter bl.a. tungregneressurser, Gridteknologi, avanserte løsninger for lagring og håndtering av data, samt høyhastighetsnettverk. 2. Vitenskapelige databaser: strukturerte, systematiserte, digitalt lagrete data som f. eks. private eller offentlige registre, tidsserier, surveydata, digitale bilder, tekster eller lydfiler hvor informasjonen kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem. 3. Vitenskapelige samlinger: objekter av en viss type som er systematisert og digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse. Dette kan for eksempel være biobanker eller samlinger av fossiler, artseksemplarer eller gjenstander. 4. Vitenskapelig utstyr: fra basisutstyr som må være tilgjengelig ved mange forskningsinstitusjoner, til avansert utstyr for spesielle forskningsformål. 5. Større forskningsfasiliteter: større laboratorier eller forskningsinstallasjoner. Følgende kriterier skal oppfylles: 1. Infrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse. Det skal være av stor interesse for Norge som nasjon å etablere infrastrukturen. Forskningsrådet vil ta hensyn til Forskningsmeldingens prioriteringer. 2. Infrastrukturen skal som hovedregel forefinnes ett eller få steder i landet Forskningsrådet oppfordrer forskningsinstitusjoner med sammenfallende interesser til å etablere en hensiktsmessig arbeidsdeling og at de samarbeider om søknadene. 3. Infrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon. 4. Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer. Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen, skal disse gis tilgang, og en plan for slik brukertilgang må beskrives i søknaden. Fire forskningspolitiske prioriteringer er varslet å bli vektlagt i høstens utlysning. Helse og velferd Bioøkonomi Klima og miljø Energi og miljøvennlig teknologi Utlysningen blir i størrelsesorden millioner kroner. I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur del II, veikartet, presenteres en oversikt over, og beskrivelser av, store og nasjonalt viktige prosjekter som Forskningsrådet nå, etter to søknadsrunder, mener bør finansieres. Det vil derfor være svært begrenset rom for finansiering av nye forslag til prosjekter. 19

20 Forslag til vedtak: Fakultetene oversender tilforskningsdirektøren innen en prioritert liste over investeringer i utstyr og infrastruktur. Saken legges frem for rektor/rektormøtet før søknad sendes NFR. Helge Ole Bergesen Forskningsdirektør Stavanger, Saksbehandler: Karoline Holmboe Høibo 20

21 Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget 33/12 4. juni 2012 FU 33/12 Overgang fra halvårlig til årlig fremdriftsrapportering for ph.d.-kandidater og veiledere (2012/277) Universitetet i Stavanger etablerte ved Styrets vedtak av institusjonens ph.d.-forskrift i 2004 et krav om halvårlig framdriftsrapportering for doktorgradskandidater tatt opp ved ph.d.-programmer ved UiS. I forbindelse med vedtak av ny ph.d.-forskrift ved UiS, ikrafttrådt og bygget på nye anbefalinger fra Universitets- og Høgskolerådet, har man valgt å gå bort fra det institusjonelle kravet om halvårlig rapportering og legge til rette for årlig rapportering i stedet. Målsetningen med halvårlig rapportering har vært å ha en tett oppfølging av kandidatene med ønske om å fange opp utfordringer i doktorgradsløpet på et tidlig tidspunkt, for med det å kunne sette inn tiltak for å sikre gjennomføring. Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at den informasjon man kan hente ut i fra framdriftsrapportene i sin nåværende form har hatt begrenset nytteverdi fordi den ikke fanger opp utfordrende problemstillinger som angår ph.d.-løpene. Samtidig får doktorgradsutvalgene stadig flere kandidater å følge opp og framdriftsrapporter å forholde seg til, og fakultetene rapporterer at det er vanskelig å få behandlet rapportene på tilfredsstillende vis. Som følge av dette, og på konkrete innspill fra fakultetene over tid om ønske om begrensning av framdriftsrapportering av hensyn til administrasjonsbelastning på kandidater, veiledere og doktorgradsutvalg, anser Utdanningsdirektøren at det vil være formålstjenlig å gå over til årlig framdriftsrapportering. Overgangen fra halvårlig til årlig framdriftsrapportering sammenfaller videre med et pågående arbeid mellom forskerutdanningssekretariatet (FUS) og IT med å forenkle rapporteringsrutinene og -verktøyene gjennom å gjøre disse elektroniske. Da arbeidet ble iverksatt var intensjonen utelukkende å lage en mulighet for elektronisk framdriftsrapportering, men det ble raskt klart at en integrert løsning som muliggjør elektronisk søknad, elektronisk utdanningsplan og framdriftsrapportering i form av avviksrapportering fra den til enhver tid sist godkjente utdanningsplan ikke bare ville være mulig, men også formålstjenlig. Den integrerte elektroniske løsningen vil legge til rette for direkte elektronisk rapportering av for eksempel publikasjoner og utenlandsopphold, hvilket gjør at man kan unngå dobbel- og trippelrapportering. Man vil også ved fullført opplæringsdel kunne gå direkte til innsendelse av søknad om godkjent opplæringsdel. Løsningen ventes å være meget tidsbesparende for veiledere, kandidater, fakultets- og sentraladministrasjon, og åpner dessuten på sikt for å kunne ta ut kvalitetsikrede statistikker vedrørende ph.d.-løpene ved UiS. Løsningen utvikles i nær dialog med fakultetenes forskerutdanningskoordinatorer som sikrer at fakultetenes særlige behov ivaretas. Det åpnes dessuten for fakultære spesialtilpasninger dersom dette er ønskelig. Avviksrapportering vil fungere slik at kandidatene skal forholde seg til tre hovedspørsmål vedrørende om det har vært avvik i forhold til forventet framdrift. Flere spørsmål åpner seg utelukkende dersom det har vært avvik. Løsningen vil muliggjøre bedre oversikt og kanalisere kapasitet til å kunne følge opp kandidater hvis framdriftsrapporter tyder på utfordringer som må tas tak i. Den første årlige fremdriftsrapporteringen vil skje 31. januar Forslag til vedtak: Universitetet i Stavanger går fra over til årlig framdriftsrapportering for ph.d.-kandidater og veiledere, med frist 31. januar. Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Henriette Thune og Gry Sørås, rådgivere utdanningsavdelingen 21

22 22

23 Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget 36/12 4. juni 2012 FU 36/12 Revisjon av Veileder for ph.d.-studiet ved UiS (2012/277) Bakgrunn I 2009 publiserte utdanningsavdelingen for første gang Veileder for ph.d.-studiet ved UiS. Veilederen gir informasjon og praktiske tips til både doktorgradskandidater, veiledere, medlemmer av bedømmelseskomiteer og andre som er involvert i ph.d.- utdanningen ved UiS. Veilederen gir oversikt over regler og rutiner i forbindelse med gjennomføringen av doktorgradsstudiet, og lenker til videre informasjon og skjema som doktorgradskandidater eller veiledere skal bruke i ulike faser av doktorgradsutdanningen. Veilederen gjennomgikk en liten revisjon høsten Revisjonen i 2012 er langt mer omfattende, både fordi det har skjedd store endringer i forbindelse med den nye ph.d.-forskriften og fordi Veilederen vil bli presentert i nytt format. Hovedendringer i veilederen Den nye forskriften medfører en del endringer i den praksis som blir beskrevet i Veileder for ph.d.-studiet ved UiS. Hovedendringene beskrives under: Opptak/Oppstart Opptaksgrunnlag er fem års utdanning på mastergradsnivå Godkjenning av kortere utdanning må være basert på eksepsjonell kvalitet og/eller at den kommer fra spesielt velrenommert institusjon Opptak skal skje før tiltredelse i stilling som stipendiat Endelig prosjektbeskrivelse skal være godkjent og avtalefestet senest tre måneder etter tiltredelse Følgende må framgå av arbeidsavtalen: Frist for opptak til ph.d.-studium Frist for når endelig prosjektplan skal være framlagt Veiledning Krav om minst to veiledere; hoved- og medveileder Tydeligere kompetansekrav til veiledere: aktive forskere med doktorgrad Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater Hovedveileder bør være oppnevnt ved opptak Opplæringsdel Fakultetene står friere til å bestemme innhold i opplæringsdelen krav om obligatorisk opplæring i vitenskapsteori og forskningsetikk videreføres, men det er opp til fakultetene hvorvidt de ønsker å beholde minstekravet om 10 SP Fremdriftsrapportering Åpner for årlig fremdriftsrapportering i stedet for halvårlig som er praksis i dag Residensplikt Krav om seks måneders residensplikt Tidsbruk fra innlevering til disputas Det skal normalt ikke gå mer enn 5 mnd. fra innlevering av avhandling til disputas Sammensetning av komité bør normalt være klar ved innleveringstidspunktet Omarbeiding av innlevert avhandling Kandidaten kan få mulighet til å gjøre mindre omarbeiding før endelig komitéinnstilling foreligger (inntil 3 mnd. til omarbeiding) Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva som må omarbeides Prøveforelesningen: Fakultetet har anledning til å bestemme at prøveforelesning holdes adskilt fra disputas Utfyllende retningslinjer Det understrekes i forskriften at fakultetene står fritt til å lage utfyllende retningslinjer for sine ph.d.-studier, såfremt disse ikke er i strid med forskriften 23

24 Veilederen er også oppdatert i forhold til andre praksisendringer ved UiS og i forhold til nasjonale føringer. Samtidig er det gjort en del språklige endringer. Endringene i format skyldes i hovedsak at den trykkede versjonen av Veilederen denne gangen presenteres uten vedlegg, slik at den lettere kan brukes i kommunikasjonsøyemed og til rekruttering. Vedleggene vil gjøres tilgjengelig på ph.d.-utdanningens nettsider. I tillegg vil både veilederen og nettsidene få et oppdatert uttrykk med nye foto fra fotograf Elisabeth Tønnesen. Flere av vedleggene i den nåværende veilederen er også revidert. Blant annet er Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler og tilhørende skjema endret. Endringene beskrives i FU-sak 37/12. Fremdriftsrapporten for ph.d.-kandidater og veiledere er også endret, ref FU sak 33/12. Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Henriette Thune og Gry Sørås, rådgivere utdanningsavdelingen Vedlegg 1: Veileder for ph.d.-studiet ved UiS 24

25 Veileder for ph.d.-studiet ved UiS Juni

26 1. INNLEDNING 3 2. ORGANISERING AV PH.D.-UTDANNINGEN 4 a. Utvalgene 5 b. Faglige ledere for ph.d.-studiene 5 c. Ph.d.-sekretariatet 5 d. UiS Doctoral Community (UiSDC) 5 e. Oversikt over studieløpet 6 3. PH.D.-LØPET 7 a. OPPSTARTSFASE - søknad og opptak 7 i. Søknad om opptak til ph.d.-studiet 7 ii. Søknad behandles og opptaksvedtak fattes 9 iii. Formalisering av opptak 9 iv. Avklaring av eventuelle forbehold i opptaket/endelig plan for ph.d.-utdanningen 10 v. Endelig plan for ph.d.-studiet behandles og godkjenningsvedtak fattes 11 vi. Huskelister i oppstartsfasen 12 b. UNDERVEIS I STUDIELØPET 13 i. Opplæringsdelen 13 ii. Veiledning 13 iii. Publisering 14 iv. Formidling 15 v. Utenlandsopphold 15 vi. Pliktarbeid 16 vii. Framdriftsrapportering 16 viii. Faste faglige og sosiale tilbud 17 ix. Huskelister underveis i studieløpet 19 c. AVSLUTNINGSFASE - avslutning, innlevering og disputas 21 i. Forslag til bedømmelseskomité 21 ii. Innlevering av avhandling 22 iii. Bedømmelseskomiteens rapport 23 iv. Trykking og offentliggjøring av avhandlingen 23 v. Prøveforelesning 23 vi. Disputas 24 vii. Doktorgradsmiddag 25 viii. Huskelister i avslutningsfasen 25 26

27 1. Innledning Ved UiS er det administrative ansvaret for ph.d.-utdanningen delt mellom fakultetene og utdanningsavdelingen. Et av administrasjonens fremste mål er å gjøre apparatet rundt ph.d.-utdanningen så velsmurt som mulig både for kandidater og ph.d.-veiledere. Veilederen du nå leser skal bidra til å gjøre informasjon om ph.d.-løpet lett tilgjengelig. Den skal gi svar på vanlige spørsmål samtidig som den skal gi praktiske tips til både potensielle og nåværende ph.d.-kandidater, ph.d.-veiledere og andre som er involvert i ph.d.-utdanningen ved UiS. Innholdet i veilederen forholder seg kronologisk til ph.d.-løpet, og tar for seg de viktigste komponentene i oppstartsfasen, underveis i studiet og i avslutningsfasen. En oppsummerende huskeliste er laget til hver av fasene. Nødvendige skjemaer og retningsgivende dokumenter som omtales i veilederen er tilgjenglige på UiS sine nettsider for ph.d.-utdanningen. Veilederen tar utgangspunkt i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS (ph.d.-forskriften) fastsatt av universitetsstyret All aktivitet på ph.d.-nivå ved UiS er underlagt denne forskriften. Både kandidater, interne og eksterne veiledere samt ansatte som administrerer ph.d.-utdanningen eller administrerer en bedømmelseskomité bør være kjent med forskriften. De fleste av våre ph.d.-kandidater er ansatt som stipendiater og har et ansettelsesforhold ved UiS eller hos en ekstern arbeidsgiver. I tillegg har alle doktorgradsstudenter, uavhengig av finansieringsform og arbeidsgiver, et studieforhold til UiS. Det er plikter og rettigheter, avtaler og rapporteringsrutiner knyttet til begge disse forholdene 1. Denne veilederen omhandler i hovedsak ph.d.-kandidatenes studieforhold til UiS. 1 Ph.d.-kandidatenes studieforhold administreres av utdanningsavdelingen og reguleres av følgende dokument: 1) Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS. 2) Veileder for ph.d.-studiet ved UiS, 3) Fakultetenes utfyllende retningslinjer, 4) Studieplaner og emnebeskrivelser. Ph.d.-kandidatenes ansettelsesforhold som stipendiat administreres av fakultetets/museets personalenhet og reguleres bl.a av følgende dokument: 1) Arbeidsavtale, 2) Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, 3) Personalreglement. Lover, reglementer og avtaler som berører stipendiater ved UiS er tilgjengelig i Medarbeiderhåndboken. 27

28 2. Organisering av ph.d.-utdanningen Figuren under beskriver den administrative organiseringen av ph.d.-miljøet ved UiS. Rektor/Styret Forskningsutvalget Utvalget ledes av rektor, og består av prorektor, universitetsdirektør og strategi- og kommunikasjonsdirektør, fakultetenes dekaner og prodekaner for forskning, direktør og forskningssjef ved AM, leder av ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon, adm. dir. ved IRIS. Utdanningsdirektør er sekretær og innstillende myndighet i saker som angår ph.d.-utdanningen. Det humanistiske fakultet Doktorgradsutvalg Det samfunnsvitenskapelige fakultet Doktorgradsutvalg Det teknisknaturvitenskapelige fakultet Doktorgradsutvalg Doktorgradsutvalgene ledes av fakultetets prodekan for forskning, representanter fra fagmiljøene er faste medlemmer, og en representant for ph.d.-kandidatene er observatør. Fakultetets ph.d.- koordinator er sekretær for utvalget. U i S D O C T O R A L Ph.d.-studier: Lesevitenskap Utdanningsvitenskap Ph.d.-studier: Helse og medisin Ledelse, økonomi og reiseliv Risikostyring og samfunnssikkerhet Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn Ph.d.-studier: Biologisk kjemi Informasjonsteknologi Matematikk og fysikk Offshoreteknologi Petroleumsteknologi C O M M U N I T Y Risikostyring og samfunnssikkerhet En faglig programansvarlig per studium En faglig programansvarlig per studium En faglig programansvarlig per studium Ph.d.-sekretariatet Fakultetets ph.d.- koordinator Fakultetets ph.d.- koordinator Fakultetets ph.d.- koordinator Sentrale ph.d.- koordinatorer i Utdanningsavdelingen 28

29 a. Utvalgene UiS har et sentralt og tre fakultære utvalg som behandler saker knyttet til ph.d.- utdanningen. Forskningsutvalget ivaretar institusjonens behov for koordinering, forvaltning av felles regelverk og overordnet kvalitetssikring når det gjelder ph.d.- utdanningen. Faglig og administrativt ansvar for ph.d.-studiene er delegert til fakultetene, hvor dette ivaretas av de fakultære doktorgradsutvalgene. Forskningsutvalget Siden 2004 har det sentrale doktorgradsutvalget (SDU) vært det sentrale utvalget for ph.d.-utdanningen. I 2011 ble utvalget slått sammen med det sentrale forskningsutvalget (SFU) til dagens forskningsutvalg (FU). Utvalget ledes av rektor. Faste medlemmer er universitetsdirektør, dekanene, direktør ved Arkeologisk Museum, administrerende direktør ved IRIS og leder av ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon. Prorektor, strategi- og kommunikasjonsdirektør, prodekanene for forskning og forskningssjef ved Arkeologisk Museum er møtende vararepresentanter. IRIS og ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon har personlige vararepresentanter. Utdanningsdirektør og forskningsdirektør er sekretærer for utvalget. Forskningsdirektør er innstillende myndighet i saker som angår forskning, og utdanningsdirektøren er innstillende myndighet i saker som angår ph.d.-utdanningen. Utvalgets mandat og sammensetning beskrives nærmere på UiS sine nettsider. Doktorgradsutvalgene ved fakultetene Utvalgene ble nedsatt i 2004, og ledes av fakultetets prodekan for forskning. Representanter fra fagmiljøene er medlemmer og en representant for ph.d.-kandidatene er observatør. Fakultetets ph.d.-koordinatorer er sekretær for utvalgene. Utvalgenes mandat og sammensetning beskrives nærmere på UiS sine nettsider. b. Faglige ledere for ph.d.-studiene En faglig leder for hvert av universitetets ph.d-studier fungerer som faglig kontaktperson, utvikler og koordinator for sitt program/studium. Faglig leder er en 20% stilling. I følge stillingsbeskrivelsen skal stillingsinnehaver bidra i koordinering av opplæringsdelen, utvikling av samarbeid med andre institusjoner med lignende programmer, og hun/han skal være delaktig i forberedelse av saker til doktorgradsutvalget, samtidig som hun/han skal være initiativtaker for fellesseminarer og workshops. De faglige lederne jobber tett sammen med ph.d.- koordinatorene ved fakultetene. c. Ph.d.-sekretariatet Ph.d.-sekretariatet består av ph.d.- koordinatorene på fakultetene og i sentraladministrasjonen. Disse jobber tett sammen og fungerer som administrative koordinatorer og kontaktpersoner, samtidig som de fungerer som sekretærer for forskningsutvalget og doktorgradsutvalgene. d. UiS Doctoral Community (UiSDC) UiSDC er ph.d.-kandidatenes interesseorganisasjon. Det er en ideell organisasjon som er åpen for alle ph.d.-kandidater ved UiS, og som har som formål å sammenslutte deres faglige og sosiale interesser. UiSDC har representanter både i forskningsutvalget, i 29

30 doktorgradsutvalgene ved fakultetene og i forskningsetisk utvalg. UiSDC jobber i mange saker tett sammen med ph.d.-sekretariatet. e. Oversikt over studieløpet Figuren under viser en kronologisk kortversjon av ph.d.-studieløpet. Kapittel 3, Ph.d.- løpet, er bygget opp i tråd med kronologien i denne figuren. KRONOLOGISK LISTE OVER PH.D.-LØPET FØR SØKNAD Tilsetting i stipendiatstilling eller annen finansiering avklares OPPSTARTSFASE Søknad om opptak til ph.d.-program sendes Søknad behandles og opptaksvedtak fattes Opptak formaliseres i form av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanningen Avklaring av eventuelle forbehold i opptaket Endelig utdanningsplan godkjennes UNDERVEIS I STUDIELØPET Opplæringsdel gjennomføres Publiseringsdel gjennomføres Formidlingsdel gjennomføres Utenlandsopphold gjennomføres Kontinuerlig deltakelse i aktive forskningsmiljø Pliktarbeid gjennomføres for dem med fireårig avtale Fremdriftsrapporter leveres AVSLUTNINGSFASEN Forslag til bedømmelseskomité utarbeides, og komité oppnevnes Avhandlingen leveres Bedømmelseskomiteens rapport avgis Avhandlingen trykkes og offentliggjøres Tema for prøveforelesning offentliggjøres Prøveforelesning og disputas gjennomføres Doktoren kreeres i universitetsstyret Årsfest med promosjon av doktorer 30

31 3. Ph.d.-løpet a. OPPSTARTSFASE - søknad og opptak Prosessen fra søknad om opptak fram til en skriftlig avtale og en godkjent utdanningsplan er omhandlet i ph.d.-forskriften 5 og 6. Denne prosessen består av følgende deler: i. Søknad om opptak til ph.d.-studiet sendes normalt etter at finansiering er avklart ii. Søknad behandles og opptaksvedtak fattes iii. Opptaket formaliseres i form av en skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat, veiledergruppe, institutt og eventuell ekstern institusjon (A, B og C avtalen) iv. Avklaring av eventuelle forbehold i opptaket/endelig plan for ph.d.-utdanningen v. Endelig utdanningsplan behandles og godkjenningsvedtak fattes i. Søknad om opptak til ph.d.-studiet Finansiering Denne veilederen omhandler som nevnt ph.d.-kandidatens studieforhold til UiS. Dette forholdet kan sies å starte med søknad om opptak på ph.d.-studium, men før søknaden sendes må det være klart hvordan studieløpet skal finansieres. Det finnes forskjellige måter å finansiere et ph.d.-løp på. De vanligste er fullfinansiering gjennom stipend (som normalt fører til ansettelsesforhold ved UiS) og finansiering fra arbeidsgiver eller annen ekstern finansiering. Privat finansiering tillates normalt ikke. Stipendiatstilling De fleste av våre ph.d.-kandidater finansieres gjennom stipendordninger som fører til et ansettelsesforhold mellom kandidaten og UiS. Når ansettelsesforholdet er avklart, bør søknad om opptak til ph.d.-studium sendes så snart som mulig, ettersom opptak til studium er et vilkår for tiltredelse (lønn) i stipendiatstilling. 2 I ansettelsesavtalen skal det settes en frist for opptak på ph.d.-program og det må framgå når endelig plan for ph.d.-utdanningen skal være framlagt for godkjenning. I tillegg skal påtenkt veileder(gruppe) og tilknytning til fagmiljø fremkomme. Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framgår av arbeidsavtalen, kan det gi arbeidsgiver grunnlag for å vurdere å heve arbeidsavtalen. Annen finansiering For søkere med ekstern finansiering, hvor tilsettingsforholdet ikke administreres av UiS, skal økonomiske forhold knyttet til ph.d.-studiet normalt avklares mellom finansierende part og UiS før søknad kan godkjennes. UiS krever normalt at ekstern finansiering dekker et beløp i tråd med Forskningsrådets rundsum for finansiering av ph.d.-stipendiater. Dette skal inkludere lønn, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, driftsmidler og midler til 2 Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat. 31

32 utenlandsopphold. For alle søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under ph.d.-studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier. Vanlige regler om ansettelse gjelder for ph.d.-kandidater tilsatt ved UiS eller ekstern part. Retningslinjer knyttet tilsettingsforhold ved UiS ivaretas i UiS sin personaladministrative håndbok. I tillegg er stipendiatstillingene underlagt Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat. Søknad Alle kandidater, uavhengig av finansiering, skal søke om opptak på program/studium. Ved UiS og samarbeidende institusjoner er det slik at prosessen rundt tilsetting i en stipendiatstilling er skilt fra prosessen rundt opptak på ph.d.-program. Ph.d.-kandidatene som er tilsatt i stipendiatstilling ved UiS må også, av hensyn til kvalitetssikring og registrering, søke om opptak på ph.d.-program (ref avsnitt om stipendiatstillinger). Så snart som mulig etter at finansiering/tilsetting er avklart, skal søknad om opptak på program leveres til det aktuelle fakultetets administrative ph.d.-koordinator. Søknaden skal normalt godkjennes av fakultetets doktorgradsutvalg før stipendiaten tiltrer stillingen og finansieringen starter. Eksternt finansierte ph.d.-kandidater uten tilsettingsforhold ved UiS bør sende søknad så snart veileder er kontaktet og skisse til prosjektbeskrivelse foreligger. Søknaden skal ifølge ph.d.-forskriften 5.1 Vilkår for opptak inneholde: - Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. For å bli tatt opp på et ph.d.-program må søkeren normalt ha femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre (jf. ph.d.-forskriften 5 Opptak). - Beskrivelse av ph.d-prosjektet, som omfatter: Faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode Fremdriftsplan Finansieringsplan Plan for opplæringsdel Eventuelle planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon Plan for faglig formidling Dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter 3 3 Opphavsrett er en del av immaterialretten og reguleres av Åndsverkloven. Det kan ikke foreligge avtaler som kan forhindre publisering av resultater eller åpen disputas. Når ph.d.-utdanningen er helt eller delvis finansiert av ekstern part kan det imidlertid avtales at publisering/offentliggjøring kan utsettes i maksimalt tre måneder slik at den eksterne parten, i de tilfeller der denne har utnyttelsesrettigheter, skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering. I slike tilfeller bør ekstern part legge et avtaleforslag ved søknad om opptak. En slik avtale må være i samsvar med den generelle avtalen som skal inngås mellom institutt, veiledere, ph.d.- kandidat og eksterne institusjoner. 32

33 Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares 4 - Forslag på minst en veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Søknad om opptak leveres på fastsatt skjema til aktuelt fakultet. Søknaden undertegnes av hovedveileder og det aktuelle instituttet/senteret skal attestere for at arbeidsplass og eventuell annen infrastruktur kan stilles til disposisjon. Når det i fortsettelsen refereres til endelig plan for ph.d.-utdanningen, er dette i tråd med forskrift om ansettelsesvilkår, vitenskapelig stillinger 1-3 (8), og henviser til ovennevnte beskrivelse av ph.d.-prosjektet, i tillegg til forslag på veileder, samt tilknytning til aktivt forskningsmiljø. ii. Søknad behandles og opptaksvedtak fattes Søknad om opptak til ph.d.-studiet behandles av fakultetets doktorgradsutvalg. Et opptak kan være endelig eller det kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, videreutvikling av den faglige redegjørelsen for prosjektet, tilleggsutdanning og/eller immaterialrettslige avtaler. Grunnlaget for avgjørelse om opptak og opptaksvedtakets innhold er beskrevet nærmere i forskriften 5-3. Dersom man får avslag på søknad om opptak har man anledning til å klage, i henhold til ph.d.- forskriften Etter positiv behandling sender fakultetet opptaksbrev og avtale om opptak sammen med ph.d.-forskrift og Veileder for ph.d.-studiet ved UiS til ph.d.-kandidaten. Dersom opptaket har skjedd med forbehold gir doktorgradsutvalget i opptaksbrevet en frist for utarbeiding og innlevering av endelig plan for ph.d.-utdanningen. Kandidat og hovedveileder bør i alle tilfeller raskest mulig og senest innen tre måneder etter opptak sammen gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Ph.d.-kandidater har normalt seks måneders residensplikt ved UiS. iii. Formalisering av opptak Dersom søknaden fører til opptak, formaliseres dette i form av en skriftlig avtale om opptak til ph.d.-utdanningen. Avtalen, som blir tilsendt kandidaten sammen med opptaksbrevet, består av del A, B og C: Del A er en generell del som skal fylles ut for alle ph.d.-kandidater som er tatt opp på et ph.d.-program. Avtaleparter i del A er ph.d.-kandidaten og institusjonen (ved det involverte fakultet og institutt). Del B er en avtale om faglig veiledning i ph.d.-utdanningen som skal fylles ut for alle ph.d.-kandidater som er tatt opp på et ph.d.-program. Avtaleparter i Del B er ph.d.-kandidat, veileder(e) og institusjonen (ved aktuelt institutt). Dersom en 4 Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.).slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. 33

