ÅRSRAPPORT Digitale Gardermoen IKS

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 Digitale Gardermoen IKS

2 ÅRSRAPPORT 2011 Digitale Gardermoen IKS

3 ÅRSRAPPORT 2011 Innhold ADM. DIR. HAR ORDET 6 STYRELEDERS KOMMENTAR 8 STYRETS BERETNING 9 OM VIRKSOMHETEN 10 ORGANISERING 10 DRIFTSÅRET DRIFTSTJENESTER 14 OM REGNSKAPET 18 VIRKSOMHETENS FOKUS OG LEVERANSER 22 RESULTATREGNSKAP 28 BALANSE 29 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 30 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET NOTE 1 ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.V. 32 NOTE 2 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER 32 NOTE 3 ANNEN DRIFTSKOSTNAD 33 NOTE 4 VARELAGER 33 NOTE 5 FORDRINGER 33 NOTE 6 BUNDNE MIDLER 34 NOTE 7 EGENKAPITAL 34 NOTE 8 LANGSIKTIG GJELD 35 NOTE 9 ANNEN KORTSIKTIG GJELD 37 NOTE 10 PENSJONSFORPLIKTELSER 37 NOTE 11 AVSETNING TIL LATENT SKATT 38 NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 38 05

4 ADM. DIR. HAR ORDET Omstilling og utvikling med økt fokusering på IKT hos våre eierkommuner Året 2011 Digitale Gardemoen IKS har siden 2005 levert informasjons-og kommunikasjonsteknologi til sine seks eierkommuner, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. DGI i bestillingssystemet eadmin. Alle behov for nye løsninger, tjenester og programvare skal rettes til estab. TERJE TOMTER Administrerende direktrør Vi har også dette året nådd våre mål med hensyn til kravene fra våre kunder om ønsket kvalitet og tilgjengelighet. Brukerundersøkelsen som er gjennomført i 2011 viser at kundene er fornøyd med våre tjenester. Målsettingen er likevel å bli enda bedre på en del av tjenestene vi leverer. Videreføring av de vedtatte retningslinjene der våre eiere har hatt et ønske om å gå over til en kostmodell hvor man betaler etter forbruk og til selvkost har vært en krevende prosess. Selskapet har i denne forbindelse utviklet et bestillingssystem som ivaretar bedre oversikt, og som gir forutsigbarhet over de bestillinger som kundene foretar. Nytt grensesnitt mellom ØRU-kommunene og DGI Året 2011 ble blant annet preget av etableringen av strategi og bestillersekretariatet estab. ØRU-kommunene Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal, som er 100% eiere av Digitale Gardermoen IKS, har i 2011 etablert en egen organisasjon - estab - som skal bestille og forvalte kommunenes IKT-løsninger. estab skal være en ressurs i det strategiske utviklingssamarbeidet og sørge for gevinstrealisering, som følge av ny teknologi. Organisasjonen skal også framskaffe beslutningsgrunnlag til rådmennene i IKT- strategiske saker. Bestilling av eksisterende tjenester skal fortsatt skje direkte fra bestiller i kommunene til Målsettingen til estab er å gi de ansatte i kommunene og regionens innbyggere et bedret service- og tjenestetilbud. Leveranser og innføringsprosjekter er i 1. halvår 2011 gjennomført i nært samarbeid med SBR, som var kommunenes bestillerråd. Fra 1. september 2011 har estab overtatt dette ansvaret. I tråd med rådmennenes ønsker og i samarbeid med estab har DGI gjennomført dialogmøter med kundene for å styrke forholdet mellom DGI, estab og våre eiere. Til tross for at DGI sender ut månedlige informasjon til våre eierkommuner, rådmenn og brukere, så er det svært viktig at vi også kommuniserer direkte med våre brukere gjennom jevnlige dialogmøter. Dette for å opprettholde den viktige kontakten og informasjonsutvekslingen som kan gjøre DGI til en enda bedre leverandør av IKT-tjenestene til kommunene. Prosjekter Av større og viktige prosjekter der DGI har deltatt i 2011, kan nevnes nytt WEB / Intranett, Kvalitetsprosjektet, Helsenett, HR projekt og ehandel. Et annet, stort prosjekt som ble avsluttet høsten 2011 var oppgradering av økonomisystemet Agresso. Selskapet har i 2011 også hatt stort fokus på innfasing og samling av alle lokale løsninger til DGIs datasentral, samt etablering av en felles digital arbeidsflate for alle brukere. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5 THOR W. TOGSTAD Styrets leder Styreleders kommentar Året 2011 Den nye eierstrategi for selskapet som ble vedtatt våren 2011 innebar blant annet at enkelte funksjoner som lå i DGI ble overført til den nyetablerte estab, noe som førte til at den nye enheten blant annet har ansvar for styring og utvikling av fagsystemer samt gevinstrealisering i kommunene. En annen vesentlig endring var at DGIs markedsfokus fremover skulle konsentreres om nåværende eierkommuner og med drift av datasentralen som en hovedoppgave. Med dette utgangspunktet la det nye styret vekt på å gjennomføre nødvendige tilpasninger til de nye oppgaver samtidig som kundenes behov for stabil drift ble ivaretatt. Et viktig tiltak gikk ut på å få på plass en organisasjon som er tilpasset de nye rammebetingelsene som sikrer tilgang til nødvendig kompetanse og kapasitet innen kritiske områder. Dette var et krevende arbeid for de ansatte og ledelsen, og sett i helhet føler styret at selskapet fant gode løsninger i denne prosessen. I omstillingsfasen var det også av betydning å sikre god kontroll og styring av økonomien, og arbeidet med et revidert budsjett for 2011 ble igangsatt. Det svake resultatet i 2010 var ikke det beste utgangspunkt, men selskapet nådde sin målsetting om et revidert resultatbudsjett i balanse. Det er således med tilfredshet at styret konstaterer at driftsresultatet for 2011 endte på 1,7 mill. kroner og et resultat før skatt på -1 mill. kroner. Etter omorganiseringen ble det satt fokus på grenseoppgangen av ansvars- og rollefordeling mellom DGI og estab. Dette skjedde på alle nivåer av organisasjonen, og det ble tidlig tatt initiativ til å starte arbeidet med en formell samarbeidsavtale som etter grundige og konstruktive samtaler kunne signeres mars Etter styrets oppfatning ble det i løpet av året lagt et godt grunnlag for fremtidig positiv drift av DGI. Året var imidlertid krevende for de ansatte og ledelsen, og styret setter stor pris på den store innsats og engasjement som ble vist. Styret er opptatt av at dette engasjementet føres videre i årene som kommer, og besluttet mot slutten av året å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse som kan bidra til å sikre dette. Ser vi på året som kommer vil styret fortsatt ha fokus på sikre god økonomisk styring og kontroll samtidig som det arbeides aktivt for å sikre en stabil, tilgjengelig og kostnadseffektiv IKT-drift. Ser vi lengre frem ønsker vi å invitere interne og eksterne krefter til en strategiprosess der siktemålet vil være å utnytte nåværende og fremtidige muligheter slik at våre kunders og eieres IKT-behov blir dekket best mulig. STYRETS BERETNING 2011 > 08 09

