SUMME LE DOKUMENTER. SUF's 3 sommerleir aug. INNHOLD: SOMMERLEIRDOKUMENTER. nr.2: OM PARTIET.

Transkript

1 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 SUMME LE DKUMENTER SUF's 3 sommerleir aug. INNHLD: 11 SMMERLEIRDKUMENTER. nr.2: M PARTIET.

2 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212

3 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Parti for arbeidsfolk? Er SF et parti for arbeidsfolk? Ledelsen med Berge Purre Solheim og Finn Gustavsen i spissen hevder det. Men i vår har urw!ornsorg:::..n.is,wwf5n SUF brutt med SF,og over 7 gikk fra landsrryptel rrotest. De sa at'sfer ikke lengre noe tjenlig redskap for arbeiderklassen." Hvem har rett? Skal vi vurdere en bevegelse, må vi sessen den har oppstått, og hvilken historiske utvikling(' den he;^ gjennomgått. Vi må vurdere dens politikk og klassekarakter, og sehvilken rele den spiller i klassekampen. På den måten kan vi veie godt mot dårlig, og finne svaret : For eller mot arbeidsfolk? Tida er nå inne til å foreta en slik analyse av SF, dets klassekarakter og funksjon, for å se hvilken stilling revolusjonære arbeidere brpr ta til partiet. SFs cfalerz. SF blei stifta våren Den direkte årsaka var at ei gruppe rundt bladet "rientering", som hadde va..-t't en slags venstr e. c:osialdernokratisk opposisjon innen DNA, blei ekskludert. Denne gruppa var neppe særlig stnr, men kontrollen over avisa stilte den i en ss,rlig posisjon. Derfor blei den kjernen SF blei bygd opp rundt. Det nye partiet fikk grobunn fordi antikommunismen i vesten på denne tida blei mer " liberal". Samtidig var det et oppsving i kampen mot imperialismen og i den progressive bevegelsenliberaliseringa kom av at re.":3jonistene hadde tatt makta i Sovjet-unionen. Fra å være verdens folks store og USAimperialismens argeste motstander,. blei Sovjet ng-.; alliert med og haleheng til USA-imperialismen. Den "kalde krigen" mot den tidligere sosialistiske gruppa av stater med Sovjet-unionen i spissen begynte å gå i glemmebeka. Dette reiv bort grunnlaget for McCartyisrnen, som hadde vært svært sterk i Norge i 5- åra (McCartyisme: amerikansk faschistisk bevegelse, sterkt antikommunistisk og antisovjetisk, streata av alle vestlige regjeringer etter 1945). Nå blei det algirske folkets frihetskamp, den Cubanske revolus -jon osv. viktige eksempler. De inspirerte også Europas folk. Men oppsvingets fremste uttrykk i vesten på denne tida var bevegelsen mot atomvåpen. Denne bevegelsen hadde progressiv betydning for sin tid. Den mobiliserte store masser til kamp, ikke minst unge mennesker som aldri før hadde vært politisk aktive. Særlig en venstrefløy ga bevegelsen en antimillitarisk og antiimperialistisk karakter, forsåvidt som det retta seg mot det militære, mot imperialistiske militærallianser (NLT) og USPs atomutpressingstaktikk. Men samtidig hadde den også svake sider: en sterk tendens til å bli upolitisk (eller "overpolitisk") og pasifistisk. Atomvåpen blei ikke sett på som en trussel i imperialismens hender, men som en slags abstrakt trussel i seg sjøl.- det blei snakka om "t.' I n J utslettelse" ved "et uhell", som om det hele var et teknisk spørsmål. mange Dette at atomprotesten blei heva over klassekampen gjorde også. Rt vendte seg mot den nødvendige utviklinga av atomvåpen til sjølforsvar, som det skjedde i Sovjetunionen i 4-åra og i Kina i 6-åra. Uten slike våen hadde USA-imperialismen med sikkerhet bomba både de sosialistiske landa'og mange områder som var i opprør, f.eks. Vietnam idag. Isteden blei antiatombevegelsen etterhvert brukt som heiagjeng for USLs og Sovjetrevisjonistenes reaksjonære forslag om et atommonopol. Det blei kalt "ikke-spredning" at disse to idag allierte imperialistiske stormakter, skulle ha kontrollen med atomvåpen aleine og bruke dem til internasjonal utpressing som de sjøl ville. Såleis ser vi at bevegelsen mot atomvåpen ikke h ire hadde en viktig progressiv side, men også inneholdt sterke reaksjonære drag. Atomprotestbevegelsen og de folka den mobiliserte blei sugd opp av SF, og }.regn politikken. Derfor overtok SF denne begelsens svakheter fra starten av.

4 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( Annen "næring" for SF var folk som gjennom en årrekken hadde stått på venstresida i DNA, og folk som ikke hadde- noen politisk skolering, men for første gang blei politisk aktive. Mange hadde også falt av NKP under de store stormene :..--ksjonen piska opp i 4- og 5-åra. Der var folk som var satt ut under NKPs nødvendige oppgjør med Furubotngruppa, andre som forlot NKP på grunn av hetsen under Jngarn-krisa osv. Mange var intellektuelle av "kulturradi, kal" legning Medlemsmassenes politikk Alt det, SF tok opp i seg, på godt og ondt, ga partiets politikk sitt preg av likt og ulikt, hummer og kanari. Siden SF var (bant annet s) en eksludert venstrefløy fra DNA, blei `JF på noen få områder et "omvendt speilbilde" (en blind negasjon) av DNA. Store og viktige deler av medlemsmassene var sterkt antisosialdemokratiske; mot klassesamarbeid, halehengspolitkk og støtte til DNA SF var anti-dni, i utenriks- of: forsvarspolitikken: mot NAT og EEC, men mot USA og Vest-Tyskland. Alt militært blei blankt avvist - noen var "gammelpasifister", andre mente at "intet forsvar er mulig i atomalderen n eller var mot militarismen. rganisatorisk blei DNAs byråkratiske sentralisme dvs. udemokratisk og byråkratiske arbeidsmåte - "speilt av" (negert) i SFs liberalisme og ultrademokrati. "Ingen hindringer, gjør hva du vil". 24;nhver kunne bli medlem, iruca. kunne eksluderes, uansett hva man gjorde: Det var bare såv idt man kunne suspenderes fra til.j,itsverv. Var det slik? I hvortfall i følge vedtektene. I virkeligheten betydde "ultrademoratie t " at også ledelsen mye gjorde det den sjøl ville - f.eks. stortingsgruppa. På bunnen herska derfor den liberalistiske frihet - samtidig som de ledende organene fatta vedtak som i DNA, på byråkratisk-sentralistisk måte. SF blei aldri enhetlig. Det var en front mellom forskjellige retninger, og omfatta både reine borgerligepsifister og forskjellige sosialister. Det fantes tilogmed folk som sa de ikke var for sosialismen, men bare var med på grunn av fredssaken, Partiet kunne derfor ikke skape noen slags "sosialisme" som var et rosulatt med et o p p g j ø r med refprmistiske dogmer. Ideologien blei venstresosialdemokratisk. Sosialismen skulle oppnås "fredelig og parlamentarisk". Fra starten fantes det en sterk og ofte åpent uttrykk antikommunisme. Dette retta seg mot revolusjonære i Norge, men også mot den sosialistiske leiren: slutten på "den kalde krigen" blei forklart med at "Sovjet var en gang farlig, men nå fører S ovjet fredspolitikk". Samarbeidet med USA blei skamrost, og FN, som USA og Sovjet brukte som felles verdenspoliti mot folkene i Congo og Palestina, blei skjønnt som"fredsskapende instrument' Det fantes slett ingen linje når det gjaldt faglig pölitikk, distriktspolitikk og andre saker som gjaldt norske arbeidsfolks konkrete problemer. Avgjørende for dette var det sterke innslaget av "kulturrasl ikale". intellektuelle, som ikke visste hvor skoen trykket og ikke skjønte at norsk innenrikspolitikk var særlig vesentlig. Tler var SF fra starten av altså slett ikke noe alternativ til DNA