34 kandidat har flere formelle veiledere, skal avtale Del B inngås for alle veilederforholdene. Del C er en avtale mellom ekstern institusjon og universitetet om gjennomføring av ph.d.-utdanning som kun fylles ut for de ph.d.-kandidater som enten har ekstern finansiering, eller som har arbeidsplass ved annen institusjon enn den ph.d.-institusjonen kandidaten er tilknyttet. Avtalen kan også brukes for ph.d.- kandidater som har arbeidsplass ved annet institutt/fakultet/senter ved institusjonen enn det kandidaten er tilknyttet gjennom opptaksavtalens Del A. Dersom en kandidat er tilknyttet to eksterne institusjoner (dvs. en ekstern finansieringsinstitusjon og en institusjon som tilbyr arbeidsplass), skal det inngås avtale for hver av de eksterne partene. Avtalen fylles ut og sendes til fakultetets doktorgradsutvalg ved ph.d.-koordinatoren innen en måned etter at opptaksbrevet er mottatt. Sammen med avtalen sender ph.d.- kandidaten en elektronisk versjon av den korte populærvitenskapelige beskrivelsen av forskningsprosjektet (den som inngikk i søknaden). Denne publiseres på UiS sine nettsider, og ph.d.-kandidaten kan ved henvendelse til fakultetets ph.d.-koordinator når som helst gjøre endringer/oppdateringer i den publiserte fremstillingen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for endringer i avtalen skal endringene avklares i samarbeid med involverte instituttledere og meldes om i fremdriftsrapporten. Både permisjon og andre forhold som fører til endringer i avtalen skal føres inn i de årlige framdriftsrapportene. Det er viktig for ph.d.-kandidatene å rapportere lengre fravær for å få utvidet finansieringsperiode og for få registrert en korrekt gjennomføringstid på doktorgraden. Godkjente permisjoner, lengre sykefravær, pliktarbeid og avtalte deltidsstudier regnes ikke med i gjennomføringstiden 5 når UiS rapporterer om denne til departementet. iv. Avklaring av eventuelle forbehold i opptaket/endelig plan for ph.d.- utdanningen Dersom søknad om opptak til ph.d.-studiet er blitt godkjent i sin helhet, og opptak gjort uten forbehold, regnes søknadens beskrivelse av ph.d.-prosjektet som endelig plan for ph.d.-studiet. Ph.d.-kandidat og veileder(e) skal i slike tilfeller kun melde om endringer i prosjektplanen i forbindelse med fremdriftsrapportering. Dersom opptaket ble fattet med forbehold, skal disse avklares innen den frist doktorgradsutvalget satt i opptaksvedtaket. Den reviderte søknaden, med avklaringer i forhold til finansiering, individuell opplæringsplan, videreutvikling av den faglige redegjørelsen for prosjektet, tilleggsutdanning og/eller immaterialrettslige avtaler, skal leveres til doktorgradsutvalget og godkjennes som endelig plan for ph.d.-studiet. Også underveis i studiet er det viktig å ha en oppdatert plan. Vesentlige endringer i planen skal føres inn i de årlige framdriftsrapportene etter at endringene er godtatt av aktuell instans. Planen er et viktig verktøy for å få et godt og realistisk opplegg for 5 KD krever at universitetene rapporterer om gjennomstrømming for sine ph.d.-kandidater. Gjennomstrømming måler tidsforbruk i ph.d.-studiet fra startdato (finansieringsadto) til leveringsdato. Netto tidsforbruk er bruttotid minus godkjente permisjoner og sykdomsfravær. 34

35 gjennomføringen av ph.d.-studiet. Ph.d.-kandidaten skal, i samarbeid med veiledere, sørge for at den til enhver tid er oppdatert. v. Endelig plan for ph.d.-studiet behandles og godkjenningsvedtak fattes Endelig plan for ph.d.-studiet godkjennes enten i forbindelse med søknad om opptak til ph.d.-studiet, eller etter at kandidat og veileder har levert den reviderte utgaven som doktorgradsutvalget etterspurte i opptaksvedtaket. Informasjonen i den endelige planen brukes som utgangspunkt for den årlige fremdriftsrapporteringen. 35

36 vi. Huskelister i oppstartsfasen Huskeliste for ph.d.-kandidaten Tilsetting eller annen finansiering skal avklares før du kan sende søknad om opptak på ph.d.-program Du bør sørge for å ha god kjenneskap til UiS sin ph.d.-forskrift, samt gjøre deg kjent med ph.d.-utdanningens nettsider Lever søknad om opptak til ph.d.-studiet, med alle påkrevde vedlegg, til fakultetets ph.d.-koordinator - send denne så snart som mulig etter at finansiering/tilsetting er avklart da opptak til studium er et vilkår for tiltredelse (lønn) i stipendiatstilling Signert versjon av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved UiS del A, B og eventuelt C skal sendes til fakultetets ph.d.-koordinator senest en måned etter at opptaksbrevet er mottatt Dersom din søknad om opptak ble godkjent med forbehold, skal disse forbeholdene avklares innen den frist utvalget satt i opptaksvedtaket - dersom forbeholdet gjaldt faglige elementer i prosjektbeskrivelsen, skal du sammen med veileder utarbeide en revidert prosjektbeskrivelse og levere denne til doktorgradsutvalget for endelig godkjenning Dersom det i løpet av studiet skjer andre vesentlige endringer i forhold til utdanningsplanen må du føre disse inn i de årlige framdriftsrapportene - krever endringen godkjenning, skal dette være klart før du rapporterer om forholdet Dersom du har en avtale om pliktarbeid bør dette planlegges i samarbeid med veileder og instituttleder/arbeidsgiver før utfylling av del A av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning Huskeliste for veiledere Du bør ha god kjenneskap til UiS sin ph.d.-forskrift, samt være kjent med ph.d.- utdanningens nettsider Dersom veiledningsforholdet er avklart før søknad om opptak på program leveres, kan du med fordel bidra i utformingen av ph.d.-prosjektet, herunder faglig redegjørelse for prosjektet og plan for opplæringsdel, formidling, utenlandsopphold Signer del B av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved UiS Dersom søknad om opptak ble godkjent med forbehold og forbeholdet gjaldt faglige elementer, skal du sammen med kandidaten utarbeide en revidert prosjektbeskrivelse, som skal leveres til doktorgradsutvalget for endelig godkjenning innen den frist utvalget satte i opptaksvedtaket Dersom det i løpet av studiet skjer andre vesentlige endringer i forhold til utdanningsplanen skal du føre dette inn i framdriftsrapportene - krever endringen godkjenning, skal dette være klart før dere rapporterer om forholdet Sørg for at ph.d.-kandidaten så tidlig som mulig blir involvert relevante, aktive vitenskapelige miljø ved UiS og eksternt Sørg for at ph.d.-kandidaten kjenner regelverket som gjelder ph.d.-utdanningen Sørg for å gjøre ph.d.-kandidaten kjent med de forskningsetiske regler som er gjeldende ved institusjonen og i fagmiljøet forøvrig 36

37 b. UNDERVEIS I STUDIELØPET Dersom ph.d.-kandidaten underveis i studiet har behov for informasjon ut over det denne veilederen gir, anbefales det i første omgang å ta kontakt med veileder, alternativt med instituttleder/arbeidsgiver eller med fakultetets ph.d.-koordinator. i. Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng (ECTS). Innenfor den forskriftsfestede rammen for opplæringsdelen (ph.d.-forskriften 8 Opplæringsdel) bestemmer fakultetene selv hvilke elementer som inngår. Kravene til innhold og omfang vil derfor kunne variere mellom de ulike studiene. Krav om opplæring i vitenskapsteori og etikk, samt i metode er felles for alle studiene. De resterende studiepoengene representerer tematiske kurs på ph.d.-nivå. Fakultetene fører katalog over de emnene som tilbys for hvert ph.d.-studium. Oversikt over de emnene som tilbys, både obligatoriske og valgfrie, finnes på ph.d.-studiets nettside. Kurs fra eksterne institusjoner kan også inngå i opplæringsdelen. Dersom eksterne kurs skal inngå i opplæringsdelen må disse godkjennes av doktorgradsutvalget. Dette bør med fordel avklares før emnene gjennomføres. Veileder(e) skal involveres i utvelgelsen av emner ved å foreslå emner og diskutere hva som er mest nyttig og praktisk mulig. ii. Veiledning Ph.d.-graden er en veiledet forskerutdanning. Kandidaten skal derfor ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e), og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-kandidaten skal normalt ha minst to veiledere, hvorav den ene skal oppnevnes som hovedveileder med hovedansvar for faglig oppfølging. Minst én av veilederne skal være ansatt ved UiS. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. I Avtale ved opptak til ph.d.-utdanningen ved UiS, del B, heter det at veileder skal: gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling og sørge for at hypoteser og metoder blir drøftet gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) og drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v. holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til arbeidsplanen hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer drøfte resultater og tolkningen av disse gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Veileders overordnede ansvar er å sikre at kvaliteten på det faglige produktet blir best mulig, innenfor den tidsrammen som er satt for ph.d.-studiet. I tillegg skal veileder holde kandidaten løpende informert om forhold av betydning for gjennomføring av studiet, og 37

38 han/hun skal bidra til å legge til rette for et utenlandsopphold ved en institusjon som kan bidra faglig til aktuelt prosjekt. Både veileder og kandidat skal levere årlig fremdriftsrapport på fastsatt skjema. Ved langvarig sykdom har instituttleder, i samarbeid med faglig leder for ph.d.-studiet, ansvar for å etablere et midlertidig veiledningsforhold. Avslutning av veiledningsforhold Dersom kandidat eller veileder finner at den annen part ikke overholder sine forpliktelser, skal dette tas opp med den annen part. Partene skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått. Dersom partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidat eller veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal sendes til doktorgradsutvalget som eventuelt fatter vedtak. Ph.d.-kandidat og veileder kan ved enighet be doktorgradsutvalget om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Forhold rundt endring av veileder er nærmere beskrevet i Avtale ved opptak til ph.d.- utdanning ved UiS, del B. iii. Publisering En ph.d.-avhandling skal inneholde resultater på høyt vitenskapelig nivå, og bidra med ny kunnskap. Nivået på en avhandling skal være det samme enten det er en monografi eller den består av flere mindre arbeider, en såkalt artikkelbasert avhandling. Enkelte emner vil kunne tjene på å bli behandlet med den sammenhengende fremstillingen som bare en monografi gir anledning til, men monografiformen kan begrense mulighetene for tilbakemeldinger fra fagfeller underveis i arbeidet. Innen enkelte fagområder er det imidlertid vanlig å levere monografier som er basert på publikasjoner gjort i løpet av studiet. I en avhandling som baserer seg på vitenskapelige artikler, vil ph.d.-kandidaten dra fordel av uavhengige fagfellevurderinger og redaksjonell kontroll. Artikkelarbeidet vil også fremtvinge arbeid i etapper, som kan virke positivt for fremdriften i arbeidet. I Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader heter det om artikkelbaserte avhandlinger: Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, må det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgjør et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen ikke bare sammenfatte, men også sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig både for doktoranden og for komiteen i dens vurdering. Artiklene skal ligge på det nivået som kreves for publisering i fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har doktorgradsutvalget satt følgende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger: 38

39 Normen for antall artikler skal ligge på 4 artikler i doktorgradsavhandlingen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Doktorgradsutvalget kan godkjenne 3 artikler hvis alle 3 artiklene er akseptert for publisering eller at 2 artikler er akseptert og en av artiklene er akseptert på nivå 2. For at Doktorgradsutvalget skal godkjenne 3 artikler i doktorgradsavhandlingen må det foreligge en begrunnelse fra veileder for at 3 artikler kan godkjennes. Det er en forutsetning for vurdering av en doktorgradsavhandling at kandidaten er hovedforfatter og har et omfattende faglig ansvar for et flertall av de artikler som inngår i avhandlingen. Dersom avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal ph.d.-kandidaten innhente erklæringer fra medforfatter(e) og herunder eventuelt deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av ph.d.-avhandlingen. Medforfattererklæringer, i form av utfylte skjema for medforfattererklæring, skal følge kandidatens søknad om å få avhandlingen bedømt, når denne rettes til fakultetet. Veiledere skal også fylle ut medforfattererklæring, dersom disse etter Vancouverreglene er å regne som medforfattere. Avhandlingens sammenfattende del skal være utformet av doktoranden alene. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en ph.d.- avhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring/publisering, se ph.d.-forskriften 19.2 Offentliggjøring. Eventuelle utsettelser må framgå i egen avtale som skal legges ved søknaden om opptak. iv. Formidling Et av hovedelementene i ph.d.-utdanningen er faglig formidling. Alle ph.d.-kandidater skal i løpet av studiet levere minst et bidrag i forskningsformidling, og formidlingsform skal vurderes og velges i samarbeid med veiledere. Bidraget kan ha mange forskjellige former, som for eksempel: Undervisning på bachelor- eller masternivå Foredrag Kronikker Populærvitenskapelige arbeider Framlegging av paper på konferanse, forskningsseminar og lignende v. Utenlandsopphold Normalt skal ph.d.-kandidaten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller ønskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon, eller andre ordninger som sikrer innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter, godkjennes. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har etablerte samarbeidskontakter. 39

40 Det finnes mange måter å finansiere et utenlandsopphold på. Noen av de vanligste er gjennom Norges Forskningsråds stipendordninger, med midler fra forskningsprosjektet, eller med midler fra arbeidsgiver. UiS har i tillegg en egen stipendordning for utenlandsopphold (Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler er tilgjengelige på UiS sine nettsider). vi. Pliktarbeid Ph.d.-kandidater som ansettes ved UiS blir enten ansatt for tre eller fire år. I KDs forskrift om ansettelsesvilkår i vitenskapelige stillinger heter det om stipendiatstillinger at normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. 25 % av arbeidstiden i de fire årene går da normalt med til pliktarbeid for instituttet. Arbeidsgiver, som normalt vil være instituttleder, råder over den tiden som er satt av til pliktarbeid, men har arbeidsgiveransvar i hele studieperioden. Pliktarbeidet skal planlegges i samarbeid mellom kandidat, veileder og arbeidsgiver før utfylling av del A av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning. Det skal være klart definert hvilket arbeid som er ment å inngå i pliktarbeidet. Arbeidet bør så vidt mulig ha relevans for ph.d.-utdanningen og være meritterende arbeid som undervisning, utføring av forskningsoppdrag, administrativt arbeid på prosjekter, eller deltakelse i instituttets/institusjonens utvalg. Administrative plikter bør begrenses i størst mulig grad og bør normalt ikke utgjøre mer enn ti prosent av den samlede arbeidstid på årsbasis. 6 Arbeidsgiver må påse at arbeidsoppgavene ikke går utover den fastsatte rammen for pliktarbeid. vii. Framdriftsrapportering Hvert år skal ph.d.-kandidat og hovedveileder rapportere til doktorgradsutvalget om fremdrift i ph.d.-prosjektet. Rapporten skal ta utgangspunkt i den planen for ph.d.- utdanningen som ble godkjent i forbindelse med søknad om opptak. Rapporten skal opplyse om alle avvik fra planen, blant annet i forhold til finansiering, opplæringsdel, publisering, utenlandsopphold og faglig fremdrift i prosjektet for øvrig. Ph.d.-kandidat og hovedveileder rapporterer separat på fastsatt skjema. Fakultetets ph.d.-koordinator sørger for at ph.d.-kandidatens og veilederens instituttleder får kopi av rapportene før de tas opp i doktorgradsutvalget. Den årlige fristen for rapportering er 31. januar. Første rapportering skjer tidligst tre måneder etter opptak. Utvalget behandler innkomne rapporter og etterlyser manglende rapporter. I tilfeller der framdriften er for langsom i forhold til utdanningsplanen, uten at dette skyldes noen form for permisjon fra studiet, vil doktorgradsutvalget i samarbeid med instituttleder søke å finne frem til tiltak som kan bedre framdriften. Dette vil skje i samarbeid med ph.d.- kandidat, instituttleder og/eller veileder. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.- 6 Kultur- og vitenskapsdepartementets retningslinjer for tilsetting i stilling som stipendiat ved universiteter og høgskoler av

41 utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. ph.d.-forskriften 5.5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Ph.d.-kandidater skal i tillegg ha medarbeidersamtaler på lik linje med andre ansatte. For kandidater med tilsettingsforhold til UiS er det instituttleder som gjennomfører medarbeidersamtalene/utviklingssamtalene. Fremdriftsrapporten kan være et naturlig utgangspunkt for disse samtalene. viii. Faste faglige og sosiale tilbud Ved UiS finnes det faglige og sosiale tilbud og arrangementer for ph.d.-kandidater og veiledere, både på institusjonelt nivå og på fakultets- og instituttnivå. Noen arrangementer og tilbud er midlertidige og annonseres fortløpende på internett. Kun de faste ordningene presenteres her: Universitetsbibliotekets tjenester På nettsidene til Universitetsbiblioteket kan du finne mye viktig informasjon og nyttige lenker. Her kan du søke i databaser over bøker og vitenskapelige tidsskrifter, elektroniske oppslagsverk og ordbøker, offentlig informasjon, statistikker, standarder, m.m. På nettsidene finner du også informasjon om skriving, publisering og litteraturovervåking. For å holde orden på referansene dine og for å lage gode litteraturlister tilbyr biblioteket referansehåndteringsprogrammet EndNote. Biblioteket holder kurs og gir veiledning i litteratursøk og EndNote. Se kursoversikt på hjemmesidene, eller kontakt Universitetsbiblioteket for mer informasjon. Universitetsbiblioteket kan også raskt skaffe artikler og bøker gjennom det internasjonale biblioteknettverket. Velkomstseminar To ganger i året arrangerer Utdanningsavdelingen et halvdagsseminar for nye ph.d.- kandidater. Seminarets målsetning er å gjøre ph.d.-kandidatene kjent med organisering, tilbud, plikter og rettigheter i forbindelse med ph.d.-utdanningen ved UiS. Både vitenskapelig og administrativt ansatte, samt representanter for ph.d.-kandidatene ved de forskjellige fakultetene er til stede for å svare på spørsmål fra de nye ph.d.- kandidatene. Veiledningsseminar En gang i året inviterer Utdanningsavdelingen alle kandidater og veileder ved hele institusjonen til et heldagsseminar om veiledning. Interne og eksterne foredragsholdere fokuserer på etikk og utvikling innen ph.d.-veiledning, og seminaret gir god mulighet for nettverksbygging innad i og på tvers av faggrupper. Kurs i Basic presentation techniques Utdanningsavdelingen arrangerer hvert semester et tre dagers kurs i Basic Presentation Techniques. Kurset beskrives på forskerutdanningens nettsider og lyses ut i god tid før kursstart. Doktorgradsseminar Hver fredag mellom kl 0900 og 1100 arrangeres det doktorgradsseminar for ph.d.- kandidatene ved Det humanistiske fakultet. Seminarene representerer en faglig-sosial møteplass på tvers av institutt/senter, hvor ph.d.-kandidatene kan trene seg på aktiv deltagelse i presentasjon og diskusjon av vitenskapelige problemstillinger. Både 41

42 kandidater og veiledere innleder til diskusjon, og ph.d.-kandidatenes obligatoriske 50 % og 90 % seminarer legges frem her. Et gjennomgående tema på tvers av spesialiteter og fag er vitenskapens produksjonsnormer. Hva kjennetegner god forskning, og hvilke normer og regler forholder vi oss til på tvers av spesialiteter? 50 % og 90 % seminar Ved Det humanistiske fakultet skal alle ph.d.-kandidater gjennomføre 50 % og 90 % seminarer. 50 % seminarene avholdes som regel i det fjerde semester (jf. et 6 semester normalløp). Seminarene arrangeres som regel som åpne seminarer der kandidaten presenterer avhandlingen sin og svarer på spørsmål fra opponent/ekstern leser. 90 % seminaret kan eventuelt ta form av et møte mellom kandidat, opponent og veileder(e) uten tilhørere. Det er veileder og kandidat selv som står for arrangementet i forhold til program, finne ekstern leser, booking av lokaler etc. Utgiftene til ekstern leser på 90 % seminar dekkes av fakultetet. Stipendordning for utenlandsopphold UiS har en egen stipendordning for utenlandsopphold. Mobilitetsordningen omfatter alle fagområder, og stipendene bevilges i form av et månedlig tilskudd i henhold til NFRs gjeldene satser for utenlandsopphold. Ordningen er nærmere beskrevet i Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler som presenteres på UiS sine nettsider. Søknad om midler skal fylles ut på eget skjema, som fås ved henvendelse til ph.d.-koordinatorene ved aktuelt fakultet. Årsfest med promosjon av årets doktorer Hvert år i oktober feirer UiS sin overgang fra høgskole til universitet. Årsfesten feires i en høytidelig ramme, og promosjon av årets doktorer står på agendaen sammen med anerkjente festtalere og utdeling av forskningspris. 42

43 ix. Huskelister underveis i studieløpet Huskeliste for ph.d.-kandidaten Ta kontakt med veileder, alternativt med arbeidsgiver/instituttleder eller med fakultetets ph.d.-koordinator dersom du har behov for informasjon ut over det denne veilederen gir Opplæringsdel Avklar i samarbeid med ph.d.-veileder hvilke kurs som skal inngå i opplæringsdelen, og gjennomfør disse så tidlig som mulig i løpet av studiet - opplæringsdelen skal samlet godkjennes av doktorgradsutvalget Dersom du ønsker å inkludere et kurs fra en annen institusjon i opplæringsdelen din, søk doktorgradsutvalget om godkjenning før du gjennomfører kurset Nasjonal forskerkursportal i samfunnsfag finnes på UiO sine nettsider Fremdriftsrapportering Årlig fremdriftsrapport skal leveres på fastsatt skjema innen 31. januar Publisering Vær realistisk med hensyn til tidsplan og budsjett for prosjektet - gi rom for at f.eks. forsøk/analysearbeide må gjøres om igjen, og at eventuelt publiseringsarbeid ofte tar mye lengre tid enn først antatt Når du skal foreta litteratursøk og finne frem til fagbøker og review-artikler som gir oversikt over dagsaktuell forsking og hva som er de viktigste problemstillingene skal veileder være behjelpelig - han/hun vil i de fleste tilfeller ha god oversikt over temaområdet og sentral litteratur, i tillegg vil Universitetsbibliotekets tjenester og nettsider være nyttige Arbeid målrettet mot avhandling og andre publikasjoner, og begynn skrivingen så tidlig som mulig i forskningsprosessen. Ved eksperimentelt arbeid, start skrivingen allerede ved forsøksplanlegging og gjennomføring av forsøk, og gjør arbeidet ferdig med en gang du har forskningsresultatene. Hvis du venter for lenge, vil det være vanskeligere å arbeide med resultatene, og du vil ofte ha for dårlig tid på slutten. Det er en fordel at en størst mulig del av arbeidet er akseptert i vitenskapelige tidsskrifter. Det vil da som oftest være mindre for opponentene å kritisere deg for, ettersom du allerede har gjennomgått tung faglig kritikk gjennom fagfellevurderingen. Utenlandsopphold: Et utenlandsopphold vil ofte kreve en del ekstraarbeid, men det blir likevel sterkt anbefalt. Et forskningsopphold i utlandet vil kunne gi deg impulser som du ikke får hjemme. I tillegg til den faglige nytten vil du kunne ha stor personlig nytte av et slikt opphold, både i forhold til nettverksbygging, språk, kultur og sosial omgang. Mange opplever også at et utenlandsopphold gir bedre muligheter for sammenhengende tid til forskning. Du vil også kunne tilføre instituttet nye impulser etter et slikt opphold. Hvis du planlegger tur til engelskspråklige land får du også nyttige engelskkunnskaper med deg, noe som vil kunne lette publiseringsarbeidet. Dersom du skal på utenlandsopphold, og ønsker å søke om stipend, må du regne med at mange stipendordninger kan ha søknadsfrist mer enn et år før avreise Det finnes mange måter å finansiere et utenlandsopphold på. Du finner informasjon om Forskningsrådets ordninger og søknadsfrister på deres hjemmeside, eller ved å henvende deg til kontaktpersonen for det programmet du 43

44 er interessert i. Veileder kan kanskje gi deg tips om andre mulige stipend. Sjekk også hvorvidt midler til utenlandsopphold allerede ligger i ditt prosjekt. Dersom du ikke har mulighet å få midler fra eksterne aktører, kan du søke om støtte til tre til seks måneders forskningsopphold ved anerkjente utenlandske institusjoner gjennom UiS sin egen stipendordning for utenlandsopphold - Mobilitetsordningen omfatter alle ph.d.-kandidater som er tatt opp ved UiS sine egne ph.d.-program, og stipendene bevilges i henhold til NFRs gjeldene satser for utenlandsstipend. Midlene skal brukes til å dekke etablerings- og merutgifter ved forskningsopphold i utlandet. Les mer om ordningen i Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler som er tilgjengelige på UiS inne nettsider hvor. Det er mulighet for skattefritak på lønn hvis du reiser til enkelte land, for eksempel USA Nyttig informasjon om bl.a. praktiske forhold ved et utenlandsopphold finnes blant annet på forskermobilitetsportalen EURAXESS Pliktarbeid: Det er viktig at du fører tidsregnskap og registrerer alle utførte arbeidsoppgaver. Veileder og instituttleder skal informeres om omfanget av utført pliktarbeid. Dersom arbeidsoppgavene i omfang går ut over avtalt arbeidsmengde, bør du gjøre en avtale om ekstra finansieringstid, eller annen godtgjørelse med instituttleder. Huskeliste for veiledere Doktorgradsutvalget skal godkjenne kursene som inngår i opplæringsdelen - veileder rådgir ph.d.-kandidaten når det gjelder forslag til kurs, både kurs tilbudt ved UiS og eksternt, og diskuterer hva som er mest nyttig og praktisk gjennomførbart. Begynn planleggingen av et utenlandsopphold så tidlig som mulig, og rådgi ph.d.- kandidaten i valg av institusjon og fagmiljø, slik at utenlandsoppholdet gir størst mulig faglig utbytte og bidrar til aktuelt prosjekt Fremdriftsrapport på fastsatt skjema skal leveres innen 31. januar 44

45 c. AVSLUTNINGSFASE - avslutning, innlevering og disputas i. Forslag til bedømmelseskomité Før innlevering av avhandling skal hovedveileder sørge for at fagmiljøet utarbeider et begrunnet forslag til bedømmelseskomité og, via aktuell instituttleder, sender dette til doktorgradsutvalget. Komiteen skal bestå av minst tre medlemmer og skal settes sammen slik at begge kjønn, såfremt mulig, er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til UiS minst ett av medlemmene bør komme fra en utenlandsk institusjon alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse Forslaget skal inneholde en begrunnelse for valg av medlemmer. Det skal vises til hvordan komiteen dekker avhandlingens fagfelt. Alle parter i saken plikter å klargjøre relasjoner til de foreslåtte komitémedlemmer, som kan ha betydning ved vurderingen av habilitet. Dette gjelder både faglige og familiære forhold. Denne plikten påhviler ikke bare kandidaten og potensielle komitémedlemmer, men også veiledere, medveiledere og instituttleder/senterleder. Doktoranden kan før oppnevning gi merknader til sammensetningen slik at doktorgradsutvalget i sin behandling er best mulig informert om mulig inhabilitet eller andre avgjørende forhold også gjennom informasjon fra kandidaten. I forslaget skal det også utpekes en administrator blant komiteens medlemmer eller i tilegg til komiteens medlemmer. Komiteens administrator har ansvaret for å organisere komiteens arbeid, herunder sørge for at arbeidet kommer raskt i gang og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes. Administratoren skal bidra til å samordne komiteens innstilling om avhandlingen og avklare arbeidsdelingen mellom komitémedlemmene under disputasen. Administratoren skal også sikre at komiteens arbeid skjer i samsvar med både Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS og Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader. Forslag til bedømmelseskomité skal være klar før, eller samtidig med innlevering av avhandlingen. Fagmiljøet skal ha avklart med de foreslåtte personene hvorvidt de ønsker og har mulighet til å delta i komiteen før forslaget sendes til doktorgradsutvalget for behandling og endelig fastsetting av bedømmelseskomité på vegne av rektor. Doktorgradsutvalget har ansvar for å påse at de foreslåtte medlemmene ikke er inhabile eller har for tette relasjoner til noen av partene i ph.d.-avhandlingen. Dersom doktorgradsutvalget anbefaler komiteen, får ph.d.-kandidaten anledning til å gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning innen én uke (ph.d.-forskriften 15). Hvis det ikke foreligger merknader sendes avhandlingen til komiteen, sammen med navn på veileder(e), informasjon om kandidatens opplæringsdel og eventuelle medforfattererklæringer. Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiS og Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader skal legges ved. 45

