4CO2-nøytralt hus. klart til innflytting. energikrav i TEK 07. Energi- og klimastyring av hjemmet. Forbedring av U-verdi med solskjerming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4CO2-nøytralt hus. klart til innflytting. energikrav i TEK 07. Energi- og klimastyring av hjemmet. Forbedring av U-verdi med solskjerming"

Transkript

1 FORUM FOR PROFES JONELLE 2. UTGAVE JUNI årgang 4CO2-nøytralt hus klart til innflytting 6 Energi- og klimastyring av hjemmet 8 Nye energikrav i TEK Forbedring av U-verdi med solskjerming

2 Energi- og klimastyring av hjemmet FORUM FOR PROFES JONELLE 2. UTGAVE JUNI årgang energikrav i TEK 07 Forbedring av U-verdi med solskjerming DAGSLYS Leder DAGSLYS Aktuelt Valg av glass 1. august 2009 innføres nye byggeforskrifter i Norge, basert på å spare energi i bygg. Bygninger representerer ca. 40% av det primære energiforbruket i EU, hvor ca 20% går med til romoppvarming. Reduksjon av bygningers energiforbruk til oppvarming og kjøling er den største bidragsyter for å redusere utslipp av drivhusgasser med 20% innen 2020 i EU. 4 CO 2 -nøjtralt hus klart til innflytting 6 8 Nye 11 I kalde Norge er dette også en svært aktuell problemstilling, derav myndighetenes skjerpede krav. For vinduer vårt fag, skal kravene også skjerpes med 25%. I praksis øker kravet til u-verdi for vinduer fra 1.6 til 1.2 som snitt for alle vinduene i nye hus. Så langt alt vel og forståelig sett i lys av klima og lignende forskrifter i øvrige land. Ansvarlig utgiver: VELUX Norge AS Gjerdrumsvei 10 D Postboks 4224 Nydalen 0401 Oslo. Tlf: Faks: Ansv. redaktør: Adm. direktør Torgeir Øverås VELUX Norge AS Konsept og grafisk produksjon: Velux communication agency Redaksjonell produksjon Randem Media AS kontor@randem.no Opplag: stk. Men på et vesentlig punkt, skiller norske forskrifter seg fra øvrige europeiske land. I øvrige land skiller en mellom tak- og fasadevinduer. Også i Norge måles tak- og fasadevinduer etter den felles målestandard for vinduer (EN for fasadevinduer og EN for takvinduer) - utfra vinduenes forskjellige plassering i konstruksjonen, men og her er vi ved kjernen, det settes samme krav til u-verdi for disse to vindustypene. Et fasadevindu som blir målt til 1.2 W/m²K vil etter norm for takvinduer, bli målt til 1.4 W/m²K. At et takvindu som må plasseres ytterst i takkonstruksjonen for å lede vannet unna, gir et større varmetap enn et fasadevindu som trekkes inn i veggkonstruksjonen er logisk. Men et takvindu skråstilt i 45 tilfører ca. dobbelt så mye passiv solvarme og diffust dagslys inn i rommet enn et fasadevindu og i sum gir takvinduer et positivt energitilskudd, i forhold til fasadevinduer som gir et negativt energitilskudd. Basert på ovennevnte kan et takvindu med u-verdi helt opp til 1.6 likestilles med et fasadevindu på 1.2. Dette får en full glede av ved en energirammeberegning (som alle land benytter), men ikke med det norske komponentkravet på 1.2. Også VELUX kan levere takvinduer bedre enn 1.2, men sett utfra et miljøregnskap vil ikke merkostnaden være samfunnsmessig forsvarlig. Dette har vi påpekt overfor myndighetene, og de samtykker i våre regnestykker (verifisert av Sintef), men velger likevel ikke å differensiere mellom tak- og fasedevinduer. De vil ikke gjøre det for komplisert, men vi synes det er relevant å skille epler og pærer. Dessverre er det miljøet og kundene som her er taperne. Konklusjon: - Energirammeberegning: Benytt ønsket takvindu (2-lags glass alle størrelser) - Komponentkrav: Benytt takvindu med u-verdi < 1.2 (3-lags glass) Nye hjemmesider Når du nå går inn på kommer du til en helt ny hjemmeside, med nytt design og nytt innhold. De nye sidene er innholdsrike; her finner du alt fra monteringsveiledninger til dagslyssimuleringer, som visualiserer lysets effekt i rommet med ett eller flere takvinduer eller vinduskupler. Simuleringene viser tydelig hvilken effekt takvinduer og vinduskupeler har når det gjelder å tilføre boligen dagslys. Sidene er inndelt i en seksjon for private og en seksjon for profesjonelle. Alt stoffet en håndverker trenger er samlet under profesjonelle håndverker, likeledes er stoffet for forhandleren samlet under profesjonelle forhandlere. Vi håper dette gir en bedre brukervennlighet for deg som kunde. Hvis du har synspunkter eller klager på sidene, vil vi gjerne høre det, slik at de kan bli enda bedre. Det er laget en egen seksjon som omhandler energi og energibesparende tiltak i boliger. Her kan du lese om hvilke tiltak som kan gjøres for at boligen skal bli mer energieffektiv og gi et sunnere inneklima, noe som også er tema for dette nummeret av Dagslys. Mange har merket seg at vi i den senere tid har begynt å sende ut nyhetsbrev. Innholdet varierer fra produktnyheter til informasjon om sommerstengt kontor. Dette er viktig informasjon, som alle våre forbindelser bør få og lese. Men vi mangler mailadresser til mange av dere. Vennligst send en mail til brosjyrebestilling@velux.no, så vi kan registrere deg for nyhetsbrev. Med vennlig hilsen Torgeir Øverås Direktør, VELUX Norge AS 2 VELUX 3

