YM-plan. Ytre miljøplan. Fv31 Nordbyveien og Fv319 Svelvikveien. Prosjektfase: Entreprise. Mal-Versjon

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan Fv31 Nordbyveien og Fv319 Svelvikveien Prosjektfase: Entreprise Mal-Versjon

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Fv31 Nordbyvegen og Fv319 Svelvikveien Utarbeidet av: Multiconsult v. Nadja Andreassen Dato: Godkjent av: Signatur: Ved utarbeidelsen av YM-planen er det tatt utgangspunkt i gjeldende veileder og mal for YMplaner i investeringsprosjekter utarbeidet av Vegdirektoratet. Som et ledd i Statens vegvesen Region sør sitt arbeid med å sikre en enhetlig kvalitet på YM-planer som utarbeides i regionen, er det gjort enkelte endringer i rapportmalen og i skjemaoppsettet til Risken. Dette i et forsøk på å forenkle prosessen med utarbeidelse av YM-planer. Arbeidet er gjort i samråd med Region sør sin YM-plangruppe og Vegdirektoratet. Planen er utarbeidet for prosjekteringsfasen, og vil bli revidert før anleggsarbeidet igangsettes (iht. SVV Håndbok R760 (151). DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Knut Erik Skogen Firma/kontor/seksjon mv SVV, Prosjektavdelingen Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet Beskrivelse av prosjektet Prosjektets miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretagelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Organisasjonskart i prosjekteringsfasen Miljøfaglige kvalitetskrav og risikovurdering Støy Vibrasjon Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering Tiltak Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan Avviksbehandling Dokumentasjon

4 9 Begreper/definisjoner Vedlegg: Risikomatrise

5 1 PROSJEKTET 1.1 Beskrivelse av prosjektet Forfallstiltak på Fv319 Svelvikveien og Fv31 Nordbyveien er et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud FK/ SVV region sør og Drammen kommune, og omfatter utbygging langs eksisterende vegstrekning. Aktuell utbyggingsprosjekt Fv 31 Nordbyveien omfatter strekning fra krysning Hans Tordensgate/Svelvikveien til krysset Norbyveien/ Hyttemesterveien med en lengde på ca. 1,3km. Fv319 Svelvikveien strekker seg fra kryss fv.31 Hans Tordsens gate til kryss fv. 30 Oscars Kiærsvei med en lengde på ca. 2,1 km. Det er planlagt utbedringsarbeid av eksisterende vei og VA-anlegg. Arbeidene omfatter bl.a. delvis ny veioverbygning, nytt veilys, ny langsgående fortau, avkjørsler, nytt OV-system, støttemurer mv. I denne forbindelse må det rives et visst antall støttemurer, rekkverk og lysstolper. Anleggsstart for Norbyveien er planlagt i 2017 med anslått byggefase på ca. 1 år. Svelvikveien påbegynnes etter at Norbyveien er ferdigstilt. Denne YM planen er utarbeidet for hovedentreprise for utbygging av begge veier og ny VAtrasé. Det er ikke avsatt noen riggareal for entreprenør. Foreliggende YM plan omhandler derfor kun selve veiene og tilknyttet den nye traseen for VA mot Nøstodden. Drammen Figur 1 Skjematisk fremstilling av prosjektert veistrekning Det foreligger godkjent detaljregulering for Fv 31 Norbyveien og Fv319 Svelvikveien. 5

6 1.2. Prosjektets miljømål Prosjektets miljømål er utformet på bakgrunn av bestemmelsene gitt i reguleringsplanene for prosjektet, planbeskrivelsene, gjeldende lovverk og retningslinjer for aktuelle fagområder, vegvesenets egne miljømål og retningslinjer, og miljøkrav stilt av forvaltningsmyndighetene. Det er gitt forholdsvis knappe og overordnede målformuleringer. Mange av miljømålene som er gitt i reguleringsplanenes planbeskrivelser gjenfinnes i formuleringer av miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak, jf. YM-planens temagjennomgang (tabell). Støy: Det er utført støyberegninger for området. Tiltaket fortau er et miljø- og sikkerhetstiltak, og vil ikke være utløsende for ev. støytiltak, jfr. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Prosjektet fører ikke til økt trafikk på strekningen og dermed ingen endring i støysituasjonen for eksisterende boliger i nærheten av veien. Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten å påføre uakseptabel sjenanse for naboer og berørte parter. Vibrasjoner: Planlagt tiltak omfatter delvis sprengning for VA traseen og langs Svelvikveien, men ingen spunting eller peling. Mellom profil Fv 31 Norbyveien er det planlagt utvidelse av fjellskjæring ved hjelp av veiersaging. Stedvis er det behov for masseutskifting av leire med sprengstein før etablering av støttemurer. Arbeidet med støttemurene foregår stedvis i direkte kontakt med bolighus. Arbeidet skal gjennomføres med minst mulig sjenanse for bebyggelse og uten å påføre setningsskader på bygninger og konstruksjoner. Luftforurensning: Det blir ingen endring i luftforurensning som følge av tiltaket. Utslipp av støv, nitrogenoksider (NOᵪ), karbondioksid (CO₂) og andre forurensende stoffer i luft skal begrenses mest mulig i forbindelse med anleggsarbeidet, og ikke overskride grenseverdier for luftforurensning satt i Forurensningsforskriftens kapittel 7. Forurensning av jord og vann: Tiltaket skal ikke medføre skadelig forurensning i berørte resipienter eller naturområder. Utslipp fra anlegget skal ikke medføre permanent forurensning. Landskapsbilde: Planlagt tiltak foregår langs eksisterende vei. Planområdet ligger stort sett i et område som har middels-liten verdi for landskap/bybilde. Deler av Nordbyveien bærer preg av at terrenget alltid har vært en utfordring, med varierende løsninger på murer og adkomster. Mange av murene har en dårlig utførelse og mangler vedlikehold. Nye støttemurer skal visuelt utformes i størst mulig grad som utført ved tidligere prosjekt i Nordbyveien på strekningen fra Hyttemesterveien til Solumveien. I alleen til Åskollen gård ut mot Nordbyveien er det flere verdifulle store trær (lindetrær). I anleggsfase må det tas nødvendig hensyn for å unngå skade på disse trærne. Nærmiljø og friluftsliv: De viktigste grøntområdene i nærheten av planområdet er kirkegården ved krysset Fv31 Hans Tordsens gate og Fv319 Svelvikveien og to parker ved Åskollen idrettspark. Utover dette utgjør nærheten til Nordbykollen et viktig grøntareal for beboere i området. Lokalt langs Svelvikveien og Nordbyveien er det på prosjektstrekningen lite eller ingen kontakt med grøntarealer med unntak av mindre vedlikeholdte restarealer, private hager og grøftvegetasjon. Prosjektet berører heller ingen arealer avsatt til lek eller aktivitet spesielt rettet mot barn. Nordbyveien er skoleveg for barn på Åskollen skole. Strekningen er også del av sykkelrute nr. 4. Nytt fortau etableres bl.a. med tanke på å øke sikkerheten for syklister og trafikanter. 6