5 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Medle.nsmassenes sammensetnin og klassekarakte Fra st=ten gjorde sammensetninga av medlemsmassene SF til et i bunn og grunn småborgerlig parti. Denne klassekarakteren har SF beholdt siden. Småborgerskap er i marxistisk utrykl-småte det skiktet stort sett som ernærer seg ved eget arbeid (og altså ikke utbytter andre særlig grad), men som helt eller delvis eier sine egne produksjonsmidler og derfor ikke er eiendomstøs (dvs. proletar, lønnsarbeider). Det omfatter den lille forretningsmannen som står i sin egen butikk, den lille sjølstendige håndverkeren, småbrukeren osv. I tillegg må vi regne med det aller laveste laget av pamper og byråkrater i staten: industrien og de sosialdemokratisk kontrollerte "arbeidere organisasjonene. De siste er sjøl lønnsarbeidere, og i virkeligheten verken store eller mektige. Men de representerer de store og mektiges interesser overfor arheiderne, og kommer ofte i sterk motsetning til dem. Småborgerskape- "faller mellom to stol.er" (proletariat og monopolkapital). Det vil lett vakle sterkt fram og tilbake og kommer i motsetning til seg sjøl. På den sida står kioskeierens drøm om å "drive seg opp" småbrukerens ønske om å utvide garden og bli storbonde osv. På den andre sida står det faktum at de begge ofte blir stadig sterkere utbytta: kioskeirens gjeld øker stadig, småbrukeren blir drevet fra jorda og til slutt lønnsslave i industrien inne i byen. Dette gir utslag til begge sider: småborgeren kan bli narret til å bli høyremann og fascist, og "hyle med de store" for å få gull og grønne skoger. Eller han kan innse hvor hans interesser ligger slutte seg sammen med resten av det arbeidende folket og tilmed bli kommunist og revolusjonær. Begge deler ser vi i Norge. Mens de små forretningsfolka ofte får med de mest reaksjonære laga, har småbrukere og fiskere hørt til de aller mest progressive. Småborgerliggjorte lag i proletariatet oppstår ved at overklassen. bevisst sprer småborgerlig innflytelse i noen deler av arbeiderklassen, for å gjøre arbeiderne vaklende og usikre liksom småborgerskapet, og splitter noen av, sette dem i motsetning til resten av det arbeidende folket. Sjøl den lavecte funksjonær, han som i motsetning til 'direktøren (en "funksjonær" på overklassolønn) bører til arbeiderklassen, blir skilt ut fra andre arbeidere. verklassen prøver å narre ham med privilegier (fordeler) og framfor alt kan han avansere - teoretisk helt oop til sjefsadelen. All slags konkurranse-, streber- og klatrementalitet er slik småborgerlig gift som nettopp skal svekke solidariteten arbeiderne imellom. Man skal ikke kjempe, men smiske og sno seg for å bli "opphøyet" - "adlet" til overklassen. SF's liberalistiske organisasjon, dets "sosialistiske" program som likevel forespeilte "fredelig og parlamentarisk vei til sosialismen", osv, måtte nettopp tiltale lag som vaklet mellom sosialisme og borgorlighet. Derfor blei grunnorganisasjonene sterkt prega av småborgerskap og småborgerliggjorte arbeidere. Dette gjaldt ikke de beste og politi stødigste delene av småborgerskapet, somfiskere og småbrukere. Den typiske SF-tillitsmann på grunnplanet var den lille akademikeren som kanskje før hadde støttet Dagbladet og Helge Seip, den liberale skolelæreren, funksjonæren osv. innslaget av fagorganiserte var svakere, og småbyråkratene dominerte:dvs. det absolutt laveste laget av fagforeningspamper, formenn, anti-nat tidstudieti/litsmenn.

6 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Det småborgerlige blei styrka av mange medlemmer som før var venstresosialdemok r ater som var -..uot DNA's nåværende høyrekurs men aldri hadde gdrt opp med gårsdagens sosialdemokratiske skrøner (Nygårdsvold m.m.) Disse folka meinte f. eks. at statsdrift som Jernverket i Mo i Rana er god sosialisme, og klandra Gerhardsen fordi han ikke bygde flere jernverk - dvs. utvida den statlige sektor kraftigere. falt av NiP i 1949,1956 osv. Sjøl om mange som falt av NKP i dag godt kan stå på et skikkelig standpunkt, må det stå klart at flertallet røyk ut fordi de lå til høyre (var for dårlige) for NKP - de gikk til høyre enda fortere enn NKP sjøl. SF kom også til å trekke til seg virkelig proletære elementer fra arbeiderklassen. Dette gjaldt tilmed militante fagforeningsfolk, av den sjeldne typen som står til ansvar for medlemmene i grunnorganisasjonene og ikke for tampene. Men disse dominerte aldri, de utforma f. eks. ikke SF's faglige "program". Dette er et stykke papir som inneholder den ganske lille pamps ideologi, hans religiøse drømmer (fostra av kapitalen og toppampene) om "industrielt demokrati" under kaptialismen osv. Den lille kulturradikale lektor og den lille t:alvtudiemannen blei kaderen, sjøl om de aldri hadde makta helt eller celt aleine. Kunne SF's klassebevisshet "vekkes"? i Kommer na til følgende spørsmål: hovedhinderet for revolusjnen i dag er at den norske arbeiderklassen har svært liten klassebe- \issthot. Det betyr at don ikke virkelig forstår nødvendigheten av å føre politisk kamp for sosialismen, og har liten tillit til sine egne krefter. Arbeidsfolk "skjønner ikke vitsen" og "tror ikke det nytter". På den -:-.indre sida er de en undertrykt klasse, nå som før. Kapitalismens krise gjør sosialismen stadig mer nødvendig. Hovedmotsigelsen i arbeiderklassensstilling er derfor mellom dens objektive interesser (sosialistisk revolusjon) og dens subjektive mangel på forståelse av dette. Dette er derfor også hovedmotsigelsen i C,"3"s velgermasse. Undersøkelser " visor at disse arbeidere og arbeidsfolk, men de har likevel ennå illusjoner om parlamentarisme og "fredelig overgang". Krisa og kommunistene (marxistleninstene) vil sammen overbevise dem om at de tar feil, og såleis løse motsigelsen. Kunne motsetninga i SF's medlemsmasse løses like lett? Nei, for innflytelsen fra småborgerskapet og småborgerlig idelogi gjorde at en avgjørende del av SF's medlemsmasse ville være meir usikre og tilbakestående enn de mest framskredne arbeidere utenfor port-let når de kom til kamp. Det er lettere å forklare en jernarbdider at revolusjon er nødvendig enn en liberal SF-lektor. Arbeideren kjenner problemene på kroppen og er ikke i mange år blitt skolert i refo-misme. SF-småborgeren hører også til det arbeidende folket hans objektive interesser er ikke mot revolusjonen. Men på grunn av hans småborgerlige vakling og usikkerhet er umulig for ham å gå i spissen og ta ledelsen under et oppsving. liv 'reinfeighet måtte han stritte imot og kjempet til andre gikk foran og slepte ham etter. SF-småborgeren kunne aldri lede, han måtte skyves til side for sjøl å ledes.

