Skjøtselsplan for Kveitan og Øyvollen kystlynghei og naturbeitemark, Lurøy kommune, Nordland fylke

Transkript

1 Skjøtselsplan for Kveitan og Øyvollen kystlynghei og naturbeitemark, Lurøy kommune, Nordland fylke Figur 1 Bildet er tatt nordover mot gården Øyvoll fra en knaus sør for denne. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: OPPDRAGSGIVER: LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Miljøfaglig Utredning AS Pål Alvereng Fylkesmannen i Nordland Alvereng, P. & Gaarder, G Skjøtselsplan for Kveitan og Øyvollen kystlynghei og naturbeitemark, Lurøy kommune, Nordland fylke. Miljøfaglig Utredning notat 2016-N35, ISBN

2 Innhold Innhold Generelt om kystlynghei Ulike typer kystlynghei Geografiske variasjoner av kystlynghei Naturbeitemark Generelt om naturbeitemark Utbredelse Naturfaglig beskrivelse Artsinnhold Påvirkning, bruk Råd om skjøtsel og hensyn Litteratur Om Kveitan og Øyvollen. Naturgrunnlag og dagens drift Kort områdebeskrivelse av Kveitan og Øyvollen Driftsbeskrivelse Skjøtsel av Kveitan og Øyvollen beskrivelse av planlagte tiltak Generelt om skjøtsel av kystlynghei Beiting og dyrehold i kystlynghei Lyngsviing Restaurering av kystlynghei Mål for skjøtsel på Kveitan og Øyvollen Planlagte skjøtselstiltak på Kveitan og Øyvollen Oppfølging av skjøtselsplanen Mer informasjon Detaljert beskrivelse av naturtypene ved Kveitan og Øyvollen Kilder Ortofoto/kart Bilder Artsliste

3 ()'*+"+,+%-'$.'/01-%0"2#+3' BFH92F=7U;1";:";="52;:;"9VH;="C:"76II;2"=69V:9FL;"HJI";:"<JI1=;:9"6D":4HH2F=7O"(69V:9FL;="U6:"W2199"912"1" <;"F99;:H9;N"JH;6=1HG;"H9:4G;=;"26=7H"GFH9;="<;:"G21I6;9";:"HC"I12<9"69"HIC5;"U6:"GV==;9"7C"V9;"U;2;" C:;9N";22;:"<;9"I;H9;"6D"C:;9O"*I"HJII;:;="U6:" J7HC"H9J:5;"W;19;9"1"2F=7U;16N"J7"2F=7"W2;"H2C99"912" D1=9;:5a:O"#J:"C"HG6L;"7J<9"W;19;7:V==267"W2;" 2F=7U;1;=;"HD1<<"H21G"69"<;9"JLLH9J";="IJH61GG"6D" 7:6HX"J7"V:9;D;7;96H3J="KLC"=FHD1<<;"6:;62;:M"J7" 2F=7D;7;96H3J=O"%4HH2F=7";:";="D1=9;:7:4==" <D;:7WVHG"HJI"W;19;H"U;2;"C:;9N"I;=";:"D1G917H9"HJI" 5a:L26=9;"JI"H;1=U4H9;="J7"D1=9;:;=O" +:6HD;7;96H3J=;=";:"54:H9"J7"5:;IH9"DC:X"J7" HJII;:W;19;N"I;="Hb:217"H96::"G6="HL122;";="D1G917" :J22;"D1=9;:H91<O"-;2D"JI"<;9";:"I6=7;"9:;GG"1" <:159HIC9;="HJI";:":;2691D9";=H6:9;9N"D6:1;:;:"WC<;"!"##$%&'()*()&(+,-.,'(/*.(,(-%#.$%&'0),/1 W:VG;="J7"V95J:I1=7;="6D"GFH92F=7U;16"5:6"H4:"912" =J:<"J7"5:6"4H9"912"D;H9O"" BFH92F=7U;1;=;"U6:"HL129";="D1G917":J22;"1":;HHV:HV9=F99;2H;="26=7H"GFH9;="J7"V973J:<;"91<217;:;"c6O"Q"d"6D" 26=<6:;62;9"1"(J:7;O"E;"H9:;GG;:"H;7"5:6"/J5J9;="1"(J:<26=<"912"B:67;:4"1".;2;I6:GO"E;9";:"J7HC"2F=7U;1"LC" =J;="5C"4F;:"1"F9:;"*H2J53J:<N"W2O6O"LC"eD62;:"1"TH95J2<O"/F=7U;1<:159;="U6:"7C99"H9;:G9"912W6G;"1"24L;9"6D"!\RRX9622;9O"(C:"<:159;=":;<VH;:;H";22;:"JLLU4:;:N"7:J:"2F=7U;1;=;"173;=O"*7HC"HGJ7L26=91=7N"734<H21=7N" JLL<F:G1=7N"=;<WF771=7"J7"=19:J7;==;<5622"V9734:"9:VH2;:"IJ9"73;=Db:;=<;"6:;62;:N"J7"GFH92F=7U;1";:"=C" W;191=7"H9J:;"<;2;:"6D"C:;9N"J7"2F=7HD11=7";:";="5J:V9H;9=1=7"5J:"JLL:;99UJ2<;2H;"6D"GFH92F=7U;1O"" (69V:9FL;="GFH92F=7U;1"1==7C:"1"GFH926=<HG6L;9"1";="IJH61GG"I;<";=":;GG;"6=<:;"=69V:9FL;:"H21G"HJI" H;I1X=69V:217";=7X J7"H9:6=<;=7N"H9:6=<W;:7"J7"IF:O"E;9"=J:HG;"GFH92F=7U;126=<HG6L;9"V9734:";="<;2"6D" ;9"H94::;"2F=7U;126=<HG6L"HJI"51==;H"26=7H"6926=9;:U6DHGFH9;="H4:"912">J:9V762O"$"(J:7;N"HJI"1":;H9;="6D" <;9";V:JL;1HG;"GFH92F=7U;1JI:C<;9";:"2F=7U;16"LC"H9;:G"912W6G;76=7O"(J:7;"U6:"D;:<;=H"=J:<217H9;" GFH92F=7U;1;:"J7"<;:I;<";9"HL;H1;29"6=HD6:"5J:"C"1D6:;96"<1HH;O")6:16H3J=;:"1"I1234D6:16W2;:"KG62G1==UJ2<N" V994:G1=7H56:;"J7"D6==I;9=1=7M"<6==;:"7:V==267"5J:";=":;GG;"7:V==9FL;:"6D"GFH92F=7U;1N"J7"D6:16H3J=;:"1" W:VG"K2F=7HD11=7"J7"W;191=7M"4G;:"GJIL2;GH19;9;="1"6:9HH6II;=H;991=7;="J7"<1D;:H19;9O".1<;=";99;:" 2F=7HD11=7"G6="<;2;H"1=="1"51:;"V21G;"56H;:f"L1J=;:56H;N"WF77;56H;N"IJ<;="56H;"J7"<;7;=;:;:;=<;"56H;N"J7" ;=G;29;"6:9;:"GJW2;H"HL;H151G9"912"=J;="6D"<1HH;"56H;=;O"(FW:;=9"GFH92F=7U;1"I;<"2F=7"1"L1J=;:56H;=" 1==;UJ2<;:";="<;2"V:9;:"J7"7:6HN"I;=H"76II;2"2F=7U;1"KYRXZR"C:M"J59;";:"I;7;9"6:9H569917"J7"U6:";9" D;2V9D1G2;9"IJH;<;GG;O"-;2D"JI"2F=7U;1"7;=;:;29":;7=;H"HJI";9":;2691D9"H;99"6:9H569917"4GJHFH9;I";:"<;9" 9J962;"W1J2J71HG;"I6=75J2<;9"G=F99;9"912"U;2;"2F=7U;1HFG2VH;="W;9F<;217O"-JI"1"<;"52;H9;"6=<:;"H;I1X =69V:217;"4GJHFH9;I;:"4G;:"J7HC"6:9HI6=75J2<;9N"HL;H1;29"6D"<;"HG349H;2H6DU;=717;"6:9;=;N"I;<" G62G1==UJ2<;9"1"3J:<6"KLeMO" Y

4 1.1 Ulike typer kystlynghei Kunnskapen om variasjonen i kystlyngheivegetasjonen er under utvikling. Det nyeste systemet for beskrivelse av variasjonen i norsk natur, Natur i Norge (NiN), deler kystlynghei på grunnlag av kalkinnhold, uttørkingsfare og vannmetning inn i tolv grunntyper: Kalkfattig bakli-hei, kalkfattig kystlynghei, kalkfattig tørr kystlynghei, kalkfattig fuktig kystlynghei, intermediær bakli-hei, intermediær kystlynghei, intermediær tørr kystlynghei, intermediær fuktig kystlynghei, svakt kalkrik kystlynghei, svakt kalkrik tørr kystlynghei, sterkt kalkrik kystlynghei, sterkt kalkrik tørr kystlynghei (Halvorsen et al. 2015). I tillegg til røsslyng er bl.a. blåbær, flekkmarihånd, tyttebær, krekling, smyle, kornstarr, tepperot og skrubbær vanlige arter i norske kystlyngheier. Kalkrik kystlynghei skiller seg fra den kalkfattige ved et høyere innslag av kalkrevende arter som flekkmure, blåstarr, reinrose, vill-lin, fjellfrøstjerne og orkideer. Bakliheier, som ofte er nord- og østvendte, gjerne i humide skråninger, har typiske arter som bjørnekam, revebjelle, ormetelg, blåbær og blokkebær. Kystlynghei med høy uttørkingsfare har gjerne arter som heigråmose, melbær, kveinarter, finnskjegg og gulaks. Kystlynghei med høy vannmetning skiller seg fra tørrere grunntyper ved et framtredende innslag av fuktkrevende arter og myrarter som klokkelyng, blokkebær, rome og bjønnskjegg. Nedenfor finner du en kort beskrivelse av karakteristiske trekk for kystlynghei i sør, vest og nord. For å ivareta det biologiske mangfoldet er det viktig å ivareta lyngheier som representerer variasjonen langs hele kysten i tillegg til variasjonen i lokale komplekse miljøvariabler. 1.2 Geografiske variasjoner av kystlynghei Sør-Norge Det meste av kystlyngheiene i sør er relativt tørr kystlynghei, fukthei er sjeldnere. I de sørlige heiene forekommer klokkesøte langs kysten fra Lindesnes til Stavanger. I sørhellende lyngheier på litt næringsrik grunn kan man finne en del andre urter som blodstorkenebb, fagerperikum, kystmaure og firtann. På Lista og Jæren finnes det fortsatt en meget spesiell lyngheitype: lynghei som er et suksesjonstrinn mellom marehalmdyne og skog. De domineres av røsslyng, krekling, krypvier, marehalm og sandstarr. Vest-Norge Kystlyngheiene i vest dvs. fra Rogaland til Møre og Romsdal, har størst utstrekning i vest-øst-retning og for hundre år siden gikk lyngheia her langt inn i fjordene. I dag dominerer imidlertid lyngheia først og fremst de ytterste øyene og de ytre fjordstrøkene. Her finnes arter med høye krav til fuktighet og lang vekstsesong. Klokkelyng, som vokser i fuktigere områder enn røsslyng, er vanlig her, og purpurlyng, som er frostømfintlig, finnes i en smal stripe ytterst på kysten til Sunnmøre. En rekke arter med vestlig utbredelse i Norge har lyngheia her som sitt viktigste habitat, for eksempel vestlandsvikke, lyngøyentrøst, fagerperikum, heiblåfjær og kystmyrklegg. Artsmangfoldet synker fra vest mot øst på grunn av at de klart vestlige artene faller ut. 4