6 STYRETS BERETNING Selskapet ivaretar kommunenes oppgaver innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1 Om virksomheten Selskapet Digitale Gardermoen IKS ble stiftet og var i drift fra Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommuner. Deltakerne har delt ansvar. Ansvarsandelene er gjengitt i note til årsregnskapet. Digitale Gardermoen IKS er et resultat av et lengre samarbeid mellom ØRUkommunene innen området IKT. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet kan også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av Selskapet innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang grunnet IKS-modellen. Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. 2 Organisering 2.1 Selskapets styre Selskapets styre har bestått av følgende medlemmer frem til Styreleder Svein Marius Skaaraas Rådmann, Hamar kommune Nestleder Lillian Nærem Rådmann, Hurdal kommune Styremedlem Jon Sverre Bråthen Rådmann, Nannestad kommune Styremedlem Janicke Runshaug Foss Direktør, Bergen kommune Styremedlem Vetle Kjenslie Ansattes representant Observatør Trond Karlsen Nytt styre ble valgt av representantskapet med følgende sammensetning: Styreleder Thor W. Togstad Direktør Nestleder Lillian Nærem Rådmann Hurdal kommune Styremedlem Jon Sverre Bråthen Rådmann Nannestad kommune Styremedlem Lise Hagen Rebbestad Manager Assement Valg av ansatte representanter ble foretatt deg og følgende ble valgt: Styremedlem Vara Observatør Camilla Ukkestad Vetle Kjenslie Marianne Sjøli 2.2 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste organ og har i 2010 bestått av ordførerne i de seks eierkommunene frem til ny valgperiode Harald Espelund Ullensaker kommune Leder Hanne Bakke von Clemm Gjerdrum kommune Terje Teslo Eidsvoll kommune Anne-Ragni Amundsen Nannestad kommune Runar Bålsrud Hurdal kommune Oddmar Blekkerud Nes kommune Nytt representantskap fra Harald Espelund Ullensaker kommune Leder Anders Østensen Gjerdrum kommune Einar Madsen Eidsvoll kommune Anne-Ragni Arntzen Nannestad kommune Runar Bålsrud Hurdal kommune Oddmar Blekkerud Nes kommune I representantskapsmøte den ble ordfører Oddmar Blekkerud valgt som ny leder av representantskapet og som nestleder ordfører Harald Espelund. Styret- bakerste rekke fra venstre, Camilla Ukkestad (ansattes representant), Terje Tomter (adm.dir), Oddmar Blekkerud (observatør), Jon Sverre Bråten, Marianne Sjøli (observatør for de ansatte). Fremste rekke fra venstre Lise Hagen Rebbestad, Thor W. Togstad (leder), Lillian Nærem (nestleder). 010 Årsmeldingen er avgitt styret. 011