3 DAGSLYS PROSJEKTNYTT DAGSLYS PROSJEKTNYTT En test er mer verd enn 1000 ekspertutsagn VELUX grunnlegger Villum Kann Rasmussen er opphavet til sitatet i overskriften. Dette gjennomsyrer tankegangen når selskapets produkter alltid testes ut under praktiske forhold. Det er derfor ikke overraskende at VELUX velger å bygge seks modeller av framtidens hjem på forskjellige steder i Europa. Det første av disse CO 2 -nøytrale husene står nå klart for innflytting i Lystrup like utenfor Århus. Boligen er på 190 kvm fordelt på halvannen etasje og har vindusflater tilsvarende 40 prosent av flaten. Ofte regnes 20 prosent som maksimal vindusflate, men VELUX beviser her at glass ikke forringer isolasjonen av huset. Foruten store fasadevinduer har boligen fire takvinduer mot syd og åtte mot nord. Samtlige vinduer har tre-lags glass og takvinduene er utstyrt med innvendig komfortsolskjerming og utvendige markiser. Dessuten har de lav u-verdi. De utvendige markisene skjermer effektivt mot oppvarming om sommeren. Kanskje så mye som 90 prosent av solvarmen kan dempes med markisene. Om vinteren motvirker den innvendige solskjermingen varmetap. Alle takvinduer og solskjerming ute og inne styres med io-homecontroll styringssystemet VELUX kan levere til sine takvinduer. Rutinene med åpning og lukking av vinduer og solskjerming er automatisert, men kan også overstyres med fjernkontrollene som er hengt opp på stra tegiske steder i boligen. Med én fjernkontroll kan alle funksjonene styres dersom det er behov for å fravike de programmerte rutinene. Normalt vil systemet lukke vinduer og solskjerming om natten for å minske tapet av varme betydelig. Dessuten har VELUX takvinduer når de monteres korrekt optimal tetthet. Takvinduene ventilerer også huset slik at det ikke blir for hett på varme dager. Dessuten gir de en balansert belysning i oppholdsrommene. Solcellepaneler innebygd i det enkelte takvinduet sørger for driften av vinduet, og en regnsensor sørger for at det lukkes i tilfelle nedbør. Alt er tilrettelagt for komfortabel og energivennlig drift. Det skal ikke være vanskelig å bo i et energieffektivt hus. Kan selge strøm Solfangere på taket sørger for energi til oppvarming av vann og ved behov til oppvarming av rommene gjennom ventilasjonssystemet, vannbåren gulvvarme og radiatorer. Solceller på taket dekker huset elforbruk til drift av tekniske installasjoner og husholdningen. På 40 minutter mottar Jorden nok solenergi til å dekke klodens energiforbruk i et år. Det er dette VELUX ønsker å utnytte ved å bygge et hus med en ekstra stor takflate mot syd og de mange detaljene for å fange opp og ta vare på energien. Det fordrer at alle bygningsmessige konstruksjoner er utformet for å ta vare på energien og bruke vinduene aktivt til å balansere energiforbruket. I Modell Home 2020, som VELUX kaller dette prosjektet, regner man med at boligene vil produsere mer energi enn de forbruker. I åtte av årets måneder vil boligen trolig kunne selge energi, mens den i de resterende fire månedene vil ha behov for å kjøpe strøm. Beboerne vil i løpet av året selge mer energi enn de må kjøpe. Vi har skapt et energieffektivt hus, som både er godt å oppholde seg i og en glede å se på. Tanken bak helhetstankegangen er å både ta hånd om menneskers sunnhet og trivsel og samtidig aktivt utnytte de varige ressursene i form av solenergi. Her bruker vi ikke bare våre produkter til å trekke lys og varme inn i boligen i dagtimene, men også til å begrense boligens varmetap om natten og til å kontrollere inneklimaet, sier direktør Carsten Røjgaard i VELUX. Virkelig test Bolig for livet, som prosjektet i Århus kalles, inngår i det internasjonale VELUX prosjektet Model Home De seks bygningene i prosjektet skal alle brukes i praksis til det de er bygget for. I Bolig for livet i Århus vil en familie med to voksne og to barn snart tre flytte inn i løpet av sommeren De skal bo her i minimum et år for å prøve ut aktivhuset i praksis. Det er VELUX morselskap som har initiert oppføringen av seks demonstrasjonshus etter aktivhusprinsippet i fem land hvor klimaet varierer. Bolig for livet er det første som står ferdig. De øvrige husene i Model Home 2020 vil stå ferdig senere i år og i Les gjerne mer om prosjektet her: 4 VELUX 5