46 I praksis er det ofte slik at veiledere, medlemmer av bedømmelseskomiteen og disputasens ordstyrer i forbindelse med oppnevning av komité avtaler dato for eventuell disputas. Disputasdato skal normalt settes til senest fem måneder etter at avhandlingen er innlevert. ii. Innlevering av avhandling Før innlevering av avhandlingen skal opplæringsdelen være godkjent, og forslag til bedømmelseskomité skal være sendt (evt. sendes forslaget sammen med avhandlingen) til det fakultære doktorgradsutvalget. Ph.d.-kandidaten leverer deretter følgende til fakultetets ph.d.-koordinator: Søknad på fastsatt skjema om å få avhandlingen bedømt Syv eksemplarer av avhandlingen Medforfattererklæring på fastsatt skjema - dersom avhandlingen inneholder fellesarbeid skal det innhentes erklæringer fra øvrige forfattere, som klargjør medforfatterskapet i de enkelte arbeidene Pressemeldingsskjema for ph.d.-kandidater Erklæring om at avhandlingen leveres til bedømmelse for første gang - ved UiS eller annen institusjon (dette krysses det av for på søknaden om å få avhandlingen bedømt). Ph.d.-koordinatoren kan være behjelpelig med ytterligere informasjon i denne prosessen. Normalt vil de syv innleverte eksemplarene være vanlige utskrifter. Disse skal være sammenheftet eller innbundet på en enkel måte. Den ferdige varianten trykkes opp på et trykkeri først etter at avhandlingen er godkjent. Ta kontakt med ph.d.-koordinatoren for å få tildelt avhandlingens løpenummer, ISSN-nummer og ISBN-nummer. Disse numrene skal påføres avhandlingens omslag. Pressemeldingsskjemaet skal leveres sammen med eller kort tid etter at avhandlingen leveres, og kan med fordel fylles ut sammen med veileder. Skjemaet og portrettbilde leveres enten direkte til Strategi- og kommunikasjonsavdelingen eller til ph.d.- koordinatoren. Du må si ifra om du har spesielle ønsker for hvilke aviser pressemeldingen skal sendes til. Etter innlevering har ph.d.-kandidaten kun anledning til å gjøre rettelser av formell art, det vil si som ikke endrer meningsinnholdet i avhandlingen. Erratalisten over hvilke endringer som er foretatt skal forelegges ph.d.-koordinatoren senest fire uker før disputas. Fakultetet kan tillate omarbeiding av avhandlingen på grunnlag av bedømmelseskomiteens foreløpige kommentarer i henhold til ph.d.-forskriften Hvis avhandlingen ikke godkjennes, kan ny innlevering først finne sted etter seks måneder. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, leveres 50 eksemplarer av den ferdige avhandlingen til ph.d.-koordinatoren. 46

47 iii. Bedømmelseskomiteens rapport Senest 25 virkedager før planlagt disputas skal komiteen avgi en begrunnet innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden eller ikke. Innstillingen sendes til fakultetets ph.d.-koordinatoren, og godkjennes av fakultetet. Ph.d.- koordinatoren sørger for at ph.d.-kandidat, veiledere og institutt får kopi av innstillingen. Ph.d.-kandidaten gis en frist på 10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Se ph.d.-forskriften 15, 16 og 17 og Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader for mer detaljert informasjon om oppnevning av bedømmelseskomité, komiteens arbeid, og behandling av komiteens innstilling. iv. Trykking og offentliggjøring av avhandlingen Vent med å trykke opp avhandlingen til du vet at den er godkjent av bedømmelseskomiteen. Avhandlingen trykkes på et trykkeri, og UiS sitt offisielle omslag for ph.d.-avhandlinger må brukes. Invivo, som holder til på universitetsområdet, har tilgang til det standardiserte omslaget og maler for ph.d.-avhandlingen. Før du lager pdf-fil til trykkeriet bør du snakke med dem om hvordan denne filen skal lages (elektronisk mal for ph.d.-avhandling er tilgjengelig på UiS sine nettsider). Det å lage en korrekt pdf-fil kan av og til by på uventede problemer, så vær ute i god tid. Regningen for 50 kopier (80 kopier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) belastes fakultetet. Kopier utover dette må kandidaten normalt betale for selv. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved UiS sitt bibliotek senest to uker før disputasen. Det er Invivo som sørger for å levere to eksemplarer av avhandlingen til biblioteket. Doktorgradavhandlinger publiseres elektronisk med mindre det forekommer spesifikke grunner til å la være i henhold til utgivernes regler for opphavsrett når det gjelder artiklene. Universitetsbiblioteket har ansvar for avklaring av rettigheter med utgiverne, og for å innhente samtykke fra eventuelle medforfattere. Doktoranden beholder opphavsretten til sin avhandling. v. Prøveforelesning Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Formålet med prøveforelesningen(e) er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen(e) skal legges på høyt faglig nivå, men formidles slik at de med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne kandidater i faget. Forelesningen skal vare i 45 minutter. Emnet for prøveforelesningen kunngjøres for kandidaten 10 virkedager før forelesningen. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen, men bidra til å dokumentere doktorandens faglige bredde innen det valgte fagområdet. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Fakultetet velger hvorvidt prøveforelesningen avholdes samme dag som disputas eller separat. 47

48 Øvrige rutiner rundt prøveforelesning beskrives i ph.d.-forskriften 20.1 Prøveforelesning, og i UiS sin Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader, som er tilgjengelige på UiS sine nettsider. vi. Disputas Disputasen er ph.d.-kandidatens forsvar av avhandlingen. Det er fakultetet som er ansvarlig for organiseringen av disputasen. Bedømmelseskomiteens administrator og fakultetets ph.d.-koordinator skal på forhånd bli enige om ansvars- og arbeidsfordelingen seg imellom. Bedømmelseskomiteens administrator avtaler normalt tidspunkt for disputasen med resten av komiteen, ph.d.- kandidaten, veiledere, dekan og instituttleder, og han/hun er ansvarlig for kontakten med komitémedlemmene, mens ph.d.-koordinatoren som regel er ansvarlig for praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføring av disputasen. En liste over oppgaver i forbindelse med disputas og oppfølging av bedømmelseskomiteens arbeid, samt et forslag til arbeidsfordeling mellom komiteens administrator og ph.d.-koordinatoren finnes under huskelisten for bedømmelseskomiteens administrator. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres sammen med emne for prøveforelesning, og opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort, ti virkedager før disputasen. Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultatet av, det vitenskapelige arbeidet. Førsteopponenten innleder diskusjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Det enkelte fakultet kan fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom doktoranden og opponentene. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt som denne fastsetter. Forutsatt at komiteen finner avhandlingen og forsvaret tilfredsstillende, meddeles dette i disputaslokalet umiddelbart etter disputasen. Komiteen sender så innberetning på fastsatt skjema til ph.d.-koordinatoren, der den gir en vurdering av avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen, og konkluderer med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. For utfyllende informasjon om disputasens gang, se Prosedyre for ph.d.-disputasens gang ved Universitetet i Stavanger (tilgjengelig på UiS sine nettsider). Prøveforelesning og disputas er omhandlet i ph.d.-forskriften 20 Doktorgradsprøve og 21 Godkjenning av doktorgradsprøve. Godkjenning av doktorgradsprøve. Eksterne komitémedlemmers honorar, reiseregning og hotellopphold betales av fakultetet. Utgifter til trykking, reisekostnader, og arrangement på disputasdagen er fradragsberettiget i selvangivelsen til ph.d.-kandidaten, se liknings-abc på Skatteetatens nettside om fradragsrett for kostnader vedrørende doktor/lic. grad mv. Hvis prøveforelesningen(e) og/eller disputasen ikke godkjennes, kan ny prøve først avlegges seks måneder etter disputasen. Ved godkjenning lager ph.d.-koordinatoren saksframlegg for universitetsstyret, som tildeler graden. Styresekretariatet sender brev om universitetsstyrets vedtak og vitnemål til doktoren. I tillegg blir et diplom tildelt på universitetets årsfest i oktober. 48

49 vii. Doktorgradsmiddag De fleste institutter arrangerer eller bidrar økonomisk til et arrangement etter disputasen. Dersom instituttet ikke har tradisjon for denne type arrangement, er det opp til ph.d.- kandidaten selv å arrangere en sammenkomst i etterkant av disputas eller en disputasmiddag. Utdanningsavdelingen refunderer i slike tilfeller opp til kroner 5000,- i forbindelse med utgifter til disputasmiddag. For refusjon sendes kvitteringer til en av ph.d.-koordinatorene i sentraladministrasjonen. Kvitteringer for alkohol refunderes ikke. viii. Huskelister i avslutningsfasen Huskeliste for ph.d.-kandidaten Så snart du vet at innlevering av avhandlingen nærmer seg ta kontakt med ph.d.- koordinatoren ved fakultetet, for en gjennomgang av rutiner i avslutningsfasen Levér dokumentasjon på at opplæringsdelen er gjennomført til fakultetets ph.d.- koordinator i god tid før avhandlingen skal leveres Lever fastsatt søknadsskjema om å få avhandlingen bedømt til ph.d.- koordinatoren - sammen med skjemaet skal du levere avhandlingen i syv eksemplarer, medforfattererklæringer, pressemelding med bilde og erklæring om at avhandlingen leveres til bedømmelse for første gang Etter at avhandlingen er godkjent skal du i samarbeid med Invivo lage en offisiell UiS-forside Kontakt ph.d.-koordinatoren ved fakultetet for å få løpenummer, ISBN- og ISSNnummer som skal påføres avhandlingen Kontakt trykkeri for å avtale trykking og for å få opplysninger om i hvilken form du skal levere avhandlingen til dem Meld fra til IT-ansvarlig om behov for AV-midler ved disputasen og test utstyret i forkant Huskeliste for veiledere Sjekk ph.d.-forskriften Sjekk at alle formaliteter er i orden. Dersom utdanningsplanen er endret underveis er det søkt om godkjennelse av den nye planen? Er opplæringsdelen gjennomført på en tilfredsstillende måte og godkjent av doktorgradsutvalget? Husk at det normalt ikke skal gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas, og at det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved institusjonen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte Sørg for at fagmiljøet, via institutt/senterleder leverer forslag til bedømmelseskomité til doktorgradsutvalget i god tid før avhandlingen leveres Påse at leder av disputasen får aktuelle data om ph.d.-kandidatens tidligere utdanning, opptakstidspunkt, utdanningsplan o.a. Husk at ph.d.-kandidaten kan ha ekstra behov for veiledning i oppkjøring til disputas 49

50 Huskeliste for bedømmelseskomiteens administrator og ph.d.-koordinator Ansvaret for det praktiske rundt disputasen hviler på fakultetet. Bedømmelseskomiteens administrator og fakultetets ph.d.-koordinator blir på forhånd enige om ansvarsfordelingen seg imellom. Normalt har bedømmelseskomiteens administrator ansvaret for følgende oppgaver i forkant av, eller på selve disputasdagen: Avtal framdriftsplan for avslutningsfasen med ph.d.-kandidat, veiledere og komité. Husk at tidsfrist for perioden fra innlevering av avhandling til eventuell disputas normalt ikke skal være lengre enn fem måneder. Dato for disputas kan avtales før avhandlingen er godkjent, men husk at det alltid er en risiko for å måtte avlyse disputasen, hvis avhandlingen ikke godkjennes. Husk også at både ph.d.- kandidat, veileder, komitémedlemmer og dekan er avtaleparter ved fastlegging av dato for disputasen. Sørg for at komiteens arbeid med å vurdere avhandlingen sammenfattes i en begrunnet innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen skal være klar senest 25 virkedager før planlagt disputas. Ph.d.-kandidaten, veilederne og ph.d.-koordinatoren skal ha kopi av innstillingen. Be om forslag til oppgitt emne for prøveforelesning fra de to opponentene og sørg for enighet om emnet. Sørg for at ph.d.-koordinatoren får tema for prøveforelesning i god tid før emnet skal offentliggjøres for ph.d.-kandidaten, ti virkedager før disputasen. Administrer arbeidet med vurdering av prøveforelesning og disputas. Fyll ut skjema for melding fra bedømmelseskomiteen og lever det til ph.d.-koordinatoren. Dersom administrator ønsker å ta med komitémedlemmene på middag kvelden før disputas, gjelder Statens Personalhåndboks regler for representasjon, bevertning, utgifter til mat mv. Normalt har ph.d.-koordinatoren ansvaret for følgende oppgaver etter levering av avhandling og i forkant av eller på selve disputasdagen: Sørg for at ph.d.-kandidaten får anledning til å gi skriftlige merknader til bedømmelseskomiteens sammensetning etter at doktorgradsutvalget har anbefalt komiteen. Send avhandlingen til komiteen, sammen med oversikt over hvor arbeidet er utført, navn på veileder(e), dokumentasjon på godkjent opplæringsdel og eventuelle medforfattererklæringer. Send også ph.d.-forskrift, Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader og Prosedyrer for disputasens gang ved UiS til bedømmelseskomiteens medlemmer. Sørg for at oppgitt emne for prøveforelesning offentliggjøres og gjøres kjent for ph.d.-kandidaten kl 10:00 ti virkedager før prøveforelesning. Bestill rom for disputas. Sørg også for at komiteen får avsatt et rom som den kan bruke mellom prøveforelesning og disputas dersom disse gjennomføres på samme dag. Avtal med administrator angående ankomst og avreise for komitémedlemmene, og sørg for at innkvartering blir ordnet. Sørg for lunsj for komiteen, veiledere og ordstyrer på disputasdagen. Sørg for å ha en IT-kyndig i bakhånd under disputasen. Vis fram disputaslokalet og utstyret der til komitémedlemmene. Avtal med dem om de vil bruke mikrofon. 50

51 Sørg for at komitémedlemmene, etter godkjent disputas, signerer et eksemplar av avhandlingen Sørg for at komitémedlemmene får nødvendige skjema for reiseregning og utbetaling av honorar i forkant av disputasen, og sørg for at de i ettertid sender kopi av pass sammen med reiseregning og skjema for utbetaling av honorar til fakultetet Sørg for at avhandlingen er tilgjengelig i auditoriet fra kl det er også en fordel om sammendraget av avhandlingen kopieres opp og legges lett tilgjengelig i disputaslokalet Huskeliste for disputasens ordstyrer Skaff nødvendig informasjon for presentasjon av ph.d.-kandidat, veiledere og bedømmelseskomité Sørg for felles entré for ordstyrer, ph.d.-kandidat og komité Led prøveforelesning og disputas 51

52 Forskerutdanningssekretariatet har det administrative ansvaret for forskerutdanningene ved UiS, og er behjelpelig med informasjon og praktisk hjelp. Det humanistiske fakultet Jeanette Rollheim E-post: Telefon: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Eirik Østensjø Tjelle E-post: Telefon: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Elisabeth Stornes Fiskå E-post: Telefon: Sentraladministrasjonen Henriette Thune E-post: henriette.thuneis.no Telefon: Gry Sørås E-post: Telefon: For faglige kontaktpersoner, se under det aktuelle doktorgradsprogrammet. 52

53 Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget 37/12 4. juni 2012 FU 37/12 Endring i retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler (2012/277) I 2004 forskriftsfestet UiS, som første institusjon nasjonalt, ph.d.-kandidaters rett til utenlandsopphold og etablerte en stipendordning som garanterer støtte til utenlandsopphold for alle kandidater tatt opp på egne program. UiS-kandidater som ikke kan få midler andre steder, er berettiget stipend for forskningsopphold fra tre til seks måneders varighet ved anerkjente utenlandske institusjoner. Midlene blir gitt i tråd med NRFs satser for utenlandsopphold. Ordningen har vekket nasjonal oppmerksomhet og i SiUs rapport om mobilitet blant ph.d.-kandidater 1 fastslås det at UiS er den institusjonen som har de mest mobile ph.d.-kandidatene i Norge. Rapporten understreker den rollen institusjonell administrativ tilrettelegging, og spesielt ordningen med mobilitetsmidler, har spilt for kandidatenes ønske om og vilje til å gjennomføre utenlandsopphold i løpet av ph.d.-studiet. Ordningen ble de første årene administrert av utdanningsavdelingen, men ble overført til fakultetene i De institusjonelle retningslinjene for tildeling og bruk av mobilitetsmidlene samt tilhørende søknadsskjema benyttes av alle fakultetene. Lønnskontoret har på grunn av endrede skatteregler innført et krav om at det ved søknaden om støtte til utenlandsopphold skal legges ved et budsjettforslag over antatte merutgifter i forbindelse med oppholdet. Dersom man ikke legger ved et slikt budsjettforslag kan kandidaten risikere å måtte betale skatt av stipendbeløpet. Merutgiftene/kostnadene kan spesifiseres på Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend som finnes i økonomihåndboken. Mer informasjon om skatteregler omkring utbetaling av stipend og tips i forbindelse med utenlandsopphold er tilgjengelig i økonomihåndboken, se Retningslinjer for utbetaling av stipend ved utenlandsopphold, forskningsopphold/fou-termin for ansatte ved UiS. Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler og tilhørende skjema er endret for å ta hensyn til de nye skattereglene og informasjon om dette vil bli sendt til aktuelt administrativt og vitenskapelig personale samt ph.d.- kandidater ved fakultetene. Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Henriette Thune og Gry Sørås, rådgivere utdanningsavdelingen Vedlegg 1: Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler og tilhørende søknadsskjema Vedlegg 2: Retningslinjer for utbetaling og oppgjør av stipend m.v ved utenlandsopphold, forskningsopphold/foutermin for ansatte ved UiS 1 International Mobility among PhD Candidates at Norwegian Higher Education Institutions. SIU Report 02/

54 54

55 FU sak 37/12 Vedlegg 1: Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler For å styrke mobiliteten blant ph.d.-kandidater her UiS etablert en stipendordning som garantere støtte til utenlandsopphold for kandidater tatt opp på egne program. Ph.d.-kandidater som er tatt opp ved UiS sine egne ph.d.-studier kan søke om mobilitetsstipend for forskningsopphold fra tre til seks måneders varighet ved anerkjente utenlandske institusjoner. Mobilitetsordningen omfatter alle fagområder, og stipendene bevilges i henhold til NFRs gjeldene satser for utenlandsstipend. Midlene skal brukes til å dekke etablerings- og merutgifter ved forskningsopphold i utlandet. Kandidater som leverer inn fullstendig søknad garanteres støtte til tre måneders opphold, men kan søke om ekstra midler til ytterlige tre måneder, eller kortvarige opphold under tre måneder. Ved opphold på mindre enn tre måneder vil kandidaten kun få støtte til individuelt opphold og ikke til utreise med familie. Søknadsprosedyre For å søke om mobilitetsstipend, benytter kandidaten et fastsatt søknadsskjema. Søknaden sendes til fakultetet ved fakultetets ph.d.-koordinator. Støtten utbetales forskuddsvis fra fakultetet til de aktuelle kandidatene. Mobilitetsmidlene fra UiS tildeles ikke i tillegg til andre midler, men skal fungere som et hjelpemiddel for de av kandidatene våre som ikke har mulighet til å motta støtte fra andre parter. Det forutsettes at søkere har søkt om støtte fra eksterne finansieringskilder dersom dette er mulig. Det forutsettes også at søkere opplyser om eventuell støtte fra andre interne eller eksterne parter. Av skattemessige årsaker kreves det at det legges ved et budsjettforslag over antatte merutgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet. Merutgiftene/kostnadene kan spesifiseres på Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend som finnes i økonomihåndboka, under stipend. Mer informasjon om skatteregler omkring utbetaling av stipend og tips i forbindelse med utenlandsoppholdet er tilgjengelig i økonomihåndboken, se Retningslinjer for utbetaling av stipend ved utenlandsopphold, forskningsopphold/fou-termin for ansatte ved UiS. Ved søknad skal det legges: Bindende invitasjon fra vertsinstitusjon som bekrefter kontorplass og faglig oppfølging Avslag på søknad fra ekstern finansieringskilde Budsjettforslag over antatte merutgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet Hovedveileder skal signere søknaden og bekrefte at oppholdet er en integrert del av ph.d.-studiet. Innen én måned etter hjemkost skal fakultetets ph.d.-koordinator motta en rapport som kort beskriver den faglige verdien av oppholdet og bruken av tildelte midler. Kandidatene får tilsendt eget rapporteringsskjema fra fakultetet. Stipendmottaker skal i rapporten utarbeide en oppgave som viser hvilke merutgifter som faktisk ble pådratt i forbindelse med oppholdet. Dette kan gjøres på Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend. Praktisk informasjon Ansvaret for å ordne det praktiske i forbindelse med eventuelle visa, innreise, opphold og utreise etc., påhviler stipendiaten. Behandlingsprosessen Utlysningen av midlene skjer i dag uten søknadsfrist. Søkere må beregne tre måneder fra innlevering av søknad til utbetaling av stipend. Ekstra midler (utover garanterte tre måneder) Ekstra midler avhenger av at det er restmidler til tiltaket og disse deles eventuelt ut ved budsjettårets slutt. Det kan søkes om midler til (i prioritert rekkefølge): 1. utvidet opphold over tre måneder eller kortvarig opphold under tre måneder, men over én måned (gjelder kandidater som av familiære eller sosiale forhold ikke kan reise ut i tre måneder) 2. inngående mobilitet/innreise til Norge (gjelder i hovedsak tilfeller hvor man i henhold til institusjonens ph.d.-forskrift har inngått samarbeidsarbeidsavtaler som åpner for at kandidaten er stasjonert ved samarbeidende institusjon i utviklingsland) 3. dekning av reiseutgifter (kun dersom driftmidlene ikke strekker til og billigste reisemåte anvendes) De fakultære doktorgradsutvalgene vurderer likestilte søkere ut i fra fremdrift og relevans i forhold til avhandlingsarbeidet. 55

56 Personopplysninger Søkers fulle navn Fødsels- og personnummer Konto for utbetaling av stipend Utenlandsopphold Vertsinstitusjonens navn Vertsinstitusjonens adresse Oppholdets varighet (ut- og innreisedato) Navn på kontaktperson ved vertsinstitusjon Stipendtype Reiser du alene eller med familie Mottar du midler til utenlandsopphold fra annen instans (intern eller ekstern) Søknadsskjema for mobilitetsmidler for kandidater tatt opp ved institusjonens doktorgradsprogram Beskriv forventet faglig innhold og merverdi av opphold For at søknaden skal behandles må følgende ligge ved: Forpliktende invitasjon fra vertsinstitusjon med navn på faglig ansvarlig for oppholdet Anbefaling fra hovedveileder, som bekrefter at oppholdet er en integrert del av doktorgradsstudiet Avslag på søknad fra ekstern finansieringskilde Budsjettforslag over antatte merutgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet (kan spesifiseres på Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend). Jeg kjenner til Retningslinjer for tildeling og bruk av mobilitetsmidler og er klar over at det, innen én måned etter hjemkost, skal leveres rapport fra utenlandsoppholdet... Sted og dato.. Sted og dato Signatur, søker Signatur, søkers veileder

57 Ekstra tildelinger utover garanterte tre måneder Fylles kun ut dersom du søker om ekstra tildelinger Ekstra tildelinger avhenger av at det er restmidler i tiltaket. Søknadene behandles ved årets slutt. Det kan søkes om ekstra tildelinger til (i prioritert rekkefølge): 1. utvidet opphold over tre måneder eller kortvarig opphold under tre måneder 2. innreise til Norge (gjelder kandidater som er stasjonert ved samarbeidende institusjon i utviklingsland) 3. å dekke reiseutgifter (kun dersom driftmidlene ikke strekker til og billigste reisemåte anvendes) Jeg søker om: Utvidet opphold over tre måneder Kortvarig opphold Grunn til at et tre måneders opphold ikke kunne gjennomføres: Inngående mobilitet Navn og adresse på hjemmeinstitusjon:... Varighet på opphold(ene) ved UiS (ut- og innreisedato): Dekning av reiseutgifter Jeg legger ved reisebudsjett for billigst mulig reise og kvittering for reisen (kan ettersendes). Det kan kun søkes om dekning av reiseutgifter dersom det vedlagte budsjettet viser merutgifter (utenom reiseutgifter) som dekker hele stipendbeløpet... Sted og dato.. Signatur, søker.. Sted og dato.. Signatur, søkers veileder 57

58 FU sak 37/12 Vedlegg 2: Retningslinjer for utbetaling og oppgjør av stipend m.v ved utenlandsopphold, forskningsopphold/fou-termin for ansatte ved UiS Versjon: 1.0 Utarbeidet av: AØV v/lønnsenheten Gjeldende fra: Godkjent av: Universitetsdirektøren Formål Retningslinjene skal tjene som veiledning til institutter og avdelinger ved UiS ved utbetaling av stipend m.v. til ansatte, herunder doktorgradsstipendiater og post doc, i tilknytning til alle utenlandsopphold/studieophold eller FoU-terminer som overstiger 1 måned. Retningslinjene er spesielt rettet mot arbeidsgiveransvaret som påligger UiS i forbindelse med utbetaling av stipender. Følgende temaer/forhold omtales i retningslinjene: Skatteplikt, herunder fradrag for merutgifter/kostnader Merkostnader - fradragsrett Utbetaling av stipend forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Utgiftsoppgave etter avsluttet utenlandsopphold Huskeliste ved utenlandsopphold *Hovedregel for skatteplikt Av skattelovens 5-1 første ledd følger at som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid. Som fordel regnes blant annet lønn, honorarer, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold. Stipend og lignende ytelser defineres som annen godtgjørelse jf skatteloven 5-10 første ledd bokstav a. Stipend som ytes i arbeidsforhold vil etter dette som hovedregel være skattepliktig inntekt for mottaker/den ansatte. Hvis det kan dokumenteres at stipendet går til dekning av reelle merutgifter/kostnader i forbindelse med arbeidet/utdanningen eller realiseringen av stipendets formål, så er det normalt bare et eventuelt overskudd som skattlegges (differansen mellom stipendbeløpet og fradragsberettigede merutgifter). Dette følger av skatteloven andre ledd som omhandler skatteplikt for utgiftsgodtgjørelser. Skatteplikten bortfaller kun når stipendet går til dekning av nødvendige, reelle utgifter forbundet med realiseringen av formålet med stipendet. Merutgiftene/kostnadene kan spesifiseres på UiS-skjema: Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend. Det kan ikke dekkes utgifter til vanlige leveomkostninger (mat, klær og andre privatutgifter). Dekning av utgifter som er av privat karakter blir behandlet som skattepliktig. Den skattemessige behandlingen er uavhengig av finansieringskilde. Arbeidsgivers godtgjørelse/tilskudd/stipend til ansattes utdanning er skattefrie under forutsetning av at vilkårene i finansdepartementets forskrift (FSFIN) (2) er oppfylt. * Merkostnader Ved vurdering av fradragsretten for merkostnader i tilknytning til utbetaling av stipend, så følger det av skattelovens 6-1 og 6-13 at personer som av hensyn til arbeidet bor utenfor hjemmet, som hovedregel vil ha fradragsrett for merkostnader til losji, besøksreiser, kost mv som følge av arbeidsoppholdet. Ved arbeidsopphold i utlandet vil fradragsretten for merkostnader kun gjelde i tilknytning til arbeidsinntekt, herunder stipend, som er skattepliktig til Norge etter norsk intern rett. Fradragsretten gjelder både gifte, samboere og enslige, når vilkårene for øvrig er oppfylt. 58