7 Framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende, med særlig fokus på skoleveger og nærmeste beboere, skal ivaretas. I anleggsfasen må det legges opp til midlertidige løsninger, som sikrer trygg ferdsel forbi anleggsområde. Naturmiljø: Planområdet Fv31 Nordbyveien kommer ikke i berøring med kjente naturtyper i nærområde. Aktuelle tiltak langs Fv319 Svelvikveien berører heller ingen registrerte naturtyper eller rødlistede arter/prioriterte arter. Data fra Artskart (Artsdatabanken) og registreringer ifm. reguleringsfasen viser at det er fremmede arter langs de aktuelle veistrekningene. Anleggsarbeidet skal ikke medføre spredning av fremmede arter. Kulturmiljø: Vegstrekning Fv319 Svelvikveien går gjennom et eldre område av Drammen. Området er sterk preget av eldre industri fra første del av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Det er i hovedsak eldre bebyggelse langs Nordbyveien hvor mange hus er fra før Anlegget skal ikke skade eller ødelegge kulturminner. Energiforbruk: I prosjekteringen er det lagt vekt på løsninger og tiltak som bidrar til redusert energiforbruk, både i anleggs- og driftsfase. Materialvalg og avfallshåndtering: Avfallsmengden knyttet til tiltaket skal minimaliseres. Gjenbruk og gjenvinning skal prioriteres. Slutthåndtering av avfall skal ikke være til skade for miljø og omgivelser. 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i håndbok R760 Styring av vegprosjekter med tilhørende veileder for utarbeidelse av slike planer. I henhold til håndboka skal YM planen legge føringer i prosjekteringsfasen, anleggsperioden og driftsfasen. 1. Prosjektering: YM-planen skal stedfeste områder og angi aktiviteter der det skal utøves særlige hensyn for å ivareta ytre miljø. 2. Utbygging: YM-planen skal danne grunnlag for entreprisen. 3. Drift og vedlikehold: YM-planen skal påpeke områder og aktiviteter hvor det skal tas hensyn til ytre miljø i forbindelse med drift og vedlikehold av veganlegget. Hjemmel for YM-planen finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter. Opplegget for utarbeidelse og oppfølging av ytre miljø og YMplanens plassering i systemet er skissert i figuren nedenfor. YM-planen er også utarbeidet på en måte som tilfredsstiller kravene som NS 3466:2009 setter til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan, og på en måte som ikke er i strid med EN ISO og 9000-seriene. Dette gjelder særlig i forhold til rutinene for avvikshåndtering i NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO

8 En rekke lover gir også føringer for arbeidet med ytre miljø i prosjektet: Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall, 1981) med tilhørende forskrifter og retningslinjer gir krav og føringer for prosjektet i forhold til støy, luftforurensning og bruk og håndtering av miljøskadelige produkter. Produktkontrolloven (Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, 1976) gir også krav og føringer i forhold til bruk og håndtering av miljøskadelige produkter. Naturmangfoldloven (Lov om forvaltning av naturens mangfold, 2009) har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Den setter krav om at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i størst mulig grad skal benyttes for å begrense eller unngå skader på naturmiljø. Viltloven (Lov om jakt og fangst av vilt, 1981) krever at viltet og dets leveområder bevares og at det tas hensyn slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. I følge Lakse- og innlandsfiskeloven (Lov om laksefisk og innlandsfisk, 1992) og Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag er det forbudt, uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen, å iverksette fysiske tiltak som kan endre produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Bestemmelsene gjelder ikke dersom tiltaket krever tillatelse etter vannressursloven. Vannressursloven (Lov om vassdrag og grunnvann, 2000) og Vannforskriften stiller krav om god miljøtilstand i vannressursene. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø YM-planen og SHA-planen inngår begge i kvalitetsplanen, hvor et av de overordnede målene er sikker ivaretakelse av miljøet. I tillegg skal ansvarlige entreprenører ha egne systemer for å sikre at det ikke skjer negative påvirkninger av miljøet i anleggsfasen, og at krav i YM-planen ivaretas. 8