5 Midt- og Nord-Norge Fra Trøndelag til Nordland, dominerer fukthei på grunn av mye nedbør og lav temperatur. Torvdybden kan være flere desimeter og overgangen mot myr er glidende. Krekling blir et stadig vanligere innslag nordover og kan bli mer dominerende enn røsslyngen. Siden den har lavere beiteverdi kan det skape problemer i områder med vinterbeiting. Slåttestarr og torvull er også vanlige. Fra Sunnmøre og nordover minker innslaget av vestlige arter, mens innslaget av nordlige arter og fjellarter øker, som for eksempel dvergbjørk, rypebær og molte. Tørrhei (høy uttøringsfare og lav vannmetning) kan forekomme i sørhellinger og på arealer med skrint jordsmonn. Her øker andelen av urter og gras som tepperot, engkvein og rødsvingel, og melbær er et karakteristisk innslag. Den norske kysten domineres av fattige bergarter, men nordover finnes det innslag av kalkrike bergarter som gir rik hei med innslag av kalkkrevende arter. Også på skjellsand kan det utvikles slik rik hei. 2. Naturbeitemark 2.1 Generelt om naturbeitemark Naturbeitemark er en artsrik naturtype med høy andel habitatspesialister. Naturtypen er vidt utbredt, men artsrik, ugjødslet beitemark i god hevd er gått tilbake som følge av endringer i landbruket. Gjengroing etter opphør av bruk eller intensivert drift med gjødsling og pløying, har redusert arealet. Typen er også utsatt for nedbygging. På bakgrunn av dette er naturtypen som helhet vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper Naturbeitemark har høy andel rødlistearter i ulike organismegrupper, særlig karplanter, beitemarksopp og insekter. Mange arter har hovedtyngden av sine forekomster innenfor denne naturtypen. 2.2 Utbredelse Naturbeitemark er vidt utbredt over hele Norge fra kysten til innlandet og i alle biogeografiske soner fra boreonemoral til lavalpin sone og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon. I dag er typen vanligst i regioner med mye husdyrhold, for eksempel øvre dalstrøk på Østlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og på Nordlandskysten. 2.3 Naturfaglig beskrivelse Naturbeitemark er lysåpen grasmark med langvarig hevd i form av husdyrbeite, både sau, geit, storfe og hest. Utseendemessig karakteriseres typen av lavvokst vegetasjon dominert av urter og gras. Trær og busker forekommer spredt, til forskjell fra slåttemark der disse mangler. Marka er gjerne mer ujevn enn i slåttemark. Steiner, grunnlendte partier og bergknauser er også nokså vanlig. Typisk for beitemark er dominans av beite- og tråkkresistente gras og arter som ikke spises fordi de er giftige, tornete, smaker vondt eller inneholder mye silikat. Naturbeitemark har få nitrofile arter, men spredt kan noe næringskrevende og tråkktolerante arter forekomme. Karakteristisk er også forekomsten av beitemarksopp om høsten. Det er stor variasjon i artssammensetningen og miljøforhold i naturbeitemark. Et fellestrekk er at variasjonen både skyldes økokliner som også er viktige på naturmark, og langvarig hevd. 5

6 Naturbeitemark er semi-naturlig natur, oftest oppstått fra skogsmark som gjennom lang tid med ekstensivt beite har utviklet egenskaper som skiller den fra det natursystemet den ble utviklet fra, uten at markstruktur, hydrologi eller andre basale egenskaper har blitt vesentlig endret. Beitetrykk, husdyrslag og tidspunktet for beite er faktorer av betydning. Tidspunkt på året og varighet av beitet er også faktorer som påvirker vegetasjonen. Det er viktig med avpasset antall beitedyr, da overbeite reduserer artsmangfoldet og for lite beite gir gjengroing. Til forskjell fra kulturbeite er naturbeitemark ikke pløyd og tilsådd, og ikke eller i bare liten grad gjødslet. Kalkinnhold og jordfuktighet er viktige årsaker til variasjonen i artssammensetningen. Karplantemangfoldet er størst i naturbeitemark på kalkrik grunn i lavlandet, der særlig kalktørrenger har et høyt artsmangfold. Det samme gjelder tørrbakker i dalstrøk på Østlandet. Viktige naturbeitemarker for sopp ser ut til å følge et litt annet mønster, da artsrike beiter med høy forekomst av rødlistede sopparter kan forekomme både på kalkrik og kalkfattig grunn, og gjerne i friskere enger. Lang beitehistorie antas å være gunstig. Det er stor regional variasjon fra kyst til innland, fra lavland til fjell og fra sør til nord. 2.4 Artsinnhold Naturbeitemark er en meget artsrik naturtype karakterisert av mange rødlistede arter av insekter, karplanter og sopp. Av særlig betydning er naturtypen for beitemarksopp og blant disse er 94 arter rødlistet, først og fremst vokssopp, rødsporer, jordtunger og køllesopp. Også for en lang rekke karplanter og insekter er naturtypen viktig. Rundt 85 rødlistede karplanter er knyttet til typen. De mest sjeldne finnes bare på et fåtall steder, mens andre er mer vidt utbredt, men har gått tilbake i lavlandet. Et særpreg i tørr, varm og sandig beitemark er forekomst av møkkbiller, en artsgruppe som har gått sterkt tilbake i seinere tid. En rekke insekter og andre invertebrater er også knyttet til typen, hvorav flere er rødlistede. Naturbeitemark inngår i forskjellige landskapstyper, fra vidstrakte seterlandskap, småskala kystlandskap, åpne jordbrukslandsskap og småskala kulturlandskap i dalstrøk- og skogstrøk. Ofte forekommer typen som små restarealer og kanter i intensivt drevet jordbrukslandskap. Ved kysten veksler beitemark ofte med andre åpne naturtyper i finskala mosaikkartet mønster. I dalstrøk finner en gjerne artsrik beitemark i kanter mellom fulldyrka mark og hagemark eller skog. Kantsonene har ofte vært uten hevd over lengre tid, men skal kartlegges som beitemarkskant så lenge de fortsatt har preg av semi-naturlig eng. Naturbeitemark har ofte innslag av bergknauser og tresatte partier. 2.5 Påvirkning, bruk Ulike husdyrslag beiter på ulikt vis. Sau beiter for eksempel mer selektivt enn storfe. Sambeite er derfor som regel positivt. Beite er en nødvendig forutsetning for at naturtypens verdier skal opprettholdes. Beite tilpasset naturgrunnlaget er viktig. For lite beitetrykk medfører gjengroing, mens for sterkt beite medfører slitasje og tråkkskader. De viktigste negative påvirkningsfaktorene i naturbeitemark er gjengroing og intensivert bruk. Tidligere var husdyrhold vanlig over hele landet og typen har gått sterkt tilbake som følge av opphør av beite med påfølgende gjengroing. I sentrale jordbruksstrøk er omlegging til mer intensiv drift med gjødsling, 6

7 sprøyting og oppdyrking til kornproduksjon og kunsteng typisk. I tillegg er typen utsatt for nedbygging. Tilplanting av gamle beitemarker er også et problem, ved at det reduserer forekomster av naturtypen. Det samme er spredning og etablering av fremmede arter og andre problemarter, ved at disse fortrenger de typiske beitemarksartene, og over tid bidrar til å ødelegge forekomster av naturtypen. Tilførsel av nitrogen både fra langtransportert luftforurensing og fra lokale kilder fører særlig i sørlige deler av landet til eutrofiering. 2.6 Råd om skjøtsel og hensyn Skjøtsel skal opprettholdes, eller igangsettes i lokaliteter som kan restaureres og der det er dokumentert høye naturverdier. Det bør gjøres en vurdering av hvordan lokaliteten opprinnelig har vært skjøttet. For lokaliteter som opplagt og relativt nylig har vært slåttemark, og der det vurderes som mulig å tilbakeføre lokaliteten til slåttemark skal dette anmerkes. I de fleste tilfeller er beiteregimet tilpasset den enkelte lokalitet. Det bør utarbeides planer for skjøtsel i viktige lokaliteter der grunneier/driver involveres. Typiske tiltak vil være å tilpasse dyreantall, husdyrslag og tidspunkt for beite avhengig av vegetasjonen på stedet. Både husdyrslag, antall dyr og beitetidspunkt er viktig å vurdere i beitemark. For eksempel kan det være aktuelt å holde sau unna lokaliteter med sjeldne orkideer som svartkurle, og det kan være aktuelt å avgrense beiteperioden til vår-forsommer eller høst. Gjødsling må unngås og manuell rydding av ungskog og kratt foretas etter behov, og slik at marka holdes åpen. Rydding bør foretas gradvis, da for rask åpning av marka både kan medføre erosjon i bratt terreng og åpne opp for uønskede arter. Tilleggsforing bør unngås, da dette både medfører tråkkskader, oppgjødsling og innførsel av uønskede arter. Saltstein må unngås. Fremmede arter bør fjernes og slitasje og andre negative påvirkninger bør begrenses i sårbare lokaliteter. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Litteratur Bratli, H Naturbeitemark. Utkast til faktaark pr Om Kveitan og Øyvollen. Naturgrunnlag og dagens drift 3.1 Kort områdebeskrivelse av Kveitan og Øyvollen Området ligger på den sørøstlige delen av Sørnesøy og strekker seg fra Kveitan forbi Øyvollen og opp til Korsvika i nord. Det er et det største området på Sørnesøy som har et åpent preg og ikke er gjengrodd med lauvskog. Området er variert med kystlyngheier, enger som trolig er gamle, tidligere stabiliserte sanddyner, bergknauser, heier, strandenger og myr. I den vestlige delen er det noe kupert landskap med bratte skrenter og den smale dalgangen med eng i bunnen, mellom Øyvollen og Dimmelvågen skiller seg ut i landskapet. 7