7 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Sosialdemokratisk leder Folk fra orienteringskretsen blei fra starten automatisk hovedtyngden i sentralstyret og stortingsgruppa. Disse folka hadde sin bakgrunn i 1TL - i tillitsmannsapparat og sosialdemokratisk studentmiljø. -1--)e verste svakheter i medlemsmassen bl(i såleis gjentatt i forstørra form i ledergruppa. Medlemmene var byråkratiske reformister, intelektuelle uten interesse for ft.glig politikk, distriktspolitikk og andre "n=e" problemer. Sjøl den praktiske erfaring som lå i å jobbe i grunnorganisasjonene mangla de, for de kom rett inn i toppen av partiet. Politikken deres blei derfor aldri annet ennsosialdemokratisk. De kjempa seg imellom om stillinger, tillitsverv, plass på Stortinget, om en plass i offentligheten, akkurat som andre borgerlige partiledere. innenrikspolitisk klarte de aldri å skape noe alternativ til DNA. Stortingsgruppa til Gustavsen oppførste seg popt re parlamentarisk, det falt aldri Gustavsen inn å for eksempel offentligjøre saker fra hemmelige stortingsforhandlinger. Borgerskapets spilleregler måtte overholdes. Han oppførte seg "ansvarlig" og stemte for lønnsnemd. Den reint borgerlige ledergruppa holdt SF tilbake fra første stund - Gustavsen og Furre var tilmed mot at SF blei stifta! Dens linje var tilnarming til DNA - noen meinte tilmed at SF måtte inn i DNA på lengre sikt. Representanter for denne linja snakket ganske lenge åpent om at "DNA er jo vårt egentlige moderparti, som vi skal radikalisere og så samle oss med" Andre gikk ikke så langt, og sa "bare" at SF skulle være "aktiv pådriver for DNA" (Finn Gustavsen i intervju med Kontrast, våren -62). Ved alle korsveger laga denne juntaen alle slags komplotter og hemmelige planer, for å lure de anti-sosialdemokratiske i medlemsmassen og legge SF nærmere opp til DNA. Den levende delen av SF Når SF likevel levde og blei str i<ore i mange år etter 1961, var det fordi partiet tross alle feil og svakheter, blei oppfatta som venstrealternativet i arbeiderbevegelsen. Tross alt meinte radikale medlemmer og tilhengere at SF lå lengst til venstre, dpn eneste opposisjonen til det bestående systemet. Flere ting skapte detteinntrykket: 1) NKP's opportunistiske høyrekurs, som var særlig ekstrem da Jørgen Vogt dom.;-nerte.nkp-ledelson. Vogt gikk åpent inn for klassesamarbeid med DN? og likvidering av NKP, og våga å kalle dette "enhetsfrontsarbeid" Arbeidsfolks naturlige og berettiga ønske om enhetsfront - dvs. hans handling fra organisasjoner som sier seg å tilhøre arbeiderbevegelsen, på saker av avgjørende betydning for arbeidsfolk - blei misbrukt til å forsvare at man samarbeida med DNA (blant annet ved å trekke valglister) sjøl om DNA støtta NAT, tvungen voldgift m.m. Derfor sto NKP fram som et parti som var for samarbeid med DNA-pamp ene, mens SF var mot. 2)DN,'1._s sterke konkurranseforhold til SF. SF tok medlemmer og tilhengere om DNA trengte sårt for å holde på regjeringsmakta. Sjøl om den p.litiske avstanden til SF-lederegruppa var liten, fordømte DNA der2(n.r SF voldsomt fra første dag. SF-medlemmene blei drevet motvenstre, og røde arbeidsfolk tenkte sjølsagt at "den fienden (pampene) angriper, er vi for".

8 I -P c') -:1 C.- 'i> e F- Fl -P ;.-1 od :i.4.i -,(..j C) 41 C) Pl r-ir a) I r r(r) -;: i 'li -1ej fil l:) -I-) "g L I») : &. M ("j -P r--1 r-i M Ei -P Q) -ri (f) Cii -P cd.+) :.. : o od -H 44 -i (1) -H (C V)) o{(j M r--1 (i) Ai.-1- rd -ri i-il Cki U) I o.1 ("' tå 1 C -ri E C' () -4-) Cf-i P.1 'ti cri cp4-) 'd g Q) cd gm -i., 4- - ). - o c i - p ; 1. - n - - i g, : 5 wf-i Cf).f2,4 ''' 4 "Ci a) > re CZ > ri-s-( '' E g -ri C.?"`..4 'C). r--1 (1) r(cs (1) bcd. C.) ) '...t.å rl-p C.) 2 _pa)r..1 %.») oc,94 od r- c Eii E w "cl P., p, (ki g 3) r-4 "-) Ç.T-i 24 Ei-i-i W fl (1) f--- ( 4-) cf) ci bn P.4 C1 4-, -P - -H (n -ri,--j '--# rf r 1 4) N 4-) F-4..1 b. p, co g cd ce:?,, F..1, c..). *1-) ri.'-'ib- g Q) ci (;) +f- 1) F1.-),.1 p, 1:-4 (kj 4-) F-1 H 'd,-y.: P C) C) ';'S -R n d Ei (. od,,,l.1(1 rnk f.:1 oncj -, C].j, r.':.): i,1:} - y I r1,' H 4) H ri n -ri od f- I r4 F4 -.,),u old ç-.4 F4 C' ").. ri. '.4. e'n,s1"): 1 -::'. H P-7. 4 Ei (1) Ww) -P "Cl p.t-ṟ1 i.i 4) F4' ci'4 4.) cr) (1) co c;-j ) -p c!--4 t:k,..,,c) b,d cd ril r.v4 s... 'd Ei -4-) r- i (j C!) 1.) (H -H,-4 -P Sa N -P 4-3 'd (H bk CrI -r-1 r: 1 <4, -.k_ --- I C.). ) (.. e,' ): C4-4,;)"C:r1. 4 c.- i -'') c, b å:. 4: c,p.."t.. 1 C;..1 _.i,...1 -H e4 -' -) --P ) I f-i '1,1, Cl H. 'cl n -P rii (fl -Irl ro- I :-: I :-)4 ca r"-1 g -P k I r--i c --1 (j r'r7 C fl 1..4 o n n b, ',2 [1,... -, n,...i P4 'd -P c-,..') 'C/ C -H -T i n,..`s; n t i r.i -i Ç71 t--14 ri, 4) ) e) P rd -H -i.) r1-4.) 3.1 -F (5.4-1(, C-),),1,4-4r.1.) t,,o cu-1,..c) (JI) 11 Q.) -1 :, ,-, 1 ) o',.., c,qj k.: -p,.. vr:,3 c) Q)..i C u) -p e) P d P H ; P k od '.-1 :', (-^-) s.1 :- C^. (1-1 P.1 (f-i ) ch C) r3, nt bp...h P4 1-4 i 4 I ) F-.1 Gi 4) -r1 c.3 I fl Q) -P TI 'ti i: H ) ro g FA (d n od d '1), n I NC H H (I) 24 (-1 n E. g 4.) a) ) <1.-.) "d "c.3,s4 P -p c') b. 3,f) ) -H (I) re i (H F-1 -P C C`j r1 =- -H fl (1) cj r-t4 d bd Sa Sa t C) C -p c;) 4 r4 -H n Vi -P (I) rq (. Cd E, G) o(,"j H -H e) (1) a) fl 1 1 r-) TS (1) P4 Q) o(' (1) b,t) b.d T--1 P Y, M F-4 1. ro4 d Q) (i) CH ('.5 -H r_h ts p.4, p,>,1 e CH in -ri 4- -P (.1) -P ri P4 d -P If)44 (s) 1. Ul r-1 (J H r-1 r4 C.)bp 4-) Q) -ri cf) c) cl) -P H -ri ;. H r Ø - d bå C Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 cr) H E fr ',> 4.) ri DD (:) (1-1 N rd i U1 (I) 11 U) ' i -i-) -P C) b. -P (.1) -P (t ) Cr) ra Q) cf-- E 4 1 (I) -1 b... 3) p., 4-) C d g (I) p, w -p -p cd r- I 574 (H b. N c-j E P, -p (,-.; S C) () Si r r- I %I C) T i C J,.`:,14 Sa Fl (Cl rd D) 4-) rm4 P, -P -P -1-1 d H tiw.) -1) ç.t.,4 4 C. ) 4.) S-4 -P r-1 -P bå 4-) -H C FL C) C "-D CH F-4 (I) 'd H 4-) r-1 -ri -ri b. -P d (f) F-1 -ri u) +) H -ri -P -P F-4 -P rp ocd (1) (f) ) Q"J E -H IQ\ -ri r-i P4 -ri C.) -ri -4-) -P -H n -ri -P r-i -p -"")N CZi H "d -p cn F.! p, H H ) -ri rd (.1/4 r-i 9 c,3 ri ocd 4 C) C) M &L H r C1) Cd sr. -P bi) ril H [-, P, p, 4-I C) -1 i N $ f-4 -H cn 1:.n 21 C(') o 4-) cnc ci -p Q) H I-4 P4 g cn o (1)) -4-) g o 4-) r.y.4 rd g r P -P Q) r4 Q) od,..`=:34 o (;', g 3) bo o FJ rc:3 2, r1 ELD r cc) cu 3 i ci (d Ç:,4cr) r 4 I-i N - 1 -P 1.'- '4 (J P-1 -P c)2, P ) ) b.; P "d )..) 'd r 1 Sa "3 -P C') r--i -(!) (i) (f).) 4 E: F-4 E' ) n co ci b r1.? ie r 41 ;> I r -I ri-i r--1 r--1 b, 2-4 c) Q) d -pcd F-4,(4 ri. Pi cd g >,-> ;:.S Tr1 p 3) 4-) "-ib,,,") C ri-y, RI -ri r i S, 1 ;1 -P (: H Q) H n cc) 15. r-i ve:)1 b, 4.) r1 rci.. o (1. o bt T 1 ) -1-) ;-> Cd F-1 F-{ 1-1 ci-4 rc; ;-..> n f,:; f.1 N CH Nf.".: Si Cci d ) r1 -ri Si (1) (;.; r i ;:-> H C -ti ) rd (..1. P1-!") g C) b.o rd rrdc: I Sy (-1) d -P 2.1 -ri c.3 F ) (r ifl Q) rd r- -1 -r i g -/) ) ;.; d cl) ("4, 4 rq n n 4-) ) (,j 'd ft c: ;7 (54 C] cp c, ; n 9-1 r I d -P :7- -ri C) (dl ) -P P, 4 -rt I (7) r -1 tå ) ri n P i -P r i -I n ) C) C v I n ;(',-j C] 1T; t). 6. T- 1 ri ) f) F i f.{ i r- i r-14. r 1 N r (::, (. vi c,i [1. f4 t,.. p., (c. r f l ) Q) r i a ri b... 4 r- 1 n T 1 * n, o n P4 'd 1,1 -t-1 I" i -H t. I Cd C) (d g:.l.45.r"1:-? 1 r 1 Cd r-i(t Q) 11 F-4 c;-i..1 ) rc; F-1 > 4.) ce) 1:- -H o r-1 \ 4-) H E) PA o o r_21 ri CH F.41 Ø) C p.4 1.) -H > P4 r-1 T--i -t--) C) -H n n \ Te T-I c ; 1.-- I r,q d n r.-1 "C5 g g c Pb. F9 4 r Si \C) F-4 H Q) as -P 4s4 ('»i Q) N C) [- g 4) o cci -P Sa (i \ -H -ri T--1 cal od Q) 4 E od 44 r4 g d 4.) d L-1 1:4 "3 ;;> C.: ct--1 r-1 -Hr.p.`.> H cri ) 4-.) 4.) -T-1 ri r i r i 4-) (I) Cd c -i r I 4 -.P.-1 "j cl H n ri ) f, r-1 r. C 'd cd -H n C) cl E; cci cki o t o P (i) CF-4 44 Ua F-1 -H F, -ri H -P C) b. $:.1 E -d Cl r H 'H Cd g -P C r-i -P -1-) -;-) - rø) -1-). tå r -1 d Si, cd p, P o cj r1 o Q) Q) E K..< 4) k P.4 g ci o o U; Fl -p o,e o P 4-) r-1 -rd.4-) -H.4s)-J ( 4.) ocd p>,5) S-1 -pl H ).() k n Q) (r) ro (,.; e) cv P P S' r--- 1 r -1 N b. c:--4 rci -H Q) c: 1 -ri 4 i ^Ti 4) -p (d C] -P cd C; 31 H -p F.1 <r- 1 r.:1 9-1 Cu fr.4 (n 2.1 c.--) C] r -1 Pl r- -ri 2. g: ri T-i Pli ' -i-) e) (1) Q) t',1 r-(1-1) 'mr") 22: -ri (::() b,a ri 4 ) -pev) cd P4 rd C] RI P al -ri -r-i -P (. bil 4.) "4,H2 ca) --Li ') r4) c7_ rap.. c1 4..) r--i -H ø('3 U) 19 cd M -P -P ( Sa E - zr) 3?),,da) o fl us -ri "d -H ),.14 if> (i -P C) ri d -ri r-i (/) -P n ro Sa 6,1.,; c1 (1) Cl -I H F-1 H ') rcl -+.) (!,r..1 -P c?r; c,i) v. -H H g -H C\ C od c;-4 g 'd T.nw 3 -H ;-1 6, -P Q).- F 4 J.) 4) -I(D)..po).r(!).1 b. Cl i ) (d cl N rr-i r i (t:i -) r---1.(ti.; d E) od -P,.C) rd 24 Li ri of4 ;Ju) r-i c Ls o cd f-.l.- 1o c C CH -P.r-1 -ri.tå 'ri n od c's cl P i g "d pl c'') 'd g (;) 24rI H -r-i c o b. Ei o r` 'd