9 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Hovedbyggeledere Prosjekteringsledere YM-koordinator og fagansvarlig landskap Samarbeidsprosjekt mellom Buskerud FK/ Statens vegvesen region sør og Drammen kommune Knut Erik Skogen (SVV), Reidar Moe (Drammen kommune) Bjørn Flatekval Jan Brevik Bjørn Flatekval 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Multiconsult AS Faglig bistand innenfor YM, Thomas Realfsen SHA (i prosjektering), VEG, RIG, RIB, LARK, Bygningsregistrering mv. Rambøll AS RIVA; RIGm Bjørn Åge Hødnebø 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson 9

10 2.5 Organisasjonskart i prosjekteringsfasen Organisasjonskartet er gitt i prosjektets SHA-plan. 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG RISIKOVURDERING Plan for ytre miljø bygger på relevante, gjeldende lover og forskrifter, samt på krav og forutsetninger som er nedfelt i reguleringsplan for prosjektet. Den bygger også på egne krav stilt av Statens vegvesen. De miljøfaglige kvalitetskravene som framgår nedenfor, presiserer og utdyper disse kravene. Forhold som må risikovurderes (uønskede hendelser), risikovurderingen og planlagte tiltak for å oppfylle kravene og redusere risikoen for uønskede hendelser framgår også nedenfor. Detaljerte tiltak for anleggsfasen skal innarbeides i beredskapsplan som entreprenøren utarbeider. Gjennomgangen av kvalitetskravene for aktuelle fagtemaer bygger på «Veileder for utarbeidelse av YM-plan» (Vegdirektoratet datert ), vedlegg Definisjoner Støy omfatter lokal støyforurensning innenfor prosjektets influensområde. Vibrasjon omfatter vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde. Luftforurensning omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg, inkludert ferjedrift. Global luftforurensning defineres som klimagassutslipp (hovedsakelig CO2), regional luftforurensning defineres som hovedsakelig stoffer som gir sur nedbør (hovedsakelig nitrogenoksider, NOx) mens lokal luftforurensning defineres som stoffer som påvirker menneskers helse og trivsel (hovedsakelig Svevestøv (PM10) og NO2). Forurensing av jord og vann omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myr etc.) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc.) kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Det omfatter alt fra det tette bylandskapet til det åpne naturlandskapet. Tema landskapsbilde omfatter de visuelle forholdene knyttet til kulturminner, kulturmiljø, naturmiljø, friluftsliv og støytiltak. Resten inngår i de ulike temaene. Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområdene til organismene. Temaet omfatter mangfoldet av gener, arter og økosystem. 10

11 Kulturmiljø omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. Energiforbruk omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk (dette temaet) og i tema luftforurensing (klimagassutslipp). Materialvalg og avfallshåndtering omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier, materialer i støyskjermer, bruer, tunneler, vegetasjon langs veg. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv. Metode Risikoanalyse Miljørisikoanalysen som framgår av tabellene nedenfor (og i vedlegg) er gjennomført med utgangspunkt i Statens vegvesen sitt eget risikoanalyseverktøy «Risken», med kriterier for vurdering av konsekvenser som er tilpasset for miljøvurderinger (Vegdirektoratet). Uønskede hendelser og forhold knyttet opp mot aktiviteter og sted er identifisert. Deretter vurderes sannsynlighet for og konsekvens av at den uønskede hendelsen skal inntreffe, samt angis tiltak for å redusere risikoen. Risikovurderingen er gjennomført i prosjektgruppen. Den er ikke basert på en vitenskapelig metode, men en basert på subjektiv kunnskap og erfaring fra gruppen. 11

12 Tabell 4.1 Tabellen viser vurderingskriteriene som er brukt i risikovurderingene i tabellene Støy Vibrasjoner Kulturmiljø Luftforurensning Landskapsbilde /bybilde Nærmiljø /Friluftsliv Naturmiljø Forurensning av jord og vann Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering K5 - Meget stor negativ (Katastrofal) Uakseptabel varig* sterk ødeleggelse Bryter lover og forskrifter Uakseptabel varig* sterk ødeleggelse Uakseptabel varig* sterk ødeleggelse Bryter lover og forskrifter Restaureringstid > 10 år K4 - Stor negativ (Kritisk) Betydelig varig* forringelse Betydelig varig* forringelse Betydelig varig* forringelse Restaureringstid 3-10 år Prosjekt-ets mål m.h.p. CO2-utslipp K3 - Middels negativ (Alvorlig) Merkbar varig* forringelse Merkbar varig* forringelse Merkbar varig* forringelse Restaureringstid 1-3 år K2 - Liten negativ (Moderat) Forringelse merkes nesten ikke/ikke varig Forringelse merkes nesten ikke/ikke varig Forringelse merkes lite/ikke varig Restaureringstid < 1 år Bryter lover og forskrifter Bryter bransje-standarder Potensial for mer miljøvennlig valg K1 - Nesten ubetydelig (Minimal) Forringelse merkes lite/ikke varig Forringelse merkes lite/ikke varig Forringelse merkes nesten ikke/ikke varig S5 - Svært sannsynlig S4 - Meget sannsynlig S3 - Sannsynlig S2 - Mindre sannsynlig S1 - Lite sannsynlig Forventet å kunne skje Vil kunne skje Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter Har vært registrert lignende hendelser > 85 % % % 5-15 % <5 % Aldri vært registrert lignende hendelser * Med varig forringelse menes enten en varig reduksjon av miljøverdiene på grunn av en enkelt påvirkning eller en varig reduksjon av miljøverdiene som konsekvens av gjentatte påvirkninger. Tabell 4.2 Risikomatrise: Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet. S1 S2 S3 S4 S5 Grønn = Katastrofal miljøskade K Kritisk miljøskade K Alvorlig miljøskade K Moderat miljøskade K Minimal miljøskade K Uønsket hendelse som sannsynligvis ikke krever tiltak. Gul = Uønsket hendelse der det må vurderes om det er behov for tiltak. Rød = Uønsket hendelse som skal medføre tiltak.