7 2.3 Organisasjon Selskapet er delt opp i tre områder: fremtidsrettet infrastruktur for å kunne levere de tjenestene kommunene har behov for og ønsker. Tjenesteleveranse Drift Økonomi og utvikling ADMINISTRERENDE DIREKTØR Leveransene fra Selskapet skal innfri kvalitetskravene (SLA) som våre kommuner forventer. Utover det fokuseres det kontinuerlig på en mer samkjørt og kundefokusert organisasjon. Oppsummering av 2011 viser en fokusert satsning mot drift av eksisterende kommuner og dialog med disse, enten direkte eller via estab. TJENESTELEVERANSE DRIFT ØKONOMI OG UTVIKLING Organisasjonen ble endret i midten av 2011 som følge av endrede rammevilkår og omorganisering. Fra å være en del av Tjenesteleveranse ble Drift løftet ut og opp som egen enhet. Drift dekker alle fagområder innen infrastruktur drift. Hvert fagområde er organisert som et team med en egen fagansvarlig (teamleder) I tillegg inneholder avdelingen en ressurs som endrings- og applikasjonskoordinator. Tjenesteleveranse dekker de brukerrettede tjenestene og er den enheten som har den direkte kontakten med kommunene i hverdagen. Dette gjelder innenfor områdene: 2.4 Opplæring/kompetanse Den teknologiske utviklingen innen IKT forutsetter at Digitale Gardermoen IKS kontinuerlig må fokusere på kompetanseutvikling. Kompetanseplan for 2011 ble fulgt opp og gjennomført i henhold til målsetting og etter- og videreutdanning av medarbeidere ble oppnådd i Kostnadsmodell Den etablerte kostmodellen fra 2010 er videreført i 2011 og har de samme grunnprinsippene om at den skal fremstå som rettferdig, forutsigbar, kontrollerbar og skalerbar. 3 Driftsåret 2011 Servicesenter (betjening av brukere) Informasjon fra Selskapet og oppfølging av kommunene Teknisk prosjektdeltakelse i anskaffelsesprosjekter 3.1 Styringsgrunnlaget Økonomiplan for perioden og budsjett for 2011 ble vedtatt av selskapets representantskap høsten Ressurser forbundet med prosjektgjennomføring har i 2011 gjennomgått endringer. Kommunene har introdusert en organisasjonsenhet, estab, som skal ha hovedprosjektledelsen i kommende prosjekter og det er derfor viktig av effektiviseringshensyn og arbeidsdeling at prosjektressurser i DGI utfyller denne endring. Endringen innebærer i praksis at kompetansen til ressursene er mer rettet mot innføring av løsninger i DGI sitt tekniske driftsmiljø. Prosjektressursene utgjorde i 2011 to fulltidsansatte samt en ressurs på 60 % (delvis AFP). ITIL-rammeverket er som tidligere år ytterligere tilpasset selskapets størrelse og leveranser for å oppnå effektiviseringsgevinster og kvalitetsforbedringer. Selskapets markedssatsning er endret etter vedtak fra selskapets styrende organer i Målsetning for det kunderettede arbeidet har dermed i 2011 kun vært fokusert mot etablerte eiere og kommuner. Selskapets datadrift er videreført i henhold til gjeldende strategiplan. Styret følger vedtatt styreinstruks og rullerende årsplan for styrets arbeid. 3.2 Prosjekter Det er gjennomført prosjekter hvor selskapet har hatt hovedprosjektledelsen og prosjekter hvor deretter estab har overtatt hovedprosjektledelsen for fagsystemene. Prosjekter som selskapet har hatt hoved prosjektledelsen for er; Digital Bestilling (eadmin) Leverandør Doorway, fagsystem Digital Bestilling Systemet har vært i produksjon fra august Majoriteten av tjenestene bestilles i systemet. Det er gjort forbedringer i systemet bl.a. rapportering, bruker grensesnitt og økt funksjonalitet. 12 Det er etablert et sikkerhetsråd som skal ivareta Selskapets sikkerhetsansvar når det gjelder sikring av Selskapets infrastruktur. Alle endringer som påvirker sikkerheten på løsningen vurderes og behandles av sikkerhetsrådet før endringer skjer. For å kunne ha bedre kontroll på endringer i en stadig mer kompleks løsning er det også etablert et endringsråd som ledes av applikasjonskoordinator. Alle endringer som skal skje mot Selskapets installasjoner koordineres av endringsrådet. Dette gjelder både Selskapets egne løsninger samt kommunenes fagapplikasjoner. Administrative ressurser er samlet inn under egen avdeling, Økonomi og utvikling. Dette dekker områdene: Økonomi Avtalehåndtering med leverandører Lønn og personal I tillegg ligger ansvaret for Selskapets teknologiske utvikling her for å sikre en riktig og Skole og Oppvekst Leverandør Visma, fagsystem Visma Unique skole og barnehage. Prosjektet har vært gjennomført over en lengre tid. Løsningen er levert og akseptert av kommunene. FRIGG Økonomi trinn 2 Leverandør Unit4 Agresso, fagsystem Agresso Business World Trinn 2 av prosjektet er gjennomført i i løpet av I denne fasen introduseres ny funksjonalitet så som verktøy for budsjettering, ny funksjonalitet i forbindelse med varsling samt en ny anleggsmodul(utsatt p.g.a. forsinkelser fra leverandør). Det er fokusert på effektivisering og gevinstrealisering i kommunene. Trinn 2 er levert og akseptert av kommunene i henhold til tidsplan og kostnadsplan. IP-telefoni med Digital samhandling for Nannestad Kommune Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Prosjektet er levert kommunen i 1. halvår