8 Totalt er området på 1244 dekar og inneholder flere ulike naturtyper. Kystlynghei dominerer i areal og utgjør i underkant av 70 %. Naturbeitemarkene dekker anslagsvis 170 daa (14%) og resten består av fattig myr (8 %), strandeng og strandsump (6 %) samt litt gammel eng ved Kveitan i sør, der markene fortsatt preges av gjødsling fra da gården var i drift. Området er et populært turmål, med en egen tursti ut til gården Kveitan i sør. Sauebeiting holder vegetasjonen lav, og siden det ikke tilføres ekstra gjødsel, er grunnlaget til stede for et ganske stort artsmangfold. Deler av naturbeitemarkene har ekstra stort artsmangfold med flere karplantearter og også flere arter av sopp som bare finnes på slike ugjødslete enger som skjøttes med slått eller som i dette tilfellet, beite. Lyngheiene utgjør størstedelen av arealene. De er kalkfattige og mindre artsrike enn naturbeitemarkene. Området er ikke gjerdet inn, men beites regelmessig av om lag 200 individer av gammelnorsk sau, som i sommersesongen streifer omkring på hele Nesøya. Beitebruker Larry Djønne har også en flokk med skotsk høylandsfe som beiter på inngjerdete områder, men de har til nå ikke vært i de ytre områdene mellom Kveitan og Øyvollen. Området er i hovedsak lite gjengrodd, men enkelte steder er det begynnende gjengroing av bjørk. Den vestlige delen av lokaliteten er skrinnere og delvis gjengrodd med bjørk. 3.2 Driftsbeskrivelse Dato for utarbeiding av driftsbeskrivelse: og (i samarbeid med faglig utreder) Beskriv dagens beite (ev. tegn inn på kart): Villsauene går fritt på beite over hele Nesøya, men foretrekker i lange perioder områdene omkring Øyvollen. Hvor mange dyr beiter på de ulike beiteområdene: 200 voksne villsauer. Dyrene deler seg opp i flere flokker og går fritt over hele øya. Bruker ønsker å doble besetningen om det blir slutt på rovvilttap (ørn). Beskriv nåværende opplegg for sviing (Hva har du svidd, når ble det svidd, ev. tegn inn på kart): Bruker har ikke utført sviing. Har du gjort andre skjøtselstiltak enn beiting og sviing: Nei Vet du hvordan området har vært skjøttet tidligere (beiting, lyngslått, sviing eller annet)? Kjenner ikke til slått eller sviing i lyngheiene. Er det noe med dagens skjøtsel (antall dyr, kvalitet på beiteområdene) du mener bør endres? Bruker ønsker å doble besetningen om det blir slutt på rovvilttap (ørn). Har hatt tap av flere titalls dyr på beite som skyldes ørn, sannsynligvis mest kongeørn, men det er vanskelig å finne bevis og få dekket tapene. Har hatt langvarig dialog med Fylkesmannen om dette. Dersom tapene på grunn av ørn fortsetter, blir alternativet å slutte med sau og utvide besetningen med kjøttfe. De vil i større grad beite på arealer nærmere gården, noe som vil gi mindre beitetrykk på de ytre områdene, som for eksempel området mellom Kveitan og Øyvollen. Må skjøtselen tilpasses spesielle verdier i området (sjeldne arter, problemarter, kulturminner, vern etc.)? 8

9 Med unntak av ørneproblemet, som medfører ekstra tilsyn, er det ikke kjent behov for spesielle tilpasninger. Beskriv rutiner for tilsyn og sanking: Sauene går ute hele året. De trekker mot gården i februar-april når det nærmer seg lamming. De gjerdes ikke inne, men gjerdene er åpne slik at de kan komme og gå som de vil. I oktober-november sankes dyrene for å skille ut slaktedyr og for klipping av enkelte individer som ikke har sluppet ulla, og for vaksinering. Beskriv tilgang til ly på beite: Øya har et variert terreng, og dyrene finner ly i skogen og kan også trekke inn til gården som ligger ved Smååkerhågen og Sletten. De har mulighet til å gå inn i ly under tak på gården om de vil. De er imidlertid stort sett ute i marka. Beskriv rutiner for eventuell nødfôring og plassering av fôrplass: Om vinteren kjører bruker ut rundballer på strategiske plasser i terrenget, og når det blir behov for det på vinteren åpnes ballene slik at dyrene får tak i det. Ballene legges i eller i nærheten av skog slik at de skal ha mest mulig beskyttelse for ørn. Beskriv vanntilgang til dyra på beite: På beitene er det både små tjern og bekker der dyrene kan finne vann. Det er alltid rennende vann tilgjengelig, også om vinteren. Sauene har sine faste drikkeplasser på vinteren. Relevante tillatelser fra Mattilsynet (for eksempel dispensasjon til «utegang uten tjenlig oppholdsrom»): Det var inspeksjon fra Mattilsynet for flere år siden. De krevde tilgang til rennende vann, noe det er, og at det ble laget åpninger i plantefeltene slik at dyrene ikke setter seg fast når de finner seg ly der. Driften gjennom året legg til aktiviteter: Har dere ønsker eller mål for de neste 3-5 år som det skal tas hensyn til? Bruker ønsker å få tillatelse til å skyte ørn som han mener tar mange dyr. Dersom dyretapet blir på samme nivå framover som det har vært de siste årene, kommer de til å slutte med sau, eventuelt gå over til en større sauerase eller bare drive med kjøttfe. Andre kommentarer: 9

10 4. Skjøtsel av Kveitan og Øyvollen beskrivelse av planlagte tiltak 4.1 Generelt om skjøtsel av kystlynghei Kystlyngheiene er skapt ved rydding av skog, lyngsviing, beiting og lyngslått. De har utviklet seg gjennom gjensidig påvirkning mellom lynghei og beiting, først og fremst med gammelnorsk sau, men også med geit og sommerbeiting med storfe. Helårsbeite med gammelnorsk sau ansees som den viktigste driftsmåten for å ta vare på kystlynghei. Ved innsiktsfull drift kan en også skjøtte kystlynghei ved beiting med spælsau, norsk kvit sau eller andre saueraser fra tidlig vår til sein høst, og tidvis vinterbeiting kombinert med tilleggsfôring når forholdene tilsier det. Storfe som kviger, sinkyr (kyr i tørrperioden), ammekyr med kalv samt kastrater kan beite i kystlynghei om sommeren når det inngår strandeng eller andre arealer med gras- og halvgras i tilstrekkelig omfang i beiteområdet som helhet. 4.2 Beiting og dyrehold i kystlynghei Beiting er viktig for ivaretakelsen av kystlyngheiene, og i snøfattige og vintermilde kyststrøk med kystlynghei finner man former for utegangerdrift. Hold av dyr, uansett driftsform, krever at man følger tilhørende regelverk, se Utegangerdrift er omtalt spesifikt flere steder i regelverket, med både egne tilpasninger og med dispensasjoner fra hovedregelverket mot at enkelte vilkår holdes. Av viktige regelverk å sette seg inn i, kan man trekke frem: «Lov om dyrevelferd» (Dyrevernlova), «Forskrift om velferd for småfe», «Forskrift om velferd for produksjonsdyr», «Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe» og «Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer». Dispensasjon om «utegang uten tjenlig oppholdsrom» krever tillatelse fra Mattilsynet. For å kunne tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget, må beitegrunnlaget vurderes. Beitegrunnlaget påvirkes av variasjoner i både naturforhold og hevd, og må derfor vurderes for hvert enkelt beite. Ofte inngår det flere naturtyper i det samlede kystlandskapet som beites, noe som også bør tas inn i den totale vurderingen av dyretallet. Dette kan være strandenger som er gode vår- og sommerbeiter, eller myr som kan ha viktige halvgress og starr utover høst og vinter. Kystlynghei i god hevd utgjør gode beiter, og inneholder helst vekslinger av røsslyng i både pionerfase, byggefase og moden fase. Dette gjør at beitedyrene kan veksle mellom røsslyngplanter av ulik alder og høyde. Beitekvaliteten til røsslyngen varier med alder, og særlig gammel, forvêdet og skadet røsslyng forringer beitene mye. En del kystlyngheier finnes i vekslinger med mye bart berg, mens andre lyngheier danner tette tepper hvor røsslyngen har et høyt dekke. Både dekning og kvalitet på røsslyng tas med i beregningen av dyretall per arealenhet. 10

11 $"i#j:hg:159;="ji"d;25;:<"5j:"hic5;jn"ji962;h"v9;76=7;:<:159"hl;h1;29n"j7"1"l"!^"i8==96g"5:6"g:6d;9" JI"93;=217"JLLUJ2<H:JI"` V9;<:159jN G6="JLLHVII;:;H"1"5427;=<;"D1G917;"LV=G %*)./$$).(#-/$(.,$5/##)#(6),.)'*7&&$/').1( 83 B3 C3 F3 G3 4%*)&)(#-/$(#/:$)#(&>*(;).()*(&";+)&;,'(/+(;%*)+)*&:)##,')(0)&#%&E(='(:,&,:7:(+>*(='(0"#.(<=*( -=&.*=$$E(:)*-,&'E(&/55,&'(='(-$,55,&'(/+(7$$E(&";+)&;,'(5/*/#,..6)0/&;$,&'E(=1$1( H3 K3 D,$#%&).(#-/$(,&.)&#,+)*)#(<"*(='(7&;)*($/::,&'1( " " +J<;"D1=9;:W;19;:";:"=4<D;=<17"5J:";9"7J<9"<F:;UJ2<O"(4GG;26:9;=":4HH2F=7"1==7C:"1"W;19;7:V==267;9" 73;==JI"U;2;"C:;9N"I;=";:"D1G917H9"V9JD;:"U4H9;="J7"D1=9;:;=N"<6"JI56=7;9"6D"6=<:;"W;19;L26=9;:" :;<VH;:;HO"-;2D"JI":4HH2F=7";:"<;="D1G917H9;"D1=9;:W;19;L26=96N";:"91276=7"LC"H96::"J7"7:6H"HJI"<F:6"51==;:" 1==1I;22JI"2F=7;="W;9F<=1=7H5V22"5J:"<;9"H6I2;<;"=b:1=7HJLL96G;9"JI"D1=9;:;=O"-IC5;"LC"V9I6:GHW;19;" HG62";99;:":;7;2D;:G;9"U6"912HF="I1=H9";="76=7"L;:"VG;"1"JI:C<;:"V9;="Hb:HG129":1H1GJO");<"I1H96=G;"JI" 4G9"56:;"IC"912HF=;9"1=9;=H1D;:;H"H21G"69"5J:UJ2<"HJI"G6="I;<54:;"<C:217"D;25;:<N"HFG;N"HG6<<;"J7" 6DI67:;<;"<F:N"JLL<67;H"HC"91<217"HJI":C<";:O"E;9";:";="5J:V9H;9=1=7"69"W;19;2JG6219;9;=;"71:"IV217U;9;:" 5J:"C"GJII;"912"I;< =4<5a:N"J7HC"1"L;:1J<;:"I;<"<C:217"Db:O"[;19;=;"IC"U6"912H9:;GG;217" 5;:HGD6==H91276=7"73;==JI"U;2;"C:;9O"E;9"IC"L26=2;77;H"24H=1=7;:"5J:"IV217"D6==I6=7;2N"WC<;"HJII;:" HJI"D1=9;:O"" 0122(34&#+5)+16)&')14/#()76+/8#+31') +6II;2=J:HG"H6V"KJ59;"G629"D122H6VM";:"IF;"W:VG9"1" V9;76=7;:<:159"1"GFH92F=7U;1N";99;:HJI"<;9";:";="U6:<54:N"2;99" H6V"HJI";:"912L6HH;9"U;2C:HW;191=7"UDJ:"<;9";:"D12GC:"5J:"<;9O" 8=<;:"<;":1G917;"GJIW1=6H3J=;:"6D"I12<;"D1=9:;N"912H9:;GG;217" I;<"6:;62"J7"D;2HG3499;<;"GFH92F=7U;1;:N"7:;1;:"71I:;:"J7" DJGH=;"H6V;:"6D"76II;2=J:HG"H6V"H;7"D6=217D1H" 9125:;<HH9122;=<;"73;==JI"D1=9;:;=O">6:1=7"HG62"HG3;"H21G"69" 26II1=7"JI"DC:;="1GG;"H96:9;:"54:"W;19;7:6H;9";:"GJII;9"1" D;GH9"H21G"69"H6V;=;"51==;:"=b:1=7H:1G9"5a:"912"L:J<VGH3J="6D" I;2GO"BJII;:"<;9"9V=79"H=45622"HJI"W21:"2177;=<;N"J7"HJI" 734:"<;9"D6=HG;217"5J:"H6V;=;"C"5C"96G"1"912H9:;GG;217"5a:N"IC";=" H9:6GH"H;99;"1=="91296G"I;<"9122;77H5a:1=7"J7"JI"=4<D;=<17" L/::/$&=*#-(#/7()*('=;.(.,$5/##/(6),.,&'(,(-%#.$%&'0),1( U;=9;"<F:;=;"1"UVH"J7?;22;:"1==U;7=1=7"I;<"2F"5J:"=4<D;=<17" JLL54271=7O"$==UJ2<;9"6D"L:J9;1="1"W;19;L26=9;=;"73;==JI"D1=9;:;=";:"73;:=;"=J;"G=6L9O"+6II;2=J:HG" H6V"G6="1"=J;="7:6<"9b:;"2199"LC"G:JLLH:;H;:D;:"73;==JI"D1=9;:;=O"EF:;=;"IC"<6"U6"5C99"WF7<"JLL" G:JLLH:;H;:D;:"73;==JI"HJII;:N"U4H9"J7"54:3V2HD1=9;:O""!!

12 E;:HJI"26II;=;"5:6"H6V"1"GFH92F=7U;1"1GG;"U6:"=C<<"9125:;<HH9122;=<;"H26G9;D;G9N"G3499H;991=7"J7" 5;991==UJ2<"D;<"91<HLV=G9;9"5J:"U4H9H26G91=7"IC"I6="734:;"912L6H=1=7;:O"E1HH;"26II;=;"HJI"1GG;";:" H26G9;IJ<=;"IC"<6"JD;:D1=9:;H"LC";="IC9;"HJI"H1G:;:"912H9:;GG;217"5a:91276=7"J7"7J<"<F:;D;25;:<O"-IC" H6V;26I"IC"1GG;"7C"H6II;="I;<"Db:"H21G"69"<;"G6="W21"L6:;9N"<6"<:;G917U;9"G:;D;:"HDb:9"IF;"J7"H;99;:" 1=<1D1<;9"912W6G;"1"V9D1G21=7N"J7"G6="Db:;"1"H9:1<"I;<"G:6D;9"JI"7J<9"<F:;UJ2<O">:J<VGH3J=HI;HH17";:"<;9" U;22;:"1GG;"=J;="7J<"24H=1=7"69"V9;76=7;:H6V"26II;:"C:H76I2;N"<6";="2;99"G6="GJII;"1=="1";="DJ=<" H1:G;2"I;<"H;1=;:;"26II1=7"J7"<;:I;<"HIC"26I"JI"U4H9;=O" )6=217"=J:HG"GD19"H6V"J7"6=<:;"=J:HG;"26=7U62;9;":6H;:"I;<":;71J=62"V9D1G21=7"J7"912L6HH1=7"KH9;176:N" cu;d1j9n":f7736mn"hlb2h6v"j7";d;=9v;29"6=<:;"h6v;:6h;:"g6="j7hc"w;19;"1"gfh92f=7u;1"2;=7;"v9jd;:"u4h9;=" <;:"<;9";:"D12GC:"5J:"<;9N"J7"1"<;2;:"6D"D1=9;:;="=C:"<;9"W21:"GJIW1=;:9"I;<"1==;5a:1=7"HJI"H1G:;:"<F:6" 912H9:;GG;217"I;<";=;:71"J7"L:J9;1=O"E:159HIC9;="HJI"GJIW1=;:;:"V9;76=7;:<:159"J7"1==;5a:1=7";:"219;" W:VG9"1"<67"H6II;=217=;9"I;<"91<217;:;N"I;=";:"5J:9H699"1"W:VG"IO6O"1"JI:C<;9"D;<"/1=<;H=;H"1");H9X '7<;:N"%J7626=<N"eJ:<626=<"J7";=G;29;"H9;<;:"D1<;:;"=J:<JD;:"26=7H"GFH9;=O"[;191=7"I;<"<;"26=7U626" H6V;:6H;=;";22;:"HLb2H6V"1"GFH92F=7U;1"73;==JI"HJII;:;="D12"J59;"71"I1=<:;"912D;GH9"LC"26II6";==" 6==;9"V9I6:GHX";22;:"53;22W;19;O"&;=7<;1==H267;9"6D"7:6H"J7"V:9;:";:"D1G917N"<;9"73;2<;:"C"5C";="7J<"H96:9" LC"912D;GH9;="UJH"26II6"5:6"DC:;="6DN"J7"69"912D;GH9;="1GG;"H967=;:;:"J7"W21:"5J:"26D"=C:";="GJII;:"V9JD;:" HJII;:;="J7"H;1=HJII;:;=O");<"H94::;"1==H267"6D"H9:6=<;=7"1"912G=F91=7"912"GFH92F=7U;1N"G6="W;19;9"Db:;" 9125:;<HH9122;=<;"HJI"HJII;:W;19;"WC<;"912"9F=7:;"H6V;:6H;:"J7"H9;<D1H"912"H9J:5;"KH1=GF:N"GD17;:N"G6H9:69;:N" 6II;GF:MO"(69V:9FL;="H9:6=<;=7";:"<;9"7;=;:;29"I;:"6D"LC"<;2;:"6D".:4=<;267HGFH9;="J7"Hb:217"1" (J:<26=<"Ke;27;26=<HGFH9;=M";=="UD6"HJI";:"9125;22;"LC");H926=<;9O"?)>'I0"21933"2' /F=7HD11=7";:"6D734:;=<;"WC<;"5J:"JLL:;99UJ2<;2H;" 6D"4=HG;9"6:9H1==UJ2<"1"2F=7U;1;=;"J7"<;9"W1J2J71HG;" I6=75J2<;9N"J7"5J:"H1G:1=7"6D"7J<9"J7"912H9:;GG;217" W;19;7:V==267O"E;9";:"<;:5J:"D1G917"C"L26=2;77;" 2F=7HD11=7;="5J:"52;:;"C:"5:6IJD;:"H21G"69"I6="912" ;=UD;:"91<"U6:"<;="IJH61GG"6D"7:6H6:;62;:"J7" 2F=76:;62;:"6D"5J:HG3;2217"62<;:"HJI";:"4=HG;217O");<" L26=2;771=7;="6D"6DHD11=7;="IC"I6="J7HC"96"U;=HF=" 912"HL;H1;22;"D;:<1;:"G=F99;9"912"JI:C<;9N"H21G"HJI" 5V72N"GV29V:I1==;:N"26=<HG6LH;H9;91GG"J7";D;=9V;22;" ;:JH3J=HL:JW2;I;:O"E;9";:"D1G917"C"J:1;=9;:;"H;7"JI" UD12G;"D;:<1;:"HJI"51==;H"1"JI:C<;9"73;==JI"5O";GH" 5J:D629=1=7HJ:76="HJI"GJIIV=;=N" 5F2G;HGJIIV=;=N"#F2G;HI6==;=";22;:"&1234<1:;G9J:69;9?-969;=H"(69V:JLLHF=N"J7"912L6HH;"<;="L26=2679;" HG349H;2;="912"<1HH;"D;:<1;=;O"" (C:"<;9"73;2<;:"2F=7HD11=7N";:"<;"7;=;:;22;":C<;=;"69"6DHD11=7H5269;=;"1GG;"HG62"Db:;"5J:"H9J:;O"&;<"H9J:;" 6DHD11=7HJI:C<;:"I1=G;:"<;9"W1J2J71HG;"I6=75J2<;9"J7"H6V;="5C:"D6=HG;217;:;"5J:"C"51==;"7J<9"5a:"1" 912H9:;GG;217;"I;=7<;:"912";=UD;:"91<O"#J:"26II;=;H"912D;GH9";:"<;9"HL;H1;29"D1G917"69"<;9"51==;H"2;99"!Q

13 tilgjengelige grasarealer fra våren og utover sommeren. Lyngsviingsarbeidet blir imidlertid mer arbeidskrevende når avsviingsarealene er små så det gjelder å finne en passe balanse. I denne sammenheng er det viktig å kunne vurdere og bestemme hvor lang tid det skal gå mellom hver gang man svir av samme område dvs. hvilken rotasjonsperiode lyngheivegetasjonen skal ha. Utviklingen av røsslyngplanten går gjennom flere faser, fra pionerfase til byggefase og videre til moden fase. Fôrproduksjonen er høyest i tidlig byggefase. Når lyngen begynner å bli gammel ( moden ) dvs. vanligvis når den har blitt cm høy, brenner man på nytt. Hvor lang tid det tar varierer med klima, lokale vokseforhold og beitetrykk, men man regner med 8-20 år. Siden utviklingen av røsslyngen kan variere så mye er det viktig at man lager individuelle skjøtselsplaner som tar hensyn både til røsslyngens evne til å regenerere, røsslyngens tilveksthastighet og en vurdering av problemarter som kan komme inn etter sviing. Eksempler på problemarter er einstape, sitkagran, rynkerose og tistler. Selve avsviingsarbeidet må også planlegges nøye med hensyn til hvor ilden skal starte og avsluttes. Myrog vannkanter kan være naturlige avslutningslinjer, men det hender at man må lage branngater (5-6 m) for å sikre en god avslutning. Man må sørge for å ha brannslokkingsutstyr tilgjengelig og man må varsle brannvesenet på forhånd. Naboer bør også varsles. Det er viktig å være mange nok for å sikre at man kan styre brannen. Brenning må bare gjennomføres under gunstige værforhold og med tele eller fuktig jord, dvs. i perioden fra sein høst til tidlig vår. Hvis man ikke selv har erfaring med lyngsviing, bør man få hjelp fra noen med erfaring, i hvert fall første gangen. 4.4 Restaurering av kystlynghei I gammel lynghei dvs. lynghei som ikke har vært brent på lenge, kan det være et kraftig oppslag av busker og trær. Hvis lyngheia skal tas i bruk igjen bør dette ryddes før man brenner på nytt. Noe bjørk, rogn og ulike vierarter bør imidlertid settes igjen fordi det kan være viktig tilskuddsfôr for sauen. I gammel lynghei er det mer mose og lav i bunnsjiktet enn i lynghei som har vært i kontinuerlig drift. Det kan forårsake seinere regenerering av vegetasjonen etter sviing. I tillegg kan gammel lyng ha vanskeligere for å sette rotskudd, noe som også forsinker regenereringen. Selv om regenereringen i gammel røsslyng går seint etter første sviing, kan det gå raskere ved ny sviing. Det beste resultatet oppnås imidlertid i områder som ikke er for gjengrodde. 13

14 4.5 Mål for skjøtsel på Kveitan og Øyvollen SKJØTSELSPLAN Dato utarbeiding av skjøtselsplan: Dato befaring: Dato samtale med grunneier/bruker: (befaring) og (telefon) Utformet av: Pål Alvereng og Geir Gaarder Firma: Miljøfaglig Utredning AS UTM sone: Nord: Øst: Gnr./Bnr.: 51/1, 51/3, 51,4, 51/5, 51/10 Areal (nåværende): 1244 dekar Areal (etter evt. restaurering): 1244 dekar Del av verneområde: Hvilket vern: Nei Finnes det særskilte skjøtselshensyn i området, hvilke: Beitebruker har opplevd mye tap av dyr på beite som han mener skyldes ørn. Både kongeørn (ungfugl) og havørn ble observert under befaringen og beskrivelsene fra Djønne virker troverdig, men det er problematisk å finne skrotter i en tilstand som gjør at det kan bevises at det er ørn som har drept. Han ønsker å felle ørn og har en løpende dialog med Fylkesmannen om det. MÅL Hovedmål for lokaliteten: Bevare den sørøstre delen av Sørnesøy som et åpent kystlandskap med stor artsrikdom. Konkrete delmål: - Bevare områdets store mangfold av arter med hensyn på sopp og karplanter - Hindre gjengroing - Fjerne fremmede arter Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Områdene med skog reduseres i utstrekning Tilstandsmål arter: - Antall påviste beitemarksopp bør øke sammenlignet med hva som er kjent i dag. Ved nye feltregistreringer, som bør utføres på sensommer/høst, bør man forvente at det påvises en god del flere arter. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: - Lauvskogen opptar for store partier på denne delen av Sørnesøy, og for å begrense spredningspotensialet, bør en god del av lauvskogen avvirkes. 14

15 4.6 Planlagte skjøtselstiltak på Kveitan og Øyvollen Beiterelaterte tiltak Beskrivelse av planlagte skjøtselstiltak, beiting: Beiting med gammelnorsk sau og helst også storfe på kystlynghei og naturbeitemarker som alle er klassifisert som svært viktige. Formålet med beiting i naturbeitemarkene er å holde markvegetasjonen lav. Derved bedres livsbetingelsene både for et større antall karplantearter og sopparter. Formålet med beiting i lyngheiene er å videreføre en tradisjonell ressursutnytting av beiteområder langs kysten. Beitingen vil dessuten bidra til å hindre gjenvekst med einer og lauvkratt og holde landskapet åpent. KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa og kostnad per daa Kontroll (år) Tiltak beiting og tilrettelegging for beiting: Kveitan og Øyvollen, totalt 1244 daa Årlig 5-10 år Utstyrsbehov knyttet til beiting og tilrettelegging for beiting: Krav om le, foring og tilsyn må følges, jfr. forskrift om velferd for småfe, FOR Planer for sviing Sauene fores med rundballer de mest værharde periodene og formangel er ikke et problem. Dermed er behovet for å styrke beiteressursen ved å bedre vekstforholdene for røsslyng, ikke så aktuell i dette området. Beitebruker er imidlertid positiv til å utføre sviing dersom det er nødvendig. Mengdeforholdet mellom de ulike lyngartene syntes under befaringen å være normal. Med dagens dyretall vurderes det foreløpig ikke å være nødvendig med sviing for å få fram ekstra beiteressurser vinterstid og heller ikke for å holde landskapet åpent. Dersom antallet sau dobles, bør behovet vurderes på nytt og det kan være aktuelt å gjennomføre sviing på åsryggene mellom Øyvollen og Dimmelvågen i første omgang for derved å bedre konkurranseforholdene for røsslyng som er den mest verdifulle beitelyngen. Beitebruker har værene på holmer i nærheten av Nesøya. Der kan det være mer aktuelt med sviing, men holmene ble ikke undersøkt i KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa og kostnad per daa Tiltak sviing: Kontroll (år) Utstyrsbehov knyttet til sviing: Antenningsmidler, skogbrannsmekker. 15

16 4.6.3 Planlagte restaureringstiltak Beskrivelse av planlagte restaureringstiltak: Det er ønskelig at alle steder der kystlyngheien er i tidlig gjenvekstfase, ryddes for lauvkratt og småskog. Virket brukes til eget brensel eller legges igjen på stedet. Det er viktig å organisere kvist og kvast på en slik måte at sauene kommer til og får beitet ned nye lauvoppslag. Dette bør gjøres som årlig skjøtselstiltak. og det anslås som aktuelt å ta ca. 3 daa pr. år. Det finnes enkelte små bestander av plantet sitka. Sitka er en fremmedart som potensielt er en stor fare for artsmangfoldet i området dersom den uhindret får spre seg. Et stort beitetrykk motvirker det, men for sikkerhets skyld bør sitka fjernes så snart som mulig. KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa og Kontroll (år) kostnad per daa Spesifikke restaureringstiltak: Rydding av lauvkratt og sitka Årlig 5-10 år Utstyrsbehov knyttet til rydding/slått/fjerning av problemarter: Motorsag/ryddesag/klippesaks Andre planlagte skjøtselstiltak ANDRE AKTUELLE SKJØTSELSTILTAK Beskrivelse av andre tiltak, ut over restaurering, sviing og beiting. KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa og kostnad per daa Tiltak: Kontroll (år) UTSTYRSBEHOV Annet: 3.7 Oppfølging av skjøtselsplanen OPPFØLGING Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5-10 år: Nye registreringer gjøres før evaluering. Behov for registrering av spesifikke naturtyper og/eller artsgrupper: 16

17 Fokus bør være på dokumentasjon av artsmangfoldet på naturbeitemarkene der registrering på høsten bør kunne medføre funn av flere arter beitemarksopp. I tillegg bør det gjøres en kartlegging av hekkende våtmarksfugl og sjøfugl i området. Nylig gjennomførte eller påbegynte tiltak som er finansiert: ANSVAR Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Larry Arne Djønne 5. Mer informasjon For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Annen aktuell litteratur: Buer, H Villsauboka. Selja Forlag, Florø. Haaland, S Fem tusen år med flammer; det europeiske lyngheilandskapet. Vigmostad & Bjørke. Halvorsen, R., Bryn, A., Erikstad, L. & Lindgaard, A Natur i Norge - NiN. Artsdatabanken, Trondheim ( Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere, NiN typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge, Artikkel 3 (versjon 2.0.3): (Artsdatabanken, Trondheim; Kaland, P.E. & Vandvik, V Kystlynghei. S i: Framstad, E. & Lid, I.B. (red.) Jordbrukets kulturlandskap, Universitetsforlaget, Oslo. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Nilsen, L.S. (red.) Naturen. Populærvitenskapelig tidsskrift : Spesialnummer om kystlynghei i Norge. Norderhaug, A. & Johansen L Kulturmark og boreal hei I: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 17

18 6. Detaljert beskrivelse av naturtypene ved Kveitan og Øyvollen SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Kveitan Lurøy ID i naturbase: Registrert i felt av: Geir Gaarder, Pål Alvereng Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Områdenr.: 1 Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Hovednaturtype (% andel fordeling): Sterk endret mark 75 % Utløper år: Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): Tilleggsnaturtyper/mosaikk (% andel fordeling): Naturbeitemark 25 % Verdi (A, B, C): A - svært viktig Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått m Svak Beite X Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid , sammen med Pål Alvereng. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, for å utarbeide forslag til skjøtselsplan for området. Det er ikke kjent konkrete, andre undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Verdsetting er på grunnlag av faktaark for naturbeitemark og kystlynghei fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt sørøst på Nesøya, i nordre del av Lurøy kommune. Det er snakk om et nedlagt bruk ute på ei lita halvøy. Lokaliteten er for det meste omgitt av kystlynghei, dels gjengroende med småtrær på nordsiden, i overgang mot åpen grunnlendt naturmark. Berggrunnen består av gneis og er tydelig kalkfattig. Noe oppgjødslet eng er inkludert av arronderingsmessige årsaker. De biologisk interessante delene av marka virker grunnlendte. 18

19 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok helst snakk om gammel slåttemark, i uklar overgang mot naturbeitemarkog sterkt endret mark med engpreg. Vesentlige deler av avgrenset lokalitet har nok vært såpass mye gjødslet og jordbearbeidet at den må betraktes som oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng (T41), anslagsvis 75%. Men, i tillegg er det særlig kantsoner mot vest og sørvest som har vært mindre påvirket, og som kan betraktes som kalkfattig eng med klart hevdpreg, dels også med gjødselpåvirkning. Artsmangfold: Karplantefloraen er artsfattig, med spredt med naturengplanter som gulaks, finnskjegg, harerug, engfrytle og tepperot. Partier med mye slåttestarr og trådsiv er typisk, og det vitner om fuktig og kalkfattig miljø. Marinøkkel ble funnet sparsomt nær vegen nordøst for husene. Beitemarksopp forekommer spredt og i små antall på vestre halvdel av lokaliteten. Av særlig interesse var 5 noe adskilte funn av gul slimvokssopp (VU). Dette er en utpreget oseanisk art i Norge, og forekomsten her på Kveitan er den første som er gjort nord for Hemne i Sør-Trøndelag fylke. Også halmgul køllesopp (VU) ble funnet to ulike steder. I tillegg ble det gjort enkelte funn av mer vanlige arter som beiterødspore, gul småkøllesopp, papegøyevokssopp, brunfnokket vokssopp og honningvokssopp. Det er potensiale for flere arter beitemarksopp på lokaliteten, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av gammelnorsk sau, og beitetrykket virker ganske godt, men det er litt tendenser til langsom gjengroing av lauvkratt i kantsoner mot nord. Det går en enkel traktorveg ut til gården og bygningene står ennå, men bruket er i forfall. Det var drift på Kveitan fram til 1980-tallet. Som før nevnt så er det tydelig at sentrale og nordøstre deler har vært gjødslet og jordbearbeidet tidligere, men det begynner å bli noen år siden nå. Kantsoner, særlig mot sør/sørvest, har neppe vært jordbearbeidet på svært lang tid og trolig heller ikke gjødslet i særlig grad. Fremmede arter: Ingen påvist. Kulturminner: Det er ingen registrerte kulturminner i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å opprettholde et godt beitetrykk, samt hindre gjengroing med lauvkratt. Beite med både småfe og storfe vil være positivt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en viktig del av et større beiteområde på sørøstsiden av Nordnesøya. Verdibegrunnelse: Basert på faktaark fra 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (samlet 19 daa, dvs knapt 5 daa naturbeitemark), lav vekt på artsmangfold (kjennetegnende arter), høy vekt på rødlistearter, middels til høy vekt på tilstand og middels vekt på påvirkning. Dette gir samlet sett verdien svært viktig - A. Forekomsten av en regionalt meget sjelden art, som samtidig vitner om spesielle klimatiske forhold (oseanisk til hyperoseanisk klima) er med på å styrke denne vurderingen. Merknad: 19

20 Figur 2 Kart som viser lokalitetens beliggenhet. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 20

21 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Korsvika-Kveitan Lurøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder, Pål Alvereng Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Kvalvik, M. S. m.fl Verdifulle kystlyngheilokaliteter på Ytre Helgeland. Bioforsk rapport 8 (156) Hovednaturtype (% andel fordeling): Kystlynghei (85 %) Tilleggsnaturtyper/mosaikk (% andel fordeling): Strandeng og strandsump (3 %) Naturbeitemark (2 %) Myr (10 %) Verdi (A, B, C): A - svært viktig Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Områdenr.: 2 Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått m Svak Beite X Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Kveitan og Øyvollen øst på Sørnesøy ble først befart av Maja Sjöskog Kvalvik (Bioforsk) og Marit Dyrhaug (Norsk Landbruksrådgiving) som en del av en omfattende kartlegging av verdifulle kystlyngheier på Ytre Helgeland i forbindelse med at kystlynghei er aktuell som utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven 52. Den ble i etterkant lagt inn i Naturbase (ID BN ) på grunnlag av Kvalvik m.fl. (2013) sin beskrivelse. Omtalen er revidert av Geir Gaarder og Pål Alvereng , basert på deres befaring av området Denne kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, for å utarbeide forslag til skjøtselsplan for området. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Verdsetting er på grunnlag av faktaark for naturbeitemark og kystlynghei fra høsten Det er gjort litt mindre utvidelser av kystlyngheiarealet, samtidig som naturbeitemarkene og den store strandenga på Øyvollen er trukket ut og beskrevet som egne lokaliteter. 21

22 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst på Nesøya, som er delt mellom Lurøy og Rødøy kommune. Hele lokaliteten ligger i Lurøy kommune, på den østre siden av Sørnesøy. Lokaliteten strekker seg i en lang arm fra den sørlige delen av Sørnesøy som kalles Kveitan, opp til Øyvollen i nord og et stykke forbi denne. Dette er det eneste området på Sørnesøy som ikke er gjengrodd med lauvoppslag og trær, selv om det også her er tegn på begynnende gjengroing. Lokaliteten er variert, med flate berg som strekker seg hele veien fra Kleivan til Øyvoll. I den vestlige delen av lokaliteten er det noe kupert landskap med bratte skrenter. Området nord for Øyvollen ble ikke undersøkt, men vurderes å være av samme type som den resterende kystlyngheia. Lokaliteten er et populært turmål, med en egen tursti ut til gården Kveitan i sør. Der er det også satt opp informasjonstavler om gårdens historie. Berggrunnen består av diorittisk gneis. Øya har UTM koordinater UTM Ø N. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kvalvik m.fl. (2013) skriver at kystlyngheia er kalkfattig og at halvparten av den er veldrenert (D0707) samt halvparten fukthei (D0708). De inkluderte de store strandengene og naturbeitemarkene mellom Dimmelsvåg og Øyvollen i sin omtale, men disse er nå trukket ut av lokaliteten. Litt utvidelser medfører likevel at kystlyngheia fremdeles er på 950 dekar. Det inkluderer noen små areal med strandeng og små myrflekker og myrtjern (kanskje 15% i alt). Litt nakent berg er også inkludert i heiarealet. Artsmangfold: Kvalvik m.fl. (2013) skriver: I kystlyngheia dominerer krekling, molte og torvmyrull, og det er flekkvis også mye blokkebær, bjønnskjegg og molte. Her vokser også ganske mye røsslyng, men denne er ikke dominerende. Andre vanlige arter er rypebær, heigråmose, kvitlyng, tettegras, slåttestarr, gulaks, smyle, einer, blåbær, slåttestarr, skogstjerne og skrubbær. I lokaliteten vokser også noe dunbjørk og sitkagran. Det er også en god del dammer i lokaliteten med bukkeblad og myrhatt i kantene. Disse er ikke inkludert i beskrivelsen av utformingene. Fra feltarbeidet i 2016 kan nevnes funn av arter som fjøresøte, grusstarr, fjærestarr og pølstarr i strandeng i indre deler av Kveitanosen, samt at det der også ble gjort enkelte funn av beitemarksopp på fragmenter av semi-naturlig eng: vorterødspore, gul småkøllesopp, papegøyevokssopp og kjeglevokssopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites sporadisk av gammelnorsk sau, totalt om lag 200 voksne (pluss lam i sommersesongen). Disse beiter i flokker på store deler av Nesøya, og beveger seg altså bare på aktuell lokalitet iblant. Lokaliteten er generelt lite gjengrodd, men enkelte steder utsatt for begynnende gjengroing av bjørk. Den vestlige delen av lokaliteten er skrinnere og delvis gjengrodd med bjørk. Fremmede arter: Sitkagran sprer seg fra plantefelt midt i lokaliteten. Kulturminner: Det er ingen registrerte kulturminner i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at lokaliteten, som det siste åpne området på Sørnesøy, fortsatt blir beitet. Moselaget er delvis tykt og vil derfor hindre spiring av viktige beiteplanter. Sviing kan vurderes for å fjerne noe av mosen, men det er mulig at det er vanskelig å få fyr på denne. Andre tiltak er at større 22

23 beitedyr som storfe beiter i området en periode for å sparke opp mosen noe. Det er viktig å stoppe den begynnende gjengroingen av lauvoppslag. Sitkagran må ikke spre seg, og anbefales helt fjernet. Del av helhetlig landskap: Nesøya er en stor øy med flere gårdsbruk og kulturmarkstyper som kystlynghei, strandeng som beites, naturbeitemark og hagemark. Øya beites av både gammelnorsk sau og skotsk høylandsfe. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er stor (over 1000 daa) og er et lokalt viktig område da dette er det siste gjenværende åpne området på Sørnesøy. Kystlyngheia blir beitet med gammelnorsk sau, er fortsatt åpen, og har fine innslag av strandeng og naturbeitemark. I lokaliteten finnes noen trusler i form av sitkagran og det ble ikke funnet rødlisterater, men grunnet størrelsen og tilstand (i bruk med helårsbeite av gammelnorsk sau) er lokaliteten vurdert til verdi A, svært viktig. Merknad: Figur 3 Kart som viser lokalitetens beliggenhet. Merk at lokaliteten er todelt, og at den deles av den smale enga som strekker seg mellom to åsrygger mellom Dimmelvågen og Øyvoll. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 23

24 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Dimmelvågen-Øyvoll Lurøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder, Pål Alvereng Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Elven, R. m.fl Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk Rapp. 1988: 2A: Kvalvik, M. S. m.fl Verdifulle kystlyngheilokaliteter på Ytre Helgeland. Bioforsk rapport 8 (156) Hovednaturtype (% andel fordeling): Naturbeitemark 80 % Tilleggsnaturtyper/mosaikk (% andel fordeling): Strandeng 20 % Verdi (A, B, C): A - svært viktig Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Områdenr.: 3 Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått m Svak Beite X Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid , sammen med Pål Alvereng. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, for å utarbeide forslag til skjøtselsplan for området. Lokaliteten ble også delvis befart av Maja Sjöskog Kvalvik (Bioforsk) og Marit Dyrhaug (Norsk Landbruksrådgiving) som en del av en omfattende kartlegging av verdifulle kystlyngheier på Ytre Helgeland. Den ble i etterkant lagt inn som del av ei stor kystlynghei i Naturbase (ID BN ) på grunnlag av Kvalvik m.fl. (2013) sin beskrivelse. Nå er den i stedet skilt ut som separat lokalitet. Strandengene ved Utskagen ble også undersøkt og beskrevet av Elven m.fl. (1988), basert på besøk av Hanne Edvardsen og Torbjørn Alm Også tidligere har det vært fagfolk her, og Johannes Normann fant norsk timian i området alt i Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Verdsetting er på grunnlag av faktaark for naturbeitemark og kystlynghei fra høsten

25 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstre del av Nesøya, i nordre del av Lurøy kommune. Den omfatter dels en smal dalgang sørover mot Dimmelvågen. Denne er omgitt av berglendt hei på begge sider, med sandholdige løsmasser i dalbunnen som nok har vært sandstrand og sanddyner da havet sto høyere. I tillegg kommer enger og strandenger ut mot en beskyttet våg ved Utskagen i nord, også her med sandholdige løsmasser. Berggrunnen i området består av kalkfattig gneis, men løsmassene innenfor lokaliteten består nok for en del av skjellsand og virker mer kalkholdige. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er for det aller meste snakk om nokså til svært kalkrik eng med klart hevdpreg og ingen gjødselpåvirkning, og mye kan trolig betraktes som sanddyneeng. I tillegg kommer det inn mindre areal, anslått til 15-20%, med strandeng ut mot bukta i nordøst. Fra strandengene har Elven m.fl. (1988) notert følgende plantesamfunn (og arter); trådtjernakssamfunn, forstrand med strandkryp, strandenger med fjøresivaks, fjøresaltgras, strandnellik, ishavsstarr, saltsiv og strandkjempe. Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke utpreget artsrik, men inneholder en del krevende arter. Av særlig interesse er norsk timian (VU), som forekommer i store mengder i den smale dalgangen og fram mot bekken på sørsiden av Øyvoll. Foruten å være en nordlig utpostlokalitet i Norge, er det trolig få lokaliteter som har større mengder av arten enn denne. I tillegg ble det påvist følgende arter: bittersøte (litt), en del dunhavre og fjellfrøstjerne, vill-lin, blåstarr, hårstarr, fjellbakkestjerne, kattefot, fjellrapp og gjeldkarve. Av typiske engarter som også går i kalkfattig eng, kan nevnes gulaks, engfrytle og blåklokke. Stedvis er det rike forekomster av beitemarksopp, særlig på engene i nordre deler, mot Øyvoll. Påviste arter omfatter karstrødspore (VU 3-4 funn), svartblå rødspore (NT 3 funn), melrødspore (NT 5 funn), lillagrå rødspore (NT 1 funn), mulig slåtterødspore (VU 1 funn), beiterødspore (2 funn), belterødspore (2 funn), hetterødspore (1 funn), silkerødspore (3 funn), rombesporet rødspore (VU 1-2 funn), ravnerødspore (NT 1 funn), Entoloma ochromicaceum (DD 1 funn), mulig Entoloma violaceozonatum (DD - 1 funn), papegøyevoksopp (8 funn), kjeglevokssopp (3 funn), kantarellvokssopp (2 funn), stanknarrevokssopp (VU 1 funn), papillvokssopp (VU 1 funn), spiss vokssopp (2 funn), gul vokssopp (2 funn), engvokssopp (1 funn), honningvokssopp (2 funn), liten vokssopp (1 funn), krittvokssopp, mønjevokssopp (1 funn), skarlagenvokssopp (1 funn), brunsvart jordtunge (2 funn) og ei ubestemt jordtunge (1 funn kanskje fjelljordtunge). I alt er det snakk om 28 ulike arter beitemarksopp, inkludert 5 sårbare arter, 3 nær truede og to med datamangel, et uvanlig høyt antall til bare å være basert på ett besøk. Flere av artene er sørlige, med få funn lenger nord. Det er utvilsomt potensial for flere arter her, også truede arter. I tillegg må det forventes at området er benyttes til hekking og som rasteplass for fugl, særlig våtmarksfugl. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av gammelnorsk sau, og beitetrykket virker ganske godt, men det er noe mose i engene i dalgangen mot sør. Det går en enkel veg ut til bukta og videre sørover i dalgangen til Dimmelvågen. Engene virker generelt ugjødslet (unntatt det som kommer opp fra sjøen). Fremmede arter: Ingen påvist. Kulturminner: Det er ingen registrerte kulturminner i lokaliteten. 25

26 Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å opprettholde et godt beitetrykk, samt hindre gjengroing med lauvkratt. Beite med både småfe og storfe vil være positivt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en sentral del av et større beiteområde på sørøstsiden av Nesøya. Verdibegrunnelse: artsmangfold (kjennetegnende arter), høy vekt på rødlistearter, høy vekt på tilstand og høy vekt på påvirkning. Dette gir samlet sett en klar verdi som svært viktig - A. Merknad: Figur 4 Kart som viser lokalitetens beliggenhet. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 26

27 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Utskagen sørøst Lurøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder, Pål Alvereng Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Kvalvik, M. S. m.fl Verdifulle kystlyngheilokaliteter på Ytre Helgeland. Bioforsk rapport 8 (156) Hovednaturtype (% andel fordeling): Naturbeitemark 50 % Tilleggsnaturtyper/mosaikk (% andel fordeling): Kystlynghei 50 % Verdi (A, B, C): A - svært viktig Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Områdenr.: 4 Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått m Svak Beite X Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid , sammen med Pål Alvereng. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, for å utarbeide forslag til skjøtselsplan for området. Lokaliteten ble også delvis befart av Maja Sjöskog Kvalvik (Bioforsk) og Marit Dyrhaug (Norsk Landbruksrådgiving) som en del av en omfattende kartlegging av verdifulle kystlyngheier på Ytre Helgeland. Den ble i etterkant lagt inn som del av ei stor kystlynghei i Naturbase (ID BN ) på grunnlag av Kvalvik m.fl. (2013) sin beskrivelse. Nå er den i stedet skilt ut som separat lokalitet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Verdsetting er på grunnlag av faktaark for naturbeitemark og kystlynghei fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstre del av Nesøya, i nordre del av Lurøy kommune. Den omfatter noen små, grasrike rygger i mosaikk med lynghei på sørøstsiden av bukta i Utskagen, og avgrenses av mer heidominert landskap både i nord og sør. Berggrunnen i området består av kalkfattig gneis, men trolig er det innslag av litt mer skjellsandholdige løsmasser i partier her. 27

28 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En del må nok betegnes som ei intermediær kystlynghei, for det meste av veldrenert type, men her er det også noe semi-naturlig eng i form av naturbeitemark og da av intermediær utforming med tendenser til mer kalkrik utforming. Lokaliteten har et klart hevdpreg. Fordelingen mellom kystlynghei og naturbeitemark anslås til 5:5. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig og inneholder artene gulaks, engfrytle, finnskjegg og tepperot, tiriltunge, blåklokke og harerug. Derimot er det en forholdsvis rik forekomst av beitemarksopp her. Det ble funnet både gul småkøllesopp (1 funn), elegant småfingersopp (NT 1 funn), mulig tyrkerrødspore (NT 1 funn), beiterødspore (4 funn), fagerrødspore (NT 1 funn), mørktannet rødspore (1 funn), slåtterødspore (VU 1 funn), mulig Entoloma longistriatum (1 funn), kjeglevokssopp (3 funn), engvokssopp (13 funn), lutvokssopp (NT 2 funn), mønjevokssopp (3 funn), papegøyevokssopp (3 funn), krittvokssopp (1 funn), seig vokssopp (1 funn) og skjør vokssopp (1 funn). I alt er det snakk om 16 arter, deriblant en sårbar og trolig 4 nær truede arter. Det er potensial for å finne flere arter her, også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av gammelnorsk sau, og beitetrykket virker ganske godt, uten preg av gjengroing. Engene er ganske opplagt ugjødslet. Det er rester av gamle steingjerder og hustufter her, og trolig har det vært litt mer aktiv bruk av området for lang tid tilbake. Fremmede arter: Ingen påvist. Kulturminner: Det er ingen registrerte kulturminner i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å opprettholde et godt beitetrykk for derved å holde markvegetasjonen lav, noe som gjør at leveforholdene særlig for beitemarksopp blir gode. Beite med både småfe og storfe vil være positivt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en viktig del av et større beiteområde på sørøstsiden av Nesøya. Verdibegrunnelse: Basert på faktaark fra 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (samlet 14 daa, der mye er naturbeitemark), lav vekt på artsmangfold (kjennetegnende arter), middels vekt på rødlistearter, høy vekt på tilstand og høy vekt på påvirkning. Dette gir samlet sett verdien svært viktig - A. Beliggenhet innenfor et stort, sammenhengende landskap med høye kulturlandskapsverdier er med på å styrke verdivurderingen. Merknad: 28

29 Figur 5 Kart som viser lokalitetens beliggenhet. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 29

30 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Utskagen nordøst Lurøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder, Pål Alvereng Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Kvalvik, M. S. m.fl Verdifulle kystlyngheilokaliteter på Ytre Helgeland. Bioforsk rapport 8 (156) Hovednaturtype (% andel fordeling): Kystlynghei 70 % Tilleggsnaturtyper/mosaikk (% andel fordeling): Naturbeitemark 30 % Verdi (A, B, C): A - svært viktig Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Områdenr.: 5 Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått m Svak Beite X Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid , sammen med Pål Alvereng. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland for å utarbeide forslag til skjøtselsplan for området. Lokaliteten ble også delvis befart av Maja Sjöskog Kvalvik (Bioforsk) og Marit Dyrhaug (Norsk Landbruksrådgiving) som en del av en omfattende kartlegging av verdifulle kystlyngheier på Ytre Helgeland. Den ble i etterkant lagt inn som del av ei stor kystlynghei i Naturbase (ID BN ) på grunnlag av Kvalvik m.fl. (2013) sin beskrivelse. Nå er den i stedet skilt ut som separat lokalitet. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Verdsetting er på grunnlag av faktaark for naturbeitemark og kystlynghei fra høsten Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstre del av Nesøya, i nordre del av Lurøy kommune. Den omfatter noen små, grasrike rygger i mosaikk med lynghei ute på en tange på østsiden av 30

31 bukta i Utskagen, og avgrenses for det meste mot sjøen på alle kanter, samt mot lynghei innenfor annen lokalitet i sør. Berggrunnen i området består av kalkfattig gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En god del må nok betegnes som ei intermediær kystlynghei, for det meste av veldrenert type, men her er det også noe semi-naturlig eng i form av naturbeitemark og da mest av intermediær utforming og med klart hevdpreg (anslått fordeling 7:3). Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, og følgende kjennetegnende arter ble påvist: gulaks, engfrytle, finnskjegg og tepperot, tiriltunge (sparsomt), blåklokke og harerug. Derimot finnes det litt beitemarksopp her, og følgende arter ble påvist: antatt Entoloma longistriatum (1 funn), svarblå rødspore (NT 1 funn), semsket rødspore (NT 2 funn), beiterødspore (3 funn), krittvokssopp (1 funn), engvokssopp (1 funn), grå vokssopp (1 funn), papegøyevokssopp (4 funn), skjør vokssopp (1 funn), liten vokssopp (1 funn), mønjevokssopp (1 funn) og spiss vokssopp (1 funn). I alt er det snakk om 12 arter, deriblant to nær truede arter. Det er potensial for å finne flere arter her, også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av gammelnorsk sau, og beitetrykket virker ganske godt, uten preg av gjengroing. Engene er ganske opplagt ugjødslet. Det var rester av gamle steingjerder her, og trolig har det vært litt mer aktiv bruk av området for lang tid tilbake. Fremmede arter: Ingen påvist. Kulturminner: Det er ingen registrerte kulturminner i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å opprettholde et godt beitetrykk for derved å holde markvegetasjonen lav, noe som gjør at leveforholdene særlig for beitemarksopp blir gode. Beite med både småfe og storfe vil være positivt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en viktig del av et større beiteområde på sørøstsiden av Nesøya. Verdibegrunnelse: Basert på faktaark fra 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (samlet 40 daa, og daa naturbeitemark), lav vekt på artsmangfold (kjennetegnende arter), middels vekt på rødlistearter (ut fra potensialvurderinger), høy vekt på tilstand og høy vekt på påvirkning. Dette gir samlet sett verdien svært viktig - A. Beliggenhet innenfor et stort, sammenhengende landskap med høye kulturlandskapsverdier er med på å styrke verdivurderingen. Merknad: 31