13 3.1 Støy Prosjektets miljømål: Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten å påføre uakseptabel sjenanse for naboer og berørte parter. Gjeldene grenseverdier for støy fra bygg og anleggsvirksomhet i prosjektet er gitt i kapittel 4 i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Prosjektets hovedutfordring: Prosjektet fører ikke til økt trafikk på strekningen og dermed ingen endring i støysituasjonen for eksisterende boliger i nærheten av veien i senere driftssituasjon. Anleggsstøy kan forverre støyproblemet for bolig, som allerede er utsatt for høy støybelastning iht. foreliggende støyrapporter. For Nordbyveien gjelder dette spesiell på strekning krysning Hans Tordsens gate/svelvikveien til krysning Hans Tordsens gate/smeberget (ca. 300m veistrekning). For Svelvikveien gjelder dette så å si hele anleggsarealet, der det er beregnet 45 boligbygg (89 boligenheter) for å ligge innenfor rødt støysone langs veien. Bolighus langs Svelvikveien er allerede sterk støybelastet, delvis også pga. utstrakt industrivirksomhet langs veien. Det påpekes at støyrapportene baserer seg på beregnet støy, det er ikke utført støymålinger i berørte boligbygg. Generelt kan rivningsarbeid, sprengningsarbeid og veiarbeid ved utlegg av sprengstein i perioder medfører støy, som kan virke sjenerende på nærmeste beboer. Støynivået skal i midlertid ikke overskride gjeldende grenseverdier. Et kriterium for god gjennomføring og godt forhold til berørte naboer er at informasjon om støyende arbeider kommer i god tid, og at varslede arbeidstider overholdes. 13

14 3.2 Vibrasjon Prosjektets miljømål: Arbeidet skal gjennomføres med minst mulig sjenanse for bebyggelse og uten å påføre setningsskader på bygninger og konstruksjoner. Ingen skal utsettes for vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med kommunene og informert om på forhånd. Prosjektets hovedutfordring: Planlagt tiltaksarbeid medfører behov for sprenging og pigging, først og fremst langs Svelvikveien og på deler av ny VA traseen i høyde av Svelvikveien nr Det er planlagt utvidelse av fjellskjæring med hjelp av veiersaging langs profil Fv 31 Norbyveien. Arbeidet med støttemurene foregår stedvis i direkte kontakt med bolighus. Fundamenteringsforholdene for alle boliger er ikke kjent, men geotekniske boringer indikerer grunn avstand til fjell. Dermed er det sannsynlig at de fleste boliger langs strekningen er fundamentert direkte på fjell. Vibrasjoner som følge av massetransport og annen transport bør vurderes under anlegget. Ved komprimering bør man ved bruk av tungt vibrasjonsutstyr ta hensyn til rystelsesskader som kan oppstå på bygninger i nærheten. For å unngå skader på utsatte boliger er det vurdert nødvendig med rystelsesmåler under sprengningsarbeidene. Tilstandsregistrering av berørte/sårbare bygninger er utført av byggherre før anleggsfasen. 14

15 3.3 Luftforurensning Prosjektets miljømål: Utslipp av støv, nitrogenoksider (NOᵪ), karbondioksid (CO₂) og andre forurensende stoffer i luft skal begrenses mest mulig i forbindelse med anleggsarbeidet, og ikke overskride grenseverdier for luftforurensning satt i Forurensningsforskriftens kapittel 7. Prosjektets hovedutfordring: Det blir ingen endring i luftforurensning som følge av tiltaket i senere driftssituasjon. I anleggsfasen vil det være transport til og fra prosjektområdet av tunge kjøretøy, samt kødannelse forbi anleggsområde, noe som kan gi økt støv-/utslippsproblematikk for nærliggende boliger. 3.4 Forurensning av jord og vann Prosjektets miljømål: Tiltaket skal ikke medføre skadelig forurensning i berørte resipienter eller naturområder. Utslipp fra anlegget skal ikke medføre permanent forurensning. Prosjektets hovedutfordring: Det finnes tidligere og nåværende industriområder på sjøsiden av Svelvikveien, men planlagt veitiltak vil sannsynligvis ikke blir berørt av forurenset grunn. Der hvor ny VA traseen berører industriområder på sjøsiden av Svelvikveien, må det påregnes at evtl. gravemasser er forurenset. 15