8 Digital Politiker PC Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Dette er en papirløs løsning for politikere i ØRU kommunene. Løsningen er levert til Nannestad, Hurdal, Gjerdrum og Ullensaker. LOKE utfasing av lokale systemer til selskapets driftssentral Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Prosjektets formål er å sentralisere IKT-drift, standardisere og legge til rette for effektiv drift og god brukeropplevelse. Prosjektet startet i februar I 2011 har det vært fokus på å flytte prioriterte fagsystemer inn til DGI sin datasentral, samt utrulling av ny brukeropplevelse gjennom det som kalles Digitalt Vindu. Det er kommunene Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker som har fått dette installert. Prosjektet er komplisert og ressurskrevende. Dette har medført at prosjektet har tatt lenger tid enn forventet og planlegges ferdigstilt i løpet av første kvartal Kommunikasjon mot interessenter Digitale Gardermoen IKS startet i 2010 arbeidet med å definere hvordan selskapet skal kommunisere og oppfattes ovenfor alle sine målgrupper - også kalt kommunikasjonsstrategi. Lansering av ny profil (logo og budskap) ble lansert i februar Selskapet nye websider basert på ny profil så dagens lys i april. 3.5 Kunderådgiving / kundedialog Et mål har vært økt kundetilfredshet og for å nå dette har selskapet hatt fokus på dialog og samarbeidsstrukturer med beslutningstakere som rådmenn og virksomhetsledere i begynnelsen av året. Etter etableringen av estab har dialogen vært rettet mer mot denne kanalen inn mot kommunene. Deltagelse i brukerfora for skole, teknisk etat, økonomi med flere er gjennomført. Kunderådgiverrollen har gjort det mulig med kundeoppfølging av alle forespørsler. Dette gir positive resultater i forhold til dialog, samarbeidsform og kundetilfredshet. JAN-SVERRE LARSEN Leder Tjenesteleveranse Figur 1: Svartid på telefon Servicesenteret for 2011.Kravet er at telefonen skal besvares innen 60 sekunder. Som det fremkommer av figuren har kvalitetskravet vært oppnådd med god margin alle måneder unntatt september og oktober. Anskaffelse av valgsystem for 2011 Prosjekter som er påbegynt i 2011 og som estab har hovedprosjektledelsen med deltagelse fra selskapet på teknisk koordinering er; Kvalitetssystem WEB/Intranett HelseNett Selskapet arbeider kontinuerlig med rutiner og arbeidsprosesser for å heve kvaliteten på leveranseprosjektene, samt tilpasse seg estab sine rutiner og prosesser. 3.3 Brukerrettede tjenester Tjenestekvaliteten har i 2011 vært målt månedlig basert på krav (SLA) fra kommunene. Kvaliteten har vært levert i henhold til kravene eller bedre gjennom Dette illustreres ved et par utvalg av kvalitetskravene (SLA) i Figur 1 og 2 nedenfor. 01:40 01:26 01:12 00:57 00: Kundetilfredshetsmålinger Siden starten i 2005 har det vært viktig for selskapet at eiere, kunder og brukere skal motta IKT-tjenester som dekker deres behov på en tilfredsstillende måte. For å kartlegge om selskapet når sine mål i forhold til bruker- og kundetilfredshet er det i 2011 også gjennomført to undersøkelser: Brukerundersøkelse Målgruppe: tilfeldig utvalg av brukere i ØRU Temperaturmåling Målgruppe beslutningstagere i ØRU I figur 3 nedenunder kan trenden for brukertilfredshet leses. Fra 2010 til 2011 er det positiv trend. Hvor fornøyd er du alt-i-alt med servicen du får fra DGI? 70% 60% 50% 40% Figur 3.: Kundetilfredshets sammenligning 2010 og 2011 tendens 2010 Rapportert Krav Figur 2: Viser løsningsgraden på support. Kravet er 85 % av saker rapport til DGI skal løses av servicesenteret uten eskalering internt. Kravet er oppfylt alle måneder unntatt oktober. Rapportert Krav 01:28 00:14 00:00 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. 30% 20% 10% 0% Meget fornøyd Fornøyd Ikke fornøyd Veldig misfornøyd Nøytral 3.7 Informasjon Informasjon er viktig for en kunnskapsbedrift som Digitale Gardermoen IKS. Selskapets seks kommuner som eiere og kunder, samt IKS-er har behov for informasjon for å utnytte IKT-tjenestene på en best mulig måte. Blant viktige informasjonsaktiviteter for 2011 fremheves følgende: % 78% jan. feb. mars april mai juni Avvikene ovenfor skyldes ustabile driftsforhold. juli aug. sept. okt. nov. des. Informasjonsskriv til web-redaktører i kommunene Månedsrapporter til rådmenn, estab og styret Månedlig rapportering internt til utvidet ledergruppe Presseartikler på

9 4 Driftstjenester Tjenestekvaliteten har i 2011 vært målt månedlig basert på krav (SLA) fra kommunene. Kvaliteten har vært levert i henhold til kravene eller bedre gjennom hele Dette illustreres i Figur 1 nedenfor. Figur 1: Oppetid på de ulike tjenestene gjennomsnitt for året 2011 Kommentar: Kravet er 97 % innenfor normal kontortid mandag - fredag. Som det også fremkommer av denne figuren har kvalitetskravet vært oppnådd med god margin alle måneder. Det bemerkes at dette ikke nødvendigvis alltid er i tråd med brukerens opplevelse, da fagsystemenes oppetid måles sentralt i DGI sitt datasenter. Begrenset nedetid på nettverk og kommunikasjon skyldes diverse strømbrudd på ulike lokasjoner. Rapportert Krav 100,5% 100% 99,5% 99,0% 98,5% 98,0% 97,5% 97,0% 96,5% 90,0% 95,5% Basis tilknytning AD bruker Nettverk Kommunikasjon Lønn/Personal Skatte-regnskap Barnehage Skole Sosial Kartløsning Sak/Arkiv Økonomi Barnevern Pleie og omsorg IP Telefoni HsPro PPT HK 4.1 Vaktordning Etter forespørsel fra våre kommuner har vi i 2011 etablert en vaktordning utenfor kontortid. Vaktordningen betjener et sett gitte tjenester som er avtalt med kommunene. Denne tjenesten har vært en positiv bidragsyter til vår service ovenfor kommunene. MORTEN ROGER EGGE Leder Drift 4.2 Sentralisering Som følge av prosjektet LOKE har vi sentralisert de tjenestene som tidligere var installert på gammelt lokalt utstyr. Denne sentraliseringen har gitt økt sikkerhet og stabilitet på disse tjenestene, samtidig som det har forenklet driften for DGI. Disse tjenestene blir nå også ivaretatt gjennom DGIs regime rundt vedlikehold/oppgradering. 4.3 Skalerbarhet Vi har hatt fokus på et skalerbart driftsmiljø som skal være i stand til å levere stabile tjenester med god ytelse. Med LOKE-prosjektet har vi økt kapasiteten i datasenteret betydelig i løpet av Ytterligere kapasitetsutvidelser vil fortsette første halvår Drift av lokale løsninger Digitale Gardermoen IKS har levert tekniske ressurser i forbindelse med feilsøking og feilrettelse av eierkommunenes lokale løsninger. Selskapet har gjort tiltak for å sikre stabil og god drift. 4.5 Interne prosjekter Selskapet har hatt en del interne prosjekter som har nyttet egne ressurser. I 2011 er det spesielt LOKE, Digitalt Vindu og Frigg Økonomi som har hatt fokus. I tillegg så har prosjekt «Samhandling» som har høyt fokus. Her er målsettingen er å få fagsystemene til å kunne utveksle informasjon på en strukturert, forutsigbar og standardisert måte. Det har også vært en del infrastruktur prosjekter som: Bytte av brannmurer Ny plattform for Digitalt Vindu God dialog og godt samarbeide med brukere i alle aldre 14 17

