OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus, 6. etasje MØTETIDSPUNKT: kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Liv Kari Eskeland Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 57/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 58/17 Protokoll frå styremøte Vedlagt Sak 59/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 60/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 61/17 Risikorapportering 2.tertial Vedlagt Sak 62/17 Riving av bygningar Vedlagt Sak 63/17 Utviklingsplan Helse Fonna Vedlagt Sak 64/17 Årsplan for styret i helse Fonna 2018 Vedlagt Saker til orientering: Sak 65/17 Forsking og innovasjon i Helse Fonna Vedlagt Sak 66/17 NPE-saker i Helse Fonna Vedlagt Sak 67/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Scandic Maritim hotell Haugesund MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Solfrid Borge Gunnar Birkeland Nina Budal Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Tove Martha Callaghan Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Administrerande direktør Margareth Langebro Kommunikasjonssjef Ingebjørg Kismul Administrasjonssjef FORFALL FRA STYRET Hilde Brit Christiansen Medlem

5 SAKLISTE UNDERLAG Sak 42/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 43/17 Fellesmøte mellom brukarutvalet, ungdomsråd og Styret i Helse Fonna HF Kl Oppstart ungdomsråd, mandat, rekruttering og etablering Ved Sølvi Heimestøl Presentasjon av ungdomsrådet ved Solveig Eline Lillås Mathiassen og Elise Fredriksen Kl Frå passiv mottakar til aktiv medspelar Ved leiar i brukarutvalet i Helse Fonna Laila Stensletten Kl Dialog Sak 44/17 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 45/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 46/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 47/17 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Vedlagt Sak 48/17 Årleg gjennomgang av styrande dokument for styret i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 49/17 Høyring Regional plan for revmatologi Vedlagt Sak 50/17 Revisjon av inntektsmodell Vedlagt Saker til orientering Sak 51/17 Rapportering styringsdokument Vedlagt Sak 52/17 Oppfølging av Plan somatikk Vedlagt Sak 53/17 Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Vedlagt Sak 54/17 Særavtale til tenesteavtale 4 Vedlagt Sak 55/17 Orientering av bierverv Vedlagt Sak 56/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Sak 42/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent 2

6 Sak 43/17 Fellesmøte mellom brukarutvalet, ungdomsråd og Styret i Helse Fonna HF Sølvi Heimestøl,rådgjevar, samhandling og FAUSAM, orienterte om føringar for etablering av ungdomsråd, prosess og rekruttering av deltakare. To av medlemmene i ungdomsrådet, Solveig Eline Lillås Mathiassen og Elise Fredriksen, informerte om egen motivasjon for å være med i ungdomsrådet. Leiar for brukarutvalet Laila Stensletten innleia til dialog og trakk fram tre tema brukarutvalet ønska å diskutere med styret. Korleis ønskjer styret å nyttiggjøre seg av brukarutvalet? Radiologi, ventetider i Helse Fonna Framtidig finansiering av kreftmedisin I tillegg til dialogen med styret, orienterte administrerande direktør om tiltak som er satt i verk og planlagde tiltak innan radiologi i Helse Fonna. Det blei gitt informasjon om beslutningsprosess for nye legemidler i Norge. Sak 44/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte Sak 45/17 Administrerande direktør si orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat 4. Bygg Haugesund2020 Administrerande direktør orienterte om vedtak fatta i styret for Helse Vest i førebels protokoll. Det blei informert om gjennomført framlegging av OU prosessane knytt til ByggHgsd2020. Enterprise for ombygging av vaskeri og prekvalifisering byggegrop er sendt ut. 5. Informasjon om vedtak Odda sjukehus 3

7 Administrerande direktør orienterte om avgjerder som er tatt i saken om Odda sjukehus pr. i dag. Helse Fonna venter på revidert oppdragsbrev som er venta i slutten av juni. Føringar i nytt oppdragsbrev vil mellom anna bli omsyntatt i det føreståande arbeidet med utviklingsplaner i Helse Fonna. 6. Utviklingsplan Administrerande direktør viste til brev frå Helse Vest og vegleiar i arbeidet med utviklingsplaner. Helse Fonna planlegg arbeidet med utviklingsplan for føretaket som eit prosjekt. Administrerande direktør vil komme tilbake til styret med eigen sak om arbeidet etter sommaren. Lukka del 7. Erverv av eigedom Orientering i møtet Lukka etter Helseføretakslova 26a, andre ledd, punkt 2 Administrerande direktør informerte om status i dag for kjøp av private bustader i forbindelse med ByggHgsd2020. Det var semje i styret om den vidare prosessen og utvida fullmakt til administrerande direktør. Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Sak 46/17 Rapport frå verksemda Oppsummering Administrerande direktør orienterte kort om rapport frå verksemda. Klinikkdirektør somatikk Stord, Reidun Mjør, orienterte om utfordringar og tiltak fristbrot ved klinikk somatikk Stord. Styret diskuterte utfordringane knytt til ventetider, fristbrot og ressursar. Resultatet for perioden syner eit overskot på 4,5 millionar kroner etter korreksjon for pensjonskostnader utover føresetnadane i budsjettet, mot eit budsjettert overskot på 3,3 millionar kroner Dette gir eit positivt budsjettavvik på 1,2 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene (ISF, poliklinikk og gjestepasientinntekter) syner for perioden eit samla positivt avvik på 6,3 millionar kroner. Dette gjeld i hovudsak ISFinntekter i eigen helseregion. Det negative avviket for dei aktivitetsbaserte inntektene frå april på 6,1 millionar kroner er dermed utlikna med denne periodens positive avvik. 4

8 Personalkostnadane inkludert inn leige av personell frå byrå viser denne månaden eit positivt avvik på 3,0 millionar kroner. Kjøp av offentlige helsetenester viser denne månaden eit negativt avvik på 3,1 millionar kroner. Dette gjeld kjøp av gjestepasientar frå andre regionar, medan kjøp av private helsetenester viser eit positivt avvik på 1,4millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit negativt avvik på 3,7 millionar kroner. Helse Fonna HF har fått tildelt 10,3 millionar i sysselsetjingsmidlar i 2017 som skal nyttast til vedlikehaldstiltak i 2017 Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 545,8 millionar kroner, noko som er 20,8 millionar kroner lågare enn førre månad. Aktivitet og kvalitet Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 59 dagar. 135 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i mai. 60 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Årsaker og tiltak er vist i rapporten. Dei tidlegare rapporterte fristbrota innan kirurgi og ortopedi på Stord er stort sett rydda vekk og talet på behandla pasientar med fristbrot er difor høgt. Det er komen nye fristbrot innan kardiologi og gastroenterologi på Stord og i Haugesund som har andre årsaker, og som det er von om at raskt blir rydda vekk. 11 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. 35 somatiske pasientar låg tilsaman 82 døgn i sjukehusa i påvente av eit kommunalt tilbod, og talet på døgn er det lågaste så langt i år. 4% prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. Sjukefråværet har gått ned og var i mars på var 6,0 prosent Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning 2. Styret har merka seg tiltaka som er og vil bli satt i verk for å redusera fristbrota. Styret forventar betring av tala ved nest rapportering. 5

9 Sak 47/17 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Oppsummering Styret i Helse Vest RHF har gjort vedtak om felles retningsliner for brukarmedverknad på systemnivå på tvers av dei fire regionale helseføretaka, sak 042/17. Retningslinene inneber felles prinssipper og ein meir heilskapleg praksis for brukarmedverknad på systemnivå. Det er gjort nokre regionale tilpassingar i Helse Vest som gjeld prinsipp om brukarmedverknad, samansetjing og økonomi/honorering av brukarutval. Det er i styringsdokumentet for 2017 stilt krav om at felles retningsliner for brukarmedverknad på systemnivå skal leggjast fram for styret og implementerast i alle helseføretaka. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna tar felles retningsliner for brukarmedverknad på systemnivå til etterretning 2. Styret ber administrerande direktør om å følgje opp retningslinene og sørgje for at dei blir implementerte i føretaket 3. Styret slutter seg til dei endringar i satsar for møtegodtgjersle som går fram av saka og ber administrerande direktør leggje til rette for dette og innføre dei med verknad frå Sak 48/17 Årleg gjennomgang av styrande dokument for styret i Helse Fonna HF Oppsummering Styret i Helse Vest RHF etablerte i 2013 ein praksis med å få seg førelagt styrande dokument ein gong årleg. Styret i Helse Fonna HF har frå 2014 gjennomført den same ordninga. Vedtak [samrøystes] Styret er kjend med og tar til etterretning følgjande dokument: a. Vedtekter for Helse Fonna HF, sist endra i føretaksmøte 20.februar 2014 b. Instruks for styret i Helse Fonna HF c. Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF d. Etiske retningslinjer for Helse Vest Sak 49/17 Høyring Regional plan for revmatologi Oppsummering Administrerande direktør orienterte om planen og utkast til høyringssvar. Styret diskuterte plan og utkast. Det blei gjort nokre endringar i høyringssvaret. Helse Fonna har mottatt regional plan for revmatologi på høyring med høyringsfrist 1. juli 2017.

10 Det har vore store framsteg i revmatologifaget som har konsekvensar for korleis tenestene bør organiserast. Arbeidet med regional plan for revmatologi blei initiert som følgje av dette. Planarbeidet er gjennomført som eit prosjekt med deltakarar frå ulike institusjonar og brukarar i regionen. Målet med prosjektet er å føreslå ei framtidsretta organisering av revmatologiverksemda og revmakirurgien i regionen. Planen skal peike fram mot ei tenesteorganisering som styrkar pasientrolla, som tek i bruk ny teknologi og som bygger på optimal samhandling mellom helseføretak, private ideelle, avtalespesialistar, fastlegar og andre kommunale tenester. Planen gir føringar for å utvikle tenester nær når det er mogleg og at det er ei organisering og funksjonsdeling som gjer at tenestene er av god kvalitet. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør utforme og sende høyringssvar i tråd med saksframlegget og dei tilrådingane som kom i styremøtet. Sak 50/17 Revisjon av inntektsmodell Økonomidirektør Jan Håvard Frøyland presenterte målsetting for revisjon av inntektsmodellen. Han orienterte om utfordringar, overordna prinsipp og om sjølve inntektsmodellen. Oppsummering I vår blei gjennomført ein delvis revisjon av inntektsmodellen som blir nytta til å fordele inntektene mellom helseføretaka i regionen. Arbeidsgruppa besto av økonomi- og fagdirektørane frå helseføretaka, Haraldsplass og RHF-et i tillegg til konserntillitsvalte og Jon Magnussen frå NTNU. Arbeidsgruppa gjennomførte i hovudsak ein gjennomgang av dagens inntektsmodell. Det var ikkje lagt opp til nye analysar då dette ville ha ein betydeleg kostnad og at det i Kvinnslandsutvalget (om organisering av spesialisthelsetenesta) ble gitt ei tilråding om gjennomgang av den nasjonale inntektsmodellen. Den regionale arbeidsgruppa tilrår difor at Helse Vest arbeider aktivt for at det blir satt i gang eit arbeid med ein ny nasjonal modell som mål i staden for å gjennomføre analysar for eigen rekning. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tilrår føreliggande forslag til revisjon av inntektsmodellen 7

11 Saker til orientering Sak 51/17 Rapportering styringsdokumentet Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapportering på styringsdokumentet for første halvår 2017 til orientering. Sak 52/17 Oppfølging av Plan somatikk Oppsummering Statusrapportering for Plan somatikk har vore førelagt styret først to seinare ein gong pr år. Frå no vil denne rapporteringa inngå som ein naturleg del av den framtidige utviklingsplanen. Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF (Plan Somatikk) strekk seg fram i tid til Målet med planen er å sikre trygge og nære spesialisthelsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei til ei kvar tid tilgjengelege økonomiske rammene. Planen blei vedteken av styret i Helse Fonna HF i september 2010 i sak 66/10 B. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering og ber administrerande direktør ta med planen som eit av grunnlaga for utviklingsplan for Helse Fonna. Sak 53/17 Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Oppsummering Statusrapportering for Plan for psykisk helsevern har vore førelagt styret først to seinare ein gong pr år. Frå no vil denne rapporteringa inngå som ein naturleg del av den framtidige utviklingsplanen. Plan for psykisk helsevern for Helse Fonna blei vedteken i styremøte i Helse Fonna , i sak 71/12 B. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering og ber administrerande direktør ta med planen som eitt av grunnlaga for utviklingsplan for Helse Fonna. Sak 54/17 Særavtale til tenesteavtale 4 8

12 Oppsummering Saka gjeld særavtale til tenesteavtale nr. 4, «Avtale om kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp» som er inngått mellom kommunane og helseføretaket. Kommunane har eit lovpålagd ansvar for å yta øyeblikkeleg hjelp til personar som oppheld seg i kommunen. Frå 1. januar 2016 blei denne plikta utvida til å gjelde tilbod om døgnopphald for pasientar med somatisk sjukdom som har trong for øyeblikkeleg hjelp. Særavtalen med kommunane Bømlo, Stord og Fitjar omhandlar fagleg forsvarlegheit, kvalitet og organisering av tilbodet. Det er lagt føringar for pasientkategoriar, kompetansebehov, døme på utstyrsbehov og kor tilbodet er lokalisert. Helsedirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell til planlegging av tilbodet og utforming av avtalane, jamfør «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell utgitt 02/2012, siste revisjon 04/2016». Særavtale med kommunane Bømlo, Stord og Fitjar er utforma i samsvar med råd i rettleiar og andre sentrale føringar. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner særavtale knytt til tenesteavtale nr. 4 om kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod for kommunane Bømlo, Stord og Fitjar i tråd med framlegget 2. Styret ber administrerande direktør signere avtalen i tråd med tidlegare fullmakt frå styret 3. Styret gir administrerande direktør fullmakt til å signere reviderte særavtalar knytt til tenesteavtale nr. 4 for dei andre kommunane i Helse Fonna regionen etter kvart som dei er forhandla fram 9

13 Sak 55/17 Orientering om bierverv Oppsummering Styret diskuterte bierverv, retningsliner og praksis. Administrerande direktør vil legge fram for styret gjeldande retningsliner for bierverv i Helse Fonna. Våren 2015 blei det gjennomført internrevisjon av arbeidet med bierverv i føretaka i Helse Vest. Det blei utarbeidd handlingsplan med tiltak for oppfølging. Internrevisjonsrapporten var sak i styremøte sak 59/15. Føretaket har innarbeidd tiltaka. I samsvar med handlingsplanen, skal oversikt over bierverv i føretaket inngå i ordinær driftsrapportering til styret i junimøte kvart år. Saka blei seinast orientert om i styremøte sak 038/16 notat 6. Vedtak [samrøystes] Styret tar saka til orientering. Sak 56/17 Eventuelt Skriv og meldingar Skriv og meldingar 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Protokoll frå styremøte i Helse Vest Skriv og meldingar blei tatt til orientering. 10

14 Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Liv Kari Eskeland Medlem Sett:Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Helge Espelid Medlem

15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt 4. Innlegg ved forskar Overlege og professor Bjørn Egil Vikse Orientering i møtet 5. Bygg Haugesund2020 Vedlagt. Orientering i møtet. 6. Nasjonale kvalitetsindikatorar Orientering i møtet. 7. Prosess for organisering og leiing i Helse Fonna Vedlagt. Orientering i møtet.

16 Lukka del 8. Avvikssak Orientering i møtet Lukka etter Helseføretakslova 26a, andre ledd, punkt 1 9. Anskaffingsprosessar ambulansebåt, Helseekspress og drosjeavtalar Orientering i møtet. Lukka etter Helseføretakslova 26a, andre ledd, punkt Sal av eigedom Orientering i møtet. Lukka etter Helseføretakslova 26a, andre ledd, punkt 5

17 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 1 Nye saker og aktivitetar i perioden er merka med raud skrift. 1

18 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF juni avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» , er sendt Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis Brev frå Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar 2

19 HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan Helse Fonna HF 17/355 Tilsyn april 2017 Helse Fonna Haugaland DPS, Ved tilsynet er det undersøkt om Helse Fonna HF ved si leiing og styring har lagt til rette for og følgjer opp at pasientar 18 år og eldre med psykisk lidig og mogeleg samtidig rusliding får forsvarlege tenester Der vart avdekt eitt avvik. Leiinga si oppfølging av at rusmiddelproblem vert kartlagt, utgreidde og følgde opp i samsvar med god praksis, er mangelfull. Innan ber fylkesmann en om å få tilsendt rapport om korleis tiltak som iverksettes fungerer Mottatt likelydende brev fra Fylkesmannen til de 4 helseforetakene i Helse Vest. Oppfølging av avvikene blir fulgt opp av Fylkesmannen Brev frå Helse Vest. Helse Vest ber helseforetakene om en skriftlig tilbakemelding på hvordan momenter påpekt i tilsynet blir fulgt opp, ikke bare i enhetene hvor tilsynet har blitt gjennomført, men i alle relevante enheter i helseforetakene. Frist for tilbakemelding er

20 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Stord kommune Brann og redning 11/2572 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Stord sjukehus Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar 4

21 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO 5

22 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Helsedir 06/1381 Arbeids- og sosialdep. 17/ /2339 Helse Vest Kunnskapsdep 13/1927 Arbeidstilsynet 17/ /2281 DIREKTORAT FOR E-HELSE Utkast til forskrift om endring i «Blodforskriften» Høring om ny forskrift om gradering av pleiepenger Regional plan for svangerskap-, fødsels-og barselomsorga i Helse Vest Høring innspill til revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Høring av forslag til endring i arbeidsmiljøforskriftene Høring revidert EPJ standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven Høringsfrist Høringsfrist Høringsfrist Høringsfrist Høringsfrist Høringsfrist Helsedir. 17/2086 Invitasjon til høring forslag til veileder for kommunens oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov Høringsfrist HOD 17/1979 Høring forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen Høringsfrist

23 HOD 17/1983 Høring pasientens legemiddelliste Høringsfrist HOD 17/2553 Høringsnotat med forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits Høringsfrist

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.3 Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Lov om endringar i pasientog brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til Ikke i kraft Delvis frå Undersøkelseskommisjonens oppgaver Undersøkelseskommisjonen skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Målet med endringane er å styrke rettsstillinga til barn ved yting av helse og omsorgstenester.

45 barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.) Endringane gjeld presiseranger knytt til å ivareta barns rett til informasjon og presiseringar knytt til barns samtykkekompetanse. Lov om endringer i helselovgivningen Delvis fra , Endring i spesialisthelsetenestelova. Ny 2 1 f. Dei regionale helseføretaka sitt ansvar for å førebygge, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep blir presisert. Ny 2 5 c. Helseinstitusjonane får ansvar for å oppnemne kontaktlege for pasientar som har alvorleg sjukdom, skade eller liding av ein viss varighet. Endringar i lov om kommunal helse og omsorgstenester: Ansvar for tannhelsetenesta blir overført frå fylkeskommunen til kommunane. Kommunen skal sørgje for at tannhelsetenester, medrekna spesialisttannhelsetenester, er tilgjengelige for personar som oppheld seg i kommunen. Innføring av kontaktlege, jf spesialisthelsetenestelova 2 5 c er satt i kraft. Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om barn mellom 12 og 16 år sin rett til selv å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning Etter godkjenning fra regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger

46 Forskrift om endring i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus i et begrenset antall, konkret angitte forskningsprosjekter Ny liste over legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene.

47 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Status bygg Haugesund 2020 STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering notat 5 Forprosjektet for ByggHgsd2020 er ferdigstilt og vedtatt av styret i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF. Teikningar over dei ulike avdelingar og kliniske sentra er utforma og prosjektert i tråd med tidligare vedtekne driftsmodellar for framtida. Dei ulike rom og utstyr knytt til byggetrinn 1 er programmert, og medflyttbart utstyr er identifisert. Prinsipp og driftsmodeller frå konseptfasen, samt dei vegval som blei tekne etter OU prosessen våren 2016 og våren 2017, ligg til grunn for det vidare arbeidet. Dei kliniske sentra på tvers av fagområder vil støtte opp om god behandling og utgreiing for pasientane, prinsippet om at pasientane skal gå på eigne bein i størst mogleg grad og at bygget legg til rette for framtidsretta teknologiske løysningar, er lagt til grunn. Det er prosjektert om lag m 2 brutto nybygg og ca m 2 ombygging. Desse areala skal nå detaljeras i naudsynt grad for å kunne gå ut på anbod i form av totalentreprise våren Det har vært ei rekkje interne og eksterne møter med dialog og informasjon om prosjektet undervegs. Prosjektet har hatt faste informasjonsmøter i auditoriet, og fleire møter med eksterne samarbeidsparter og naboar. Prosjektet har i tillegg vore invitert på ei rekkje arenaer for å informere om byggeprosessen. Kommunikasjon og informasjon blir intensivert ytterligare i den vidare prosess, og det er utarbeida eigen kommunikasjonsplan som beskriv dette. Den breie involveringa av medarbeidarar, tillitsvalde, verneombod og brukarar vil fortsette i byggprosessen. I tillegg får og kommunikasjonen med naboar og berørte av byggeprosessen eit stort fokus i det vidare arbeidet. Det har vore eit godt samarbeid med Sykehusbygg HF gjennom heile prosessen til no, noko ein vil sikre og i vidare prosess.

48 Arbeidet med reguleringsplanen skjer i dialog med Haugesund kommune, og er berekna ferdigbehandla i oktober Rammesøknad og nabovarsel sendes og blir behandla administrativt i kommunen. Dei mål og rammer som er vedteken i forprosjektrapporten vil være gjeldande og for det vidare arbeidet med byggetrinn 1 ByggHgsd2020. Ein fortsett modellen for gjennomføring av byggprosess-ou prosessar og gevinstrealisering under same paraply. Modellen inneberer òg å bruke same grupper til å arbeide med prosjektering og programmering og OU prosessar. Byggherreorganisasjonen vert halden på eit avgrensa omfang og tilpassa den valde entreprisestruktur, men tilstrekkeleg til å utøve eigarstyringa av prosjektet fram til ferdigstilling. Byggherreorganisasjonen vil gradvis bli bygd opp etter behov og innafor vedtekne ressursrammer frå forprosjektrapport og kostnadskalkyle. Regjeringa har tilrådd å gi lån til prosjektet i statsbudsjettet for Forprosjektrapport og vedtekne notat om entreprisestrategi vert lagd til grunn for det vidare arbeidet. I planen for vidare arbeid er det lagt til grunn tre «store» entreprisar og nokre mindre. Dei «store» entreprisane er: Entreprise 1: Grunnarbeid/byggegrop/utomhus( ): Hovedentreprise (byggherrestyrt prosjektering og ein hovedentreprenørkontrakt). Entreprenørkontrakt basert på NS Entreprise 2: Nybygg(2019-primo 2021): Totalentreprise med samspel og målsum, samt tiltransport av prosjekteringsgruppe. Kontrakt basert på NS Entreprise 3: Ombygging (2021 og primo 2022): Hovudentreprise (byggherrestyrt prosjektering og ein hovedentreprenørkontrakt, men med mogleghiet for eventuelle sideentrepriser). Entreprenørkontrakt basert på NS I tillegg kjem nokre få utvalde, avgrensa aktiviteter som må gjennomføras tidlegare, og foreslås løyst på annan måte, og noko avgrensa ombyggingsaktiviteter i 2022 og Status med omsyn til entreprisene er: Ombygging gamle vaskeriet til Behandlingshjelpemidler: Heis er bestilt hos vald entreprenør. Tre entreprenørar la inn tilbod, og er vurdert i tråd med anbodsdokumenta. Sjukehusinnkjøp bistår i arbeidet. Etter planen skal kontrakt inngåast innan , og byggestart innan Start innflytting Grunnarbeid/byggegrop/utomhus: Tre interessentar er vurdert i prekvalifiseringa. Alle tre interessentane oppfyller kvalifikasjonskrava og det er ikkje grunnlag for avvising. Alle tre er store og anerkjente (alle omset for meir enn ein milliard i året) og motteken dokumentasjon tilseier stor grad av seriøsitet. Tilbod om konkurranse gjekk ut Inngåing av kontrakt er i plan innan , byggjestart Hovuddelementa for det vidare arbeidet blir: Halde kostnadsramma på MNOK (kroneverdi juni 2016) Bygge dei funksjonar med den kapasitet og det kvalitative innhaldet som går fram av forprosjektet Ferdigstilling i samsvar med tidsplanen

49 Detaljprosjektering med funksjonsprosjekt, anbodsprosjekt og grunnlag for bygging, inklusiv arbeidsteikningar og til slutt bidrag til FDVU-dokumentasjon (forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling). Prosjektet skal detaljprosjekteras tilstrekkeleg tilpassa totalentreprise-forma. Ivareta omsyn til at ein byggjer tett på sjukehus i full drift. Kontrahering av byggjearbeid i henhald til vedtekne entrepriseplan Byggjearbeid, omfattande alt frå klargjering av tomt til bygningsmessig og teknisk innreiing Vidare planlegging, anskaffing og mottak av brukarutstyr. Opplæring og endring av arbeidsprosessar tilpassa nytt utstyr og bygg for aktuelle brukerar. Ta i bruk moglegheiter som ligg i BIM. Ferdigstilling, prøvedrift, idriftsetting og klargjering for overtaking og ibruktaking. Utsjekk og evt. dokumentasjon av avvik frå overordna teknisk program. Sikre organisering og oppfølgjing av SHA i tråd med forskrift Kostnadsstyrt prosjektering. Løypande kontroll på kostnadar og evt kutt i tråd med vedtekne liste for heile tida og sikre at prosjektet vert halden innafor kostnadsramma. Vidareføring av gjennomføringsmodell med brei brukarinvolvering og samkjøyring av bygg, OU prosessar og gevinstrealisering under same paraply. Samordning med utvikling av virksomhetens organisasjon. OU prosessar for å tilpassa organisasjonen nytt bygg og utstyr-nye driftsmodeller og gevinstuttak. Gjennomgåande leiing og styring i prosjektet. Byggorganisasjonen vert gradvis bygd opp i tråd med vedtekne plan og kostnadskalkyle. Prosessdokument ligg ved styresaka. Det vidare arbeidet med ByggHgsd2020, arbeidet med Utviklingsplan og Prosess for leiing og organisering i Helse Fonna er samkjøyrt gjennom felles Styringsgruppe samt felles overordna tidsplan. Vedlagt Prosessdokument

50 Prosess dokument ByggHgsd2020 Forprosjektet for ByggHGsd2020 er nå ferdigstilt og er vedtatt av styret i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF. Tegninger over de ulike avdelinger og kliniske sentre er utformet og prosjektert i tråd med tidligere vedtatte driftsmodeller for framtiden. De ulike rom og utstyr knyttet til byggetrinn 1 er programmert, og medflyttbart utstyr er identifisert. Prinsipper og driftsmodeller fra konseptfasen, samt de veivalg som ble gjort etter OU prosessen våren 2016 og våren 2017, ligger til grunn for det videre arbeidet med det en nå har prosjektert og programmert. De kliniske sentre på tvers av fagområder vil støtte opp om god behandling og utredning for pasientene, prinsippet om at pasientene skal gå på egne bein i størst mulig grad og at bygget legger til rette for framtidsrettede teknologiske løsninger. Det er nå prosjektert ca kvm brutto nybygg og ca kvm ombygging. Disse arealene skal nå detaljeres i nødvendig grad for å kunne gå ut på anbud i form av totalentreprise våren Det har vært en rekke interne og eksterne møter med dialog og informasjon om prosjektet underveis. Prosjektet har hatt faste informasjonsmøter i auditoriet, og flere møter med eksterne samarbeidsparter. Prosjektet har i tillegg vært invitert på en rekke arenaer for å informere om byggeprosessen. Kommunikasjon og informasjon blir intensivert ytterligere i den videre prosess, og det utarbeides egen kommunikasjonsplan. Den brede involveringen av ansatte, tillitsvalgte, verneombud og brukere vil fortsette i byggprosessen. I tillegg får også kommunikasjonen med naboer og berørte av byggeprosessen et stort fokus i det videre arbeidet. Det har vært et godt samarbeid med sykehusbygg gjennom hele prosessen hittil, noe en vil sikre også i videre prosess. Arbeidet med reguleringsplanen skjer i dialog med Haugesund kommune, og er beregnet ferdigbehandlet høsten Rammer og mål for videre arbeid: De mål og rammer som er vedtatt i forprosjektrapporten vil være gjeldende også for det videre arbeidet med byggetrinn 1 ByggHgsd2020. I tillegg må en for byggetrinn 2 legge til grunn føringer i ny utviklingsplan, og det må gjennomføres ny fremskriving av befolkning, aktivitet og areal før arbeidet med byggetrinn 2 starter opp. Organisering : Den organisering og ansvarsdeling som ligger i vedtatte forprosjektrapport legges til grunn også for det videre arbeidet. En fortsetter modellen for gjennomføring av byggprosess-ou prosesser og

51 Prosess dokument ByggHgsd2020 gevinstrealisering under samme paraply. Modellen innebærer også å bruke samme grupper til å arbeide vekselsvis med prosjektering og programmering og OU prosess. Prosjektdirektøren styrker prosjekt- og byggeledelse på byggherresiden for å dekke opp oppfølging av entreprenør, prosjekterende (i de tilfeller prosjekteringen er «byggherrestyrt» og ikke underlagt entreprenør) og oppfølging av utstyrsplanlegging, utstyrsanskaffelser og ajourhold av programdatabase. Byggherreorganisasjonen holdes på et begrenset omfang og tilpasset den valgte entreprisestruktur, men tilstrekkelig til å utøve eierstyringen av prosjektet fram til ferdigstilling. Det etableres prosjektstøttefunksjoner på tvers av entrepriser så langt dette er nødvendig (økonomi, kontrahering og avtaleoppfølging, framdrift, usikkerhetsstyring, SikkerhetHelseArbeidsmiljø, samlet rapportering, dekkes opp på denne måten i samspill med prosjektlederfunksjonen). Sykehusbygg HF bidrar inn i prosjektorganisasjonen ift å sikre de nasjonale føringer som legges for gjennomføring av sykehusprosjekter. Medvirkningen opprettholdes basert på den allerede etablerte strukturen. En fortsetter modell med samme brukergrupper for innspill i prosjektering og programmering, gevinst og OU prosesser. For å ivareta hensynet til at en bygger tett på et sykehus i full drift opprettes kontaktpersoner (funksjonsledere/seksjonsledere)ved alle aktuelle enheter. Koordinator bygg vil følge disse tett opp for å sikre god informasjon og kommunikasjon til og fra byggorganisasjonen.

52 Prosess dokument ByggHgsd2020 Mandat for videre arbeid: Hovedelementene blir: Holde kostnadsrammen på 1853 mill. kr (kroneverdi juni 2017) Bygge de funksjoner med den kapasitet og det kvalitative innholdet som framgår av forprosjektet Ferdigstilling i samsvar med tidsplanen

53 Prosess dokument ByggHgsd2020 Detaljprosjektering med funksjonsprosjekt, anbudsprosjekt og grunnlag for bygging, herunder arbeidstegninger og til slutt bidrag til FDVU-dokumentasjon (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) Prosjektet skal detaljprosjekteres tilstrekkelig tilpasset totalentreprise-formen. Ivareta hensyn til at en bygger tett på sykehus i full drift. Kontrahering av byggearbeid iht. vedtatte entrepriseplan Byggearbeid, omfattende alt fra klargjøring av tomt til bygningsmessig og teknisk innredning Videre planlegging, anskaffelse og mottak av brukerutstyr. Opplæring og endring av arbeidsprosesser tilpasset nytt utstyr og bygg for aktuelle brukere. Ta i bruk muligheter som ligger i BIM. Ferdigstillelse, prøvedrift, idriftsetting og klargjøring for ibruktagelse. Overtakelse Utsjekk og evt dokumentasjon av avvik fra Overordna teknisk program. Sikre organisering og oppfølging av SHA i tråd med forskrift Kostnadstyrt prosjektering. Fortløpende kontroll på kostnader og evt kutt i tråd med vedtatte liste for hele tiden og sikre at prosjektet holdes innenfor kostnadsramme. Videreføring av gjennomføringsmodell med bred brukerinvolvering og samkjøring av bygg, OU prosesser og gevinstrealisering under samme paraply. Samordning med utvikling av virksomhetens organisasjon. OU prosesser for å tilpasse organisasjonen nytt bygg og utstyr-nye driftsmodeller og gevinstuttak blir kjørt under samme paraply. Gjennomgående ledelse og styring i prosjektet. Byggorganisasjonen bygges gradvis opp i tråd med vedtatte plan og kostnadskalkyle. Tidsplan : Prosjektet vil ha tidsplaner på ulike nivå for: Organisasjonsutvikling, og gevinstrealisering og opplæring hovedtidsplan med milepæler (nivå 1) prosjektering myndighetsbehandling bygging brukerutstyr, planlegging, anskaffelse og mottak ferdigstillelse og ibruktagelse Grovplan:

54 Prosess dokument ByggHgsd2020 Detaljert tidsplan lagt til grunn i forprosjektrapporten: Det er utarbeidet en samordnet overordna tidsplan med ByggHgsd2020, Utviklingsplanarbeidet i Helse Fonna og Endringsprosess for ny ledelse og organisering. Denne tidsplanen ligger vedlagt dette dokumentet. Entreprisestrategi: Forprosjektrapport og vedtatte notat om entreprisestrategi legges til grunn for det videre arbeidet. I planen for videre arbeid er det lagt til grunn tre «store» entrepriser og noen mindre. De «store» entreprisene er: Entreprise 1: Grunnarbeider/byggegrop/utomhus( ): Hovedentreprise (byggherrestyrt prosjektering og en hovedentreprenørkontrakt). Entreprenørkontrakt basert på NS

55 Prosess dokument ByggHgsd2020 Entreprise 2: Nybygg(2019-primo 2021): Totalentreprise med samspill og målsum, samt tiltransport av prosjekteringsgruppe. Kontrakt basert på NS Entreprise 3: Ombygging(2021 og primo 2022): Hoveddelen kontraheres først i 2020, og låses derfor ikke foreløpig. Men basert på noe av det samme usikkerhetsbildet som vi ser knyttet til arbeidet med grunnarbeider/byggegrop/utomhus så vurderes dette per i dag på samme måte som for entreprise 1. Dvs. hovedentreprise (byggherrestyrt prosjektering og en hovedentreprenørkontrakt, men med mulighet for eventuelle sideentrepriser). Entreprenørkontrakt basert på NS I tillegg kommer noen få utvalgte, avgrensede aktiviteter må gjennomføres tidligere, og foreslås løst på annen måte, og noen avgrensede ombyggingsaktiviteter i 2022 og Kostnadsstyring: Det har vært lagt opp til kostnadsstyrt prosjektering i både konsept og forprosjektfasen. Det er i prosjektet løpende utført vurderinger av usikkerhet og kostnad. En har tilpasset prosjektet i tråd med kostnadskalkyle og usikkerhetsanalyse underveis i tråd med kuttliste, slik at en hele tiden har sikret at prosjektet er holdt innenfor den beregnede budsjettrammen. Denne modellen vil fortsette videre gjennom hele bygghgsd2020 prosessen. Prisnivå i kostnadskalkyle og økonomiske rammer er nå regnet om til kroner. Økonomisk ramme er da på 1853 mill. kr i byggetrinn 1. Siste usikkerhetsanalyse viste at prosjektet har en forventet kostnad på 1620 mill. kr og en kostnadskalkyle inklusiv usikkerhet (p-85-estimat) på 1850 mill. kr, altså 3 mill. kr under den beregnede øvre kostnadsrammen. Derav har vi følgende: Styringsmål 1620 mill. kr. Kostnadsramme 1853 mill. kr (begge er kroneverdi per ). Prosjektet har også lagt opp til en tett oppfølging av de gevinstene som er identifisert og beregnet i konseptfasen. En rekke kvalitative og kvantitative gevinster er identifisert. Etter hvert prosjektgruppemøte har det vært møter med alle de kliniske prosjektlederne og gevinstrealiseringsgruppen for å detaljere, spesifisere og kvalitetssikre gevinst. Kun de gevinster som lar seg gjennomføre i praksis har blitt tatt med i beregningen. Det er i forprosjektet identifisert og detaljert ut økonomiske gevinster for i overkant av 64 mill kroner, kravet er 45 mill. Disse gevinstene skal tas ut i løpet av de tre første årene etter innflytting, og deretter holdes fram mot byggetrinn 2. Arbeidet med kvalitetsikring og realisering av gevinster vil fortsette videre gjennom hele prosessen med ByggHgsd2020 Kostnadsstyringen/oppfølgingen følger følgende retningslinjer: Prosjektets kostnadsramme på ulike nivåer fastlegges ved godkjenning av forprosjekt, herunder ramme for p85 og for p50. Fullmaktstruktur for styrings-mål og kostnadsramme bygges opp basert på dette. Prosjektkostnaden fordeles på et byggebudsjett iht. bygningsdeltabellen (standard kontoplan for byggeprosjekter). Byggebudsjettet vil være den mer statiske og detaljerte spesifikasjon av kostnadene i prosjektet og baseres på kalkylen i forprosjektet (som utarbeides iht. system- og bygningsdeltabellen). Videre fordeles kostnadsrammen på et entreprisebudsjett der alle kostnader henføres til en «entreprise». Endelig fordeles prosjektkostnadene også over tid der kostnadspådrag og framdrift sees i sammenheng. Dette brukes til to formål: a) å måle framdrift ved hjelp av opparbeidet verdi og b) å legge grunnlag for likviditetsbudsjett. Påløpt/fakturert følges også opp, dels som ledd i måling av opparbeidet verdi, dels for å sørge for korrekte oppgjør for leveranser og korrekt postering i sykehusets regnskap.