16 Det vil være en generell utfordring å unngå utslipp fra anleggsområdet (utslipp fra vaske-, oppstillings- og reparasjonsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og oljer). Men det anses som lite sannsynlig at slikt mindre utslipp vil medføre avrenning til nærmeste resipient som er Drammensfjord. Ordinær beredskapsplan skal være dekkende for å hindre utilsiktet utslipp. I forbindelse med VA anlegg i nærhet av strandsonen må det påregnes behov for å håndtere forurenset lensevann og etablere sikringstiltak mot spredning til sjøen. Anleggsaktiviteter vil sannsynligvis ikke komme i kontakt med grunnvann ellers. Lensing og utslipp av anleggsvann vil det derfor ikke være behov for ifm. veianlegg. Skulle behovet likevel melde seg, kan vannet ledes til eksisterende kommunale ledninger så langt kommunens tillatelse foreligger. Håndtering av grunnforurensning (jf. fig.2): I forbindelse med tiltak langs Svelvikveien og VA-traseen er det registrert mistanke om grunnforurensning. Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved ny VA traseen (Svelvikveien, profil 2100) og det er utarbeidet en tiltaksplan. For håndtering av gravemasser og annet tiltak knyttet til grunnforurensning gjelder tiltaksplanen M-rap FV319 Svelvikveien og FV 39 Nordbyveien- Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan for forurenset grunn Som spredningshindrende tiltak, nevnes i tiltaksplanen bl.a. bruk av siltgardin i sjøen og midlertidig renseanlegg for forurenset lensevann avhengig av planlagte arbeidsprosesser og avdekket grunnforhold. Renset lensevann skal infiltreres til grunnen om mulig. I tillegg påpekes det at masselagring i strandsonen kan medføre risiko for uønsket spredning av forurensning gjennom avrenning og utglidning. Det er derfor satt av en hensynssone på ca. 10m i strandkanten, hvor masser og materialer ikke kan mellomlagres (fig.2 og 3). I tillegg er det identifisert 2 mindre lokaliteter langs Svelvikveien hvor det er generell mistanke om grunnforurensning, men mistanken er ikke verifisert gjennom prøvetaking. Avhengig av omfanget av planlagt terrenginngrep kan det i disse områdene ble behov for supplerende jordprøvetaking. Dette utføres i så fall av byggherrens miljøgeolog. Tiltak langs Norbyveien vil ikke berøre kjent grunnforurensning. 16

17 Forurenset grunn. Delareal med mistanke om grunnforurensning. Hensynssone ca. 10m bredde langs strandkanten. Figur 2 Skjematisk fremstilling av prosjektert veistrekning 17

18 Figur 3 Skjematisk fremstilling av delarealer med antatt grunnforurensning. Grunnlag fra tegning H Forurenset grunn. Delareal med mistanke om grunnforurensning. Hensynssone ca. 10m bredde langs strandkanten. 18

19 19

20 3.5 Landskapsbilde Prosjektets miljømål: Utforming av murer skal tilpasses omgivelsene. Enhetlig utforming skal tilstrebes i hele prosjektet og i størst mulig grad som utført ved tidligere prosjekt i Nordbyveien på strekning fra Hyttemesterveien til Solumveien. Midlertidige inngrep begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselement skal i størst mulig grad bevares. Prosjektets hovedutfordringer: Planlagt tiltak foregår langs eksisterende vei. Valg av arkitektonisk linjeutforming og tilpasning til eksisterende landskapsbildet er derfor begrenset. I alleen til Åskollen gård ut mot Nordbyveien er det flere verdifulle store trær (lindetrær). Det må tas nødvendig hensyn i anleggsfasen for å unngå skade på disse trærne og tilhørende rotsystem. Det henvises til på O-tegningene (bl.a. O211). Lindetrær Figur 4 Plassering lindetrær. 20

21 3.6 Nærmiljø og friluftsliv Prosjektets miljømål: Framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende, med særlig fokus på skoleveger og de nærmeste beboerene, skal ivaretas. Prosjektets hovedutfordring: Lokalt langs Svelvikveien er det lite eller ingen kontakt med grøntarealer utover mindre vedlikeholdte restarealer og grøftvegetasjon. Planlagt tiltak berører heller ingen arealer avsatt til lek eller aktivitet spesielt rettet mot barn. Nordbyveien er i midlertidig skoleveg for barn på Åskollen skole. Strekningen er også del av sykkelrute nr. 4. I tillegg ligger anleggsområde i et boligfelt. I anleggsfasen må det legges opp til midlertidige løsninger, som sikre trygg ferdsel forbi anleggsområde. Det er utført barnetråkk-registrering. 21

22 Framkommelighet og sikkerhet for gående, syklende, beboer og myke trafikanter ellers anses som største utfordring i det aktuelle prosjektet. Temaet omhandles også nærmere i SHA-planen i prosjektet. Byggherre sørger derfor for etablering av en såkalt «Trafikkavviklingsgruppe», som består av et sammenarbeid mellom Statens Vegvesen, Drammen kommune, Buskerud Fylkeskommune, beredskapsetater, kollektivselskaper og Åskollen skole/fau. Gruppen har som oppgave å finne best mulig løsning mht. gang- og sykkelmuligheter i anleggsperioden, samt organisere informasjonsmøter med berørte beboere og nærliggende bedrifter. Entreprenøren skal være delaktig i å utvikle en plan for å ivareta trafikksikkerheten til gående, funksjonshemmede og syklende, med særlig fokus på skoleveger og berørte beboere med adkomst til bolig gjennom/innenfor anleggsområde. Løsninger/tiltak for myke trafikanter skal innarbeides i faseplanene. Hvor det ikke er mulig å gjerde inn anleggsarealer, må bl.a. ledsaging og manuell dirigering vurderes som aktuelt. Det er registrert en del isdannelse på fortauet grunnet overvann fra overliggende terreng på vinterstid i Svelvikveien (profil 2250). Planlagt forfallstiltak omfatter ikke etablering av ny drenasje ved profilen. Isdannelse vil dermed fortsetter i senere driftsfase. 3.7 Naturmiljø Prosjektets miljømål: Inngrep som kan skade naturmiljøet utover det som er høyst nødvendig for gjennomføring av tiltaket skal unngås. Anleggsarbeidet skal ikke medføre spredning av fremmede arter. Prosjektets hovedutfordring: Anleggsområdet Fv31 Nordbyveien kommer ikke i direkte berøring med kjente naturtyper i nærområde. Rødlistearten fiskemåke (Nær truet, NT) hekker spredt på bygninger og stolper i området rundt Svelvikveien, men vil ikke bli negativt påvirket av tiltaket. Aktuelle tiltak langs Fv319 Svelvikveien berører ellers ingen andre registrerte naturtyper, inkludert utvalgte naturtyper eller rødlistede arter/prioriterte arter. Data fra Artskart (Artsdatabanken, data fra 2007 og 2010) og registreringer ifm. reguleringsfasen viser at det er store mengder fremmede arter på de aktuelle veistrekningene. Det er bl.a. kanadagullris, hvitsteinkløver, parkslirekne og sikori. Alle er arter med kategori Svært høy risiko, dvs. fremmede arter med svært høy risiko for spredning. Den største utfordringene er knyttet til å forhindre spredning av fremmede skadelige arter under anleggsarbeidet. Det er ikke utført ny kartlegging i forbindelse med prosjekteringen i

