Svaddenipun Rjukan Beskrivelse av mulig ustabilt fjellparti med forslag til innledende overvåking 26. januar 2009

Transkript

1

2 Prosjekt Prosjekt: Rapportnummer: Rapporttittel: Dato: Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: For Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Svaddenipun Rjukan Beskrivelse av mulig ustabilt fjellparti med forslag til innledende overvåking 26. januar 2009 Tinn kommune. Enhet for plan Tore Lien Oppdragsbekreftelse datert Kjetil Bratllien Vidar Kveldsvik Hovedkontor: Pb Ullev61 Stadion Avd Trondheim: Pb Pirsenferet 7462 Trondheim T F Kontonr Org. nr MVA Sammendrag Et mulig ustabilt fjellparti ved Svaddenipun, Rjukan, er undersøkt av NGl i samarbeid med regiongeolog Sven Dahlgren. Et fjell skred herfra kan ødelegge bebygde områder i Rjukan. Prosjektet er en videreføring av arbeid utført av regiongeologen; rapportert i NGU (2004). Området med tydelige tegn til mulig instabilitet er avgrenset, og profiler med mulige ustabile berg mas ser er utarbeidet. Brattheten av den bakre bruddsonen er i seg selv et tegn på at instabilitet kan forekomme. Det er anbefalt supplerende undersøkel ser i form av målinger for å kartlegge om bevegelser forekommer samt strukturgeologiske undersøkelser. Kostnader for disse undersøkelsene er estimert til 1,4 millioner kroner over fem år. og regiongeologen mener at det bør være et nasjonalt ansvar å finansiere videre undersøkelser og målinger ved Svaddenipun da konsekvensene av et skred kan bli meget alvorlige og kostnadene for de fem år første årene er betydelige. as EN ISO 9001 Sertifisert av BSI Reg. No. f

3 Innhold ~ Rapport nr.: Dalo: Side: 21 Rev.: O l Innledning Tidligere undersøkelser Observasjoner og tolkning av disse Kort om fjellskred og overvåking Forslag til videre undersøkelser og overvåking Mulige tiltak ved instabilitet Referanser Figur log 2 Kontroll- og referanseside f:\p\2007\ 19\ \rap\ svaddcnipun _revo _final.doe

4 1 Innledning Rapport nr.: ' Rev. dato Side: 3 I Rev.: O På oppdrag fra Tinn kommune har beskrevet og diskutert observasjoner ved den muligens ustabile Svaddenipun sør for og 700 m over, Rjukan sentrum. Det er foreslått videre arbeid, inklusive et opplegg for målinger som vi l kunne avsløre om bergmasser er i bevegelse. Den primære hensikten med rapporten er å gi oppdragsgiver et grunnlag for videre håndtering av den mulige alvorlige faren knyttet til Svaddenipun, og den er en videreføring av arbeid utført av regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren; rapportert i NGU (2004). Befaring på platået av Svaddenipun ble utført av ingeniørgeolog Vidar Kveldsvik sammen med Sven Dahlgren. Regiongeologen har i tillegg bidratt til delu1e rapporten gjennom en tidligere utarbeidet skisse over en mulig avgrensning av det ustabile området og ved lesning aven foreløpig utgave av rapporten. 2 Tidligere undersøkelser Ved Svaddenipun (Illustrasjon I og Figur I) er en del av fjellsiden muligens ustabil i følge Dahlgren i NGU I de tidligere undersøkelsene i området estimeres mulige volumer av ustabil bergmasse til henholdsvis 4, 10 eller 18 millioner kubikkmeter (liiustrasjon 2) og at selv det minste potensielle fjellskredet mest sannsynlig vil krysse Vestfjorddalen (Illustrasjon l og 3) og dermed ødelegge bebygde områder. Større bruddsoner er påvist, og et antall åpne sprekker finnes i rhyolitten ut mot platåkanten. Avstanden mellom sprekkeflater er blitt målt siden oktober 2000 ved hjelp av målebånd og laser (Dahlgren i NGU 2004, Dahlgren 2008). Resultatene av de enkle målingene viser at det har skjedd endringer i sprekkeåpninger ved noen lokaliteter, ved andre lokaliteter er det ikke endringer. Den største endringen er 2,5 cm over 8 år. Siden den reelle bevegelsesretningen ikke er kjent i forhold til måleretningen kan den virkelige endringen ikke beregnes, men den må nødvendigvis være større eller lik den målte endringen. I hvilken grad endringer av sprekkeåpninger ved overflaten er knyttet til bevegelse dypere ned i bergmassen er usikkert. Et fjellskred med volum på noen ti-hlsen kubikkmeter skjedde ved Svaddenipun i 1964 etter at flere steinsprang hadde inntruffet. SatU1synligheten for nye steinsprang og steinskred er vurdert som stor (Dahlgren i NGU 2004). Sannsynligheten for større fjellskred er vanskeligere å vurdere. f:\p\2007\ 19\ \rap\ S-1-svaddcnipull_rcvO _final.doc

