HVORFOR SITTE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE PROSJEKT NR. 2011/3/0299 TILDELT 2011

Transkript

1 HVORFOR SITTE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE PROSJEKT NR. 2011/3/0299 TILDELT 2011 ExtraStiftelsen Karl Johansgate 23 B 0159 Oslo Rapport Prosjekt: Hvorfor sitte inne når alt håp er ute? Prosjekt nr. 2011/3/0299 Søkerorganisasjon: KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Forord Ingenting er statisk. Livene våre er i en prosess. Rutinen fra i går er annerledes i dag, og det som hadde sin gyldighet i går taper sin kraft i dag. Mange eldre sier: Jeg er ung til sinns, men kroppen eldes. Eldrebølgen er en varslet tsunami. For mange kjennes det fristende å la seg drive med og bare ri på bølgen. Tare Texum i det populære NRK programmet «Ingen grenser» lanserte uttrykket «Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?». Det er normalt for KABB å tilrettelegge for synshemmede. Denne gangen har det vært maktpåliggende å lage et prosjekt som løfter frem gruppen eldre nyblinde. Gi dem et tilbud som oppmuntrer til å ta reise ut og bli del av et fellesskap som er tilrettelagt. Første hinder, «Jeg kjenner ingen» Andre hinder «Men hvordan kommer jeg meg dit»? Her overtar prosjektet. Takk til ExtraStiftelsen som gav KABB muligheten til å gjennomføre dette prosjektet og som gav eldre synshemmede fornyede muligheter til å våge seg utpå, prøve seg på nye utfordringer og åpne opp for et fellesskap med andre i samme situasjon. Små steg som fører til bevegelse og nye

2 framtidsutsikter. Takk til psykiater Tove Dahl for oppmuntrende samlinger, takk til kraftkilden Annette Nordmo for musikalitet og den magiske fortellingen om eget liv. Takk til Kjersti Lium for å synliggjøre «hva jeg ser når jeg ikke ser». Takk til Tare Texum for sitt humoristiske og kloke utsagn, som gav KABB oppmerksomhet for oppfinnsom tittel på prosjekt ved ExtraStiftelsens tildeling. Sammendrag KABB inviterte til samling på Haugetun folkehøgskole 14. til 17. juni 2012 for synshemmede, med oppmerksomheten på muligheten for at nye synshemmede ble gitt trygghet for å kunne våge seg ut og kunne delta. Vi stilte med egen buss med avgang fra Kristiansand via Oslo til Haugetun i Fredrikstad. Bussen stoppet underveis, der det var behov, og plukket opp deltagere langs hele veien. Returen fulgte samme rute. Når man først er på reise og er overgitt til utfordringer som en kan løse selv eller er avhengig av andre, opplever man ved tilrettelagte samlinger at dette er jo muligheten som gir opplevelser og nye venner som gir vitaminer og oppmuntring til livet og diagnosen. Dette slår ikke feil. Slik også denne gangen. Med egne ledsagere eller ledsagere som KABB skaffer til veie, og tilrettelagt transport, hjelp ved måltider, hjelp til å gå opp ruta mellom eget rom og spisesal og oppholdsrom opplever man seg ikke til ekstra bry, men som en deltager det er satset på, og som møtes med respekt og verdighet. 50 glade deltagere, hvorav 29 synshemmede, satte hverandre stevne. Den eldste 89 år og en nykomling på 88 år. Det var flott å se hvordan vitaliteten kommer til uttrykk når en får være med i det pulserende liv, bli respektert og tatt på alvor. Dette var sommerens stor hendelse for de aller fleste deltagerne. Deltagelse bringer tanker i ring over i nye og større baner. Livet er mer. Deltagelse gir mersmak. Det gikk å komme seg ut, være med, le og hygge seg med andre. Det river ned vegger og murer og sprenger følelsen av ensom og forlatthet. Det fortsatt å kunne forme livet, ha hånda på rattet, respektere og gi etter for egne behov. Ikke se på seg selv som en varslet tsunami til pest og plage mange flykter unna. SIDE 2 AV 5

3 Innholdsfortegnelse Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting KABB har kontakt med og kunnskap om den nyblinde gjennom utlån av lydbøker som berører oss, og som forsterker en oppfatning om passivitet blant synshemmede. Boka kan fort bli en erstatning for det livet som skal leves. Boka er rett nok en viktig inspirator, men må ikke fungere som en bedøvelse av egen virkekraft. Felleskapet og møte med andre mennesker kan aldri erstattes av en tilfeldig vikar på jobb eller assistent noen timer hver 14. dag. Målsettingen var å gi hjelp til å overvinne frykten og gi mot til å begi seg ut av egen sirkel. Øke bevegelsesradiusen og erfare at man kan innvirke på egen situasjon. Målsettingen var å møte den vi aldri traff, og legge til rette for dette. Kap. 2. Prosjektgjennomføring/Metode Fra 14. til 17. juni samlet vi blinde og svaksynte fra hele landet på Haugetun folkehøgskole. Medarbeidere var utplassert ved trafikknutepunkt som Oslo S og lokal jernbane i Fredrikstad. I tillegg til å assistere ved egen bussforbindelse fra Kristiansand. På Haugetun ble de innkvartert i henhold til egne ønsker, enten alene eller i dobbeltrom, med førerhund eller uten, med ledsager eller uten. Fleksibilitet og fasthet er viktig. Tydelighet med merkede dører og rom og fellesrom. Høyttalere og mikrofoner for beskjeder og felles opplevelser og informasjon. Hjelp ved bordet med å forsyne seg og en arm til å holde i ved forflytting så vel ute som inne. Delekveld, hvor deltagerne selv deler av erfaring og egne opplevelser. Kunstneriske innslag som sang og musikk av synshemmede. Seminar som hva jeg ser når jeg ikke ser med Kjersti Lium. Sang og musikk står sentralt i KABBs arrangement, og slik var det også denne gang. Gunnar Ajer og Annette Nordmo, som begge er organister, sto for musikalsk glede og fellessang. Lørdag ble brukt til besøk på Storedal kultursenter på Erling Stordals eget hjemsted SIDE 3 AV 5

4 er bygget ut med sansehage og et kulturhus. Historien om Erling Stordal og hans store innsats er viktig for enhver synshemmet og hører med til grunnkunnskapen for en synshemmet. Tove Dahl, psykiater og forkynner, inspirerte med sin humor og kunnskap om så vel det kognitive som det evige. Hun var en tydelig veiviser om mulighetene både for livet og for evigheten. Teknisk informasjon om nye hjelpemidler er viktig, og Tore Simensen fra Bojo, produsent av hjelpemidler for lyd gav nyttig informasjon.. SIDE 4 AV 5 Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Vi fikk mange tilbakemeldinger fra deltagere at dette var det beste de hadde vært med på, og av de som hadde vært der før at dette var det beste. Det er selvfølgelig smigrende å få tilbakemelding på at det man opplever er av betydning, og at vi på den måten gjennomførte slik vi hadde planlagt på forhånd. Når det gjelder nye deltagere, var det slik at de nye var blant de eldste. Det gav forhåpninger om at det går an å klare å overbevise de som tenker det er umulig. Men det skal sies at undertegnede hadde håpet på enda flere nye som tok imot invitasjonen og våget seg ut. Vi fikk mye rosende omtale over å stille transport til rådighet, og at vi også både oppmuntrer til deltagelse med ledsager så vel som vi stiller for de som ikke har den muligheten. Dette er ingen engangshendelse. Det å hjelpe synshemmede til deltagelse der frykten og angsten for å reise på egenhånd er tungtveiende, er viktig. Det er også viktig å hjelpe til med å ta i bruk tjenesten som både NSB og Gardermoen stiller til rådighet ved reise. Kap. 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Det er stadig nye mennesker som rammes av synstap, og det er stadig nye utfordringer som skal overvinnes. Dersom vi makter å plante en ny tanke som fører til noen valg som bringer vedkommende videre i prosessen og ut av en situasjon som fort kan føre til isolasjon, så har prosjektet fungert som en katalysator i en prosess som leder ut av ensomhet og isolasjon. Det vante er trygt, det nye er utfordrende, men leder til livsgnist og berikelse. Arrangementet er ikke en engangsgreie. Det finnes hele tiden noen som vegrer seg av ulike grunner, og som man må bruke tid

5 på. For dem er det en modningsprosess. Eldrebølgen medfører enda flere eldre som mister synet, så statistisk vil problemet ikke avta, men øke. KABB erfarer gleden ved å våge, og mennesker som våger er vår inspirasjon. KABB lar seg gjerne inspirere. Med vennlig hilsen KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Bjørn Hanssen Organisasjonsdiakon SIDE 5 AV 5