4 DAGSLYS FOKUS DAGSLYS FOKUS Kjøkkenet hos familien i Thisted før rehabiliteringen. Balanse i boligen Om lag 40 prosent av verdens totale energiforbruk knyttes til bygninger. Energien brukes blant annet til oppvarming, kjøling, ventilasjon, lys, andre elektriske installasjoner og varmtvann. Å spille på lag med solvarmen er overkommelig for de fleste og viktig for miljøet. Slik ser kjøkkenet ut etter at tre takvinduer er montert. Nå bader det i lys fra morgen til kveld. Familien kontrollerer husets inneklima fra en skjerm montert på veggen i kjøkkenet. Et ungt par i Thisted har i praksis demonstrert hva ny teknologi, blant annet fra VELUX, kan gjøre i et hus som er utstyrt med omfattende energi- og klimastyring. Paret har nylig rehabilitert sitt hjem med tanke på en intelligent bruk av naturens egne ressurser. Familien har fått et bedre inneklima og bor godt med et meget lavt energiforbruk til glede for miljø, trivsel og lommebok. Med fokus på utnyttelse av naturens varige energiressurser, et godt inneklima samt den nyeste teknologi har familien skapt en bolig i balanse. Hele seks takvinduer inngår i løsningen de har valgt. Takvinduene, som vender både mot sør og nord, sikrer rikelig med dagslys og varme. Mot sør kontrollerer en elektrisk styrt markise på INTEGRA-vinduene den sterke lysog varmepåvirkningen. Fra mitt arbeid kjenner jeg VELUX produkter som de beste på markedet, så de inngikk selvfølgelig i den samlede løsningen da vi gikk i gang med den store ombyggingen for to år siden, sier Jan Christensen som er byggherre og beboer. Nå kan jeg med mobiltelefonen eller pc-en styre huset temperatur og inneklima uansett hvor jeg er. Kontrollen med husets takvinduer, solskjermingen og elektriske installasjoner er automatisert. Alle vinduer er programmert til å åpnes dersom temperaturen går over 25 grader og til å lukke dersom det blir kaldere eller begynner å regne. I huset er det også installert en varmepumpe som utnytter overskuddsvarmen i boligen til oppvarming av familiens forbruksvann. De mange vinduene i det store kombinerte kjøkken- og allrommet har gitt et tiltrengt dagslysløft hvor solen gjennom dagen blir en del av opplevelsen. Samtidig utnyttes solens varme til å varme opp rommet om dagen og å holde på gratisvarmen om natten ved å holde gardinene i takvinduene nedrullet. Prinsippet er like enkelt som en termostat, og med korrekt bruk og de riktige produkter kan varmetapet om vinteren reduseres med opp til 21 prosent. Ansvar for miljøet Verdens forbruk av fossil energi har gjennom generasjoner ført til en voldsom utnytting av tre, kull, gass og olje. Det har ført til at verden har påført seg selv et CO 2 -problem. De aller fleste er nå enige om at CO 2 -utslippene må reduseres vesentlig. En effektiv utnyttelse av sol og dagslys vil gi et effektivt bidrag på veien mot dette målet. Også i Norge skinner solen så mye at vi kan utnytte den effektivt. I Sør-Norge kan vi fange opp så mye som 1200 KWh per kvadratmeter. Det viser at potensialet for solvarme er enormt. VELUX har derfor utviklet konseptet Bolig i balanse. Bak dette ligger en hovedtanke om at det skal være balanse mellom energi, komfort og estetikk. Boligen skal ikke bare være en passiv energifor bruker, men aktivt redusere forbruket og CO 2 -utslippene. Familien i Thisted har fulgt VELUX prisipper og har bygget om sin bolig til en bolig i balanse. Det betyr at de blant annet har automatisert de funksjonene som bidrar til å skape en slik bolig. Dagslys er sunt for kroppen. Dagslys er en katalysator for omdanning av vitamin D til kalsium i kroppen. Dagslys er også godt for den mentale helsen. Energi og velvære skapes av dagslyset. Det er nå også bevist at dagslyset hjelper til med å synkronisere den naturlige livsrytmen og kan virke som et naturlig anti-depressiva. Gode lysforhold bedrer også den visuelle yteevnen og gir en følelse av velvære. Dårlige lysforhold kan derimot gi oss vondt i øynene, hodepine, utilpasshet og uklart syn. Fra mørk spiseplass... - til lys og luftig. 6 VELUX 7