5 Rapport nr. : Side: 4 I Rev.: O Jllustrasjon l. Oversiktskart som viser minimum rekkevidde av fjel/skred med (A) volum 5 millioner m 3 og (8) volum Il millioner m 3 Fra Dahlgren i NGU r:\p\2007\ 19\ S\rap\ S-I-svaddcnipun _rcvo_final.doc

6 ,GAUSTA Rapport nr. : Side: 5 / Rev.: O Illustrasjon 2. Svaddenipun med estimerte ustabile volumer: A~4 mill. m 3 B~l O mill. m 3 C~ 18 mill. m 3. Stiplet sort linje: Stor brudd sone som fortsetter sørover mot Gaustatoppen. Fra Dahlgren i NGU Foto: S Dahlgren, Illustrasjon 3. Utsikt fra kanten av Svaddenipun ned mot Rjukan. Røde stiplede linjer markerer to fjellrygger som sannsynligvis vil avgrense skredbanen sideveis. Fra Dahlgren i NGU Foto: S Dahlgren, f:\p\2007\ 19\ S\rap\ S-1-svaddenipun_revO _final.doc

7 3 Observasjoner og tolkning av disse Rapport nr.: Side: 6 / Rev.: O Under befaringen ble det antatt mest ustabile området avgrenset til et område som omtrent tilsvarer A i Illustrasjon 2, og resten av rapporten omhandler dette området (heretter kalt Område A). Det betyr ikke at områder utenfor (B og C i Illustrasjon 2) kan fastslås til å være stabile, men at det inntil videre anses fornuftig å konsentrere seg om Område A hvor tegnene til instabilitet er mest tydelige. Den vestligste begrensningen av Område A er åpenbar da fjelloverflaten stikker ut i forhold til terrenget lengre vest og en bruddsone (skjærsone) ses som sannsynlig bakre (søndre) begrensning av ustabil bergmasse (Illustrasjon 4). Bruddsonen som har strøkretning omtrent vest-øst, ses videre østover som en forsenkning i terrenget (Illustrasjon 5 og 6). Bruddsonen slik den ser ut i dag, kan være utviklet primært pga. pågående deformasjoner i bergmassen. Det kan også være en eldre bruddsone som også kan være preget av pågående deformasjoner. Hvis terrengformen ved bruddsonen er et resultat av bevegelse i bergmassen, indikeres rotasjon av blokker inn mot bruddsonen eller nedsynkning (Illustrasjon 7). Imidlertid kan terrengformen være et resultat av erosjon, dvs. at svakere bergmasse i og ved bruddsonen har blitt erodert mer en sideberget. I øst er avgrensningen av Område A mer diffus, og den er i hovedsak basert på at tidligere beskrevne åpne sprekker ikke er registrert øst for denne avgrensningen (Illustrasjon 8). Fra platåkanten og ned mot slakere, men fortsatt bratt terreng, stuper fjellveggen ca 130 høydemeter (Illustrasjon 9). Ved bruddsonen finnes to vannsig ( små bekker) hvor vannet forsvinner ned i bakken. Det indikerer at vanntrykk kan forekomme på sprekker nede i bergmassen. f \p\2007\ 19\ S\rap\ S-1-svaddenipun _revo _fi nal. doc

8 Rapport nr.: Side: 7 I Rev.: O Illustrasjon 4. Vestre grense til Område A. Bruddsonen (skjærsonen) er markert. Sonen er ca 15 m tykk. Ut fra foto er fallvinkelen målt til 49~ innmåling med laserkikkert av ulike punkter på bruddsonen gav 53 ~ Siden observasjonene er gjort tilnærmet parallelt med strøkretningen er det observerte fallet tilnærmet likt det virkelige fallet (som dog kan være noe brattere). Foto: S Dahlgren, Illustrasjon 5. Øvre del av vestre grense for Område A og østover. Bruddsonen er markert. Foto: S Dahlgren, f: \p\2007\ 19\ S\rap\ S-1-svaddenipun _revo _final.doc

9 Rapport nr. : Side: 8/ Rev.: O Illustrasjon 6. Bruddsonen (gul linje) et stykke øst for vestre grense for Område A. Det V -formede terrenget (blå linje) ved bruddsonen er indikert. Gausta-toppen ses i bakgrunnen. Foto: S Dahlgren, Illustrasjon 7. Enkel modell som vil føre til rotasjon av blokker inn mot bruddsonen til venstre, nedsynkning av blokker til høyre. f:\p\2007\ 19\ S\rap\ S-1-svaddenipun _revo _ fina1.doc

10 Rapport nr. : Dato: Side: 9 / Rev.: O Illustrasjon 8. Avgrensningen av Område A i øst og sør (bruddsonen vist i Illustrasjon 4-6). Apne sprekker er kun registrert vest for (til høyre for) gul linje til venstre i bildet. Tallene markerer noen steder hvor sprekkeåpninger har blitt målt siden oktober Fra Dahlgren i NGU Foto: S Dahlgren, f: \p\2007\ 19\ S\rap\ S-1-svaddenipun_revO_finaI.doc

11 Rapport nr.: Side: 10 I Rev.: O Illustrasjon 9. Stupet ned fra Svaddenipun sett mot vest. Den bratteste delen av fjellveggen er ca 130 m høy. Foto: S Dahlgren, f:\p\2007\19\ s\rap\ s-i-svaddenipun _revo _fina1.doc

12 Profilene A, B og C (Figur 2) er vist i Illustrasjon Høydeoppløsningen er 25 m. Kombinasjon av antatt posisjon av søndre (bakre) avgrensning av Område A og fallvinkellik 53 fører til at bruddsonen ikke bryter ut i terrenget nedenfor Svaddenipun. Gitt at instabiliteten er kontrollert av struktur(er) som bryter ut i terrenget, kan instabilitet ikke være kontrollert av denne geometrien. Dersom brudd sonen er foldet slik at fallet i nedre del er slakere enn det observerte fallet i øvre del, kan imidlertid instabilitet være kontrollert av den observerte bruddsonen. En kombinasjon av bruddsonen med 53 fall og en hittil ikke observert bruddsone med slakere fall lengre ned i skråningen er også mulig. Et midlere fall lik 45 for bruddsonen (eller kombinasjon av to bruddsoner) gir godt samsvar i alle profilene mellom antatt utgående (krysning mellom sone og terrengoverflaten) på platået og antatt utgående i nedre del av det bratteste området. Illustrasjon viser også hvor langt inn på platået det mulig ustabile området går gitt at fallet til bruddsonen er 53 hele veien (plan brudd sone) og at den bryter ut i skråningen nederst i det bratteste partiet. For profil C foreligger to tolkninger av dette da den bratte delen strekker seg lengre ned i skråningen her. Det er også illustrert i Figur 2 ved to alternative grenser for østre del nede i skråningen. Volumestimater basert på bredde lik 400 m av mulig ustabilt område er vist i Tabell 1. Rapport nr.: Dato: Side: 11/ Rev.: O Tabell J Volumestimater Profil Midlere fall bruddsone (0) Volum (millioner m J ) A 45 2,2 B 45 2,0 C 45 4,1 A 53 1,2 B 53 0,8 Cl 53 2,6 IGJelder det største arealet VIst I illustrasjon 14. På vei nedover skråningen vil volumet øke i form av at løse masser inkluderes i skredet. Instabilitet trenger ikke nødvendigvis å være kontrollert av strukturer som bryter ut i terrenget. Bevegelse parallelt en glide sone i øvre del vil i slike tilfeller kunne være kombinert med oppbuling i nedre del hvor styrken til materialet mellom bruddsonen og terrengoverflaten ikke er tilstrekkelig til å motstå spenningene (Illustrasjon 16). Det kan ikke utelukkes som en mulig modell for sitasjonen ved Svaddenipun. f \p\2007\ 19\ S\rap\ S-I-svaddenipun _revo _fi nal.doc

13 Rapport nr.: Side: 12 / Rev.: O -lei There are 3 blocks. Area of b l!y.k l Ar'ea of block Area of block Il Thereare2 b;o.:ks. Ar ea of bl ock O.«r l!!a of blod:. 2 "' Illustrasjon 10. Profil A. Fallet til sprekkene er 53 ~ Illustrasjon 11. Profil A. Fallet til sprekken er 4SO. f!\ g.tlcl Notisblokk ~@ rg) Fd Rediger F o r m~t Vis Hjelp Therea re 2'-b-,-ocks:---- Ar e. of bl ock B _ Ar of bl ock v.5. ~ Illustrasjon 12. Profil B. Fallet til sprekkene er 53 ~ Illustrasjon 13. Profil B. Fallet til sprekken er 45 ~ f\p\2007\ 19\2007 l 92S\rap\ svaddenipun _revo _fina l. doc

14 HGI Rapport nr.: Side: 13/ Rev.: O There are.: blo.,:ks. Area of blod Area of block : Area of block Area of blod ~ Fl R!dQer roc. mat \"ls Hje\l There are :2 blods. " Area of blod: Area of block :2.. :166S y Illustrasjon 14. Profil C Fallet til Illustrasjon 15. Profil C Fallet til sprekkene er 53 ~ sprekken er 45~ Illustrasjon 16. Oppbuling pga. bevegelse i bergmassen. Fra Braathen et al Kort om fjellskred og overvåking Før et fjellskred utløses vil det oftest ha foregått forskyvninger og deformasjoner i fjellsiden. Permanente forskyvninger og deformasjoner av et materiale under konstant last, kalles kryp. At kryp foregår, gjør det mulig å oppdage potensielle fjellskred. J Norge har det vært en rekke tilfeller av fjellskred (f.eks. Blikra et al og Furuseth 2006). Pågående kryp måles flere steder, blant annet Akneset, Møre og Romsdal (Blikra 2008, Kveldsvik 2008), og Flåm, Sogn og Fjordane (Henderson et al. 2008). Før utløsning av fjellskred, med mindre det utløses av et jordskjelv, vil hastigheten til bevegelsene i fjellsiden øke, og denne akselerasjonsfasen kan brukes til å estimere når skredutløsningen vil skje (f.eks. Voight 1989, Crosta og Agliardi 2003). Fortløpende målinger av bevegelser kan dermed brukes til å varsle skred, og metodene må tilpasses målefrekvensen som gjerne er hyppigere enn daglig, ned til avlesninger mange ganger per time. Ved målinger for å f:\p\2007\ 19\2007 l 925\rap\2007 J 925- J -svaddenipun _revo _ finaj.doc

15 HGI undersøke om bevegelser forekommer eller ikke, kan målefrekvens et par ganger per år være tilstrekkelig. Rapport nr. : Side: 14 / Rev.: O I harde, sterke, bergarter vil eventuell instabilitet være styrt av sprekker og soner med svakere mekaniske egenskaper enn bergmassen generelt. Ofte er disse orientert tilnærmet parallelt med terrengoverflaten (f.eks. Ter-Stephanian 1966). Noen eksempler fra Norge er: Tafjordskredet, 1934: Volum av fast berg som løsnet var ca 1,5 millioner m 3, og skredvolumet vokste til ca 3 millioner m 3 gjennom urmasser. Den foliasjonsparallelle nedre glideflaten har en fallvinkel rundt 48. Vanntrykk og frostsprengning var trolig utløsende årsak. Akneset, 1960 eller 1961: Et fjellskred på ca m 3 løsnet på foliasjonsparallelle sprekker med fall vinkel lik 41 (Kveldsvik et al. 2006). Skredet kan ha blitt utløst av økt vanntrykk. Akneset, pågående kryp. Overflatearealet av ustabilt berg er ca m 2, og volumet flere ti-talls millioner m 3. Instabiliteten er kontrollert av foliasjons- og overflateparallelle sprekker med fallvinkel rundt 35 som bryter ut i skråningen pga. stedvis slakere fall som skyldes foldninger. Vanntrykk er en viktig faktor. Ved Svaddenipun er den bakre brudd sonen registrert med fallvinkel 53. Det er foreløpig ikke utført undersøkelser med tanke på brudd sonens mekaniske egenskaper, men brattheten alene gir et signal om at instabilitet kan forekomme. Det er faktisk så bratt at en modell med plan brudd sone som bryter ut i terrenget nederst i den bratteste delen av skråningen (Illustrasjon 10, 12 og 14) virker lite sannsynlig gitt at en gjennomsettende (sammenhengende) bruddflate er definert i bruddsonen. Dersom progressiv bruddutvikling pågår i sonen, dvs. at nye sprekker dannes som følge av kryp, er modellen mer sannsynlig da intakt berg må brytes ned hvilket gir mye større motstand mot glidning enn om en gjennomsettende bruddflate eksisterer allerede. Ved gjennomsettende bruddflate, er modeller som inkluderer en glideflate med slakere fall før den bryter ut i skråningen eller at glideflaten ikke bryter helt ut i skråningen, mer sannsynlige. Grunnen er at slike modeller gir mer motstand i nedre del. Uansett geometri av mulig ustabil bergmasse og bruddsonens mekaniske egenskaper, tilsier observasjonene sammen med de mulige alvorlige konsekvensene av et fjellskred at tiltak bør iverksettes. 5 Forslag til videre undersøkelser og overvåking Som supplerende innledende geologiske undersøkelser anbefales en systematisk strukturgeologisk kartlegging. Denne bør foregå både oppe på platået, i skråningen nedenfor stupet og opp langs vestre blotning av brudd sonen så langt det lar seg gjøre. Kartlegging nedenfor stupet bør foregå i f: \p\2007\19\2007 l 92S\rap\ svaddenipun _revo_final.doc

16 en rimelig tørr periode om sommeren, dvs. i en periode hvor steinsprangfaren er så liten som mulig. Kartlegging i selve stupet ved hjelp av lange tau er neppe forsvarlig pga. de mange potensielle steinsprangene i fjellveggen, og detaljkartlegging av denne er heller ikke det viktigste. Den overordnede hensikten med kartleggingen er å utvikle bedre modeller av mulig ustabilt område. Rapport nr. : Side: 151 Rev.: O Målepunkter som koordinatbestemmes, bør etableres. Målepunkten~ bør innmåles to ganger per år, fortrinnvis etter snøsmeltingen om våren og sensommer / tidlig høst. De bør etableres både på selve platået, mellom stupet og bruddsonen, noen få punkter sør for bruddsonen (utenfor antatt mulig ustabilt område), noen punkter i nedre del av bratteste delen av fjellsiden hvis mulig, samt noen punkter i skråningen nedenfor den bratteste delen av fjellsiden, på de oppstikkende fjellryggene. I alt kan det bli ca 15 målepunkter hvis plassering anvises på stedet, fortrinnsvis av, gjeme sammen med regiongeologen. Aktuelle plasseringer er indikert i Illustrasjon 17. Illustrasjon J 7. Aktuell plassering av målepunkter. To målemetoder er aktuelle: GPS og totalstasjon. Nøyaktighet av GPSmålinger kan bli et problem nedenfor den bratteste delen av fjellsiden pga. dårlig satellittdekning. Kostnader for målinger estimeres trolig best ved å kontakte et firma med kompetanse til å foreta målingene. s kostnadsestimat for overvåking ved GPS målinger og undersøkelser er gitt i Tabell 2. f \p\2007\ l 9\2007 l 925\rap\2007 l svaddenipun _revo_ final.doc

17 Tabell 2 Kostnadsestimat for undersøkelser og GPS målinger ~ Rapport nr.: Side: 16 / Rev. : O Aktivitet Beskrivelse Kostnad ekskl. mva. (NOK) Strukturgeologisk Utføres av (og region kartlegging og anvisning gelogen), eventuelt sammen med av målepunkter. måleteknisk firma. Etablering av Antar 2 mann som bruker 7 lange målepunkter og første arbeidsdager i felt. Rapportering 4 gangs innmåling. dager. Måling etter etablering, Antar 3 dager i felt, 3 dager med to ganger per år. prosessering av data og rapportering per målerunde. Oppfølging og Utføres av etter hver evaluering av målerunde. måleresultater SUMårl SUMårl Kostnader knyttet til denne typen prosjekter har gjeme vært søkt dekket gjennom Statens Naturskadefond som ligger under Landbruksdepartementet. Vanligvis må man regne med en egenandel på 25 %, men det finnes eksempler på prosjekter som har blitt fullfinansiert. F. eks. var Aknes-Tafjord-prosjektet fullfinansiert i perioden Fra 1. januar 2009 er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltingsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Enheten Skred- og vassdragsavdelingen er opprettet, og en søknad om prosjektstøtte må rettes til denne. og regiongeologen mener at det bør være et nasjonalt ansvar å finansiere videre undersøkelser og målinger ved Svaddenipun da konsekvensene av et skred kan bli meget alvorlige og at kostnadene for de fem første årene er betydelige. 6 Mulige tiltak ved instabilitet Dersom undersøkelsene beskrevet i Kapittel 5 skulle avdekke at fjellpartiet er ustabilt synes følgende to tiltak mest aktuelle: 1. Etablere et tidlig varslingssystem etter modell av Aknes Tafjordprosjektet. Det inkluderer implementering av beredskaps- og evakueringsplaner. 2. Drenering av fjellsiden, eventuelt kombinert med et tidlig varslingssystem. Drenering av fjellsider har fungert godt i mange tilfeller (Moen 2007 og 2008). f: \p\200?\ 19\200? 1925\rap\200? svaddenipun _revo _final.doc

18 Før begge ovennevnte tiltak vil det bli nødvendig med nokså omfattende ingeniørgeologiske undersøkelser og stabilitetsanalyser. Rapport nr,: Rev. dalo: Side: 171 Rev.: O 7 Referanser Blikra LH. The Aknes rockslide; monitoring, threshold values and earlywaming. In: Chen Z, Zhang J, Li Z, Wu F, Ho K, editors. Landslides and Engineered Slopes. Proceedings of the Tenth International Symposium on Landslides and Engineered Slopes. Xi'an, China; p CRC Press. Taylor & Francis Group. A Balkema Book. Blikra LH, Longva O, Braathen A, Anda E, Dehls JF, Stalsberg K (2006). Rock-slope failures in Norwegian fjord areas: examples, spatial distribution and temporai patterns. In: Evans, S. G., Mugnozza, G. S., Strom, A. and Hermanns, R. L. (Eds). Landslides from Massive Rock Slope Failure. NATO Science Series. IV. Earth and Environmental Sciences - Vol. 49, p Springer, Dordrecht, The Netherlands. Braathen A, Blikra LH, Berg SS, Karlsen F (2004). Rock-slope failures of Norway; type, geometry, deformation mechanisms and stability. Norwegian Journal ofgeology (NGT) Vol. 84, p Crosta GB and Agliardi F (2003). Failure forecast for large rock slides by surface displacement measurements. Canadian Geotechnical Journal. Vol. 40, p Dahlgren S (2008). Personlig meddelelse. Furuseth A (2006). Skredulykker i Norge. Tun forlag, Oslo, Norge. Henderson IH C, Saintot A, Bøhme M, Henriksen H (2008). Kartlegging av mulig ustabile fjellpartier, Sogn og Fjordane. NGU rapport Norges geologiske undersøkelse, Trondheim, Norge. Kveldsvik V, Einstein HH, Nilsen B, Blikra LH (2008). Numerical analysis of the 650,000m 2 Aknes rock slope based on measured di splacements and geotechnical data. Rock Mech Rock Engineering, /s Kveldsvik V (2008). Static and dynamic stability analyses of the 800m high Aknes rock slope, western Norway. Doctoral theses at NTNU, 2008:128. ( _ diva _ fulltext.pdf) f:\p\2001\ 19\ \rap\ I-svaddcnipun _revo _final.doc

19 Kveldsvik V, Einstein HH, Nadim F, Nilsen B. (2008). Alternative approaches for analyses of a 100,000 m3 rock slide based on Barton-Bandis shear strength criterion. Landslides 2008;5: Rapport nr.: Side: 18 / Rev.: O Moen B (2007). Åknes - Vurdering av mulighet for drenering og andre stabiliserende tiltak. Prosjektoppgave TGB4500, Institutt for Geologi og Bergteknikk, NTNU. Moen B (2008). Aknes skredområde - Analyse av mulig effekt av dreneringstiltak. Masteroppgave, Institutt for Geologi og Bergteknikk, NTNU. NGU Rapport (2004). Skredfarekartlegging i Vestfjorddalen. Ter-Stepanian G (1966). Types of depth creep of slopes in rock masses. Proceedings of the first congress of the International Society of Rock Mechanics, Lisboa 1966, p Voight B (1989): A relation to describe rate-dependent material failure. Science, Vol. 243, p f:\p\2007\ 19\ S\rap\ S -I -svaddcnipun J CvO _final.doe

20

21

22