Møte i arbeidsgruppe bevaringsplaner i Bergen

Transkript

1 Møte i arbeidsgruppe bevaringsplaner i Bergen Til stede: Anne, Vidar, Ellen, Cecilie, Eli, Marit. Harald ble forhindret. 1. Anne presenterte den nye Kulturplan for Hordaland. Høringsutkast er ferdig etter 1 år. Arkiv i navnet. Forankring til Regional plan juridisk krav i plan- og bygningsloven. Et eget strategidokument for arkiv (med hjemmel i arkivloven) vil kanskje lettere havne i skuffen. Men en slik kan relateres til en regional kulturplan. Forankring også i mange andre ting kulturlover, menneskerettigheter, Unesco-konvensjon. Ønsker en tilskuddsordning for privatarkiv i Hordaland. Analysen har et nåtids- og framtidsperspektiv, ikke et historisk. Det må lages i tillegg. Mye grunnlagsmateriale et lagd av statistisk kontor, analyse og utvikling her. Samferdsel, utvikling, klima, befolkning mm bearbeider statistikk. Økende sentralisering og urbanisering. Må ha ulike tiltak / type strøk. Eks. søknad fra Osterøy museum i fjor et menneskes organisasjonstilhørighet. Diskusjon om spørsmålet om regioner og statsarkiva Sektorkompetanse men lokal oppbevaring ved arkivinstitusjon. Privatarkivnettverket i Hordaland møtes to ganger i året. Osterøy museum: garveriarkiver rapport levert Kulturrådet. Skeivt arkiv legges under Universitetsbiblioteket i Bergen. Noe kompetansestrid. Viktigst å få institusjonene til å bruke ASTA. Tunge industrimiljøer: Odda, Ålvik, fiskeri, Aker Stord, rederarkiver/fisketrålere (Austevoll), småindustri i Sunnhordaland. Tekstil Salhus, Indre Arna, Oleanna (Arna), Salhus. Høyteknologi i Fjell, Sund og Øygarden (leverer til oljeindustrien). 2. Cecilie presenterte foreløpige resultater fra kartleggingsundersøkelsen i Oslo. Forsinka pga sykdom. Og tok lenger tid å få inn informasjon mye vil være gjort til nyttår. Det er 13 institusjoner i nettverket. Alle bedt om å sende bestandsrapport. I gang med generell bestandsanalyse. Skal lage en samfunnsanalyse i en eller annen form (i begrensa omfang for det var ikke på planen opprinnelig). Skal så lage en konklusjon og en tiltaksplan. Har lagt til side litt nasjonalt kontra regionalt/lokalt. Kanskje kommer de tilbake til det. De «nasjonale» bør kanskje samordnes seg imellom? NB / Asta! Midler er bevilga til en del institusjoner (Nasjonalbiblioteket, enkelte museer) uten særlig resultat på arkivportalen. Mange institusjoner bruker flere systemer for å registrere arkiv. 1

2 De store Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design arkitekturmuseets arkiver er ikke med i statistikken! De regner sine arkitektarkiv som egen samling Hvem skal koordinere hva? Kan ikke RA påpeke at arkiv skal behandles faglig som atskilte arkiv og ikke som ei samling? Asta-problemet! Vi må få: a) de som ikke bruker Asta til å bruke det, b) få de som bør bruke det til å ha det, c) de som er så små at dette må tas av andre (historielag, etc.) som må få sende opplysningene til en samkatalog via f eks Riksarkivaren. Asta-reg.standard viktigst. Privatarkiv burde være egen avdeling i RA. Arkivportalen alltid et nyttig verktøy for ALLE parter! Er også en lovpålagt oppgave for RA! Kostra arkiv burde synliggjøres også her som fag, ikke bare en administrativ funksjon Bergen byarkiv og Lokalhistorisk arkiv i Bergen (LAB) Terje Haram orienterte. BBA ble oppretta i 1982 som et byarkiv, ikke et kommunearkiv. Derfor også materiale fra ikke-offentlig virksomhet. «Motta og samle inn privatarkiver som er viktige for byen og fremme kjennskapet til byens historie.» LAB 1987 medhjelpere: fagbevegelsen, andre organisasjoner, representanter for næringslivet, en byarkivar med interesse og engasjement, en kommune som gir anledning til å delta. Premisser: er en vilje til å få en god ordning i egne arkiv: spleiselag, personer fra organisasjonslivet med politiske kontakter, dårlige lokaler og mangel på magasiner, ingen penger til ordning og tilgjengeliggjøring, lokalpatriotisme. BBA hadde altfor små lokaler både magasin og kontorer, etterslep på ordning. Men poenget var å sette i gang, tøye strikken, få til ting over tid LAB tok hånd om alle privatarkiv der det var en form for finansiering. Byarkivet der det ikke var penger med. De næringsaktørene som kom med fra starten var ikke de store, men en del organisasjoner. Medlemsavgift 250 kr pr år. 80 kr pr ekstra hyllemeter. Hva med forholdet til de som får gratis? De var åpne fra starten om at det var to måter å være med på her. 2014: hm privatarkiv ca hm i LAB-regi. 133 medlemmer. Bare 1/3 av privatarkivvolumet er ordna. Relativt stor bredde i type materiale. Relativt god dekning i type arkiv fra virksomheter som Bergen og Hordaland er kjent for, tekoindustri, fiskehandel, noe finans. Info mest på jungeltelegraf. På BBAs egne arrangementer. De følger med i aviser på fusjoner, flyttinger mm. Har bedt om å få snakke i Bergen næringsråd. Antakelig er idrettsbevegelsen og religiøse bevegelser litt dårlig representert. Også fiskeoppdrett, leverandører til oljeindustrien, forsikring. 2