9 I-4) 5 1- }) o ; J H. c.) H) (k) H. c+ F CU o'c? E'3 cl- ( ci- H H. b-4 ci) <1 (1) Ei cj. n N r:.-; P P (C9 ed,r,.1.h.3 (D (. 1,e).31- ri C1,4 Hio U ( 1) p) p.) o h 7 cl t1j c.,:-3 F4' ;1) g. (3 C1 c," c.; co 4"-' P,H! ---1 * Cl) 'd''. i' 6:92: ir\l c+) H. P h'.q C,') c-i- P-, P)i-J P4 c-1- ch Hs. f_d 1,71' Pa 13 2) 'd li 11. Ug H. (-Dk.. et- p, (:), p, H <,'1) \,""a Cf) ti 4 t'd 1-4) H. H. V cf (,) CJ (Do c+ c+ p) ',J) ( 1-3 (1:. sc-h (,)) CM :,n fi e.thj i -3 (D ei- Q' (D Ct) H. < R.) d1 r3 < H. 'd Ci) u) (D C') G9 <44 >7,' c+ I P rt- 'X 'd P-n ix F-1 P P., "q H. P.) N (D li P) P4 (19 Mc+ -: ( 1)"` (D o R / 'd o I-3 cd >zi CrqH- c+ 3 N et- H- li I--' a) t -t1 Hc-h) "3 <1 H o 1 p P, E.J (D Cfq Cl) ;-3 p 1 () Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 i-j d- H)c-/- o r.,) b o o 1--3 H.z:3' F--I ø /-3 H. C*.i c-1 '4 «t3 c 1.-. <1 P 1-1 ';1 cl- H. H. (L) C\ H.r,) -, L I-3 I-, Crq C) 1--, c) i-i --, }-,, i) Pc, nyo (D Ni-a 1 c... 1-,. n i) 1-; e). 3 ch rj 1.; r )o o o o (J Q F'3 1;2) Cjg L..) r) g) H c) C) H. ',) I.:...('4 " c 1.- i -, r:::, F'b P c) < I -1. o'q d- r) p,.. '1 o ',-.3' o (,) P (D c) _ (D.'.)"' P :.:)' Q "4 c P, 1.3 p) cl- c'r 1 1,-..,,..::. c'r el- `- 4 (D ei- I- - 1 ',''Y' "Ci P, d- ci) ( c+ E-3 (D rj 1;,;' Cn H.1----, h 1-3 ' c"' F'i ch P, d- 1.--,.-,. 3 H I--b 1-1.,, M... 1-' H.(D H) Ci) '''' ' Fi 4 H j p d- ç_), El /.,;' b' cf) i--, H 1.4, ) 1 (1) -1 e+ H H y:i <-1 ~; ri P) ';.-3 1-S (;) (D H 1.,..1 o't cn (D I-1 c'r (D ;."3 "' 1..j. (D Cf) G c+!'f';"' W (D o i ".1 1*.i 'K' 4 d- );31 'K' C-J. `<-1 W 1---' Q 1-` r.3 pa 1- b Fj C) ad P o P4 1-3 C1:) C ci- El (1) (Do P E-J cfi- c C.1 I-i ' c+ \.(') Ci c.) luj C+ Qj.-- ) C<' ' if H d- N f 3 i J. (1) 'd P, H (D i., 1 11 P-, (D 1- ijcfg >P d- ci- o (-1- H H. /-3 c n-- H cl- I.J. c-å. clpa 1) p C. P, P) }-, ). <ih. (D H) cn 1,J P., P3 Q C;) (D P) P., r3 ;:j Ci) H- -1 ;1) C") (D H) P, N N , 1-, r: 4 (D ;-.3 cir i3 i--1p, P-å (D H. 1.-;)P,T,;"f 3 <! cl- Cl) ci- I C) 1-." 1-3 r,) o (D H!.,.) f- ;,)3 c;- 1.-j I- i.e) H.dl-- i rj I.a p i C?,-,') r.j c;- (i) d- k<', ci- p, c,,) I-å P.} (D (D [,'Do ti 's; r;.(1 :4 P) c.'r ;J' 1.1 /d (D 131 $) }3,,-, Ci;),1c-1;- (i) P) 2) P) Po ';-1 P) l'ci ol-1 d P, }j (D*-J hl 1" : 4 I-3li (i.) r,,) id rid I-E. 1-JE-3 ((Cl N't p). o 2) l's H* c c+ - ; ' C.1 H' Z...).' CF" P-,CnP) 1-' c,,r'..) Cn ()!.Ç' (D (i) (D ri = l I ) Ci) d- 1..",,,'.. J P) 1",:j P, cs (1) c+ (I) cf 1:"' c--1 [j ci- F:1 I-1 IX..'-' t.j H. (D P, o' 1, o cl c,..). P ''' - P (D r,) et i-i 'II - n' C'q 1 i < li ' R, :3 P) '-i P' H P, - PI)3 "'-'d il 1-1* P,) "9 P.. 1 Pl F-','7",s C-(H) H)r.-.1 cim. p) P) 1 LI GrQ 1-.3 n:(-:j C');- 1--.% d, '; c" 1. Qc 11: `-ki 1.1 i C\ -1 il ')3 ;r]) :. pd) h 4 Ci) c). ci- 1-2 S`) (D c) ::: ctc-f c+ rj CC) ct C,) c I-J 1-45 Q H) 1-. cl- E; H) F`i <i li) H. cf) c+ (D -c) - c+ Ø o cf) Ug (D c%) DH) }-1 (5) ri CP H- c+ c.j. Ø. c± W (1) H) K' ;-.1, I F, "J )?,-;" cn N c+ N H. P N N' H. P". 1- H (D 'LI P) P4 [-I. (D c+ I-3 P et- H P, ") d- 1--i P-,H. E-5 ',,,-'.".) cl- r.-1 '-i P l- H. 4 (J) C,#) H 5 P 1-, 1-i o c+ f-1. c' o c+ o 11. N 1-4 P) H- 1-" C S") 1-5 f i R=d' P, c+ H.(D (1) t-'. H L- u) P, P hj P., P, 1-3 CS) (D P.) (i) H ',5-74, Cf) Q cn /-J 2) ',.`s" U) cn i-b c-f- p., cr P4 P-) Q (D ej p). hli x n (D,,..-' p, (D H. H. si r`l P) (1) S:+) c+ Fu, ) n Cl) H ri (") /1 e) "J) H ct- C''' H. 9 I-3 - P, H. C+.t1 --.' 5 Cn (D PJ Ut] i-b o i-4 i-b ' ;'' I-3 et- rl EI /i 5 I.J. P N CM 1-1) /-3 H P-) Q c 5 p-\ 1-3P.oNo ci- Cr s- H t] ' Q) c+ H H' 1-3 Ell H. 11 <41 < < h' kb Cn :, ( Ci) Q ri- cf- ci- c+ c+ H. )o j H. ci- 1--å 1 H. cy p) en -.-, 1 1, 1,\71 P c+ z-1 u) ci- :/-.-. u) c± H. cn 1 cf- (D H) ),;s7' ("h No CMH. fl c+ cp cf) H H Cn H N (i) cy D) (I) 1.-1 >;1 (1:) 4(C ci) C') El c+ C cl- ri ^ c+ C' c+ H P) H cl }j co H. ci- t:j 1'.7` P et- 1 cf- (D (D hj cl- ^q ch cp H) til C+ Ut) (D C) cl- c± t) N N P, H* ri r' Ci wq e) PI H.." -;' E-J LI. P-. E.J 1 '''d ci- H. t-b I--;) N" P) ;:\`," N H. /) N" (D I 3 ;j H cn.- N o 1-3 o P N' 1 3 d' 1 o (D E::1 c'r c'r Cl) crq H N fl 'qc.t- ) I-, E 3 (D i-, P, c,^q c. ) d- p., I 1-i CP cn <1 w H rti Ps P <4, c1- Po 1-1U:; 5 P F-3 P.. P) (D n' Po,) l*j p) Cn cl- ri- (1) cl- ci- d- l i- E-J Cl) ri 2, cf-,j H ;.2 (D p. Ia. i p, o 1. 3 c-4, 1- Ci) Cl),.; i i 1-\;' p N 1-j (D 1-1 H«3-4)hj 1-; ;:- 1 ci- 1 -Ç" d- c-) CJ Cr) ',j:j' (-1 c r i Cl ;j ;,:ç' 1J C I- ji Yti FD C );-- - ;_ ) g }Sd- pri.i (.r. ri- en H. ;.1 H. 'd c,f) i H po (D ri P) p) UgP-, H CA CQ Es ' (1) i J. Cr) II j H.P) ( ',J eṙ) 1-1 H 'd `7' cr) 1-1 No (D Co `'d cl- 1-5 H o o P P <1 I -3 c+ Ch Q '9 '11 Ø ch H. E-E) o 5 d (D CTI et- r.-`,) Cl? Cfq cf) H. P,9.,. ci- ( 'd C h P-, u) P:', wh. 'tj /(Dd fl p. H) (o,, Cl) c) E-J I-, (D c± H d- (D H. H ij c I-4Çi 11- c 'r c) (A p) f. i'j ), (c: 13 ;),c3 1-' fl -:3 EJ (D E-j (n (i) Cl) P Ck) (D P, P P P4 1 77, -q 1. j! Cr) P S.:1,) 11 1-, I-J 'd c. - P-) 1-;) (Do (i p o CJ P-, Q. H. 1-3 (;) c.) i., ',J 1-1. (J, P Ci) H Yl N P H H. CM c.') H- P, rf- = 71 1-S en (s) Cl) (D el- P I:i (D A) 1d C) P-)Cr a+ P) Crq :n3 H C+ (1) H ellg C (I) i c-i- H. Ch 9 c+ H. H. N citn H fl 1-1) H. P) Cf) H (D 1--/ P4 ct- 11 N cl- d- `;.1 ri,.{ CP f) c ri et- P F-J P.)