59 Aktuelle merutgifter Husleie/strøm (losji) Dekning av faktiske utgifter/merkostnader til losji/bolig i utlandet er trekkfrie (skattefrie) når følgende vilkår er oppfylt: Mottaker anses bosatt i Norge etter norsk intern rett Mottaker er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet Mottaker disponerer selvstendig bolig (pkt i lenke) i Norge som vedkommende pendler hjem til, og Mottaker har bolig på stedet for arbeidsopphold i utlandet (eid eller leid) som ift hjemmet i Norge har status som pendlerbolig Trekkfritaket for losjiutgifter gjelder også i tilfeller der ektefelle og/eller barn følger med til utlandet. For at boligen i utlandet skal ha status som pendlerbolig, stilles det krav til reisehyppighet til boligen i Norge. Krav til reisehyppighet avhenger av reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Når mottakers familie blir boende i felles hjem i Norge, stilles det ikke krav til reisehyppighet. Som familie i denne sammenheng regnes: Ektefelle Barn (egne, fosterbarn, adoptivbarn) som i løpet av året ikke fyller 22 år el mer. Ikke krav til at barnet forsørges Egne søsken, når mottaker forsørger minst en av dem Trekkfritaket for merkostnader til bolig i utlandet gjelder kun dokumenterte kostnader. Reise/flytteutgifter (fra Norge til oppholdslandet T/R): Faktiske reise- og flytteutgifter, samt utgifter til kost og losji under reisen(e). Dersom familien er med, dekkes utgifter vedrørende disse også trekkfritt Bruk av egen bil til/fra oppholdssted kan benyttes dersom dette er formålstjenelig. Utgifter til bensin, hotell og kost under kjøring/reise til/fra kan dekkes trekkfritt. Besøksreiser til hjemmet Personer som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, har som hovedregel fradragserett for reise ved besøk i hjemmet jf. Skatteloven 6-13 første ledd. Fradragsretten gjelder både gifte, samboere og enslige, når vilkårene for øvrig er oppfylt. Når besøksreiser dekkes ved utbetaling av godtgjørelse/stipend, vil faktiske reiser mellom stedet for arbeidsopphold i utlandet og hjemmet i Norge kunne dekkes trekkfritt innenfor samme regelverk/satser og beregningsmåte som reiser mellom hjem og fast arbeidssted ihht skatteloven Det kan ikke dekkes kostnader for ektefelles, barns eller andres reiser for å besøke mottaker på arbeidsstedet i utlandet. Det samme gjelder for kost og losji i forbindelse med et slikt besøk. Når familie følger med til utlandet, kan besøksreiser til hjemlandet ikke dekkes trekkfritt. Kost Fradragsretten for merkostnader ved opphold utenfor hjemmet omfatter også utgifter til kost jf skatteloven 6-13 første ledd. Fradrag innrømmes som hovedregel etter Skattedirektoratets forskuddssats for hybel/brakke m/kokemuligheter (for 2011 kr 189,- pr. døgn). Merkostnader til kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er fradragsberettiget så langt de er dekket av skattyter/den ansatte selv. Også enslige har krav på fradrag for (mer)kostnader til kost. Satsen er den samme for enslige og familieforsørgere. Det kan i stedet for fradrag etter sats kreves fradrag for faktiske utgifter til kost. Det forutsettes da at skattyter kan dokumentere kostnadene. Etter lang praksis vil det også innrømmes fradragsrett for utgifter til kost etter vanlige regler (se ovenfor) når familien følger med til utlandet jf lignings ABC 2011 s 842 pkt Innbo/utstyr til pendlerbolig Kostnader til anskaffelse av alminnelig innbo i en pendlerbolig vil være en trekkfri merutgift når vilkårene for øvrig er oppfylt. 59

60 Kjøp av bil i utlandet Eventuelt tap ved senere salg av bil i utlandet vil være en trekkfri merutgift. Transportutgifter reise mellom hjem og arbeidssted Dekning av transportutgifter mellom oppholdssted og vertsinstitusjon i utlandet vil normalt anses som arbeidsreise og kunne dekkes trekkfritt innenfor regelverk og beregningsmåte i skatteloven Pass/Visum: Dekning av utgifter til pass er neppe trekkfri. Dekning av utgifter til visum vil som regel være trekkfri. Andre utgifter: Andre utgifter som understøtter tilskuddets formål kan vurderes i forhold til trekkfritak. Faktiske økonomiske merkostnader kan for eksempel også være: Skolepenger for barn (for å opprettholde en standard på barnas skolegang tilsvarende den i Norge). Hvis det offentlige skoletilbudet i oppholdslandet er på høyde med det norske, kan dette benyttes (ingen merutgift). Nødvendig skoleuniform og skolemateriell er en trekkfri merutgift. Barnehage/barnepass - trekkpliktig utbetaling dersom tilsvarende koster det samme hjemme. Dersom det kan dokumenteres at kostnadene er høyere, vil merutgiftene kunne dekkes trekkfritt. Utgifter til vakthold- der det er nødvendig/pålagt Utgifter til lege - merutgift pga klima/høyere sykelighet/dårlige hygieniske forhold/høyere egenandel m.m. Vaksiner dekning av utgifter til vaksiner som er nødvendig for reisen er trekkfrie. Bøker/annet materiell kan behandles som trekkfri utgift hvis tilknyttet stipendets formål. Telefon- kan dekkes innenfor samme ordning og rammer som EK-tjenester i Norge. Ovennevnte opplisting er ikke uttømmende og det må derfor tas stilling til konkrete merutgifter i det enkelte tilfelle. Eksempler på utgifter av privat karakter: Utgifter til treningsstudio, leker til barn, fritidsaktiviteter for barn, restaurantbesøk, ferieturer i/fra oppholdslandet, medisiner, klær, annet utstyr som det er sannsynlig at arbeidstaker beholder. Dette er utgifter som, dersom de dekkes av stipendet, vil være trekkpliktig og det vil bli trukket forskuddstrekk av beløpet. Dokumentasjon av merutgifter/kostnader: Den ansatte må ta vare på kvitteringer for de merutgifter/kostnader som påløper under utenlandsoppholdet da dette kan bli krevd framlagt for ligningsmyndighetene i forbindelse med skatteoppgjør. * Utbetaling av utenlandsstipend trekkplikt og arbeidsgiveravgift UiS utbetaler stipendet før utenlandsoppholdet/studieoppholdet starter og dermed før kostnadene pådras (forskuddsvis). For å kunne motta stipendet trekkfritt, må mottakeren utarbeide et anslag over størrelsen og arten av forventede kostnader før utbetaling foretas. For å unnlate forskuddstrekk, må utbetaler (UiS) ikke ha grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dette følger av skattebetalingsforskriften andre ledd. Anslaget kan gjøres på UiS-skjema : Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend. Den ansatte skal signere på skjemaet. Skjema attesteres og anvises fra fakultetet før det sendes til lønnsenheten for utbetaling. Kostnader som vanligvis vil kunne dekkes av stipend er: kostnader til undervisning, f.eks. skolepenger, eksamensavgift, skolebøker o.l. knyttet til studiet reisekostnader fra det permanente eller midlertidige bosted til studiested merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, herunder besøksreiser til hjemmet kostpris/avskrivning på formuesobjekter brukt i utdanning 60

61 Dersom anslaget over forventede utgifter er lavere enn stipendbeløpet, splittes stipendet ved utbetalingen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. Trekkfridel innberettes på kode 818 og trekkpliktig del innberettes på kode 161-A på lønns- og trekkoppgaven. Selve stipendbeløpet vil ikke reduseres som følge av eventuell splitting i trekkfri- og trekkpliktig del. Stipend m.v. i forbindelse med utenlandsopphold/fou-terminen kommer ikke inn under definisjonen av tjenestereise ihht bestemmelsene i det statlige reiseregulativet. Arbeidsgiveravgift Eventuell trekkpliktig andel av stipend vil medføre plikt for UiS til å beregne arbeidsgiveravgift av beløpet jf folketrygdloven 23-2 tredje ledd. Manglende spesifikasjon av merutgifter: Hvis ovennevnte betingelser for trekkfritak ikke er oppfylt, vil støtte/tilskudd/stipend i sin helhet bli trekkpliktig. Arbeidstaker må i så fall selv kreve fradrag for pådratte merutgifter ved ligningen. Kostnader direkte knyttet til utdanning (f.eks kostnader til undervisning, eksamensavgift og skolebøker) inngår i minstefradraget. *Utgiftsoppgave etter avsluttet utenlandsopphold/forskningstermin. Stipendmottaker må etter endt utenlandsopphold utarbeide en oppgave som viser hvilke merutgifter som faktisk ble pådratt i forbindelse med oppholdet. Dette kan gjøres på Skjema for utbetaling og oppgjør av stipend. Frist for innlevering av skjema er senest innen en måned etter utenlandsoppholdet/ forskningsterminens utløp. UiS vil ikke endre lønnsinnberetningen som følge av innlevert utgiftsoppgave. Det er en forutsetning at merutgiftene dokumenteres ved originale kvitteringer. Disse må for øvrig leveres tilbake til stipendmottakeren for eventuell dokumentasjon om stipendet på forespørsel fra ligningsmyndighetene. Dersom utbetalt stipend gir overskudd i forhold til pådratte utgifter, blir l overskuddet skattepliktig. Beskatningen er et forhold mellom arbeidstaker og skattekontor, og vi gjør oppmerksom på at det er ligningsmyndighetene og ikke UiS som har den endelige avgjørelsen i forhold til eventuell skatteplikt for de merutgifter/kostnader som stipendet skal dekke. Dersom utgiftsoppgaven ikke blir levert, vil hele stipendet bli skattepliktig inntekt for mottaker. Skjema attesteres og anvises fra fakultetet før det sendes til lønnsenheten for arkivering. * Huskeliste ved utenlandsopphold Her er en kortfattet oversikt over noen viktige tema man bør huske på i forbindelse med opphold i utland. For utdypende informasjon og nyttig lenkesamling anbefales researcher s Mobility Portal Norway (drevet av NFR). Arbeidsgiver Er det administrative spørsmål som må drøftes eller avklares med Universitetet i Stavanger? Visum, arbeids- og oppholdstillatelse Trenger du visum, arbeids- og oppholdstillatelse eller å ordne andre offisielle forhold? Mottakene institusjon eller ambassaden i Norge vil kunne gi informasjon. Et godt sted å starte er UDs land- og reiseinformasjon. Trygd Både sykeforsikring, pensjonsopptjening i folketrygden og forsikring i Statens Pensjonskasse er knyttet til medlemskap i folketrygden. Informasjon om medlemskap kan fås fra lokalt trygdekontor eller NAV Internasjonalt. Er oppholdet utenlands langvarig, send søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge. Det skal gis beskjed til lokalt trygdekontor når man er tilbake i Norge. * NAV- retningslinjer og skjema i forbindelse med forskningsopphold i utlandet. 1. Alle ansatte som skal reise til utlandet må sende "søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge" til NAV -Internasjonalt. Skjema finnes på nettet: "NAV Internasjonalt. 61

62 Lenke eid+utenfor+norge Dersom det skjer endringer i oppholdsperioden må NAV Internasjonalt få beskjed om dette. 2. Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at den ansatte har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling under midlertidig opphold i et annet EØS-land eller Sveits. Dette kortet kan bestilles hos NAV: søk på helsetrygdkort. Lenke 3. De som skal til USA, Canada eller Australia må i tillegg fylle ut skjemaet "Avtale mellom Norge og det aktuelle landet om sosial trygd. Det finnes ett skjema for hvert land Skatt Norge har skatteavtaler med en rekke land. For nærmere informasjon kan Skatt Vest kontaktes. Påse også at Skatt Vest kjenner til tidsrommet for utenlandsoppholdet (utreise og hjemkomst). Ved eventuell endring av skatt må nytt skattekort sendes arbeidsgiver. Ved opphold i USA kan det søkes om skattefritak for lønnsinntekt. Skatt Vest må kontaktes i god tid før avreise. Invitasjon til vertsinstitusjonen (universitetet som den ansatte skal besøke) og en bekreftelse fra fakultet om ansettelse og tildelt stipend må medbringes. Forsikringer Reiseforsikring i arbeidsforhold dekker normalt bare tjenestereiser på reiseregning (ikke stipend reiser). Kontakt eget forsikringsselskap for å sikre dine interesser under oppholdet. Bank Fortsetter den ansatte å benytte lønnskonto i Norge, bør en vurdere å anskaffe et internasjonalt kredittkort. Flyttemelding Folkeregisteret skal ha melding om flytting hvis ingen i familien blir boende i boligen og oppholdet varer mer enn et halvt år. Militæret Husk å gi beskjed om reisen hvis den ansatte er pliktig til det. Ved spørsmål angående ulike stipendordninger og behandlingen av disse, ta kontakt administrasjonen ved ditt fakultet eller med sentral lønnsenhet på tlf

63 Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) Samordning av prosessene for professoropprykk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (NTNU) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (NTNU) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO) Det helsevitenskapelige fakultet (UiT) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (UiT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT) Det er anledning for alle andre avdelinger eller fakulteter med MNT-fag å benytte seg av ordningen I og med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene å legge dette dokument til grunn for opprykk innen MNT-fagene, må både opplegget og kravene oppfattes å fylle rollen som en etablert nasjonal standard og i tråd med Kunnskapsdepartementets forskrift av Utgave av januar

64 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Bakgrunn Grunntrekk Planverk Komitéstruktur Struktur frem til Roller og Ansvar Nasjonale bedømmelseskomitéer Ansvarsfakultet Søkerfakultet/søkerinstitusjon Prosedyre ved søknad om opprykk Kvalifikasjonsbeskrivelse Kvalifikasjonskrav Vitenskapelige kvalifikasjoner Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Vitenskapelig ledererfaring Nettverk og samarbeid Ekstern finansiering Internasjonal profil Administrativ erfaring Formidling Helhetlig vurdering Fagavgrensning Retningslinjer for oppsett av søknad om opprykk Bakgrunn for retningslinjene Språk Personlige opplysninger Vitenskapelige kvalifikasjoner Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Vitenskapelig ledererfaring Nettverk og samarbeid Ekstern finansiering Internasjonal profil

65 5.10 Administrativ erfaring Formidling Relaterte problemstillinger Forholdet til kompetansevurdering for forsker Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat VEDLEGG Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger VEDLEGG Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

66 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I skriv av har Kunnskapsdepartementet overført myndigheten til å vurdere opprykk til institusjonene under UH-loven. Under møtet i Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) høsten 2010, ble det reist spørsmål om mulighetene for å etablere en felles ordning for realfagsfakultetene ved de største universitetene som erfaringsmessig vil stå for de fleste søknadene. Etter en diskusjon på fakultetsmøtet, ble det vedtatt å be en arbeidsgruppe om å utarbeide utkast til en felles ordning. Blant argumentene for dette var ønskene om: Felles nivå på bedømmelser Holde antall komiteer på et minimum Kontinuitet i bedømmelsesprosessene Fleksibilitet og raskere saksbehandling Ensartet saksbehandling Ensartet honoreringspraksis Arbeidsgruppen som ble nedsatt besto av dekanene: Knut Fægri (UiO) Morten Hald (UiT) Dag Rune Olsen (UiB) Geir Øien (NTNU/IME) Gruppen leverte sin innstilling til Fakultetsmøtets AU Saken kom opp til diskusjon på fakultetsmøtet våren 2011 hvor det kom en rekke nyttige innspill. Saken er videre behandlet i felles AU-møte mellom Fakultetsmøtet og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT). På dette møtet ble det nedsatt en gruppe bestående av Morten Hald, sekretær i Fakultetsmøtet Bjørn Åge Tømmerås og sekretær i NRT Ole Bernt Thorvaldsen. Saken ble behandlet på høstmøtene (2011) i henholdsvis NRT og NFmR der den avsluttende behandlingen ble foretatt. Det relevante innholdet fra «Utfyllende regler for kompetansekrav for opprykk til professor innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag ved norske universiteter og høgskoler» som ble vedtatt av NFmR i 2003, er innbakt i dette nye opprykksopplegget som beskrives i dette dokumentet. 1.2 Grunntrekk I Kunnskapsdepartementets nye ordning ligger som nevnt myndigheten til å tildele opprykk hos institusjonene. For alle de fire universitetene som er med i dette samordningsarbeidet, har styrene ved institusjonene vedtatt å delegere denne myndigheten videre til fakultetene. For å få til en felles samordning for disse fire universitetene, må det altså legges opp til en modell som (bortsett fra uvesentlige avvik) vedtas i samme form av fakultetsstyrene. Potensielt er det følgende fakulteter som berøres av ordningen: 4 66

67 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (NTNU) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (NTNU) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO) Det helsevitenskapelige fakultet (UiT) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (UiT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (UiT) Samordningen åpnes for benyttelse av alle aktuelle fakulteter/avdelinger innen MNT-fagene. Det foreslås å opprette faste komiteer for de forskjellige fagområdene, oppnevnt med en funksjonstid på 4 år. Disse komiteene skal ha ansvar for brede områder, og må ha tilstrekkelig bredde i kompetansen til å kunne vurdere vitenskapelige kvalifikasjoner på et overordnet nivå for området. Dersom det er behov for spesialkunnskap utover det komiteen dekker, bør komiteen for den enkelte søknad suppleres med ett eller to medlemmer med spesialkunnskap på søkerens fagområde. Disse komiteene bør være i stand til å behandle de aller fleste søknader innenfor vanlige fagområder. Fra tid til annen vil det være bedømmelser som vanskelig lar seg innpasse innenfor en av de faste komiteer. For disse tilfellene må søkers fakultet oppnevne en komité tilpasset det foreliggende fagområde. Hvis mulig, bør ett medlem fra en nærliggende fast komité være med i slike spesialkomiteer for å sikre nivålikhet og ensartet behandling relativt standard søknader. I tråd med innspillene foreslås det å ha tilnærmet ensartet og fast søknadsfrist, f. eks. 15. sept. 1.3 Planverk Bestemmelser om opprykksordningen er gitt i Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ( html) Forslaget til samordning hviler på fire sett med regler og retningslinjer som presenteres under. (i) Først presenteres et forslag til komitéstruktur. (ii) Deretter redegjøres det for roller og ansvarsfordeling i arbeidet med opprykksvurdering. (iii) Det presenteres så krav til kvalifikasjoner for å oppnå bedømmelse som professorkompetent. (iv) Endelig legges det frem et sett retningslinjer for skriving av søknad om opprykk. Til slutt drøftes noen relaterte problemer som forholdet til kompetansekrav til forsker 1183 og forholdet til vurdering ved fast ansettelse i professorat. Kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler opprykk til professor er lagt ved dette dokumentet som vedlegg 1, mens departementets forskrift som angår tilsetting i stilling som professor er vedlegg

68 2 Komitéstruktur 2.1 Struktur frem til 2009 Frem til og med søknadsrunden 2009 ble bedømmelser for opprykk gjort av faste fagkomiteer oppnevnt av de enkelte ansvarsfakulteter. Følgende komiteer har vært tidligere (ansvarsfakultet i parentes) Astronomi (UiO) Farmasi (UiO) Ren matematikk (UiO) Statistikk (UiO) Kjemi (UiO) Geografi (UiO) Geologi (UiB) Geofysikk (UiB) Anv. Matematikk (UiB) Biologi (NTNU/NT) Fysikk (NTNU/NT) Informatikk (NTNU/IME) Biokjemi (UiT) Landbruk (UMB) 2.2 Ny komitéstruktur Ved overgang til en ny ordning var det rimelig å vurdere denne komitéstrukturen. I den anledning ble det rettet henvendelser til de nasjonale fagråd og NRT. Følgende innspill ble mottatt: Biologi: Fagrådet for biologi ser ikke behov for å dele opp biologibedømmelse over flere komiteer og stiller i denne sammenhengen spørsmålet om det er behov for en biokjemikomité. Arbeidsgruppen er enig i at biokjemikomiteen kan fjernes og biokjemikere bedømmes av komiteene for biologi eller kjemi. Farmasi: Fortsetter naturlig som før med en komité. Fysikk: Fysikkrådet foreslår å slå sammen astronomi og fysikk. Det foreslås en komité der ett av medlemmene skal være astrofysiker/astronom og de øvrige tre fra fysikk. Geofag: Det er ønskelig med to komiteer, en for geologi og en for meteorologi og oseanografi. Det siste fagområdet som dekkes av geofag, naturgeografi, har så lite volum at det ikke er hensiktsmessig å oppnevne en fast komité for dette Informatikk: Ønsker fortsatt én komité, men med utvidet sammensetning for å få tilstrekkelig bredde. Kjemi: Fortsetter med én komité. 6 68

69 Matematikk: Norsk matematikkråd ønsker å opprettholde de tre komiteene for hhv. ren matematikk, anvendt matematikk og statistikk. Forholdet til teknologiske fag. Det opprettes tre komiteer til innen bygg, elektro og maskin med NTNU som ansvarsfakultet. Det antas at med den bredden som er i komiteene kan marin teknologi innpasses i disse. Når det gjelder fag som kjemi, informatikk og realfagene ved de teknologiske utdanningene, så er det mulig å la fagdisiplinkomiteer behandle dem under forutsetning av at det oppnevnes spesialsakkyndig med forankring i og kvalifikasjoner relevant for teknologi. Arbeidsgruppen foreslår videre at UMB ensidig overtar ansvaret for landbruksfag. Basert på disse innspillene foreslås følgende komitéstruktur (ansvarsfakultet i parentes): Biologi (NTNU/NT) Farmasi (UiO) Fysikk og astronomi (UiO) Geologi (UiB) Meteorologi-Oseanografi (UiB) Kjemi (UiT) Informatikk (UiO) Ren matematikk (NTNU/IME) Anvendt matematikk (UiB) Statistikk (UiO) Bygg (NTNU/IVT) Elektro (NTNU/IME) Maskin (NTNU/IVT) 7 69

70 3. Roller og Ansvar 3.1 Nasjonale bedømmelseskomitéer Tilbudet om et samordnet system for bedømmelse for opprykk som her beskrives, har sin basis i samarbeid mellom Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologiutdanning (NRT). Disse to organisasjonene har blitt enige om en komitéstruktur og at de fire universitetene UiO, NTNU, UIB og UiT som alle har et bredt fagmiljø, skal stå for administrasjon av tilbudet. De fire universitetene har blitt enige om hvilke fakulteter ved de ovennevnte universitetene (ansvarsfakultet) som skal ha ansvaret for de respektive bedømmelseskomitéene innenfor MNT-området. Hele UoH-sektoren kan benytte komitéene som gis betegnelsen Nasjonale bedømmelseskomitéer. Medlemmer til en Nasjonal bedømmelseskomité skal normalt foreslås fra ansvarsfakultet. Det er imidlertid en forutsetning at alle institusjonene/fakultetene som vil benytte komitéen til bedømmelse gir sin tilslutning til komitéens sammensetning. Formelt sett må alle søkerinstitusjoner/fakultet som har kandidater for bedømmelse, foreta oppnevning av den aktuelle faste komité. Om komitéoppnevning og krav til sammensetning: Medlemmene oppnevnes for 4 år. Komitéene skal bestå av minst tre medlemmer med solid professorkompetanse. Ett av medlemmene skal komme fra ansvarsfakultetet, og vedkommende skal også være komitéens leder. Minst ett medlem skal være fra et utenlandsk universitet eller forskningsinstitusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komitéen. Det er ikke anledning til gjenoppnevning av et komitémedlem dersom vedkommende har vært medlem i mer enn 7 år sammenhengende frem til oppnevningstidspunktet. Sammensettingen av komitéen kan, dersom det er hensiktsmessig, tas opp i dialog med nasjonalt fagråd for fagområdet, eller for de tre rene teknologi komiteene med NRT. I henhold til forskriften kan (sitat): Bare ett medlem av bedømmelseskomitéen kan være fra søkerens egen institusjon. Komitéen (jfr. forskriften) kan ved behov suppleres med en eller flere spesialsakkyndige. Disse skal da inngå som fullverdige medlemmer i bedømmelseskomitéen under vurderingen av de søknader hun/han er oppnevnt for. Spesialsakkyndige oppnevnes av søkerinstitusjon/fakultet. Normalt anses det for hver søker å være behov for spesialsakkyndig. Ved andre gangs søknad om professoropprykk skal det oppnevnes minst en ny spesialsakkyndig i komitéen som erstatning for en av de spesialsakkyndige som eventuelt deltok i den første bedømmelsen. Leder av komitéen har ansvar for å lage en arbeidsplan og tidsplan for komitéarbeidet og påse for at planene overholdes. Arbeidet i bedømmelseskomitéen skal normalt ikke ta mer enn tre måneder. 8 70

71 3.2 Ansvarsfakultet Det fakultetet som har ansvar for en eller flere av de nasjonale bedømmelseskomitéene. Ansvarsfakultetet har administrativt ansvar for fremdrift i prosessen fra det har mottatt søknaden til rapport er oversendt søkerfakultetet (se definisjon under), inkludert ansvar for å påse at komiteen(e) er operativ(e) og leverer innen avtalte tidsrammer. Ansvarsfakultetet skal fakturere søkerfakultetet for honorar til medlemmene i bedømmelseskomitéen etter sine gjeldende satser. Dersom søkerfakultet og ansvarsfakultet er det samme fakultetet, så skal det lokale medlemmet i bedømmelseskomitéen normalt ikke ha honorar. Opplegget medfører at ansvarsfakultet dekker de rene administrasjonskostnadene knyttet til aktuell komité. 3.3 Søkerfakultet/søkerinstitusjon Det fakultetet eller institusjon der søkeren om professoropprykk er ansatt. Formelt må oppnevning av bedømmelseskomitéen foretas av søkerfakultetet/institusjonen. Etter at bedømmelseskomitéen har levert sin bedømmelse skal søkerinstitusjon/fakultetet sørge for at bedømmelsen formelt vedtas i sitt respektive besluttende organ med så kort tidsbruk som mulig, og orienterer Det nasjonale fakultetsmøtet i realfag alternativt NRT. Søkerinstitusjon/fakultetet betaler honorarutgiftene for bedømmelsen i henhold til faktura fra ansvarsfakultetet. Søkerinstitusjon/fakultet er ansvarlig for at søkers rettigheter blir ivaretatt. Søkerinstitusjon/fakultetet har anledning til å oppnevne ny bedømmelseskomité for en enkeltsøknad dersom det anses nødvendig for søkers rettigheter. 3.4 Prosedyre ved søknad om opprykk 1. Institusjonene etablerer (noenlunde) sammenfallende søknadsfrist: f. eks. 15 sept. 2. Søkerinstitusjon/fakultet har oppnevnt eller oppnevner de faste bedømmelseskomitéene. (forutsetning for å være med i ordningen) 3. Søker sender søknad til eget fakultet/institusjon (søkerinstitusjon/fakultetet) 4. Søkerinstitusjon/fakultetet avklarer med det fakultetet som har ansvar for den nasjonale komitéen (ansvarsfakultetet) om komitéen kan behandle søknaden. 5. Dersom søkerinstitusjon/fakultetet ikke er ansvarsfakultet, oversendes søknaden fra søkerfakultet til ansvarsfakultetet senest 1 uke etter mottak. 6. Ansvarsfakultetet videresender søknaden til komitéen senest 1 uke etter mottak på ansvarsfakultetet. 7. Eventuell spesialsakkyndig til komitéen skal oppnevnes av søkerinstitusjon/fakultet og inngå som fullverdig medlem av komiteen 8. Total behandlingstid i komitéen bør ikke overstige 3 måneder. 9. Ansvarsfakultetet sender komitéens rapport til søker så snart denne er mottatt for evt. merknader eller innsigelser. Søkers frist er to uker. 9 71