5 Hva er energikravene i TEK? DAGSLYS FOKUS I TEK 97 hadde vinduer et U-verdikrav på 1,6 W/ kvmk. I TEK 07 er det lagt opp til to måter å beregne U-verdikravet på; enten ved en energirammeberegning av hele huset, eller ved et gjennomsnittlig komponentkrav, som for vinduer er 1,2 W/kvmK (et minstekrav på 1,6 W/kvmK). VELUX har nøye dokumentert U-verdi og energikravene til sine takvinduer gjennom en fyldig rapport. Denne rapporten er etterprøvd av SINTEF Byggforsk, som verifiserer tallen. Forskningsinstituttet konkluderer med at det er mulig å benytte løsninger som fraviker energipakken (paragraf 8-21.a) så lenge en holder seg innenfor minstekrav (paragraf 8-21.c) og viser at beregnet netto energibehov holdes innenfor rammekrav (paragraf 8-21.b). Det er også mulig å bruke tiltaksmodellen (paragraf 8-21.a) med omfordeling av varmetapstall. Dårligere Uverdi for vinduer må da kompenseres med mindre varmetap for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon. SINTEF Byggforsk skriver i sin testrapport at det derfor er fullt mulig å få godkjent takvindu-løsninger innenfor TEK 07, og også ta hensyn til større soltilskudd gjennom takvinduer (energirammemodellen, paragraf 8-21.b) så lenge minstekravet til U-verdi for vinduer på 1,6 W/kvmK tilfredsstilles. VELUX leverer takvinduer som tilfredsstiller disse kravene. Hva er U-verdi? Helt banalt går varmeisolering av konstruksjoner ut på å forsinke den utligning av temperaturen som alltid finner sted mellom en varm og en kald luftmasse, og mellom varme og kalde bygningsdeler. Det vil si at det 8 et sted i konstruksjonen skal være et skillelag som ikke leder varme særlig godt. Et materiales evne til å lede varme kalles dets lambda-værdi (λ) og måles i W/(mK). Jo lavere lambda-verdi et materiale har, desto dårligere leder det varmen, og desto bedre er isoleringsevnen. Når flere materialer kombineres i en komponent, inngår hvert materiales varmeledningsevne med en viss andel i komponentens samlede evne til å lede varme. Denne evnen angis for komponenter som U-verdien, også kaldt varmetransmissionskoeffisienten målt i W/(m²K). Også her blir isoleringsevnen bedre, jo lavere U-verdien er. DAGSLYS FOKUS VELUX leverer takvinduene med et monteringssett som skal benyttes. I TEK 07 bedømmes hver enkelt komponent for seg. Den tar derfor ikke hensyn til systemet, men til det enkeltstående vinduet. Fordi målemetodene for U-verdi er forskjellige for fasadevinduer og takvinduer etter EN og EN diskriminerer dette takvinduene. Målemetoden tar kun hensyn til varmetap gjennom et stående vindu uten å ta hensyn til varmegevinsten fra sola. Stående vinduer får mindre varmetap enn liggende, men de har også en vesentlig mindre varmegevinst fra sola. Dette er en gevinst TEK 07 ikke tar hensyn til ved komponentberegning. Ved en energirammeberegning er det derimot mulig å beregne hele boligens energiforbruk i forbindelse med prosjekteringen. På side 11 viser vi hvordan solskjermingsproduktene påvirker energibehovet, men også bruk av VELUX system med isolasjonskrave og tett montering mot takkonstruksjonen får kredit ved en slik energirammeberegning. For et VELUX takvindu er det især to komponenter, som har betydning for vinduets samlede U-verdi. Ruten dekker det største arealet og har derfor størst betydning for det samlede energitap igjennom vinduet. Rutens isoleringsevne har stor betydning for komforten i området omkring vinduet, da en dårlig isolerende rute vil avkjøle luften rundt vinduet hurtigere. Den kalde luften vil strømme ned fra ruten og gi trekkfølelse. Karmen og dens forbindelse til takkonstruksjonen utgjør et mye mindre areal, men en grundig isolering rundt karmen er likevel meget viktig. En mangelfull karmisolering vil bety lavere overflatetemperaturer og dermed risiko for kondens på de innvendige overflater. VELUX 9