3 2012 ABM-plan for Bergen kommune med formuleringer om privatarkiv-arbeid en egen arkivplan gikk ikke til politisk godkjenning fordi de hadde bestemt seg for en ABM-plan. Her står at private aktører som utfører kommunale oppgaver skal følge kommunale arkivkrav. Bergen kommune kaller frivillig sektor for «tredje sektor» i sine dokumenter. I 2014 kommer de sannsynligvis til å motta et e-arkiv fra et arkitektfirma. Målet er å utvikle en metode som også andre kan bruke. LAB er sterkt knytta til Bergen byarkiv faglig: samlokalisert, felles medarbeidere, organisatorisk, økonomisk, har gitt mange oppgaver til LAB, bevilgninger. I Stavanger er det samme tiltaket gått konkurs to ganger de satsa ikke på så sterk tilknytning til Statsarkivet som her. Bergen kommune tok på seg arbeidsgiveransvaret for medarbeiderne i LAB alt fra starten. Så medarbeiderne har i prinsippet blitt utleid til LAB de gjør timeregistrering, så har Arne og Terje et forhandlingsmøte i romjula om ressursbruken. LAB betaler så en million eller tre til Bergen byarkiv. I tillegg en fast årlig stønad som går over BBAs budsjett overføres i fjor og i år. Fylkeskommunen ga støtte noen år. De har søkt statlig tilskudd post 74 kom ikke gjennom hele posten fikk kutt og de som alt er der holder plassen (for tre år). De vil søke igjen som et signal, men gjorde det ikke for inneværende år. LAB betaler ikke for kontorplass, magasinplass. I LAB er arkiva eid av arkivskaper de er altså deponert (som i Centrum för Näringslivshistoria i Sverige), slik er det også i Stavanger, olje og gassarkivet. Arkiveierne behandler også adgangssøknader. De har ikke mye saksbehandling for eierne. I starten gjorde LAB ordningsoppdrag for Bergen kommune, men det ble kutta ut i 2008 da det ble oppretta en egen ordningsvirksomhet i BBA. Kommunen tillater at andre enheter i kommunen gjør oppdrag for andre kommunale instanser. De har lyktes fordi de hadde en byarkivar som har brent for privatarkiv, politiske vedtak som legitimerer, avgjørende økonomisk hjelp osv. Terje leder privatarkivarbeidet og ordningsarbeidet i BBA og er daglig leder for LAB. Medlemsavgift 500 kr/år, 120 kr ekstra hm/år, betaling for ordning av arkiv, engangsbetaling. De hadde store overskudd i begynnelsen, bygde fond, har så holdt fondet på samme nivå. I 2005 uheldig en ekstern regnskapsfører hadde unndratt å føre moms. 2013: medlemsinntekter , driftsstøtte , prosjektinntekter , salgsinntekter Sum Prosjekt-eksempel: arkitekt e-arkiv, de søker prosjekt hver for seg. Medlemmer: 42 bedrifter, 86 organisasjoner, 5 andre. Også små idrettslag er medlemmer! Organisasjoner sier relativt sjelden at de ikke har penger. De aller fleste av dem har lite problem med medlemsavgiften. De betaler i gjennomsnitt Bedriftene er mer ute etter pruting. Det er jo ikke rart bedriftene skal tjene penger tross alt. Mens organisasjoner har et formål. Hvordan overbevises de? De får tilbud om rask service osv. Du forteller, appellerer, du snakker ikke økonomi, men spleiselag, fellesskap. 3

4 Det største problemet er andre aktører, SAB, bibliotek, en del museer som tilbyr gratis tjenester. Er ikke et stort problem. Men gjerne i forhold til spesielt attraktive arkiv. Er et moment å spille inn i samhandlingsplaner! At aktørene ikke bør spille mot hverandre. Næringslivets konjunkturer. Aksjeselskap og eierstruktur. Utenlandsk eierskap (større vilje ved lokalt eierskap). Fusjoner, næringslivet vs organisasjonslivet, «rike vs fattige». Hvordan markedsføre oss: tradisjoner for å tenke historie, brukt i reklame, brukt til bygging av bedriftsfilosofi, samfunnsaktør, aktør i lokalsamfunnet, økonomisk egeninteresse (økonomisk verdi på tegninger, beregninger etc.), bevis. Konklusjon Fått til mer enn andre? Egenandel i finansiering gir mer ressurser, egenandel gir eierskap, gir interesse, gir bruk. Ca. 3 årsverk på privatarkiv samla på institusjonene. De har ledig magasinplass. De har lite elektroniske privatarkiv noen disketter, ol. Men de har nå altså et pionerprosjekt på artkitektarkiv. 4. Arne Skivenes orienterte om Hordalandsundersøkelsen: Forholdet mellom det som står i en plan og det man skal gjøre «Don t fence me in». Kildesituasjonen de brukte Norges handelskalender. I deres undersøkelse hadde bare 28 % materiale som var eldre enn 10 år (den såkalte tiårsregelen virker). Splitter du det opp på kommunenivå, blir tallene relativt overkommelige interessante arkiv muligens vet ikke hvor stor andel som i dag er bevart i institusjoner. Vårt arbeid mangler for så vidt totalkartleggingen av hvilke arkiver som faktisk fins der ute. Hvordan få det aspektet inn? Forslag til vernekriterier - bl.a. alder (eldre enn 1920), pluss pluss. De hadde forslag om totalbevaringsområder De lagde verneklasser A (bev.verdig til arkivinstitusjon), B (bev.verdig fortsatt hos arkivskaper), C (ikke til inst.bev.) Kjølig mottakelse næringslivets representanter i styret var opptatt av signalet det ga å komme eller ikke komme på en verneplan, jf. dårlige erfaringer fra vern av bygninger. Ingen ressurser til oppfølging. Grunnlagsmaterialet er intakt. Erfaringer fra siste år: basere seg på de interesserte, villige og ivrige, og håpe de gjenstridige kommer etter hvert. Bidra med den innsikt og entusiasme du har, ikke kaste bort tid på de gjenstridige. Finne støtte der den er, hente ressurser der de fins, være dristig og tro på framtida. Planer er fint, men ikke brukt som en ramme du ikke kan gå utenfor! 5 punkt som taler mot en plan. En må ta godt imot de som vil avlevere arkiv, ellers kan det gi helt feil signaler. 4

5 Birger Haugdal: Eierskap Viktig at arkivskaper fortsatt har det. Om et lokalt idrettslag legges ned, har du en fylkesorganisasjon over der skape engasjement og ansvarsfølelse hos krets, fylkesorganisasjon. Svenske regionale privatarkivinstitusjoner får statlige overføringer. De melder at det er foreninger, organisasjoner og bedrifter som eier sine egne arkiv fortsatt. Ellen: jobbe / vedtektsfesting? Hva som skal skje med eiendeler / arkivet ved nedlegging er viktig å få inn. Et eget problemområde åndsverkslov som gir restriksjoner/utnyttelse av arkitektarkiv, ingeniørarkiv, fotoarkiv. Eks. Ved rein påbygning, endring f eks. som gir videre økonomisk verdi / ren forskning. 5. Arne Skivenes om kvalitetssikring av data i Asta: Gjennomgang ved oppdatering av Asta og ved publisering på arkivportalen. De har hatt et prosjekt med gjennomgang av kategoribruk, mest for arkivskaper, litt for arkiv. F eks samme kategori for PPT osv. Gjennomgangen tok et årsverk. Likende sjau / å legge ut på arkivportalen. F eks personopplysninger i mapper. Tar tiltak for at alt papirbasert blir lagt inn i Asta. BBA har 76 ansatte 27 er på sentralarkivet. Fordeling: formidling 7, 10 på privatarkiv og oppdrag, 7 depot og katalog, audiovisuelt 3, moderne arkiv med 7 knytta til digitalisering. Administrasjon 3. Brukere på privatarkiv ikke så mange, mesteparten av formidlinga foregår på nettet, men har noen på lesesalen hver dag. Er det mye igjen ute i virksomheter? Mulig hm papir, men ant hm igjen ute. Ser for seg at de kan ta imot det i en tiårsperiode, men det skal holde hardt. Framover vil de prioritere elektroniske privatarkiv i søknader ol. De er langt på etterskudd. 6. Møte med Standark-prosjektet i KAI-institusjonene 18 institusjoner, halvt år, tre arbeidsgrupper. Vi bør utveksle noen dokumenter. Sende siste arkiv-beskrivelse fra Standark-prosjektet til Arne/Ragnhild. 5