72 10. Ansvarsfakultetet sender sluttført komitéarbeid til søkerinstitusjon innen 1 uke etter at den er mottatt (bortfaller hvis søkerfakultet er ansvarsfakultet for søknaden) 11. Søkerinstitusjon/fakultet sender rapporten til søkers grunnenhet til orientering. 12. Søkerinstitusjon/fakultetet behandler komitéens bedømmelse i det organ som er delegert myndighet i opprykksaker. 13. Søker meddeles organets avgjørelse snarest. Forskriften åpner for at institusjonene kan gjennomføre bedømmelse for opprykk utenfor fristene som praktiseres. De faste komitéene plikter å bedømme slike søknader på samme måte som andre søknader

73 4. Kvalifikasjonsbeskrivelse For å kvalifisere til opprykk må søkere inneha kompetanse som i omfang og karakter (type, kvalitet, bredde, dybde) er på nivå med de krav som generelt stilles til professorater i MNTområdet, nasjonalt og internasjonalt. Kvalifikasjonskravene skal i den grad det er mulig, være lik for alle fagdisipliner innen MNT-fagaktuelle fagområdet. For at opprykk skal kunne tilkjennes, må denne kompetansen være utvilsom. Kunnskapsdepartementets forskrift gir ingen beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er nødvendige for å oppnå professorkompetanse. En må derfor gå ut fra at det skal foretas en overordnet skjønnsmessig og helhetlig vurdering av kvalifikasjonene. I og med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har anbefalt institusjonene å legge de nedenstående krav til grunn, må disse kravene være de innen MNT-fagene som kommer nærmest den i forskriften nevnte etablerte nasjonale standard. Denne kvalifikasjonsbeskrivelsen er ment som anbefalte retningslinjer for komiteene som vurderer kandidater for personlig opprykk i henhold til opprykksordningen. Målet er å bidra til å sikre ens praksis og tilfredsstillende kvalitetsnivå, på tvers av fagdisipliner og institusjoner, innenfor MNT-fagene. 4.1 Kvalifikasjonskrav For å kunne finne en søker utvilsomt kvalifisert til personlig opprykk til professor innenfor det fag vedkommende er ansatt i, stilles følgende krav til kompetanse, kvalifikasjoner og erfaring: 1 Vitenskapelige kvalifikasjoner Søkerens vitenskapelige kvalifikasjoner skal være grundig dokumenterte og bli vurdert av komiteen som meget gode innen det fagområde man søker opprykk i. Vurdert i forhold til et internasjonalt nivå for professorat innen det aktuelle fagområde, må søkerens vitenskapelige kompetanse minst være vurdert som gode. Den vitenskapelige produksjonen skal vise dyp forståelse av eget fag, bred og god innsikt i fagområdet, og bred innsikt i tilgrensende områder. Både allment anerkjente bibliometriske indikatorer, og vitenskapelig kvalitetsnivå i utvalgte arbeider, skal vurderes av komiteen. Den vitenskapelige produksjon fra de siste 5 år - både kvalitet og omfang skal tillegges særskilt vekt. Denne produksjonen må sannsynliggjøre fortsatt aktivitet på professornivå. Det viktigste elementet i vurderingen av vitenskapelig merittering vil være internasjonale vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering. Dette kan være tidsskriftartikler, bøker og bok-kapitler; i noen tilfeller også andre typer publikasjoner. Vitenskapelige arbeider uten fagfellevurdering, vil ikke bli tillagt vesentlig vekt. I tillegg til publikasjoner skal patenter, innovasjonsarbeid, og dokumentert forskningsarbeid som ligger til grunn for prosesser i næringsliv og forvaltning, tillegges vekt. Vektleggingen av klassisk akademisk kompetanse vs. patenter, innovasjon mm. vil naturlig variere mellom fagdisipliner, men skal være 11 73

74 basert på fagspesifikke internasjonale standarder for hva som er kompetansegivende innenfor fagområdet. 2 Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal være av god kvalitet, og det bør være dokumentert erfaring både på høyere og lavere grads nivå. Omfanget av erfaring, kvalifikasjon, ferdigheter og generell kompetanse skal klart overstige de gjennomsnittskrav som stilles for fast ansettelse i stilling som 1.amanuensis og minimum tilsvarende to års erfaring som 1.amanuensis. Pedagogiske kvalifikasjoner og erfaring dokumentert gjennom egenproduserte læremidler som lærebøker, kompendier eller liknende skal også vektlegges. Søkeren skal ha fullført kurs i universitets- og høgskolepedagogikk i henhold til de krav som gjelder for ansettelse i fast vitenskapelig stilling ved søkerens institusjon. Søkeren bør spesifikt kunne dokumentere gode evner til, og erfaring med, veiledning av ph.d.-studenter. Søkeren bør normalt ha vært hovedveileder for minst to ph.d.- studenter frem til og med fullført doktorgrad før opprykk kan vurderes. 3 Vitenskapelig ledererfaring. Søkeren bør ha demonstrert gode lederegenskaper, og spesielt ha vist evne til forsknings- og utdanningsledelse av høy kvalitet. Det legges vekt på evnen til å initiere og lede forskning. Generell erfaring innenfor initiering og ledelse av forskningsprosjekter, oppbygging og ledelse av forskningsgrupper og fagligadministrativt arbeid, skal også vektlegges. 4 Nettverk og samarbeid Søkeren bør ha demonstrert gode evner til nettverksbygging og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette bør også omfatte deltakelse i konsortier og formelle nettverk med institusjonsforankring, og det bør telle positivt om samarbeidet omfatter både forskning og utdanning. 5 Ekstern finansiering Søkeren bør ha dokumentert god evne til å tiltrekke seg ekstern finansiering av forskningsprosjekter (dette kravet må ses i lys av tilgjengelig ekstern finansiering inne fagområdet). Deltakelse i fellessøknader skal godskrives, men søkers rolle i slike søknader bør beskrives. 6 Internasjonal profil Søkeren bør dokumentere virksomhet på den internasjonale forskningsarenaen, og at deres forskning har betydning for fagområdet internasjonalt. Dette kan bl.a. avspeiles i internasjonalt forskningssamarbeid, deltakelse og oppdrag i internasjonale vitenskapelige fora, arbeid som sakkyndig for tidsskrifter og institusjoner, og siteringer i internasjonal faglitteratur

75 7 Administrativ erfaring Søkere bør ha erfaring fra administrativt arbeid i akademia, for eksempel deltakelse og/eller ledelse av enheter og komitéer ved universitetene eller andre forskningsrelaterte institusjoner. 8 Formidling Søkere bør ha erfaring med formidling av vitenskapelige problemstillinger og resultater til fora utenfor akademia. Relevant kompetanse kan være formidling til allmennpublikum gjennom populærvitenskapelig virke (publikasjoner, foredrag, med mer) og formidling via allmennmedia (TV, radio, aviser, tidsskrifter), og formidling til brukere innenfor offentlig forvaltning og næringsliv. 4.2 Helhetlig vurdering Det understrekes at ut over vurderingen av de enkelte kravene skal det gjøres en helhetlig vurdering av søkerens kvalifikasjoner og ferdigheter. Dersom søkeren er spesielt sterk i noen av de dimensjonene nevnt ovenfor, kan dette delvis kompensere for mulige mangler på andre felter. Dokumentert erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid i relevant næringsliv, innovasjonsaktiviteter, innvilgede patentsøknader, eller dokumentert fremragende evne til formidling av forsknings- og utdanningsaktiviteter kan også telle positivt, men kan ikke i seg selv kompensere for manglende vitenskapelige kvalifikasjoner. Likeledes kan dokumentert evne til endring av retning innenfor eget fag være et positivt element, i de tilfeller hvor slik endring er nødvendig og/eller foretrukket i forhold til fagets generelle utvikling. 4.3 Fagavgrensning Ifølge forskriften for opprykksordningen kan søker kun vurderes (sitat) innen det fag der søkeren er ansatt. I dette ligger ikke at søkerne kun skal vurderes i forhold til temaet nevnt i den opprinnelige betenkningen. En slik streng tolkning vil kunne bidra til uheldig konservering av fagområde, og manglende utvikling av nye disipliner. Som nevnt over bør dokumentert evne til endring av retning innenfor egen disiplin/eget fag tvert i mot kunne telle positivt, i tilfeller hvor slik endring er faglig relevant. Forskriften spesifiserer derimot at søkeren må kunne bidra til de fag institusjonen gir. Dersom søkerens kompetanseprofil for mulig opprykk vurderes av nærmeste leder til å ligge innenfor den faglige profilen til vedkommendes institutt og faggruppe, så bør dette derfor være tilstrekkelig for at søkeren skal kunne bli vurdert på sine premisser. Det vises utover dette generelt til gjeldende forskrift for opprykksordningen

76 5 Retningslinjer for oppsett av søknad om opprykk 5.1 Bakgrunn for retningslinjene Erfaringsmessig har søknader om professoropprykk blitt utformet på svært ulike måter, med ulik detaljering og organisering av informasjonen. Hensikten med disse veiledende og utdypende retningslinjer er å hjelpe søkere til å inkludere tilstrekkelig relevant informasjon i sine søknader, og organisere denne på en måte som gjør vurderingen mest mulig effektiv. Blant problemer som har gått igjen er mangelfulle personlige opplysninger, manglende organisering av vitenskapelig merittering etter publikasjonskategori, og mangelfull informasjon om vitenskapelig ledelse, internasjonal profil, undervisning og veiledning, administrasjon og formidlingsaktiviteter. Det er generelt ikke et problem at søknadene er for korte, men det er ofte slik at deler av informasjonen er unødvendig detaljert mens andre deler er for knapp. Det handler om å få med essensiell informasjon på en klar, informativ, balansert, veldokumentert og kortfattet måte. Det anbefales at søknaden ikke overskrider 8 sider (eksklusive publikasjonsliste). Det understrekes at tildelt professorkompetanse bygger på en vurdering av helheten i søkernes kompetanse, og ikke bare den vitenskapelige merittering. Det er derfor viktig at alle sider ved kompetansen er klart beskrevet. 5.2 Språk Vi ber om at søknader skrives på engelsk ettersom det er et krav at det skal være et internasjonalt medlem i komiteen, og det i tillegg også ofte vil benyttes spesialsakkyndige som ikke kan forventes å beherske norsk. 5.3 Personlige opplysninger Ha med informasjon om: alder akademiske grader (hvilken, når, hvor) nåværende stilling tidligere akademiske stillinger andre stillinger av relevans for bedømmelsen Denne informasjonen kan om ønskelig struktureres som en kortfattet CV. 5.4 Vitenskapelige kvalifikasjoner Det sentrale her er å dokumentere vitenskapelig dybde og bredde innenfor det fag man er tilsatt i. Begynn med et kortfattet notat som beskriver søkerens nåværende forskningsprofil, forskningsaktiviteter, forskningssamarbeid og prioriteringer. Det vil også være relevant med et kort historisk innblikk i utviklingen av søkerens forskningsprofil og aktivitet. Hovedvekt bør være på utført og pågående forskning, men planer for den nære framtid kan også nevnes kort

77 Det viktigste grunnlaget for vurdering av vitenskapelig merittering er publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, og andre typer internasjonal publisering med fagfellevurdering (for eksempel bøker, bok-kapitler, og i noen tilfeller konferanse-publikasjoner). I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift (sitat) er det anledning til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider. Forskriften sier også at Alle søkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. Publikasjoner uten fagfellevurdering, og i nasjonale fora, vil ikke bli tillagt vesentlig vekt. Vi ber om at søkere organiserer sine publikasjonslister i tråd med dette, og slik at det er tydelig hvilken kategori en publikasjon tilhører, og lett å få oversikt over publiseringsvolum (og publikasjoner) i hver kategori. Aktuelle kategorier kan være: artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering bøker på internasjonalt forlag, med fagfellevurdering bidrag (kapitler) i redigerte internasjonale bøker med fagfellevurdering andre internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering internasjonale publikasjoner uten fagfellevurdering norske/nasjonale vitenskapelige publikasjoner, engelsk-språklige (i tidskrift, rapporter, bøker, etc) som over, men norsk-språklige populærvitenskapelige publikasjoner Vi minner om det legges særlig vekt på vitenskapelige meritter de siste 5 år, jfr. Kvalifikasjonsbeskrivelse. De vitenskapelige kompetansekravene er ufravikelige og kan ikke kompenseres ved andre styrkeområder. 5.5 Pedagogiske kvalifikasjoner, undervisning og veiledning Det er viktig at både type og omfang av aktuelle aktiviteter framgår tydelig, ettersom f.eks. det å ha undervist på et kurs kan innebære svært ulike ting. Tidligere praksis med å kreve at man skal ha undervist/veiledet på lavere og /eller på høyere nivå i minst 2 år videreføres. For undervisning ønskes: beskrivelse av totalt volum av akademisk undervisningserfaring for det enkelte kurs: kursnavn, nivå, kort om faglig innhold, undervisningens art og omfang, antall år/terminer undervist det må framgå om man er kursansvarlig og om kurset inngår i et program og ansvaret i relasjon til det deltakelse i utviklingsarbeid angående studieplaner og kurstilbud informasjon om kursevalueringer hvis slike foreligger (ikke for detaljert) det forutsettes at søkere har (pedagogisk) basiskompetanse i form av et kurs av 3-4 ukers varighet eller tilsvarende. Slik kompetanse må være beskrevet annen relevant informasjon For veiledning ønskes: separate lister over ph.d.- og master-studenter, og andre typer av studenter man har vært veileder for det må framgå tydelig hvilke kandidater/studenter som har fullført sine grader (og når) del gjerne opp listene for å tydeliggjøre dette 15 77

78 det må også framgå klart om man er/har vært hoved- eller bi-veileder for aktuelle kandidater/studenter skriv gjerne en kort tekst som beskriver veilederaktiviteter annen relevant informasjon De tre første punktene kan settes inn i en tabell. Søkere bør normalt ha veiledet minst to ph.d.-studenter til fullført grad (se kap. 4). 5.6 Vitenskapelig ledererfaring Relevant informasjon om ledererfaring kan inkludere: etablering/deltakelse/ledelse av lokal forskergruppe, gruppens karakter, og søkers rolle i denne forskergruppens og forskerens nasjonale og internasjonale nettverk, og søkers rolle i etablering av disse rolle i initiering og ledelse av forskningsprosjekter, kort beskrivelse av relevant prosjekter samarbeidskonstellasjoner på prosjekter har søkere søkt om/mottatt ekstern finansiering av større (eller mindre) forskningsprosjekter, inkl. indikasjon av støttens omfang vertskap for post-docs og gjesteforskere lederrolle i større vitenskapelige aktiviteter (organisasjoner/komiteer/prosjekter), på nasjonalt eller internasjonalt nivå andre forhold som viser evner og erfaring i forskningsledelse 5.7 Nettverk og samarbeid Søkeren beskriver sin aktivitet og rolle og redegjør for konkrete resultater av denne aktiviteten. 5.8 Ekstern finansiering Søkeren beskriver sin aktivitet i forhold til eksterne finansieringskilder (for eks. NFR, EU, næringslivet, offentlig sektor etc), herunder rolle i forb. med søknader og oppnådde resultater med vekt på de siste 5 år. 5.9 Internasjonal profil I vurderingen vektlegges internasjonal virksomhet. Det er derfor viktig at søkere på en klar måte beskriver sin rolle som deltaker, initiator og leder i internasjonale fora. Dette omfatter bl.a.: internasjonalt vitenskapelig samarbeid og rolle i dette herunder internasjonalt samarbeid om forskningsfinansiering/søknader herunder også internasjonalt samforfatterskap og rolle i dette deltakelse på internasjonale møter, rolle (foredrag/poster/annet) initiering/organisering av slike møter eller deler av møter 16 78

79 veiledning/vertskap for internasjonale studenter/postdocs/gjesteforskere inviterte foredrag (møter, institusjoner) referee for tidsskrift eller utenlandske finansieringsinstitusjoner andre forhold som dokumenterer internasjonal profil og aktivitet 5.10 Administrativ erfaring Som tidligere vil det bli lagt vekt på administrativ erfaring. Administrativ erfaring kan omfatte: ledelse av enheter på universitet/høyskole eller andre akademiske fora medlem/ledelse av komiteer/styrer annen informasjon som beskriver administrativ erfaring og kompetanse Det tenkes her ikke primært på administrasjon av forskningsprosjekter, men av akademiske enheter og aktiviteter av mer generell art Formidling Søkere skal beskrive sine bidrag til formidling av spørsmål og resultater fra forskningen (egne og andres) til det allmenne publikum, samt relevante brukere i offentlig og privat sektor ( stake holders and end users ). Relevant informasjon kan for eksempel være: populærvitenskapelige bidrag (foredrag, artikler i aviser, magasiner etc) medieomtale og bidrag til denne (intervjuer etc) herunder TV, radio, internet, aviser, magasiner, m.fl. gjør klart om bidrag er i nasjonale eller internasjonale media foredrag eller annen formidling til offentlige og private organisasjoner/institusjoner/bedrifter annen relevant informasjon som viser vilje, evne og erfaring i å formidle forskning og spørsmål knyttet til dette utenfor akademia 17 79

80 6 Relaterte problemstillinger 6.1 Forholdet til kompetansevurdering for forsker 1183 Som en konsekvens av at en økende andel av forskningsmidlene sluses gjennom eksterne kanaler (Forskningsrådet, EU, ), vil det trolig etter hvert bli mer utstrakt å bruke rene forskerstillinger i prosjektsammenheng ved universitetene. Dette vil på sikt utvilsomt føre til søknader om personlig opprykk også innenfor denne stillingstypen. Opprykk fra forsker 1109 eller 1110 er regulert i Regler for opprykk til forsker 1183 etter kompetanse fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. Personalmelding nr. 11/98 av 2. juni Her beskrives kvalifikasjonskravene som (sitat): 4. Kompetansekrav: Innen de ulike fagområder/forskningsfelt er det etablert internasjonale og /eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå. Bedømmelseskomiteen må legge disse standarder til grunn ved bedømmingen. Institusjoner/virksomheter som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til forsker i toppstilling, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden Det virker naturlig at slike opprykk ses i sammenheng med de kvalifikasjonskravene som gjelder for personlig opprykk til professor slik de presenteres i kap. 4. Det må selvsagt tas høyde for at dette ikke er undervisningsstillinger, og de kravene som knytter seg til undervisning kan/må anvendes tilsvarende. Det vil ikke være unaturlig å bruke de faste komiteene til å vurdere slike søknader også. Dette må imidlertid være under den helt klare forutsetning at et 1183 opprykk ikke kvalifiserer til professor, selv om det skulle være bedømt av komiteen for professoropprykk. 6.2 Forholdet til vurdering ved ansettelse i professorat Ansettelse i stilling som professor er regulert av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (FOR nr 129). Denne er imidlertid lite spesifikk når det gjelder kvalifikasjonskrav for professorater (sitat): Kriterier for ansettelse i stilling som professor: (1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. De kvalifikasjonskravene som er angitt i kap. 4 i dette notatet vil tjene som en konkretisering av disse kravene i det de er anbefalt av NFmR og NRT. En bør imidlertid være oppmerksom på at en del av kravene vil kunne fremstå som urimelige overfor søkere med bakgrunn utenfor vanlige norske universitetsmiljøer. Ett eksempel på dette vil være situasjoner der en ønsker å knytte til seg personer med sterk erfaring fra industri eller næringsliv. Veiledningskravet kan også være problematisk for søkere med bakgrunn fra sektorer som ikke er gradsutstedende på høyer nivå

81 VEDLEGG 1 Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23. juli 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 6-3 sjette ledd. I I forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger gjøres følgende endring: 2-1 skal lyde: 2-1. Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førsteamanuensis eller høyskoledosent til stilling som professor (1) Førsteamanuenser og høyskoledosenter som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling ved statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler under lov om universiteter og høyskoler, kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Ved private institusjoner under lov om universiteter og høyskoler avgjør styret om førsteamanuenser som har tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling, kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanseerklæring etter reglene i denne forskriften. Førsteamanuenser og høyskoledosenter med minst halv stilling kommer inn under ordningen. Opprykk etter disse reglene er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt. Med fag menes her de fag eller emner som kan inngå i de grader institusjonene kan tildele, jf. universitets- og høyskoleloven 3-3 (1) og (2). (3) Det er ikke anledning til å søke om opprykk til professor i forbindelse med søknad på undervisnings- og forskerstilling på lavere nivå. (4) Søknad om opprykk sendes til egen institusjon. Søknad med vedlegg sendes i fem eksemplarer. a) Vitenskapelige arbeider sendes i fem eksemplarer, jf. (5) a). b) Kunstneriske arbeider i gjengivelse leveres i fem eksemplarer så sant dette ikke går utover kvaliteten i det materialet som leveres. Søkeren selv avgjør om deler av dokumentasjonen bare kan leveres i ett eksemplar. Originalverk framstilles for bedømmelseskomiteen etter nærmere avtale. Dersom institusjonene setter søknadsfrister, kan det ikke sendes inn dokumentasjon etter at denne har gått ut. Dersom institusjonene ikke har fastsatt søknadsfrister, kan det ikke ettersendes dokumentasjon etter at søknaden er sendt inn (5) Bedømmelsen skal skje på grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse. a) For dokumentasjon av vitenskapelig kompetanse er det anledning til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider. b) For dokumentasjon av skapende og utøvende kunstnerisk kompetanse er det anledning til 19 81

82 å levere inntil 15 kunstneriske arbeider eller publikasjoner. Dokumentasjonen kan bl.a. bestå av - kunstneriske originalarbeider, - gjengivelse av kunstnerisk arbeid, for eksempel fotografier, audiovisuelle opptak eller liknende, - publikasjoner basert på søkerens skapende og utøvende virksomhet, - dokumentasjon av konserter, utstillinger, forestillinger, oppsettinger ved for eksempel program, katalog, samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner, - kunstneriske priser, innkjøp og oppdrag. Alle søkere skal i tillegg levere en fullstendig liste over alle publikasjoner eller annen dokumenterbar virksomhet som påberopes som grunnlag for bedømmelsen. Listen kan være kommentert. (6) Førsteamanuensis eller høyskoledosent som ikke har vært bedømt for norsk professorkompetanse i løpet av de siste to år, kan kreve å få sin kompetanse bedømt. Hvis det i løpet av de siste to år har vært utlyst professorstilling i vedkommendes spesialitet ved egen institusjon, gjelder toårsregelen fra søknadsfristen for den utlyste stillingen. Dersom institusjonen har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra dette tidspunkt, selv om søkeren trekker sin søknad. Dersom institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist, gjelder toårsgrensen fra søknaden er mottatt, selv om søkeren trekker sin søknad. (7) Førsteamanuensis eller høyskoledosent som har oppnådd utenlandsk professorkompetanse, kan søke om å få sin kompetanse vurdert som grunnlag for opprykk etter norske regler. Institusjonen kan fastsette søknadsfrist. Bedømmelseskomiteen vurderer om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd. (8) For førsteamanuensis eller høyskoledosent som har oppnådd kompetanseerklæring for professor II-stilling, og som søker om opprykk, skal det foretas ny bedømmelse. (9) Bedømmelsen foretas av en bedømmelseskomité innenfor søkerens fagområde. Komiteen nedsettes av styret eller det organ styret delegerer til. (10) Den enkelte komité består av minst tre personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkernes fagområde. Styret ved institusjonen, eller det organ styret delegerer til, utpeker en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkerens egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. (11) Søknaden bør være endelig avgjort innen ett år. Denne fristen kan bare fravikes dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det nødvendig å utsette søknadsbehandlingen. (12) Bedømmelseskomiteen skal legge kriteriene for ansettelse som professor i 1-2 til grunn ved bedømmelsen. Av bedømmelseskomiteens tilråding må det framgå på hvilket grunnlag søkeren erklæres kompetent med henvisning til den dokumentasjonen som er nevnt under (5). Kompetansen skal knyttes til det fagområdet vedkommende er ansatt i, jf. (2). Når en komité avgir kompetanseerklæring, skal den alltid angi på hvilket fagområde og eventuelt i hvilken spesialitet søkeren anses å ha professorkompetanse. Uttalelsen skal alltid gi uttrykk for om kompetanseerklæringen er enstemmig og utvilsom

83 (13) Førsteamanuensis eller høyskoledosent som er erklært professorkompetent ved egen eller annen norsk institusjon i løpet av de siste seks år før søknadstidspunktet, kan søke sin institusjon om opprykk til professor, jf. (2). Søknadsfrist kan fastsettes av institusjonen. Dersom det foreligger en enstemmig erklæring om utvilsom kompetanse, kan opprykk gis uten ny bedømmelse. Institusjoner som på bakgrunn av sin egenart har utfyllende regler om krav til sine professorer, kan ta disse i betraktning ved behandling av søknaden. Dersom kompetansen er gitt under tvil eller under dissens blant de sakkyndige, skal det foretas ny bedømmelse. Også for søker som har kompetanseerklæring som er eldre enn seks år, skal søknaden behandles av en bedømmelseskomité. Komiteen vurderer om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd. (14) Bedømmelseskomiteens vurdering sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med innsigelser mot saksbehandlingen eller merknader til de sakkyndiges uttalelse innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren. Merknader til de sakkyndiges uttalelse legges fram for bedømmelseskomiteen for eventuell tilleggsuttalelse før det treffes vedtak. (15) På grunnlag av bedømmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer, vedtak om godkjennelse av bedømmelsen, og tildeler opprykk på grunnlag av denne. Bedømmelseskomiteen må enstemmig erklære søkeren professorkompetent for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen. (16) Opprykk både etter (13) og (15) gjelder fra søknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra søknaden er mottatt, dersom det ikke foreligger søknadsfrist. II Endringen trer i kraft straks

84 VEDLEGG 2 Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger 1-1. Generelt (1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav. Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den som blir ansatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, for eksempel et pedagogisk opplegg, innen en fastsatt tidsfrist. (2) Forskriften omfatter stillinger basert både på vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner. Fagområder med undervisningspersonale rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner er følgende: a) Utøvende og skapende musikk b) Teater c) Opera d) Ballett e) Kunst, kunsthåndverk og design f) Litteratur (Skriveverksted) g) Arkitektur h) Film og fjernsyn i) Fag i lærerutdanningene: dans drama/teater musikk formgiving, kunst og håndverk Kriterier for ansettelse i stilling som professor (1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller (2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning

85

86

87 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget 39/12 4. juni 2012 FU 39/12 Utredning forskerutdanningen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (2012/277) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker å omstrukturere ph.d-utdanningen ved fakultetet, og har i den forbindelse nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert forskjellige modeller. Arbeidsgruppens rapport (vedlagt) har blitt behandlet i fakultetsstyret med følgende vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet støtter dekans forslag om Ett felles doktorgradsprogram for TN med spesialiseringer som hver for seg oppfyller kravene til kompetanse og ber fakultetet om å sende saken til Det sentrale forskningsutvalget for godkjenning. Utdanningsdirektøren er svært positiv til at fakultet nå legger opp til en prosess som legger forsknings- og utdanningsstrategi til grunn for omstruktureringen. Han er av den oppfatning at arbeidsgruppen har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med omstrukturering av ph.d.-utdanningen ved fakultetet. Det er utdanningsdirektørens oppgave å sikre at institusjonens ph.d.-studier til enhver tid tilfredsstiller KD og NOKUTs krav. Arbeidsgruppens rapport er noe uklar blant annet med tanke på hvilke krav som er tenkt tilfredsstilt på hvilke nivåer, noe som er avgjørende for akkreditering av ph.d.-studier. Utdanningsdirektøren tar sikte på å følge opp fakultetet for å etablere en felles forståelse for det videre arbeid blant annet når det gjelder krav for akkreditering av studier på ph.d.-nivå. Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Henriette Thune og Gry Sørås, rådgivere utdanningsavdelingen Vedlegg 1: Arbeidsgruppens rapport 1/1

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98 FU sak 34/12 Søknad om godkjenning av nytt programområde ved SV Conditions of Normativity

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133 FU sak 35/12 Søknad om godkjenning av nye programområder ved TN Mathematical and Physical Modelling Petroleumsøkonomi Industrial asset management Understanding Petroleum Systems