10 ERIK TOTLUND Leder Økonomi & Utvikling 5 Om regnskapet 5.1 Virksomhetens art og hvor den drives Selskapet Digitale Gardermoen IKS ble stiftet og var i drift fra Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommuner. Deltakerne har delt ansvar. Ansvarsandelene er gjengitt i note til årsregnskapet. Digitale Gardermoen IKS er et resultat av et lengre samarbeid mellom ØRU-kommunene innen området IKT. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. 5.2 Oversikt over utvikling og resultat Selskapets driftsinntekter har økt fra MNOK 79,96 i 2010 til MNOK 80,86 i Selskapet har en egenkapitalandel på 6,69 % i 2011 mot 2,48 % i Total egenkapitalen pr er kr ,-. Total gjeld er pr kr ,-. Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr ,- før disposisjoner - mot et budsjettert underskudd på kr ,-. Overskuddet er før vedtatte disponeringer, ref. pkt Disponering av årets resultat Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr ,- Selskapets styre foreslår at årets resultat disponeres slik: Tilføres annen egenkapital: kr ,- Inndekning av udekket tap: kr ,- 5.5 Avvik mot driftsbudsjettet Vedrørende driftsregnskapets inntekts- og utgiftsarter nevnes følgende avvik mot budsjett: Driftsinntekter Beløp Økning inntekter tjenester eierkommunene Reduserte inntekter tjenester andre interkommunale selskap Total økning driftsinntekter Driftsutgifter Beløp Reduserte utgifter til lønn og personal Reduksjon utgifter til avskrivninger på varige driftsmidler Økning i utgifter til vedlikehold - og frikjøpskostnader lisenser Økning kostnader til ekstern fagbistand Økning pensjonsforpliktelser Økning i andre driftskostnader Total reduksjon driftskostnader DGI har en topp moderne driftsentral med god kapasitet Selskapets driftsutgifter er redusert fra MNOK 80,85 i 2010 til MNOK 76,21 i Selskapet er heleid av kommunene og det er ingen risiko for at kommunene ikke skal overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Finansposter Beløp Økning i finansinntekter Reduksjon i finanskostnader Total reduksjon i netto finansposter Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Totalt avvik mot budsjett Beløp Totalt avvik mot budsjett Hovedtall for 2011 Regnskap 2011 Budsjett Avvik Regnskap 2010 Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsresultat Renteinntekter Tap ved realisasjn av aksjer Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansposter Årets resultat før skatt Avsetning til latent skatt Årets resultat Økt inntekt tjenester eierkommunene skyldes et større uttak av tjenester av den enkelte kommune i perioden enn hva som var budsjettert. Reduksjon i utgifter vedlikehold skyldes en reduksjon av lisenskostnader i forbindelse med gjennomgang og vurdering av den enkelte avtale. Dette ble foretatt i forbindelse med en konsolidering av driftssenteret. Økning i kostnader til ekstern fagbistand skyldes at all prosjektkostnad til prosjekt FRIGG (Agresso) og prosjekt LOKE i henhold til vedtak skulle dekkes over driftsbudsjettet. Dette medførte et økt uttak på denne posten. 5.6 Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet har hatt utviklingsaktiviteter i Følgende løsninger ble utviklet: Politiker PC Erstatning for sakspapirer for de folkevalgte som nå leser alle sakspapirer via PC Digitalt vindu Dette er den enkeltes bruker sitt skrivebord på PC-en. Gjør at de har tilgang til alle sentrale applikasjoner som ligger i vårt driftssenter SMS løsning Egen løsning for å styre ekstern tilgang mot forskjellige nettverk. Denne nyttes for å godkjenne og autentisere tilganger 18 Det har ikke vært noen forskningsaktiviteter i

11 5.7 Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 5.8 Arbeidsmiljø/sykefravær Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. Det er ikke rapportert om skader eller uhell i I 2011 hadde selskapet et gjennomsnittlig sykefravær på 4,8 % mot 5,8 % i Egenmeldt Antall personer med egenmeldt sykefravær 38 Antall egenmeldte sykefraværstilfeller 120 Antall egenmeldte sykefraværsdager 189 Legemeldt Antall personer med legemeldt sykefravær 22 Antall legemeldte sykefraværstilfeller 61 Antall legemeldte sykefraværsdager 515 Det viser seg å være en positiv utvikling på sykefraværet fra 2010 til Selskapet vektlegger viktigheten av å kunne ha et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø, dette være seg flerkulturelt eller andre faktorer. 5.9 Antall ansatte og likestilling Pr var det 33,5 årsverk i selskapet fordelt slik: Gardermoen, 8. mars 2012 Digitale Gardermoen IKS 30 fast ansatte på heltid 2 fast ansatte på deltid 1 midlertidig på heltid 1 lærling på heltid Thor Werner Togstad styrets leder Lillian Helen Nærem styrets nestleder Jon Sverre Bråthen styremedlem Bedriften har 34 ansatte, hvorav 26 menn og 8 kvinner. Styret består av 2 menn og 3 kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt hindre diskriminering. Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styremedlem Terje Tomter adm. direktør 5.11 Ytre miljø Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø Disponering av årets resultat Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr ,- Selskapets styre foreslår at årets resultat disponeres slik: Tilføres annen egenkapital: kr ,- Inndekning av udekket tap: kr ,

12 VIRKSOMHETENS FOKUS OG LEVERANSER DGI skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. TJENESTELEVERANSE Kommunikasjon gjort lekende lett Digitale Gardermoen IKS skal gjennom sine tjenester og produkter gjøre jobben enklere og mer effektiv for kommunene, samt at innbyggerne og næringslivet skal få attraktive og brukervennlige tjenester. Vi skal gjøre våre kunders hverdag enklere og bedre gjennom vår serviceinnstilling og våre leveranser. Vi skal gjøre alles hverdag bedre 22 DGIs kundeløfte har forankring i følgende punkter: FORRETNINGSIDE Digitale Gardermoen IKS er et strategisk instrument for at kommunene skal nå sine servicemål for ansatte, innbyggere og næringsliv. FILOSOFI Vi sørger for at kommunene til enhver tid får de beste IKT-løsningene innenfor de behov og økonomiske rammer de har. Våre ansatte er vår viktigste konkurransefaktor. FOKUSOMRÅDER Viktige pådrivere i vår daglige drift er kostnadseffektivitet, utnyttelse av teknologi gjennom gode prosesser og fornøyde medarbeidere. KOMMUNENE SOM EIERE OG KUNDER Kommunene er komplekse og har mange virksomhetsområder. Selskapet tilrettelegger leveransene til kommunenes virksomheter og vi har kategorisert våre applikasjonstjenester slik: Administrasjon Helse, pleie og omsorg Skole og oppvekst Teknisk Kultur Økonomi Miljø og landbruk 23

13 OMORGANISERING TJENESTELEVERANSE Selskapet gjennomførte en omorganisering i 2011 hvor kundekontakt, informasjon og teknisk prosjektledelse ble underlagt felles ledelse i enheten Tjenesteleveranse. Denne har ansvar for servicesenter med 1. og 2. linje brukerstøtte, kundekontakt og informasjon, samt teknisk prosjektledelse. KOMPETANSE OG SAMHANDLING DGI har stort fokus på å sikre at medarbeidernes kompetansenivå til enhver tid er i samsvar med våre kunders krav til høy kvalitet på tjenesteleveransene. Våre medarbeidere gis tilbud om kontinuerlig etterutdanning og kompetanseheving i tråd med selskapets og kommunenes IKT-strategi. Enheten Tjenesteleveranse har fokusert på intern samhandling og kompetansedeling, for å sikre god kundeservice og kvalitet i alle ledd av tjenesteleveransene. Vi gjør hverandre gode både faglig og personlig gjennom en sunn delingskultur. KUNDENS FAGFORA Kommunene har etablert tverrkommunale fagfora innenfor de forskjellige virksomhetsområdene og DGI er representert i alle disse. Eksempler er bl.a. forum for oppvekst og skole, tekniske virksomheter og forum for helse og omsorg. TJENESTEKATALOG Alle selskapets tjenester er definert i en tjenestekatalog. DIGITAL BESTILLING Pris pr. tjeneste som er beregnet i kostnadsmodellen, samt tjenestekatalogen, danner grunnlaget for selskapets automatiserte bestillingssystem. Kommunenes bestillere benytter dette verktøyet for å bestille alle tjenester til sine brukere. AVTALEVERK Rammeavtalen med kommunene omfatter bl.a. tjenestenivåavtalen (SLA - Service Level Agreement) som definerer kommunenes kvalitetskrav til våre tjenesteleveranser. Månedlige rapporter viser status på tjenestekvaliteten, og selskapet kan vise til meget gode resultater. 100% 99,5% STYRING OG KONTROLL (GOVERNANCE) Informasjon og dialog er ivaretatt gjennom en overordnet samarbeidsmodell på tre nivåer; 1) strategisk/adminstrativt nivå, 2) operasjonelt nivå og 3) brukernivå. Det avholdes månedlige dialogmøter med alle kommunene, der aktuelle saker drøftes. 99,0% 98,5% 98,0% VIDERFØRING KOSTNADSMODELL Kostnadsmodellen som viser hva hver enkelt tjeneste koster, ble etablert i 2010 og er videreført i Dette betyr at kostnadene i størst mulig grad er fordelt ut på de enkelte tjenestene. 97,5% 97,0% 96,5% 90,0% 24 FAKTURERING Tjenester kommunene har bestilt i Digital Bestilling danner grunnlaget for selskapets fakturering. Avregning skjer halvårlig. 95,5% Basis tilknytning AD bruker Nettverk Kommunikasjon Lønn/Personal Skatte-regnskap Barnehage Skole Sosial Kartløsning Sak/Arkiv Økonomi Barnevern Pleie og omsorg IP Telefoni HsPro 25

14 BRUKERUNDERSØKELSE Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i januar, og resultatet viser at nærmere 80 % er generelt meget fornøyd eller fornøyd med servicen selskapet gir. Hvor fornøyd er du alt-i-alt med servicen du får fra DGI? Meget fornøyd Fornøyd Ikke fornøyd Veldig misfornøyd Nøytral 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% PROSJEKTER I 2011 har selskapet deltatt med teknisk prosjektledelse i følgende prosjekter: WEB/Intranett/portal Kvalitetsprosjektet Helsenett Lønn/personal/turnus (HR-prosjektet) ehandel Agresso Trinn II ny funksjonalitet i økonomisystemet omfattet: Verktøy for budsjettering Løsning for anleggsmidler Varslinger Prosjektet ble avsluttet høsten IP-TELEFONI Selskapet drifter IP-telefoni for fire av de seks eierkommunene. Tjenesten gir kommunene mulighet for integrasjon med mobiltelefoni og chat-løsning. INNFASING AV LOKALE LØSNINGER Innfasing og samling av alle lokale løsninger til DGIs datasentral samt etablering av en felles, digital arbeidsflate for alle brukere har pågått i Prosjektet forventes ferdigstilt medio

15 10 Resultatregnskap 11 Balanse Note 2011 Budsjett Salgsinntekter Driftsinntekter Varekostnader Netto driftsinntekter Lønn og personalkostnader 1, Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Tap ved realisasjon av aksjer Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad ORDINÆRT RESULTAT RESULTAT FØR SKATT ÅRSRESULTAT DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Tilført til annen egenkapital Inndekning udekket tap Tilført fra annen egenkapital Overført udekket tap EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler 8, Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Påkostning leide driftsmidler 8, Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varelager Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontakter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bundet egenkapital Sum bundet egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt, ikke utlignet Skyldig offentlige avgifter Gjeld til kredittinstitusjoner Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Digitale Gardermoen IKS. Gardermoen, 8. mars Thor Werner Togstad styrets leder Lillian Helen Nærem styremedlem Jon Sverre Bråthen styremedlem Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styrets nestleder Terje Tomter adm. direktør 29

16 8 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser hvordan selskapets kontantstrømmer fordeler seg på kontantstrøm fra operasjonelle, investerings- og finansieringsaktiviteter, i henhold til den indirekte metoden. Kontantstrømmen forklarer overordnet endring i konsernets betalingsmidler fra forrige periode. Selskapets likviditetsbeholdning består i sin helhet av bankinnskudd med kr ,- hvorav kr , - er bundne midler vedrørende skattetrekk for selskapets ansatte Likvider tilført/brukt på virksomheten: Årsresultat Tap ved salg av anleggsmidler Ordinære av- og nedskrivninger Tilført fra årets virksomhet /- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer Leverandørgjeld /- Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt Skattetrekk og andre trekk Skyldig offentlige avgifter A Netto likviditetsendring fra virksomheten Likvider tilført/brukt på investeringer + Salg av varige driftsmidler (salgssum) - Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler Tap v/salg av anleggsmidler /- Endring i andre investeringer Investering i aksjer Andre fordringer Netto pensjonsforpliktelser Anvendelse av egenkapital - prinsippendring B Netto likviditetsendring fra investering Likvider tilført/brukt på finansiering Nedbetaling av gammel gjeld Avsetning for pensjonsforpliktelser Avdrag langsiktige lån Låneopptak langsiktig lån Annen kortsiktig gjeld C Netto likviditetsendring fra finansiering Likviditetsbeholdning A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året = Likviditetsbeholdning Noter til årsregnskapet 2011 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. SALGSINNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 2011 er i all hovedsak salg av tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang. Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller tjenesten utført. HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler samt eiendeler som er tilknyttet varelager er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. PENSJONER Selskapet har i perioden gått fra å få beregnet pensjon etter kommunale regnskapsprinsipper til et selskap som fører etter vanlige regnskapsprinsipper. Dette har medført en noe økt avsetning til pensjonsforpliktelser. Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse. Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for 2011 med kr ,-. Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet resultatregnskapet med kr ,- Samlet resultateffekt for 2011 er derved kr ,-. FORDRINGER Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. LEIEAVTALER Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie regnskapsføres som ordinær driftskostnad. Selskapet har konkludert med at leieavtalene som selskapet har i all hovedsak er av operasjonell karakter. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad

17 Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v Budsjett Lønninger m.m Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Kurs, opplæring ansatte Andre ytelser Herav henført investeringsprosjektene Sum Reduksjon i pensjonskostnader i 2011 mot 2010 skyldes en reduksjon i antall årsverk tilknyttet selskapet i Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av endring i netto pensjonsforpliktelser. ANTALL ANSATTE OG LIKESTILLING Pr var det 33,5 årsverk i selskapet fordelt slik: 32 fast ansatte 1 midlertidig ansatt 1 lærlinger Av selskapets 34 ansatte er 32 ansatt på hel tid og 2 er ansatt i deltidsstillinger. Selskapet består av 26 menn og 8 kvinner Note 2 Ytelser til ledende personer Godtgjørelse Adm. direktør Styret Lønn Bilordning Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr ,- for revisjon og bistand. Av dette er kr ,- knyttet til ordinær revisjon og kr ,- knyttet til andre tjenester. Styrehonorar er godtgjort med kr ,- og dekker honorar for Note 3 Annen driftskostnad 2010 Av hovedelementer nevnes: 2011 Budsjett Leie av lokaler, felleskostnader, strøm, renhold etc Leie av fiber Vedlikeholdskostnader servere, programvare etc Vedlikehold, support fagsystemer Ekstern fagbistand Kontor, tele, datakostnader Andre driftskostnader Sum annen driftskostnad Økning i budsjettpost på Ekstern fagbistand skyldes: Gjennomføring av prosjekt LOKE kr ,- Gjennomføring av prosjekt Frigg Økonomi kr ,-, dette er mindre enn estimert for Endringen i vedlikeholdskostnad skyldes en konsolidering av avtaler og gjennom året Note 4 Varelager Kommune har overført ansvaret for sine lokale nett til selskapet. Selskapets varelager pr i form av svitsjer m.m. er kostnadsført i sin helhet i Varelageret var tiltenkt brukt for kommunene i form av reservekomponenter. Prinsippendringen har medført en kostnad for DGI IKS med kr ,- i Note 5 Fordringer Kundefordringer er bokført til kr ,- pr Dette er fakturerte tjenester i desember 2011 med forfall januar Selskapet skylder sine kunder pr kr ,-. Dette er bokført som kortsiktig gjeld pr Dette er utestående i forbindelse med momskompensasjonsoppgjør med kommunene. Forfall januar Det vises til note 9. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd Kundefordringer Forskuddsfaktureringer Netto kundefordringer Forskuddsbetalte driftskostnader Til gode mva-kompensasjon Andre fordringer Sum andre fordringer Sum fordringer

18 Note 6 Bundne midler Av selskapets betalingsmidler pr var kr ,- bundet beløp vedrørende skattetrekk for ansatte Bundne skattetrekksmidler Skyldig skattetrekksmidler Note 7 Egenkapital Bundet egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Total egenkapital Egenkapital ( ) Overført fra bundet egenkapital ( ) Anvendelse av årets resultat Egenkapital Egenkapitaltransaksjon som følger av omdisponering fra bundet til annen egenkapital Vedtak fattet i Representantskapet angående gjennomføring av prosjekt LOKE: Selskapet bruker MNOK 1,41 av bundet egenkapital, resterende dekkes av selskapets frie midler. Dette forutsetter at MNOK 1,41 av Lokes kostnadsramme kan henføres til investeringer. Investert beløp på LOKE Årets tilgang Investert beløp på LOKE Pr var kr ,- henført til investeringer på Loke. Tilsvarende ble investert beløp overført fra bundet til fri egenkapital. Årets tilgang på investeringer i LOKE overføres tilsvarende fra bundet til fri egenkapital. Egenkapitaltransaksjon som følger av omdisponering fra bundet til annen egenkapital Vedtak fattet i Representantskapet angående investeringsbehov Frigg-prosjektet: Note 8 Langsiktig gjeld Restgjeld 5 år etter regnskaps Rente Lånedato Innfrielse årets slutt Klp lån nr ,45% pt rente KLP lån nr Fastrente 3,45% til KLP lån nr Fastrente 3,8% til Kommunalbanken lån nr ,15% pt rente Kommunalbanken lån nr Fastrente 3,02% til Totalt langsiktig låneopptak Fordeler seg slik: Kortsigtig gjeld (neste års avdrag) Langsiktig gjeld Anskaffelseskost varige dr.midler Påkostning leide driftsmidler Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi av driftsmidler Herav prosjekt LOKE (egenfinansiert) Herav prosjekt FRIGG (egenfinansiert) Differanse lån og investerte driftsmidler Lånegjelden er sikret med kommunale garantier. Midlene er i sin helhet benyttet til finansiering av selskapets varige driftsmidler, samt påkostning av lokaler i forbindelse med samlokalisering av alle ansatte i samme etasje. Selskapet kan bruke MNOK 0,88 av selskapets bundet egenkapital til investeringer i FRIGG prosjektet. Investert beløp i prosjekt FRIGG Årets tilgang på investeringer i prosjekt FRIGG overføres tilsvarende fra bundet til fri egenkapital. Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene: Deltager Org nr Innbyggertall Ansvarsandel Gjerdrum kommune Andel: 6,67 % Eidsvoll kommune Andel: 23,43 % Hurdal kommune Andel: 2,88 % Nannestad kommune Andel: 12,31 % Nes kommune Andel: 21,09 % Ullensaker kommune Andel: 33,63 % Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet per Fordelingen er basert på innbyggertallet pr

19 Investeringer i driftsmidler Note 9 Annen kortsiktig gjeld Prosjekter Investert beløp Budsjett Lånefinansierte prosjekter Bredbåndsprosjektet Etablering av driftssenteret/migreringsprosjektet Nye bredbåndskunder Fagsystemer/infrastruktur Negative kundefordringer Lønn og feriepengeforpliktelser Påløpne renter innlån Avsetning påløpne kostnader Sum lånefinansierte prosjekter Egenfinansierte prosjekter LOKE FRIGG Sum egenfinansierte prosjekter Sum anskaffelser Note 10 Investeringer i aksjer og andeler Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet praktiserer en 0-innskuddsordning fra de ansatte. Brutto påløpt pensjonsforpliktelser utgjør kr ,- pr Låneopptak Akkumulert låneopptak Akkumulert avdrag Restgjeld Bredbåndsprosjektet KLP lån nr Etablering av driftssenteret Migreringsprosjektet Fagsystemer / nye bredbåndskunder KLP lån nr Bredbåndsprosjektet Driftsenter Fagsystemer Helpdesk/infrastruktur Nettverk KLP lån nr Aktuarielle forutsetninger Standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling, samt andre demografiske faktorer utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene ( ) Administrasjonskostnader Sum amortisert premieavvik Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Årets pensjonspremie Årets premieavvik Brutto påløpt forpliktelse Kapasitet DGI Redundant datasenter Fagsystemer Kommunalbanken lån nr Kapasitet DGI Kommunalbanken lån nr Totale låneopptak/restgjeld Investering i prosjekt LOKE i 2011 er i sin helhet finansiert av selskapets bundne egenkapital i tråd med vedtak i representantskapet i april 2010, ref note 7. Investering i prosjekt FRIGG i 2011 er i sin helhet finansiert av selskapets bundne egenkapital i tråd med vedtak i representantskapet i juni 2011, ref note 7. Investeringsramme kr ,- Egenfinansiert 2010 kr ,- Egenfinansiert 2011 kr ,- Gjenværende investeringsramme kr ,- Investeringsramme kr ,- Egenfinansiert 2011 kr ,- Gjenværende investeringsramme kr ,- Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse ink arb.avgift Pensjonsmidler Egenkapitalinnskudd Beregningsforutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,40% 6 % Diskonteringsrente 4,60% 5 % Forventet årlig lønnsvekst 4,00% 3,35 % Forventet lønnsregulering / G-regulering 4,00% 3,35 % Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte 36 3 Antall pensjoner 2 2 Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive 40,72 38,83 Gj.snitts tjenestetid, aktive 4,39 8,48 37