6 DAGSLYS PRODUKT Helhetstanke i balanse TEK skjerper energikravene i bygninger TEK 07, som de gjerne kalles, er de Tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven slik de var på plass 1. februar august 2009 er overgangperioden over og alle nye bygninger må oppføres i tråd med den nye forskriften. Det betyr i praksis at det samlede energibehovet i nye og ombygde bygninger skal reduseres med 25 prosent. For småhus betyr endringene i praksis at isolasjonen i yttervegger, tak og gulv på grunn økes til hhv 250 mm, mm og mm. Det betyr også at vanlige vinduer skal ha trelags glass eller tolags glass dersom karm og ramme er isolert. Det interessante er at det er mulig å omfordele energikravene og redusere isolasjon, bruke tolags glass og ha mer enn 20 prosent vindusareal dersom det kan dokumenteres at de samlede kravene i forskriften tilfredsstilles. Det er derfor nødvendig å sette seg godt inn i beregningsmetodene for å kunne tilfredsstille behovene i ulike bygninger. Oppfyllelsen av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter. Den ene måten er å vise at spesifikke energitiltak er oppfylt. Omfordeling betyr at én del kan gjøres bedre og en annen dårligere så lenge det totale energibehovet ikke øker. Den andre måten å dokumentere energikravene på er å benytte norsk standard NS3031. Da skal det vises at byggets energibehov ligger under de fastsatte energirammene i forskriften. Fritidsboliger mellom 50 og 150 kvm skal kun tilfredsstille minstekravene. Laftebygg som brukes som helårsbolig har et minstekrav til U-verdi på 1,4 for vinduer og dører. Krav til energiforsyning I TEK 07 beskrives det også at minst 40 prosent av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel. Solfanger, nær- og fjernvarme og varmepumper er blant de alternative energikildene som beskrives. Dette kravet bortfaller imidlertid når boligens bruksareal er mindre enn 200 kvm. Arbeidet med den nye forskriften startet i 2001 med et forprosjekt gjennomført av SINTEF. Høsten 2005 ble tiltakene nevnt i Soria Moria erklæringen. Deretter ble forskriften detaljert og sendt ut på høring. Fra 1. februar 2007 har forskriften vært gjeldende forskrift parallelt med den gamle tekniske forskriften, men fra 1. august er det altså bare den nye som gjelder. Prosjekter igangsatt før denne datoen følger fortsatt forskriften arbeidet er igangsatt etter. Alle VELUX solskjermingsprodukter forbedrer vinduets totale U-verdi i større eller mindre grad. De isolerer fra 7 til 21 prosent mot varmetap om vinteren og beskytter fra 15 til 95 prosent mot varme når det er nødvendig. Takvinduenes U-verdi blir dermed vesentlig forbedret. Dette kan tas med i beregningene av husets energiramme når det prosjekteres. Disse beregningene gjøres enklest i et beregningsprogram. Innvendig blendingsgardiner og doble plisségardiner pluss utvendige rulleskodder gir den beste beskyttelsen mot varmetap gjennom takvinduene. De reduserer varmetapet med 21 prosent og forbedrer U- verdien med hele -0,3. Alle solskjermingsproduktene gir forbedring av U-verdien fra -0,1 til -0,3. Illustrasjonen og tabellen viser effekten av de enkelte solskjermingsproduktene. Fordeler ved produktet: Beskyttelse mot varme 100% Rulleskodder Markiser VELUX har gjort det meget enkelt å styre takvinduer og solskjerming med én enkelt fjernkontroll i io-homecontroll-systemet. Denne kan enkelt programmeres til å automatisere prosessene slik at lufting og skjerming utføres uten at beboerne behøver å tenke på hva som skjer. De kan likevel gripe inn og overstyre automatikken. I et automatisert styringssystem vil for eksempel takvinduene mot nord sørge for Isolasjon mot kulde 25 0% % 95% Rulleskodder 21% 78-90% Markiser opp til 7% 43% Blendingsgardiner 21% 26-42% Plisségardiner 14% 36-65% Dobbelt plisségardiner 21% 18-38% Rullegardiner 7-14% 15-53% Persienner 7-14% VELUX leverer ikke bare takvinduer, men en helhetlig løsning med tilhørende solskjermingsprodukter og automatiske styringssystemer. Derfor er det mulig å beregne hvilken effekt en helhetlig løsning har, og hvordan ulike kombinasjoner forbedrer U-verdien. Blendingsgardiner Plisségardiner dagslys dersom takvinduene mot sør må blendes for å dempe varmen fra sola. Og solskjermingsproduktene kan lukkes automatisk om kvelden når det ikke lenger er solvarme å slippe inn. Dermed bidrar de til å ta vare på varmen gjennom natten. Den automatiske styringen av takvinduene betjenes ved hjelp av en programmerbar fjernkontroll, og en regnsensor passer på å lukke vinduene dersom det begynner å regne. Illustrasjonen viser effekten av det produkt som har den største isoleringsevnen. De forskjellige solskjermingstypene isolerer i forskjellig grad. Maksimums- og minimumsverdiene for det enkelte produkt framgår av tabellen. Dobbeltplisségardiner Rullegardiner Persienner Solvarme-reduksjon 95% 78 90% B 43% 26 42% B 36 65% B 18 38% B 15 53% B Redusert varmetap 21% 0-7% 21% 14% 21% 7 14% B 7 14% B Reduksjon av u-verdi -0,3-0,1-0,3-0,1-0,3-0,3-0,2-0,1-0,2 (isoleringsevne) Blokkering av dagslys A 100% 83 95%B 100% 40 81%B %B 49 90%B op til 96%B A Verdiene er uttrykk for selve gardinens transparens og tar ikke hensyn til lyset som kan slippe inn mellom duk og sideskinner/vindusramme. B Beregningene er basert på et takvindu størrelse S08 (114x140cm) med dobbelt energiglass (--59). I de tilfeller, hvor takvinduet er montert med et eldre eller dårligere isolerglass, vil energigevinsten ved å montere solskjerming være enda større. 10 (Kilde: BE-nytt m.fl.) VELUX 11