134 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen TN NOTAT Til: Helge Ole Bergesen, Forskningsutvalget Sak: 2012/1694 Dato: NYE PROGRAMOMRÅDER VED DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET De nåværende programområdene ved TN vil alle til nyttår ha vært drevet i mer enn tre år. Fakultetet lyste derfor ut nye programområder med søknadsfrist De eksisterende programområdene har allerede lagt beslag på en betydelig del av de ressursene som er tilgjengelig for programområder i 2012, og det tilsier at bare et begrenset antall nye områder kan innvilges. Fakultetet mener det er viktig å komme i gang med en fornying av programområdene, og ønsker derfor at noen nye områder etableres i år. Det forventes at flere nye programområder kan etableres neste år hvis flere av de eksisterende programområdene avvikles. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn ni søknader: Institutt Ansvarlig Tema Kostnadsanslag Innstillt (NOK) 1 IMN Sigbjørn Hervik Mathematical/Phycical Modelling for IØRP Petter Osmundsen Petroleumsøkonomi for IKM Jasna Jakobsen Offshore Vindenergi for 2012 ikke tilskudd 4 IKM Chandima Ratnayake Sustainable Production and Manufacturing for 2012 ikke godkjent 5 IKM/CIAM Jayanatha P. Liyanage Industrial Asset Management For 5.år IPT Alejandro Escalona Understanding Petroleum Systems for CORE Peter Ruoff Stress Response: Signaling, registration and health for 2012 ikke tilskudd 8 IMN Malcolm Kelland Environmental Surface Technology for 2012 Ikke tilskudd 9 CORE Lutz Eichacker Plant Biology, From molecules to systems Biology for 2012 ikke godkjent I evalueringen har fakultet fulgt retningslinjene fra Forskningsutvalget og vektlagt: Formidling av forskning Vitenskapelig publisering Ekstern finansiering Tilknytning til fakultetets handlingsplan To av søknadene, 4 og 9, tilfredsstiller ikke minimumskravene for et programområde, og tas derfor ikke med i den videre behandling. De resterende søknadene oppfyller alle minimumskriteriene for et programområde som fastsatt av universitetsstyret. De resterende søknadene fremstår også alle som kvalitativt gode med betydelige muligheter for ekstern finansiering. Gitt de begrensede ressursene som er tilgjengelig gjør da fakultetet en prioritering hvor alle kriteriene vektlegges, men hvor det legges særlig vekt på tilknytingen til fakultetets Side: 1/2

135 handlingsplan. Dekan ønsker her å påpeke at de områdene som ikke prioriteres i denne omgang også fremstår som svært interessante, og de er ikke på noen måte utelukket fra fremtidige utlysninger. Fakultetet vil derfor innstille følgende programområder til forskningsutvalget: Område Innvilget beløp I 2012 Mathematical and Physical Modelling (Sigbjørn Hervik) Petroleumsøkonomi (Petter Osmundsen) Industrial asset management (Jayanatha P. Liyanage) Understanding Petroleum Systems (Alejandro Escalona) Beløpene som er tildelt for 2012 tar utgangspunkt i at dette er for et halvt år, derfor er beløpene lavere enn det som er søkt årlig. Med vennlig hilsen Ole Ringdal Dekan Side: 2/2

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168 CV-er Alejandro Escalona og co 1. Alejandro Escalona Born: 1973 Nationality: Venezuela Present position: Associate Professor Academic degrees: - PhD in geosciences ; The University of Texas at Austin, Jackson School of Geosciences - Bs in geophysical engineering ; Universidad Central de Venezuela, Engineering Faculty Work experience: present Associate professor in Petroleum Geology at the Department of Petroleum Engineering, University of Stavanger, Norway. Head of the Petroleum Geosciences section and academic responsible for the Petroleum Geosciences Engineering bachelor and Master program present Researcher at the International research Institute of Stavanger Postdoctoral researcher, Ins. for Geophysics, University of Texas at Austin. Technical leader in the CBTH consortium Teacher and research assistant, Ins. for Geophysics, Dept. of Geological Sciences, Bureau of Economic Geology, University of Texas at Austin Lecturer at the Department of Geology, Mines and Geophysics, Univ. Central de Venezuela Lecturer at the Department of Geodesy, Univ. del Zulia Seismic interpreter-production geoscientist, Petróleos de Venezuela, S.A. Fields of interest and present research activities Interest in basin evolution of continental margins, tectonics, regional to reservoir scale analysis to define petroleum systems, sequence/seismic stratigraphy, all using Landmark and Petrel based workstations and interpretations of both 2D and 3D seismic data integrated with well and core data, GIS Arc/Info database management and visualization techniques. Indicate portion of time dedicated to research: 40 % Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: 1. Guest editor of Marine and Petroleum Geology: present 2. Organization committee member for the Norwegian Geological Winter Conference European Association of Geoscientists and Engineers membership 4. The American Association of Petroleum Geologists membership 5. AAPG Cam Sproule Award 2007 Doctoral students presently under supervision - PhD project: Hydrocarbon potential of Accretionary prisms. Student name: Irina Chursina. - PhD project: Flexible Earth Model - IRIS project funded by NFR -, act as co-supervisor Student name: Erich Sutter

169 Selected academic and professional publications Peer-review Publications 1. Escalona, A. and Y. Wenxiu, in press, Subsidence controls on foreland basin development of northwest offshore Cuba, southeastern Gulf of Mexico. The American Association of Petroleum Geologists 2. Bingham, L., Zurita-Milla, R. and A. Escalona, in press, Geographic information sytem-based fuzzy-logic analysis for petroleum exploration with case study of northern South America. The American Association of Petroleum Geologists. 3. Bingham, L., and A. Escalona, 2011, Creating a unified geological database: the need for a global standard: First Break, v. 29 November, p Kroehler, M., Mann, P., Escalona, A. and Christeson, G., in press, Late Cretaceous-Miocene diachronous onset of backthrusting along the South Caribbean deformed belt and its importance for understanding processes of arc collision and crustal growth: Tectonics. doi: /2011tc Yang, W. and A. Escalona, 2011, Basin modeling and source rock evaluation in the Guyana basin: First Break, V. 29 October, p Escalona, A., Fjeldskaar, W. and Grunnaleite, I., 2011, Basin modelling along emergent island arcs and oblique convergent margins impact of petroleum systems, SE Caribbean case: First Break, v. 29 September V. 29 September, p Yang, W. And Escalona, A., 2011, Tectono-stratigraphic evolution of Guyana basin: American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v.95, p Escalona, A., Mann, P. and Jaimes, M., 2011, Miocene to Recent Cariaco basin, offshore Venezuela: Structure, tectonosequences, and basin-forming mechanisms. Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Soto, D., Mann, P. and Escalona, A., 2011, Strike-slip control son Miocene-to-recent structure and basin architecture along the Central Range fault zone, eastern offshore Trinidad: Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Garciacaro, E., Escalona, A., Mann, P., Moscardelli, L., Sullivan, S and Wood, L., 2011, structural controls on Quaternary deepwater sedimentation, mud diapirism, and hydrocarbon distribution within the actively evolving Columbus foreland basin, eastern Offshore Trinidad: Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Escalona, A. and Mann, P., 2011, Tectonics, basin subsidence mechanisms, and paleogeography of the Caribbean-South American plate boundary zone: Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Mann, A. and Escalona, A., 2011, Introduction to the special issue of Marine and Petroleum Geology: tectonics, basinal framework, and petroleum systems of eastern Venezuela, the Leeward Antilles, Trinidad and Tobago, and offshore areas: Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Aitken, T., Mann, P. and Escalona, A., 2011, Evolution of the Grenada and Tobago basins and implications for arc migration. Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Escalona, A., Mann, P. and Jaimes, M., 2011, Miocene to Recent Cariaco basin, offshore Venezuela: Structure, tectonosequences, and basin-forming mechanisms. Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Garciacaro, E., Mann, P. and Escalona, A., 2011, Regional structure and tectonic history of the obliquely colliding Columbus foreland basin, offshore Trinidad and Venezuela. Marine and Petroleum Geology, v. 28, p Xie, X., Mann, P. and Escalona, A., 2010, Regional provenance study of Eocene clastic sedimentary rocks within the SouthAmerica-Caribbean plate boundary zone using detrital zircon geochronology: Earth and Planetary Science letters, v. 129, p Mondziel, S., Grindlay, N., Mann, P., Escalona, A. and Lew, A., 2010, Morphology, structure and tectonic evolution of the Mona canyon (northern Mona passage) from multibeam bathymetry, sidescan sonar and seismic reflection profiles: Tectonics, V. 29, TC2003, doi: /2008tc Christeson, G., Mann, P. Escalona, A. and Aitken, T., 2008, Crustal structure of the Caribbeannortheastern South America arc-continent collision zone. Journal of Geophysical Research, v 113, B=8104, doi: /2007JB Soto, M., Mann, P., Escalona, A. and Wood, L., 2007, Late Holocene strike-slip offset of a subsurface alluvial channel interpreted from 3D seismic data, eastern offshore Trinidad. Geology, v. 35, p Gorney, D., Escalona, A., Mann, P., Magnani, M. and BOLIVAR Study Group, 2007, Chronology of Cenozoic tectonic events in western Venezuela and the Leeward Antilles based on integration of offshore 2

170 seismic reflection data and on-land geology. The American Association of Petroleum Geologists, v. 91, p Mann, P., Escalona, A. and Castillo, V., 2006, Regional geology and tectonic setting of the Maracaibo supergiant basin, western Venezuela. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Escalona, A., and Mann, P., 2006, Tectonic controls of the right-lateral Burro Negro tear fault on Paleogene structure and stratigraphy, northeastern Maracaibo Basin. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Duerto, L., Escalona, A. and Mann, P., 2006, Deep structure of the Mérida Andes and Sierra de Perijá mountain fronts, Maracaibo Basin. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Escalona, A., and Mann, P., 2006, Sequence stratigraphic analysis of Eocene clastic foreland basin deposits in central Lake Maracaibo using high-resolution well correlation and 3D seismic data. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Escalona, A. and Mann, P., 2006, An overview of the petroleum systems of Maracaibo Basin. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Escalona, A., 2006, Petrophysical and seismic properties of lower Eocene clastic rocks in the central Maracaibo Basin. The American Association of Petroleum Geologists Bulletin, v. 90, p Escalona, A. and Mann, P., 2003, Three-dimensional structural architecture and evolution of the Eocene pull-apart basin, Maracaibo, Venezuela, Marine and Petroleum Geology, v. 20, p Academic books/book chapters 1. Escalona, A., Cardozo, N. and U. Zimmermann, 2011, Regional Geology and main hydrocarbon provinces of South America, Chapter 9. In: Saxe Lysholm (ed.), Introduction to Petroleum Geology. Høvik, Norway, Vitt and Viten ELS, p Escalona, A. and L. Bingham, 2011, The value chain and hydrocarbon reserves, Chapter 19. In: Saxe Lysholm (ed.), Introduction to Petroleum Geology. Høvik, Norway, Vitt and Viten ELS, Chapter 9, p Conference abstracts and presentations , 2012 Not updated 1. Costley, R., P. Mann, C. Vargas, L. Bingham, and A. Escalona, 2011, GIS database for research on active tectonics and basinal studies in Colombia and its offshore Caribbean and Pacific margin: Colombian Penrose. 2. Alvarez, T., Vargas, C., Mann, P., Escalona, A. and Latchman, J., 2011, Subduction-tostrike-slip-transition in the southeastern Caribbean imaged using deeply-penetrating seismic reflection lines and tomography. AAPG annual conference, Houston 3. Escalona, A. and Yang, W., 2011, Evaluating petroleum systems along the Leeward Antilles island arc, southern Caribbean. EAGE annual conference, Vienna. 4. Yang, W. and Escalona, A., 2011, Pseudo 3D modeling on source rock evaluation in the Guyana basin, northern South America. EAGE Annual Conference, Vienna, Austria. 5. Campos, H., Mann, P., Cardozo, N. and Escalona, A., 2011, Tectonic and subsidence history of the Llanos foreland basin of Colombia: implications for hydrocarbon exploration. AAPG annual conference, Houston. 6. Escalona, A. and Bingham, L., 2001, Peak oil: An elusive target. The impact of technology and frontier exploration. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 7. Sutter, E., Cayeaux, E., Escalona, A., Friis, H: A., Kårstad, T., Næsheim, L. I. and Vefring, E., 2011, A gridless earth model enabling effective local modifications of geological structure. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 8. Du, W., Bingham, L. and Escalona, A., 2011, Using 3D visualization and GIS for virtual field trips; a case study of Oslo graben, Norway. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 3

171 9. Rossland, A., Escalona, A. and Rolfsen R., 2011, Tectono-stratigraphic evolution of the greater Mandal high area, southern North Sea. Norwegian Winter Conference, Stavanger and EAGE annual conference, Vienna. 10. Bingham, L. and Escalona, A., 2011, Using regional GIS-based suitability maps in petroleum exploration: case study of northern South America. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 11. Moreno, M.C., Escalona, A. and Cardozo, N., 2011, Main structural features of the southern Llanos basin, Colombia and their implications for hydrocarbon exploration. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 12. Figueira, B., Escalona, A., Cardozo, N. and Sahoo, M., 2011Fractures at Galera point, northeast Trinidad: origins, significance and impact on reservoir potential. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 13. Chursina, I. and Escalona, A., Consideration of accretionary prisms for petroleum exploration. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 14. Yang, W. and Escalona, A., 2011, Overview of the regional geology of the continental shelf of Guyana. Norwegian Winter Conference, Stavanger. 15. Bingham, L., Escalona, A. and Mann, P.,, 2010, Creating a unified geologic database methods and techniques, EAGE annual conference, Barcelona 16. Escalona, A., Fjeldskaar, W. and Mann, P., 2010, Basin modelling along emergent island arcs and oblique convergent margins- Impact on the petroleum system- SE Caribbean case. EAGE annual conference, Barcelona 17. Mann, P., Escalona, A. and Wenxiu, Y., 2010, Tectonic setting and hydrocarbon trendology of a reported 7-8 TCF giant gas Discovery, Eastern Gulf of Venezuela. AAPG Annual Conference, New Orleans. 18. Wenxiu, Y., Escalona, A. and Mann, P., 2010, tectono-stratigraphic evolution of the continental shelf of Guyana and Suriname. AAPG Annual Conference, New Orleans. 19. Whitehill, C., Mann, P., Escalona, A., and Vargas, C., 2010, Tectono-stratigraphic framework of the western Maracaibo block, Colombia-Venezuela: implications for hydrocarbon exploration. AAPG Annual Conference, New Orleans. 20. Bingham, L., Escalona, A. and Mann, P., 2010, Creaming curves and discovery trends of 5 basins from the Gulf of Mexico to northern South America. AAPG Annual Conference, New Orleans. 21. Bingham, L., and A. Escalona, 2010, Mapping Known 'Green' Energy Sources in Northern Europe, 29th Nordic Winter Conference, Oslo, Norway. 22. Bingham, L., A. Escalona, I. Norton, and P. Mann, 2009, GIS-Based Hydrocarbon Resource Map of the Mexican Sector of the Gulf of Mexico. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 23. Nicolaisen, E., Escalona, A. and Cardozo, N., 2009, Characterizing fault zones from 3D seismic data. Geosciences Production Conference, Stavanger. 24. Xiangyun, X., Mann, P. and Escalona, A., 2009, Tectonostratigraphic and hydrocarbon framework of the Colombian offshore margin from the Magdalena Delta to Panama. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 25. Norton, I., Escalona, A., Mann, P. and Lawver, L., 2009, Mesozoic Caribbean plate reconstructions based on a revised fit of Precambrian and Paleozoic terranes in northwestern South America and Central America. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 26. Punnette, S. Mann, P. and Escalona, A., 2009, Tectonic and stratigraphic setting of gas fields of the north coast marine area, offshore northern Trinidad and Tobago basin. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 4

172 27. Taboada, G., Mann, P. and Escalona, A., 2009, Tectonic controls for three main subsidence phases of the Eastern Venezuelan Foreland Basin in the region of the Orinoco Delta. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 28. Xiangyang, X., Mann, P. and Escalona, A., 2009, Impact of tectonic setting and diagenetic history on the reservoir potential of Eocene to Miocene on- and offshore, deepwater sandstones, northern South America. AAPG Annual Conference, Denver, Colorado. 29. Nazarova, I. and Escalona, A., 2009, Late Cretaceous-Cenozoic deformation propagation into the Loppa High, western Barents Sea. Norwegian Geological Winter Conference, Bergen. 30. Mann, P. and Escalona, A., 2009, Paired strike-slip bend model applied to the Svalbardsouthern Barents Sea continental margin. Norwegian Geological Winter Conference, Bergen. 31. Escalona, A., Mann, P. and Bingham, L., 2009, Hydrocarbon exploration plays in the greater Caribbean region and neighboring provinces. EAGE annual conference, Amsterdam. 32. Da Costa, M., Escalona, A. and Fjeldskaar, W., 2009, Pre-Cenozoic-Recent basin modeling of the Timor Sea Region: implications for Petroleum Systems. Norwegian Geological Winter Conference, Bergen. 33. Bingham, L., P. Mann, and A. Escalona, 2008, How to Construct and Manage a Regional Geologic-Geophysical-Hydrocarbon Database Using ArcGIS, Oil in Honduras: Focus on the Tela Basin, Houston, TX, JGI, Inc. 34. Christeson, G. L., P. Mann, A. Escalona, and T. J. Aitken, 2008, Crustal structure of the Caribbean-northeastern South America arc-continent collision zone: Journal of Geophysical Research, v. 113, p Contreras, D., P. Mann, A. Escalona, and M. Nunez, 2008, Structural and stratigraphic correlations across the Burro Negro fault zone, northeastern margin of the Maracaibo supergiant basin, American Association of Petroleum Geologists Annual Meeting, San Antonio, Texas, AAPG. 36. Escalona, A., P. Mann, and L. Bingham, 2008, Hydrocarbon exploration plays in the great Caribbean region and neighboring provinces, American Association of Petroleum Geologists, San Antonio, Texas, AAPG. 37. Jiang, X., P. Mann, A. Escalona, and I. Filina, 2008, Structure and stratigraphy of the Tobago-Barbados Ridge and its implications for hydrocarbons in the Barbados offshore area, American Association of Petroleum Geologists, San Antonio, Texas, AAPG. 38. Mann, P., A. Escalona, and C. R. group, 2008, Caribbean Basins, Tectonics and Hydrocarbons (CBTH) Phase I - Atlas Volume 2008, Austin, Texas, University of Texas, Jackson School of Geosciences, Institute for Geophysics and Unviersity of Stavanger, Norway, Department of Petroleum Engineering, p Vence, E., P. Mann, and A. Escalona, 2008, Tectonic controls on Middle Eocene to recent stratigraphic sequences along the Guajira margin of northern Colombia, American Association of Petroleum Geologists annual meeting, San Antonio, Texas, AAPG. 40. Xie, X., P. Mann, and A. Escalona, 2008, Paleogene Deep-water Sandstone Provenance and Reservoir Quality of Offshore Areas of Northern South America, American Association of Petroleum Geologists annual meeting, San Antonio, Texas, AAPG. II. Text that corroborates and complements the publication list, Most of my publications are related to my PhD dissertation and to the industry consortium called Caribbean Basins, Tectonics and Hydrocarbons where I am co-pi together with Paul Mann at The University of Texas at Austin, Institute for Geophysics (UTIG). The project was funded both by Paul Mann and my self when I was a postdoctoral researcher at UT in In 2006, Paul and I 5

173 co-edited a special bulletin of the AAPG Bulletin in the supergiant Maracaibo Basin, where my PhD work was published along with other papers of other students (mostly UT). My research work in this special AAPG Bulletin focuses on the regional evolution of the Maracaibo basin, particularly the Eocene interval, and how this affects the petroleum system and reservoir scale processes. Most recent papers are part of the consortium research project where we have several master and postdoctoral fellows as part of the project. I co-supervise most graduate students and postdocs that are part of the consortium. The project is focus at the regional scale on the complex Caribbean region. The main objective is to have a good understanding of the geological processes that control the sedimentary basins in the circum Caribbean region, and the distribution of source and reservoir rocks that are of importance for exploration. The work includes interpretation of 2D seismic data, well data, plate tectonics, surface geology, provenance studies, etc. Most of the paper will be part of a special issue of Marine and Petroleum Geology to be published mid- 2010, where Paul and my self are co-editors. The special issue covers northern Venezuela and Trinidad. Other recent presentations at conferences reflect the access to new areas such as the Barents Sea and East Timor, basin modelling and reservoir characterization. This work has been done in recent years with some students at UiS. I expect to increase this research area as more students work on thesis projects from the Bachelor and Master geosciences program at UiS and present it at conferences and publish them in various scientific journals 6

174 2. Nestor Cardozo Born: 26 Nov Nationality: Colombian Present position: Associate Professor Academic degrees: Ph.D. Cornell University Work experience: , Visiting Scientists NGI, Oslo , Researcher II, CIPR, Bergen 2008-Present, Associate Professor, University of Stavanger, Norway Fields of interest and present research activities: Nestor Cardozo research interest is in structural geology and its application to petroleum geology both at regional and reservoir spatial scales, and geologic to production time scales. He is particularly interested in the impact of faulting and their associated deformation on reservoir heterogeneity. To understand this correlation, he uses geometrical techniques to characterize fault deformation, and kinematic and mechanical techniques to simulate this deformation. In addition, he works on the implementation of structural geology observations into reservoir models, and the development of computer programs illustrating structural geology concepts. His computer programs are widely used by the geological community. More information about Nestor and his work can be found on his personal webpage Indicate portion of time dedicated to research: 50 % of work load Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Reviewer in Journal of Structural Geology, Basin Research, Journal of Geophysical Research, etc. Doctoral students presently under supervision None Selected academic and professional publications Peer-review Publications 1. Vidal-Royo, O., Cardozo, N., Muñoz, J., Hardy, S. and Maerten, L. Multiple mechanisms driving detachment folding as deduced from 3D reconstruction and geomechanical restoration: The Pico del Águila anticline (External Sierras, Southern Pyrenees). Submitted to Basin Research. 2. Fachri, M., Tveranger, J., Cardozo, N., Pettersen, Ø. and Espedal, M. The impact of fault envelope structure on fluid flow: A screening study using Fault Facies. In Press. American Association of Petroleum Geologists Bulletin. 3. Braathen, A., Tveranger, J., Fossen, H., Skar, T., Cardozo, N., Semshaug, S.E., Bastesen E. and Sverdrup E Fault Facies and its applications to sandstone reservoirs. American Association of Petroleum Geologists Bulletin 93,

175 4. Cardozo, N. and Aanonsen, S.I Optimized trishear inverse modeling. Journal of Structural Geology 31, Cardozo, N. and Allmendinger, R.W SSPX: A program to compute strain from displacement/velocity data. Computers and Geosciences 35, Fredman, N., Tveranger, J., Cardozo, N., Braathen, A., Soleng, H., Røe, P., Skorstad, A. and Syversveen, A.R Fault facies modeling: Technique, and approach for 3D conditioning and modeling of faulted grids. American Association of Petroleum Geologists Bulletin 92, Cardozo, N., Røe, Per, Soleng, H., Fredman, N. Tveranger, J. and Schueller, S A methodology for efficiently populating faulted corner point grids with strain. Petroleum Geoscience 14, Cardozo, N Trishear in 3D: Algorithms, implementation, and limitations. Journal of Structural Geology 30, Cardozo, N., Allmendinger, R.W., Morgan, J.K Influence of mechanical stratigraphy and initial stress state on the formation of two fault propagation folds. Journal of Structural Geology 27, Cardozo, N Trishear modeling of fold bedding data along a topographic profile. Journal of Structural Geology 27, Gomez, E., Jordan, T.E., Allmendinger, R.W., and Cardozo, N Development of the Colombian foreland-basin system as a consequence of diachronous exhumation of the northern Andes. Geological Society of America Bulletin 117, Conference abstracts not included II. Text that corroborates and complements the publication list, My research focuses on the development of tools for better visualization, description, and kinematic/mechanical modelling of geologic structures in the upper crust. I particularly concerned with the significance of structural models, their uncertainties, their uniqueness, and their implementation in petroleum engineering tools such as reservoir models. Qualitative, descriptive research is abundant in the structural geology literature. My focus is on quantitative techniques to better describe and understand structural surface and subsurface data, and to better communicate the significance and uncertainty of structural models. 8

176 4. Reidar B Bratvold Born: August 24, 1955 Nationality: Norwegian Present position: Professor Academic degrees: Stanford University, Stanford, CA PhD in Petroleum Engineering Stanford University, Stanford, CA MSc in Mathematics University of Tulsa, Tulsa, OK MSc in Petroleum Engineering University of Stavanger, Stavanger, Norway DH-ingeniør (BSc equivalent) in Petroleum Engineering Work experience: 2005 Present Professor of Petroleum Investment & Decision Analysis, Department of Petroleum Engineering, University of Stavanger, Norway 2005 Present Adjunct Professor of Petroleum Engineering & Management, Australian School of Petroleum, University of Adelaide, Adelaide, Australia Chief Scientist, IRIS (formerly RF), Stavanger, Norway Professor and Discipline Head, Petroleum Engineering & Management, Australian School of Petroleum, University of Adelaide, Adelaide, Australia Vice President, Business Modeling, Reservoir Management, and Production Systems, Landmark Graphics Corporation, Houston, TX General Manager, Smedvig Technologies Software (now Roxar), Stavanger, Norway Founder and Managing Director, ODIN Reservoir Software & Services, Stavanger, Norway Senior Scientist, IBM European Petroleum Application Center, Stavanger, Norway Research Engineer, Rogaland Research Institute, Stavanger, Norway Reservoir Engineer, Statoil, Stavanger, Norway Fields of interest and present research activities Research interests include the theory and practice of decision making under uncertainty (decision analysis), value of information and experiments, applications of copulas to decision analysis, behavioral challenges in decision making, investment analysis, portfolio management, and real option and market based valuation. Bayesian Decision Networks for operational drilling decision support. This research is funded by the Norwegian Research Council, ConocoPhillips, and Odfjell and supports a PhD Fellowship at the UiS. The objective of this research is to improve the ability of teams performing well planning and implementation decisions to perform in the face of these new challenges. Real Options Valuation by Least Squares Monte Carlo Simulation 9

177 This research is funded by the UiS and supports a PhD Fellowship. The objective of the research is to investigate the use of Least Squares Monte Carlo (LSMC) simulation for valuing real options in exploration & production. Optimal relationships between operating companies and suppliers in an integrated operations paradigm This research is funded by ConocoPhillips and supports a PhD Fellowship. The main focus of this research is on the relationships between the operators and suppliers in the context of Integrated Operations. Financial Value of Integrated Operations This research is not yet funded. We have reached the stage in the advancement of Integrated Operations whereby the viability of initiatives needs to be supported by robust valuation for the purposes of further investment and greater stakeholder buy-in. This research seeks to explore the use of decision analysis and value-of-information methodologies to value the promise of more information in real time for some specific decision situations. Indicate portion of time dedicated to research: The professorships is based on a 40% - 40% - 20% model for teaching, research, and administrative duties, respectively. The actual portion of time spent on research varies but has never exceeded 40% whilst at UiS (this does not include the time spent advising PhD and MSc students). Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Associate Editor for SPE Economics & Management (SPEEM), 2009 Present Technical Editor for Decision Analysis, Present Member SPE Computer Application Committee, Member SPE Computer Application Committee, Technical Editor, SPE Reservoir Engineering (SPERE), Technical Editor, SPE Formation Evaluation (SPEFE), Doctoral students presently under supervision Svitlana Rasheva Learning Models for Sequential Drilling Decisions Mohammad Rajaieyamchee Use of Bayesian Belief Networks to support real time decision making in drilling operations Babak Jafarizadeh Simulation Methods for Real Option Valuation Knut Sund Inter-organizational relationships for increased value in Integrated Operations Amit Suman Stanford University Decision Driven History Matching Selected academic and professional publications (maximum two pages); Peer-reviewed journal papers: 10