32 Figur 6 Kart som viser lokalitetens beliggenhet. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 7. Kilder Elven, R. m.fl Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk Rapp. 1988: 2A: Kvalvik, M. S. mfl Verdifulle kystlyngheilokaliteter på Ytre Helgeland. Bioforsk rapport 8 (156)

33 8. Ortofoto/kart Figur 7 Utsnitt av flyfoto som viser alle de registrerte lokalitetene. Lokalitetene er navnsatt og gitt ulik farge for å skille dem. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 33

34 Figur 8 Utsnitt av flyfoto som viser arealer med behov for skogrydding. Kartgrunnlag: Kartverket (ortofoto) 34

35 9. Bilder Figur 9 Artsfattig strandeng langs den gamle gårdsveien ut til Kveitan i sør med saltsiv, strandkjempe og strandkryp. Vegen er bygd med skjellsand og på den finnes blant annet vill-lin, kjeglevokssopp, ryllik, gulaks, marinøkkel og hårstarr. Foto: Pål Alvereng. Figur 10 Panoramabilde av området sør for gården Kveitan. Bildet er tatt i retning mot nord. Foto: Pål Alvereng 35

36 Figur 11 Gul slimvokssopp (VU) funnet ved Kveitan. Arten er ny for Nord-Norge. Foto: Pål Alvereng Figur 12 Halmgul køllesopp (VU) funnet ved Kveitan. Foto: Pål Alvereng 36

37 Figur 13 Oversikt over Øyvollen. Bildet er tatt mot nord fra åsryggen sør for Øyvollen. Langs den gamle gårdvegen til vestre som går sørover mot Dimmelvågen, vokser norsk timian (VU) tett. Stedvis er det rike forekomster av beitemarksopp på engene, spesielt ut mot kantene. Foto: Pål Alvereng Figur 14 Utsnitt av lyngheia sør for Øyvollen. Foto: Pål Alvereng 37

38 Figur 15 Lynghei sørvest for Utskagen. Foto: Pål Alvereng Figur 16 Langs veien som går sørover mot Dimmelvågen fra Øyvollen, vokser norsk timian (VU) tett sammen med en del beitemarksopp. Foto: Pål Alvereng 38

39 Figur 17 Norsk timian (VU) fra Øyvollen. Foto: Pål Alvereng Figur 18 Vest for gården Øyvollen. Til høyre (vest) for den gamle grøfta er det tydelig oppgjødslet og artsfattig. På østsiden finnes mye beitemarksopp. Det ligger fortsatt noe piggtråd fra krigens dager sammen med rester av et gammelt gjerde i området. For dyrenes del bør dette fjernes. Foto: Pål Alvereng 39

40 Figur 19 Rødsporen Entoloma ochromicaceum (DD) funnet ved Øyvollen. Foto: Pål Alvereng Figur 20 Det store strandengsystemet ved Øyvollen. Foto: Pål Alvereng 40

41 Figur 21 Naturbeitemark på sørlig del av Utskagen. Flere uvanlige arter med beitemarksopp ble funnet her, blant annet slåtterødspore (VU), elegant småfingersopp (NT), fagerrødspore (NT), lutvokssopp (NT) og mulig tyrkerrødspore (NT). Foto: Pål Alvereng Figur 22 Fagerrødspore (NT) fra Utskagen. Typisk for arten er rosa til fiolett farge oppe på hatten til unge individ og der eldre individ ikke er påvirket av solstråler. Den markante fargen forsvinner derimot fort i sola, og erstattes av en mer anonym beige til skittenhvit farge. Foto: Pål Alvereng 41

42 Figur 23 Elegant fingersopp (NT) funnet i den sørlige delen av Utskagen. Arten har få tidligere kjente funn i Nord-Norge. Foto: Pål Alvereng Figur 24 Utskagen, halvøya som vises i øvre del av bildet, er delt i to lokaliteter. Den sørøstre (til høyre) er den mest artsrike av dem. Foto: Pål Alvereng 42

43 Figur 25 Larry Djønne er beitebrukeren i området. Foto: Pål Alvereng 10. Artsliste Lokaliteten ble befart i 2016 av Geir Gaarder og Pål Alvereng og (MFU). Følgende kjennetegnende arter ble registrert: Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus 2015 hvitlyng Andromeda polifolia LC kattefot Antennaria dioica LC gulaks Anthoxanthum odoratum LC rypebær Arctous alpinus LC smyle Avenella flexuosa LC dunhavre Avenula pubescens LC dunbjørk Betula pubescens pubescens LC harerug Bistorta vivipara LC marinøkkel Botrychium lunaria LC røsslyng Calluna vulgaris LC stanknarrevokssopp Camarophyllopsis foetens VU blåklokke Campanula rotundifolia LC 43

44 hårstarr Carex capillaris LC blåstarr Carex flacca LC grusstarr Carex glareosa LC pølstarr Carex mackenziei LC slåttestarr Carex nigra LC fjærestarr Carex salina LC skrubbær Chamaepericlymenum suecicum LC halmgul køllesopp Clavaria flavipes VU gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola LC myrhatt Comarum palustre LC krekling Empetrum nigrum LC svartblå rødspore Entoloma chalybaeum NT ravnerødspore Entoloma corvinum NT karstrødspore Entoloma excentricum VU lillagrå rødspore Entoloma griseocyaneum NT hetterødspore Entoloma infula LC semsket rødspore Entoloma jubatum NT Entoloma longistriatum Entoloma ochromicaceum LC DD vorterødspore Entoloma papillatum LC slåtterødspore Entoloma pratulense VU melrødspore Entoloma prunuloides NT fagerrødspore Entoloma queletii NT rombesporet rødspore Entoloma rhombisporum VU silkerødspore Entoloma sericellum LC beiterødspore Entoloma sericeum LC mørktannet rødspore Entoloma serrulatum LC tyrkerrødspore Entoloma turci NT belterødspore Entoloma undatum LC Entoloma violaceozonatum DD fjellbakkestjerne Erigeron borealis LC torvmyrull Eriophorum vaginatum LC bittersøte Gentianella amarella LC fjæresøte Gentianopsis detonsa LC fjelljordtunge Geoglossum alpinum LC brunsvart jordtunge Geoglossum umbratile LC spiss vokssopp Hygrocybe acutoconica LC 44

45 kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus LC skjør vokssopp Hygrocybe ceracea LC gul vokssopp Hygrocybe chlorophana LC mønjevokssopp Hygrocybe coccinea LC kjeglevokssopp Hygrocybe conica LC brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia LC liten vokssopp Hygrocybe insipida LC grå vokssopp Hygrocybe irrigata LC seig vokssopp Hygrocybe laeta LC lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT engvokssopp Hygrocybe pratensis LC papegøyevokssopp Hygrocybe psittacina LC honningvokssopp Hygrocybe reidii LC papillvokssopp Hygrocybe subpapillata VU krittvokssopp Hygrocybe virginea LC gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina VU trådsiv Juncus filiformis LC einer Juniperus communis LC vill-lin Linum catharticum LC tiriltunge Lotus corniculatus LC engfrytle Luzula multiflora multiflora LC bukkeblad Menyanthes trifoliata LC finnskjegg Nardus stricta LC sitkagran Picea sitchensis NA gjeldkarve Pimpinella saxifraga LC tettegras Pinguicula vulgaris LC fjellrapp Poa alpina LC tepperot Potentilla erecta LC heigråmose Racomitrium lanuginosum LC elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis NT molte Rubus chamaemorus LC fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum LC norsk timian Thymus praecox arcticus NT bjørneskjegg Trichophorum cespitosum LC skogstjerne Trientalis europaea LC blåbær Vaccinium myrtillus LC blokkebær Vaccinium uliginosum LC 45

46 Vedlegg 1: Eksempel på villsaudrift gjennom året fra Grøneng (Sogn og Fjordane). Kilde: Villsauboka Buer, H Villsauboka. Selja Forlag, Florø. Kommentar: Denne modellen har en noe høy bruk av parasittbehandling. Merk at parasittbehandling og behandling mot utøy (flått og sauekrabbe) må vurderes lokalt. 46

47 Vedlegg 2: Retningslinjer for lyngsviing utarbeidet av SNO SNO-retningslinjer for lyngbrenning Til: Ansatte i SNO og tjenesteytere Fra: SNO-sentralt Dato: Gjeldende fra 2011 Mange verneområder langs kysten innehar store areal med kystlynghei. Dette er en menneskeskapt naturtype som er avhengig av bruk for å bestå. Hvis bruken opphører, vil områdene gro til med busker og trær. Fremmede arter som bergfuru og/eller sitkagran har også blitt plantet mange steder, og er i dag i full spredning. Lyngbrenning er en rask og kostnadseffektiv måte å skjøtte kystlyngheia på. Målet er å få fram en mosaikk av vegetasjonsflater med røsslynghei i ulik alder. Da vil heia få størst variasjon og vil også få best fôrverdi. Lyngbrenning i kombinasjon med beiting er den beste måten å skjøtte lynghei på. Hvis det i lyngheia er stort oppslag av busker og trær bør dette ryddes før man brenner. Men man kan med fordel la noe stå igjen da treklynger kan brukes som skjul for dyra og beite. Antall år mellom lyngbrenninger kan variere (fra åtte år til over 20 år). Sjekk røsslyngtilstanden; gammel og grov lyng bør brennes, men vær klar over at regenereringa etter brann kan ta noen år og det er viktig å følge med på dette slik at ikke all røsslyng brennes før ny kommer tilbake. Det beste er å brenne FØR mosemattene får mulighet til å bli heldekkende. Husk fotodokumentasjon før, under og etter arbeidet. Før brenning Skjøtselshjemmel gjennom verneforskrift eller NML 47, og bestilling fra forvaltningsmyndigheten skal foreligge Det er kommunen som er myndighet vedrørende åpen brenning. Åpen brenning er bare tillatt dersom kommunen har åpnet opp for dette gjennom Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Sjekk om kommunen har åpnet opp for dette. I motsatt fall må det søkes dispensasjon fra forbudet Stedlig politi skal alltid varsles i forkant av tidspunktet for brenning Brannvesenet skal alltid varsles i forkant av tidspunktet for brenning Naboer og grunneier skal alltid varsles i forkant av tidspunktet for brenning 47