23 Håndtering av gravemasser med innhold av fremmede arter: I Norby- og Svelvikveien er det registrert lokaliteter med uønskede arter i slirekne- og rynkerosegruppen. Det må tas hensyn til reguleringsgrensen og private eiendomsgrenser, spesiell siden mange av uønskede planter er registrert i pågrensende private hager. Lokalitetene er merket av i O-tegningene, men skal også anvises av byggherre før gravearbeider settes i gang. Vedlagt prosedyre for håndtering av fremmede arter skal følges, nedfor gis kun en kort oppsummering: Parkslirekne: - Forekomsten skal sprøytes noen uker før graving dersom plantene ikke befinner seg nær vassdrag. Hele rotsystemet skal deretter graves ut, minimum 2 m dypt og 7 m bredt, så langt det er mulig med hensyn til reguleringsgrensen. Klipping av plantene skal unngås - Vegetasjonslag og dypereliggende gravemasser fjernes og levers direkte uten mellomlagring til godkjent deponi. Resterende arealer og planter innenfor reguleringsareal forblir urørt. Den delen av forekomsten som tiltaket ikke berører, men ligger innenfor reguleringsgrensen, skal bekjempes av Drammen kommune. Denne delen må gjerdes inn og forbli urørt i anleggsperioden. - Anleggsmaskiner, dekk og utstyr som benyttes til fjerning skal rengjøres på stedet. All jord skal børstes av og samles opp og leveres til deponi. - På godkjent mottakssted må plantedeler enten forbrennes eller komposteres. Masser må dekkes under transport på alle sider for å unngå avdrift og spredning. Rengjøring av utstyr som benyttes til transport gjøres på deponistedet. Rynkerosegruppen: - Hele rotsystemet skal graves ut, ned til ca. 1 meter. Massene bør flyttes minst mulig innenfor planområdet, og mellomlagring bør unngås. - Om mellomlagring er nødvendig skal massene lagres på duk og dekkes til med tett duk for å unngå spredning. - Massene skal kjøres til godkjent mottak, der plantedeler enten må forbrennes eller komposteres. - Masser må dekkes under transport på alle sider for å unngå avdrift og spredning. Rengjøring av utstyr som benyttes til transport gjøres på deponistedet. Det er ellers registrert flere lokaliteter av kanadagullris, hvitsteinkløver og sikori langs Norbyveien og Svelvikveien. Det anses som lite hensiktsmessig å prøve å utsortere/avgrense disse lokalitetene, siden det kun er mindre arealer med vekstjordlag, som vil berøres av anleggsarbeidet. Der hvor tiltaket utløser terrenginngrep innenfor reguleringsgrensen skal derfor all vekstjordlag (0-0,2m) anses som forurenset med svartelista arter og må håndteres deretter (leveres direkte til deponi uten mellomlagring) ved terrenginngrep. Unntak er arealer hvor anleggsarbeidet foregår innenfor private hagearealer. Der skal topplaget jord legges til side i ranker, og legges stedlig tilbake etter utført tiltak. 23

24 Anleggsmaskiner som benyttes til fjerning av fremmede arter, må renses etter håndtering av slike jordmasser. Rensingen foretas tørt på stedet med hjelp av for eks. kost og spade. Oppsamlede jord- og planterester pakkes i tette plastsekker og leveres som avfall til deponi. Figur 5 Registrerte fremmede arter. For nøyaktig plassering av parkslirekne og rynkerosegruppen henvises til O-tegninger. 24

25 25

26 3.8 Kulturmiljø Prosjektets miljømål: Anlegget skal ikke skade eller ødelegge kulturminner. Prosjektets hovedutfordring: Det er registrert kulturminner og SEFRAK bygninger langs berørte veitraseer. Det er ingen fredede bygninger langs Nordbyveien, men bolig ved Nordbyveien nr. 14 har status som meldepliktig ved rivning/ombygging (SEFRAK-registret). Langs Svelvikveien er det registrert en rekke bygninger som «Annet SEFRAK», hvor bygning ved Toresbakken 10 (ved profil 2650) har status som meldepliktig ved rivning/ombygging. Det er i tillegg registrert en transformatorkiosk fra 1927, som er bygget i jugendstil, og er vurdert som sårbar for nærføring av større veganlegg. Trafoen ligger direkte inntil Svelvikveien ved profil Det finnes et svært viktig arkeologisk kulturminne på et svaberg på Åskollen (ved Norbyveien profil 1150), en av Norges største ristninger av elg som er 1,8 m lang. Kulturminnet kommer ikke i direkte konflikt med anleggsområdet i Nordbyveien. En grensestein for Drammen bygrense står ved Hans Tordsens gate 48. Steinen vil bli flyttet før anleggsstart. Alle SEFRAK-bygninger og kulturminner er vist i O-tegningene. 26