7 Ja takk, begge deler Mest mulig varme inn og minst mulig varme ut gjennom vinduene. Det er det vi alle ønsker. Det betyr høy G-verdi og lav U-verdi. Alle VELUX vinduer har høy G-verdi, men i TEK 07 vurderes ikke enkeltkomponenter etter G-verdi. Kun etter U-verdi. VELUX leverer takvinduer som tilfredsstiller U-verdikravet i TEK som enkeltkomponenter, men ved en rammevurdering kan samtlige VELUX takvinduer benyttes. Alle holder seg nemlig godt innenfor minstekravet i TEK 07. Da får man også full ut telling for de høye G-verdiene. Hvorfor er VELUX takvinduer så gode både på U- og G-verdi? VELUX har i årtier arbeidet for å gjøre sine vinduer best mulig. Ved å lytte til kundene og å aktivt utvikle og prøve ut nye detaljer har vinduene blitt stadig bedre. Den minste detaljendring testes under tøffe forhold i VELUX eget stormkammer. Dagens vinduer har for eksempel varm kant. Det betyr at materialet mellom glassene ikke leder kulde så godt som aluminium. Det er ufarlig argongass mellom glassene. Gassen har en vesentlig bedre isolasjonsevne enn vanlig luft og bidrar til at vinduet hoder bedre på varmen. Energiglassene har en metallisk film på innsiden. Dette belegget reflekterer varmen tilbake til rommet slik at det mister mindre varme. Det er vinduene med de største glassflatene som har de beste verdiene. VELUX legger også mye arbeid i å utvikle gode monteringsrutiner og monteringsmateriell. Blant annet leveres nøye tilpassede inndekninger og innbyggingsprodukter som for eksempel utforingspaneler, isolasjonskrave, dampsperrekrave og hjelpesperrer. TEK 07 begrenser mulighetene til å velge fritt mellom takvinduer med ulike egenskaper når det kun tas hensyn til komponentkravet. Ved prosjektering beregnes imidlertid det totale energikravet. Da vurderes både U- og G-verdiene og takvinduene kan vurderes for sine forskjellige egenskaper. Da kan du velge fritt blant VELUX takvinduer.