56 Prosess dokument ByggHgsd2020 Forventet sluttkostnad angir til enhver tid hva prosjektet antas å ha kostet når det er fullført, og forventet sluttkostnad er summen av kontrakter som er (planlagt) inngått, og bestillinger som er foretatt samt godkjente og uavklarte endringer. Forskjellen mellom budsjett (bygge- eller entreprisebudsjett) og forventet sluttkostnad angir hvordan prosjektet ligger an i forhold til rammen. Når budsjett(ene) er fastlagt er «uavklarte endringer» det viktigste elementet i kostnadsstyringen. Prosjektet skal regelmessig og minst en gang hver måned vurdere «uavklarte endringer» som prosjektets løpende risikovurdering på kostnadssiden. Det foreligger også en kuttliste, det vil si potensielle endringer i prosjektet, som kan gjennomføres dersom kostnadsrammen er truet. Tiltakene beskrives ift innhold, konsekvenser og - ikke minst når beslutning må tas for at tiltaket skal få ønsket effekt. Det er utarbeidet et eget fullmaktskart for byggprosjektet for følgende områder som ligger vedlagt: Godkjenning av konkurransegrunnlag for anskaffelser (tjenester, bygg og utstyr) Inngåelse av kontrakter (tjenester, bygg og utstyr) Godkjenning av endringer i prosjekt og endringer i kontrakter Attestasjon og anvisning Fullmaktskartet evalueres og revideres etter de datoer som er gjeldende for kartet. Usikkerhetsvurdering: Prosjektstyringen skal omfatte en usikkerhetsvurdering der det fortløpende vurderes og dokumenteres hvilke muligheter og trusler som foreligger når det gjelder prosjektets kostnader og framdrift, sett i forhold til kvalitet. Videre skal det dokumenteres hvordan muligheter og trusler håndteres gjennom en handlingsplan for usikkerhetshåndtering. Det etableres et usikkerhetsregister (ofte kalt risikoregister) ved oppstart basert på de analyser som foreligger ved utgangen av forprosjektperioden. Risikovurderingene skal foretas på følgende nivåer og tidspunkter: En årlig, overordnet og altomfattende usikkerhetsanalyse av prosjektets kostnader og framdrift, første gang ultimo 2017 etter at første byggekontrakt er inngått. Prosjektledelsens månedlige rapportering til styringsgruppa, jf. kapitlene «uavklarte forhold» og «prosjektledelsens vurderinger og betraktninger». Prosjektledelsens løpende oppfølging av risikoregister og registrering av potensielle, uavklarte avvik og endringer. Dette er prosjektleders «daglige» risikovurdering, særlig når det gjelder kostnader. Kvalitetssikring: Kvalitetsikring er beskrevet i forprosjektrapporten og følges videre i prosjektet. Kvalitetssikring videre vil oppsummert ha fokus på: Grensesnitt mellom ulike leveranser og ansvarsområder Detaljprosjektering, anbudsgrunnlag, kontrahering og produksjon av arbeidstegninger. Koordinering mellom fag, entrepriser og utstyr. Detaljplanlegging, anskaffelse og montasje av brukerutstyr, samt koordinering med prosjektering og bygging. Kvalitet på utførelse i byggearbeid. Herunder koordinering mellom entreprisene. Ledelse, kommunikasjon, informasjon og involvering.

57 Prosess dokument ByggHgsd2020 Opplæring og endring av arbeidsprosesser: Det utarbeides en opplæringsplan som omfatter alle behov for opplæring i forbindelse med innflytting i nytt sykehus, dette gjelder både ny organisering, nye arbeidsprosesser, nytt bygg og utstyr. Opplæringsplanen skal omfatte nødvendig opplæring i forhold til gradvis ibruktakelse. Opplæring omfatter: Opplæring av teknisk driftspersonell Opplæring av superbrukere i funksjonsområder, systemer og utstyr. Opplæring/sertifisering av ansatte (avdelingsvis opplæring inklusive utstyr og IKT) Opplæring tekniske driftspersonell foretas i en firetrinns prosess: 1. Overordnet presentasjon av kontraktleveranse med etterfølgende befaring 2. FDVU-dokumentasjon, gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsinstruks og nødprosedyrer 3. Praktiske opplæring av drift og vedlikeholdsrutiner med henvisning til FDV-instruks 4. Integrerte systemtester, deltakelse i testene Brukeropplæring foretas i en firetrinns prosess: 1. Overordnet presentasjon av kontraktleveranse med etterfølgende befaring 2. Brukerveiledning (leveres som del av FDV dokumentasjon) 3. Elektronisk opplæring, lese oppgaver, kontroll spørsmål og eventuelt spill-teknologi mm. 4. Virksomhetstester og integrerte systemtester, deltakelse i selv tester Det er viktig at opplæring og endring av arbeidsprosesser starter opp tidligst mulig i prosessen. En tar sikte på å ta i bruk muligheter som ligger i BIM i brukeropplæringen. Organisasjonsutviklingsprosesser Før oppstart i konseptfasen arbeidet organisasjonen med hvilke driftsmodeller en ønsket å legge til grunn etter ByggHgsd2020. Tre hovedprinsipper legges til grunn også for arbeidet videre: Kliniske sentre for de store pasientforløp på tvers av ulike fagområder. Dette sikrer gode pasientforløp, nærhet til kompetansen, effektiv bruk av ressurser og økt kvalitet og pasientsikkerhet. For eksempel har en etablert klinisk senter akutt hvor en har etablert felles akuttmottak og observasjonspost på tvers av somatikk, psykisk helsevern og rus. Andre eksempler på kliniske sentre er klinisk senter hjerte og lunge samt klinisk senter geriatri og alderspsykiatri. Pasienter skal ikke unødvendig legges i seng, og skal stimuleres til å gå på egne bein lengst mulig inne på sykehuset. Dette stimulerer til egenmestring, tilheling, kortere liggetider og effektiv ressursbruk. For eksempel er det i prosjektet lagt opp til en samlokalisering av dagkirurgi og sentraloperasjon med et felles sammedagsmottak. Dette sikrer at flere pasienter kan komme inn samme dag og få nødvendig forberedelse til operasjon utan å måtte innlegges dagen før. Ta i bruk ny teknologi som underbygger de kvalitative og kvantitative gevinster som er satt for prosjektet. For eksempel legges til grunn en fullautomatisering av laboratoriene, noe som vil korte ned på svartider, heve kvalitet, sikre effektiv bruk av bemanning og unngå belastende gjentagende prosedyrer for de ansatte. Det er i konseptfasen og forprosjektfasen gjennomført en rekke OU prosesser tilknyttet ByggHgsd2020 for å identifisere tiltak som understøtter de nye driftsmodellene og ønska gevinster. Tillitsvalgte og verneombud deltar i alle grupper og arbeidet er forankret i femmannsutvalg og AMU. Brukerutvalget i Helse Fonna har ansvar for å sikre deltagelse i de ulike prosjekt/ougrupper.

58 Prosess dokument ByggHgsd2020 Totalrammen for prosjektet skal overholdes, vedtatte gevinstrealisering skal gjennomføres Det er svært viktig å sikre at bygget som planlegges og det utstyret som er tenkt tatt i bruk samstemmer med den organisasjonen og driftsmodellene som skal ta bygg og utstyr i bruk. Videre er det helt vesentlig at de gevinster som ligger til grunn i prosjektet er godt forankret og kvalitetsikret av de som faktisk skal bidra til å ta ut gevinstene etter innflytting. Ustyret og bygget må også utformes på en slik måte at gevinstene faktisk lar seg gjennomføre. OU prosessene er derfor i prosjektet organisert under byggorganisasjonen. OU grupper, gevinstrealisering og andre prosjektgrupper tilknyttet ByggHGsd2020 organiseres under og rapporterer til Prosjektdirektør. Klinikkdirektører plukker ut prosjektledere og deltakere i de ulike grupper og følger prosessen ved dialog i linja og rapportering fra prosjektdirektør på hvert styringsgruppemøte. I størst mulig grad opprettholdes de ulike prosjektgrupper/prosjektledere gjennom de ulike faser for å sikre kontinuitet. Bygg Gevivinst Organisasjonsutvikling Hovedfokus for OU prosesser i det videre arbeidet vil være oppnåelse av gevinst, tilpasning av organisasjonen til vedtatte driftsmodeller og ny organisasjonsform samt bruk av teknologiske løsninger i ByggHgsd2020. Ny organisasjons og ledelsesform 2020 vil kjøres i egen prosess.(se vedlegg tidsplan) Føringer fra de ulike modeller og råd fra OU Bygg arbeidet vil legges til grunn. Testing, ferdigstillelse, prøvedrift og idriftsetting: Byggearbeidet omfatter en rekke bygnings- og installasjonstekniske anlegg og systemer, hvorav mange skal fungere sammen. I tillegg til at hvert enkelt anlegg skal fungere som forutsatt, skal de også fungere i integrerte systemer som leveres i ulike kontrakter og med mange grensesnitt mellom kontraktene. Det er derfor nødvendig å foreta en systematisk testing og kontroll både av det enkelte anlegg og av de anlegg og systemer som skal fungere sammen, og testingen må skje under relevant belastning på systemene, herunder drift av brukerutstyr. For å ivareta denne utfordringen utarbeides en egen plan for ferdigstillelse der alle kontroller og testaktiviteter ses i sammenheng fram til alt er klart for klinisk drift. Sentrale elementer i plan for ferdigstilling er: 1. Planlegging av systematisk ferdigstillelse, inklusiv integrerte systemtester, av tekniske systemer sammen med bruker og teknisk driftspersonell, avhengig av om det er arbeider/leveranser knyttet til et nytt bygg eller ombygging under drift i eksisterende bygg/anlegg 2. Planlegging av IKT og virksomhetstester for kliniske funksjonsområder 3. Planlegging og gjennomføring av kvalifisering og validering 4. Planlegging og koordinering av opplæringsfasen for brukere og teknisk driftspersonell 5. Innsamling og godkjenning av FDV-leveranse 6. Utarbeide og følge opp søknader om sertifisering, akkreditering, godkjennelse/verifisering 7. Utarbeide og følge opp søknader om myndighetsgodkjenning 8. Planlegging av idriftsetting for ordinær teknisk drift 9. Planlegging og gjennomføring av overlevering 10. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser

59 Prosess dokument ByggHgsd Utarbeide planer for pasientflytting og flytting av eksisterende utstyr og dermed idriftsetting av ordinær klinisk drift

60 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim SAKA GJELD: Prosess for organisering og leiing STYRESAK: 59/17 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.7 Regjeringa foreslår å gi lån i statsbudsjettet for 2018 for utbygging av byggetrinn 1 ved Haugesund sjukehus. Utviklingsplan Helse Fonna 2020, som var eit av grunnlaga for prosjekt ByggHaugesund2020, vart endelig vedteke i styret I etterkant av dette er det gjennomført idèfase - sluttført desember 2014, konseptfase - sluttført januar 2016 og forprosjektfase som vart styrehandsama Det føreligg eigen rapport for gevinstrealisering for Bygg Haugesund Det er planlagt innflytting i nytt bygg ved årsskifte 2020/2021. Det har vore gjennomført ei rekke organisasjonsutviklingsprosessar (OU-prosessar) i samband med ByggHaugesund2020. I alle OU-gruppene har det vore brei involvering av medarbeidarar, tillitsvalde, verneombod og brukarrepresentantar. I dette arbeidet har ein hatt hovudfokus på forslag knytt til pasientforløp, driftsmodellar, kompetansebehov, samarbeid på tvers, bruk av teknologi samt organisering og leiing. Det føreligg rapportar frå 15 OU-grupper. Parallelt med arbeid i OU-grupper knytt til ByggHaugesund2020 vil Helse Fonna etter krav i styringsdokument, hausten 2017 starte arbeidet med ein utviklingsplan for føretaket. Dette arbeidet skal ha grunnlag i Helse 2035, eksisterande Strategi for Helse Fonna, Plan somatikk, Plan for psykisk helsevern, rapportar knytt til prosjekt Odda og Stord sjukehus som følgje av Nasjonal helse- og sjukehusplan og beskjeden frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni. Utviklingsplanen skal vere vedteken innan utgangen av juni Begge desse prosjekta vil kunne gje behov for endring av strukturen for organisering og leiing i føretaket for å nå måla.

61 Skisse til prosess knytt til endring av organisasjonsstruktur Prosess knytt til organisering og leiing vil skje parallelt med arbeid i OU-grupper bygg og arbeid med utviklingsplan. Utviklingsplanen skal slik vere med å gje premisser i arbeidet med ny organisasjonsstruktur. Prosess knytt til endring av organisasjonsstruktur vil involvere heile føretaket. Modell for organisering og leiing er planlagd drøfta og vedteken etter at utviklingsplanen er vedteken av styret juni Prosess knytt til endring av organisasjonsstruktur er planlagd starta opp haust I arbeidet med utforming av ny organisasjonsstruktur vil følgjande føresetnader liggje til grunn for val av organisasjonsmodell/-struktur: God kvalitet og pasienttryggleik Pasientbehandling for dei som treng spesialisthelsetenester Heilskapleg tilnærming til pasientforløpet (organisere tenestene rundt pasienten) Organisere for betre logistikk og pasientflyt Organisere for hensiktsmessig oppgåvedeling og effektiv ressursbruk Organisere for eigenmestring og deltaking (pasienten skal gå lengst mogleg på eigne bein) Organisere for samarbeid mellom sjukehusa Organisere for samhandling med fyrstelinjetenesta/kommunane Talet på leiarnivå i føretaket skal ikkje auke Einingane skal vere robust og funksjonelle Hensiktsmessig leiarspenn Felles/gjennomgåande stillingnemningar i føretaket Legge til rette for godt arbeidsmiljø Ny modell skal synleggjere føretaket som eitt verksemdsområde Den siste tida før nytt bygg står klart er det planlagd drift i eksisterande organisasjon samstundes som nye leiarar tek over ansvaret for dei nyetablerte einingane før nybygg står endeleg klart. Dette for å sikre at blant anna systemmessige, organisasjonsmessige og tekniske forhold er på plass før nybygg vert teken i bruk. Overordna trinn i prosessen: 1. Utarbeide, drøfte og vedta ny organisasjonsmodell/-struktur. 2. Detaljplanlegge endringsprosess knytt til ny organisasjonsstruktur utarbeide endringsdokument inkludert framdriftsplan og kommunikasjonsplan. Ein vil følgje retningslinjer for endringsprosessar i føretaket gjennom endringsarbeidet 3. Prosess knytt til å få leiarar på plass i ny organisasjonsstruktur alle nivå 4. Prosess knytt til å få medarbeidarar på plass i aktuelle einingar Forankring i organisasjonen Føretaket vil involvere leiarar, tillitsvalde, verneombod og brukarrepresentantar i prosessen med å utarbeide ny organisasjonsmodell/-struktur. Det vil bli gjennomført ei samling for alle leiarar nivå 1-3, tillitsvalde, verneombod og brukarrepresentantar den Føremålet med samlinga er å gi og få innspel til vidare prosessar knytt til organisasjonsutvikling og starte arbeidet knytt til endra organisering. Føretaket vil i endringsprosessen følgje «Retningslinjer for endringsprosessar» i Helse Fonna. Retningslinjene skal sikre involvering og medverknad i samsvar med arbeidsmiljølova 8-2 samt hovudavtalen 31. Vidare 6-2 og 7-2 som gjeld involvering av verneombod og behandling i AMU.

62 Føresetnader for gjennomføring av prosess med etablering av ny organisasjonsstruktur: Ryddig og open prosess i dialog med tillitsvalde, verneombod og medarbeidarar God kommunikasjon og informasjonsflyt Endringsprosessen er godt planlagd og tydelig avgrensa i høve tidsaspekt, for slik å sikre ein føreseieleg prosess Fokus på å oppretthalde eit godt arbeidsmiljø Søkje frivillige løysingar for endring Forslag til aktivitetar og tidsplan i arbeidet knytt til endringsprosessen Prosess knytt til organisering og leiing er planlagd starta opp haust Under følgjer meir detaljert informasjon om aktivitetar i prosessen knytt til etablering av ny organisasjon. Etablere overordna organisasjonskart/-struktur definere leiarnivå Definere gjennomgåande stillingsnemningar for dei ulike leiarnivåa og nemningar for stillingar i stab-/støttefunksjonar Ha oppdatert/ajourførte personaloversikter for stillingsfunksjonar og einingar Ha kartlagt naturleg avgang og vikarar i føretaket Leiarar: Kartlegge tal leiarar på dei ulike nivå i eksisterande og ny organisasjon. Definere innhald/arbeidsoppgåver og kompetansekrav til kvar leiarstilling på dei ulike nivåa i ny organisasjon. Støttefunksjonar: kartlegge tal støttefunksjonar på dei ulike nivå i eksisterande og ny organisasjon. Definere innhald/arbeidsoppgåver og kompetansekrav til dei ulike støttefunksjonane på dei ulike nivåa i ny organisasjon. Einingar: kartlegge tal medarbeidarar i alle einingar i eksisterande organisasjon. Definere innhald/arbeidsoppgåver og kompetansekrav til dei ulike stillingskategoriane i alle einingar i ny organisasjon Utarbeide endringsdokument inkludert framdriftsplan og kommunikasjonsplan - Definere tydelige utvalskretsar for dei ulike stillingar/funksjonar på dei ulike trinna - Definere utvalskriterier Administrerande direktør tilrår at det i stillingar som vert ledige innan pleie og merkantilt fagområde i klinikkane, skal tilsetjast i fast stilling i bemanningssenteret. Administrerande direktør tilrår at dette vil gjelde frå om med Forslag til trinn i prosessen: 0. Overordna organisering organisasjonskart/-struktur (klar juni 2018) 1. Detaljplanlegge endringsprosess knytt til ny organisasjonsstruktur utarbeide endringsdokument inkludert framdriftsplan og kommunikasjonsplan 2. Innplassere/tilsette leiarar på nivå 2 (klar haust 2018) 3. Innplassere/tilsette leiarar på nivå 3 (klar des. 2018) 4. Innplassere/tilsette leiarar på nivå 4 (klar vår 2019) 5. Innplassere/tilsette støttefunksjonar på alle nivå i ny organisasjon (vår 2019) 6. Innplassering andre einingar (haust 2019) 7. Prosess/nedbemanning laboratoriet

63 Overordna tidsplan Aktivitet Målgruppe Dato Utviklingsplanen vedteken Alle leiarar og medarbeidarar Juni 2018 Ny organisasjonsmodell/-struktur Alle leiarar og medarbeidarar August 2018 vedteken Drøftingsmøte 1 oppstart Føretakstillitsvalde/ August 2018 endringsprosess føretakshovudverneombod Sak AMU AMU September 2018 Styresak Styret i Helse Fonna HF September 2018 Utsending av endringsdokument Føretakstillitsvalde/ September 2018 føretakshovudverneombod Drøftingsmøte 2/endringsdokument Føretakstillitsvalde/føretakshovudverneombod September/ oktober 2018 Oppretting av endringsgruppe Klinikkdirektørar/leiarar, FTV, FHVO Oktober 2018 Leiarar på plass i ny Leiarar nivå 2, 3 og 4 Mai 2019 organisasjonsstruktur - alle nivå Medarbeidarar på plass i ny organisasjonsstruktur Medarbeidarar i alle klinikkar/einingar Oktober/ november 2019 Planen for organisering og framdrift er drøfta med tillitsvalde og handsama i arbeidsmiljøutvalet Frå drøftinga: Prosessen må sikre brei involvering av medarbeidarar, tillitsvalde og verneombod, inkludert alle lokasjonar i føretaket. Vedtak i AMU: AMU tar saka til orientering, med følgjande kommentarar: Prosessen er viktig og spennande Bruk av bemanningssenteret på nye måtar må takast opp til vidare diskusjon AMU føreset gode prosessar i forhold til oppgåver og bemanning AMU er glad for at ein gjer greie for prosessen knytt til framtidig organisering tidleg i arbeidet, då dette kan lette omstillingsprosessen i forbindelse med endring

64 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 60/17 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

65 Rapport frå verksemda, august 2017

66 Innhold 1 Administrerande direktør si vurdering Økonomisk resultat Økonomisk resultat Sysselsettingsmidlar Investeringar Likviditet Aktivitet og kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid (tal pr ) Fristbrot (tal pr ) Epikrise Utskrivningsklare pasientar Korridorpasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent HMS

67 1 Administrerande direktør si vurdering Økonomi Fram til og med mai i år har føretaket holdt budsjettet. I sommar har føretaket ikkje klart budsjettet. I juni var negativt budsjettavvik om lag 18 MNOK, i juli om lag 14 MNOK og i august om lag 9 MNOK. Årsakene til overskridingane er samansette. Både nye, dyre legemiddel, mindre inntekter og meir bruk av overtid og innleige har verka inn på resultatet. Administrerande direktør varsla heile organisasjonen om situasjonen primo juli og har hatt merksemd på å redusere overskridingane gjennom sommaren. Det er planlagd og sett i verk tiltak. I styremøtet vil det bli gjort nærmare greie for årsakene til avviket og dei tiltaka som er sett i verk og planlagd. Prognosen for 2017 er redusert til 30 MNOK og administrerande direktør vil i styremøtet gjere greie for kva for tiltak som er planlagd for å kompensere for dette. Byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus har god framdrift. Prognosen for investeringar i byggeprosjektet for 2017 er 28 MNOK høgare enn i årsbudsjettet for 2017, men i tråd med langtidsbudsjett, forprosjektrapport og totalkostnadar for prosjektet. Aktivitet og kvalitet I sommar har det vore monaleg færre pasientar innlagd i seng. Aktiviteten på poliklinikkane har vore høgare planlagd. Dette er for pasientane og føretaket ei ønskja utvikling, men det verkar inn på inntekter. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 64 dagar. Somatikk 65, psykisk helsevern vaksne 46, BUP 76, rus pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i august. 43 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Det er innan lungesjukdommar på Stord det er flest fristbrot for ventande. 22 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. Utskrivningsklare pasientar 37 somatiske pasientar låg tilsaman 110 døgn i sjukehusa i påvente av eit kommunalt tilbod. Korridorpasientar To prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden.talet er det lågaste på lenge. Medarbeidar Sjukefråveret i august var på 6,4 prosent. 3

68 Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerkede tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige tjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Fast lønn Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat (Års)resultat Herav økte pensjonskostnader utover forutsetninger i Prop. 1 S Resultat justert for økte pensjonskostnader

69 2 Økonomisk resultat 2.1 Økonomisk resultat Resultatet for perioden syner eit underskot på 5,281 MNOK mot eit budsjettert overskot på 3,333 MNOK. Dette gjev eit negativt budsjettavvik på 8,614 MNOK. Akkumulert er underskotet på 14,242 MNOK, som er 40,909 MNOK lågare enn budsjettert. Årsprognosen for 2017 er på bakgrunn av resultatet hittil i år, satt ned til 30 MNOK. Dei aktivitetsbaserte inntektene (ISF, poliklinikk og gjestepasientinntekter) syner for perioden eit samla negativt avvik på 5,612 MNOK. Dette gjeld i hovudsak ISF-inntekter i eigen helseregion. Akkumulert er det negative avviket for dei aktivitetsbaserte inntektene 9,226 MNOK. Dette kjem av lågare drg-vekter enn budsjettert. Aktiviteten har vore noko høgare enn lagt til grunn i budsjettet, men lågare målt mot Varekostnadene knyta til vår eigen aktivitet viser eit negativt avvik på 3,990 MNOK, og kjem av høgare kostnader til "legemidler egenadministrert H-reseptmidler" og kreftlegemidler brukt på sjukehusa. Kjøp av offentlige helsetenester viser denne månaden eit positivt avvik på 1,285 MNOK. Dette gjeld kjøp av gjestepasientar frå andre regionar, medan kjøp av private helsetenester viser eit positivt avvik på 0,531 MNOK.

70 Personalkostnadane inkl. innleige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 3,945 MNOK. Det er fortsatt negativt avvik til innleige frå byrå og overtid/ekstrahjelp, men løn til faste tilsette er lågare enn budsjettert. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit negativt avvik på 0,571 MNOK. 2.2 Sysselsettingsmidlar Helse Fonna HF har fått tildelt 10,3 millionar i sysselsetjingsmidlar som må nyttast til vedlikehaldstiltak i I føretakets søknad om sysselsetjingsmidlar til Helse Vest RHF ble det opplyst at ein ville nytte delar av midlane til å ferdigstila følgjande tiltaks som ble påbyrja i 2016: 1) Prosjekt nr Utbetring murfasade hovedbygg Stord sjukehus Tiltaket er ferdigstilt. 2) Prosjekt Rehabilitering av kjøkkenlokala ved Hgsd sjukehus. Tiltaket er ferdigstilt. I følgje plan skulle tiltaket har vore ferdigstilt primo 2017, men som følgje av manglande framdrift hos entreprenør ble ikkje tiltaket ferdigstilt før august Entreprenøren ble ilagt dagmulkt og denne er akseptert. Det er bestilt noko tilleggsarbeid som vil bli gjennomført i perioden september november Desse tillegga anser føretaket som hensiktsmessige å gjennomføre, men bestilte ikkje arbeida før hovudprosjektet formelt var ferdigstilt. Kostnadane blir belasta hovudprosjektet. 3) Prosjekt nr Rehabilitering av basseng Stord sjukehus Tiltaket er ferdigstilt 4) Prosjekt nr Rehabilitering av murfasade blokk G og H I august ble det påbyrja eit arbeid med å rehabilitere murfasadane på bustad blokk G og H ved Stord sjukehus. Dette som ei forlenging av rehabilitering av murfasadeen på hovudbygget. 5) Prosjekt nr Rehabilitering av leiligheter i Vinjesgt 12/14 Hgsd Tiltaket er ferdigstilt. 6

71 6) Prosjekt nr Rehabilitering av fraflyttede legevaktslokaler Stord sjukehus Tiltaket er ferdigstilt. 7) Prosjekt nr Rehabilitering av lokaler i Stord DPS riving av vegg Tiltaket er ferdigstilt. 8) Prosjekt nr Taktekking blokk G og H Tilbod til Hovedbygget er motteke og føretaket har til hensikt å bestille taktekking til blokk G og H i denne kontrakten. I følgje planen skal tiltaket ferdigstillast i nov/des ) Prosjekt nr Isolering loft Odda Sjukehus Det er inngått kontrakt på isolering av loftet ved Odda sjukehus. Dette er eit ENØK tiltak kor ENOVA har bekrefta at dei vil yta støtte til føretaket. Arbeida vil bli påbyrja i september Det er ikkje starta opp ytterlegare sysselsetjingstiltak i perioden. 2.3 Investeringar Føretaket fekk ferdigstilt alle planlagde investeringsprosjekt i 2017 med unntak av følgjande prosjekt: 1. Prosjekt nr Brannsikring Stord sjukehus Prosjektering av sprinkleranlegg ventilasjonsrom pågår. Arbeidet er planlagt utført i Prosjekt nr Utskifting ventilasjonsaggregat M Blokk Hgsd (KA 5). Prosjektet er ferdigstilt. 3. Prosjekt nr Utskifting ventilasjonsaggregat V Blokk Hgsd (KA 15). Tiltaket er ferdigstilt. Samlet kostnad ble noko høgare enn budsjettert. Dette skuldast manglande framdrift hos entreprenør. Entreprenøren ble ilagt dagmulkt og denne er akseptert. 4. Prosjekt nr Utskifting av vinduer i 6 etg M Blokk Hgsd. 7

72 Prosjektet er ferdigstilt. 5. Prosjekt nr Skifte av vinduer hovedbygg Stord sjukehus Prosjektet er ferdigstilt. 6. Prosjekt nr kabling for trådlaust nettverk ved Valen sjukehus Prosjektet er ferdigstilt 7. Prosjekt nr Kabling for trådlaust nettverk ved Odda sjukehus Prosjektet er ferdigstilt. 8. Prosjekt nr Ombygging ifm utskifting av MR ved Haugesund sjukehus Føretaket tildelte i juni kontrakt til Siemens AS på leveranse av ny MR til Hgsd sjukehus. Prosjektering av naudsynt ombyggingsarbeid for å kunne installera/ montera ny MR ble påbyrja i august, Dei fysiske arbeida er planlagt påbyrja i oktober 2017 med ferdigstillelse mars/april Tekniske løysninger er under utredning. 9. Prosjekt nr Utskifting ventilasjonsaggregat M Blokk Hgsd KA 4 Prosjektet blir påbyrja i september og er planlagt ferdigstilt før årsskiftet Prosjekt nr Dialyselokaler ved Haugesund sjukehus Arbeidet med å tilrettelegge for poliklinikk dialyse ble ferdigstilt i mars (G-blokk), mens tilhørende ombyggingsarbeid i M-blokk ferdigstilles i oktober Prosjekt nr Skifte av sentraler for oksygen og lystgass Stord sjukehus Prosjektet er planlagt ferdigstilt i oktober/november Prosjekt nr Samkjøring/backup av kjøleanlegg V/M/S blokk Hgsd Prosjektet ble påbyrja i august og første fase er planlagt ferdigstilt i okt/ nov Prosjekt Skifte av vinduer ved Odda sjukehus Prosjektet ble påbyrja i juni og er planlagt ferdigstilt i septemer Prosjekt nr Varmesentral Nye Valemoen - Valen Sjukehus 8

73 Det er foretatt ein tilstandsvurdering av varmesentralane ved Nye Valemon og Nye Hordabu. Begge anlegga er prega av alder/slitasje, og er modne for total renovering (lekkasjeproblemer i el-ekjel, ventiler, rør og utstyr, defekte shuntventiler/ styringsautmoatikk, stort varmetap som følge av mangelfull isolering). Kontrakt på rehabilitering av varmesentralen ved Nye Valemoen ble inngått før ferien og tiltaket ble ferdigstilt i august Prosjekt Taktekking hovedbygg Stord Sjukehus Føretaket mottok tilbod på taktekking av hovedbygget ved Stord sjukehus. Tiltaket skal i følgje plan ferdigstillast i løpet av okt/nov Prosjekt nr Brannsikringstiltak Odda sjukehus. (videreført fra tidligere år). Kontrakt ble inngått medio mai. Arbeidet pågår, og er ventet ferdig september. 17. Anskaffelse av garderobeskap Prosjekt Bygg2020 har til hensikt å rive deler av psyk bygget i Haugesund. Dette inneber bl a at ein vil rive ein større garderobe for tilsette. Det er i den samaheng nautsynt å skifte ut eit større tal gamle garderobeskap, med nye skap som gir betre kapasitetsutnytting. Anbud er kunngjort på Doffin og tilbodsfristen er sett til primo okt Anna Føretaket har fått levert og sett i drift tre ambulansekjøretøy. Det vil bli levert ytterlegare eit kjøretøy i år med avtalt levering medio oktober. Det er i tillegg levert og sett i drift fem administrativt kjøretøy (utskifting av eksisterende kjøretøy). For MTU(medisinsk teknisk utstyr) er det hittil i år investert for 16,9 MNOK. I prosjektet ByggHaugesund2020 er det investert for 38,8 MNOK hittil i år. På grunn av god framdrift i prosjektet er prognosen for 2017 er justert opp fra budsjettert nivå på 60 MNOK til det som er lagt inn i forprosjektet og langtidsbudsjettet på 87,624 MNOK dette året. Prosjektet er fortsatt innanfor totalramma for heile prosjektperioden på MNOK. 9

74 Investeringer 2017 Bygg Ramme Brukt hittil i 2017 Prognose Løpende prognose Avvik ramme vs prognose Brannoppgradering Stord, Valen og Odda Reinvestering i Bygningar Ombyggingar MTU installasjonar Helse miljø og sikkerhetstiltak Mindre bygningsmessige ombygningar Utvidelse dialyse Haugesund Bygg Totalt Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg Tekniske anlegg Totalt Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2016, men som avsluttes i Enkeltkjøp under 5 mill Medisinsk teknisk utstyr Totalt PROSJEKT BYGG 2020 Forprosjekt Bygg PROSJEKT BYGG 2020 Totalt Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy Anna utstyr Andre investeringer Totalt Investeringer ByggHgsd2020 Beløp i heile tusen kroner Totalt ByggHgsd2020 Investert i 2016 Investert i 2017 Investert totalt hittil Nå-2023 Investering (i 2017 kroner) Bruk av finansieringsgrunnlag(30% egenfinansiering) Opptent ikkje brukt finansieringsgrunnlag Opptent finansieringsgrunnlag både brukt/ubrukt Likviditet Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 572,283 MNOK, noko som er ei forbetring på 69,430 MNOK i forhold til førre månad. Prognosen for 2017 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 503,694 MNOK. 10

75 3 Aktivitet og kvalitet 3.1 Aktivitet Tal pr

76 3.2 Kvalitet Ventetid (tal pr ) Fristbrot (tal pr ) Fristbrot (tal pr )

77 Tiltak fristbrot Epikrise Epikrisetid Fonna Epikrisetid Kir 13

78 Epikrisetid Med Epikrisetid PH 14

79 Epikrisetid Stord 15

80 4 Utskrivningsklare pasientar Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar Utskrivningsklare pasientar I august månad var det 37 pasientar som låg i sjukehusa i Helse Fonna etter at dei var melde utskrivingsklare medan dei venta på eit kommunalt tilbod. Pasientane låg tilsaman 110 døgn. Tala for juli månad var henhaldsvis 65 pasientar og 186 liggjedøgn. Ferieavviklinga i nokre av kommunane kan ha verka inn på høgare tal i juli månad. Det blei også meldt om MRSA i ein av kommunane i juli og august, noe som fekk negative konsekvensar for utskrivinga av pasientar som høyrde heime i kommunen. 16

81 Geriatrisk seksjon ved Haugesund sjukehus hadde tilbod om ambulante tenester til Karmøy og Haugesund kommunar i perioden med ferieavvikling. Tiltaket der geriater/geriatrisk team går ut og rettleiar fagpersonell i kommunen er positivt motteke, og det er grunn til å tru at dette også førte til færre reinnleggingar. 5 Korridorpasientar Korridorpasientar 17

82 6 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 14.september Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Brutto månadsverk og netto månadsverk Helse Fonna HF Månadsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Brutto månadsverk Brutto månadsverk Netto månadsverk Netto månadsverk Overtid og meirarbeid Overtid og meirabeid i timar siste 13 månadar Helse Fonna HF aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 Overtid og utrykning i timar Meirarbeid i timar Lineær (Overtid og utrykning i timar) Lineær (Meirarbeid i timar) 18

83 6.2 Sjukefråvær Fråværprosent 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Utvikling sjukefråvær Helse Fonna HF Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des sjukefråvær 2017 Sjukefråvær 2016 Måltal sjukefråvær Gjennomsnittleg sjukefråvær 2017 Gjennomsnittleg sjukefråvær ,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fraværprosent Fråværprosent 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Utviking sjukemeldt fråvær Helse Fonna HF Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sjukemeldt fråvær 2017 Sjukemeldt fråvær 2016 Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2017 Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær ,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fråværprosent 19

84 6.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær Sjukefråvær % 2017 (august månad) 2016 (august månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefråvær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 6,4 2,9 3,5 5,8 2,3 3,5 Føretaksleiinga/Fag og føretaksutvikling 1,6 1,1 0,5 9,5 2,7 6,8 Økonomi området 9,1 6,6 2,5 10,5 3,4 7,1 HR området 1,9 1,2 0,7 3,1 1,3 1,8 Medisinsk klinikk 4,8 3,0 1,8 5,9 2,7 3,2 Kirurgisk klinikk 5,4 1,9 3,5 4,8 1,6 3,2 Klinikk for psykisk helsevern 7,8 3,2 4,6 6,8 3,0 3,8 Klinikk somatikk Stord 8,4 4,2 4,2 5,0 1,8 3,2 Kl. for medisinsk service og beredskap 6,6 2,5 4,1 5,2 2,1 3,1 Internservice området 6,5 3,4 3,1 6,3 2,9 3,4 6.3 Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 91,0 % 90,0 % 89,0 % 88,0 % 87,0 % 86,0 % 85,0 % 84,0 % 83,0 % 82,0 % 81,0 % 86,9 % 86,2 % Juridisk og korrigert stillingsprosent Helse Fonna 88,2 % 87,2 % korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso Juridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - Agresso Måltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (87,7%) Måltal 20% reduksjon i differansen 100% og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosen (89,3%) Lineær (korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso) 20

85 6.4 HMS Månadleg rapportering I august 2017 blei det meldt 323 saker til forbetringssystemet Synergi, mot 292 i august Uønska hendingar Helse Fonna Revisjonsmodul Frekvente hendelser UH uten kons. IKT/Inf-sikkerhet UH uten kons. HMS/Ansattskade UH med konsekvens - IKT/Inf UH med kons. HMS/Ansattskade UH - IKT/Informasjonssikkerhet UH - HMS/Ansattskade UH og forbedring, usortert UH Helse Fonna per august UH UH UH UH UH UH UH - UH UH UH med med uten uten uten og UH - UH - IKT/I med med uten Forb Frek UH - kons kons kons kons kons Revi forb Pasi HMS nfor kons kons kons edri vent Klag Drift..... sjons edri entr /Ans masj. ekve. ngso e er / srela Pasi HMS Pasi HMS IKT/I mod ng, elate attsk onssi Drift ns - Drift mrå hend NPE tert entr /Ans entr /Ans nfsikke ul usor rt ade kker srela IKT/I srela der elser elate attsk elate attsk tert het tert nf tert rt ade rt ade rhet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Tabell 1: Uønska hendingar i Helse Fonna per månad i Alle registrerte saker. Statistikk per

86 Uønska hendingar Helse Fonna per august 2017 sakstype Per august er 31 % av meldingane direkte pasientretta og 10 % direkte retta mot HMS/ansattskade. Uønska hendingar Helse Fonna pr august Sakstype Tal registrerte hendingar %-del av totalt registrerte hendingar UH - Pasientrelatert % UH - HMS/Ansattskade 37 1 % UH - Driftsrelatert 85 2 % UH - IKT/Inf sikkerheit 3 0 % UH med konsekvens Pasientrelatert % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade % UH med konsekvens - Driftsrelatert % UH med konsekvens - IKT/Inf 6 0 % UH uten konsekvens Pasientrelatert % UH uten konsekvens HMS/Ansattskade % UH uten konsekvens - Driftsrelatert % UH uten konsekvens - IKT/Inf 17 0 % Forbedringsområder % Frekvente hendelser 17 0 % Klager / NPE - Klagesaker 50 1 % Revisjonsmodul 62 2 % SUM hittil i år % Tabell 2: Sakstypar per august 2017 I det følgjande er det berre fokus på HMS/ansattskadar: Uønska hendingar i perioden juni-august 2017 Hendelsetype, Nivå =3 Tal registreringar % Hendelsetype ikke valgt, meldt men ikke saksbehandlet % Ansattskade - Fall 1 1 % Ansattskade - Forflytning/løft - skyv/dra 3 2 % Ansattskade - Høy/lav temperatur 1 1 % Ansattskade - Kjemikalier/medikamenter/gasser 1 1 % Ansattskade - Klemt/fanget 1 1 % Ansattskade - Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient 3 2 % Ansattskade - Sammenstøt/påkjørsel/velt 2 1 % Ansattskade - Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) 2 1 % Ansattskade - Sprut/søl fra biologisk materiale 2 1 % Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 7 5 % Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane % Ansattskade - Voldsskade % 22

87 Hendelse knyttet til pasientbehandling og pleie - Annet 2 1 % Hendelse knyttet til pasientbehandling og pleie - Psykiatrisk behandling og pleie 1 1 % HMS - Arbeidslokaler 1 1 % HMS - Avfall 1 1 % HMS - Brannvern 2 1 % HMS - Ergonomi 2 1 % HMS - Kjemikalier 7 5 % HMS - Medikamenter/cytostatika 3 2 % HMS - Organisatorisk arbeidsmiljø 5 4 % HMS - Psykososialt arbeidsmiljø 1 1 % HMS - Smitte/Biologiske faktorer 5 4 % HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr 3 2 % SUM % Tabell 3: Hendingstypar innan sakstype Ansattskade/HMS-hending juni-august 2017 Av melde sakar i juni, juli og august 2017, kan vi trekkje fram: Juni Juli Fall på nypussa gulv ga informasjon til andre Ryggvondt etter pallespikring Vald frå pasient sikre opplæring i førebygging, samtale med medarbeider etter prosedyre Bitt og lugging av dement pasient under stell. Var fire personar til stades for å sikre. Ikkje blod, men bitemerke i handa. Smerter i nakke og skuldre for ein annan medarbeidar. Truslar, skubbing, klyping, kloring og spytting frå pasientar når dei fekk avslag på ulike ynskje, som f.eks. å få meir medisin. Slag ved prøvetaking. Manglande informasjon om at pasienten var ustabil. Pasient vrei tommelen på ein medarbeider under stell og halding. Spark og slag av pasient som ville ut av senga. Trusler og ufine kommentarer frå pasient som ikkje ville akseptere at bagasjen skulle gjennomgås ved retur til akuttpsykiatrisk. Pasient trua med barberblad og metallgjenstand og øydela inventar og tv. Politiet tilkalt. Stikkskade ved bruk av kanyle utan sikringsmekanisme. Rift i leggen etter å ha flytta avfallsekk. Stressituasjon då en pasient prøvde å leggje seg foran ein bil. Medarbeidar fekk oppfølgingssamtale etterpå. Smerter etter flytting av pasient. Trene på betre flytteteknikk. Pasient knuste eit vindu og ein medarbeidar fekk kuttskade. Slag i arm av ruspåvirka pasient Trugsmål då pasient ikkje fekk imøtekome ynskje om å vere lengre ute, å gå tur bort frå sjukehuset etc. Utagering, sterkt krenkjande og nedlatande kommentarar til medarbeidarar, etter mild grensesetting. Sjukefråvær i etterkant. Bilen braut saman under transport av pasient til Oslo. Venta på ny bil. Pasienten blei utålmodig, gjekk til angrep, slo i stykker brillene til medarbeidaren og stakk så av. 23

88 Kloring Stikkskade. Tar kontrollprøver. Fekk sprut av såpe på auga. Gjekk 3,5 timar utan å sei frå. Skylde auga med skyllemiddel. Kontakta lege. Minner heile ansattgruppa om rutinar for bruk av verneutstyr og skyllemiddel. Pasient prøver å true medarbeidaren til å tilkalle politiet. Da medarbeidaren ikkje vil det, gjekk pasienten til angrep. Pasienten blei medisinert. Søl av serum i prøveglass utover handa. Lokket var ikkje sett skikkeleg på under transport. Slag og spytting ved grensesetting. Medarbeidar blei stukke av strikkepinne då ein skulle ta strikketøyet frå ein pasient. Ble innført forbud mot strikking på posten. Pasient prøvde å stjele medisinsk utstyr. Trua medarbeidaren då han blei oppdaga. Pasient kom med drapstruslar då medarbeidar skulle halde seg til oppsett begrensing i talet på sigaretter pr dag. Pasient prøvde å ta lighteren fra medarbeidaren då han skulle får fyr på røyken sin. Vrengte armen til medarbeideren rundt på ryggen, klemte og vrei. Slag frå pasient. August Stikk, kutt av knivblad etter operasjon. Tar blodprøver. Ambulanse skulle hente farleg pasient. Fekk utilfredsstillande informasjon om risikonivået på situasjonen. Rutinen blir gjennomgått med dei som skulle gitt informasjonen til ambulansen. Slag frå pasient som ville ut frå sikkerhetspost og som ikkje kunne gå ut. Utagering og kloring ved prøvetaking av dement pasient. Slag, spark, klyping, roping, skriking og angrep frå ustabile pasientar. Stikkskade. Holdt stikkepennen feil veg. Damplekkasje frå autoklave. Medarbeidar klarte å komme unna dampen og unngå brannskade. Kvartalsvis rapport H-verdiane har stor grad av usikkerheit, då grunnlaget ikkje er tilfredsstillande. Det er i gang arbeid med omlegging av spørsmåla i Synergi, slik at grunnlagsdata blir betre. H1-verdien er fråværsskadefrekvensen, definert som arbeidsrelatert personskade som har ført til fråvær ut over skadedagen (egenmeldt og/eller sjukemeldt). H1 er berekna pr. million arbeidde timar. H2-verdien er personskadefrekvensen, definert som det totale tal arbeidsrelaterte personskader (dvs. summen av tal fråværsskader, tal dødsulukker, tal tilfelle av alternativt arbeid etter skade, og andre personskader, eksklusiv førstehjelpsskade) både med fråvær og utan. H2 er berekna pr. million arbeidde timar. 24

89 Kvartalsvis rapportering - H-verdiane 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Heile året H ,5 H ,9 2,2 H ,9 0,7 0,0 1,4 1,2 H ,0 5,1 1,4 7,9 6,2 Tabell 3: H1- og H2-verdiar for 2016 og

90 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Risikorapportering 2. tertial Styresak 61/17 Styremøte vedlegg Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering 2. tertial til etterretning

91 2 Bakgrunn for saka Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16): 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Administrerande direktør handsama arbeidet med risikostyring i januar 2017 i leiarmøte. Etter dette har klinikkane utarbeidd styringsmål, delmål og risikoelement. Det er lagt vekt på å finne mål og delmål innan forskjellige deler av drifta. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest vald følgjande tilleggsmål: 5. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016 Første rapportering for 2017 var i sak 34/17 på styremøte Tre risikoelement har skifta farge frå gul til grøn frå første tertial. Fem element har fått redusert sannsynlegheit og tre har fått redusert konsekvens. For andre tertial er 6 av 25 risikoelement i grøn sone og 16 risikoelement i gul sone. Tre risikoelement er raude i andre tertial. To gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet (at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). Klinikk for psykisk helsevern, seksjon for spesialisert behandling har starta med legemiddelsamstemming på alle døgnpostar. Personalet har fått undervising. Samstemming er godt innarbeida i rutinane der, mellom 90 og 100% av pasientane får legemiddelsamstemming ved innkomst. På desse døgnpostane har ein nå fokus på legemiddelsamstemming ved utreise. Klinikk somatikk Stord skal nå innføre same rutinar. Ein har ikkje klart å ha nok fokus på legemiddelsamstemming på postar som har innført elektronisk legemiddelkurve og vil fortsette arbeidet med å implementere dette. Vedlegg Oversiktstabell

92 Oversiktstabell over styringsmål, delmål, risikoelement og risiko for Helse Fonna 2017 Styringsmål 1 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At oppgåvedeling og ansvar 1 Program for mellom programleiinga for pasienttryggleik i Helse Vest pasienttryggleik (stab) og leiarlinja er godt forankra i ikkje er godt definert linja og i resten av 1 B At kvar leiar, uansett nivå, ikkje organisasjonen har eit eigarforhold til innsatsområda Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan A Medarbeidarane har ikkje 2 Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet 2 B At pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving Styringsmål 2 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 1 Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft) 2 Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta 3 Tiltak i programmet «Alle møter» er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene 1 A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er implementert 1 B At informasjon/ opplæring av pasientar ikkje er ein del av eit standardisert pasientforløp 2 A At ventetida for behandling gjennomsnittleg er høgare enn 60 dagar 2 B At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar 3 A Strykingsprosenten på operasjonsstovene i Helse Fonna er ikkje under 5% 3 B At ikkje fleire pasientar får dagtilbod i staden for innlegging Styringsmål 3 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidskvardagen 1 HMS strategi for føretaksgruppa i Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot medarbeidarar er sett i verk 2 Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønska hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjend for alle leiarar og medarbeidarar 3 Talet på tilsetteskadar er redusert 1 A Ansvar, mynde og oppgåver er ikkje tydeleg avklart og organisasjonsstrukturen er ikkje eintydig beskriven 1 B HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja og ikkje gjort kjend for alle medarbeidarar 1 C Medarbeidarar er ikkje involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebyggje vald og truslar 2 A Medarbeidarane opplev at det ikkje har effekt å melde frå om uønska hendingar 2 B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar 3 A Einingane har i den årlege HMS-kartlegginga ikkje risikovurdert aktivitetane, identifisert eller rangert kva som kan medføre størst risiko eller sett i verk tiltak for å førebygge 3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda til dei uønska hendingane, eller identifisert eller sett i verk tiltak

93 Styringsmål 4 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er ikkje 1 Det skal vere høgare kostnadsveksten høgare innanfor kostnadsvekst i psykisk helsevern og TSB enn psykisk helsevern enn i innanfor somatikk somatikk 1 B Lågare aktivitetsvekst i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2 Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk 2 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. 2 B Manglande kapasitet til å dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester innan TSB og psykisk helsevern Styringsmål 5 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ikkje god nok utnytting og rett Sikre god kvalitet og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket 1 Det skal ikkje vere ressursbruk i alle ledd 1 B Pasientar blir liggjande på korridorpasientar av pasientbehandlinga sjukehus etter at dei er ferdigbehandla Styringsmål 6 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme Helse Fonna skal halde budsjettet for Inntekter og kostnader skal være i samsvar med budsjett 1 B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett

94 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Leif Terje Alvestad SAKA GJELD: Riving av bygningar STYRESAK: 62/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF gir si tilslutning til riving av Breidablikgata 53, Karmsundgate 120 B (Toppen), Henrik Ibsens gate 60 (Bråsteintunet), Henrik Ibsens gate 61, Henrik Ibsens gate 63, Henrik Ibsens gate 57 og Henrik Ibsens gate 70 (p-hus) samt ein del av psykiatrisk bygg (Karmsundgaten 120) for å leggje til rette for nybygg.

95 Bakgrunn for saka Gjennomføring av prosjekt Bygg2020 krev at følgjande bygg blir rive: Breidablikgata 53 Bygget ble oppført på 20 talet, antakeleg som bustad. Helse Fonna HF har nytta bygget til kontor for ulike funksjonar (IT, Hygiene). Fakta Breidablikgata 53 Bygge år: 1936 BTA: 290 Teknisk Tilstandsgrad: 2,6 Tidligere kontor for Hygiene og NOKLUS. Bygget står for tiden tomt. Bokført verdi: 0 (ferdig avskrevet) Karmsundgata 120 B (Toppen) Bygd i 1952 som legebustad, seinare nytta som barnehage (avdeling Toppen) under Bråsteintunet barnehage. Huset ble i 2010 rehabilitert og har sidan blitt nytta av seksjon for behandlingshjelpemidlar. Fakta Karmsundgata 120 B (Toppen) Bygge år: 1952 BTA: 450 Teknisk Tilstandsgrad: 1,8 Seksjon for behandlingshjelpemidlar Bokført verdi: ,- (pr ) Henrik Ibsensgate 60 (Bråsteintunet) Bygget ble oppført som barnehage i I 2009 ble det gjennomført ein virksomhetsoverdraging kor Barnebygg AS, seinare Espira Bråsteintunet AS, overtok drifta av barnehagen. Avtale mellom Helse Fonna og Espira løpar fram til Fakta Henrik Ibsensgate 60 (Bråsteintunet barnehage) Byggje år: 1975 BTA: 790 Teknisk Tilstandsgrad: 2,6 Espira, Bråseteintunet barnehage Bokført verdi: 0 (ferdig avskrevet). Henrik Ibsens gate 57 Helse Fonna HF kjøpte hausten 2016 bustaden i Henrik Ibsens gate 57. Bustaden ble oppført i

96 Fakta Henrik Ibsens gate 57 Byggjeår: 1936 BTA: 180 Bokført verdi: 0,- Henrik Ibsens gate 61 Helse Fonna HF kjøpte hausten 2017 bustaden i Henrik Ibsens gate 61. Fakta Henrik Ibsens gate 61 Byggjeår: 1936 BTA: 175 Bokført verdi: 0,- Henrik Ibsens gate 63 Helse Fonna HF kjøpte hausten 2017 bustaden i Henrik Ibsens gate 63. Fakta Henrik Ibsens gate 63 Byggjeår: 1936, påbygget 1976 BTA: 250 Bokført verdi: 0,- Parkeringshus vest Henrik Ibsens gate 70 Helse Fonna HF bygget i 2006 parkeringshus vest. Parkeringshuset har to etasjer og har 45 parkeringsplasser. Fakta Henrik Ibsens gate 70 Byggjeår: 2006 BTA: 1328 Bokført verdi: (pr ) Psykiatri bygget - Karmsundgaten 120 Helse Fonna HF må rive ein del av eksisterande psykiatri bygg som følgje av prosjekt Bygg Hgsd Fakta Karmsundsgaten 120 Byggjeår: 1987 BTA: 1512 (rives) 3 etasjer Bokført verdi: kr (pr ) Arbeidet med å rive bygningane vil være ein del av byggegrop entreprisen. Når det gjelde riving av Breidablikgate 53 vil dette bli handtert gjennom ein separat kontrakt. 3

97 Administrerande direktør planlegg at det blir sendt fram søknad til kommunen på riving av bygningane så snart saka er handsama i styret i Helse Fonna. 4

98 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Reidun R. Mjør SAKA GJELD: Utviklingsplan Helse Fonna STYRESAK: 63/17 STYREMØTE: vedlegg 1. Styret i Helse Fonna HF vedtek mandat og organisering av prosjekt for utviklingsplan 2. Styret i Helse Fonna HF gjer si tilslutning til framdriftsplan og ber om å bli jamleg informert om arbeidet med utviklingsplanen

99 Bakgrunn for saka Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, Meld.St.11 ( ), skal alle helseføretak utarbeida utviklingsplanar i tråd med rettleiaren som Sykehusbygg HF i samarbeid med dei regionale helseføretaka har utarbeida etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet (ref. vedlegg). Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter og føringar frå føretaksmøter skal leggast til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen skal vidare utarbeidast i tråd med regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse Målsetting Målsettinga er å legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste. Forslag til mandat Administrerande direktør foreslår følgjande mandat: Det skal utarbeidast ein overordna utviklingsplan i Helse Fonna som skal danne grunnlag for prioriteringar, endringar og utviklingstiltak i føretaket. Den skal gje eit framtidsbilde og vera eit verktøy i arbeidet med å nå måla i overordna nasjonale og regionale planar og strategiar. Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med Bygg 2020 i Haugesund, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 vil bli varetatt i arbeidet med planen. Utviklingsplanen skal støtte opp om ei tenesteutvikling i regionen i tråd med framtidig behov for framtidsretta og trygg pasientbehandling og helsetenester, god kvalitet og god utnytting av samla ressursar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. Styret i Helse Fonna tar stilling til om utkast til utviklingsplan skal sendast på høyring. Endeleg plan skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan Planperiode Det er lagt opp til at Regjeringa vil legga fram ein revidert Nasjonal helse- og sjukehusplan kvart fjerde år. Helseføretaka er bedt om å tilpassa planprosessane sine tilsvarande. Utviklingsplanen for Helse Fonna vil gjelda for perioden Prosjektorganisering Administrerande direktør tilrår følgjande organisering av arbeidet: 2

100 Prosjekteigar Administrerande direktør i Helse Fonna er prosjekteigar. Styringsgruppe Styringsgruppa skal vera samansett av representantar frå - Brukarar - Føretaksleiing - Tillitsvalde - Vernetenesta Referansegruppe Samhandlingsutvalet i Helse Fonna er referansegruppe. Utvalet har representantar frå - Kommunane - Brukarar - Høgskulen på Vestlandet - Føretaksleiinga Prosjektleiar Prosjektleiar er ansvarleg for å utarbeide utviklingsplanen i samsvar med mandat og milepelsplan. Ho rapporterer til administrerande direktør og styringsgruppa. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal vera samansett av representantar frå - Pasientar/brukarar - Kommunar - Føretaksleiing - Fagmiljø - Tillitsvalde - Vernetenesta Dialogmøter Prosjektleiar deltek regelmessig i ulike fora for å ha dialog med aktuelle interessentar: - Områdetmøte med kommunane i dei ulike opptaksområda - Brukarutvalet - Ungdomsrådet - Interne samlingar og møter i føretaket Samling for interessentar Det vil bli arrangert samlingar for interessentar for å få innspel til utviklingsplanen. 3

101 Andre prosjekt Arbeidet med utviklingsplan må koordinerast med andre prosjekt og driftsmessige endringar i føretaket. Det er avgjerande med ein god dialog med ansvarlege for andre prosjekt og aktivitetar. Interessentar Arbeidet med utviklingsplan vil ha ei rekke interessentar, og det er viktig med god dialog med desse i løpet av prosjektperioden. Det er både interne og ekstrne interessentar. Figuren under viser eksempel på aktuelle grupper. Utviklings -plan Det skal utarbeidast ein interessentanalyse, og det skal gjennom ein kommunikasjonsplan vurderast korleis kvar enkelt gruppe av interessentar skal informerast og involverast. Kommunikasjonsplan Det vil bli utarbeida ein kommunikasjonsplan for prosjektet som er basert på prinsippet om at arbeidet skal skje i openheit. Det skal vera mogeleg for alle som ønskjer innsyn å følgja prosessen via ei oppdatert nettside der aktuelle dokument vert lagt ut. Framdriftsplan I framdriftsplan for arbeidet med utviklingsplan er det lagt til grunn at planen skal godkjennast av styret i Helse Fonna før oversending til Helse Vest innan Det er vidare tatt høgde for at styret i Helse Fonna HF ønskjer å senda planen ut på høyring. I tillegg til ein overordna milepelsplan som er vist under, er det utarbeida ein meir detaljert framdriftsplan. Det blir også utarbeida tiltaksplan og møteplan som del av kommunikasjonsplanen. Detaljplanane blir oppdaterte kontinuerleg. Milepelsplanen vil bli gjort tilgjengeleg på opne nettsider. 4

102 Administrerande direktør foreslår slik milepelsplan: Milepel Dato Styremøte i Helse Fonna HF - Vedta mandat, prosjektorganisering og milepelsplan for arbeidet med utviklingsplan Styremøte i Helse Fonna HF - Orientering om status for arbeidet med utviklingsplan leveranse til prosjekteigar Utkast del 1, 2 og bakgrunn/historikk - data for nosituasjonen - overordna føringar og utviklingstrekk/framskrivingar Skisse del 4, 5 og 6 - Utviklingstrekk og framskriving - Analyse og vegval - Målbilde, tiltak og organisering for pasienten si helseteneste 2. leveranse til prosjekteigar - Revidert utkast del 1,2 og 3 etter innspel Eventuelt styremøte i Helse Fonna HF - Orientering om status for arbeidet med utviklingsplan leveranse til prosjekteigar - Første utkast til utviklingsplan Styremøte i Helse Fonna HF - Informasjon om utkast til utviklingsplan Eventuell høyring - Utkast til utviklingsplan blir sendt på høyring - Høyringsfrist leveranse til prosjekteigar - Revidert utkast til utviklingsplan etter innspel i høyringsrunde leveranse til prosjekteigar - Utkast til utviklingsplan Styremøte i Helse Fonna HF - Utkast til utviklingsplan til behandling Frist for å senda utviklingsplan for Helse Fonna HF til Helse Vest RHF Mandat, prosjektorganisering og framdriftsplan blei drøfta med tillitsvalde og handsama i arbeidsmiljøutvalet Vedlegg Veileder for arbeidet med utviklingsplaner 5

103 Veileder for arbeidet med utviklingsplaner 1

104 I) Om arbeidet med utviklingsplan Hva er en utviklingsplan? En utviklingsplan er en plan for hvordan et helseforetak vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidig behov for helsetjenester. Den er en samlet plan som skal sørge for at underliggende planer støtter opp om et overordnet felles formål. En utviklingsplan skal peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene i helseforetaket og hvilke tiltak som er nødvendige for å møte framtidens utfordringer. Formålet er å skape pasientens helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktige bygg og utstyr. Om «sørge for» ansvar og lovmessig forankring Alle helseforetakene skal ha utviklingsplaner. Utviklingsplanene må ses som del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar. De regionale helseforetakene skal i henhold til spesialisthelsetjenestelovens 2-1a sørge for at personer med bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. De regionale helseforetakenes ansvar innebærer bl.a. en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Helseforetakene er de regionale helseforetakenes viktigste virkemidler for å oppfylle «sørge for»-ansvaret og står for hoveddelen av helsetjenestene. Utviklingsplanene i helseforetakene må således avspeile de regionale helseforetakenes samlede ansvar for spesialisthelsetjenester i regionen og understøtte «sørge for»-ansvaret. Arbeidet med utviklingsplanene i helseforetakene må ta utgangspunkt i de regionale helseforetakenes lovpålagte ansvar, nasjonale og regionale føringer og understøtte en tjenesteutvikling i regionene i tråd med framtidig behov for helsetjenester, god kvalitet og effektiv utnyttelse av samlede ressurser. Utviklingsplanen skal beskrive dagens situasjon, virksomhetens profil sammenlignet med andre helseforetak og hvilke strategiske og overordnede føringer som er gjeldende. Deretter beskrives hvilke trender som åpner for endringer før det gjøres en framskriving. Dette er grunnlaget for å velge utviklingsretning for virksomheten, og for å prioritere nødvendige tiltak. Samhandling, oppgavedeling og sykehus som virker sammen i nettverk er basis for utviklingsplanene. Det overordnede målet er å legge til rette for god og framtidsrettet pasientbehandling og god bruk av ressurser. 2

105 Utviklingsplanen vil typisk ha en planhorisont på år. Økonomisk langtidsplan oppdateres hvert år, og denne prosessen starter alltid med en vurdering av virksomheten som bør baseres på utviklingsplanen. Langsiktige satsninger som krever investeringer vil innarbeides og prioriteres gjennom økonomisk langtidsplan. Figur 1. Utviklingsplanen baserer seg på nasjonale og regionale føringer og overordnet strategi. Den virker sammen med økonomisk langtidsplan og skal gi samlet utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene. Målet er god og framtidsrettet pasientbehandling Prinsipper som legges til grunn i arbeidet med utviklingsplan Målet for denne veilederen er å beskrive en prosess som er åpen, involverende og forutsigbar. Om åpenhet Arbeidet skal foregå i åpenhet. Det skal være mulig å følge prosessen for alle som ønsker innsyn. Det betyr for eksempel at mandat, prosjektsammensetning, delutredninger, utkast til utviklingsplan, tidslinje og milepæler med mer skal være tilgjengelig for alle. I praksis forutsetter dette en åpen og oppdatert nettside som er tilgjengelig for alle. Om interessenter og involvering Ved arbeidets oppstart skal det gjøres en interessentanalyse som omfatter både interne og eksterne interessenter. 3

106 Figur 2. En utviklingsplan vil ha både interne og eksterne interessenter Som hovedregel skal interessentene selv avgjøre om de vil involveres eller informeres. Kommunene skal gjennom eksisterende samarbeidsorgan alltid involveres, ikke bare informeres. Brukermedvirkning og medvirkning fra tillitsvalgte er en selvfølge. Arbeidets omfang tilsier at man bør vurdere å oppnevne to brukerrepresentanter. Involvering betyr for eksempel deltagelse i prosjekt- og/eller styringsgrupper. Det skal vurderes hvordan hver enkelt gruppe av interessenter informeres. Det kan eksempelvis skje gjennom aktive tiltak som informasjonsbrev eller lignende, eller bare passivt via tilgang til nettside. Dette skal beskrives i en kommunikasjonsplan. Administrerende direktør i helseforetaket vil være (prosjekt)eier for utviklingsplanen. Om forutsigbarhet Alle interessenter skal kunne forstå hva som skjer, når det skjer og hvor beslutningspunktene er. 4

107 II) Vesentlige endringer krever risiko- og mulighetsanalyse Framtidens kapasitetsutfordringer må i større grad løses ved at pasientene behandles utenfor sykehus. Det betyr forebygging, nye pasientforløp, innovasjon, bruk av ny teknologi og ikke minst samarbeid i og om helse på tvers av nivåer. Den største risikoen kan være at en ikke gjør endringer. Det betyr at analyse av både risiko og muligheter vil være viktige. Det er et overordnet mål å flytte oppgaver slik at de løses nærmest mulig pasienten, på første tilstrekkelige kompetansenivå (LEON/BEON-prinsippet, ikke løfte oppgaver til høyere grad av spesialisert kompetanse enn nødvendig) og slik at ressursene samlet sett utnyttes best. Rett og tilstrekkelig kompetanse på rett sted vil være en av morgendagens største utfordringer innen helse. Det krever spesiell oppmerksomhet på kompetanseoverføring mellom nivåer og profesjoner. Endringer i samhandling og oppgavedeling krever involvering fra alle berørte parter. Oppgaver kan ikke overføres uten at dette skjer i forståelse mellom avgivende og mottagende part. Risiko- og mulighetsanalyser Det skal gjøres risiko- og mulighetsanalyser av alle vesentlige endringer i oppgaver. Vesentlig kan bety at endringene har betydning for flere enn de som er direkte involverte. Endringer i akuttfunksjoner vil for eksempel alltid være vesentlige. Risikoanalysen må som minimum inneholde en beskrivelse av hva som kan gå galt, sannsynligheten for at det inntreffer og hvilke konsekvenser det kan medføre. Analysen må involvere de som omfattes av tiltaket, for eksempel kan ikke risikoanalysen av endring i akuttfunksjoner gjøres internt i foretaket uten at kommunene med flere er involvert. Mulighetsanalysen skal som minimum beskrive muligheter som oppstår og hvordan disse kan brukes. Spesielt om endring i akuttfunksjoner Alle vesentlige endringer i oppgaver krever risiko- og mulighetsanalyser enten det gjelder planlagt virksomhet eller akuttfunksjoner. Ivaretakelsen av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, som følge av for eksempel hjerneslag, hjerteinfarkt, akuttpsykiatri, ulykker med flere har betydning for hele helseforetakets utvikling, og utviklingsplanene må gjennomgås når endringer planlegges. Nasjonal helse- og sykehusplan forutsetter at sykehus skal samarbeide i nettverk, også om hvordan man best løser øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Dette samarbeidet må involvere berørte kommuner, og hele akuttberedskapen må ses og planlegges i helhet. Det betyr at fastleger, legevakt, distriktspsykiatriske og lokalmedisinske sentre, prehospital kapasitet, utstyr og kompetanse må ses som en helhet og planlegges sammen med sykehusenes akuttfunksjoner. 5

108 Helseforetaket skal beskrive sykehusene utfra de definisjoner av sykehustyper som er gitt i Nasjonal helse- og sykehusplan. Risiko- og mulighetsanalysen må beskrive både dagens situasjon og de ulike alternative løsninger knyttet til akuttfunksjoner, og må dekke pasientenes, fastlegenes, kommunenes og helseforetakets perspektiv. III)Om planprosessen og kvalitetssikring Arbeidet med utviklingsplan starter med en forberedende fase der man har en formalisert dialog med det regionale helseforetaket knyttet til premisser og føringer. Disse gis gjennom en regional utviklingsplan eller andre styrende dokumenter. En interessentanalyse skal gjøres før arbeidet starter, og revurderes etter at arbeidet har startet slik at man sikrer at alle interessenter er involvert på riktig måte. Det skal være ny formalisert dialog med det regionale helseforetaket underveis, for eksempel når første utkast foreligger eller når særskilte forhold tilsier det. På tilsvarende måte skal det være en formalisert dialog mellom helseforetak og kommuner underveis i arbeidet. Risiko- og mulighetsanalyse gjøres sammen med dem som endringene involverer og analysen skal dekke både foretakets og kommunenes perspektiv. Det skal videre være ny formalisert dialog med det regionale helseforetaket og kommunene før endelig behandling i helseforetaket. Utviklingsplanen vedtas av helseforetakets styre og godkjennes av det regionale helseforetaket. Figur 3. Arbeidet med utviklingsplan. 6

109 Kvalitetssikring av utviklingsplaner Hensikten med kvalitetssikring er å sikre at prosessen som beskrives i veilederen er fulgt og at det er sikret tilstrekkelig åpenhet og involvering, samt gjort tilstrekkelige risiko- og mulighetsanalyser. For gjennomføring av kvalitetssikringen foreslås det å etablere en gruppe bestående av regionenes planansvarlige. Ved behov kan ekstern kvalitetssikring benyttes. Videre bruk av utviklingsplanen Etter gjennomførte risiko- og mulighetsanalyser og ferdigstillelse av utviklingsplanen, må helseforetaket vurdere behov for oppretting/justering av mer detaljerte planer innen følgende områder: Organisasjon og ledelse Samhandling og oppgavedeling Kompetanse Teknologi og utstyr Bygg Planlegging av sykehusbygg følger veileder for tidligfaseplanlegging som før (denne er under revisjon). Utviklingsplanen vil danne grunnlag for årlige vurderinger i langtidsbudsjett. Figur 4. Sammenhengen mellom utviklingsplan og tidligfaseplanlegging for sykehusbygg 7

110 IV)Veiledende format for utviklingsplan Helseforetakenes utviklingsplaner bør gradvis gis en likere form og en harmonisert planhorisont. Under vises et veiledende format for utviklingsplaner. Det presiseres at formatet er anbefalt og ikke obligatorisk. Veiledende innholdsfortegnelse for utviklingsplaner Sammendrag 1. Bakgrunn og historikk (Hvordan kom vi hit?) 1.1 Historikk for helseforetaket Gjennomføring av prosjektet (Slik har vi gjort det) Nåsituasjon (Hvem er vi i dag?) 2.1 Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Oppgavedeling og samhandling Organisering og ledelse Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Dagens bygg tilstand og muligheter Overordnede strategier og føringer (Hva må vi ta hensyn til?) 4. Utviklingstrekk og framskriving (Hvordan vil trender påvirke oss?) 4.1 Demografi og sykdomsutvikling Endringsfaktorer Kapasitetsberegning Analyse og veivalg (Hvilke muligheter har vi, hvordan velger vi og hva velger vi?) 5.1 Alternative veivalg for helseforetaket Risiko- og mulighetsanalyser Kriterier for valg mellom alternativene Valgt hovedløsning Målbilde, tiltak og organisering for pasientens helsetjeneste (Hvordan vil vi ha det og hva må vi gjøre?) 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet Pasientbehandling - faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Oppgavedeling og samhandling Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Bygg... 8

111 Stikkord til de ulike kapitlene i anbefalt format for utviklingsplan Denne innholdsfortegnelsen og stikkordene er veiledende, ikke obligatoriske eller nødvendigvis komplette. De er ment å gi navigasjonshjelp i det praktiske arbeidet med utviklingsplanen Sammendrag Sammendraget skal være kort (maks to sider), skal kunne leses for seg selv, med hovedtyngde på kapitlene 5 og Bakgrunn og historikk (Hvordan kom vi hit?) 1.1 Historikk for helseforetaket Kort om tidligere vesentlige endringer (flytting, nedlegging, funksjonsendringer) Ved revisjon: hva har skjedd siden siste versjon av utviklingsplan Hva er utløsende årsak til ny plan (oppdrag fra RHF, planlagt revisjon eller lignende) 1.2 Gjennomføring av prosjektet (Slik har vi gjort det) Mandat og organisering Mandat (føringer) Slik ble utviklingsplanarbeidet organisert Interessenter Hvilke interessenter har vært involvert og hvordan Medvirkning og aktiviteter Hvordan har man ivaretatt en åpen og gjennomsiktig prosess der alle som ønsker det har hatt mulighet for å komme til orde/gi innspill? Hvilke aktiviteter og delprosjekter gjennomføres for å involvere/informere 2. Nåsituasjon (Hvem er vi i dag?) Her beskrives nå-situasjonen for helseforetaket, og det gjøres en enkel (ikke omfattende) vurdering og sammenligning med andre helseforetak. Skal bygge på regionale analyser/standardiserte metoder. 2.1 Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Pasientforløp Brukertilfredshet 2.2 Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Aktivitet, kapasitet og pasientstrømmer faglig prioritering Helseatlas og forbruksrater Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientopplæring 2.3 Oppgavedeling og samhandling Innen eget helseforetak Med andre helseforetak Med kommuner og fastleger (hvordan er samhandling/samarbeid organisert, hva har man fått til og hva er utfordringene i dag) Med private (samarbeid med private, både kommersielle og ideelle) Bruk av og samarbeid med avtalespesialister 9

112 2.4 Organisering og ledelse Dagens organisering Ledelse (struktur) Hva viser medarbeiderundersøkelsene om ledelse og arbeidsmiljø 2.5 Bemanning og kompetanse Analyse baseres på RHF-enes nasjonale bemanningsmodell Utdanning og kompetanseplaner, samarbeid med utdanningsinstitusjoner 2.6 Forskning og innovasjon Strategier og planer innen forskning og innovasjon (kun beskrivelse av type og omfang av aktiviteter, forskningsmessige prioriteringer/profil, satsning på innovasjon) 2.7 Økonomi Dagens økonomiske situasjon (foretaket økonomiske bærekraft og handlingsrom) 2.8 Teknologi og utstyr Status for standardisering og utvikling (grad av plattformlikhet, grad av felles applikasjoner, telemedisin, etc.) innen IKT Pågående arbeid som vil åpne for nye arbeidsformer (internt eller eksternt) Gjennomsnittsalder medisinsk teknisk utstyr, fornyingsplaner, større satsninger Spesielle utfordringer/muligheter 2.9 Dagens bygg tilstand og muligheter Areal Areal og kapasitet i forhold til kjernevirksomhet Tilstandsvurdering Teknisk tilstand Egnethet (egnethet for dagens virksomhet) Tilpasningsdyktighet (fleksibilitet, generalitet og elastisitet) Tomt og eiendomsforhold 3. Overordnede strategier og føringer (Hva må vi ta hensyn til?) Det regionale helseforetaket vil gi forutsetninger for arbeidet og dette vil inkludere nasjonale helse- og sykehusplaner, krav fra foretaksmøtene og regionale prioriteringer og føringer. Det samme gjelder faglig utviklingsretning og regionale kapasitetsberegninger. Her kan det også legges forutsetninger for pasientstrømmer, opptaksområder, kvantifisering av endringsfaktorer (effektivisering, forventet endring i oppgaveoverføring mm), og oppdrag til enkelte foretak (for eksempel om endring i akuttfunksjoner eller andre former for oppgavedeling). Disse føringene vil foreligge før foretakene starter sitt arbeid. 4. Utviklingstrekk og framskriving (Hvordan vil trender påvirke oss?) Hvilke faktorer vil påvirke framtidig aktivitet i spesialisthelsetjenesten? 4.1 Demografi og sykdomsutvikling Befolkningsutvikling (SSB-prognoser) Sykdomsutvikling 10

113 4.2 Endringsfaktorer Effekt av primær og sekundær forebygging, effekt av nye behandlingsmetoder, nye legemidler, ny teknologi i behandling, nye screeningprogram mm Endring i oppgavedeling (internt i helseforetak, mellom helseforetak, mellom offentlige og private sykehus/avtalespesialister og mellom helseforetak og kommunehelsetjeneste) Endring i organisering av tjenestetilbudet (f.eks. fra døgnopphold til dagopphold og polikliniske konsultasjoner, bruk av observasjonsenheter, pasienthotell, etc.) Generell effektivisering, reduksjon i interne ventetider Befolkningens etterspørsel og atferd Organisering og nye arbeidsformer Ny teknologi Andre 4.3 Kapasitetsberegning Framskriving skal bygge på regionale analyser/standardiserte metoder 5. Analyse og veivalg (Hvilke muligheter har vi, hvordan velger vi og hva velger vi?) Kapitel 5 og 6 må sees i sammenheng. Punktene kan grupperes ulikt, og omtales i ulike rekkefølger. 5.1 Alternative veivalg for helseforetaket Her beskrives de ulike alternativene vedrørende sykehusstruktur og overordnet oppgavedeling 5.2 Risiko- og mulighetsanalyser De alternative veivalgene må vurderes for både risiko og mulighet før man velger 5.2.1Spesielle vurderinger ved endring i øyeblikkelig hjelp-tilbud Organisering og samarbeid med andre foretak og primærhelsetjenesten Aktivitet i aktuelt sykehus inkludert fødetilbud og skadepoliklinikk Bemanning og kompetanse Prehospitale tjenester (organisering, kapasitet, utstyrspark og kompetanse, endringer i transportforutsetninger (nye veier, tunneler, flyplasser), framkommelighet og regularitet (vei, sjø og luft)) 5.3 Kriterier for valg mellom alternativene Her beskrives hvilke kriterier helseforetaket har valgt å vektlegge (her er det mulig å definere felles evalueringskriterier som skal gjelde virksomhetsalternativene) 5.4 Valgt hovedløsning Sykehusstruktur og overordnet oppgavedeling 6. Målbilde, tiltak og organisering for pasientens helsetjeneste (Hvordan vil vi ha det og hva må vi gjøre?) Her beskrives målbildet med tilhørende tiltak, gjerne beskrevet som skisser til prosjektprogrammer eller prosjekter. Tiltak innen alle innsatsområdene skal peke mot formålet som er pasientens helsetjeneste og god pasientbehandling. Målbildet og tiltakene bør ha en kort og en mellomlang tidshorisont (f.eks. 4 og år). Organiseringen av både løpende driftsaktiviteter og tiltak beskrives. 11

114 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet Mål og tiltak for bedre pasientforløp Mål og tiltak for brukertilfredshet 6.2 Pasientbehandling - faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Mål og tiltak for bedre pasientsikkerhet, kvalitet og brukeropplæring Faglige prioriteringer Framtidens aktivitet, kapasitet og pasientstrømmer 6.3 Oppgavedeling og samhandling Overordnet målbilde for oppgavedeling er beskrevet i 5.4. Her beskrives eventuelle tiltak for å nå målbildet og hvordan disse tiltakene skal organiseres. Her beskrives målbildet for samhandling mellom ulike enheter, eventuelle tiltak for å nå målbildet og hvordan disse tiltakene skal organiseres. 6.4 Bemanning og kompetanse Hvordan påvirker framtidig aktivitet behovet for bemanning og kompetanse? Hvordan påvirker det behov for kompetanseoverføring og samhandling mellom sykehus i et helseforetak og mellom sykehus og kommunehelsetjeneste? 6.5 Forskning og innovasjon Målbilde, eventuelle tiltak og organisering av driftsaktiviteter og tiltak. 6.6 Økonomi Målbilde, eventuelle tiltak og organisering av driftsaktiviteter og tiltak. 6.7 Teknologi og utstyr Målbilde, eventuelle tiltak og organisering av driftsaktiviteter og tiltak. 6.8 Bygg Målbilde, eventuelle tiltak og organisering av driftsaktiviteter og tiltak. 12

115 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2018 STYRESAK: 64/17 STYREMØTE: 1 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret vedtek møteplan for styret i Helse Fonna HF 2018

116 Bakgrunn I forslag til møteplan er det planlagt åtte styremøter og to styreseminar for styret i Helse Fonna HF. Eit møte er føreslått om det skulle bli behov (mars 2018). Det er i planen tatt omsyn til møteplan for Helse Vest RHF og tidspunkt for verksemdstal. 2

117 Forslag til møteplan 2018 for styret i Helse Fonna HF Månad Dag/dato Aktivitet Stad Merknad Januar Fredag Styremøte Haugesund Kl Mars Onsdag Evt. styremøte ved behov Stavanger Kl Middag om kvelden Mars Torsdag Styreseminar RHF-styret og Stavanger Kl April April Mai Mai Juni September Oktober Oktober November Desember Onsdag Torsdag Torsdag Fredag Torsdag Torsdag Torsdag Fredag Torsdag Mandag HF-styra Styremøte Evt. fellesmøte med Helse Vest kl (?) Skal avklares med Helse Vest Evt. fellesmøte med styret i Helse Vest RHF Skal avklares med Helse Vest Haugesund Kl Evt. middag om kvelden Haugesund Styremøte Odda Kl Styreseminar Ullensvang Kl Styremøte Haugesund Kl Styremøte Haugesund Kl Styreseminar Stavanger RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek Styremøte og styreseminar Stord Styremøte kl Lunsj kl Styreseminar kl Evt. middag kl Styremøte Haugesund Kl Styremøte Haugesund Kl

118 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Haldis Økland Lier Forsking og innovasjon i Helse Fonna Styresak 65/17 Styremøte vedlegg Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering.

119 Forsking er ei lovpålagt oppgåve definert i Lov om spesialisthelseteneste. Helse Fonna HF har prioritert oppbygging av forskingskompetanse innan somatikk og psykisk helsevern. Helse Fonna vil i det vidare forskingsarbeidet legge til grunn den nasjonale strategien HelseOmsorg21 og Helse vest sin strategi for forsking ( ) i seksjonen for forsking og innovasjon i føretaket. Forskingsstrategien Forskingsstrategien for Helse Fonna blei vedteken i desember 2015 og ein handlingsplan for å følgje opp strategien er utarbeidd. Helse Fonna vil i perioden ha følgjande overordna målsettingar: 1. Bidra til forsking av god kvalitet i alle kliniske einingar, innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling 2. Integrere tematiske forskingsgrupper i kliniske verksemder som bidrar til ein evidensbasert praksis 3. Bygge ein infrastruktur som gjer det mogleg å gjennomføre både nye og etablerte prosjekt, og som legg til rette for deltaking i større regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt 4. Legge til rette for at forskingskompetente klinikarar får avsett tid til forsking, og at nye forskarar får høve til å utvikle seg Brukarmedverknad I tråd med nasjonale føringar (HelseOmsorg21) som er presentert i tidlegare styresak ) vil Helse Vest og Helse Fonna vektlegge brukarmedverknad og ha fokus på forskinga si nytteverdi ved tildeling av forskingsstipend og ved finansiering av forskingsprosjekt. Det blei i 2017 oppretta eit rådgjevande brukarpanel for forsking. Panelet har seks medlemmer rekruttert frå ulike brukarorganisasjonar. Brukarpanelet får presentert forskingsprosjekta til drøfting og rådgjeving. I 2017 har sju prosjekt vore drøfta i panelet. Dato Agenda Undervising: Presentasjon av terminologi og metodar i forsking Følgjande prosjekt har vore til behandling i Brukarpanelet: Merete Røthing: Samhandling, roller og ansvar fastlege rolle i koordinerte pasientforløp Vidar Kloster: Nøyaktighet av 3D-serier i native MR skulder Heiko Bratke: Barn og ungdom med diabetes type 1: Påvirker forskjellige behandlingsalternativer pasientens kliniske parameter og livskvalitet? Kristin Folven: Ernæringsrisiko og helsetenestebruk hos eldre Lan Le: Hvilke parametere kan predikere prognose ved KOLS? Dag-Helge Rønnevik: Kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet Heidi Bringsvor: Helsefremmende kompetanse, mestring og livskvalitet hos personer med kols 2

120 Internkontroll og rutinar Det er i 2017 gjort ein gjennomgang av internkontroll og rutinar, for å gjere desse lett tilgjengelege for forskarane. Desse er no publisert på intranett under Styringssystem og internkontroll for forsking, med ein styrande del, ein gjennomførande del og ein kontrollerande del. Styrande del Gjennomførande del Kontrollerande del Det vil hausten 2017 bli gjennomført obligatorisk gjennomgang av dette under forskingsseminaret den 15. november Helse Fonna har valt å vidareføre avtalen med Norsk senter for forskingsdata (NSD) som personvernombod for føretaket. Innovasjon Webløysinga Idémottaket blei etablert i Totalt ni idear har til no vore innmeldt til Idémottaket. Helse Fonna har i 2017 inngått samarbeid med Bergen Teknologioverføring AS (BTO) for rådgjeving og samarbeid om utvikling og kommersialisering av innovative løysingar i føretaket. Tabellen viser ein oversikt over aktiviteten. Helse Fonna har blitt tildelt innovasjonsmidlar for to prosjekt for 2017 vidareføring av Tone Henriksen sitt prosjekt frå 2016 til 2017 og eit nytt prosjekt; ViMo - App for videomodellering sosiale ferdigheiter v/john Conrad Brandsø. Aktive idear: Innmeldar Seksjon, klinikk Namn på ideen John Conrad Brandsø Adalbjørg Bjørgvinsdottir Liv Jorunn Meling Hansen Bernt Netland Tone Elise Henriksen Tone Elise Henriksen Habiliteringsseksjonen, Medisinsk klinikk Spesialisert behandling seksjon Valen, Klinikk for psykisk helsevern Sterilsentralen, Kirurgisk klinikk Klinikk for psykisk helsevern Spesialisert behandling seksjon Valen, Klinikk for psykisk helsevern Spesialisert behandling seksjon Valen, Klinikk for psykisk helsevern ViMo - App for videomodellering sosiale ferdigheiter Vidareutviklast no saman med BTO Det rolige rommet (ikke-medikamentelt tiltak for pasienter ved sikkerhetspost for stemnings/ aktivitetsregulering). Vurdering av forskning knytt til prosjektet. Er Proreveal egnet til å kvalitetssikre rengjøringsprosessen av kirurgiske instrumenter i vaskedekontaminatorer? Manglar finansiering for å starte prosjektet. Fra brukermedverknad til sjølvråderett. Innovasjonorganisasjon - kulturendring innan psykisk helse og rusfeltet. Prosjektet er starta i klinikken. Smart belysning nytt sykehusbygg -fysiologisk tilpasset belysning for økt effekt av behandling og raskere tilfriskning. Ideen er vidareformidla til prosjektleiar for nybygg og tatt med vidare i planarbeidet. Måling av pupillerespons som markør på funksjon av lysreseptor for døgnrytmeregulering hos pasienter med bipolar lidelse, utvikling av et potensielt nytt diagnostisk verktøy. Tildelt kr frå Helse Vest for 2016, vidareført i

121 Forskingsaktivitet Våren 2016 disputerte to av medarbeidarane for doktorgraden ved UiB. Dette var dei to første sjukepleiarane som har disputert i Helse Fonna. I 2017 er fire doktorgradsprosjekt under fullføring. Knut Skaug Jens C. Skogen Bjørn Gunnar Nedrebø Jofrid Bjørkvik Ole Marius Ekeberg Øystein Gøthesen Anne Lise Kvalevaag Miriam Hartveit Sigbjørn Berentsen Eva Biringer Bjarte Stubhaug Oddbjørn Hove Wenche A. Helland Arvid Rongve Haldis Ø. Lier Morten D. Odberg Nezla Duric Tarek Mazzawi Merete Røthing Avlagte doktorgrader kreditert Helse Fonna Helse Fonna har hatt ei kraftig auke i forskingsproduksjon dei siste fem åra. Eit nasjonalt registreringssystem for forsking, CRIStin, måler all forskingsaktivitet i Noreg, både artiklar, bøker, bokkapittel og doktorgrader gir poeng. Forskingspoeng dannar vidare grunnlaget for tildeling av forskingsmidlar til dei regionale helseføretaka Helse Fonnas forskingsaktivitet målt i forskingspoeng (akkumullativ kurve) I 2016 hadde Helse Fonna 56 publiserte vitskaplege publikasjonar. Av desse var det eitt bokkapittel medan dei resterande publikasjonane var vitskapelege artiklar. Ti publikasjonar var publiserte i Nivå 2-tidsskrift medan 46 publikasjonar var publiserte i Nivå 1-tidsskrift. Alle publikasjonar som er «in print» og «in press» blir rapportert. Til no i 2017 har Helse Fonna 55 publikasjonar. Alle er vitskapelege artiklar. Ni publikasjonar er publiserte i Nivå 2-tidsskrift og 46 publikasjonar er publiserte i Nivå 1-tidsskrift. 4

122 Tal på vitskaplege publikasjonar Tal på vitskaplege publikasjonar (akkumullativ kurve) Tala speglar både aktivitet og engasjement som føretaket i dag har innan forsking. Helse Fonna opplev at forsking bidrar med kunnskap, gjer føretaket til ein attraktivt arbeidsplass og til rekruttering av fagfolk. Formidling Ein viktig del av forskingsoppdraget er formidling av forskinga. I tillegg til vitskaplege publikasjonar deltok våre forskarar med poster/abstrakts på forskingskonferansar, heldt populærvitskaplege foredrag, samt publiserte kronikkar, artiklar i ikkje-vitskaplege tidsskrift etc. 5

123 Tabell over anna forskingsformidling: Kategori Talet i 2016 Talet i 2017 (pr ) Poster/abstrakts på forskingskonferansar 10 8 Populærvitskaplege foredrag Ikkje-vitskaplege artiklar, kronikkar, retningsliner 13 8 I tillegg til filmane om forsking i Helse Fonna som ble produsert i 2016, har det blitt produsert ytterligare ein film om demensforskinga i Helse Fonna ved prosjektleiar Arvid Rongve. Finansiering av forskingsprosjekt I 2016 blei seks prosjekt vidareført med finansiering frå Helse Vest. Av desse var det eitt nytt doktorgradsprosjekt. I 2017 vart Bjørn Egil Vikse tildelt strategiske forskingsmidlar for eit treårig prosjekt «Is risk of kidney disease determined at birth?» og Miriam Hartveit vart tildelt stratetiske forskingsmidlar for eitt 2 årig prosjektet «Our common responsibility an intervention study to improve the handover communication between Primary Care and Specialized Health Care». Helse Fonna har i tillegg vidareført/finansiert tre pågåande forskingsprosjekt samt eitt PhDstipend (50 %). Ytterligare blei det tildelt fire stimuleringsstipend (20 %) til medarbeidarar for utarbeiding av PhD-prosjekt. Desse er representerte i Kirurgisk klinikk, Medisinsk service klinikk, Medisinsk klinikk og Eining for fag og føretaksutvikling. Det vart også tildelt fire stimuleringsstipend (20 %) for utvikling av postdoc prosjektplan. Desse er tilsett ved Klinikk somatikk Stord, Medisinsk service klinikk og Samhandlingseininga ved Eining for fag og føretaksutvikling. Forskingsseminar Det har vore arrangert eit årleg forskingsseminar i Helse Fonna med god deltaking sidan På forskingsseminaret vert forskingsprosjekt i Helse Fonna presentert. Forskingsseksjonen arrangerte i 2016 også ein forskingskonferanse i samarbeid med FOUSAM og HSH (no HVL) med tittelen «Lytter vi til forskerne og omfavner ny kunnskap?» under Kvalitetsdagane i Helse Fonna. Forskingsseminaret for 2017 finn stad den 15. november. I det planlagde forskingsseminaret vil ein ha ein obligatorisk gjennomgang av styringssystem og internkontroll. I tillegg til presentasjon av nye prosjekt og fire PhD-prosjekt vil Bergen Teknologioverføring (BTO) informere om samarbeid knytt til innovativ forsking. Vedlegg Program for forskingsseminar 2016 Program for forskingsseminar 2016 (Kvalitetsdagane) Vitskaplege publikasjonar 2016 Vitskaplege publikasjonar 2017 (pr ) Prosjektoversikt 6

124 Vitskaplege publikasjonar i FH Andersen, H Flaatten, P Klepstad, T Follestad, K Strand, AJ Kruger, M Hahn, C Buskop, AK Rime, R Kvale Tittel: Long-Term Outcomes After ICU Admission Triage in Octogenarians Tidsskrift: Critical Care Medicine NIVÅ 2 2. KG Askeland, M Hysing, AM La Greca, LE Aarø, GS Tell, B Sivertsen Tittel: Mental Health in Internationally Adopted Adolescents: A Meta-Analysis Tidsskrift: Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry NIVÅ 2 3. MC Astor, K Lovas, A Debowska, EF Eriksen, JA Evang, C Fossum, KJ Fougner, SE Holte, K Lima, RB Moe, AG Myhre, EH Kemp, BG Nedrebø, J Svartberg, ES Husebye Tittel: Epidemiology and health related quality of life in hypoparathyroidism in Norway Tidsskrift: The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism NIVÅ 2 4. ST Azar, EA Miller, DJ McGuier, MT Stevenson, E O'Donnell, N Olsen, N Spence Tittel: Maternal Social Information Processing and the Frequency and Severity of Mother- Perpetrated Physical Abuse Tidsskrift: Child Maltreatment 5. S Berentsen Tittel: Cold agglutinin disease Tidsskrift: Hematology ASH Education Program 6. E Biringer, L Davidson, B Sundfor, T Ruud, M Borg Tittel: Experiences of support in working toward personal recovery goals: a collaborative, qualitative study Tidsskrift: BMC Psychiatry 7. E Biringer, L Davidson, B Sundfør, T Ruud, M Borg Tittel: Service users' expectations of treatment and support at the Community Mental Health Centre in their recovery Tidsskrift: Scandinavian Journal of Caring Sciences 8. MH Breitve, MJ Hynninen, K Brønnick, LJ Chwiszczuk, BH Auestad, D Aarsland, A Rongve Tittel: A longitudinal study of anxiety and cognitive decline in dementia with Lewy bodies and Alzheimer s disease Tidsskrift: Alzheimer's Research & Therapy 9. O Bruserud, BE Oftedal, N Landegren, M Erichsen, E Bratland, K Lima, AP Jorgensen, AG Myhre, J Svartberg, KJ Fougner, A Bakke, BG Nedrebø, B Mella, L Breivik, MK Viken, PM Knappskog, MC Marthinussen, K Lovas, O Kampe, AB Wolff, ES Husebye Tittel: A longitudinal follow-up of Autoimmune polyendocrine syndrome type 1 Tidsskrift: The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism NIVÅ 2 Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

125 10. K Brønnick, MH Breitve, A Rongve, D Aarsland Tittel: Neurocognitive Deficits Distinguishing Mild Dementia with Lewy Bodies from Mild Alzheimer's Disease are Associated with Parkinsonism Tidsskrift: Journal of Alzheimer's Disease 11. M Cortese, T Riise, K Bjornevik, A Bhan, E Farbu, N Grytten, I Hogenesch, R Midgard, C Smith Simonsen, W Telstad, A Ascherio, KM Myhr Tittel: Pre-clinical disease activity in multiple sclerosis- a prospective study on cognitive performance prior to first symptom Tidsskrift: Annals of Neurology NIVÅ JE Dale, S Sebjornsen, S Leh, C Rosler, S Aaserud, B Moller, O Fluge, C Erichsen, S Nadipour, H Korner, F Pfeffer, O Dahl Tittel: Multimodal therapy is feasible in elderly anal cancer patients Tidsskrift: Acta Oncologica 13. GS Dyrhovden, AM Fenstad, O Furnes, Ø Gøthesen Tittel: Survivorship and relative risk of revision in computer-navigated versus conventional total knee replacement at 8-year follow-up Tidsskrift: Acta Orthopaedica 14. M El-Salhy, JG Hatlebakk, OH Gilja Tittel: Abnormalities in endocrine and immune cells are correlated in dextransulfatesodiuminduced colitis in rats Tidsskrift: Molecular Medicine Reports 15. M El-Salhy, K Umezawa Tittel: Anti-inflammatory effects of novel AP-1 and NF-kappaB inhibitors in dextran-sulfatesodium-induced colitis in rats Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine 16. M El-Salhy, JG Hatlebakk Tittel: Changes in enteroendocrine and immune cells following colitis induction by TNBS in rats Tidsskrift: Molecular Medicine Reports 17. M El-Salhy, K Umezawa Tittel: Effects of AP1 and NFkappaB inhibitors on colonic endocrine cells in rats with TNBSinduced colitis Tidsskrift: Molecular Medicine Reports 18. M El-Salhy, T Mazzawi, K Umezawa, OH Gilja Tittel: Enteroendocrine cells, stem cells and differentiation progenitors in rats with TNBSinduced colitis Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

126 19. M El-Salhy, T Hausken, OH Gilja, JG Hatlebakk Tittel: The possible role of gastrointestinal endocrine cells in the pathophysiology of irritable bowel syndrome Tidsskrift: Expert Review of Gastroenterology & Hepatology 20. M El-Salhy, K Umezawa Tittel: Treatment with novel AP-1 and NF-kappaB inhibitors restores the colonic endocrine cells to normal levels in rats with DSS-induced colitis Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine 21. A Espinosa, M Arsenovic, T Hervig, T Sundic, A Aandahl, J Kronborg, J Seghatchian Tittel: Implementing a patient blood management program in Norway: Where to start? Tidsskrift: Transfusion and Apheresis Science 22. K Finne, HP Marti, S Leh, T Skogstrand, H Vethe, O Tenstad, FS Berven, A Scherer, BE Vikse Tittel: Proteomic Analysis of Minimally Damaged Renal Tubular Tissue from Two-Kidney-One- Clip Hypertensive Rats Demonstrates Extensive Changes Compared to Tissue from Controls Tidsskrift: Nephron 23. HM Forsmo, F Pfeffer, A Rasdal, G Ostgaard, AC Mohn, H Korner, C Erichsen Tittel: Compliance with enhanced recovery after surgery criteria and preoperative and postoperative counselling reduces length of hospital stay in colorectal surgery: results of a randomized controlled trial Tidsskrift: Colorectal Disease 24. J Gronli, P Meerlo, TT Pedersen, S Pallesen, S Skrede, AR Marti, JP Wisor, R Murison, TE Henriksen, MJ Rempe, J Mrdalj Tittel: A Rodent Model of Night-Shift Work Induces Short-Term and Enduring Sleep and Electroencephalographic Disturbances Tidsskrift: Journal of Biological Rhythms 25. AC Hayley, LA Downey, C Stough, B Sivertsen, M Knapstad, S Overland Tittel: Social and emotional loneliness and self-reported difficulty initiating and maintaining sleep (DIMS) in a sample of Norwegian university students Tidsskrift: Scandinavian Journal of Psychology 26. TEG Henriksen, S Skrede, OB Fasmer, H Schoeyen, I Leskauskaite, J Bjørke-Bertheussen, J Assmus, B Hamre, J Grønli, A Lund Tittel: Blue-blocking glasses as additive treatment for mania: a randomized placebo-controlled trial Tidsskrift: Bipolar Disorders NIVÅ 2 Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

127 27. O Hove, J Assmus, OE Havik Tittel: Type and Intensity of Negative Life Events Are Associated With Depression in Adults With Intellectual Disabilities Tidsskrift: American Journal on Intellectual and Developmental Disabilities NIVÅ TS Hveem, TS Njolstad, B Nielsen, RA Syvertsen, JA Nesheim, ML Kjaereng, W Kildal, M Pradhan, J Marcickiewicz, S Tingulstad, AC Staff, HK Haugland, R Eraker, K Oddenes, JA Rokne, J Tjugum, MS Lode, F Amant, HM Werner, L Bjorge, F Albregtsen, K Liestol, HB Salvesen, J Trovik, HE Danielsen Tittel: Changes in chromatin structure in curettage specimens identifies high-risk patients in endometrial cancer Tidsskrift: Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention 29. M Hysing, B Sivertsen, S Garthus-Niegel, M Eberhard-Gran Tittel: Pediatric sleep problems and social-emotional problems. A population-based study Tidsskrift: Infant Behavior and Development 30. M Hysing, AG Harvey, SJ Linton, KG Askeland, B Sivertsen Tittel: Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large populationbased study Tidsskrift: Journal of Sleep Research 31. M Hysing, KJ Petrie, T Boe, T Lallukka, B Sivertsen Tittel: The social gradient of sleep in adolescence: results from the youth@hordaland survey Tidsskrift: European Journal of Public Health 32. MM Iversen, B Espehaug, MF Hausken, M Graue, T Østbye, S Skeie, JG Cooper, GS Tell, BE Günther, H Dale, H Smith-Strøm, B-cH Kolltveit, M Kirkevold, B Rokne Tittel: Telemedicine Versus Standard Follow-Up Care for Diabetes-Related Foot Ulcers: Protocol for a Cluster Randomized Controlled Noninferiority Trial (DiaFOTo) Tidsskrift: JMIR Research Protocols 33. IEH Madsen, AD Larsen, SV Thorsen, JH Pejtersen, R Rugulies, B Sivertsen Tittel: Joint association of sleep problems and psychosocial working conditions with registered long-term sickness absence. A Danish cohort study Tidsskrift: Scandinavian Journal of Work, Environment and Health 34. AR Marti, P Meerlo, J Gronli, SJ van Hasselt, J Mrdalj, S Pallesen, TT Pedersen, TE Henriksen, S Skrede Tittel: Shift in Food Intake and Changes in Metabolic Regulation and Gene Expression during Simulated Night-Shift Work: A Rat Model Tidsskrift: Nutrients Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

128 35. T Mazzawi, M El-Salhy Tittel: Changes in small intestinal chromogranin A-immunoreactive cell densities in patients with irritable bowel syndrome after receiving dietary guidance Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine 36. T Mazzawi, M El-Salhy Tittel: Dietary guidance and ileal enteroendocrine cells in patients with irritable bowel syndrome Tidsskrift: Experimental and Therapeutic Medicine 37. G Petursson, AM Fenstad, Ø Gothesen, K Haugan, GS Dyrhovden, G Hallan, SM Rohrl, A Aamodt, KG Nilsson, O Furnes Tittel: Similar migration in computer-assisted and conventional total knee arthroplasty Tidsskrift: Acta Orthopaedica 38. M Posserud, M Hysing, W Helland, C Gillberg, AJ Lundervold Tittel: Autism traits: The importance of co-morbid problems for impairment and contact with services. Data from the Bergen Child Study Tidsskrift: Research in Developmental Disabilities 39. K Rognmo, B Sivertsen, M Eberhard-Gran Tittel: Self-reported short sleep duration and insomnia symptoms as predictors of post-pregnancy weight change: Results from a cohort study Tidsskrift: Women's Health 40. A Rongve, H Soennesyn, R Skogseth, R Oesterhus, T Hortobagyi, C Ballard, BH Auestad, D Aarsland Tittel: Cognitive decline in dementia with Lewy bodies: a 5-year prospective cohort study Tidsskrift: BMJ Open 41. P Ruggajo, E Svarstad, S Leh, HP Marti, AV Reisaether, BE Vikse Tittel: Low Birth Weight and Risk of Progression to End Stage Renal Disease in IgA Nephropathy-A Retrospective Registry-Based Cohort Study Tidsskrift: PloS One 42. EC Rustad, B Seiger Cronfalk, B Furnes, E Dysvik Tittel: Next of kin's experiences with continuity of care during their older relatives' transitions from hospital to municipal health care Tidsskrift: Journal of Clinical Nursing 43. EC Rustad, B Furnes, BS Cronfalk, E Dysvik Tittel: Older patients' experiences during care transition Tidsskrift: Patient Preference and Adherence NIVÅ 2 Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

129 44. K Rørtveit, HØ Lier BOKKAPITTEL Tittel: Spiseforstyrrelser hos skoleelever hva bør lærere vite, og hva kan de gjøre? 45. M Selås, WA Helland Tittel: Pragmatic language impairment in children with Noonan syndrome Tidsskrift: Clinical Linguistics & Phonetics NIVÅ B Sivertsen, AG Harvey, S Pallesen, M Hysing Tittel: Trajectories of sleep problems from childhood to adolescence: a population-based longitudinal study from Norway Tidsskrift: Journal of Sleep Research 47. JC Skogen, T Boe, B Sivertsen, M Hysing Tittel: Use of alcohol, tobacco and illicit drugs among ethnic Norwegian and ethnic minority adolescents in Hordaland county, Norway: the youth@hordaland-survey Tidsskrift: Ethnicity and Health 48. R Skrunes, E Svarstad, AV Reisaeter, HP Marti, BE Vikse Tittel: End Stage Renal Disease Predicts Increased Risk of Death in First Degree Relatives in the Norwegian Population Tidsskrift: PloS One 49. A Straume, W Helland Tittel: En pilotstudie av språkferdigheter hos lett premature barn Tidsskrift: Norsk tidsskrift for logopedi 50. S Størkson, E Biringer, M Hartveit, J Aßmus, K Vanhaecht Tittel: Psychometric properties of the Norwegian version of the Care Process Self-Evaluation Tool Tidsskrift: Journal of Interprofessional Care 51. E Svendsboe, T Terum, I Testad, D Aarsland, I Ulstein, A Corbett, A Rongve Tittel: Caregiver burden in family carers of people with dementia with Lewy bodies and Alzheimer's disease Tidsskrift: International Journal of Geriatric Psychiatry 52. O Thorsen, M Hartveit, JO Johannessen, L Fosse, GE Eide, J Schulz, A Baerheim Tittel: Typologies in GPs' referral practice Tidsskrift: BMC Family Practice Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

130 53. Ø Vedaa, E Krossbakken, ID Grimsrud, B Bjorvatn, B Sivertsen, N Magerøy, S Einarsen, S Pallesen Tittel: Prospective study of predictors and consequences of insomnia: Personality, lifestyle, mental health, and work-related stressors Tidsskrift: Sleep Medicine 54. O Vedaa, S Pallesen, S Waage, B Bjorvatn, B Sivertsen, E Erevik, E Svensen, A Harris Tittel: Short rest between shift intervals increases the risk of sick leave: a prospective registry study Tidsskrift: Occupational and Environmental Medicine NIVÅ S Vijayaraghavan, T Darreh-Shori, A Rongve, G Berge, SB Sando, LR White, BH Auestad, A Witoelar, OA Andreassen, ID Ulstein, D Aarsland Tittel: Association of Butyrylcholinesterase-K Allele and Apolipoprotein E varepsilon4 Allele with Cognitive Decline in Dementia with Lewy Bodies and Alzheimer's Disease Tidsskrift: Journal of Alzheimer's Disease 56. R Østerhus, D Aarsland, H Soennesyn, A Rongve, G Selbaek, SR Kjosavik Tittel: Potentially inappropriate medications and drug-drug interactions in home-dwelling people with mild dementia Tidsskrift: International Journal of Geriatric Psychiatry Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

131 Vitskaplege publikasjonar i 2017 (pr ) 1. B Barstad, D Tveitnes, S Noraas, IS Ask, M Saeed, F Bosse, G Vigemyr, I Huber, K Oymar Tittel: Cerebrospinal Fluid B-lymphocyte Chemoattractant CXCL 13 in the Diagnosis of Acute Lyme Neuroborreliosis in Children Tidsskrift: The Pediatric Infectious Disease Journal 2. S Berentsen, U Randen, M Oksman, H Birgens, THA Tvedt, J Dalgaard, E Galteland, E Haukas, R Brudevold, JH Sorbo, IA Naess, A Malecka, GE Tjonnfjord Tittel: Bendamustine plus rituximab for chronic cold agglutinin disease: Results of a Nordic prospective multicenter trial Tidsskrift: Blood NIVÅ 2 3. E Biringer, S Størkson, M Hartveit, J Assmus, K Vanhaecht Tittel: Organiseringa av 22 pasientforløp i Helse Vest Tidsskrift: Sykepleien Forskning 4. H Bratke, IS Bruserud, B Brannsether, J Assmus, R Bjerknes, M Roelants, PB Juliusson Tittel: Timing of menarche in Norwegian girls: associations with body mass index, waist circumference and skinfold thickness Tidsskrift: BMC Pediatrics 5. BM Brenner, J Charlton, V Luyckx, D Manfellotto, N Perico, G Remuzzi, M Somaschini, H Valensise, D Adu, K Allegaert, C Benedetto, I Cetin, R Chevalier, M Cortinovis, R D'Anna, J Duvekot, J Escribano, V Fanos, E Ferrazzi, T Frusca, RJ Glassock, W Gyselaers, F Mecacci, G Montini, C Osmond, L Ramenghi, P Romagnani, A Santoro, U Simeoni, EAP Steegers, BE Vikse Tittel: The impact of kidney development on the Life course: a consensus document for action Tidsskrift: Nephron 6. L Chwiszczuk, MH Breitve, K Brønnick, MD Gjerstad, M Hynninen, D Aarsland, A Rongve Tittel: REM Sleep Behavior Disorder Is Not Associated with a More Rapid Cognitive Decline in Mild Dementia Tidsskrift: Frontiers in Neurology 7. NS Duric, J Assmus, D Gundersen, A Duric Golos, IB Elgen Tittel: Multimodal treatment in children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder: a 6- month follow-up Tidsskrift: Nordic Journal of Psychiatry 8. GS Dyrhovden, SH Lygre, M Badawy, Ø Gøthesen, O Furnes Tittel: Have the Causes of Revision for Total and Unicompartmental Knee Arthroplasties Changed During the Past Two Decades? Tidsskrift: Clinical Orthopaedics and Related Research 9. H Døli, T Helland, W Andersen Helland Tittel: Self-reported symptoms of anxiety and depression in chronic stroke patients with and without aphasia Tidsskrift: Aphasiology Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

132 10. GM Egeland, S Skurtveit, S Sakshaug, AK Daltveit, BE Vikse, M Haugen Tittel: Low Calcium Intake in Midpregnancy Is Associated with Hypertension Development within 10 Years after Pregnancy: The Norwegian Mother and Child Cohort Study Tidsskrift: The Journal of Nutrition 11. M Ejarque, M Borlaug, N Vilarrasa, B Martinez-Perez, G Llauradó, A Megía, T Helland, C Gutierrez, C Serena, O Folkestad, C Nuñez-Roa, K Roche, A Casajoana, R Fradera, JM González- Clemente, M López, AC Mohn, BG Nedrebø, R Nogueiras, G Mellgren, J Fernø, S Fernández-Veledo, J Vendrell Tittel: ANGPTL8 as a new determinant of type 2 diabetes remission after bariatric surgery Tidsskrift: Translational Research 12. M El-Salhy, K Umezawa, JG Hatlebakk, OH Gilja Tittel: Abnormal differentiation of stem cells into enteroendocrine cells in rats with DSS-induced colitis Tidsskrift: Molecular Medicine Reports 13. M El-Salhy, OH Gilja Tittel: Abnormalities in ileal stem, neurogenin 3, and enteroendocrine cells in patients with irritable bowel syndrome Tidsskrift: BMC Gastroenterology 14. M El-Salhy, T Patcharatrakul, JG Hatlebakk, T Hausken, OH Gilja, S Gonlachanvit Tittel: Chromogranin A cell density in the large intestine of Asian and European patients with irritable bowel syndrome Tidsskrift: Scandinavian Journal of Gastroenterology 15. M El-Salhy, SO Ystad, T Mazzawi, D Gundersen Tittel: Dietary fiber in irritable bowel syndrome (Review) Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine 16. M El-Salhy, T Patcharatrakul, JG Hatlebakk, T Hausken, OH Gilja, S Gonlachanvit Tittel: Enteroendocrine, Musashi 1 and neurogenin 3 cells in the large intestine of Thai and Norwegian patients with irritable bowel syndrome Tidsskrift: Scandinavian Journal of Gastroenterology 17. M El-Salhy, T Solomon, T Hausken, OH Gilja, JG Hatlebakk Tittel: Gastrointestinal neuroendocrine peptides/amines in inflammatory bowel disease (Review) Tidsskrift: World Journal of Gastroenterology 18. M El-Salhy, T Mazzawi, T Hausken, JG Hatlebakk Tittel: Interaction between diet and gastrointestinal endocrine cells Tidsskrift: Biomed Rep 19. T Fladby, L Palhaugen, P Selnes, K Waterloo, G Brathen, E Hessen, IS Almdahl, KA Arntzen, E Auning, CF Eliassen, R Espenes, R Grambaite, GR Grontvedt, KK Johansen, SH Johnsen, LF Kalheim, BE Kirsebom, KI Muller, AE Nakling, A Rongve, SB Sando, N Siafarikas, AL Stav, S Tecelao, S Timon, SI Bekkelund, D Aarsland Tittel: Detecting At-Risk Alzheimer's Disease Cases Tidsskrift: Journal of Alzheimer's Disease Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

133 20. KI Folven, E Biringer, JF Abrahamsen Tittel: Mini nutritional assessment short-form (MNA-SF) predicts institutionalisation in an intermediate post-acute care setting Tidsskrift: The Journal of Nutrition, Health & Aging 21. N Glozier, TJ Moullaali, B Sivertsen, D Kim, G Mead, S Jan, Q Li, ML Hackett Tittel: The Course and Impact of Poststroke Insomnia in Stroke Survivors Aged 18 to 65 Years: Results from the Psychosocial Outcomes In StrokE (POISE) Study Tidsskrift: Cerebrovascular Diseases Extra 22. S Hagatun, O Vedaa, T Nordgreen, OR Smith, S Pallesen, OE Havik, B Bjorvatn, FP Thorndike, LM Ritterband, B Sivertsen Tittel: The Short-Term Efficacy of an Unguided Internet-Based Cognitive-Behavioral Therapy for Insomnia: A Randomized Controlled Trial With a Six-Month Nonrandomized Follow-Up Tidsskrift: Behavioral Sleep Medicine 23. M Hartveit, K Vanhaecht, O Thorsen, E Biringer, K Haug, A Aslaksen Tittel: Quality indicators for the referral process from primary to specialised mental health care: an explorative study in accordance with the RAND appropriateness method Tidsskrift: BMC Health Services Research NIVÅ AC Hayley, B Sivertsen, M Hysing, O Vedaa, S Øverland Tittel: Sleep difficulties and academic performance in Norwegian higher education students Tidsskrift: British Journal of Educational Psychology 25. T Helland, LØ Jones, W Helland Tittel: Detecting Preschool Language Impairment and Risk of Developmental Dyslexia Tidsskrift: Journal of Research in Childhood Education 26. WA Helland, T Helland Tittel: Emotional and behavioural needs in children with specific language impairment and in children with autism spectrum disorder: The importance of pragmatic language impairment Tidsskrift: Research in Developmental Disabilities 27. G Hoff, T de Lange, M Bretthauer, M Buset, S Dahler, F Halvorsen, JM Halwe, M Heibert, O Høie, Ø Kjellevold, V Moritz, P Sandvei, B Seip, L Aabakken, Ø Holme Tittel: Patient-reported adverse events after colonoscopy in Norway Tidsskrift: Endoscopy NIVÅ O Hove, J Assmus, K Braatveit, OE Havik Tittel: Inter-rater reliability of professional-caregiver-reported life events in adults with intellectual disabilities Tidsskrift: Journal of Intellectual Disability Research 29. M Hysing, KJ Petrie, T Boe, B Sivertsen Tittel: Parental work absenteeism is associated with increased symptom complaints and school absence in adolescent children Tidsskrift: BMC Public Health Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

134 30. KE Kjorstad, ST Baksaas, D Bundgaard, E Halbakken, T Hasselgard, T Jonung, GT Jorgensen, JJ Jorgensen, AH Krog, K Krohg-Sorensen, E Laxdal, SR Mathisen, GV Oskarsson, S Seljeskog, I Settemsdal, M Vetrhus, BA Viddal, J Wesche, F Aasgaard, E Mattsson Tittel: The National Norwegian Carotid Study: Time from Symptom Onset to Surgery is too Long, Resulting in Additional Neurological Events Tidsskrift: European Journal of Vascular and Endovascular Surgery 31. T Knoop, BE Vikse, A Mwakimonga, S Leh, R Bjørneklett Tittel: Long-term outcome in 145 patients with assumed benign immunoglobulin A nephropathy Tidsskrift: Nephrology, Dialysis and Transplantation 32. O Kopperstad, JC Skogen, B Sivertsen, GS Tell, SM Saether Tittel: Physical activity is independently associated with reduced mortality: 15-years follow-up of the Hordaland Health Study (HUSK) Tidsskrift: PloS One 33. T Lallukka, JI Halonen, B Sivertsen, J Pentti, S Stenholm, M Virtanen, P Salo, T Oksanen, M Elovainio, J Vahtera, M Kivimaki Tittel: Change in organizational justice as a predictor of insomnia symptoms: longitudinal study analysing observational data as a non-randomized pseudo-trial Tidsskrift: International Journal of Epidemiology NIVÅ N Logallo, V Novotny, J Assmus, CE Kvistad, L Alteheld, OM Rønning, B Thommessen, K-F Amthor, H Ihle-Hansen, M Kurz, H Tobro, K Kaur, M Stankiewicz, M Carlsson, Å Morsund, T Idicula, AH Aamodt, C Lund, H Næss, U Waje-Andreassen, L Thomassen Tittel: Tenecteplase versus alteplase for management of acute ischaemic stroke (NOR-TEST): a phase 3, randomised, open-label, blinded endpoint trial Tidsskrift: The Lancet Neurology NIVÅ AR Lorentzen, KJN Forselv, G Helgeland, RE Salvesen, G Sand, HO Flemmen, MH Bo, L Nordaa, AK Roos, MW Jim, JF Owe, KB Nyquist, S Schuler, R Eikeland, A Mygland, U Ljostad Tittel: Lyme neuroborreliosis: do we treat according to guidelines? Tidsskrift: Journal of Neurology NIVÅ VA Luyckx, N Perico, M Somaschini, D Manfellotto, H Valensise, I Cetin, U Simeoni, K Allegaert, BE Vikse, EA Steegers, D Adu, G Montini, G Remuzzi, BM Brenner Tittel: A developmental approach to the prevention of hypertension and kidney disease: a report from the Low Birth Weight and Nephron Number Working Group Tidsskrift: Lancet NIVÅ T Mazzawi, M El-Salhy Tittel: Changes in duodenal enteroendocrine cells in patients with irritable bowel syndrome following dietary guidance Tidsskrift: Experimental Biology and Medicine 38. T Mazzawi, M El Salhy Tittel: Effect of diet and individual dietary guidance on gastrointestinal endocrine cells in patients with irritable bowel syndrome (Review) Tidsskrift: International Journal of Molecular Medicine Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

135 39. K Midtvedt, S Bergan, AV Reisaeter, BE Vikse, A Asberg Tittel: Exposure to Mycophenolate and Fatherhood Tidsskrift: Transplantation 40. S Moosmayer, OM Ekeberg, HB Hallgren, I Heier, S Kvalheim, J Blomquist, AH Pripp, NG Juel, SH Kjellevold, JI Brox Tittel: KALK study: ultrasound guided needling and lavage (barbotage) with steroid injection versus sham barbotage with and without steroid injection - protocol for a randomized, double-blinded, controlled, multicenter study Tidsskrift: BMC Musculoskeletal Disorders 41. SM Myrtveit Sæther, B Sivertsen, S Haugland, T Boe, M Hysing Tittel: Health complaints in late adolescence; Frequency, factor structure and the association with socioeconomic status Tidsskrift: Scandinavian journal of public health 42. K Naicker, S Øverland, JA Johnson, D Manuel, JC Skogen, B Sivertsen, I Colman Tittel: Symptoms of anxiety and depression in type 2 diabetes: Associations with clinical diabetes measures and self-management outcomes in the Norwegian HUNT study Tidsskrift: Psychoneuroendocrinology NIVÅ K Naicker, JA Johnson, JC Skogen, D Manuel, S Overland, B Sivertsen, I Colman Tittel: Type 2 Diabetes and Comorbid Symptoms of Depression and Anxiety: Longitudinal Associations With Mortality Risk Tidsskrift: Diabetes Care 44. TS Njølstad, HM Werner, J Marcickiewicz, S Tingulstad, AC Staff, K Oddenes, L Bjorge, ME Engh, K Woie, J Tjugum, MS Lode, F Amant, HB Salvesen, J Trovik Tittel: Late-week surgical treatment of endometrial cancer is associated with worse long-term outcome: Results from a prospective, multicenter study Tidsskrift: PloS One 45. TIF Paunas, K Finne, S Leh, HP Marti, TE Mollnes, F Berven, BE Vikse Tittel: Glomerular abundance of complement proteins characterized by proteomic analysis of lasercaptured microdissected glomeruli associates with progressive disease in IgA nephropathy Tidsskrift: Clinical Proteomics 46. I Rasic, A Rasic, G Aksamija, S Radovic, N Sehovic Tittel: The association between the serum levels of matrix metalloproteinase 9 and colorectal cancer Tidsskrift: Medicinski Glasnik 47. B Seiger Cronfalk, A Fjell, N Carstens, LM Rosseland, A Rongve, DH Rønnevik, A Seiger, K Skaug, KJ Ugland Vae, M Hauge Wennersberg, AM Bostrom Tittel: Health team for the elderly: a feasibility study for preventive home visits Tidsskrift: Primary Health Care Research & Development Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

136 48. B Sivertsen, KJ Petrie, JC Skogen, M Hysing, M Eberhard-Gran Tittel: Insomnia before and after childbirth: The risk of developing postpartum pain A longitudinal population-based study Tidsskrift: European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology 49. B Sivertsen, T Bøe, JC Skogen, KJ Petrie, M Hysing Tittel: Moving into poverty during childhood is associated with later sleep problems Tidsskrift: Sleep Medicine 50. JC Skogen, G Hensing, S Øverland, AK Knudsen, B Sivertsen, J Vahtera, GS Tell, I Haukenes Tittel: The gender gap in accrued pension rights - an indicator of women's accumulated disadvantage over the course of working life. The Hordaland Health Study (HUSK) Tidsskrift: Scandinavian journal of public health 51. RE Skogseth, T Hortobagyi, H Sønnesyn, L Chwiszczuk, D Ffytche, A Rongve, C Ballard, D Aarsland Tittel: Accuracy of Clinical Diagnosis of Dementia with Lewy Bodies versus Neuropathology Tidsskrift: Journal of Alzheimer's Disease 52. TM Terum, JR Andersen, A Rongve, D Aarsland, EJ Svendsboe, I Testad Tittel: The relationship of specific items on the Neuropsychiatric Inventory to caregiver burden in dementia: a systematic review Tidsskrift: International Journal of Geriatric Psychiatry 53. E Tjonnfjord, OA Vengen, S Berentsen, GE Tjonnfjord Tittel: Prophylactic use of eculizumab during surgery in chronic cold agglutinin disease Tidsskrift: BMJ Case Reports 54. O Vedaa, E Morland, M Larsen, A Harris, E Erevik, B Sivertsen, B Bjorvatn, S Waage, S Pallesen Tittel: Sleep Detriments Associated with Quick Returns in Rotating Shift Work: A Diary Study Tidsskrift: Journal of Occupational and Environmental Medicine 55. E Ystrom, M Hysing, L Torgersen, H Ystrom, T Reichborn-Kjennerud, B Sivertsen Tittel: Maternal Symptoms of Anxiety and Depression and Child Nocturnal Awakenings at 6 and 18 Months Tidsskrift: Journal of Pediatric Psychology NIVÅ 2 Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

137 Forskingsseminar MØTELEIAR: HELGE BØRRESEN Program: Kaffe/te mingling TEMA: INTERNASJONALT SAMARBEID Magdy El-Salhy, Seksjon for forsking og innovasjon/klinikk somatikk Stord sjukehus PAUSE Øystein Gøthesen, Kirurgisk klinikk Sigbjørn Berentsen, Seksjon for forsking og innovasjon LUNSJ Forskingsaktiviteten i Helse Fonna Olav Klausen, Administrerande direktør Ny professor ved HSH Monica Hermann, HSH TEMA: PROSJEKTPRESENTASJONAR Effekt av fekal transplantasjon på symptomer, microbiota og duodenale endokrine celler hos pasienter med irritabel tarm syndrom PAUSE The role of diet in irritable bowel syndrome with special reference to gut neuroendocrine system Tarek Mazzawi, Klinikk somatikk Stord sjukehus Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

138 Live births in women with previous infertility and anxiety or depression a population-based study on data from the North-Trøndelag Health Study and the Medical Birth Registry of Norway Eva Biringer, Seksjon for forsking og innovasjon Identifisere ernæringsstatus sin prediktive verdi for utskrivingsdestinasjon og helsetjenestebruk Kristin Folven, Seksjon for forsking og innovasjon/fag og føretaksutvikling Komplement relaterte proteiner i glomeruli predikerer progresjon ved IgA nefropati Flavia Paunas, Hemato/endo/infeksjon seksjon PAUSE Etablering av tematisk forskningsgruppe for utviklingshemning, psykisk helse og rus Oddbjørn Hove, Seksjon for forsking og innovasjon Tidleg identifisering av språkvanskar Wenche Andersen Helland, Seksjon for forsking og innovasjon 15:35 15:55 Påvirker forskjellige insulinpumpe systemer kliniske parameter hos diabetes hos barn og ungdom? En observasjonsstudie basert på data fra Barnediabetesregisteret Heiko Bratke, Barneavdelinga/Seksjon for forsking og innovasjon Vi gjer oppmerksam på at dette seminaret gir doktorgradspoeng. Pass på og fyll ut skjemaet Beregning av studiepoeng: Formidling (obligatorisk opplæringsdel). Ta også vare på dette programmet og legg det ved skjemaet. Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 forsking@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

139 Forskningskonferansen 2016 colourbox Lytter vi til forskerne og omfavner ny kunnskap? Forskning på organisering av helsetjenesten og implementering av evidensbasert kunnskap i klinisk praksis Målgruppe Forskere og helsepersonell med forskningsinteresse fra kommune, helseforetak, høgskole og universitet. Bruker- og pårørenderepresentanter og forskningsinteresserte fra andre relevante sektorer er velkommen til å melde seg på. NB: Konferansespråket er på engelsk på grunn av utenlandske foredragsholdere. Dato og sted 22. november 2016, 09:00 15:30, Store auditorium, Haugesund sykehus Informasjon og påmelding FoU-enhet for samhandling telefon: e-post: info@fousam.no Påmelding innen 11. november 2016, på

140 PROGRAMME Morning session: Implementation of evidence-based knowledge in clinical practice Chair: Christine Øye Challenges about implementation of research results in clinical settings lessons from «quality gurus». 09:15 Current state of knowledge and practical experience from Belgian and Dutch hospitals. 10:00 Coffee break Particular research challenges in health care research, as exemplified by research on care 10:15 pathways: complex interventions, validity and reliability of process- and outcome measures, transferability of research findings to clinical practice 11:00 Coffee break 11:15 12:00 Lunch Evidence-based practice among health professionals and student groups in a geriatric setting Capability beliefs and actually use Kris Vanhaecht, secretary general, European Pathway Association Kris Vanhaecht, secretary general, European Pathway Association Anne-Marie Boström Workshop: New research on health care organization Panel of experts: A.M. Boström, K. Vanhaecht, E. Biringer Chair: Christine Øye 12:45 13:05 13:20 Practice development processes in a newly established interdisciplinary team Interprofessional team working in specialised health care settings Relational Coordination Survey in 23care pathways in the Western Norway Regional Health Authority Exploring differences in hospital readmission rates across municipalities A comparative case study 13:40 Coffee break 13:50 14:10 Nutritional status in elderly patients predicts institutionalization after post-acute care in intermediate nursing home results from 900 patients at the Storetveit Nursing Home in Bergen The organisation of 22 care pathways in the Western Norway Regional Health Authority as measured by the Care Process Self-Evaluation Tool (CPSET) Kristin Å. Eriksen, PhD, Stord/ Haugesund University College Merethe Hustoft, PhDcandidate, Regional Competence Centre for Habilitation and Rehabilitation, Helse Bergen Malin Knutsen, PhD-candidate, Stord/Haugesund University College Kristin Folven, MSc human nutrition, Section of Research and Innovation, Helse Fonna, and coordinator in «Eining for fag og føretaksutvikling», Helse Fonna Eva Biringer, senior researcher, Section of Research and Innovation, Helse Fonna

141 14:30 14:50 Learning programs adjusted to families affected by severe neurological disease Presentation of the Norwegian white paper HelseOmsorg21 15:00 Summary in Norwegian and discussion 15:30 Ending Merete Røthing, PhD, advicos «Koordinerande eining», «Samhandlingseininga», Helse Fonna Eva Biringer, Section of Research and Innovation, Helse Fonna lead by Christine Øye, PhD, Stord/Haugesund University College Konferansen kan følges via Skype for Business (LYNC). GODKJENNING Det vil bli søkt om å få konferansen godkjent som tellende timer i etterutdanningen for leger (og til tilsvarende ordninger for andre helseprofesjoner).

142 PRESENTASJON AV FORELESERE Kris Vanhaecht er generalsekretær i European Pathway Association ( en internasjonal organisasjon som arbeider for å øke kunnskap og forskning på strukturerte pasientforløp («care pathways»). Kris Vanhaecht har sykepleierbakgrunn og mastergrad i «Medical Social Sciences», høyere grad i «Operations Management» samt PhD på pasientforløp og tverrfaglig samarbeid Han har lang erfaring som foredragsholder, rådgiver og forsker. I mange år har Vanhaecht arbeidet med kvalitetsforbedring og forskning i helsetjenesten, mellom annet i «Belgian Dutch Clinical Pathway Network», som har over 100 medlemssykehus. For tiden arbeider han som forsker ved Leuven Institute for Healthcare Policy, Catholic University of Leuven, Belgia Anne-Marie Boström. Utdannet sykepleier og dosent i sykepleie. Boström jobber i en kombinert stilling som foreleser ved Karolinska Institutet, NVS, Seksjon for sykepleie, og som utviklingssykepleier på Danderydgeriatriken, SLSO. Hun disputerte for PhD-graden ved Karolinska Institutet i 2007 med avhandlingen «Evidence-based care of older people Utopia or reality? Healtcare personnel s perceptions of using research in their daily practice». Boström forsker på implementering av retningslinjer i eldreomsorgen og hjemmetjenesten, og har gjennomført intervensjonsstudier med fokus på eldres helse. Hun har publisert rundt 35 vitenskapelige artikler og veileder i dag seks doktorgradsstipendiater, deriblant en på Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Boström er ansatt i en professor II stilling ved HSH der hun underviser i sykepleieutdanningen og på videreutdanning i eldreomsorg.

143 Prosjektoversikt per Kronisk kuldeagglutininsykdom (CAD): Utvidet deskriptiv studie Prosjektleiar: Berentsen, Sigbjørn Ansvarleg forskar: Berentsen, Sigbjørn Medisinsk klinikk Intensive case management modellen som middel for økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Prosjektleiar: Biringer, Eva Ansvarleg forskar: Biringer, Eva Klinikk for psykisk helsevern Evaluering av kursene «Nye horisonter» og «Veiviser/Verktøykassa» Prosjektleiar: Biringer, Eva Ansvarleg forskar: Biringer, Eva Klinikk for psykisk helsevern Korleis er behandlingslina nyttig for tilfriskning? - brukarperspektiv på organiseringa av psykisk helsevern Prosjektleiar: Biringer, Eva Ansvarleg forskar: Biringer, Eva Klinikk for psykisk helsevern Er angst, inflammasjon og kognitiv sviktprofil assosiert med sykdomsprogresjon/prognose i demens med Lewylegemer? -En longitudinell studie med data fra Demensstudien på Vestlandet Prosjektleiar: Årsland, Dag Ansvarleg forskar: Breitve, Monica H. Klinikk for psykisk helsevern TYM - en valideringsstudie Prosjektleiar: Hynninen, Minna Ansvarleg forskar: Breitve, Monica H. Klinikk for psykisk helsevern Påvirker forskjellige insulinpumpe systemer kliniske parameter hos barn og ungdom med diabetes mellitus 1? En substudie fra Barnediabetesregisteret. Prosjektleiar: Bratke, Heiko Ansvarleg forskar: Bratke, Heiko Medisinsk klinikk Intellektuelle evner og tilpasningsferdigheter blandt ruspasienter i Norge Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Braatveit, Kirsten Klinikk for psykisk helsevern Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring av symptomer hos pasienter med KOLS Prosjektleiar: Bentsen, Signe Berit Ansvarleg forskar: Bringsvor, Heidi Kirurgisk klinikk Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: Seksjon for forsking og innovasjon Sentralbord: Helse Fonna HF Sjøhuset Telefaks: Regnskap, P.Boks 2170 Møllervegen 22 post@helse-fonna.no 5504 Haugesund 5525 Haugesund Tlf: Foret.nr: Bank

144 Analyse av søvnforstyrrelser, med fokus på REM søvn atferdsforstyrrelser, samt korrelasjoner med kognisjon og nevropatologisk diagnose Prosjektleiar: Årsland, Dag Ansvarleg forskar: Chwiszczuk, Luiza Medisinsk klinikk QEEG hos ADHD barn og ungdom Prosjektleiar: Duric, Nezla S. Ansvarleg forskar: Duric, Nezla S. Klinikk for psykisk helsevern Skuldersmerter i almennpraksiss Prosjektleiar: Ekeberg, Ole Marius Ansvarleg forskar: Ekeberg, Ole Marius Klinikk somatikk, Stord Treatment of calcific tendinitis of the Rotator Cuff A randomized, double blinded, sham controlled, international, multicenter study Prosjektleiar: Moosmayer, Stefan Ansvarleg forskar: Ekeberg, Ole Marius Klinikk somatikk, Stord Er irritabel tarm en stamcelle sykdom? Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Fekal microbiota transplantasjon (FMT) i pasienter med irritabel tarm (IBS): effekter på symptomer, livskvalitet, bivirkninger og mekanismer Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Irritabel tarm i Asia: en unik mulighet til å studere patofysiologi i irritabel tarm Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Kostens rolle hos pasienter med irrtabel tarm syndrom (IBS), med fokusering på mage-tarm hormoner. Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Novel anti-inflammatory agents that act at the DNA lavel: A possible revolutionary approach to the treatment of inflammatory bowel diseases Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

145 Utforskning av sikre prøver for irritabel (følsom tarm) diagnostikk Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Årsaken til irritabel tarm hos pasienter med inflammatorisk tarm sykdom i remisjonsfasen Prosjektleiar: El-Salhy, Magdy Ansvarleg forskar: El-Salhy, Magdy Klinikk somatikk, Stord Ernæringsrisiko og helsetenestebruk hos eldre Prosjektleiar: Biringer, Eva Ansvarleg forskar: Folven, Kristin Ingvaldsen Fag og føretaksutvikling Bakteriereduksjon og sårheling av en ph4 gel i kroniske sår Prosjektleiar: Günther, Bodo Ansvarleg forskar: Günther, Bodo Klinikk somatikk, Stord Our common responsibility - an intervention study to improve the handover communication between Primary Care and Specialised Health Care Prosjektleiar: Hartveit, Miriam Ansvarleg forskar: Hartveit, Miriam Klinikk for psykisk helsevern Interface Between Primary Care and Specialist Mental Health Care - the Referral Letters Prosjektleiar: Aslaksen, Aslak Ansvarleg forskar: Hartveit, Miriam Klinikk for psykisk helsevern Implementeringsstudien Prosjektleiar: Ruud, Torleif (Akershus Universitetssykehus) Ansvarleg forskar: Hartveit, Miriam Klinikk for psykisk helsevern Kartlegging av kommunikasjon hos små barn Prosjektleiar: Helland, Wenche Andersen Ansvarleg forskar: Helland, Wenche Andersen Medisinsk klinikk Premature barn og språkvanskar Prosjektleiar: Helland, Wenche Andersen Ansvarleg forskar: Helland, Wenche Andersen Medisinsk klinikk Virtual Darkness as Additive Treatment in Mania Prosjektleiar: Lund, Anders Ansvarleg forskar: Henriksen, Tone Klinikk for psykisk helsevern Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

146 Ikke-medikamentell behandling av søvnlidelser hos voksne med utviklingshemning - multikomponent intervensjon og bruk av blåfilterbriller Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Behandling av insomni hos voksne med utviklingshemning Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Livshendelser hos vaksne med utviklingshemning Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Forskningsregister: Psykisk utviklingshemming og psykisk helse Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Psykiske lidelser og problematferd hos personer med autisme og psykiskutviklingshemming Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Ressurskrevende personer med psykisk lidelse. En kartleggingsstudie Prosjektleiar: Hove, Oddbjørn Ansvarleg forskar: Hove, Oddbjørn Klinikk for psykisk helsevern Nøyaktighet av 3D-serier i native MR skulder Prosjektleiar: Richter, Blazej Ansvarleg forskar: Kloster, Vidar Medisinsk serviceklinikk Fathers Mental Health and Socio-emotional and Behavioral Development in their Children. A Project performed on Data from the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) Prosjektleiar: Biringer, Eva Ansvarleg forskar: Kvalevaag, Anne Lise Seksjon for forskning og innovasjon Hvilke parametere kan predikere prognose ved KOLS? Prosjektleiar: Vikse, Bjørn Egil Ansvarleg forskar: Le, Lan Medisinsk klinikk Psykologiske faktorer ved overvekt. Kartleggings og behandlingsstudie. Prosjektleiar: Lier, Haldis Økland Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

147 Ansvarleg forskar: Lier, Haldis Økland Klinikk for psykisk helsevern Fett-Cor Prosjektleiar: Cramavic, Dana Ansvarleg forskar: Nadirpour, Saied Medisinsk klinikk Fedmekirurgi på Vestlandet Prosjektleiar: Nedrebø, Bjørn Gunnar Ansvarleg forskar: Nedrebø, Bjørn Gunnar Medisinsk klinikk Moderne vevsanalyse og genetiske risikofaktorer for progredierende IgA glomerulonefritt Prosjektleiar: Vikse, Bjørn Egil Ansvarleg forskar: Paunas, Flavia Medisinsk klinikk Korrelasjon mellom tidlig og siste stadium av nyresvikt hos pasienter med kognitiv svikt og MR funn i hjerne og hypofyse Prosjektleiar: Richter, Blazej Ansvarleg forskar: Richter, Blazej Medisinsk service klinikk Genetiske forhold ved Lewylegemesykdom Prosjektleiar: Rongve, Arvid Ansvarleg forskar: Rongve, Arvid Klinikk for psykisk helsevern Prediction of Dementia with Lewy Bodies in the Dementia-Disease Initiation Study Prosjektleiar: Rongve, Arvid Ansvarleg forskar: Rongve, Arvid Klinikk for psykisk helsevern Koordinerte pasientforløp Prosjektleiar: Røthing, Merete Ansvarleg forskar: Røthing, Merete Fag og føretaksutvikling Endring av helseplager, funksjonsnivå, livskvalitet og mestring i en samlet allmenpsykiatrisk pasientpopulasjon: Effekt av evidensbaserte intervensjoner Prosjektleiar: Stubhaug, Bjarte Ansvarleg forskar: Stubhaug, Bjarte Klinikk for psykisk helsevern Autoimmun hemolytisk anemi Prosjektleiar: Berentsen, Sigbjørn Ansvarleg forskar: Sundic, Tatjana Medisinsk service klinikk Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

148 Pårørende til personer med demens Prosjektleiar: Rongve, Arvid Ansvarleg forskar: Svendsbø, Ellen (Stipendiat, HVL) Klinikk for psykisk helsevern Er nyrefunksjonen ved års alder påvirket av fødselsvekt? Prosjektleiar: Vikse, Bjørn Egil Ansvarleg forskar: Vikse, Bjørn Egil Medisinsk klinikk Is risk of kidney disease determined at birth? Prosjektleiar: Vikse, Bjørn Egil Ansvarleg forskar: Vikse, Bjørn Egil Medisinsk klinikk Lav fødselsvekt og risiko for endestadie nyresvikt ved nyresykdommer diagnostisert med nyrebiopsi Prosjektleiar: Vikse, Bjørn Egil Ansvarleg forskar: Vikse, Bjørn Egil Medisinsk klinikk Effekt av blåblokkeringsbriller på EEG (P300) ved bipolar lidelse Prosjektleiar: Henriksen, Roger Ansvarleg forskar: Ytrehus, Kjersti Klinikk for psykisk helsevern Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: Odda Bank Tlf: 05253

149 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Haldis Lier SAKA GJELD: NPE saker i Helse Fonna STYRESAK: 66/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering

150 Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal sikre pasientar som har fått skade etter feilbehandling erstatning for økonomisk tap og varige mein. Dei siste fem åra er det utbetalt 3,4 milliardar kroner i erstatning til pasientar og pårørande syner ein ny rapport utarbeida av NPE. * Vilkår for å ha rett til erstatning er: helsehjelpa er årsak til skaden skaden må som hovudregel skuldast svikt ved helsehjelpa. Det vil sei at helsehjelpa ikkje har vore i tråd med gjeldande medisinske retningslinjer og prinsipp på behandlingstidspunktet. Unntaksvis vert det gitt erstatning sjølv om det ikkje føreligg behandlingssvikt. Dette gjeld særleg dersom skaden er spesielt stor eller uventa og ikkje er eit utslag av risiko som pasienten må akseptere. skaden må som hovudregel ha ført til økonomisk tap skaden må ikkje vera for gammal. Erstatningssummen vert fastsett etter allmenne erstatningsrettslege reglar. Erstatningsutmålinga er individuell, og skal først og fremst dekke direkte tap eller utgifter ein har fått som følgje av skaden. Dersom skaden er varig og omfattande, kan ein i tillegg ha rett til meinerstatning. Føretaka har plikt til å informere pasientar/ pårørande om høvet til å søkje erstatning i NPE. Mottatte saker NPE tok imot 3579 saker i 2016, ein reduksjon på 3 prosent frå Helse Vest hadde ein liten auke i saker frå 2015 til 2016, medan det for Helse Fonna var stabilt i tal på saker frå 2015 til I tabellen under ser ein utvikling i tal på saker dei siste fem åra i Helse Vest og i Helse Fonna Helse Vest Helse Fonna Utbetaling av erstatning Utbetalingane er korrelert til og rekna ut frå tapt arbeidsforteneste. Har skaden medført arbeidsuførhet, skal erstatninga dekke inntektstap. Naudsynte og rimelege utgifter som følgjer av skaden skal også dekkast av erstatninga. I tillegg har pasienten rett til meinerstatning dersom skaden har ført til varig mein på minst 15 % medisinsk invaliditet. Det kan gå fleire år mellom innmeldt sak og erstatningsutbetaling særleg i tilfelle der det er naudsynt å følgje pasienten over tid for å kunne bedømme kor stor skaden er og kva følgjer den får. Vi ser særleg eksempel på dette innan fødselshjelp med skade på barnet. Forseinking i erstatningsutmåling og tilfeldige opphopingar av saker som medfører store utbetalingar fører til store variasjonar frå år til år. Utbetalingane vil difor i stor grad svinge frå år til år. 2

151 Tabellen syner samla erstatningsutbetaling dei siste fem åra: Erstatningsutbetaling i Helse Fonna frå

152 Helse Fonna erstatningsutbetalingar 2016 fordelt på fagområde: Fagområde Erstatning Egenandel Anestesesiologi Blodsjukdommar Endokrinologi og metabolske forstyrringar Førdøyelsessjukdommar 0 0 Føde Fødselshjelp og kvinnesjukdommar 0 0 Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi 0 0 Hjertesjukdommar Hudsjukdommar 0 0 Infeksjonssjukdomar/venerologi Karsjukdommar 0 0 Lungesjukdommar Nevrokirurgi 0 0 Nevrologi Nyfødtmedisin Nyresjukdommar 0 0 Ortopedi Plastikkirurgi og kosmetisk behandling 0 0 Psykiatri/psykologi Radiologi 0 0 Revmatologi 0 0 Svulstar og kreftsjukdom Urologi 0 0 Øyre-nase-halssjukdom 0 0 Augesjukdom Medhald og avslag Tal for heile landet viser at 26% av sakene fekk medhald i Når ein ser på dei siste fem åra, er ei eller anna form for svikt årsak til medhald i 86 prosent av sakene. 57 prosent av medhaldssakene skuldast svikt i behandling, og 27 prosent av medhaldssakene skuldast svikt i diagnostikk. Det er til dømes at funn ikkje er følgt opp, eller at det har vore mangelfull utgreiing. I Helse Vest fekk 24% av sakene medhald og i Helse Fonna 20%. Tabellane under syner fordeling mellom ulike vedtak (medhald, avslag, avvist) i Helse Vest og Helse Fonna frå : 4

153 Helse Vest: Helse Fonna: Over 70% av vedtaka fordeler seg på fem medisinske område. Ortopedi, svulstar og kreftsjukdomar står for halvparten av alle sakene med medhald. I Helse Fonna var 31 av 85 saker med vedtak innan ortopedi i Til samanlikning var 40 av 90 saker med vedtak innan ortopedi i Innan psykiatri/psykologi var det behandla ti saker frå Helse Fonna i Ingen fekk medhald, fem fekk avslag og fem blei avvist eller henlagt. Det er viktig å lære av NPE-sakene. Sakene vert utgreia og handsama internt i linja, og blir drøfta i kvalitetsutvalet. Klinikkane brukar NPE-sakene aktivt i sitt kvalitetsforbetringsarbeid. Materiale frå NPE vert også nytta i det regionale Pasientsikkerheitsprogrammet. Kjelder: * 5

154 SKRIV OG MELDINGAR 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Protokoll frå styremøte i Helse Vest Protokoll frå styremøte i Helse Vest Retningslinjer for praktisering av bierverv i Helse Fonna HF Vedlegg 1 Vurderingsskjema ved søknad om bierverv Vedlegg 2 Bierverv Helse Fonna HF Personalhåndbok Vedlegg 3 Bierverv Hjelpetabell 5. Brev frå brukarutvalet i Helse Fonna 6. Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» Vedlegg: Handlingsplan 7. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF Førebels inntektsfordeling og resultatkrav Brev frå HOD til Helse Vest RHF Oppdragsdokument 2017 tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129S

155 ÅRSPLAN 2017 FOR STYRET I HELSE FONNA HF Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal Haugesund sjukehus Haugesund kl Felles transport til Stavanger Middag om kvelden med RHF og HFstyra Årleg melding Helse Fonna HF Risikorapportering 3. tertial/årsslutt Orientering om rapport for Odda sjukehus Rapport for Odda sjukehus Forprosjekt Haugesund sjukehus (O-sak) Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF-styra Haugesund sjukehus Kl Haugesund sjukehus Kl Middag kl Haugesund sjukehus Kl Styringsdokument for Helse Fonna HF 2017 Styrets årsmelding og årsrekneskap Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret Forprosjekt Haugesund sjukehus (Avgjerd) Oppfølging av internrevisjon Handtering av uønskte hendingar Høyring Helse 2035 Fellesmøte med styret i Helse Vest RHF Tilsetteskader og HMShendingar årsrapport Avvikshandtering årsrapport Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial (A sak)revidert tjenesteavtale 4. «Avtale om kommunen sitt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod» Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Årsmelding Arbeidsmiljøutvalet Årsmelding Brukarutvalet Årsmelding Kvalitetsutvalet Oppfølging HMS rapport Patologi Evaluering av endringar ved Folgefonn DPS Rapport frå verksemda Skriv og meldingar, Eventuelt

156 Haugesund Lunsj Kl Fellesmøte med brukarutvalet Kl Styremøte Kl Avreise til middag/overna tting kl Styreseminar Karmøy kl Haugesund sjukehus 2. kvartal 2017 Revisjon av inntektsfordelingsmodell Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Rapportering styringsdokument 1.halvår Gjennomgang av styrande dokument: Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest Retningslinjer Styret i Helse Fonna HF Retningslinjer for administrerande direktør Vedtekter Prioritering ByggHaugesund kvartal 2017 Risikorapportering 2. tertial Møteplan 2018 for styret i Helse Fonna HF Forskingsaktivitet Helse Fonna Årsrapport NPE saker Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Styremøte og styreseminar Stord Styremøte kl Lunsj kl Styreseminar kl Evt. middag kl kvartal 2017 Sjukefråvær Oppfølging av internrevisjon gevinstrealisering bygg Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

157 Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus Budsjett 2018 Investeringsbudsjett 2018 Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2018 Leiingas gjennomgang av internkontroll Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2017 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

158 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: MARITIM HOTEL, HAUGESUND MØTETIDSPUNKT: , KL DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Ohene Aboagye Lise Strømme Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Grete Muller Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør (etter behandlinga av sak 042/17) FORFALL FRÅ STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Terje Tvedt, revisor Torunn Nilsen, styresekretær , var det synfaring og fellesmøte med styret og leiinga i Helse Fonna, med følgjande tema: ByggHgsd2020 ved administrerande direktør Olav Klausen Bruk av tvang i psykisk helsevern ved klinikkdirektør Kenneth Eikeset Omvising på klinikk for psykisk helsevern, akuttpost ved seksjonsleiar spesialisert behandling Haugesund Heine Hagenberg I forkant av styremøtet hadde styret møte med ordføraren i Odda kommune, om mellom anna følgjande tema: Ønskje om at stadleg leiar ved Odda sjukehus deltek på direktørmøta i Helse Fonna 1

159 Felles ventelister i Helse Fonna Moglegheit for å byggje opp psykisk helsevern og TSB i Odda Ønskje om å oppretthalde tilpassa akuttkirurgisk tilbod ved Odda sjukehus, som no Viktigheita av å byggje tillit og snakke fram kvaliteten på sjukehuset i Odda Pasientstrømmar og viktigheit av at sjukehuset i Odda blir nytta av kommunane i opptaksområdet Sak 036/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at hovuddelen av styremøtet var ope for publikum og presse. Sak 046/17 «Godkjenning av anskaffing av it-løysing for rekneskap og budsjett, bestilling og vareforsyning» blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. Forfall: Det var ikkje forfall til møtet. Dokument som var ettersendt til styret: Styreleiar orientere om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Vedlegg til styresak Årsoppgjer Oppsummering frå revisjonen Oppdatert styresak 040/17 Rapportering frå verksemda per februar 2017 Oppdatert styresak 041/17 Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Vedlegg til styresak 041/17 - Kommunalt innspel til styret Drøftingsprotokoll til styresak 041/17 Til styresak 043/17 Høyring LIS2 og LIS3: Mappe med høyringssvar ulike spesialitetar Ettersendte skriv og meldingar: Skriv 12 Brev frå overlege på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Skriv 13 Brev frå medarbeidarar på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Akuttkirurgisk verksamd ved Odda sjukehus Skriv 14 Brev frå EL&IT Statkraft Klubb Hardanger til Helse Vest RHF, dagsett Støtteerklæring for å oppretthalde akuttkirurgi ved Odda sjukehus Skriv 15 Brev frå Nasjonal Kompetanseteneste for traumalogi til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 16 Brev frå Anne Marit Buer til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 17 Brev frå Odda kommune til Helse Vest RHF, dagsett Kommunalt innspel til prosjektrapport 2

160 Skriv 18 E-post frå Helse Vest RHF til Ordførar i Odda kommune, dagsett Svar på ønske om eit møte med styret i Helse Vest Saker til eventuelt : Det var ikkje meldt saker til eventuelt. Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 037/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 7. mars Sak 038/17 Årsoppgjer 2016 Oppsummering Resultatet for føretaksgruppa viser eit overskot på til saman kroner. Resultatet for Helse Vest RHF viser eit overskot på kroner. I resultatet for Helse Vest RHF ligg ei reversert nedskriving på eigardel i helseføretaka på netto kroner, som er ei justering av eigardelen i helseføretaka som har hatt overskot, justert for feil i tidlegare års rekneskap, slik at den svarer til eigenkapitalen deira. Den reverserte nedskrivinga er ført tilbake i konsernrekneskapet slik at ikkje overskota blir tekne med to gonger. Resultatet for Helse Vest RHF utan denne reverserte nedskrivinga er kr Driftsresultat før av- og nedskrivingar i føretaksgruppa viser eit overskot på kroner. Ordinære avskrivingar utgjer kroner og nedskriving av driftsmidlar utgjer kroner. Nedskrivingsbeløpet er knytt til mindre ombyggingar og utrangering av bygg i Helse Fonna. Resultatkrav frå Helse- og omsorgsdepartementet var i 2016 balanse i rekneskapet. Styret stilte krav om eit overskot på 312 millionar kroner for føretaksgruppa samla. Resultat i føretaka (millionar kroner): Helse Bergen HF 175,5 207, ,5 Helse Stavanger HF 25,7 71,3 553,0 Helse Fonna HF 54,6 40,2 366,3 Helse Førde HF 4,6 15,0 241,3 Sjukehusapoteka Vest HF 16,9 15,3 30,5 3

161 Helse Vest IKT HF 1,8-0,5 14,7 Helse Vest Innkjøp HF 0 0,3 0 Helse Vest RHF 447,2 329,8 443,6 Tilknytta selskap -2,4 1,0 3,2 Sum rekneskapsresultat 724,1 679, ,1 Resultatet frå føretaksgruppa er 412,1 millionar kroner betre enn resultatkravet som styret har stilt krav om. Det uvanleg gode resultatet i 2014 skuldast endra reglar for pensjon som blei innarbeida i resultatet for 2014 med i underkant av 2 milliardar kroner for føretaksgruppa samla. Revisjonsutvalet behandla Årsoppgjeret for og vedtok som følgjer: Vedtak (samrøystes) Det er grunn til å merke seg eit godt rekneskapsresultat for Helse Vest samla. Dette vil vere nødvendig for å kunne gjennomføre planlagde investeringar innanfor bygg, MTU og IKT i åra som kjem. På den andre sida ligg nokre av helseføretaka eit stykke unna å nå resultatkrava. For desse kan det bli krevjande å løfte dei store investeringsprosjekta som er under planlegging. Revisjonsutvalet tok informasjon frå eksternrevisor og konsernrekneskapsjef til orientering. Styret merka seg at det i revisor si oppsummering kun er grønne lys og at Helse Vest vil få utstedt ein rein revisjonsberetning for Helse Vest RHF og føretaksgruppa. Før vedtak i sak 038/17 Årsoppgjer 2016, blei det gjennomført møte mellom revisor og styret. Møtet var lukka for andre enn styret og revisor jf. revisorlova 2-3 Styret viste i møtet til eit tett og godt samarbeid med administrasjonen, og at styret ikkje var kjent med nokon ureglementære forhald. Styret gjekk igjennom og oppdaterte årsberetninga på følgjande punkt: S 4 under avsnitt om psykisk helsevern og TSB: Legg inn ei setning om at Helse Vest prioriterer psykisk helsevern og TSB ved å sette krav til kortare ventetid. S 6 siste avsnitt før ytre miljø: Omformulere avsnitt om gjennomsnittleg stillingsstorleik til at Helse Vest har nådd målkrava frå HOD. Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjente årsrekneskap for Helse Vest RHF og Helse Vest føretaksgruppe med dei merknader og kommentarar som kom fram i møtet. Årets overskot i Helse Vest RHF kr blir ført mot annan eigenkapital med kr , mens kr blir ført til fond for vurderingsforskjellar. I resultatet ligg tilbakeføring av tidlegare kostnadsført underskot i dotterføretak med kr Årets overskot i Helse Vest 4

162 føretaksgruppe kr blir ført mot annan eigenkapital med kr mens kr blir ført til fond for vurderingsforskjellar. 2. Styret vedtok årsberetninga med dei endringane som kom fram i møtet. 3. Styret gav administrerande direktør fullmakt til å foreta mindre, redaksjonelle justeringar i årsrekneskapen og årsberetninga. 4. Styret legg årsberetninga og årsrekneskapen med kontantstraumanalyse og noter fram for føretaksmøtet til godkjenning. 5. Styret godkjenner erklæring om fastsetting av lønn og anna godtgjersle til leiande tilsette, inkludert retningsliner for fastsetting av lønn og godtgjersle for Jfr note 6 i årsrekneskapen. Sak 039/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Resultat 2016 Styret i Helse Vest RHF får årleg eit resultatnotat som gir ei kortfatta oppsummering av resultata for året som er gått. Resultatnotatet er basert på Årleg melding og andre oppsummeringar. I notatet er det lagt vekt på å løfte fram det gode arbeidet som er gjort i føretaksgruppa, og på å gi ei vurdering av gode resultat og utfordringar som gjeld for sjukehusa på Vestlandet har nok ein gong vore eit år med gode resultat i Helse Vest, både når det gjeld kvalitet og økonomi, som begge er viktige føresetnader for trygge og gode helsetenester. Satsing på god dialog mellom pasient og sjukehus, betre organisering, pasienttryggleik og felles systembygging har prega året, og har for alvor bidrege til å styrkje sjukehustenestene til pasientens beste. 5

163 Å utvikle pasientens helseteneste har óg vore eit av dei berande prinsippa når vi i Helse Vest i 2016 har utforma den nye verksemdstrategien, Helse Strategidokumentet er sendt på høyring og får endeleg godkjenning i styret før sommaren I 2016 har pasientane fått fleire og betre digitale løysingar, som gjer at dei enklare får informasjon om og kan medverke i eige behandlingsforløp. Det er lagt til rette for betre dialog med sjukehuset som til dømes kurs for klinikarar i betre kommunikasjon, ringesenter, varsel om sjukehustimen på SMS, moglegheit for å lese sjukehusjournalen på nett, digital dialog med sjukehuset via vestlandspasienten.no og nye nettsider som fokuserer på behandlingsinformasjon retta mot pasientar og pårørande. I sin sjukehustale i 2016 la statsråden fram tre punkt som han meinte var avgjerande for å lukkast med «Pasientens helseteneste»: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Betre kvalitet og pasienttryggleik Helse Vest har følgt opp desse punkta gjennom heile Kjølebehandling av nyfødde I sak 102/16 peika styret i Helse Vest på dei store forskjellane mellom regionane for kjølebehandling av barn etter fødsel. Styret ønska ei orientering om kva som ligg til grunn for denne variasjonen og om det er behov for å nytte denne behandlinga oftare i Helse Vest. I vår region blir kjølebehandling av barn etter fødsel tilbydt i Helse Bergen og Helse Stavanger. Helse Bergen har i tillegg til eige opptaksområde også ansvar for barn i Helse Førde sitt opptaksområde og deler av Helse Fonna sitt opptaksområde. Helse Stavanger har i tillegg til eige område ansvar for barn frå deler av Helse Fonna. Indikasjonen for kjølebehandling av barn er akutt fødselsasfyksi 1 og inkluderer barn til behandling etter ein norsk protokoll som heile nyfødtmiljøet i fellesskap er blitt einige om. 1 Fødselsasfyksi er en tilstand hvor et nyfødt barn på grunn av oksygenmangel under fødselen er blekt, slapt, har sen puls og reagerer lite på stimulering. Dette er en alvorlig tilstand som kan gi både alvorlig hjerneskade og død hvis ikke barnet får rask behandling. 6

164 Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Helsedirektoratet skisserer at ca. 13 barn pr. år er aktuelle for denne behandlinga i vår region. Dette stemmer godt med tala som Helse Bergen og Helse Stavanger rapporterer: mellom 6 og 9 barn årleg i Helse Bergen og ca. 5 årleg i Helse Stavanger. Begge føretaka legg til grunn at dei følgjer dagens inklusjons- og eksklusjonskriterier for kjølebehandling ved alvorlig fødselsasfyksi. Helse Vest har ikkje oversikt over kor store skilnader det er mellom regionane for denne behandlinga og Helsedirektoratet har heller ikkje gitt oss tilbakemelding om dette. Det er og uklårt kva eventuelle variasjonar kan skuldast. I all behandling vil individuelle vurderingar og skjønn ligge til grunn, men dette bør ikkje gi store utslag. Fordi totalt volum for denne behandlinga i Noreg er lågt (ca. 60 pr. år) kan likevel skjønn og individuelle vurderingar få større utslag enn ved store volum. Som Helse Bergen peikar på kan og ulik førekomst forklare noko av skilnadane. Helse Vest har med dette kartlagt praksis i eigen region. Tilbodet er sentralisert til dei to store fødeavdelingane i regionen og talet på behandla pasientar er i tråd med nasjonale føringar. Per i dag ser det derfor ikkje ut for at det er behov for å sette i verk tiltak knytt til denne behandlinga. Kommande revisjonar av behandlingsprosedyrane vil bli lagt til grunn for vidare behandling. Sak 040/17 Rapportering frå verksemda per februar 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr februar 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 1,6 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,7 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,7 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 86 % Epikrisetid somatikk 100 % 84 % Tabellen viser grad av måloppnåing pr februar i høgre kollonne og for januar i venstre kollonne. 7

165 Kort status pr februar 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 1,6 % 5,1 % -0,3 % 0,0 % 1,9 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,7 % 1,9 % 2,9 % 1,5 % 0,1 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,7 % 2,6 % 2,2 % 1,2 % 0,3 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 86 % 76 % 84 % 95 % 93 % Epikrisetid somatikk 100 % 84 % 77 % 79 % 88 % 96 % Samla sjukefråvær 5,5 % 7,3 % 7,5 % 7,4 % 7,6 % 6,2 % Tabellen viser grad av måloppnåing pr februar i høgre kollonne og for januar i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Akkumulert økonomisk resultat pr føretak Februar Hittil pr. Februar Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Økonomitala for dei to første månadane er usikre, og det kan vere greitt å sjå resultata for mars og april før ein set inn nye tiltak. Ein skal likevel merke seg at alle dei 4 HF-a våre som behandlar pasientar leverer minus i forhold til budsjett akkumulert per februar. Styret vil framleis ha høg merksemd på den økonomiske utviklinga og risikoreduserande tiltak i Helse Stavanger. Styret peika på forskjellande mellom helseføretaka når det gjeld epikrisetid. Dette blir følgt opp i «Vel Hjem» arbeidet og styret ønskja å følgje utviklinga tett vidare. Styret blei orientert om at Helse Vest ha motteke eit varsel frå ekstern varslingsformidling. Styret blei også orientert om alvorleg hending ved ambulansestasjonen i Strand. Styret ønskja å komme tilbake til utdanningskapasitet og rekruttering i eit seinare styremøte. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 28. februar 2017 til etterretning. 8

166 Sak 041/17 Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Styreleiar orienterte om at i tillegg til dei vedlegg som følgjer saka, har styret fått utsendt følgjande dokument relatert til saka: Vedlegg til styresak 041/17 - Kommunalt innspel til styret Drøftingsprotokoll til styresak 041/17 Skriv og meldingar: Skriv 02 - Brev frå Hordaland fylkesting til Helse Vest RHF, dagsett om den akuttkirurgiske beredskapen ved Odda sjukehus Skriv 03 - Brev frå Hardanger Ungdomsråd til Helse Vest RHF, dagsett om akuttkirurgi på Odda sjukehus i Hardanger Skriv 04 - Brev frå Hardanger Ungdomsråd til Helse Vest RHF, dagsett uttale om ambulanse og respondstid Skriv 05 - Brev frå Helse Fonna HF til Helse Vest RHF, dagsett styresak Odda sjukehus Skriv 06 - Brev frå Hordaland fylkeskommune til Helse Fonna HF, dagsett fråsegn til høyring av rapport frå prosjekt Odda sjukehus Skriv 07 - Brev frå ordførar i Odda kommune til styret i Helse Vest RHF, dagsett styremøte for Helse Vest 4. april Skriv 08 - Brev frå Helse Vest RHF til Odda kommune, dagsett Svar på brev Skriv 09 - E-post frå Ordførar i Odda kommune til Helse Vest RHF, dagsett vedrørande styremøte Skriv 10 - E-post frå Helse Vest RHF til Ordførar i Odda kommune, dagsett Svar på e-post Skriv 12 Brev frå overlege på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Skriv 13 Brev frå medarbeidarar på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Akuttkirurgisk verksamd ved Odda sjukehus Skriv 14 Brev frå EL&IT Statkraft Klubb Hardanger til Helse Vest RHF, dagsett Støtteerklæring for å oppretthalde akuttkirurgi ved Odda sjukehus Skriv 15 Brev frå Nasjonal Kompetanseteneste for traumalogi til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 16 Brev frå Anne Marit Buer til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 17 Brev frå Odda kommune til Helse Vest RHF, dagsett Kommunalt innspel til prosjektrapport Skriv 18 E-post frå Helse Vest RHF til Ordførar i Odda kommune, dagsett Svar på ønske om eit møte med styret i Helse Vest 9

167 Oppsummering: I lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan leverte prosjektet for Odda sjukehus rapport ved årsskiftet, og rapporten har vore på brei høyring fram til 21. februar Styret i Helse Fonna behandla saka 7. mars. Mandatet til prosjektet var å bygge på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan, og medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda sjukehus. Prosjektet har kome med tilrådingar om overordna prinsipp for utviklinga av Odda sjukehus, mens utforming og implementering av endringane skal gjerast i regi av Helse Fonna. Det blei gjennomført ei ekstern kvalitetssikring av prosjektet, som blei publisert 7. februar. Kvalitetssikringa konkluderer med at det har vore ein grundig prosess og at analysar og vurderingar har ein kvalitet og grundigheit som gir grunnlag for å gå vidare. Det blir peikt på at prosjektet ikkje har samanstilt risikovurderingane som er gjort i prosjektet til ein strukturert risiko- og sårbarheitsanalyse. Ei slik samanstilling er gjort i etterkant av at prosjektet leverte rapport (vedlegg 6). Denne samanstillinga er ikkje lagt på nivået som omtalt i rettleiar for utviklingsplanar, men tilpassa formålet med dette prosjektet. Det er gjort ei ekstern vurdering av samanstillinga av risikovurderingane. Notatet (vedlegg 7) slår fast at det no ligg føre ein strukturert risikoanalyse for avvikling av akuttkirurgien. Vidare arbeid med detaljerte risiko- og sårbarheitsanalysar vil vere del av oppfølgingsarbeidet i Helse Fonna. Prosjektgruppa for Odda sjukehus var samstemte om sju tilrådingar for utvikling av Odda sjukehus. Tilrådingane dreier seg om utvikling av sjukehus i nettverk, forbetring av samarbeidet med kommunar, styrking av polikliniske og dagkirurgiske tenester, bemanning, rekruttering, kompetanse, stadleg leiing og teknologiske løysingar. Prosjektgruppa var delt i tilrådinga om vidareføring eller avvikling av det akuttkirurgiske tilbodet ved Odda sjukehus. Administrerande direktør tilrår at Odda sjukehus framleis skal vere eit akuttsjukehus for dei som treng det mest, med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk. Vanlege skadar og sjukdommar, som gjeld dei fleste pasientane, skal framleis behandlast ved Odda sjukehus gjennom skadepoliklinikk og akuttfunksjon i indremedisin. Skadde pasientar skal ein kunne stabilisere ved til dømes å understøtte/overta pustefunksjon, overføre blodprodukt, stabilisere brot og utføre enklare kirurgiske prosedyrar. Det polikliniske og dagkirurgiske tilbodet skal utviklast for å dekke behova til fleire pasientar med behov for nære tenester. Dette vil gi befolkninga i Odda-området eit breiare spesialisthelsetenestetilbod enn i dag. I tillegg til utvikling av sjukehusa i Helse Fonna i nettverk og forbetring av samarbeidet med kommunane, vil dette gi gode moglegheiter for utvikling av Odda sjukehus i åra som kjem. 10

168 Akuttkirurgisk verksemd blir tilrådd avvikla når Helse Fonna har planlagd gjennomføringa, i tråd med styrevedtaket gjort av Helse Fonna i styremøte den 7. mars Allereie i dag blir dei alvorleg skadde og sjuke pasientane i all hovudsak transportert til eit større sjukehus med meir spesialisert kompetanse. Analysar i prosjektet viste at det i løpet av ein treårs periode ikkje hadde vore pasientar som fekk livreddande naudkirurgi ved Odda sjukehus. Sjukehusa i Helse Vest utgjer til saman eit trygt akuttilbod for innbyggarane i Oddaområdet og vil ta vare på dei akutt skadde og sjuke pasientane gjennom det etablerte traumesystemet. Befolkninga i Odda-området er godt dekt med dagens ambulanse- og luftambulansetenester. Det vil derfor vere fullt ut forsvarleg å vidareføre Odda sjukehus utan eit akutt tilbod innan kirurgi. Sjølv om den enkelte medarbeidaren i Odda blir vurdert som fagleg god og med god kompetanse, er det ikkje realistisk at eit akuttkirurgisk tilbod ved Odda sjukehus vil kunne innfri krava til kvalitet som blir stilt i Nasjonal helse- og sjukehusplan og traumeplan. Det gjeld krav til etablerte, trente team og til at det skal vere fleire kirurgispesialistar, både gastrokirurgar og ortopedar, på vakt. Ekstern kvalitetssikrar understrekar også dette. Spesialiseringa i medisinfaget vil fortsette å auke framover. Endringane vil ruste Odda sjukehus for framtida og befolkninga vil framleis få trygge spesialisthelsetenester med god kvalitet. Dei føreslåtte endringane ved Odda sjukehus kan samanfattast som i figuren nedanfor. Kvite felt indikerer at tenestene vil bli vidareført som i dag, grøne felt at ei utviding av tilbodet er aktuelt og det oransje/gule feltet indikerer avvikling av akuttkirurgi. 11

169 I forslag til vedtak pkt. 4, er det lagt ein føresetnad om at avvikling av akuttkirurgi blir gjennomført etter at Helse Fonna har planlagt implementering av endringane. Helse Vest ber difor om at følgjande blir klarlagt og lagt fram for styret i Helse Vest før avviklinga blir gjennomført. Organisering av det prehospitale tilbodet i ein situasjon utan akuttkirurgisk tilbod i Odda. Konkretisering av nye og utvida tilbod innafor poliklinikk og planlagd dagbehandling. Ein føresetnad for etablering av nye - og utviding av eksisterande polikliniske tilbod ved Odda sjukehus, er at fastlegane og befolkninga i sjukehuset sitt opptaksområde faktisk nyttar tilboda. Styremedlem Bente Pilskog meldte nytt forslag til vedtak. Avstemming: Det blei først stemt over styremedlem Bente Pilskog sitt forslag til vedtak. Det blei deretter stemt over administrerande direktør sitt forslag til vedtak. 12

170 Styremedlem Bente Pilskog sitt forslag til vedtak (Vedtaket fikk 2 stemmer: Bente Pilskog og Lise Strømme. 7 stemte i mot : Terje Vareberg, Lise Reinertsen, Gunnar Berge, Ohene Aboagye, Olin Johanne Henden og Tom Guldhav) 1. Odda sjukehus skal tilby spesialisthelsetenester som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet, og som innbyggarane treng. 2. Odda sjukehus vert vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi og anestesilege i døgnvakt. 3. Akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus vert inntil vidare vidareført som i dag. 4. Styret ber administrerande direktør leggja fram ei sak i styret som vurderar konsekvensane av ei eventuell avvikling av akuttkirurgien. Konsekvensane skal ta omsyn til pasienten, fokus på rekruttering av alle fagrupper m.m. Kvalitativ vurdering av kva type og omfang av prehospitale tenester som kan dekka opp for ei mogleg nedskalering av akuttkirurgi i døgnvakt, og kva effektar nye redningshelikopter (som skal implementerast i 2018) vil få for risiko og konsekvensanalysen skal synlegjerast. 5. Styret ber om at det i arbeidet med utviklingsplan i Helse Fonna legges fram en fullstendig risiko- og mulighetsanalyse i henhold til veileder for utviklingplanen. 6. Styret føreset at administerande direktør involverar medarbeidarane og deira organisasjonar samt vernetenesta i det vidare arbeidet. Observatør i styret, nestleiar i RBU Mette Muller, gav med bakrunn i høyringsuttale frå regionalt brukarutval og brukarutvalet i Helse Fonna si støtte til Bente Pilskog sitt forslag til vedtak. Vedtak (Vedtatt med 7 stemmer: Terje Vareberg, Lise Reinertsen, Gunnar Berge, Ohene Aboagye, Olin Johanne Henden og Tom Guldhav. 2 stemte i mot: Bente Pilskog og Lise Strømme) 1. Odda sjukehus skal tilby spesialisthelsetenester som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet, og som innbyggarane treng ofte, mykje og nært. 2. Styret i Helse Vest ber Helse Fonna om å realisere tilrådingane i punkt 1-7 i rapporten frå prosjektet Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Det inneber mellom anna at sjukehusa i føretaket skal fungere saman i eit forpliktande nettverk/teamarbeid, at det blir lagt til rette for felles venteliste i heile føretaket og at det polikliniske tilbodet blir utvida. 3. Styret i Helse Vest legg til grunn at Odda sjukehus blir vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk. 13