27 3.9 Energiforbruk Prosjektets miljømål: I prosjekteringen skal det legges vekt på løsninger og tiltak som bidrar til redusert energiforbruk, både i anleggs- og driftsfase. Prosjektets hovedutfordring: Hovedutfordringen er reduksjon av energiforbruk til aktiviteter i anleggsfasen, samt reduksjon av energibruken for prosjektet som helhet gjennom valg av materialer, korte transportavstander for material og masser. Liten anleggsplass som medfører økt transportveg og lengre anleggstid setter begrensning i mål om reduksjon av energiforbruk i anleggsfasen Materialvalg og avfallshåndtering Prosjektets miljømål: Avfallsmengden knyttet til tiltaket skal minimaliseres. Gjenbruk og gjenvinning skal prioriteres. Slutthåndtering av avfall skal ikke være til skade for miljø og omgivelser. Prosjektets hovedutfordring: Hovedutfordringen på prosjektet er feil håndtering av avfall, miljøfarlig avfall på avveie, og å unngå bruk av helse- og miljøskadelige stoffer. Bolig i Svelvikveien 115 er allerede revet. Rivningsmasser ellers (støttemurer av betong, lysstolper og rekkverk) ved Norby- og Svelvikveien er ikke kartlagt for miljøskadelige stoffer i forkant. 27

28 28

29 4 TILTAK 4.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Inngående prosjektgrunnlag gir et godt utgangspunkt for YM-planen. 4.1 Permanente løsninger og tiltak Aktuelle løsninger og tiltak som skal følges opp i entreprisen er angitt i tabellene i kap. 3. Nedenfor beskrives viktige suksessfaktorer som bidrar til at de mål og tiltak som er beskrevet i YM-planen vil bli fulgt opp på en best mulig måte: Ytre miljø skal være tema på alle byggemøter og ved vernerunder. 4.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Aktuelle miljøtiltak i YM-planen (jf. tabellene i kap.3) skal synliggjøres i entreprenørens kvalitetsplan. Viktigste tiltaks punkter gjengis i det følgende: Entreprenøren har ansvaret for egenkontroll av miljøoppfølgingen og skal utpeke en person med overordnet ansvar for dette. Denne personen skal være ansvarlig for å ivareta rutiner for å følge opp YM-planene. Videre skal arbeidene og evt. avvik rapporteres, samt at det skal iverksettes nødvendige avbøtende tiltak ved behov. I anleggsfasen må det legges opp til midlertidige løsninger, som sikrer trygg ferdsel forbi anleggsområde. Kommunikasjon og informasjon til berørte beboere, skoler, institusjoner og bedrifter er avgjørende for at anleggsperioden medfører minst mulig sjenanse og ulemper for omgivelsen. 4.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Det skal ikke forekomme utslipp av miljøfarlige stoffer til vassdrag eller grunn under anleggsarbeidet. Akutte avvik skal håndteres umiddelbart av miljøansvarlig hos entreprenøren og rapporteres fortløpende til byggherren. 4.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav YM-planen vil bli brukt som en sjekkliste for å kontrollere at de ulike tiltakspunktene blir fulgt opp både hos byggherre og prosjekterende konsulent. Kontroll og dokumentasjon av miljømessig kvalitet vil bli utført iht. kravene i SVVs håndbok R Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Utførendes prosedyrer. 4.6 Overlevering Forhold knyttet til ytre miljø som er relevant å følge opp driftsfasen skal beskrives i overleveringsdokumentet.

30 5 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Følgende foreløpige tidsplan er gitt: Anleggsstart: sommer 2017; frist for ferdigstillelse: vår Mer detaljert framdriftsplan vil bli utarbeidet når kontrakt med entreprenør er underskrevet. 6 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 6.1 Hendelsesberedskap Se SHA-plan 6.2 Varslingsplan Se SHA-plan 30

31 7 AVVIKSBEHANDLING Avvik fra krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 31

32 8 DOKUMENTASJON Oversikt over relevante fagrapporter og annet grunnlagsmateriale som er benyttet i forbindelse med utarbeidelsen av YM-planen finnes på prosjektes nettside (e-room). 9 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggseller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter 32 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). NS 5815

33 Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 SVV håndbok R760 (151) 10 VEDLEGG: A- TILTAK MOT FREMMEDE ARTER FV319/FV31 B- RISIKOMATRISE 33

34 Tiltak mot fremmede arter Fv. 319 Svelvikveien/Fv. 31 Nordbyveien Buskerud fylke Dette er en beskrivelse av hvordan man anbefaler behandling av fremmede arter i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien/ Fv. 31 Nordbyveien. Beskrivelsen baserer seg på notatet «Økologisk risikovurdering av fremmede arter Fv. 319 Fv. 31», datert , utarbeidet av grøntfaglig rådgiver Henriette Seyffarth, ressursavdelingen i Buskerud. Målet med behandlingen av fremmede arter er å unngå spredning. Registrerte fremmede arter innenfor anleggsområdet er: Parkslirekne Rynkerose Hvitsteinkløver Kanadagullris Russekål Av disse artene er parkslirekne og rynkerose blant de som Statens vegvesen har et særskilt fokus på å unngå spredning av, samt om mulig bekjempe innenfor anleggsområdet. Vi har valgt å dele artene inn i to ulike grupper etter hvordan de spres. Slireknegruppen gjelder arter som spres med røtter, i dette prosjektet omfatter det arten Parkslirekne. Rynkerosegruppen gjelder plantene som både spres med røtter og frø, dvs. rynkerose, kanadagullris, russekål og hvitsteinkløver.