10 bd "l -1 ) r-4 bd f 1 i Q.) -P ri r-i -r 1 L') ri E; 9--) N -r-i Cri ci cn çz., ) -P ri d d E-4 bd ezo a) -4-) ai 4-) fl r`.4 -P Q) d H -P rd F-I 1,4 (xi t> --1 r 1 4 od ',J Fa 4) P.' 'ci t'):1 P---1 -p r-,.; cd C P' P.4 P Cu Q) o L7 oc1i 4.) '.-'' P. F: CCti>1 d (.r; NPc, re "1 ori g-) C ci 9) i ri Q) I 4) 'd fl CCL1 (: J.fr. ø (14-1 )) ":%)4 r7:1 r 1 C ) b J,1)(3 *6") rr dh rl -P r, L'` - -1) :-I n 4) ( i t fi \. I (ti Q) f-4 (k; r-1 \ ri CH 2, r-4 rt:i fi rc3 bd,c7:-a -1) -P Q) rd r-1 y.q bl. rd 4) CH C') (;). i F4 f"--'4 F;:":,Ei 1-1 (H -ri 4-) fl t,j3 'ri ((5 21 <r>.4 (1) Ø re b () r--) Cd -P H P-4 ri (I), 11 fl 'd 4) -H H b. 4) cr) r1 -p -P bn.-..i.r.--) r--1 Q r-1 (f) r-1 tyt (1) n Q) 4) 4) -1 ri -1--)..-1 -').: 'Zi q-i,4 cn e) b. (;) ri 1--1 H -1 ri Q) 4t H (H Cf) cr) b D i-4 (1) eo P-i 4-) (I) Q) 'ri Cs-4 cn. ri c - HQ) 4-P_. Q) 'd Q) P-i ri (:*-1 H i Q) g4 c cr4" 4 4-) c; r--1 U od CCs ci 'ri 1 fl) () ri 4.ri -.1 d I-1. r1 E. rj as to.ri r.4-1-) t,. ri d, r-i Q) C1 r--1 e.4) 4) o g,.. 4 a) E (1) b,() g CH r 1 (1) (1) -ri CJ (+-i.ri,y, ÇÅ-I b (f).ri -P ri,-e --1 "") E Q-1,mei s r re ici g tto (f) -P 7.,' Ul QI 'ni () (I) (i) g cv 'd -PH (f) 4.) [ :.: 4-) H b, (t) Si -po vi S:)., n :I ".: H -P Cfri.ri.4 43 (1) ri -P (d E-, 1->.ri 9-4 CCS -P 4.) od cs-1 C) ci.ri ) -P ei 4.) ' -P P 4-) (1) Q) E r-1 CJ Ø.ri L').ri pl c,.. 43 fi C, (1) r-4 (i) Cf) 4.-1 (f) ri Ul -P -P H Cd od -1-) -ri -P ri P-1 rn.,`-> F.: E (n Q) n-> r--$4r-q rei res 4) N f1 Fl (n cr) bs) d ci 4 Gi <4 fl 'ri ocd c,---1.ri fi 'd T---i Q) b).4) -P F.; (ti r-i ) g -) r-i,i.,.3 4 rci b, 'd -ri rci H N k I 4-) r4 15 Fl Q) +Q)) "d H r-i d ca --i r1 EI -ri 1) p, r r -i El ryi.r-1.r-1 cf),4-13rci rd -;) 1x.; -P _{..-).3,.) (I) 11 *,-) r--i d r-1 Q) r.l1-4-) C r) r- I I flp, n -,.r fi fi -1.) r- 1 ';.> r I:1 E,' Cti tri( r i b. 61 c,; o o e) 1 fr-1 cn bp r-d r-r4 Fl -P C N ni 4-) ra f-1 H r."1 ;Y!, mi 11 (1.) Q) fi b. bpcj -P, -P (;) 4) ) Q) Q) 1.1 t (_ 1 Q) -ri (i). 1-1 :1 Fc.,.1 - ( --)i Fl 2-1 r. 1 'ci b() -ri Cd C) F4 e) ei 4.) Cl).,1 r..j 24 ci ry T(.1, cn s -i C') (ti u) 4.) -p.ri '( H, k J r4 %i I.-4 re ,.. r (I) 4.) 4) ri (f) o fa P-{ rd 4) f-11 'vi Q) 'ri rç-4 r1 11 4) r.1 P.-4 > ri b. bl) 4) f R3 `s> as Q) fl C.') -P Q) (i) r r-1 ri g fi ri C:i -P b, H Cd Cti C?) r) Cd 43b. c fl P-t Si i- 4 ra H -p p-1.4 E (1i Cti 2 Fl: n Q) )1 p:, r"4 F- 4 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 cr),t1 U +) b. b. fl (i). Q) fa -P CH r=i. f. r- 1 b <rs) P 'r, ';'-' n r c) bn 'r),,.:1 -ri - Q) r--1 Q,4) c) -4-),l' e_..4t-1, b.,. -P Çc(i F-1 Q) "d Pl ca') rd(j C 31.)1 3 rfc 1. r Cf) Cd r1-1 3 (d re./ p r-1 -P r- 1 F-4 d P4, a) ('S C 4) r-1 (;) (n -P (:-; Q) ('3 Gi *1-1 N el Q) cs )-.1 f.-4 4.) -13 pl r1 ) r--i (ti --4 r'`-; -P P4 Fl C) rri 6 r! i 4) ri rcj r (Hr, P -i) Q) l" i r 1. r--1 r I -!c,-,) 1 H ri fl c.) v") d ei r.-1, c,. i (': i -pø 24 4) G\ ) t 1 i 1 n ' C) ) ti rd \ Sl fi b. (';, (1.). (i) ri a) (rit C: 1 ic,j, ).rr-li, s.1.1 6, r -) (.) (ti r..-1 F i ra F- 1 r-1.) f i CU b. ri k(),c7: 'd bp ) r--1 i. 1 -' C),Ç2, F,, r) c n 1.ri -P - -) r1 c'j fi Cii H 4) n rti Q) t----1 Q),`); 4) -,i 43 -P (j r.") b Nr".r i (1) 'cl r I.r i ^P r c-, ro J..) H rr-4' C') n rd u) r; -P H b. fl octi g g 11 et)) -i) (1) ci rtp g r- i n fi fl d 4-) p; p, r., r-i r-1 d rc.3 ci re':1 rf4d(1) r4 r(n ('j.1 ;J rs.r-1 d d ;.1 od bin --P b.. bd,-, I -p e) e) o H RI 1,,,77 P 1 ch C r-1 iti C) CH L7 CH 41 ci k.--1 n ---n (-,-,---, ti c\3 od Q) N o F ia.-1,cl (1) (H ".1 P -4 H E 'ri N 'd.. - ; S r bo g ) U) 'n) r- 1 r -1 dr, nk.i ",1 c GI Ul Li r.1 4) r-i Cd 11 4-) -P d 'ni o P-1 E,-14 c (1) Q) g Q) g ) b.1) >, N rd N 9-1 cn (I) (1) o.ri 4-) Cd r-i 1) (ti -P -P 2 (n c(:)..1 2w, t%) 1.11 ci 1-1 (. C-)J Q).1 b_ (t) -13.r-1 d -1 3i cc9.)4 itr 4' n F;::, Q) ) t---1 C') 1..".; "gd c?,1 -,de) (ti r-i el F' ri rl q-4 ri r-7-4 et ri -P E r4 S'I F.4 ci C,Q 'ri r--1 f1 'r7 p. 4) d (n rci ri r1 rci Si. Sf4 E b b,. d 4 -P r 1 ((i (i) -i.) (;4 l -P,.144 g Ci] oci i ci rcl -P 1 ci r 1 ) bd r 1 24 (1.) 'rl r'4 ro Ç.z.4 C fl ci ri ocd (-4fl fa el g e g N rci c " i g -P 4-) -P re rd r") C J '4 {n GS > 6, ri r--1 H a) d e V -P r-1 b Q) (()..71 n F.4 ) -1-1 rr1 -i-) Cl F9.4 oc y-t). 2dP\ co F.1.1-) f. (1)i c,:,)1j)1 Co:b- zioir i

11 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 kngrepet fikk mange SF-ere til å fylke seg om SUF, som de så som venstres eneste håp i SF. Langt ut på høyresida var det dårlig forståelse for dette med å kaste ut folk. Angrepet hadde altså styrka venstre, samtidig som høyre hadde snubla i sin egen, superliberalistiske organisasjonsform. Fiaskoen gjorde at ledelsen nå desperat kasta maska og avslørte sin sanne karakter. Småborgerskapet i SF blei skremt ut av tornerosesøvnen ved en antikommunistisk kampanje. De blei trua med at SI T.F ville presse dem inn et revolusjonært klassekampparti, og løgner og skrekkpropaganda blei brukt for å sverte marxist-leninistene, venstrefolka og sysnnunktene deres. Passive folk, som ikke hadde vært på møter påårevis og ikke var særlig interessert, blei mobilisert. Sammen med folk som aldri hadde vist seg da det var hets mot SF, men nå blei meldt inn i hundrevis, utgjorde kanonføden i Furres og Gustavsens sjølbestaltede fraksjon "SF-aksjon 69" iksorretronnene). Ultrademokratiet i partiet gjorde virkelig demokrati umulig, siden høyrefløyen kunne mobilisere folk som ikke hadde deltatt i arbeidet og debatten. Høyres frammarsj fikk alle de nusselige, demokratiske medlemsrettighetene til å forsvinne som dogg for sola - akkurat som når borgerskap et innfører fascismen i stor målestokk. Ja til borgerlig demokrati for de i Horge - men nei til demokrati for de helvetes kommunistene til venstre i SF. Partiet blei åpna mot høyre, men stengt mot venstre. "CF uten eksklusjonsparagraf" ekskluderte folk villig vekk. Klassestatens politi blei innkalt for å holde eksiuderte venstrelementer ute fra partimøte:c. For at ikke skyttergravene skulle låses fast mellom SF og SUF, måtte venstre-sfere nå sjøl føre -. ideologisk offensiv inn i CF, mens lå på defensiven og nøyde seg med å avvise direkte angrep, Fordi de gamle venstrelederne i stor grad svikte denne oppgava, blei sluttkam p en mest defensiv. I form så det ut som d'endrei -de seg om organsiatoriske spørsmål. Men innhold-dreide sluttkampene i SF seg om klassekamp. Skillelinjene mellom overklasse-. og underklasse gikk tvers gjennom partiet. På den ene sida marxist-leninister og prgressive SFera som ville utvikle partiet videre framover - for å "tjene folket", p å den andre sida: småborgere G= svermer for "sosialismen" - man frykter som pesten den skolering, disiplin og arbeidsinnsats som sosialismen krever. Deres ledere: sosialdemokrater og strebere, som er mot at arbeidsfolk skal kjemp e, og for at. de skal stemme SFIedere inn på.motortinget. Disse folka vil ikke " tjene folket" men "tjene penger". Deres arbs).id er i monopolkapitalens interesse. Arbeid eller kap ital, folket el l er fienden? Disse to kunne ikke forenes i et p arti, de er "som ild og vann". Denne klassemotsetninga s p rengte CF. SF sår under Da høyrefløyen fikk tvunget igjennom brudd med SUF på landsmøtet, gikk over 7 utsendinger ut av salen i protest. ver 4 gikk for godt. -L-117.3:n var disse som protesterte? Hvem gikk? Det var først og fremst folk fra C'',2 mest aktive gruppene i grunnorg-anisasjonene, og fra den mest proletære delen av SF. Med andre ord : Do som har stått i nærmest kontakt med klassekampen. De var slett ikke alle enige med SUF, men de trakk skillet mellom venn og fiende, underklasse og overklasse. Svært mange var fag-