178 1. Willigers, B.J.A. and Bratvold, R.B Valuing Oil and Gas Options by Least-Squares Monte Carlo Simulation. SPE Projects, Facilities & Construction. 2. Bratvold, R.B., Rajaieyamchee, M., and Willigers, B.J.A The Right Decision. European Oil and Gas Journal. 3. Willigers, B.J.A., Bratvold, R.B., and Hausken, K A Game Theoretic Approach to Conflicting and Evolving Stakeholder Preferences in the E&P Industry. SPEEM. 4. Bratvold, R.B., Bickel, E.J., and Lohne, H.P Value of Information: The Past, Present, and Future. SPE Reservoir Evaluation and Engineering. 5. Bickel, E.J. and Bratvold, R.B Decision Making in the Oil & Gas Industry: From Blissful Ignorance to Uncertainty - Induced Confusion. ENERGY EXPLORATION & EXPLOITATION 26(5), Bratvold, R.B. and Begg, S.H I would rather be vaguely right than precisely wrong: A new approach to decision making in the petroleum exploration and production industry. AAPG Bulletin 92(10), Al-Harthy, M., Begg, S., and Bratvold, R.B Copulas: A New Technique to Model Dependence in Petroleum Decision Making. J. Pet. Sci. Eng. 57(1-2), Al-Harthy, M., Khurana, A., Begg, S., and Bratvold, R.B Investment Decisions, Systems Approach vs. Sequential Approach: Do Functional Dependencies And Interactions Matter? Australian Petroleum Production and Exploration Association (APPEA) Journal 46(1), International conference proceedings: 1. Jafarizadeh, B. and Bratvold, R.B Taking Real Options into the Real World: Asset Valuation through Option Simulation. Paper SPE to be presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibition, New Orleans, Louisiana, 4-7 October. 2. Rajaieyamchee, M.A. and Bratvold, R.B Real-time Decision Support in Drilling Operations using Bayesian Decision Networks. Paper SPE to be presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibition, New Orleans, Louisiana, 4-7 October. 3. Jafarizadeh, B. and Bratvold, R.B Real Options Analysis in Petroleum Exploration and Production: A New Paradigm in Investment Analysis. Paper SPE presented at the SPE Europec/EAGE Annual Conference and Exhibition, Amsterdam, The Netherlands, 8-11 June. 4. Jafarizadeh, B. and Bratvold, R.B Strategic Decision Making in the Digital Oil Field. Paper SPE presented at the SPE Digital Energy Conference and Exhibition, Houston, Texas, 7-8 April. 5. Arild, Ø., Lohne, H.P., and Bratvold, R.B A Monte Carlo Approach to Value of Information Evaluation. Paper SPE IPTC presented at the International Petroleum Technology Conference, Kuala Lumpur, Malaysia, 3-5 December. 6. Begg, S.H. and Bratvold, R.B Systematic Prediction Errors in O&G Project and Portfolio Selection. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibition, Denver, Colorado, September. 7. Fjellheim, R.A., Bratvold, R.B., and Herbert, M.C CODIO - Collaborative Decision-Making in Integrated Operations. Paper SPE presented at the SPE Intelligent Energy Conference and Exhibition, Amsterdam, The Netherlands, February. 8. Sund, K.A. and Bratvold, R.B Integrated Operations: How Effective is the Current Relationship between Operating Companies and Suppliers? Paper SPE presented at 11

179 the SPE Intelligent Energy Conference and Exhibition, Amsterdam, The Netherlands, February. 9. Begg, S.H., Welsh, M.B., and Bratvold, R.B The impact of common biases on the value of O&G investment decisions. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibition, Anaheim, California, November Welsh, M.B., Begg, S.H., and Bratvold, R.B., Efficacy of bias awareness in debiasing oil and gas judgments, in Proceedings of the 29th Annual Conference of the Cognitive Science Society. 2007a. p Welsh, M.B., Begg, S.H., and Bratvold, R.B. 2007b. The impact of common biases on the value of O&G investment decisions Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibit, Anaheim, CA, November. 12. Welsh, M.B., Begg, S.H., and Bratvold, R.B. 2007c. Modeling the Economic Impact of Cognitive Biases on Oil and Gas Decisions. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibit, Anaheim, CA, November. 13. Bratvold, R.B. and Begg, S Education for the Real World: Equipping Petroleum Engineers to Manage Uncertainty. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibition, San Antonio, Texas, September. 14. Welsh, M.B., Begg, S.H., and Bratvold, R.B Correcting Common Errors in Probabilistic Evaluations: Efficacy of Debiasing. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibit, San Antonio. 15. Yao, Y., Begg, S.H., Bratvold, R.B., Behrenbruch, P., and van der Hoek, J Case Studies for Comparison of Different Real Option Approaches. Paper SPE presented at the SPE Asia Pacific Oil and Gas Conference and Exhibition, Adelaide, Australia, September Bratvold, R.B., Laughton, D., Enloe, T., and Begg, S.H A Critical Comparison of Real Option Valuation Methods: Assumptions, Applicability, Mechanics, and Recommendations. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibit, Dallas, TX, 9-12 October. 17. Welsh, M.B., Bratvold, R.B., and Begg, S.H Cognitive Biases in the Petroleum Industry: Impact and Remediation. Paper SPE presented at the SPE Annual Technical Conference and Exhibit, Dallas, TX, 9-12 October. II. A text that corroborates and complements the publication list Reidar Bratvold s current research focuses on the application of decision analytic techniques to complex exploration and development decisions in the oil and gas industry. This includes the use of Bayesian Decision Networks to support operational drilling decisions, the use of Least Squares Monte Carlo simulation to value real options in exploration and production, the effectiveness of the relationship between operating companies and suppliers in an integrated operations paradigm, the value of integrated operations, and the portfolio effect of using corporate planning prices. 12

180 5. Udo Zimmermann Born: Berlin (Germany) Nationality: German Present position: Associate Professor Academic degrees: Dr. rer. nat. Work experience: Education to a clerk: BASF AG, Ludwigshafen (Germany) Old-age home worker: , Ludwigshafen (Germany) Scientific Assistant: , University of Heidelberg (Germany) Lecturer at the University of Catamarca (Argentina), Department of Geology, Senior lecturer and researcher from at the University of Johannesburg (South Africa) Associate Professor since at the University of Stavanger Fields of interest and present research activities (maximum one page) I am a geologist, in the discipline of sedimentology, who studies sedimentary rocks in order to understand past environmental conditions, information with which it is possible to reconstruct palaeogeography and palaeoclimate. My research objectives are often to determine the context of the sedimentary rocks, in order to investigate basic questions such as the evolution and the source regions of sedimentary basins and the history of past climate conditions. The characterisation of rock material enables for correlation of sedimentary successions in one specific basin. Applied methods include petrography, single-grain chemistry and isotope geochemistry, whole-rock geochemistry and isotope geochemistry. My research applies knowledge of Earth history, rocks and pottery to reveal sources for these materials. Current research projects: Provenance and palaeogeography of Neoproterozoic successions related to the snowball earth scenario (Marie Curie Excellence Program): The project investigates several Neoproterozoic successions on different continents according to their palaeotectonic setting and function during the Neoproterozoic climatic changes. Research areas are located in Namibia, Mauritania, Norway, India, Argentina, Oman, DRC, South Africa and Scotland. Archaeometric studies on artifacts from Rogaland and Central Argentina: The project applies provenance techniques to archaeological material on petrographic, geochemical and isotope geochemical level. Palaeotectonic evolution of Palaeozoic basins in Argentina: This project runs since more than 10 years and collaborates with the University of Münster (Germany), National University of Salta (Argentina), Universidad Catolica del Norte (Antofagasta de Chile). Pre-Permian connections of the Kalahari and Río de la Plata cratons: This research includes sedimentary successions in eastern Argentina and western South Africa and Namibia. It cooperates with researchers in Argentina, South Africa, Brazil, Japan, Germany, Russia and Bergen. Provenance of Mesoproterozoic to Lower Paleozoic metasedimentary rocks in western Norway: One BSc is part of this newly developed research focus. The study includes different metaigneous and metasedimentary rocks including marbles and eclogites to reveal ore about the geological evolution around Stavanger using geochemistry and isotope geochemistry. Tracing Archaean crustal evolution in supra crustal rocks with case studies in India (Singhbhum Craton) and South Africa (Kaapvaal craton): Both areas are characterised by Palaeoarchean to Palaeoproterozoic supracrustal rocks, which are well preserved and therefore suitable for provenance studies. Those like to reveal if crustal formation processes changed during Earth history, and if so, what can be learnt from sediments in this regards. A future project should start in Summer 2010: (with an application to the NFR) 13

181 The project likes to apply methods to unravel dramatic climatic changes during the Hirnantian (Uppermost Ordovician) and provenance techniques to support glacial origins of diamictite deposits reflecting a regional glaciation. However, the reasoning for this abrupt climate change is unknown. We will apply geochemical, isotope geochemical methods to tillites, overlying sandstones and carbonates and phosphorous sediments. Indicate portion of time dedicated to research: 40% Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Norsk Geologisk Forening (since 2008), Geologische Vereinigung/Germany (since 1994), Asociación Geológica Argentina (since 1998), Geological Society of South Africa (since 2001), Geological Society of America (since 2009); Editor: South African Journal of Geology; Evaluation Committee for geosciences at the NRF (National Research Foundation, South Africa) from ; Reviewer for: South African Journal of Geology; Journal of South American Earth Sciences; Revista de la Asociación Geológica Argentina; Neues Jahrbuch für Geologie und Paläontologie; Sedimentary Geology; Sedimentology; Gondwana Research; Chemical Geology; International Journal of Earth Sciences; Precambrian Research; Marine and Petroleum geology; Geologica Acta; Geological Magazine; Journal of Geology Doctoral students presently under supervision: Thanusha Naidoo (UiS, 2010-); Anelda van Staden (University of Johannesburg ); Gijs Straathof (University of Edinburgh, ); Selected academic and professional publications Zimmermann, U Provenance studies of very low- to low-grade metasedimentary rocks of the Puncoviscana Formation in Northwest Argentina. Geological Society of London Special Publication, Vaughan, A.P.M., Leat, P.T. & Pankhurst, R. J. (eds), Terrane Processes at the Margins of Gondwana. Geological Society, London, Special Publications, 246, Schneiderhan, E.*, Bhattacharya, H.N., Zimmermann. U. and Gutzmer. J Archean Seismites from the Ventersdorp Supergroup (South Africa), South African Journal of Geology, 108, Van Staden, A.*, Naidoo, T.*, Zimmermann, U., Germs, G.J.B Provenance analysis of selected clastic rocks in Neoproterozoic to lower Paleozoic successions of southern Africa from the Gariep Belt and the Kango Inlier. South African Journal of Geology, 109, Bertolino, S.R.L., Zimmermann, U. and Sattler, F Mineralogy and geochemistry of bottom sediments from water reservoirs in the vicinity of Córdoba, Argentina: environmental and health constraints. Applied Clay Science, 36, Gómez Peral, L.E.*, Poiré, D.G., Strauss, H., Zimmermann, U Chemostratigraphy and diagenetic constraints on Neoproterozoic carbonate successions from the Sierras Bayas Group, Tandilia System, Argentina. Chem. Geol. 237: Mukhopadhyay, J., Beukes, N.J., Armstrong, R.A., Zimmermann, U., Ghosh, G., Medda, R.A Dating the Oldest Greenstone in India: A 3.51-Ga Precise U-Pb SHRIMP Zircon Age for Dacitic Lava of the Southern Iron Ore Group, Singhbhum Craton; The Journal of Geology, 116, Abre, P.*, Cingolani, C., Zimmermann, U., Cairncross, B Detrital chromian spinels from Upper Ordovician deposits in the Precordillera terrane, Argentina: a mafic crust input. J. of South Amer. Earth Sciences, 28,

182 8. Zimmermann, U., Spalletti, L.A Provenance of the Lower Palaeozoic Balcarce Formation (Tandilia System, Buenos Aires Province, Argentina): Implications for palaeogeographic reconstructions of SW Gondwana. Sedimentary Geology, 219: Zimmermann, U., Niemeyer, H., Meffre, S Revealing the continental margin of Gondwana: The Ordovician arc of the Cordón de Lila (northern Chile); Int. Journal of Earth Sciences, DOI /s Van Staden, A.*, Zimmermann, U., Chemale, Jr., F., Gutzmer, J., Germs, GJB Correlation of Ordovician diamictites from Argentina and South Africa using detrital zircon dating. Journal of the Geol. Society, London, 167, *indicates own post-graduate students II. A text that corroborates and complements the publication list During my employment at the University of Johannesburg I could develop a research group (Applied Provenance studies) in 4 years time, which included a number of post-graduate students and a post-doctoral researcher. The research focus was organised in the PPM Group (Palaeoproterozoic Mineralisation Research Group) at the University of Johannesburg. My research group produced a number of abstracts (c. 70) and journal publications (c. 15) on national and international level. My expertise in provenance studies is also reflected in on-going postgraduate courses ( Provenance studies on sedimentary rocks ), which I lecture at universities in South America (National University of La Plata (La Plata, Argentina), University of Chile (Santiago de Chile, Chile), National University of Catamarca (Catamarca, Argentina)), where the PhD curriculum includes weekly short courses. Currently, this working group, which moved to UiS, has 12 articles in international peer-review journals in review and is currently re-organising at UiS. Some of the research projects will end soon and others were enrolled since April 2008, like provenance studies applied to petroleum geology issues, archaeological problems and to climate change. The latter is a consequence of the Marie Curie Excellence Research Program, where provenance techniques were applied to Neoproterozoic rocks. Similar methodology will be deployed in the future to the dramatic climate changes during the Upper Ordovician with hopefully interesting results for current processes. The new research field in archaeometry is still in the status of research group formation and finding of adequate research fields to gain internationally recognised research output. Therefore I attached a list of submissions to journals and congresses in 2009 (please see below). The research output will increase in 2012 significantly in all geologybased research groups as then the first year of petroleum geologists on Master level at UiS will be educated and incorporated in different research projects. At the moment the research group cooperates with different national and international research groups and laboratories in different countries: Germany: University of Münster, TU Bergakademie Freiberg; Argentina: University of La Plata, University of Cordoba, University of Salta, University of Buenos Aires, University of Catamarca; Chile: Catholic University of Northern Chile, University of Copiapo (Chile); South Africa: University of Johannesburg; Canada: University of Saskatchewan; United Kingdom: University of Edinburgh, University of Exeter, British Geological Survey (UK), Russia: University of St. Petersburg; India: Presidential College Calcutta; Australia: University of Melbourne; Curtin Univeristy (Perth); USA: Cornell University; Norway: IRIS (Stavanger), Arkeologisk Museum i Stavanger, (Argentina), University of Bergen; Switzerland: University of Bern (Switzerland), selfrag AG, Biberenzelgli 18, 3210 Kerzers; Japan: JAMSTEC (Yokohama), Pheasant Memorial Laboratory (Misasa); Brazil: University of Porto Alegre, University of Sergipe. The wellestablished international and national network allowed to educate post-graduate students on highest level for their research tasks to gain a BSc, MSc or PhD title. Since 2004 I was responsible as supervisor or co-supervisor for 1 post-doctoral researcher, 8 PhD students, 5 MSc students and 1 BSc student. The research projects produced a large number of publications and participated at more than 15 national and international congresses. 15

183 Publications in 2009 in addition to the list above:( *indicates own post-graduate students) 1. Blanco, G.*, Rajesh, H., Germs, GJB, Zimmermann, U Chemical composition and tectonic setting of chromian spinels from the Ediacaran-early Palaeozoic Nama Group, Namibia. Journal of Geology, 117, 3, ; 2. Udo Zimmermann and María Cristina Moya Provenance of sedimentary rocks. A keytool to understand base metal and hydrocarbon deposits in sedimentary rocks. First results from Palaeozoic western margin deposits of Gondwana. NGF Vinterkonferansen abstract, ; 3. Udo Zimmermann and Chris Clark Provenance and age of metasedimentary and metaigneous rocks in Rogaland (western Norway) Preliminary data, NGF Vinterkonferansen, abstract ; 4. Udo Zimmermann and Chris Clark Age and character of eclogites occurring in the Caledonian (?) basement of Rogaland Preliminary results, NGF Vinterkonferansen, abstract 105; 5. Zimmermann, U., Bertolino, S.R.A., Kriskautzky, N Provenance of pottery from Catamarca (northwest Argentina): a reconnaissance study. 3er. Congr Argentino de Arqueometria,, actas 50-51; Bertolino, S.R.A., 6. Zimmermann, U., Galvan, V., Laguens, A Mineralogia, composicion quimica y possible proveniencia de ceramica pre y post-hispanica del Valle del Rio Copacabana (Cordoba, Argentina). 3er. Congr Argentino de Arqueometria, actas 35; 7. Nicoll, G.R., Tait, J.A. and Zimmermann, U Provenance analysis and tectonic setting of Neoproterozoic sediments on the Varanger Peninsula, Northern Norway. Rodinia: Supercontinents, Superplumes and Scotland FERMOR Meeting, Geological Society of London, Programme and abstracts, 68; 8. Kristoffersen, S., Zimmermann, U., Ravn, M., Hauken, Å.D., Bertolino, S.A Provenance studies on pottery sherds from Rogaland: Insights in manufacturing development of the Migration Period bucket-shaped pot culture. 29th Nordic Geological Winter Meeting, p.98; 9. Van Staden, A.*, Zimmermann, U., Gutzmer, J., Germs, G., Chemale Jr., F Detrital zircon dating and sedimentology of two Neoproterozoic diamictites from the Gariep Belt (Namibia) and consequences for correlation. 29th Nordic Geological Winter Meeting, p

184 6. Chris Townsend Born: 31 October 1960 Nationality: UK Present position: Consultant Geologist for Total Norge AS and Associate Profesor II Academic degrees: BsC University of Liverpool 1982 and PhD University of Wales 1986 Work experience: CASP ( ), Independent Consultant ( ), Statoil's Research Centre ( ), Shell ( ), Independent Consultant (2009- present) Fields of interest and present research activities: Geological modelling, structural geology, field geology. Indicate portion of time dedicated to research: 10% Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Fellow Geological Society, EAGE, PESGB, SPE Doctoral students presently under supervision: none Selected academic and professional publications : No recent publications 17

185 7. Arild Buland Born: May , Farsund, Norway Nationality: Norwegian Present position: Leading Advisor Geophysics, Statoil, Associate Profesor II Academic degrees: Ph.D., 2002: Bayesian seismic AVO inversion: Norwegian University of Science and Technology, Department of Mathematical Sciences. M.Sc., 1990: Applied Mathematics, NTH - Norwegian Institute of Technology (now Norwegian University of Science and Technology), Department of Physics and Mathematics. Work Experience: 2008-present Leading Advisor Special Geophysical Methods, Statoil present Specialist Geophysics, Statoil 2008-present Adjunct Associate Professor, University in Stavanger (20% partial time position) 2008 Activity leader: Integrated geophysical techniques, R&D Explore, StatoilHydro 2007 Activity leader: EM and Seismic ILFP, R&D FIND, Statoil Activity leader: Quantitative Prospect Analysis, R&D FIND, Statoil Activity leader: Probabilistic LFP, R&D FIND, Statoil Staff Geophysicist, Statoil Research Centre Senior Geophysicist, Statoil Research Centre Research Geophysicist, IKU (Sintef Petroleum Research) University in Trondheim. Fields of interest and present research activities: The main research topics have been within seismic analysis. The main part of this work has been described within the Bayesian framework. The general Bayesian framework allows for integration of different data and knowledge and includes uncertainty in the analysis. Since uncertainty is an integral part of the results of the analysis, this provides a proper fundament for making decisions. The seismic work can be classified in two main parts. The first part is seismic inversion of prestack data to elastic parameters. This work on Bayesian seismic inversion is summarized in four journal papers from The second part includes rock/petro-physics and a series of Bayesian methods for lithology and fluid prediction based on seismic amplitude analysis. The main philosophy in this work has been to integrate information and uncertainty and provide probability for different geological scenarios. The current main research interest is within electromagnetic exploration for hydrocarbons. The controlled source electromagnetic (CSEM) method is a relatively new geophysical method for hydrocarbon exploration. Three journal papers are currently in preparation within the fields of Bayesian CSEM inversion; model based optimal separation between success and failure cases, and one on the value of information for CSEM. The last topic is accepted for the EAGE conference in Barcelona Time dedicated to research: Statoil (100% position): Most of the time is used on administration, advising, quality control, technical services and support. About 30% of the time is dedicated on research. University in Stavanger (20% position): All time dedicated to lecturing, supervising and course development. 0% on research. Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Member of EAGE and SEG. Reviewer for Geophysics (SEG). 18

186 Lecturer , University of Stavanger: MOT320 Mathematical statistics for petroleum. Ph.D evaluation committee for Helene H. Veire, NTNU (2005). Distinguished lecturer EAGE 2009 (based on presentation at the EAGE conference in Rome 2009). Doctoral students presently under supervision: 0 Selected Journal Papers Buland, A. and El Ouair, Y., 2006, Bayesian time-lapse inversion: Geophysics, 71, R43-R Larsen, A. L., Ulvmoen, M, Omre, H. and Buland, A., 2006, Bayesian lithology/fluid prediction and simulation based on a Markov-chain prior model: Geophysics, 71, R69-R Causse, E., Riede, M., Van Wijngaarden, A. J., Buland, A., Dutzer, J. F., and Fillon, R., 2007, Amplitude analysis with an optimal model-based linear AVO approximation: Part I: Theory: Geophysics, 72, C59-C Causse, E., Riede, M., Van Wijngaarden, A. J., Buland, A., Dutzer, J. F., and Fillon, R., 2007, Amplitude analysis with an optimal model-based linear AVO approximation Part II: Field data example: Geophysics, 72, C71-C Buland, A., Kolbjørnsen, O., Hauge, R., Skjæveland, Ø., and Duffaut, K., 2008, Bayesian lithology and fluid prediction from prestack seismic data: Geophysics, 73, C13-C Ulvmoen, M., Omre, H., and Buland, A., 2010, Improved resolution in Bayesian lithology/fluid inversion from prestack seismic data and well observations: Part 2 Real case study: Geophysics, 75, B73-B Kjønsberg, H., Hauge, R., Kolbjørnsen, O., and Buland, A., 2010, Bayesian Monte Carlo method for seismic predrill prospect assessment: Geophysics, 75, P09-P19. Selected International Conference Proceedings Causse, E., Riede, M., Van Wijngaarden, A. J., Buland, A., Dutzer, J. F., and Fillon, R., 2005: AVO analysis with an optimal linear AVO approximation: Presented at the 65th EAGE Conference and Technical Exhibition. Extended Abstract. 2. Riede, M., Causse, E., Van Wijngaarden, A. J., Buland, A., Dutzer, J. F., and Fillon, R., 2005: Optimized AVO analysis by using an optimal linear approximation: Presented at the 75th SEG Annual Meeting, Expanded abstract, El Ouair, Y., Buland, A., Osdal, B., and Furre, A.-K., 2005: Improving drainage interpretation using a new Bayesian time-lapse inversion. Presented at the 67th EAGE Conference and Technical Exhibition. Extended Abstract. 4. Buland, A., 2006, Seismic information contents, scale and uncertainty: Key-note presentation SPE/EAGE Workshop, Dubrovnik, Croatia. Abstract. 5. Buland, A., Kolbjørnsen, O., and Hauge, R., 2007, Fast Bayesian prediction of lithology and fluid classes and rock properties from seismic data. Challenges in seismic rock physics, Beijing. Extended abstract. 6. Kolbjørnsen, O., Hauge, R., and Buland, A., 2007, Depth-to-time conversion errors in Bayesian seismic wavelet estimation. Petroleum Geostatistics, Caiscais. Extended abstract. 7. Hauge, R., Kolbjørnsen, O., and Buland, A., 2007, Feasibility of lithology and fluid prediction from seismic data. 77th SEG Annual Meeting, Expanded abstract. 8. Buland, A., Kolbjørnsen, O. and Hauge, R., 2008: Fast Bayesian Seismic Prestack Inversion with Consistent Coupling to Rock Physics. Presented at the 70th EAGE Conference and Technical Exhibition. Extended Abstract I Ulvmoen, M., Omre, H., and Buland, A., 2009: spatially coupled lithology/fluid inversions from real seismic data and well observations. 71 st EAGE Conference & Exhibition in Amsterdam. Extended abstract S

187 10. Kjønsberg, H., Hauge, R., Kolbjørnsen, O., and Buland, A., 2009: Integrating stochastic rock properties in seismic pre-drill prospect risk and reservoir quality assessment. SEG Annual Meeting. Expanded abstract RC Buland, A., Løseth, L. O., and Røsten, T., 2010, The value of CSEM data in exploration: 72 nd EAGE Conference & Exhibition in Barcelona. Extended abstract C006. Patents Buland, A., El Ouair, Y., and Eiken, O., 2004: Processing seismic data representing a physical system (constrained inversion of 4D seismic). Patent Number: GB Kolbjørnsen, O., Hauge, R., and Buland, A., 2008: Exploiting facies geometry in seismic lithology and fluid prediction. Patent pending. II. A text that corroborates and complements the publication list The objectives of geophysical inverse problems are to make inferences about model parameters based on general knowledge and a set of geophysical measurements. In general, these inverse problems are multidimensional and ill posed, and they are often strongly affected by noise and measurement uncertainty. In a statistical perspective, the solution of an inverse problem is not limited to a single set of predicted parameters but is represented by a probability density function (PDF) on the model space. The aim of inversion is not only to find a best-fitting set of model parameters but also to characterize the uncertainty in the inversion results. A Bayesian setting is a natural choice for many geophysical inverse problems, where it is possible to combine available prior knowledge with the information contained in the measured data. The solution of a Bayesian inverse problem is represented by the posterior distribution. Analysis of non-uniqueness and uncertainty in the solutions of inverse problems is often called resolution analysis. In a Bayesian setting, all questions about resolution are addressed by the posterior distribution. The Bayesian concept is general and is recognized both in statistics and in geophysics, but the specific model definition and the associated solution of an actual problem may be complicated. A general geophysical inverse problem has a nonlinear relationship between the model parameters and the measured data, and the posterior distribution can usually be found only by use of stochastic simulation techniques (Monte Carlo). However, stochastic simulation of inverse problems involving seismic data is in most cases impractical because of high computational costs. For linear problems, or problems that can be linearized, analytical solutions may in some cases be found. A solution with an explicit analytical form is usually computationally superior to iterative search and simulation-based solutions. Amplitude variation with offset (AVO) inversion can be used to extract information about the elastic subsurface parameters from the angle dependency in the reflectivity. In practice, and especially for 3D surveys, linearized AVO inversion is attractive since it can be performed with use of moderate computer resources. A new linearized AVO inversion technique was developed in a Bayesian framework. The objective was to obtain posterior distributions for P-wave velocity, S- wave velocity, and density. Distributions for other elastic parameters can also be assessed for example, acoustic impedance, shear impedance, and P-wave to S-wave velocity ratio. The inversion algorithm is based on the convolutional model and a linearized weak contrast approximation of the Zoeppritz equation. The solution is represented by a Gaussian posterior distribution with explicit expressions for the posterior expectation and covariance; hence, exact prediction intervals for the inverted parameters can be computed under the specified model. The explicit analytical form of the posterior distribution provides a computationally fast inversion method. Various algorithms and aspects of AVO inversion has been published in four journal articles in Lithology and fluid prediction (LFP) from seismic amplitudes is important both in exploration and production of hydrocarbons. Various methods are used, covering both qualitative attributes and quantitative predictions. LFP analysis is based on knowledge about the rock physical 20