35 Art Spredning via Levetid plante Levetid frø Spredningsmåte frø røtter stengler Parkslirekne x x Flerårig Ikke aktuelt Røtter og stengeldeler som flyttes med maskiner og masser Rynkerose x x Flerårig Lang (flere år) Frø og røtter som flyttes med masser Hvitsteinkløver x x Flerårig Lang (flere år) Frø og røtter som flyttes med masser Russekål x x Toårig Ukjent Frø og røtter som flyttes med masser Kanadagullris x x Flerårig Lang (flere år) Frø og røtter som flyttes med masser Tiltak Vi skiller mellom artene i forhold til om de hvordan de spres. De kan deles i to grupper etter tiltaksklasse, der Slirekne-gruppen er den med størst økologisk risiko, mens Rynkerosegruppen er noe mindre risikofylt, men vi må hindre spredning.

36 Tiltak Rynkerose-gruppe Gjelder lagring, transport og deponering av masser der det forekommer prioriterte svartelistearter som sprer seg med frø og røtter (rynkerose, hvitsteinkløver, russekål, kanadagullris). russekål rynkerose hvitsteinkløver kanadagullris Graving Utgraving av planter inklusiv rotsystem ned til 1 m. Rengjøring av maskiner og utstyr som benyttes til graving gjøres på stedet. All jord skal børstes av på stedet, utstyr vaskes etter bruk. Mellomlagring av masser Minst mulig flytting av masser innenfor planområdet. Merking av masser i felt og på plan. Mellomlagring bør unngås. Ved mellomlagring - lagring på duk for å unngå spredning. Transport av masser Masser må dekkes under transport på alle sider for å unngå avdrift/spredning. Rengjøring av utstyr som benyttes til transport gjøres på deponistedet. Deponering av masser, frø og plantedeler Plantedeler må enten forbrennes eller komposteres på godkjent mottak (for eksempel Lindum). Sortert/infisert jord kan benyttes som undergrunnsjord og overdekkes umiddelbart med minimum 50 cm rene masser, eller benyttes som toppmasser der det skal anlegges bruksplen som slås jevnlig gjennom sesongen (minimum 4 ganger).

37 Tiltak slirekne-gruppen Gjelder graving, lagring, transport og deponering av masser der det forekommer parkslirekne som sprer seg aggressivt med stengler og røtter. Generelt Fordi det i dette prosjektet er mye parkslirekne også utenfor anleggsområdet, klarer vi ikke å bekjempe slirekne i prosjektet. Vi har derfor fokus på å unngå spredning. Slirekne spres veldig lett både med stengel- og rotbiter, så all lagring av utstyr og masser på disse arealene skal ikke forekomme. Områdene skal gjerdes inn for å unngå bruk/lagring. Slireknearter skal markeres med synlig stikk i bakken før oppstart. Alle masser nærmere plantene enn 7 meter betraktes som infisert. Slirekne stengel og blad Slirekne i vekst Slirekne bladverk og blomst

38 Graving og behandling av plantemateriale Forekomstene påvises i anlegg og merkes før oppstart. Plan for arbeidene med fremmede arter forevises Byggherre før oppstart. Kjemisk sprøyting skal utføres noen uker før graving hvis plantene ikke forekommer nær vassdrag. Utføres i samråd med Byggherre. Masser nærmere plantene enn 7 meter er infisert og behandles som spesialavfall, dette gjelder i gravearbeidets fulle dybde. Unngå unødig kutting av plantenes overjordiske stengler. Ved evt. kutting legges plantedeler i tette søppelsekker som forsegles og leveres til forbrenning. Rengjør maskiner, dekk og annet utstyr som benyttes til graving på stedet der arbeidet er utført. All jord skal børstes av og spyles på stedet, utstyr vaskes godt etter bruk. Mellomlagring av masser Ingen mellomlagring av infiserte masser. Deponering av gravemasser direkte på godkjent mottak (for eksempel Lindum) Transport av masser Masser må dekkes under transport på alle sider for å unngå avdrift/spredning. Tett bunn er viktig. Rengjøring av utstyr som benyttes til transport gjøres på deponisted og vaskes deretter i vaskehall. Bekjempelse (Utføres av Drammen kommune, ev. Vegdrift) Kjemisk bekjempelse kan kombineres med bortgraving/nedkutting/termisk bekjempelse. Sprøytes med glyfosat som virksomt stoff. August er mest effektivt tidspunkt. Gjentakende behandling er nødvendig. Bruk av plantevernmidler må følge Forskrift om plantevernmidler datert Stedene der det sprøytes må merkes i hht. Forskrift for plantevernmidler. Plantevernmiddelet skal påføres blader direkte slik at spredning begrenses. Forekomstene må oppsøkes igjen flere ganger etter bekjemping og i minst 3 år etter første behandling. Slirekne om våren

39 Vedlegg til YM plan Fv31 Nordbyveien og Fv319 Svelvikveien Risikomatrise

40