171 4. Styret i Helse Vest slutter seg til at akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus blir avvikla. Avviklinga blir gjennomført etter at Helse Fonna har planlagd implementering av endringane. 5. Styret i Helse Vest ber Helse Fonna om å legge vedtakspunkt 1-4 over til grunn som føresetnader i arbeidet med utviklingsplan for helseføretaket. 6. Styret i Helse Vest ber om statusrapport for oppfølginga etter eit år. Sak 042/17 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Oppsummering Det er utarbeidd felles retningslinjer for brukarmedverknad på systemnivå på tvers av dei fire regionale helseføretaka. Helseføretaka har hatt ulike rutinar og praksis for brukarmedverknad, og dette forslag til retningslinjer inneber felles prinssipper og ein meir heilskapleg praksis for brukarmedverknad på systemnivå. Det blir lagt opp til nokre regionale tilpassingar i Helse Vest som gjeld prinsipp om brukarmedverknad, samansetjing av brukarutval og økonomi/honorering av brukarutval. Felles retningslinjer for brukarmedverknad på systemnivå skal etter styrehandsaming av styret i Helse Vest implementerast i helseføretaka. Representanten frå Regionalt brukarutval, Grete Muller gav tilbakemelding om at RBU er nøgd med regime for oppnemning av brukarutval og med dei felles retningslinjene med dei tilpassingar som er gjort i Helse Vest. Styret presiserte at etniske minoritetar/representasjon frå invandrarorganisasjonar skal prioriterast ved neste oppnemning av brukarutval. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest vedtok felles retningslinjer for brukarmedverknad på systemnivå i helseføretaka, med vedlegg om regionale tilpassingar. 2. Det er i styringsdokumenta for 2017 stilt krav om at retningslinjene skal leggjast fram for styra og implementerast i helseføretaka. 3. Styret ber administrerande direktør om å følgje opp retningslinjene, og at økonomiske rammer for brukarmedverknad blir vurdert i budsjettprosessen i åra framover. 4. Styret slutta seg til dei endringar i satsar for møtegodtgjøring til brukarrepresentantar som går fram av saka. Sak 043/17 Høyringssvar til læringsmål for de medisinske spesialitetane del 2 og 3 Oppsummering 14

172 Ny spesialiststruktur for utdanning av legespesialistar inneber ei vesentleg omlegging. Ny modell for spesialistutdanninga for legar er ein ansvars- og kvalitetsreform, med endringar av både spesialitetsstrukturen og innhaldet i utdanninga. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 17.desember 2015 lagt føringar for den nye ordninga, og har klargjort roller, ansvar og oppgåver for de fire regionale helseføretaka, helseføretaka/sjukehusa, Helsedirektoratet og Legeforeningen. Forskriftene endelig fastsatt januar Kommunane og universiteta vil og bli involvert i endringane. I ny modell skal utdanninga gjennomførast i tråd med etablerte læringsmål, og ikkje tal prosedyrar, tenestetid og stad slik det har vore i eksisterande ordning. Verksemdene får større ansvar for utdanninga, og må leggja til rette for læringsaktiviteter slik at læringsmåla kan nåast. Utdanningsløpa skal bli meir føreseielege, og det skal leggjast til rette for fleksible løysingar i bruk av ulike læringsarenaer. Dersom pasientgrunnlaget ikkje er tilstrekkeleg til at læringsaktivitetar kan nåast i eiga verksemd, kan det etablerast avtalar med anna verksemd. For mange spesialitetar vil det og vere avgjerande at deler av utdanninga kan skje hos avtalespesialister. Helse Vest har gjennom Regionalt utdanningssenter etablert ein omfattande høyringsprosess der fagmiljøa er involverte for gjennomgang av alle læringsmål. Høyringsarbeidet har hatt høg tilslutning i føretaksgruppa Helse Vest. Regionalt utdanningssenter har lagt til rette og gjennomført høyringa på ein svært god måte. Fagmiljøa i helseføretaka har gjort ein solid innsats i løpet av kort tid. Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til vedlagte høyringssvar til læringsmål for dei medisinske spesialitetane del 2 og 3. Sak 044/17 Krav til leverandørar - strategi for eit anstendig arbeidsliv og tiltak for å unngå sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet Oppsummering Administrerande direktør la med dette fram sak om «krav til leverandørar strategi for eit anstendig arbeidsliv og tiltak for å unngå sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet» til drøfting i styret. 15

173 Kriminalitet i arbeidslivet er ei aukande utfordring. Arbeidslivskriminalitet gjeld handlingar som bryt med norske lover om løns- og arbeidsvilkår, trygder, skattar og avgifter, gjerne utført organisert, som utnyttar arbeidstakarar eller er konkurransevridande og undergraver samfunnsstrukturen. Bedrifter som systematisk driv i strid med lover og reglar, øydelegg for heile næringslivet. Konsekvensane er alvorlege for den enkelte arbeidstakar som blir råka, for verksemdene og for samfunnet som heilskap. Regjeringa la i januar 2015 frem ein strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet med strategien er å styrke innsatsen for ryddige og seriøse arbeidsforhold og kjempe mot kriminalitet i arbeidslivet. Føretaksgruppa Helse Vest er ein av dei største offentlege oppdragsgjevarane i regionen som kvart år tildeler kontraktar for vel 4 mrd. og investerer for om lag 2 mrd. kroner. Ny lov og forskrift om offentlege anskaffingar kom 1. januar Det nye regelverket har heilt nye og viktige verkemiddel for å redusere arbeidslivskriminalitet. Det er viktig at dei forventningane som ligg i å ta eit heilskapleg samfunnsansvar blir operasjonalisert i anskaffingsprosessar. Den nye lova om offentlege anskaffingar pålegg i 5 offentlege oppdragsgjevarar å etablere eigne rutinar for å fremme respekt for grunnleggjande menneskerettar ved offentlege anskaffingar. Det er difor viktig at Helse Vest etablerer retningslinjer og tiltak som er førebyggjande. Denne saka peikar på område der vi meiner vi bør skjerpa krava tidleg i ein anskaffingsprosess. Det er klart at dette også kan ha marknadsregulerande effekt, men det bryt med prinsippet om likebehandling når ein leverandør som ikkje respekterer grunnleggjande menneskerettar kan konkurrere om eit offentlig anbod på lik linje med seriøse leverandørar. Auka fokus på ivaretaking av respekt for grunnleggjande menneskerettar i anskaffingsregelverket er altså naudsynt også ut frå konkurranseomsyn. Like konkurransevilkår blir skapt ved at oppdragsgjevarane stiller krav om at leverandørane og under-leverandørar følgjer grunnleggjande internasjonale spelereglar ved framstilling av den ytinga kontrakten regulerer. Leverandørar som presser produksjons-prisane gjennom brot på grunnleggjande menneskerettar, må ikkje få vinne konkurransar om offentlege kontraktar på bekostning av seriøse leverandørar. Vi må ha same tilnærminga til HMS som for eigne tilsette, alle skal ha eit trygt og godt arbeidsmiljø, alle skal få utføre oppgåvene sine utan fare for liv og helse. Det må vere eit bærande prinsipp at alle oppdrag blir utført innafor eit seriøst og vel fungerande arbeidsliv. Sosial dumping eller arbeidsmiljøkriminalitet må ikkje få sleppe til i oppdrag som blir utført for føretaksgruppa Helse Vest. 16

174 Styret er orientert om krevjande og omfattande saker der både sosial dumping og påstandar om arbeidslivskriminalitet har stått i fokus. Det er nesten nyttelaust å klare å rydde opp i etterkant av tildeling av oppdrag. Det er gjennom kvalifikasjonsprosessen og robuste kontraktar ein klarer å unngå å tildele oppdrag til leverandører som viser seg ikkje å vere det dei har gitt seg ut for. Denne saka er eit grunnlag for diskusjon i styret. Dei retningar styret ynskjer å regulere/førebyggja med, vil bli vidareført med gjennomgang og innføring av dei endringane som må til. Det vil bli nytta ekstern juridisk bistand for utforming av standard tekst i konkurransegrunnlag, kontraktar med meir, slik at dette er på plass raskast mogleg. Styret sine innspel til det vidare arbeidet: Det må vere tydelege og stramme krav til leverandørar Kontraktsvilkåra må vere tydelege Leverandørar skal vere godkjent som lærebedrift og ha eigne lærlingar Det må vere systematisk og tett oppfølging og kontroll av leverandørar Bestemmelser prøvetid og for kansellering av avtale må gå klart fram Det må etablerast mekanismar så konsekvensar av brot blir tydelege Rutinar for og tilgang til prerevisjon og revisjon må inngå Til prekvalifiseringsprosessen bør det lagast ei sjekkliste som skal kvitterast på Leiaransvaret må tydeleggjerast Regimet bør legge til rette for mindre bedriftar og lokale leverandørar Retningslinjer basert på Telemarksmodellen/Grenlandsmodellen bør vurderast Systematikken med kontraktsstrategi og kontraktskonsept bør vere felles for føretaksgruppa, og ivaretar innspela frå styret Sykehusbygg HF, eigne HF og dei andre regionane må involverast i dei vidare prosessane Styret vil få ei oppdatert styresak med tydelege premissar, der innspela frå styret er innarbeidd over sommaren, truleg i september møte. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest drøfta saka, og ba administrerande direktør ta innspela frå styret med i det vidare arbeidet. Sak 045/17 Eventuelt 17

175 Det var ingen saker til eventuelt. Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, dagsett rapportering frå verksemda pr. januar 2017 Skriv 02 - Brev frå Hordaland fylkesting til Helse Vest RHF, dagsett om den akuttkirurgiske beredskapen ved Odda sjukehus Skriv 03 - Brev frå Hardanger Ungdomsråd til Helse Vest RHF, dagsett om akuttkirurgi på Odda sjukehus i Hardanger Skriv 04 - Brev frå Hardanger Ungdomsråd til Helse Vest RHF, dagsett uttale om ambulanse og respondstid Skriv 05 - Brev frå Helse Fonna HF til Helse Vest RHF, dagsett styresak Odda sjukehus Skriv 06 - Brev frå Hordaland fylkeskommune til Helse Fonna HF, dagsett fråsegn til høyring av rapport frå prosjekt Odda sjukehus Skriv 07 - Brev frå ordførar i Odda kommune til styret i Helse Vest RHF, dagsett styremøte for Helse Vest 4. april Skriv 08 - Brev frå Helse Vest RHF til Odda kommune, dagsett Svar på brev Skriv 09 - E-post frå Ordførar i Odda kommune til Helse Vest RHF, dagsett vedrørande styremøte Skriv 10 - E-post frå Helse Vest RHF til Ordførar i Odda kommune, dagsett Svar på e-post Skriv 11 - Møtereferat RBU Skriv 12 Brev frå overlege på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Skriv 13 Brev frå medarbeidarar på Odda sjukehus til Helse Vest RHF, dagsett Akuttkirurgisk verksamd ved Odda sjukehus Skriv 14 Brev frå EL&IT Statkraft Klubb Hardanger til Helse Vest RHF, dagsett Støtteerklæring for å oppretthalde akuttkirurgi ved Odda sjukehus Skriv 15 Brev frå Nasjonal Kompetanseteneste for traumalogi til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 16 Brev frå Anne Marit Buer til Helse Vest RHF, dagsett Innspel til saka om Odda sjukehus Skriv 17 Brev frå Odda kommune til Helse Vest RHF, dagsett Kommunalt innspel til prosjektrapport Skriv 18 E-post frå Helse Vest RHF til Ordførar i Odda kommune, dagsett Svar på ønske om eit møte med styret i Helse Vest 18

176 Lukka del: Sak 046/17 blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 4. Sak 046/17 Godkjenning av anskaffing av it-løysing for rekneskap og budsjett, bestilling og vareforsyning Oppsummering Det er behov for å modernisere dagens IKT-løysingar innan økonomi og varelogistikk sidan vesentlige delar av dagens IKT-løysingar ikkje blir vedlikehaldne lengre og at enkelte av avtalane er meir enn 15 år gamle. Helse Vest har difor sett i gong eit arbeid med å anskaffe ei framtidsretta IKT-løysing som skal understøtte felles arbeidsprosessar innan området. I arbeidet med felles arbeidsprosessar har det vore fokus på å digitalisere arbeidsprosessane slik at dei blir mest mogeleg effektive. Helse Vest har heile tida arbeid med kva nytte ei modernisert IKT-løysing kan gje. Dette er eit kontinuerleg arbeid der ein arbeidar med å identifisere forbetringsområde og kva potensielle gevinstar endring i arbeidsprosessar som blir understøtta av ei framtidsretta IKT-løysing vil medføre for føretaka. Alle føretaka i Helse Vest har vore med i arbeidet med felles arbeidsprosessar og anskaffing av felles IKT-løysing. I tillegg er det etablert lokale prosjekt i alle føretak som skal sikre lokalt eigarskap og gjennomføringskraft. Tildeling av kontrakt vil kunne skje i slutten av april. Deretter startar arbeidet med å gjere IKT-løysinga klar for bruk før innføringa skjer. Innføring av IKT-løysinga vil vere ferdig i 2020/2021. Styret ba om at det blir gjort ei vurdering av korleis HF-styra skal involverast i dei vidare prosessane. Styret ønskja ein presentasjon av styringsmodellen som prosjektet blir styrt etter, herunder bruk av ekstern kvalitetssikrar. Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjenner anskaffing av ny IKT-løysing for føretaksgruppa Helse Vest som dekker vareforsyning, bestilling, rekneskap og budsjett med ei samla kostnadsramme som vist i saka. 2. Kontrakt vil bli tildelt den tilbydaren som har det økonomisk mest fordelaktige tilbodet i medhald av gjennomført konkurranse. 19

177 3. Styret ba administrerande direktør om å komme tilbake til styret med statusrapport om eit år. Styret ønskja og å bli presentert for styringsmodellen som blir nytta i prosjektet, herunder bruk av ekstern kvalitetssikrar. 20

178 Torunn Nilsen Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 21

179 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: FØRDE SENTRALSJUKEHUS, FØRDE MØTETIDSPUNKT: , KL DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Ohene Aboagye Lise Strømme Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Torunn Nilsen, styresekretær I forkant av styremøtet var det synfaring og fellesmøte med styret og leiinga i Helse Førde HF, med følgjande tema: NORSE ei nyskaping! v/professor Christian Moltu Litt historie om Helse Førde v/adm. dir. Jon Bolstad Utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» på Nordfjordeid v/adm. dir. Jon Bolstad Utviklingsarbeidet vårt no v/utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven Status uro i Helse Førde v/styreleiar Agnes Landstad Framover v/styreleiar Agnes Landstad Orientering om forprosjekt SUS2023 ved administrerande direktør Inger Cathrine Bryne og prosjektleiar Kari Gro Johanson 1

180 Sak 047/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. Forfall: Det var ikkje forfall til møtet. Dokument som var ettersendt til styret: Styreleiar orientere om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Ettersendte skriv og meldingar: Skriv 4 - Brev frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest, dagsett Drøftingsprotokoll Helse 2035 Dagsorden: Styreleiar orienterte om at det er eit ekstra punkt på AD si orientering: Pkt. 5 Utgreiinga «Ventetidsregistrering i spesialisthelsetenesta» Saker til eventuelt : Det var ikkje meldt saker til eventuelt. Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 048/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 4. april Sak 049/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 2

181 Når det gjeld høyringa Rapport om «Seniorar og arbeidslivet aldersgrenser og tilpassingar» har Helse Vest RHF ikkje gitt høyringsuttale, men det er høg merksemd på policy for seniorar i eigen organisasjon. 4. Lærlingar i helseføretaka Det har vore ei positiv utvikling og andelen lærlingar i føretaksgruppa har auka med 70 personar siste år, og positivt at Helse Bergen har eigne lærlingar i helsefag frå Styret ønskja at Helse Vest framstår med ein positiv profil for å utvikle lærlingordninga, lære opp og rekruttere fagarbeidarar og vurdere oppgåvedelinga i sjukehusa. Styret ønskja også få med talet på fagarbeidarar i føretaka ved neste gjennomgang. 5. Utgreiinga «Ventetidsregistrering i spesialisthelsetenesta» Helse Vest utarbeidar analysar på dette som vil vere eit godt grunnlag for å svare Helse- og omsorgsdepartementet i tertialoppfølgingsmøtet 19. juni. Presentasjonen blir lagt ut i Admincontrol når analysane er ferdige. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Sak 050/17 Rapportering frå verksemda per mars 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr mars 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 4,6 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,9 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,8 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 84 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % Tabellen viser grad av måloppnåing per mars i høgre kollonne og for februar i venstre kollonne. 3

182 Kort status pr mars 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 4,6 % 7,5 % 1,4 % 3,8 % 5,2 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,9 % 2,8 % 4,5 % 1,0 % 0,4 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,8 % 2,8 % 2,8 % 1,5 % 0,2 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 84 % 72 % 83 % 93 % 96 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % 77 % 79 % 91 % 95 % Samla sjukefråvær 5,5 % 6,5 % 6,5 % 6,6 % 6,9 % 5,3 % Tabellen viser grad av måloppnåing per mars i høgre kollonne og for februar i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Akkumulert økonomisk resultat per føretak Faktisk Mars Budsjett Budsjett avvik Faktisk Hittil pr. Mars Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Styret ønskja høg prioritet på dei raude punkta i rapporten som til dømes: - ventelistetal innan BUP i alle føretak - inntektssvikt i både Helse Bergen og Helse Stavanger - epikrise i handa Styret ønskja at dei raude punkta blei følgt opp i oppfølgingsmøta med HF-a og at HF-a gjer greie for: - Kva som er status - Kva tiltak som blir sett inn for å komme i grønt - Kva som er tidsperspektivet for å komme i grønt - Følgje opp dei raude punkta i oppfølgingsmøta. Kva er status. Kva er tiltak for å komme Styret ønskja auka fokus på å lære av kvarandre/dei beste og dette bør følgjast opp både i oppfølgingsmøta med HF-a, direktørmøta og i styra. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 31. mars 2017 til etterretning. 4

183 Sak 051/17 Sal av eigedom i Solåsveien 5 a-c, Helse Stavanger HF Oppsummering Eigedomen i Solåsveien 5 a-c omfattar totalt 18 leilegheiter. Desse er nytta til tilsette. Behovet for å kunne tilby leilegheiter til tilsette er ikkje lenger stort. Helse Stavanger eig 75 leilegheiter og fleire av desse er pt ikkje leigd ut. I tillegg er ikkje bustadutleige innanfor helseføretaket si ordinære verksemd. Helse Stavanger HF ønskjer derfor å selje eigedomen. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF gav sin tilslutning til sal av bustadeigedomen Solåsveien 5 a-c, gnr. 21 bnr. 945 i Stavanger kommune. 2. Styret føreset at eigedomen blir lagt ut for sal på den opne marknaden. 3. Styret i Helse Vest RHF oversender spørsmålet om sal til føretaksmøtet for Helse Vest RHF med førespurnad om samtykke til sal, jf. helseføretakslova Under føresetnad av at eigar på føretaksmøte i Helse Vest RHF gir sitt samtykke til sal, vert det gjennomført føretaksmøte i Helse Stavanger HF, for formelt å vedta salet. 052/17 Ny representant til regionalt brukarutval i Helse Vest Oppsummering Nye medlemmer til det regionale brukarutvalet i Helse Vest blei oppnemnt av styret i Helse Vest den 2. november Den representanten som først blei peikt ut frå RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) har grunna sjukemelding ikkje kunne deltatt på nokon av RBU sine møter RIO har no peikt ut eit nytt medlem, Karl Olaf Sundfør, til å representere RIO i det regionale brukarutvala i funksjonsperioden Karl Olaf Sundfør deltok på møte i det regionale brukarutvalet den 27. mars og er motivert til å tre inn som fast medlem av regionalt brukarutval i Helse Vest. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest oppnemnde Karl Olaf Sundfør, frå brukarorganisasjonen RIO, som nytt medlem av regionalt brukarutval i Helse Vest for funksjonsperioden Sak 053/17 Smittevernplan Helse Vest RHF Oppsummering Smittevernplan for Helse Vest RHF Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar er ei vidareføring av tidlegare smittevernplanar. 5

184 Hovudmålsetjinga med tiltaka i planen er å redusere førekomsten og konsekvensane av sjukehusinfeksjonar. Den aukande førekomsten av antibiotikaresistens i normal bakterieflora, gir grunn til uro. Kunnskap om grunnleggjande smittevernprinsipp og rasjonell bruk av antibiotika, er heilt essensielt for å hindre smitteoverføring og resistensutvikling. Denne reviderte utgåva av planen gjer greie for dagens viktigaste risikoområde innan infeksjonsførebygging. Planen inneheld ei rekke forslag til risikoreduserande tiltak. Planen skal vere føretaka sitt faglege grunnlag for helsetenesteplanlegging når det gjeld smittevern og pasienttryggleiksarbeid. Planen omhandlar også planlegging av sjukehusbygg. Styret ønskja at det blei starta eit regionalt arbeid med å utarbeide felles rutinar i føretaka på område som kan redusere smitte og infeksjonar t.d. handhygiene, fjerning av smykkar og ringer og dekke til hår m.m. Etterleving av smittevernrutinar må sikrast. Forankring av dette arbeidet vil starte med ein diskusjon i direktørmøtet i Helse Vest. Kompetansesenteret og Program for pasienttryggleik vil og vere viktige aktørar i dette. Styret slutta seg til ein felles regional tilnærming til dette. Vedtak (samrøystes) Revidert smittevernplan Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar blir lagt til grunn for arbeidet med smittevern i helseføretaka. Sak 054/17 Helse 2035 Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering 2. februar 2017 vedtok styret i Helse Vest RHF i sak 016/17 å sende Helse2035 på høyring til interne og eksterne interessentar. Høyringsfristen blei sett til 10. april. Strategiutkastet er no føreslått oppdatert på bakgrunn av innspela som kom gjennom høyringssvara. Det er ikkje lagt til nye overskrifter, men det er gjort endringar for å tydeleggjere eller utdjupe innhaldet i den eksisterande teksten. Enkelte omgrep og definisjonar, mellom anna knytt til beredskap og uønskt variasjon, er òg lagt inn. I tillegg er det gjort nokre mindre grafiske endringar. Samla sett er høyringssvara positive, og strategien er godt motteke. Dei positive kommentarane gjeld både prosessen, form og innhald. Samtidig er det mange som har peika på behovet for tydelegare planar for oppgåvedeling, funksjonsdeling, samhandling og samarbeid både internt og eksternt. Utfordringar rundt utvikling og bruk av teknologi er òg nemnt av fleire. Nokre høyringsinstansar er meir kritiske, og meiner at både prosessen og innhaldet i strategien burde vore utvida. Mange av innspela omhandlar konkretisering, tiltak og gjennomføring av strategien. Det er naturleg å vurdere desse innspela i samband med tiltaksplanen og det regionale og lokale strategi- og planarbeidet vidare. 6

185 Etter forslag frå styremedlem Gunnar Berge slutta styret seg til å leggje inn følgjande formulering i strategidokumentet. «Helse Vest vil som ein stor aktør på forskings- og utviklingsområdet, samt ved innkjøp av varar og tenester, bidra til verdiskaping i regionen ved sida av eigenaktivitetane. Disse moglegheitene må utnyttast til ei kvar tid.» Etter forslag frå styremedlem Olin Johanne Henden slutta styret seg til å ta inn ei setning/avsnitt om habilitering i samband med avsnittet om rehabilitering i dokumentet. Styret presiserte at dei 4 årige tiltaksplanane skal vedtakast av RHF styret og at HF-a sine utviklingsplanar skal sluttbehandlast i styret for Helse Vest RHF. Vedtak (samrøystes) 1. Styret gav sin tilslutning til Helse2035, slik strategien er lagt fram etter høyringsrunden og med dei kommentarar som kom fram i møtet. 2. Styret ba om at innspela som er relevante for arbeidet med tiltaksplanen og gjennomføringa av strategien blir tekne med vidare. Sak 055/17 Forprosjekt Haugesund sjukehus Oppsummering Styret i Helse Vest har ved fleire høve behandla utbygging ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna. Styret behandla sist konseptrapporten. Tre alternativ blei vurdert: 0-alternativet Vest-alternativet Nord-alternativet Vestalternativet blei tilrådd og godkjent som grunnlag for forprosjektering. I konseptfasen blei den økonomiske ramma for byggetrinn1 med ombygging satt til 1,8 mrd. kr. og 1,5 mrd. kr. for byggetrinn 2, samla 3,3 mrd. kr. Det ligg no føre ein forprosjektrapport. Forprosjektet er gjennomført i tråd med tidlegfaserettleiaren og styret i Helse Fonna har godkjent at rapporten blir lagt til grunn for innhenting av anbod og byggestart. 7

186 Konseptrapporten har vore gjenstand for ekstern kvalitetssikring. I hovudsak blei det gitt gode tilbakemeldingar på arbeidet i konseptfasen. Det var likevel ein del merknadar. I tråd med styrevedtak i Helse Vest har Helse Fonna i forprosjektet systematisk søkt å svare opp alle merknadane/kommentarane frå den eksterne kvalitetssikringa. I forprosjektet blir det tilrådde alternativet gjennomgått på eit meir detaljert nivå. Helse Fonna har gjennom forprosjektet også kvalitetssikra byggekostnadane, eiga finansieringsevne og kva økonomiske gevinstar som kan hentast ut av prosjektet. Arbeidet i forprosjektet har ikkje medført vesentlege endringar i prosjektet. Styret i Helse Vest blei informert om prosjektet i samband med styreseminar 3. april 2017 i Haugesund. Vedtak (samrøystes) 1. Under føresetnad av at det blir gitt statleg lånefinansiering godkjenner styret i Helse Vest at forprosjekt for utbygging av byggetrinn 1 ved Haugesund sjukehus blir lagt til grunn for å hente inn anbod og starte utbygging. 2. Kostnadsramma for byggetrinn 1 med ombygging blir sett til 1,8 mrd. kr. 3. Byggetrinn 2 ligg lenger fram i tid og må behandlast som eiga sak. Sak 056/17 Spesialistutdanning for legar status for innføring av ny modell i Helse Vest Oppsummering Det blei vist til tidlegare styresak 015/17 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. I denne saka er styret informert om arbeidet med etableringa av ny modell for spesialistutdanning for legar der det vert lagt vekt på rolle og ansvar hos dei regionale helseføretaka. Ei likelydande sak vart fremja i alle dei fire regionale helseføretaka. Leiar for Regional Utdanningssenter Helse Vest og direktør for medarbeidar, organisasjon og teknologi, ønskjer med denne saka å informere styret om status for innføringa av ny modell i Helse Vest, med hovudfokus på del 1. Del 1 skal erstatte turnustenesta og inngår i den nye ordninga som ein del av den nye spesialist-utdanninga. Del 1 startar september

187 Det regionale arbeidet med innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger er i høve til plan og regionalt utdanningssenter (RegUt) bidrar til å støtte helseføretaka/sjukehusa sine arbeid med oppstart av del 1 av ny spesialisering. Det er viktig at helseføretaka held fram med si prioritering av arbeidet med innføring av ny spesialistutdanning for legar, slik at framdrifta vert oppretthalden og optimal gjennomføring av del 1 vert sikra. Reforma gir verksemda større ansvar for spesialistutdanninga og dermed også større høve til å utdanne legespesialister for framtida med høg og rett kompetanse for å sikre pasientens helseteneste. Den nye spesialistutdanninga vil verte krevjande å gjennomføre og vil påverke den kliniske kvardagen i sjukehusa. Når læringsmåla for dei ulike spesialitetane i LIS 2 og LIS 3 utdanninga vert endeleg godkjende av Helsedirektoratet (juni 2017) er det viktig at RHF/helseføretaka gjennomgår dei forskriftsfesta læringsmåla innan aktuelle spesialitetar og raskt set i verk planlegging av de ulike LIS-løpa i sin region, og samarbeider i tråd føresetnadene som blei lagt i styringsdokumenta i 2016 og Vedtak (samrøystes) Styret tok framstillinga «om spesialistutdanning for leger status for innføring av ny modell i Helse Vest» til orientering. Sak 057/17 Sosial ulikskap ved primærbehandling av lungekreft i norske sjukehus Oppsummering Helse Vest-styret får i denne saka presentert eit viktig forskingsarbeid utgått frå Kreftregisteret. Dette arbeidet indikerer at sosioøkonomisk status og alder kan påverke kva for behandling pasientar får ved nyoppdaga lungekreft i norske sjukehus. Sjukehusbuområde verkar også inn på i kva grad pasientane får tilgang på kurativ behandling. Standarisering, målretta kvalitetsarbeid, styrking av pasientrolla og samhandling på tvers av tenestenivåa er tiltak som kan motverke skilnader i helsetilbod som er grunna i sosial ulikskap. Styret peika på viktigheita av å ha høg merksemd på å sikre likeverdig behandling uavhengig av sosialøkonomisk status og alder. Vedtak (samrøystes) Saka vart tatt til orientering. 9

188 Sak 058/17 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 1. februar Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 8. mars Vedtak (samrøystes) Styret tok protokollen frå møte i revisjonsutvalet til orientering. Sak 059/17 Eventuelt Uro for bemanning under sommarferieavvikling sommaren 2017 (LS) Styremedlem Lise Strømme var uroa for om helseføretaka ville klare å skaffe tilstrekkeleg med vikarar for anestesisjukepleiarar og operasjonssjukepleiarar gjennom sommaren. Ansvaret for ferieplanlegging og å rekruttere vikarar ligg til helseføretaka. Helseføretaka har gode planleggingsverktøy for å planlegge ferieavvikling i god tid og sikre tilstrekkeleg kompetanse og personell også i ferietid. Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: - Skriv 1 - Rapportering frå Helse Vest RHF til HOD, dagsett Rapportering pr. februar Skriv 2 - Møtereferat RBU Skriv 3 - E-post til Helse Vest frå Kvinne- og familieforbundet Ambulansekutt - Skriv 4 - Brev frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest, dagsett Styret tok brevet frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest til orientering. Svarbrev blei godkjent og signert og blir sendt med kopi til Helse Førde HF. 10

189 Torunn Nilsen Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 11

190 Hjelpetabell for vurdering av om tilsett må gje skriftleg informasjon til leiar eller søka om førehandssamtykke til bierverv Helse- og helseretta verksemd Eksempel Registreras i Bierverv modul 1 Tilsetjing i helseføretak i Helse Vest Helse Bergen Ja 2 Tilsetjing i andre offentlige helseføretak Ullevål Ja 3 Tilsetjing i primærhelsetenesta Legevakt Sjukeheim 4 Tilsetjing i private ideelle helseinstitusjonar Betanien Haraldsplass 5 Tilsetjing i private kommersielle helseinstitusjonar Volvat, Aleris Ja 6 Tilsetjing ved privat legekontor med allmennpraksis Ja 7 Tilsetjing i kommersiell helseretta verksemd Røntgen Laboratorium 8 Spesialistheimel frå Helse Vest Ja 9 Tilsetjing i eller oppdrag for leverandør/legemiddelindustri Ja 2 10 Tilsetjing i frivillige og ideelle organisasjonar Kreftforeningen NLA 11 Skriving av spesialisterklæringar Rettsvesenet NPE 12 Sjølvstendig helseretta konkurrerande næringsverksemd Ja 13 Eigarinteresser/styreverv i privat helseretta verksemd Ja 14 Bistilling ved universitet eller høgskule Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ikkje helseverksemd Eksempel Registreras i Bierverv modul 15 Tilsetjing eller løna verv i ulike private eller offentlege ikkjehelseretta verksemder 16 Sjølvstendig ikkje-helseretta næringsverksemd Ja 17 Undervisingsaktivitet ved høgskular eller universitet Ja 18 Forelesing ved kurs/seminar i regi av legemiddelindustri eller utstyrsindustri 19 Eigarinteresser/styreverv i privat eller offentlig ikkjehelseretta verksemd Ja Ja Nei 1 og 3 20 Frivillig arbeid Nei 1 21 Ulike uløna verv Nei 1 22 Ulike tenester for familie, venner eller naboar Nei 1 1 Dersom biervervet har eit omfang som kan koma i konflikt med retningslinjene pkt , bør du søka. 2 I utgangspunktet ikkje lov for nivå 2-leiarar. 3 Føreset at det ikkje er i strid med bestemmingar om lojalitet/habilitet til Helse Fonna, sjå særleg pkt i retningslinjene.

191

192

193

194 - Førsteval for framtidas pasient Retningslinjer for praktisering av regelverk for bierverv i Helse Fonna HF 1. Bakgrunn / formål I styringsdokumentet for 2006 viser Helse Vest RHF til felles retningslinjer for bistillingar/supplerande arbeidsforhold. Helse Fonna HF har med bakgrunn i ovannemnde forhold utarbeidd dette dokumentet, som skal bidra til å klargjera gjeldande regelverk både for leiarar og tilsette. Retningslinjene skal bidra til å hjelpa dei som vurderer dei tilsette sitt høve til å ha bierverv, slik at dei kan fatta ei riktig avgjersle i det enkelte tilfellet, basert på konkret vurdering av ulike bestemte moment. På denne måten vil ein kunna vera meir forutsigbar og ha størst mogeleg lik behandling av sakene for dei tilsette i føretaket. Helse Fonna HF erkjenner at dei tilsette kan ha rett til å ta bierverv i fritida. Denne retten er avgrensa i lov, forskrifter, samt arbeidsavtale og retningslinjer. Det er ei forventning at omfanget av bierverv blant tilsette i Helse Fonna HF blir halde på eit lavt nivå, og ein føreset ei restriktiv haldning i føretaket. 2. Definisjon av bierverv Med samlebegrepet bierverv meinast ein kvar løna/uløna aktivitet for ein annan oppdragsgjevar/arbeidsgjevar, sjølvstendig næringsverksemd eller engasjement i form av eigarinteresser/styreverv i anna (privat eller offentleg) verksemd. 3. Ansvar Det er eit leiaransvar å sørgja for lik handtering av forholda omkring bierverv til tilsette i føretaket. Det skal gjerast ei konkret og individuell behandling av alle saker, og relevante faktorar skal vurderast før endeleg konklusjon. 4. Avgrensingar i forhold til å ta bierverv Omsynet til forsvarleg teneste, lojalitet og habilitet inneber blant anna at arbeidstakar har plikt til å avstå frå handlingar eller unnlatingar som gjer at vedkomande hindrast i å utføra sine plikter i arbeidsforholdet, eller som skadar arbeidsgjevars økonomiske eller andre interesser. Ved vurdering skal det takast omsyn til følgjande : 4.1 Arbeidstakar skal stilla heile si arbeidskraft til disposisjon innan ramma av arbeidsavtalen.

195 4.2 Arbeidstakar må ikkje disponera si fritid eller sin ferie på ein slik måte at det kan hindra han/henne i å utføra sine plikter i arbeidsforholdet på ein forsvarleg og kvalitativt tilfredsstillande måte. For eksempel skal ikkje biervervet ha innverknad på den oppsette arbeidstid eller arbeidsplanar Det er ikkje høve til å legga til rette for bierverv ved å bruka arbeidstida, infrastruktur/utstyr mv til anna enn avtalte arbeidsoppgåver. 4.4 Arbeidstakar skal ikkje ta arbeid/oppdrag for konkurrerande verksemd eller verksemd som leverer varer eller tenester til føretaket. Det vil f. eks kunna vera konkurrerande verksemd når : Verksemda finansierer si verksemd ved å ta pasientar som kunne vore behandla av helseføretaket Verksemda sin aktivitet fører til reduserte inntekter for føretaket eller føretakets eigar Verksenda sin aktivitet fører til overkapasitet hos føretaket Høve for forvirring hos pasientar habilitet og omdømme Eksempla er ikkje meint å vera uttømande. 4.5 Arbeidstakar skal : Ikkje ha eigardelar i konkurrerande verksemd Ikkje ha styreverv i konkurrerande verksemd 4.6 Arbeidstakar skal avstå frå handlingar eller unnlatingar som kan svekka tilliten til arbeidsgjevar. 4.7 Arbeidstakar kan ikkje ha bierverv som kan medføra at denne blir inhabil ved behandling av saker. 4.8 Arbeidstakar må ikkje opptre slik at pasientar, eller at ein heilt allment, kan trekka tvil om vedkomande er upartisk. 4.9 Arbeidstakar skal avstå frå handlingar eller unnlatingar som hindrar verksemda i å nå sine mål For leiarar er identifikasjonen med arbeidsgjevar så tydeleg at lojalitetesplikta vil setja stramme grenser for høvet til å ha bierverv. 5. Rutinar for Helse Fonna HF 5.1 Alle tilsette i Helse Fonna HF skal orienterast om føretaket sine retningslinjer, og dei er ansvarlege for så tidleg som mogeleg å gje informasjon om, evt søka om, eigne eksisterande/nye bierverv og eigarinteresser. 5.2 Informasjonsplikta ligg på den tilsette. Næraste leiar skal informerast, og gjeldande elektroniske meldingsskjema for bierverv skal fyllast ut. Dersom den tilsette har behov for å gje utfyllande informasjon i saka, skal denne leverast pr mail, i tillegg til det elektroniske meldingsskjemaet, og denne mailen skal registrerast i personalmappa til den tilsette. Det er nivå 3-leiar som får tilsendt, behandlar og avsluttar saka i bierverv-systemet. Det svaret som blir gjeve i systemet, blir også sendt automatisk til den tilsette pr mail. Side 2 av 3

196 Tilsette kan ikkje starta i bierverv mv som krev førehandssamtykke før det evt er gjeve skriftleg/elektronisk godkjenning frå leiar. Leiar er delegert fullmakt til å treffa avgjerd i alle saker, med unnatak av tvilstilfelle eller der saka rører ved viktige prinsipp, sjå punkt 5.3 Den elektroniske informasjonen/søknaden om bierverv, og føretaket si tilbakemelding til den tilsette, er av avtalemessig karakter og blir knytta til personalmappa i ephorte, samt arkivert i det elektroniske bierverv-systemet som gjeld i Helse Fonna. Det elektroniske systemet gjev den tilsette oversikt over eigne bierverv. Det gjev samtidig Helse Fonna til ei kvar tid oversikt over samtlege tilsette som har bierverv. Oversikta vil bli etterspurd bl a ved revisjon og i statistikksamanheng. 5.3 Det er føretaket sin øvste leiar som gjev høve til å ha bierverv som går ut over dei reglane som er nedfelt i dette reglementet. Alle tvilstilfelle og saker der forholdet rører ved viktige prinsipielle forhold, skal leggast fram skriftleg for HR, som førebur saka for biervervsutvalet. Avgjerder treffast etter forsvarleg saksbehandling, der begge partar blir høyrd. Administrerande direktør peikar ut kven som skal delta i biervervsutvalet, som i Helse Fonna består av direktørgruppa. 6. Oppfølging/sanksjonar Ordinære personalprosedyrar skal følgjast dersom føretaket meiner biervervet er i konflikt med retningslinjene i punkt 4 ovanfor. Den tisette kan evt få bistand frå ein tillitsvald eller annan rådgjevar, på eit kvart trinn av saka. Prosedyren bør som hovudregel ha følgjande element : 6.1 Samtale med arbeidstakar. Avklaring av fakta, vurdering og klargjering av føretakets eventuelle føresetnader/krav og frist for gjennomføring av nødvendige endringar med omsyn til biervervet. 6.2 Manglande oppfølging frå arbeidstakar etter samtale kan medføra munnleg eller skriftleg åtvaring. 6.3 Manglande oppfølging av åtvaringa frå arbeidstakars side, medfører vurdering av andre arbeidsoppgåver, omplassering eller oppseiing. Side 3 av 3

197 Vurderingsskjema ved søknad om bierverv Det generelle utgangspunktet: Medarbeidarar står fritt til å disponere si fritid. Bierverv kan vere positivt både for medarbeidar, leiar og i høve til samfunnet sine behov. Denne retten er likevel avgrensa av lovfesta pliktar, allmenne rettsprinsipp, vilkår i arbeidsavtalen, etiske retningsliner og andre retningsliner som gjeld i helseføretaket. Kvar enkelt sak skal vurderast heilskapleg, individuelt og sakleg, og vere ei avveging mellom føretaket sin interesse og medarbeidarane sin rett til å disponere fritida si. Kun unntaksvis vil det vere grunnlag for å nekte bierverv i helseretta verksemd på grunn av konkurranseforhold. Vurderingstema Risiko (eksempel) Ramme Tiltak (eksempel) Habilitet Biervervet skal ikkje medføre tvil om medarbeidarane sin habilitet. - Medarbeidar kan gi fordeler til seg sjølv gjennom sitt arbeid i helseføretaket (eks. habilitetskonfliktar i henvisningspraksis) - Biervervet har betyding for habilitet i helseføretaket (eks. habilitetskonfliktar knytt til innkjøp) - Allmenne arbeidsrettslege prinsipp - Helsepersonelloven 19 - Arbeidsavtale - Arbeidsinstruks - Etiske retningsliner - HMS, internkontrollsystem - Samarbeidsavtale med LMI/LFH Omdømme Biervervet skal ikkje medføre tvil om medarbeidarane sin lojalitet til helseføretaket. - Biervervet har betyding for medarbeidaren sin tillit, uavhengighet og integritet i fagleg og samfunnsmessig samanheng (eks. roller i samhandling med LMI/LFH) - Biervervet kan svekke helseføretaket sitt omdømme Omfang Biervervet skal ikkje gå ut over medarbeidarane sin arbeidsplikt iht arbeidsavtalen. - Biervervet har stort omfang og/eller inneber arbeid som er svært krevjande Konkurranse Biervervet skal ikkje stå i direkte konkurranse med føretaket sin verksemd. - Biervervet representerer interesser som er i konkurranse med helseføretaket Anna - Andre saklege vurderingstema (opplistinga over er ikkje uttømmande) - Gi seg sjølv økonomiske fordelar - Uheldig samanblanding av roller - Henvise til seg sjølv - Behandle same sjukdom/skade/ pasientgruppe i biervervet som i helseføretaket - «Konstruere»/behandle fristbruddpasientar - Behandle skadar i helseføretaket som har skjedd i den private verksemda - Uheldig rolleblanding/fordelar i samband med anbod/innkjøp, f.eks. som leiar eller innkjøpsmedarbeidar eller som innehavar av styreverv/aksjar i privat helseretta verksemd/leverandør - Uheldig rolleblanding i markedsføring av eiga/privat verksemd Gjeld både medarbeidar i helseføretaket og medarbeidaren sin familie og andre nærståande. Pasientskade/forsvarleg yrkesutøving - Uønskte hendingar - Pasientskade/-sikkerheit - Uforsvarleg yrkesutøving HMS/tilsettskadar - Uønskte hendingar - Skade på kollega - Skade på utstyr m.v. - Arbeidsmiljøet - Uheldige bindingar/fordelar - Informere alle medarbeidarar om reglane for bierverv, dei etiske retningslinene og samarbeidsavtalene med LMI/LFH - Openheit og melding om mogleg habilitetskonflikt - Dersom tvil, overlate saksbehandling og beslutning til overordna - God oppfølging av rutinar (internkontroll) innan aktuelt område, f.eks. henvisningspraksis - God utøving av leiarskapet - Ta opp bierverv i medarbeidarsamtalen - Etablere arenaer for etisk refleksjon rundt dilemma knytt til bierverv - Vidareutvikle gode verktøy og rutinar, saksbehandling, oppfølging og kontroll av bierverv, både i helseføretaket og i den einskilde eining i helseføretaket - Tidsavgrense, følgje opp og evaluere bierverv som blir innvilga med føresetnad om tiltak

198 doty_ xblo/- ( Styret Helse Fonna HF V/styreleiar Kjell Arvid Svendsen Postboks Haugesund Utfordringar til brukarutvalet frå styret fokus Me viser til møte mellom styret og brukarutvalet i Helse Fonna, den Det vil vera fint med innspel for korleis de tenkjer brukarutvalet kan bli ein ressurs for arbeidet til styret. Bakgrunnen og sarnansetting til brukarutvalet gjer at me meiner å kunne bidra til å utvikla føretaket sine tenester. Me arbeider med fleire saker som opptek utvalet og som og kan bli aktuelle å spele inn til styret. Dei faste oppgåvene og forventingane det er stilt til utvalet er mange, jamfør punkt 4 i retningslinene for utvalet. Derfor er det viktig for oss å få innspel og frå styret for korleis de ynskjer å nytta vår kompetanse og erfaring. Er det spesielle forhold de ønskjer me skal drøfte eller gå nærare inn i for å justere, endre eller utvikle Helse Fonna sine tilbod? På bakgrunn oppsummeringa styreleiar gjorde i møtet ser me det som naturleg å invitera styret til å drøfte dette og koma med innspel til arbeidet vårt. Til slutt vil me og peike på at ei regelmessig informasjonsutveksling mellom leiinga i Helse Fonna og utvalsleiinga er viktig for arbeidet vårt. Utvalet ønskjer å vera ein rådgjevande ressurs for styret i Helse Fonna. Me ser fram til å høyre frå dykk. Stord Med helsing Lail.tensletten Leiar Brukarutvalet i Helse Fonna

199 Fra: Frøyland, Jan Håvard Sendt: 8. september :28 Til: Kopi: Humberset, Bård Emne: VS: Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå Helse Fonna har fulgt opp handlingsplanen sendt til Helse Vest RHF i brev datert , i forprosjektet til ByggHaugesund2020 høsten 2016/våren Beskrivelse av metode og prosess for gevinstarbeidet ligger i forprosjektrapporten i styresak s Tilsvarende metode og prosess vil bli fulgt videre i arbeidet med ByggHaugesund2020. Link til forprosjektrapporten: Vennleg helsing Jan Håvard Frøyland Økonomi- og finansdirektør / Helse Fonna HF Fra: Humberset, Bård Sendt: 30. august :25 Til: Helse Vest, Postmottak <sb_hve_postmottak@ihelse.net>; Postboks, HFD, Postmottak Helse Førde <post@helse-forde.no>; Postboks, HBE, Postmottak Helse Bergen <post@helse-bergen.no>; Postboks, HFO, Postmottak <post@helse-fonna.no>; Postboks, HST, Postmottak Helse Stavanger <post@sus.no> Kopi: Helgevold, Ketil <ketil.helgevold@sus.no>; Haukås, Pia Kristin <Pia.Kristin.Haukas@helsefonna.no>; Utaaker, Askjell <askjell.utaaker@helse-bergen.no>; Nes, Terje Jan <terje.jan.nes@helseforde.no>; Eriksen, Ivar <ivar.eriksen@helse-vest.no>; Bjørklund, Kjell Einar <kjell.einar.bjorklund@helse-vest.no>; Totland, Haakon Kjell <haakon.kjell.totland@helse-vest.no> Emne: Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå Vårt saksnr. 2016/2692 Til Helse Førde HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Stavanger HF Helse Vest RHF Kopi: Kontaktpersonene i revisjonsprosjektet

200 Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå 2016 Internrevisjonen i Helse Vest la i 2016 fram ein rapport frå eit revisjonsprosjekt der formålet var «å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar». Hovudkonklusjonen vår var at det var føretaka i ferd med å leggje eit godt grunnlag for. Det er fast praksis at internrevisjonen følgjer opp revisjonsrapportane etter ei tid, og legg resultatet fram for revisjonsutvalet, eventuelt òg styret i Helse Vest RHF. Vi vil be om tilbakemeldingar som syner korleis HF-et/RHF-et har arbeidd med revisjonsrapporten (handlingsplanar, styresaker mv.) og status på oppfølgingstiltak. Svarfrist: 15. september Vennleg helsing, Bård Humberset Leiar for internrevisjonen Helse Vest RHF Nådlandskroken 11, Stavanger Postboks 303, 4066 Stavanger Direkte: Sentral: bard.humberset@helse-vest.no

201 Handlingsplan Helse Fonna HF - Oppfølging av revisjon «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» IR si tilråding AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar Status pr sept ) Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. Føretaket støttar tilrådinga. Delta aktivt i arbeidet med utarbeidinga av felles policy gevinstrealiseringsarbeidet i regionen. Sørge for at felles policy blir implementert i føretaket. AD Klinikkog områdedir ektørar Helse Fonna deltek aktivt i gevinstarbeidet i ulike regionale IKT prosjekter og gjennom det utviklar felles metodar og prosesser for gevinstarbeidet. 2) Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla. Føretaket støttar tilrådinga. Fortsette det gode arbeidet ein er starta på ved: å vera tett på OU prosessane følgje opp at avtalte endringsprosessar blir gjennomført at gevinstane tas ut løypande vurdering av gevinstane, og eventuelt gjera naudsynte justeringar AD Klinikkog områdedir ektørar Tiltaket er gjennomført i forprosjektet til ByggHaugesund2020 og tilsvarande metode og prosess vil bli nytta vidare i byggeprosjektet. Ref. forprosjektrapport i styresak i Helse Fonna. 1

202 3) Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. Føretaket støttar tilrådinga. Sørge for at evaluering og dokumentasjon av oppnådde resultat, blir ein del av gevinstrealiseringsarbeidet. Dette må aktivt brukast undervegs, og i etterkant av prosjekta AD Klinikkog områdedir ektørar Gevinstane blir sjekka ut underveis i prosjektprosessen med prosjektdeltakarane(leia rar/fagpersonell frå klinikkane). Evaluering og dokumentasjon vil ein fortsette med til gevinstane er realisert etter byggeprosjektet er ferdigstilt. 2

203 HELSE VEST Helse Fonna HF Postboks Haugesund Deres ref: Vår refi Saksbehandler: Dato: 2017/ /2017 Hanne Løvereide Årstad Protokoll fra foretaksmøte I Helse Fonna HF 12. juni 2017 Vedlagt følger signert protokoll fra foretaksmøtei Helse Fonna HF mandag 12. juni Vennlig hilsen Eieravdelingen 4.Vn+41- Hanne Løvereide semorrådgiver Årstad Vedlegg POstildreSse7 fleldronisk adresse: Besoksafiresse: Generell informasjon: Helse Vot RHF gest e helee-sesi ne Nadlark151ruken 11 Semralboal PoHN,Iss 703 Forus. belne- CSI no 400n Forlo Org nr: 9S7 (-15S SIA d1wci

204 PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE FONNA HF Måndag I 2.juni 2017 kl blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Fonna HF. Saksliste: 7 nr "7 I. Føretaksmøtet blir konstituert 2 Godkjenning av dagsorden 3 Arleg melding 4 Godkjenning av årsrekneskap og ksmelding 5 Godkjenning av godtgjersle til revisor Frå Helse Vest RHF møtte: Terje Vareberg, styreleiar Frå styret møtte: Kjell Arvid Svendsen, styreleiar Frå administrasjonen møtte: administrerande direktør Olav Klausen Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF Riksrevisjonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova.

205 Sak 1 Foretaksmøtet blir konstituert Terje Vareberg, med fullmakt til å utøve eigannyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter helseføretakslova 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga. Det var ingen rnerknadar til innkallinga. Kjell At-vid Svendsen og Terje Vareberg blei valt til å underskrive protokollen. Terje Vareberg overlet møteleiinga til Kjell Arvid Svendsen. Føretaksmøtet vedtok: Innkallinga er godkjencl. Føretaksmøtet er loyleg sett. Sak 2 Dagsorden Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen tnerknadar til dagsorden. Føretaksmøtet vedtok: Dagsordener godkjend. 3. Årleg melding Føretaksmøtet skal etter vedtektene 6 behandle årleg melding. Helse Fonna 1ff har utarbeidd 05/17. årleg melding som blei behandla i styremøte , sak I medhald av helseføretakslova 34 skal Helse Vest RHF sende ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet kvart år. Helseforetaka skal sende el tilsvarandc årleg melding til Helse Vest RHF. I den årlege meldinga skal det rapporterast på alle krav i styringsdokumentet. Årleg melding er ei viktig kjelde til kunnskap om utviklinga i helseføretaket og skal vere tydeleg forankra i styringsdokumentet. Utarbeidinga av årleg melding er ein god moglegheit til å drøfte verksemda i ein heilskapleg samanheng og til å etablere ein felles ståstad for framtidig utvilding. Helse Vest RHF har gjennomgått den årlege meldinga frå helseføretaket og legg til grunn at både rapporteringa og plandelen er tilfredsstillande. Føretaksmøte vedtok: Føretaksmøtet tek årlegmelding frå Helse Fonna HF til etterretnine. 2

206 Sak 4 Godkjenning av ånrekneskap og årsmelding Føretaksmøtet skal ener helseføretakslova 43 andre ledd godkjenne årsrekneskap og årsmelding. StyTet i Helse Fonna HF godkjente i styremøte , sak årsmelding årsrekneskap for og I tråd med føretaket sine vedtekter 15, med tilvising til allmennaksjeloven 6-16a, har styret utarbeidd ei erklæring om fastsening av lønn og anna godtgjering til dagleg leiar og andre leiande tilsette. Erklæringa er tatt inn i note 6 til årsrekneskapen for Helse Fonna HF. Arsrekneskap og årsmelding for 2016 er vidaresendt føretaksmøte for endeleg godkjenning. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmøtet godkjenner årsrekneskap og årsmelding for Godkjeoning av godtgjenle til revisor Føretaksmøtet skal etter helseferetakslova 44 andre ledd godkjenne godtgjersle til revisor. Godtgjersle til revisor for revisjon etter lova er satt til kr ,-, jf. note 6 til rekneskapen. Føretaksmøte vedtok: Føretaksmøtet godkjenner godtgjersle til ekstern revisor for ordinær revisjon for 2016 på kr ,-. /6(3GL,den g4 (Stwanyr., den Ck jell Arvid Svendsen eillarebeaw 3

207 HELSE VEST /a3/9 I Helse Fonna HF Postboks Haugesund / 3 JUN 2017 Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Dato: 2017/ /2017 Terje Arne Krokvik Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2018 Styret i Helse Vest behandla i møte den 21. juni 2017 sak 071/17 Førebels inntektsfordeling og resultatkrav Det blir og vist til eiget notat knytt til same sak som omhandle oppdatering som følgje av justert inntektsmodell. Styret fatta følgjande vedtak: Fordeling av førebels inntektsromrne for 2018 blir som følgjer: W 1 IGI SUM,Inelernnlelonlel1atbernseelell NO GILI lhatatelmal Ilrennaledng SIM b4010~ ~~ MS fei øyealrie 1~ folncid (~1 Nepp~001: St ,1 ~120111~1 111~ Førebels resultotkrov for 2018 blir sett som følgjer: Fnbek IneleldisfordelIng Hsese Stavanger HelselHalelHels1Sjuketats- FonnaBeigenFørde apoteka vest Halse Val Halse KTRHF TOTAL Resultatkrav Posladresse- Elekironisk adresse: Beneksadresse: Generell inlorennsjon: He 15e Lesi REIF posi a no Nadland.kroken I Sentralberd (10 Po.itloks 303 Foru no 10(111I-0111\ Org nr 9/t2 65N Sia anger

208 3 Helseføretaka blir bedne om å nytte rammebudsjettering som teknikk for budsjetteringa for Budsjettet skal byggo på inntektsføresetnader og resultatkrav som følgjer av denne saka. Dei økonomiske rommene må bli budsjettert ned til lågaste nivå i orgonisasjonen og føresetnadene for rammebudsjettering må bli klargjort i alle ledd i føretaket slik at kostnadane blir tilpasso den inntektsramma og resultatkravet HF-et skal nå. Helseføretaka må klargjera dei økonomiske utfordringane og nødvendige tiltak før styret i føretaket vedtor budsjettet, slik at ein oppnår nødvendig effekt allereie ved inngangen av Helse Vest vil be om at helseføretaka legg til grunn ovannemnde vedtak samt dei føringar som er gitt isak 071/17 med tilhøyrande notat i forbindelse med utarbeiding av budsjett Me ennleg helsing Herlof Nilssen Administrerande direktør Per Karlsen Økonomi- og finansdirektør Side 2 av 2

209 Statsråden Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref 16/5304 Dato 28. juni 2017 Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) Det vises til oppdragsdokument 2017 til de regionale helseforetakene 10. januar Som følge av blant annet Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ), jf. Innst. 401 S ( ), sender departementet ut et tilleggsdokument til oppdragsdokumentet Det vises også til departementets utbetalingsbrev for juli. 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Andre oppgaver 2017: Det vises til Helsedirektoratets rapporter Kvalitet i ventelistedata (2014) og Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten (2017) hvor det framgår at registreringstekniske forhold knyttet til pasientadministrative systemer kan ha ført til at o andelen pasienter som registreres med frist til utredning er for høy o at andelen henvisninger som registreres som avvist av spesialisthelsetjenesten er for høy. De regionale helseforetakene skal sørge for at riktige opplysninger registreres i de pasientadministrative systemene og rapporteres til Norsk pasientregister, herunder sørge for at det gjennomføres endringer i de pasientadministrative systemene i henhold til det som framkommer i rapportene. Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å utrede og planlegge en løsning for nasjonale KPP-data (kostnader på pasientnivå) i NPR med sikte på etablering av en nasjonal KPP-database fra De regionale helseforetakene skal sørge for at alle helseforetak leverer data inn til den nasjonale databasen. Det forutsettes at de regionale helseforetakene legger til rette for at KPP anvendes i det lokale forbedrings- og planarbeidet i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal innen 1. november 2017 redegjøre for departementet for status for bruk av KPP i lokalt forbedrings- og planarbeid i helseforetakene. Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* Org no.:

210 Avtalespesialister Stortinget slo gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen i 2016 fast at de foreslåtte prinsippene for prioritering skal gjelde for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at også pasientbehandling som finner sted i avtalepraksis skal være underlagt disse prinsippene. Dette er til dels reflektert i rammeavtalene som er inngått mellom de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner. I avtalene heter det bl.a. at den enkelte avtalespesialist skal foreta undersøkelser, diagnostikk og behandling i henhold til lov og forskrift, nasjonale og regionale planer, og gjeldende faglige retningslinjer og behandlingsveiledere. Avtalespesialisten skal videre organisere sin venteliste i henhold til gjeldende prioriteringsveiledere. Avtalespesialistene har imidlertid ikke juridisk kompetanse til å vurdere og tildele pasientrettigheter. Med endringen i pasient- og brukerrettighetsloven i 2015 er loven endret med sikte på å gi disse behandlerne slik kompetanse. Det har samtidig vært en felles vurdering mellom departementet, de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner at det må gjennomføres et forsøksprosjekt før slik kompetanse kan gis til alle avtalespesialistene. Departementet gir i revidert oppdragsdokument ansvaret for å gjennomføre et slikt forsøksprosjekt til de regionale helseforetakene, i samråd med foreningene og etater, jf. nærmere spesifisert oppdrag nedenfor. Samtidig varsler departementet at det tas sikte på gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av kommende stortingsperiode. De regionale helseforetakene skal utrede og foreslå konkrete pilotprosjekter som skal prøve ut rettighetsvurdering i tilknytning til avtalespesialistpraksis, både innenfor psykisk helsevern og somatisk(e) fagområde(r). Arbeidet skal ledes av Helse Vest RHF. Arbeidet skal skje i samhandling med Den norske legeforening og Norsk psykologforening og må koordineres med Helsedirektoratet og Direktoratet for e- helse. Frist: 15. oktober Spesialistutdanningen av leger og tannleger er besluttet lagt om. Det vises til etablert forsøksordning med utdanning av legespesialister (LIS) i avtalepraksis. Driftsansvaret for ordningen som nå ligger i Helsedirektoratet, overføres til de regionale helseforetakene så snart som mulig og vil ved prøveprosjektets slutt 1. mars 2019 bli ivaretatt av den nye spesialistutdanningen for leger. Avtalespesialistene må integreres i utdanningsløpene for legespesialistene, særlig i spesialiteter der dette er nødvendig for å sikre gode utdanningsløp og der kapasitetshensyn tilsier dette. Arbeidet må utføres i dialog med Helsedirektoratet og tilrettelegges opp mot ny spesialiststruktur og definerte læringsmål. Det vises til arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler mellom avtalespesialister og sykehus, jf. de inngåtte rammeavtaler. De regionale helseforetakene skal oppsummere erfaringer vedr. inngåelse av samarbeidsavtaler med avtalespesialistene. Helse Nord RHF skal, på vegne av alle de regionale helseforetakene, levere en samlet statusrapport til HOD innen 20. november Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andre oppgaver 2017: De regionale helseforetakenes sluttevaluering av prosjektet Transport av psykisk ustabile personer forutsettes å foreligge sammen med årlig melding for Det skal rapporteres på omfang av politioppdrag, brukertilfredshet og på utvikling mht omfanget av akuttinnleggelser. Rapportering og oppsummering skal gjøres i samarbeid mellom helseforetakene og aktuelle politidistrikt, jf. revidert Side 2

211 oppdragsdokument 2014 og departementets brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S ( ). Det vises til departementets brev av 30. mars 2017, der Helsedirektoratet sammen med de regionale helseforetakene ved kompetansesentrene for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri bes om å bistå i arbeidet med å planlegge for nasjonal utbredelse av modell for rettspsykiatri. Helse Midt-Norge RHF skal etablere en styringsgruppe med blant annet SIFER, Domstolsadministrasjonen og Riksadvokaten. Styringsgruppen skal bidra med å sette i verk og kvalitetssikre oppdragene for nasjonal utbredelse. 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Mål 2017: I oppdragsdokument 2017 inngår en indikator om trombolysebehandling. Ved en inkurie ble det satt feil mål i oppdragsdokumentet. Riktig mål er minst 50 pst. Dette er i tråd med det som er satt som høy måloppnåelse for den nasjonale kvalitetsindikatoren. Det vises til helsenorge.no for en beskrivelse av indikatoren. Indikatoren lyder: Andel pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse. Andre oppgaver 2017: Videre utvikling av Odda Sjukehus Det ble gjennomført felles foretaksmøte med de fire regionale helseforetakene 24. april Foretaksmøtet la vekt på at akuttfunksjonene gjennom dette møtet ble avklart, for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene som skal ferdigstilles i Odda sjukehus har spesielle utfordringer på grunn av sin geografiske beliggenhet og risiko for stengte veier. Helse Vest RHF skal sikre at Helse Fonna sin plan for implementering av foretaksmøtets vedtak ivaretar følgende: o Odda skal være et akuttsykehus. Tilbudet ved Odda sjukehus skal være framtidsrettet og videreutvikles i samsvar med nasjonal helse- og sykehusplan, være forsvarlig, forutsigbart og ivareta tryggheten, og er en viktig del av beredskapen for befolkningen. o Sykehuset skal kunne håndtere situasjoner med akutte alvorlig syke eller skadde pasienter/traumepasienter, og stabilisere for videre transport. Dette gjelder både akutte alvorlige medisinske og kirurgiske tilstander. Den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og gi tilsvarende trygghet som i dag. Den samlede kompetansen som finnes på sykehuset, og som er i beredskap, skal selvsagt kunne brukes i akutte alvorlige situasjoner. o Kirurg/ortoped skal behandle pasienter på skadepoliklinikken, og skal være tilgjengelig for sykehuset på døgnbasis. o Anestesilege og medisinsk overlege skal være tilgjengelig på døgnbasis. o Sykehuset skal gjennomføre kompetansehevende tiltak og regelmessig trening slik at personellet er forberedt på å håndtere akutte situasjoner. o Det skal utarbeides en beredskapsplan med tiltak for å møte ulike scenarier, herunder en situasjon med stengte veier. Beredskapsplanen utarbeides i samarbeid med de ansatte ved Odda sjukehus, med kommunene og øvrige aktuelle aktører. Side 3

212 Som følge av beslutninger i Nye metoder og gjennom overføring av flere legemidler fra folketrygden, utgjør finansiering og forvaltning av legemidler en stadig større oppgave for de regionale helseforetakene. Dette setter økte krav til regionale helseforetaks kapasitet til å forvalte legemiddelområdet, og fordrer evne til å realisere gevinster både gjennom anbudskonkurranser og overgang til faglig likeverdige, men rimeligere legemidler. I 2018 tas det sikte på å overføre flere legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Som varslet i Prop. 129 S ( ) legges det opp til å overføre finansieringsansvaret for gjenværende legemidler i noen legemiddelgrupper/terapiområder der finansieringsansvaret allerede er overført, samt for terapiområder der det forventes nye legemidler som kan føre til konkurranse. Dette vil blant annet omfatte legemidler til behandling av hiv, hepatitt B, alvorlig astma og mastocytose. For at de regionale helseforetakene skal få tid til å forberede seg til overføringen, herunder bestille metodevurderinger, ble dette varslet allerede i Prop. 129 S ( ). De regionale helseforetakene skal: o Etablere tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre anbudskonkurranser knyttet til legemidler finansiert av regionale helseforetak, herunder legemiddelgrupper som overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene i Kapasiteten skal dimensjoneres med sikte på å realisere gevinstpotensialet knyttet til anbud. o Sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten for å understøtte bruk og forskrivning av legemidler i sykehus. o Sørge for tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre metodevurderinger. Departementet viser i denne sammenheng til at det i statsbudsjettet for 2016 ble understreket at dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som da ble lagt til grunn for SLVs og FHIs bevilgninger og rammer, kan disse finansieres over regionale helseforetaks egne rammer. De regionale helseforetakene skal innen 1. november 2017 redegjøre for departementet for hvordan disse styringskravene er fulgt opp. De regionale helseforetakene skal i samarbeid legge til rette for at pasienter i hele landet får økte muligheter for deltakelse i kliniske studier i Norge og i utlandet. Det innebærer at nettsiden for pasientrettet informasjon om alle pågående og planlagte kliniske studier på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasienter i hele landet gis en likeverdig mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier. De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Helsedirektoratet igangsette prosesser for flytting og overføring av sekretariatet for Nye metoder fra Helsedirektoratet til Helse Sør-Øst RHF. Det forutsettes at sekretariatet overføres med de ressurser som tilligger sekretariatet per i dag som tilsvarer 4 årsverk. Sekretariatet for Nye metoder skal bli involvert i prosessene rundt overflyttingen. Siden 2015 har sykehusene regransket celleprøver til kvinner som har fått livmorhalskreft, og som har hatt normale celleprøver mindre enn fem år tidligere. Sykehusene har ansvar for å sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidligere celleprøver som har vært feiltolket. De regionale helseforetakene må sørge Side 4

213 for at sykehusene har gode rutiner for hvordan man informerer kvinner som har fått en betydelig endret diagnose etter en regransking av tidligere prøver. Det vises også til økning i tilskudd til Kreftregisteret omtalt i vedlegg 1. Det tas sikte på en omlegging av Raskere tilbake-ordningen fra Med forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet 2018, vil dagens midler i Raskere tilbake-ordningen på kap. 732, post 79 og helserelaterte midler i ordningen på kap.732, post 70, overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling (kap. 732, postene 72-77) i Dette innebærer at midlene inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF under post 76 og polikliniske refusjoner under post 77. Med grunnlag i de regionale helseforetakenes anbefalinger, forutsettes det at tilbud med gode resultater videreføres. Hvert regionale helseforetak skal i 2018 videreføre sine kjøp av helsetjenester knyttet til tidligere Raskere tilbake midler på samme nivå som i For å unngå brudd i pasientenes behandlingsforløp, skal hvert regionale helseforetak vurdere mulighetene for forlengelse av avtaler der det er aktuelt. Utgiftene til laboratorievirksomhet ved sykehusene (kap. 732, post 77) har vist en langvarig og sterk vekst. Veksttakten i 2017 har økt. Departementet vil vurdere alternative tiltak i forslag til statsbudsjett Laboratorieanalyser kan rekvireres av både primær- og spesialisthelsetjenesten. Departementet ber de regionale helseforetakene kartlegge om rekvisisjonene inkluderer den nødvendige (kliniske) informasjon som er nødvendig både for å vurdere om prøvene faktisk skal analyseres og for å tolke analysene. De regionale helseforetakene skal også foreslå tiltak som kan iverksettes dersom kartleggingen skulle konkludere med at informasjonsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Departementet ber om at resultatet av kartleggingen samt forslag til tiltak sendes til departementet innen 1. mai Helse Nord RHF skal lede et fellesprosjekt mellom de regionale helseforetakene for å samordne arbeidet med nye samvalgsverktøy og bidra til at eksisterende verktøy tas i bruk. Dette er en oppfølging av oppgave gitt i oppdragsdokument Prosjektet bør i tillegg omfatte Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, FHI, KS, relevante profesjonsorganisasjoner og brukere/pasientorganisasjoner. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets rapport Områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag og mulig etablering av kvalitetsregistre (2016) og de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar (og ansvar for etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre), skal de regionale helseforetakene sammen utarbeide en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre. Planen skal inkludere fremtidig håndtering av områder med lavt pasientvolum og mulighet for internasjonalt samarbeid i nordisk og europeisk regi. Helse Nord RHF skal koordinere arbeidet. De regionale helseforetakene skal gjøre seg kjent med og følge opp Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, herunder sette i gang et arbeid for å følge opp de områder som Riksrevisjonen har påpekt og som er innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde, herunder helseforetakene. Det vises til Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 297 S ( ). Side 5

214 4. Oppfølging og rapportering Det skal rapporteres på pkt. 1, 2 og 3 i Årlig melding Med hilsen Bent Høie Kopi Riksrevisjonen Side 6