12 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( lige tillitsmenn på grunn p lanet - uten unntak arbeidernes og ikke pampenes menn. Tkke en eneste tidsstudietillismann gikk med SUF. Disse folka har drevet de enkelte lokallag - der de er blitt drevet - i årevis. De gikk, som har skaffa SF tillit på den arbeids.- plassen der de har stått. Kvern satt igjen? Først og fremst Erp åborgerne, forretningsmenn og funksjonærer som har "slått seg opp" (sjølros fra de nye lederne i. ITrdland SF), fagforeningspamper og byråkrater osv. - og folk som har gått lenge til vanns og kommet hankeløse heim: furubotniker, andre som har falt av NKP til høyre, folk som kommer fra =I_ med kjødet men framleis er i faderhuset i ånden. Partilaga skal nå befolkes av "massene". av Berge Furres gamle tanter. Nå står SF igjen som som helt og fullt den lille tidsstudietillitsmanns og den lille liberale lektors parti. Høyre p røver nå skjule det som er hendt ved å snakke hult om"fornyelse". Gaullisten Torolv Co l heim som formann, det "radikale" gisselet Iandegård.i styret samt utskftinga av hele det gamle sentralstyret er tomme gester som skal narre folk til å tro at det er noe i pratet. Men SF har nå fått ulivssåret. Det bar drevet ut et mindretall - men vilket mindretall? 1-Ijertet er også i "mindretall" i kroppen: Hvem skal i framtida skaffe SF dets radikale alibi, og hvem skal nå hindre høyrefløyen. i å gjøre alle de "arbeidsulykker" den kan finne på? Jfr. dansk SF, som nettopp fant ut at arbeidernes viktigste op,dgave er å kjempe mot "undertrykte seksuelle minoriteter": Grunnorganisasjonene er drept. Ungdomsorganisasjonen er frigjort, og noen ny ungdomsorganisasjon kan SF ikke lage, annet enn på Papiret Liket vil forsette å røre p å seg så lenge ledelsen kan få ut av SF det det den ser som vesentlig: Gtortingsproposisjonenepavansments- og karrleremulighetene. Gå lenge de finnes, vil partiet leve på toppen sjøl om det er stein dødt på bunnen. SF-sjefene har tatt oppgjøret.fordi de tror det kan skaffe dem "velgernes tillit". Dette er sjølsagt ikke utenkelig, siden borgerskapet hersker over presse og kringkasting og former oppinionen mer eller mindre som det ønsker. Men er det sannsynlig? Arbeiderne stemte SF fordi de så det som det mest venstreo rienterte partiet. ilt nå er mange arbeidere dypt skuffa over at SF sjøl har kasta ut en venstrefløy, Ledelsens manglende interesse for arbiedsfolks daglige problemer, manglen på linje overfor saker som tidsstudier, rasjonalisering osv. må nødvendigvis avsløre SF mer og mer. flette kan godt undergrave velgergrunnlaget. g da vil høyreledelsen finne seg bedre filrette i "faderhuset" DNA. SF er dødt, m partiet svulmer opp ved valg mens det råtner,. skader det ikke de revolusjonære. I llen inntil SF har forsvunnet, vil det fortsette å forgifte arbeiderklassen med ideer om en "fredelig parlamentarisk vei til sosialismen", og lignende sprøyt. Det vil forsøke å ta ledelsen over arbeidsfolks kamp og lede den inn i råtne bakevjer og skumle fallgruber der det kommer til. Til SF er vekk, vil det tjene klassefienden. Derfor er det allerede arbeideres og marxist-leninisters plikt og bjere til å rydde SF av veien, sånn at virkelig arbeiderpolitikk kan vinne fram. Man må forene seg med de bra kreftene som framleis er i SF så de kan føre kamp for sosialismen. SF-ledelsen og de reaksjonære blant medlemmene må bekjempes nådeløst. Ved samla kamp kan de revolusjonære rydde SF ut av veien, så sosialismen kan komme til.

13 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Fram for et partisombwerpå Maos tenkning! Hele SEs historie viser at SF aldri var noe helt igjennom sosialistisk parti. Splittelsen var derfor ikke tilfeldig. Når beste folka gjennomskua SF, måtte det komme til brudd. De kameratene som nå befrir seg fra sr, er kommet et langt skritt videre. SUF er sterkere enn noen gang før, og arbeider for å omdanne seg til å bli ct rdvolusjonært, kommunistisk unodomsforbund som bygger på marxismen-lensmen og Mao Tse-tungs tenkning. De tidligere SF-medlemmene er lenet fra rien enhetlig bevegelse. Men ved utgangen av partiet står de lengre til venstre og mer samla enn noen gang før. Hva bør gjøres nå? Noen ønsker å skape et slags "nytt SF" til venstre for SF. Men SFs endeligt avslører enda en p ang at et laust, liberalistisk parti av uskolcrte medlemmer, uten prinsippfasthet og skikkelig arbeidsstil, umulig kan tjene arbeiderklassens interesser. I beste fall sperrer et slikt parti bare for noe som er bedre, i verste fall blir det åpent reaksjonært og arbeiderfiendtlig, og bekjemper de revolusjonære i arbeiderbevegelsen. F lka som gikk ut av SF er alt for uenige om mange saker til at de kan danne noe parti nå. Venstrefløyen som ikke klarte å gripe den ideologiske offen- ' siven innafor SF - kan den nå plutselig ta offensiven på alle fronter i klassekampen? Erfaringene fra dansk VS skremmer: parti, uten skolering, fast organisasjon og et enhetlig grunnlag er det samme som kaos og nederlag. De revolusjonære må kunne lære av andres feil for å unngå dem. Arbeiderklassen trenger et revolusjonært klassekampparti. Dette partiet må kunne jobbe under alle forhold: legalt når det er mulig, illegalt dersom r. USA og Vest-Tyskland innfører fascismen og gjør Norge til et nytt Hellas. Det må kunne lede arbeiderklassen når sluttkampen mot kapitalmakta skal stå. Men det må også kunne tjene arbeidsfolk i dag, da krisa truer, og folkets bastes og bindes av opportunister, pamper og villedere som løgnaktig kaller seg "sosialister".. Men et sånt parti kan ikke opprettes over natta. Et virkelig arbeiderparti må forberedes grundig: først og fremst ved studier ev den vitenskapelige sosialistiske teorien. Denne ' teorien er ikke noen mystisk doktrine som er utpøns!:et av en eller annen intelektuell skrue på et loftskammers: den er erfer:_gone fra verdens arbeiderklasses kamp gjennom hundre år, samla i vitenskaplig form. A studere den betyr ikke bare å ty til boka, men også stadig å anvende det man lærer på klassekampen der man daglig står - på på skolen, i borettslaget. Bare på den måten kan man unngå at skoleringa blir bokkunnskap og fine fraser - og at den isteden blir et våpen mot klassefienden. Denne teorien er før sammenfatta av Marx, Engels, Lenin og Stalin. Disse var proletariatets ledere på sin tid, og sto fremst i kampen mot opportunisme og kapitalisme. I dag har kamerat Mao Tse-tung tatt deres plass. Mao Tse-tung har sammenføyd marxismen-leninismen med erfaringene fra vår tid og dermed gitt den sin hittil høyeste form; Mao Tse-tungs tenkning. Vi må nå tilegne oss marxismen-leninismen, Mao. Tse-tungs tenkning, og læra å anvende den på den norske virkeli g heten. Dette er det viktigste leddet i kampen for å forberede det norske marxist-leninistiske, kommunistiske klassokamppartiet. Avisa KLASSEKAMPEN er en 'ront i denne kampen. Den a vil formidle sosialismens teori, spre Mao Tse-tungs tenkning til den norske arbeiderklassen så lan g t den evner. Alle revolusjonære arbeidere og marxist-leninister uansett hvilken orgs-' nisesjon de står i, har som felles oppgave å sørge for at arbeiderklassen i Norge får et virkelig revolusjonært, kommunistisk parti. De kan klare det om de forener seg på Mao Tse-tungs tenknings grunn. Marxismenleninismen, Mao Tse-tungs tenkning er veien til seier! i'

14 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 TIL KAMP MT PPRTUNISMEN1 Samarbeidere og undertrykkere i alle land - forrædere. I2 I mange år har opportunister av alle slag undergravd arbeiderklassens kamporgat-, sasjoner med stort hell. Illusjonene om "en fredlig og parlamentarisk vei til sosialismen" har spredd seg i tidligere revolusjonære organisasjoner. Dette har blindet arbeiderklassen og stilt den avvæpna og hjelpesløs overfor monopolkapitalens veldige maktmidler, som opportunistene scpker å skjule for arbeiderne. -AP-sosialdemokrater, reformister og revisjonister har sammen c i delagt demokratiet i fagbevegelsen. På mang områder har de greid å forvandle den revolusjonære, marxistisk-leninistiske arbeiderpolitikken med intriger og taktikkeri. Målet er å bringe de "store gutta" nærmere borgerskapets kjøttgryter, der de får slengt til seg noen usle "bein". Alle må forstå at kampen mot opportunismen, nå som før, er en viktig del av klassekampen. Samarbeidere og undertrykkere i alle land, forrædere: Dere er villige til alt for å lede kampen på villspor, sånn at den kan brukes til å fremme deres karriere. Derfor må arbeiderklassen rydde dere av veien for å seire i den sosialistiske revolusjonen. - I dag ser vi at kampen mot opportunismen flammer opp overalt. Dette er en god ting for arbeiderklassen, og vil hjelpe den til å "trekke ei'klar skillelinje mellom seg sjøl og fienden". Ved å forbinde marxismen-leninismen, Mao Tse-tungs tenkning med den norske klassekampen kan vi avsløre pamper og klasseforrædere, og legge grunnlaget for ei lys framtid. Revolusjonære i NKP kjemper for å redde partiet. To linjer i NKP. i det siste er motsigelsen i. NKP tilspissa. Den minner oss om Lenins bemerkning: historien står liksom stille i 2 år, og så blir 2 års historie utspilt på like mange dager. fløy, med NKP-formann Reidar T. Larsen i. spissen, kommer med voldsomme angrep på alle revolusjonære i og utafor NKP. Partifeller som ikke støtter denne linja, stemples som "gamle dogmatikere". Denne fløya stilte seg "nøytral" til splittelsen mellom sosialdemokrater og revolusjonære i SF, men frir nå til SFledelsen. Det revolusjonære SUF er en "sekterisk" organisasjon, SUF-lederne "vrøvler" og "er på vei til skraphaugen". Solidaritetskomitden for Vietnam er!'ekstremistisk" fordi den ikke vil underordne seg den falske "Vietnambevegelsen i Norge" (en dekkorganisasjon for AP). Sjcpl anti-nat kampanjen anklages for ikke å være "bred" nok. Ei anna linje holdes fram i RØDE FANE, utgitt av NKPs opplysningsutvalg for slo og Akershus. Her forklares Kinas KPs riktige linje, og revisjonismen i Sovjets KP kritiseres. Solidaritetskomit6en får full støtte. Flere innlegg i FRIHETEN avslører de revisjonistiske tendenser i. NKP. Myten om "den parlamentariske vei" blir vraka, o g det understrekes at bare revolusjon og proletariatets diktatur kan skape sosialismen. Høyre-flepyen skriver rasende svar. Innlegg fra venstre blir nekta trykt - et sånt står i RØDE FANE, et annet i KLASSEKAMPEN. Årsmøtet i slo/akershus NKP viste hvor skjerpa motsigelsen er. Her blei nesten hele styret kasta. Revolusjonære kamerater blei fordømt. Mange av dem har leda arbeidet i distriktet i årevis, og har tillitsverv i fagforeninger og masseorganisasjoner. Grunnen var at de har gått skarpt mot all revisjonistisk utgliing i NKP. Hva striden dreier seg om. "5:;kal dat bli noen revolusjon, må det finnes et revolusjonært parti. Uten et revolusjonært parti, uten et parti som bygger på den marxistisk-leninistiske revolusjonære teori og som er av marxistisk-leninistisk revolusjonær type, er det umulig å lede arbeiderklassen og de brede folkemassene i kampen for å knuse imperialismen og dens lakeier." - Mao Tse-tung -

15 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 212 Borgere av alle slag vil gjerne redusere kampen til å gjelde pers on e r for eller mot RTL. De vil gjerne gjøre det lettere for seg s.;,:)l ved å røyklegge de politiske motsetningene. Men Larsen kommer inn i bildet bare fordi han står For ei politisk linje og er sentral i en fløy. Kampen gjelder politikk, ikke persone r?,. Lenge har revisjonister og reformister hatt spillerom, og har hindra NKP i å fungere som et kommunistisk parti. Mange [ politiske feil er gjort. Ei historisk oppsummering av utviklinga i NKP er ikke laga. Ei slik oppsummering er ei forutsetning for at feil kan rettes gjennom kritikk og sjølkritikk. Nå ønsker ledende revisjonister å likvidere N K P hel t. Dette vises klart i forslaget til handlingsprogram. Alternativ, som NKPs landskonferanse 22-23/4 avviste. I dette Larsen-dokumentet heter det at "alle sosialistiske krefter skal forenes i et parti på marxismens grunn". (s.6) Man vil altså forkaste det kommunistiske parti og leninismen! I steden stiller man parolen "venstrekreftene må samles". Alle småborgerlige, halvsosialistiske strømninger skal forenes i et parti. At det er s-måb or gerlige strømninger man frir til, viser de stadige i nv i t te ne til SF-ledelsen og venstregrupper i AP, og den sekteriske avvisninga av samarbeid med SUF og andre revolusjonære. Målet er et parti som samler alle un n ta tt de revolusjonære. Dette er sj,asagt utopisk - dvs. umulig. Etn:-)3t kan ikke skapes på et prinsippløs t grunnlag, av folk som vil pleie sine egne interesser og ikke underkaste seg revolusjonær disiplin. pportunist-lederne, som vil mele sin egen kake, må av nødvendighet komme i motsetning til hverandre og splitte bevegelsen. Bare Marxismen-Leninismen, Mao Tse-tungs tenkning kan gi grunnlag For virkelig enhet. Derfor m;j, =. ingen røde arbeidere la seg narre av opportunistenes falske løfter om "forening av venstrebevegelsen". "Enhetsarbeidet" er en viktig del av revisjonistenes politiske spill. Men de har aldri fått løpe lina helt ut. For sjøl om p r i n s i p p løsheten har bredd seg i NKP, har marxist-leninister kunnet stå i NKP og slåss for sitt syn. Da Jørgen Vogts gruppe i sin tid ville la AP sluke NKP, gjorde medlemmene opprcpr. Revisjonist-lederne har aldri fått gleden av å ensrette NKP på revisjonistisk grunnlag. Fordi det revolusjonære oppsvinget nå åpner øynene på unge og eldre, våger revisjonistlederne ikke å vente lenger. Det kan ikke lengre tillates at marxistleninister hindrer dem i å dra NKP uhemmet mot høyre. Revolusjonære må isoleres og uskadeliggjøres mens det ennå er tid. - I sjølforsvar tvinges de revolusjonære til å reise seg til kamp for å hindre at NKP blir ødelagt. Kampen er ingen dårlig ting. Noen ærlige arbeidere vil kanskje synes kampen i NKP er en tragedie. I dag står arbeiderklassen uten et dugelig vern, og noen frykter kanskje for at indre kamp bare skal svekke kreftene enda mer. Men i virkeligheten er denne kampen en god og riktig ting. Den vil tvinge alle ærlige progressive i NKP til å foreta en oppsummering av de feil som er gjort, og kjempe for å rette dem. Den vil gi politisk erfaring og innsikt. Kamp mot opportunismen avslører klasseforrs:,.derne, samarbeiderne som arbeiderklassen ikke kan stole på. Den skaper en klar skillelinje mellom de revolusjonære og fienden, og legger derfor grunnlaget for seier. Dette visste' Lenin godt. Han la grunnlaget for den sosialistiske oktoberrevolusjonen i 1917 gjennom kamp mot mensjevikene - opportunistene i den russiske arbeiderbevegelsen. Alle revolusjonære arbeidere og marxist-leninister må forstå at kampen i NKP er viktig. De revolusjom-re som kjemper For å redde NKP har krav på solidaritet. En mekanisk, ikke-marxistisk holdning må avvises. Støtte til hele NKP