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE TERMISK INNEKLIMA Innemiljø 13-4 Termisk inneklima 1 Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Isobo Aktiv pr november 2010 Etablert / Eierskap: Etablert i Stavanger i1995 Håkon Nyland, Per Malde og Rune Hatlestad Eiere pr i dag:

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold Utvid ditt hjem Med en vinterhage tilpasset norske forhold Finn din stil Vinterhage CMC 50.HI Nyt det skiftende været fra sofakroken. Med Schücos vinterhagesystem CMC 50.HI får du et ekstra rom i hjemmet.

Detaljer

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Produktdatablad VELUX INTEGRA vindu for flate tak med buet glass, CVP ISD 1093

Produktdatablad VELUX INTEGRA vindu for flate tak med buet glass, CVP ISD 1093 Utgave 1.0 2017 Produktdatablad VELUX INTEGRA vindu for flate tak med buet glass, ISD 1093 Produktbeskrivelse Elektrisk topphengt vindu for flate tak med buet glass til tak med takpapp eller takmembran.

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10 En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

www.somfy.no Somfy Home Motion Setter huset ditt i bevegelse

www.somfy.no Somfy Home Motion Setter huset ditt i bevegelse www.somfy.no Somfy Home Motion Setter huset ditt i bevegelse Fleksib Home Motion by Somfy og ditt hjem settes i bevegelse! Somfy produserer motorer og styringer for alle vinduer, dører og porter i hjemmet

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

VELUX INTEGRA - automatiske takvinduer og VELUX ACTIVE - inneklimakontroll NYHET!

VELUX INTEGRA - automatiske takvinduer og VELUX ACTIVE - inneklimakontroll NYHET! Inspirasjonsbrosjyre solskjerming takvinduer 2018 2018 VELUX INTEGRA - automatiske takvinduer og - inneklimakontroll NYHET! blinds & shutters Sunne hjem? Hjemmet er arenaen for store og små gjøremål lek,

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer