REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Utfylling Grande - Lausneset, Geiranger DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER PLOT Arkitekter as OPPDRAGSLEDER Arne Fagerhaug KONTAKTPERSON Grete V. Blindheim SAKSBEHANDLER Christian R. Havnegjerde KOPI ANSVARLIG ENHET 3012 Midt Geoteknikk 1 Innledning Plot Arkitekter as v/ Grete V. Blindheim har fått i oppdrag av Stranda Havnevesen å utarbeide et reguleringsforslag for etablering av gangvei, parkeringsarealer og kai i området mellom Grande og Lausneset i Geiranger. Geirangerfjorden inngår i «Vestnorske Fjordlandskap». Fjorden er vurdert til å være et særlig verdifullt naturområde, og er klassifisert som ett av UNESCOS verdensarvområder. Tiltak som innebærer inngrep i natur- og miljøforholdene i fjorden er i utgangspunktet ikke ønskelig, og strenge krav til reduksjon av påvirkninger vil måtte påregnes. Tiltakene som nå vurderes er planlagt med utfylling i Geirangerfjorden, spuntvegg eller pelefundamentert plate, og Multiconsult er i den forbindelse engasjert for å vurdere geotekniske og miljøfaglige konsekvenser av disse. Geotekniske vurderinger vil være på et overordnet nivå på grunn av manglende informasjon om grunnforholdene fra en geoteknisk grunnundersøkelse. En slik undersøkelse må gjennomføres for å kunne gjennomføre en mer realistisk vurdering av de ulike alternativene. 2 Tiltaket Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist på Figur 2-1. Utfylling og kai er innenfor dette vurdert plassert i området fra Grande og til Lausneset, som er det første lille litt sirkelformede neset sørøstover langs stranda fra Grande. Innenfor denne avgrensningen tenkes det etablering av gangvei, kjørebaner og parkeringsplasser for buss, samt etablering av dypvannskai med kaifront på lengde 100 m. I tillegg er det plassert to dykdalber i kailinjen. En skisse av tiltakene er vist i Figur 2-2. Arealene dette krever er planlagt innvunnet ved utfylling i fjorden. Til utfyllingen vil benyttes steinmasser som blir tilgjengelig i forbindelse med tunellarbeider på fjellet mellom Eidsdal og Geiranger. Det vurderes også andre alternativer til utfylling i området bak kai og mot Lausneset der fyllingsfot må etableres på store vanndybder. Mulige løsninger som er vurdert i dette notatet er spuntvegg tilbakefylt med lette fyllmasser og platedekke fundamentert på peler. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Skansekaia 3a Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund Tlf NO MVA

2 Figur 2-1 Tiltaksområde. (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) Figur 2-2 Skisse. Tiltak Grandevika Lausneset (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 2 av 8

3 Grande - Lausneset, Geiranger 3 Innledende Geoteknisk vurdering av aktuelle tiltak Utfylling i sjø PIG Multiconsult har på bakgrunn av dybdekart og landkoter laget en terrengmodell for dagens situasjon. På bakgrunn av planlagt regulering og terrengforhold har vi modellert en fyllingsgeometri med utgangspunkt i antakelsen at undergrunnen er stabil. Dette for å gi en noenlunde sikker indikasjon på fyllingsvolum og for å identifisere geotekniske problemstillinger som må utredes nærmere. Alle høydereferanser er til høydesystemet NN1954. Skissert fyllingsgeometri er vist på Figur 3-1. Kaifyllingen etableres med en helning på 1:1.5 fra fyllings topp og ned til kote -12 for å sikre en seilingsdybde på 10 m under sjøkartnull. På kote -12 etableres en plastringshylle, bredden av denne er antatt 6 m og vil ivareta krav som følge av bølge erosjon, men må dimensjoneres nærmere for propell- og thruster erosjon som er forventet å være dimensjonerende for plastring. Under kote -12 legges fyllingen på rausvinkel (ca 1:1.3) og på grunn av høyden avtrappes fyllingsfronten ca hver tiende meter for å oppnå en stabil gjennomsnittshelning av fyllingen. FO RE LØ Fylling nord for kai er skissert med en plastringshylle på kote - 6, plastring anlegges med helning 1:1,5 over kote -6 og fylling anlegges på rausvinkel under kote -6. Ved å redusere bredden på gangarealet vil det være mulig å etablere fyllingsfot for det meste av denne strekningen på kote -15 eller høyere om grunnforholdene er egnet for fortanning. Figur 3-1: Plan med skissert fyllingsgeometri Stabilitet av utfylling Sjøbunnen i utfyllingsområdet har en gjennomsnittlig helning på ca 1:2 ned mot kote -50. Dette er en sjøbunnshelning som generelt er for bratt til at en fyllingen kan etableres med en stabil fyllingsfot uten at det etableres en fortanning enten i løsmasser eller berg. Vi vurderer det som mest aktuelt å benytte fortanning der vi får en fyllingsfot på dybder ned mot ca -15. Om det skal etableres en fortanning i løsmasse ser vi for oss at det gjøres med en gravemaskin med lang arm (ca 20m) til rigget på flåte. Dette er da mest aktuelt som metode nord og syd for kaifyllingen RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 3 av 8

4 Om det er gjennomførbart å etablere en fortanning vet vi ikke før det er gjennomført en geoteknisk grunnundersøkelse som dokumenterer grunnforholdene. Ved større vanndybder må det mobiliseres inn spesial utstyr for gjennomføring av mudring, gitt at løsmassene er mulig å mudre. Dette vil være kostbart og vår vurdering er at føre fyllingen ned til der sjøbunnen flater ut for å lage en god fyllingsfot vil være mindre kostbart enn fortanning på store dybder. Typisk snitt for kaifylling er vist i Figur 3-2, størrelsen på avtrappings platåene og nederste fyllingstrinn vil være styrt av de faktiske grunnforholdene når stabiliteten skal dokumenteres. Figur 3-2: Prinsippskisse kaifylling Det planlegges å benytte tunellstein til utfyllingen fra tunellarbeid på fjellet mellom Eidsdal og Geiranger. Tunellstein inneholder typisk mye filler (finstoff) og er vanligvis forholdsvis finsprengt. Dette finstoffet er det ikke ønskelig å benytte i utfyllingen da finstoffet ved utlegging fra lekter vil sedimentere seg på toppen av lasset som et glidesjikt. Det må derfor etableres et system for vasking av steinen når den kommer ut av tunellen, her må det antakelig etableres noen sedimentasjonsbasseng eller tilsvarende der det meste av finstoffet blir sortert ut. Det vil heller ikke være ønskelig med et stort finstoff innhold av hensyn til slemming av fjorden og de konsekvenser dette har for miljøet. Antar at kostnaden for steine vil være «vasking», transport og utlegging, forventer at kostnaden for dette vil ligge en plass mellom 150 og 250 kr/m 3, Utleggingen antas å utgjøre ca 100 kr/m 3 av dette RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 4 av 8

5 Stagforankret spuntvegg Stagforankret spuntvegg kan være et alternativ til utfylling, for å kunne vurdere gjennomførbarheten av konseptet mer detaljert må det gjennomføres en geoteknisk grunnundersøkelse som gir informasjon om de stedlige grunnforholdene. I det følgende gis det noen generelle betraktninger på hvordan dette kan løses og hva som vil være utfordringene. Det vises generelt til grov prinsippskisse i Figur 3-3 som illustrerer en mulig gjennomføringsmodell, kaifront er plassert i henhold til formålsgrense i Figur 2-2. Horisontal forankring av pelekai må ivaretas uavhengig av spunt kostruksjonen, f.eks skråpeler med strekk forankring i berg. Det antas at det må forgraves i spuntlinje gjennom en forventet topplag av urmasser. Av hensyn til dette og total oppstøttingshøyde bør spunt ikke etableres på for stort vanndyp. Antar foreløpig at maksimal dybde foran spunt kan være kote 8 (NN1954) Det antas i utgangspunktet at spunt rammes til berg (moderat løsmasse mektighet) og at fordybling må vurderes. Ved større løsmassemektigheter må for eksempel styltespunt vurderes. Videre antas det at spunt stagforankres til berg i ett nivå, hvordan dette utformes vil være avhengig av resultatene fra geotekniske grunnundersøkelser. Figur 3-3: Mulig prinsipp stagforankret spuntvegg RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 5 av 8

6 For å redusere horisontaltrykket på spunt legges det lette fyllmasser i geobag (tuber på opptil m 3 ). For å redusere oppdriften av geobagger blandes lette fyllmasser med en egnet fraksjon av tunellsteinen. Det ønskes å oppnå en egenvekt i geobaggen på ca 8 9 kn/m 3, da er baggen fortsatt flytende og let og håndtere på vann samtidig som den vil synke når neste bag legges oppå. Om det for eksempel benyttes glasopor er standard sorteringen mm og det må da benyttes tunellmasser med tilsvarende sortering. Dette kan oppnås gjennom sortering og eventuelt knusing om tunellmassene er for grove. Blanding av glasopor og steinmasser gjøres enklest ved lagvis utlegging i geobag som er plassert i en egnet skuffe på land eller på lekter. Geobagen bør ha en høyde på ca 1,0 m og berdde på ca 3,0 m. Geotekstilen i geobaggen må ha en høy nok slite styrke til å tåle løfting og håndtering. En bag på 20 m 3 vil vege i underkant av 20 tonn. Når geobaggen er full lukkes den med glidelås og løftes ut og plasseres bak spunt. Det må regnes ca 1 meter dekkelag på 5 m med lettfylling. Det må regnes med at det er behov for ca 50 m 3 /m bak spuntvegg og at lettfylling utgjør ca % av dette volumet. Omfanget av spuntkonstruksjon vil være styrt av hvilket areal man ønsker å etablere på land. På Figur 3-4 er skisser plassering av spuntlinje vist med sjøbunn i spuntlinjen på maksimalt kote -9,0 Med alternativ 1 vist med heltrukket strek vil man beholde bussparkeringen med unntak av to plasser i sør. Videre mot sør er det tenkt en begrenset fylling med fot på ca kote -15. Regner med at man da opprettholder kjørebane og muligens gangveg på fylling frem til Lausneset, personbil parkeringen utgår. Alternativ kan man lage en påkjøring rett etter bussparkeringen, enten ved å ofre en parkeringsplass til for buss eller ved å utvide spunt konstruksjonen noe mot sør. Omfanget av fyllingen mot Lausneset kan reduseres betydelig om den bare skal ha plass til gangveg. Lengden av spuntlinjen i alternativ 1 er ca 170 m, om man legger til grunn en gjennomsnittelig spuntlengde på ca 22 m (her er det stor usikkerhet, antakelse baserer seg på at det er moderat løsmassemektighet over berg) medfører dette et behov for ca 4000 m 2 spuntvegg. Det vil videre være behov for ca 7000 m 3 fyllmasse bak spunt der ca % er lette fyllmasser. Med alternativ 2 beholdes all parkering bak spuntvegg for både buss og personbiler. Reduserer fyllingsbehovet til gangveg nord for kai og bakfylling bak spunt. Der det ikke er plass til en gangveg på innsiden av spunten, kan en løsning være å henge en lett konstruksjon på spuntveggen for å lage en gangbane. Dykdalb sør for kai må utfomes på en annen måte, da horisontalbelasting ikke kan overføres til spuntvegg. En løsning kan være å føre stagene gjennom spuntvegg for forankring i stedlige masser eller berg, hvordan dette løses må detaljeres nærmere Lengden av den totale spuntlinjen for alternativ 2 er ca 270 m, om man legger til grunn en gjennomsnittelig spuntlengde på 22 m medfører dette et behov for ca 6000 m 2 spuntvegg. Det vil videre være behov for ca m 3 fyllmasser bak spunt der ca % er lette fyllmasser. Spuntkonstruksjon inkludert pute og stag forventes å ligge mellom kr/m 2 spuntvegg. En viktig forutsetning for spuntkonstruksjon er at løsmassene i skråningen er stabile og at det ikke er noen pågående deformasjoner i skråningen. Det er forventet at topplaget i skråningen er urmasser og horisontaldeformasjon i dette laget vil være svært ugunstig for en spuntkonstruksjon. Videre er det forutsatt at eventuelle løsmasser under topplag av ur er spuntbar og at det er mulig å forgrave seg gjennom laget med urmasser. Dette får man ikke avklart før man har utført en geoteknisk grunnundersøkelse RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 6 av 8

7 Figur 3-4: Skisserte spuntlinjer alternativ 1 og RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 7 av 8

8 Pelefundamentert plate Etablering av parkerings- og trafikkareal på pelefundamentert plate er et mulig alternativ. Geotekniske grunnundersøkelser vil være svært viktig for å velge riktig peletype og installasjonsmetode. Mest aktuelle peletyper vil være borede eller rammede stålrørspeler. Valg av installasjonsmetode vil være avhengig av mektighet av eventuelt urlag, rambarheten av løsmassene for øvrig og helningen på berg. Skrått berg medfører en risiko for skrens og vil kreve en erfaren peleentreprenør. Det er forventet at peler må føres til berg og at horisontalavstivningen utføres med skråpeler mer strekkforankring i berg. Det må vurderes om det skal benyttes spenntau i strekkforankringen for å sikre en duktil oppførsel ved et eventuelt sammenstøt. Denne løsningen betinger et stort antall peler som man ikke får utnyttet kapasiteten til fulle av og vi renger med at det vil være en forholdsvis kostbar løsning. Dette er ikke et aktuelt alternativ om det påvises pågående horisontale deformasjoner i skråningen under sjø. 4 Foreløpig konklusjon og videre geotekniske arbeider Før det blir utført en geoteknisk grunnundersøkelse er det umulig å vurdere hvilket av tiltakene som her er vurdert vil være den mest optimale økonomiske og gjennomførbare løsningen. Gitt at det er egnede grunnforhold vil vi tro at en spuntveggløsning kan konkurrere med utfylling på pris, mens en løsning med pelefundamentert plate antakelig blir mer kostbart enn utfylling. Når det foreligger en geoteknisk datarapport som dokumenterer grunnforholdene i tiltaksområdet må det gjøres en vurdering av gjennomførbarheten av de ulike tiltakene før man starter en detaljprosjektering av tiltaket RIG-NOT februar 2017 / Revisjon XX Side 8 av 8