188 relationships and analysis of the seismic data. However, LFP is often highly uncertain, and this uncertainty is rarely assessed. Interpretation of seismic amplitudes is generally non-unique, as different geologic scenarios might give equal or similar seismic response. In addition, the seismic data are noisy and more or less affected by improper processing, and the inversion of the noisy seismic data to elastic parameters is an ill-posed problem. A fast Bayesian inversion method for 3D lithology and fluid prediction from prestack seismic data, and a corresponding feasibility analysis were developed and tested. The objective of the inversion was to find the probabilities for different lithology-fluid classes from seismic data and geologic knowledge. The method combines stochastic rock physics relations between the elastic parameters and the different lithology-fluid classes with the results from a fast Bayesian seismic simultaneous inversion from seismic data to elastic parameters. A method for feasibility analysis predicts the expected modification of the prior probabilities to posterior probabilities for the different lithology-fluid classes. Most existing methods for LFP are point-wise methods. They predict the presence of hydrocarbon at one depth point at a time. Point-wise statistical methods make it possible to predict the probability of hydrocarbon presence independently at every point but cannot predict the probability of whether a hydrocarbon reservoir is present because this requires the joint probability of hydrocarbon presence at every point. If hydrocarbon presence is highly correlated in depth, the probability of finding hydrocarbons is reduced but the expected volume given hydrocarbon presence is increased. Lower correlations give a higher probability of finding hydrocarbons but less expected column thickness. To handle this consistently, we need the joint posterior distribution. This is a demanding problem. The main challenge is that the number of possible lithology and fluid combinations is extremely large; therefore, searching through all combinations is not feasible. It is necessary to use smart algorithms to reduce the computational complexity. Several algorithms and methods have been developed and presented in several papers. Electromagnetic (EM) methods used in geophysics can be divided into passive source and active source techniques. Magnetotellurics (MT) is a passive source technique which uses the natural EM energy due to solar wind interacting with the earth's magnetic field as source. The MT data can give an image of large scale resistivity structures in the subsurface, but is in practice insensitive to thin resistive layers such as a hydrocarbon reservoir. It is well known that inversion of EM data is ill-posed, but the majority of published inversion methods and studies present a solution without any assessment of the uncertainty. We have developed a Bayesian methodology for inversion of controlled source electromagnetic data and magnetotelluric data. The inversion method provides optimal solutions and also the associated uncertainty for any sets of electric and magnetic components and frequencies from CSEM and MT data. This is current research and articles are in preparation. The Bayesian framework used in geological and geophysical settings provides a framework for integration of available information and a basis for decision making. Current research also involves feasibility analysis and value of information analysis. Papers are in preparation. 21

189 9. Sylvia Nordfjord Born: Nationality: Norwegian Present position: Principal Geologist, Statoil and Associated Professor II, University of Stavanger Academic degrees: Ph.D, The University of Texas at Austin, Jackson School of Geosciences Work experience: Exploration geologist, Jan March Norske Shell, Stavanger, Norway. Post-doctorate, Apr-Dec Institute for Geophysics, The University of Texas at Austin, TX, USA. Fields of interest and present research activities: - Understand the deposition and preservation of stratigraphy - Understand facies and stratigraphic architecture of different depositional environments, and its implications for play and reservoir models - Understand significance of major stratigraphic surfaces and bedding geometries - Three dimensional facies interpretation within a sequence stratigraphic framework Indicate portion of time dedicated to research: Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: o NSF MARGINS First Annual Prize for Student Presentation, AGU o AAPG/SEG Student Expo Honorable Mention o DOSECC Summer Scholarship Doctoral students presently under supervision: None Selected academic and professional publications : 1. Nordfjord, S., Goff, J. A., Austin, J. A., Jr., Duncan, L. S. (2009). Shallow stratigraphy and complex transgressive ravinement on the New Jersey middle and outer continental shelf, Marine Geology, v. 266, p Nordfjord, S., Goff, J. A., Austin, J. A., Jr., Gulick, S. (2006). Seismic facies of incised valley fills, New Jersey continental shelf: implications for erosion and preservation processes acting during late Pleistocene/Holocene transgression, Journal of Sedimentary Research, v. 76 (12), p Nordfjord, S., Goff, J. A., Austin, J. A., Jr., Sommerfield, C. (2005) Seismic geomorphology of buried channel systems on the New Jersey outer shelf: Assessing past environmental conditions, Marine Geology, v. 214 (4), p Many international conferences presenting work related to PhD and doctorate projects A text that corroborates and complements the publication list Publications are related to PhD work, and I am still interested in better understanding of the deposition and preservation of stratigraphic records. Conceptual depositional models need to be worked on and refined to explain responses of the morphology and general sediment facies distribution of different depositional systems to environmental forcing. Such forcing includes fluctuations in sediment supply and attendant physiographic changes accompanying drowning as a result of rising sea level. 22

190 23

191 10. Willy Fjeldskaar Born: Nationality: Norwegian Present position: Professor II/ Chief Scientist Academic degrees: Dr. Scient. Work experience: Chief Scientist, Tectonor AS Head of Research, Reservoir and geomodelling, IRIS Professor II at the University of Stavanger, reservoir geology Research Director, Geomodelling at RF-Rogaland Research Research Director, Reservoir and Geology Chief Scientist, Geology at RF-Rogaland Research ; Research Supervisor, Geology at RF-Rogaland Research Senior Research Scientist at RF-Rogaland Research Teacher, Sygna vidaregåande skole, Balestrand Scholarships, University of Bergen Scientific assistant, University of Bergen Fields of interest and present research activities Basin modeling: Basin modelling involves reconstructing the general development of a sedimentary basin, focusing on the tectonic processes, the thermal history, and the maturity of hydrocarbons in the basin. Fjeldskaar's main research has been on investigating the post-glacial uplift in northern Europe, which includes modelling the following features and processes: the glacial isostasy sea level changes the rheology of the lithosphere and mantle neotectonics The research has been focused on large interdisciplinary projects: The most important factors behind the generation of hydrocarbons in sedimentary basins are temperature and time. The temperature regime in a basin is affected by various geological processes throughout the history of the basin. This includes processes related to basin geometry, such as basin formation, deposition/erosion of sediments and faulting, and physical processes related to compaction, heat flow and fluid flow. We are doing modelling of basin processes, processes that are important for the estimation of the temperature regime and maturity in a basin. This includes the temperature effect of magmatic underplating and intrusions, estimation of palaeo-heat flow from crustal/subcrustal extension and the importance of realistic fault restoration for temperature estimation. Exploration for petroleum on the Norwegian Continental Shelf has demonstrated the crucial importance of Neogene uplift and erosion to exploration models. Neogene uplift and erosion have affected large expanses of the shelf, and in particular the Barents Sea. We have significant experience in modelling of sea level changes and uplift of Fennoscandia due to the deglaciation history. 24

192 Indicate portion of time dedicated to research: 50% Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Have the last years reviewed manuscripts for: Boreas Tectonophysics Geophysical Journal International Terra Nova Norsk Geologisk Tidsskrift Marine and Petroleum Geology NPF Special Publications Doctoral students presently under supervision: 0 Selected academic and professional publications : (1) Fjeldskaar, W., Christie, O. H. J., Midttømme, K., Virnovsky, G., Jensen, N. B., Lohne, A., Eide, G. I. and Balling, N., On the determination of thermal conductivity of sedimentary rocks and the significance for basin temperature history. Petroleum Geoscience, Vol. 15, DOI / (2) Amantov, A., Fjeldskaar, W. and Cathles, L., Glacial erosion in the Baltic Sea region: Effect on the post-glacial uplift. In: Harff, J., Björck, S. and Hoth, P. (eds). The Baltic Sea Basin. Springer. (3) Løtveit, I.F., Gudmundsson, A., Leknes, L., Riis, F., and Fjeldskaar, W., Effects of glacial erosion on the state of stress and fluid pressure in petroleum reservoirs in the Barents Sea. Journal of Geological Society of London (accepted with revisions). (4) Fjeldskaar, W., Grunnaleite, I., Zweigel, J., Mjelde, R., Faleide, J. I. and Wilson, J., Modelled palaeo temperature on Vøring, mid Norway - the effect of the Lower Crustal Body. Tectonophysics, doi: /j.tecto (5) Grunnaleite, I., Fjeldskaar, W., Wilson, J., Faleide, J. I. and Zweigel, J., Effect of local variations of vertical and horizontal stresses on the Cenozoic structuring of the mid- Norwegian shelf. Tectonophysics, doi: / j.tecto (6) Wangen, M., Fjeldskaar, W., Faleide, J.I., Wilson, J., Zweigel, J. and Austegard, A., Forward modeling of stretching epsiodes and paleo heat flow of the Vøring margin, NE Atlantic. Journal of Geodynamics 45, (7) Fjeldskaar, W., Helset, H.M., Johansen, H., Grunnaleite, and I., Horstad, I., Thermal modeling of magmatic intrusions in the Gjallar Ridge, Norwegian Sea and the consequences on vitrinite reflectance and hydrocarbon maturation. Basin Research 20, doi: /j A text that corroborates and complements the publication list The publications are all except one within basin modeling, one related to glaciations (2). The papers discuss: (1) the effects of thermal conductivity of sedimentary rocks on temperature calculation (2) mapping of glacial sediments/erosion and their isostatic effects (3) the amount of glacial erosion in the Hammerfest Basin (Barents Sea) and the effects of state of stress in the sediments. 25

193 (4) calculations of temperature effects of a lower crustal body in Vøring area, mid Norway (5) calculated effects of intra plate stress (6) Palaeo heat flow modelled over Vøring area (7) Effects of magmatic sills for temperature history (8) The effect of necking depth in lithospheric stretching 26

194 11. Robert Jim Brown Born: 1943 Nationality: Canadian Present position: Associate Professor Academic degrees: Ph.D., Seismology, Uppsala University, Sweden, 1973 M.Sc., Geophysics, University of Manitoba, 1968 B.Sc. (Hons), Physics & Mathematics, University of Manitoba, 1965 Work experience: to present: Professor of Earth Sciences (Exploration Geophysics) at the University of the Faroe Islands to : Associate Professor and Professor of Geophysics at the University of Calgary, Department of Geology & Geophysics; 1 of 3 founding directors of CREWES (Consortium for Research in Elastic Wave Exploration Seismology) in to : On leave as Chief Geophysicist at GeoGrids AS, Stavanger, Norway to : On leave as Geophysical Advisor at PGS Reservoir AS, Lysaker (Oslo), Norway to : Assistant & Associate Professor at the University of Luleå (Sweden), Department of Applied Geophysics (Prof. D.S Parasnis) to : On leave as Research Fellow at the University of Sydney (Australia), Department of Geology & Geophysics to : Research Fellow at NORSAR (Norwegian Seismic Array), NATO/Norwegian Research Council, Kjeller (Prof. E.S. Husebye) to : Postdoctoral Fellow & Assistant Professor at the University of Manitoba, Department of Earth Sciences Fields of interest and present research activities (maximum one page) Most of my more recent research has been in areas of seismology that have the goal of yielding more lithologic information, including pore fluid information, by determining a greater number of rock parameters than found through conventional P wave seismic surveying. This research has focused on such areas as multicomponent (MC) acquisition, processing and interpretation (surface and borehole), amplitude variation of PP and PS reflections, and anisotropic theory and laboratory modelling. Indicate portion of time dedicated to research: 40% Membership in academic and professional committees, scientific review work including peer-review, outreach activities, and other professional merits: Member of the Board, University of the Faroe Islands Referee of some 50 journal papers and author of about 7 book reviews in geophysics. President of the CSEG (Canadian Society of Exploration Geophysicists) in (1st Vice President in , Past President in ). Editor of the Canadian Journal of Exploration Geophysics for 1987 & Chair of Technical Committees for: 5th International Workshop on Seismic Anisotropy (5IWSA), Banff, Canada, May 1992; and 1990 CSEG National Convention, May Member of Technical Committee and/or Session Chair for several other conferences: IWSA, CSEG, SEG (Society of Exploration Geophysicists), CGU (Canadian Geophysical Union). 27

195 Grant Proposal Referee for: Alberta Energy Research Institute, 2000; Petroleum Research Fund of the American Chemical Society, 1999; NSERC (Natural Sciences & Engineering Research Council of Canada), 1992 & 1995;Lithoprobe, Examiner of candidates in geophysics for professional geophysical accreditation, for the professional associations of British Columbia (APEGBC, 1999) and Alberta (APEGGA, 1982 & 1992). External promotion assessment referee: to Reader, University of Leeds, UK, 2008; and to Professor, King Abdulaziz University, Saudi Arabia, Awards SEG Distinguished Achievement Award, 2003, presented by the Society of Exploration Geophysicists to CREWES (Consortium for Research in Elastic Wave Exploration Seismology NSERC/Conference Board of Canada, Synergy Awards for University Industry R&D Partnerships, to the CREWES Project, 1999 Canadian Society of Exploration Geophysicists, Meritorious Service Award, APEGGA Summit Award (Association of Professional Engineers, Geologists & Geophysicists of Alberta) to the CREWES Project, 1993 Doctoral students presently under supervision Simonsen, Hilmar, Ph.D., , Interpretation of sub basalt seismic data. (Full time PhD student). 26. Nguyen, Khanh Duc, Ph.D., , Processing of sub basalt seismic data. (Full time PhD student). Selected academic and professional publications; Peer-reviewed Hodgkinson, J. & Brown, R.J., 2005, Refraction across an angular unconformity between nonparallel TI media: Geophysics 70, D19 D28. Brown, R.J., 2010, Acquisition footprints and seafloor coupling in multicomponent OBC seismic data: Geophysics 75, in press. Conferences, reports, others Stewart, R.R., Brown, R.J., Lawton, D.C. & Lines, L.R., 2005, A guide to effective geophysical writing and presentation: CSEG Recorder 30, 8, Xiao, C.M., Bancroft, J.C. & Brown, R.J., 2005, Estimation of anisotropy parameters in application to Blackfoot seismic data: CREWES Research Report 17, 17, 1 7. Brown, R.J. & Vant, A., 2005, Relative polarity of PP and PS events in the registration process and approximations to the PS reflection coefficient: CREWES Research Report 17, 30, 1 9. Brown, R.J., Simonsen, H., Nguyen, K.D. & the GlyVeST group, 2008, Progress Report to Sindri on GlyVeSTMaP: The Glyvursnes Vestmanna Seismic Tie, Marine Portion, 1 November 2006 to 31 December Brown, R.J., Kingsbury, J., White, R.S., Simonsen, H., Nguyen, K.D., Andersen, M.S. & Petersen, U., 2009, Loan 843 Scientific Report on GlyVeST: Glyvursnes Vestmanna Seismic Tie, a Land and Marine Seismic Profile: report to SEIS UK, Geophysical Equipment Facility, NERC. Brown, R.J., Simonsen, H. and Nguyen, K.D., 2008, Foreword to the 1st Annual Research Report, , PUFFINS Research Report 1, 1, 1 8. Brown, R.J., Nguyen, K.D., Simonsen, H., Andersen, M.S., Petersen, U. & White, R.S., 2009, Progress Report to Sindri on Contract no. C , GlyVeSTMaP: The 28

196 Glyvursnes Vestmanna Seismic Tie, Marine Portion, 1 January 2008 to 31 December 2008, 12 pp. Xiao, C.M., Bancroft, J.C. & Brown, R.J., 2005, Comparison of estimation of Thomsen s anisotropy parameters by anisotropic NMO analysis: CSEG National Convention, Calgary, Abstracts, Brown, R.J. & Vant, A., 2005, PP and PS polarities in correlation of events and approximating RPS for AVO: EAGE/SEG Research Workshop: Multicomponent seismic Past, present and future, Pau, France, ExtendedAbstracts, P08, 1 4. Brown, R.J. & Vant, A., 2005, Approximating RPS and relative polarity of PP and PS events in the registration process: Veritas Research Workshop, Calgary, Alberta, Xiao, C.M., Bancroft, J.C. & Brown, R.J., 2005, Estimation of Thomsen s anisotropy parameters by moveout velocity analysis: 75th Annual International Meeting, SEG, Houston, Expanded Abstracts 24, Brown, R.J. & Vant, A., 2005, Relative polarity in correlating P P and P S events and approximations to RPS for polarity and AVO: 75th Annual International Meeting, SEG, Houston, Expanded Abstracts 24, Kingsbury, J.L., White R.S., Simonsen, H., Nguyen, K.D., Brown, R.J., Andersen, M.S. and Petersen, U.K., 2007, Three component wide angle seismometer acquisition on the Glyvursnes Vestmanna Seismic Tie (GlyVeST): 1st Jóannes Rasmussen Conference, (poster presentation). Simonsen, H., Brown, R.J., Petersen, U.K., Andersen, M.S., Kingsbury, J.L. and White R.S., 2007, Hydrophone data acquisition along the Glyvursnes Vestmanna Seismic Tie (GlyVeST): 1st Jóannes Rasmussen Conference, (poster presentation). Brown, R.J., Simonsen, H. and Nguyen, K.D., 2008, Some reflections from the Faroe Islands: Introduction and overview: 1st PUFFINS Sponsor Meeting, , Rome. Hübert, J., Abrahamsen, H., Joensen, B., Brown, R.J. and Pedersen, L.B., 2008, Looking through the basalts of the Faroe Islands using new onshore magnetotelluric measurements: 19th International Workshop on EM Induction in the Earth, Beijing, (poster presentation). Brown, R.J., 2009, Acquisition artifacts in multicomponent OBC seismic data: 71st EAGE Conference & Exhibition, Amsterdam, Extended Abstracts, X031, 5 pp. Nguyen, K.D., Brown, R.J. and Nguyen, H.T., 2009, Subbasalt seismic processing strategy for the GlyVeST data from the Faroes A modeling study: 71st EAGE Conference & Exhibition, Amsterdam, ExtendedAbstracts, Z047, 5 pp. Brown, R.J., 2009, Introduction and overview: 2nd PUFFINS Sponsor Meeting, , Torshavn. 29

197 30

198 Application for Program area on Industrial asset management Short CVs for Core team: Prof. Jayantha P. Liyanage, IKM/TN Prof. Tore Markeset, IKM/TN Prof. Terje Aven, IØRP/TN Prof. Ove Tobias Gudmestad, IKM/TN Prof. Chunming Rong, IDE / TN Prof. Reidar Bratvold, IPT/TN Prof. Mohsen Assadi, IKM/TN Prof. Jan Frick, SV Prof. Preben Lindøe, SV Assoc. Prof. Bjørge Laugen, SV + PhD students Professor Jayantha P. Liyanage (PhD) specializes in Industrial asset management at the University of Stavanger (UiS), Norway, and is a Guest Professor of Universiti Teknologi Petronas, Malaysia, and University of Cincinnati, USA.. Dr. Liyanage has earned B.Sc. in Production engineering (First Class Honours), M.Sc. in Ergonomics / Human factors (Distinction) (LTU, Sweden), and PhD in Offshore technology (NTNU / Norway). He is the Chair of the University-Industry cooperative Centre for Industrial Asset Management (CIAM). He also serves in the Board of Directors of Society of Petroleum Engineers (Stavanger section) and the Board of Directors of the Norwegian Ergonomics and Human factors Society (NEHF). In addition, he is a member of the Standardization committee SN/K 536 on Asset management with Standard Norway. Dr. Liyanage is the Co-Chair of the European Network for Strategic Engineering Asset Management (EURENSEAM) involving approx. 15 European countries. He is actively involved in the Working Group (WG) on Advanced maintenance engineering, Services, and Technology of IFAC (International Federation for Automatic Control), European research group on Maintenance for Sustainable manufacturing (M4SM), and honorary member of IFRIM (International Foundation for Research in Maintenance). He is also a Founding Fellow of the ISEAM (International Society of Engineering Asset Management). He is actively involved in a number of R&D and joint industry projects over the last few years in national and European levels both at advisory and managerial capacities. Todate, he has published more than 100 publications. He is an editorial reviewer and a member of international editorial boards of a number of international journals and the Editor-in-Chief of International Journal of Strategic Engineering Asset Management (IJSEAM). For his performance he has received a number of prestigious awards inclusive of University of Peradeniya Award for the Best Performance in Engineering (1995), Colombo Dockyard Award for the Best Performance in Production Engineering (1995), The Overall Best in Masters (1999), Lyse Energy Research Award for Excellent Research and Academic Contributions (2001), Society of Petroleum Engineers Best PhD Award (2003), Emerald Literati Club Award for Excellence (2004). Professor Terje Aven is professor of Risk Analysis and Risk Management at the University of Stavanger (UiS) (1992-). He is a Principle Researcher at the International Research Institute of Stavanger (IRIS). His professional career includes five years in the petroleum industry (Statoil) and 25 years in research and education. He has been Professor II (adjunct professor) in Reliability and Risk Analysis at the University of Oslo, He was professor II in Safety and Risk at University of Trondheim (Norwegian Institute of Technology) in He was 1

199 the dean of the Faculty of Technology and Science in , and assistant dean in He was consultant for Technica and DNV within safety, risk, reliability and emergency preparedness in He was a research fellow in DNV London 1995 (6 months), and a research fellow at University of California, Berkeley 1984 (6 months). Aven has participated in and led a large number of risk and safety related industry and research projects. His research covers a broad spectrum of topics within risk analysis and risk management, including foundational issues in risk analysis and management; risk acceptance criteria and risk reduction processes; risk analysis methods; risk and societal safety; risk management and ethics; assessment of terrorism risk; and reliability, availability and maintenance. He has published a large number of papers in international peer-reviewed journals (about 150) on these topics and presented his work in a number of conferences. He is the author of 13 books in reliability and risk analysis, and societal safety. He received his Master's degree (cand.real) and PhD (dr. philos) in Mathematical Statistics (Reliability) at the University of Oslo in 1980 and 1984, respectively. Professor Chunming Rong is the head of the Center for IP-based Service Innovation (CIPSI) at the University of Stavanger (UiS) in Norway. The CIPSI has mission to promote cross-fertilization between ICT and other research fields to facilitate design and delivery of large-scale and complex IP-based services required by many application areas. He is also an advisor for SINTEF and has extensive contact network and projects in both the industry and academic. He is also visiting chair professor at Tsinghua University and served also as an adjunct professor at the University of Oslo ( ). He spent one sabbatical year as visiting professor at the Stanford University ( ). His research interests include Bigdata analysis, cloud computing, security and privacy. He is co-founder and chairman of the Cloud Computing Association (CloudCom.org) and its associated IEEE conference and workshop series. He is member of the IEEE Cloud Computing Initiative, and member of Cloud Publications Steering Committee. He is the co-editors-in-chief of the Journal of Cloud Computing (ISSN: X) by Springer. He received SR-Bank Innovation Award of 2011, ConocoPhillips Communication Award of 2007 and Editor's Choice Award in Discrete Mathematics in He coauthored a book titled "Security in Wireless Ad Hoc and Sensor Networks" published by John Wiley & Sons in Prof. Rong has extensive experience in managing R&D projects funded by both industry and funding agencies, such as the Norwegian Research Council and the EU Framework Programs. Professor Mohsen Assadi received his MSc and PhD from Lund University, Sweden and has been full professor in Thermal Power Engineering at Lund University from 2006 until Since 2007 Prof. Assadi is full professor in Natural gas technology at Stavanger University in Norway. He is also director of Center for Sustainable Energy Solutions in Stavanger and chief scientist at International Research Institute of Stavanger, Norway. Main research interest of Prof. Assadi is energy conversion technology, especially for gas turbine based power plants, with focus on efficiency and environment. Prof. Assadi has been working with modeling and monitoring of small and large scale gas turbines using real plant data for validation and evaluation of the developed models and tools. Several projects in collaboration with major OEMs have been conducted aiming at mathematical and thermodynamic modeling as well as data driven model development, using artificial neural networks. Examples of ongoing research projects led by professor Assadi are projects within the field of power plant modeling and system integration, intelligent plant monitoring and optimization, biogas utilization in distributed combined heat and power units, clean natural gas applications and carbon capture technology. Professor Assadi is the sub-project leader for system integration part of the EU-financed project Low Emission Combustion Technology for Hydrogen-rich Syngas (H2-IGCC). 2

200 Professor Ove Tobias Gudmestad (Ph.D) was from 1994 to 2008 adjunct professor of Marine Technology at the University of Stavanger, teaching courses on Marine Technology and Field Development. He is since September 2008 full professor of Marine Technology at the University of Stavanger. Gudmestad has a PhD in wave force analysis and experience from engineering, field development studies, development projects and research in Statoil from 1975 to When he left Statoil, he was an advisor of Marine and Arctic Technology. Gudmestad has published papers on the actions from waves and earthquakes, on the risk involved in marine operations and on Arctic field developments. He has also several patents on offshore development engineering. From 2005 he is also working with The Norwegian University of Technology and Science in Trondheim as adjunct professor of Arctic Offshore Civil Engineering. He has been awarded honorary doctoral degrees from the Gubkin State University of Oil and Gas in Moscow in 2002 and from Murmansk State Technical University in He is a member of the Academies of Natural Sciences in Norway and in Russia Professor Tore Markeset (UiS) is a Professor of Mechanical Engineering (Operations and Maintenance) at the University of Stavanger and Adjunct Professor in Operation and Maintenance at University of Tromsø, both in Norway. He received a BSc degree in petroleum engineering from the University of Stavanger in 1985, a BSc and MSc degree in mechanical engineering from the University of Minnesota, USA in 1989 and After working in the industry for a number of years within process, mechanical and reservoir engineering, he attained a PhD degree in Offshore Engineering Operations and Maintenance from the University of Stavanger in Markeset has played a central role in establishing several master degrees as well as master degree courses in industrial asset management at the University of Stavanger and at the University of Tromsø. His research interests include: industrial services (product support, innovation, strategy development, sourcing strategies, contractual relationship performance, subsea services, etc.) and industrial asset management (operations, maintenance and support management/ engineering, design for performance and production performance assurance). Professor Markeset has successfully supervised 11 doctoral students to the PhD degree, 60 Master degree and 3 BSc degree theses. He has published (or accepted) more than 100 peer reviewed papers in international journals and conference proceedings. He is an Editor of the International Journal of Systems Assurance Engineering and Management (IJSAEM), Member of the Editorial Board of The International Journal of Logistics and Transport (IJLT) and the Operations and Supply Chain Management Journal (OSCM). He also served as a Special Issue Editor for the International Journal of Services Technology and Management and as Ad-hoc Reviewer for International Journal of Service Industry Management, International Journal of Production Economics, Journal of Risk and Reliability, Production planning and Control: The Management of Operations. Markeset is a board member of the Center for Industrial Asset Management at the University of Stavanger. From 2012 he is a Member of the Expert Panel W&T9 Science and Technology of Constructions and the Built Environment, FWO- Fonds voor Wetenschappelijk Onderzoek - Vlaanderen, Belgium, and a member of the International Collaboration Panel, FWO- Fonds voor Wetenschappelijk Onderzoek - Vlaanderen, Belgium, from

201 Professor Reidar B. Bratvold is a professor of Petroleum Investment and Decision Analysis at the University of Stavanger. He is also a chief scientist at IRIS- International Research Institute of Stavanger. His expertise areas are in Decision Analysis, Value-of-Information Analysis, Real Option Valuation, Portfolio Analysis, Behavioral Issues in Decision making, Geostatistics, Probability and Statistics. Professor Jan Frick is a Professor at the Norwegian School of Hotel Management Department of Business Administration, Stavanger University. Fe has previously worked at research institutions such as SINTEF, Rogaland Research Institute and other collaborative industrial institutions. Jan Frick has managed several Norwegian and international research projects and coordinated industrial collaboration networks. Professor Preben H. Lindøe, is a professor at University of Stavanger in the field of Societal Safety. He has a master of science from Technical University of Trondheim and a PhD on implementation of internal control (Enforced self-regulation) in Norway. For a period of 20 years he worked with applied research on subjects as Occupational Health and Safety and Quality Management. His present main area of research is within Safety Management and Risk regulation regimes. He has written a number of books and articles within these subjects Associate Professor Bjørge Timenes Laugen, is an Associate Professor of Strategy and Innovation management at the University of Stavanger, Norway. He received his MSc in Engineering in 2000, and his PhD in Innovation management in 2006, both from Aalborg University, Denmark. His research expertise is the link between new product development, production, strategy, organizational development and continuous innovation. Dr. Laugen is a board member of CINet (Continuous innovation network), a global network set up to bring together researchers and industrialists working in the area of continuous innovation 4